Page 123 - Norsk Fiskerinaering

Fisk og
Forskning

Arctic Frontiers i Tromsø er en møteplass for politikere, næringslivsfolk og forskere som vil forstå og påvirke utviklingen i våre nordligste egner.
Særlig de første dagene ble det presentert mye makt og innflytelse bak talerstoler og i paneler. Andre dag diskuterte Norges utenriksminister
Børge Brende Arktis forstått i en global ramme med prominenser fra blant annet Grønland, Ungarn og Storbritannia.

men lengst nord står ishavsåte bel når det blir mindre is. Ny var store mengder av algen Det som først og fremst gir
langt opp på torskemenyen, for skning kan tyde på at den med det klingende navnet grunn til bekymring, er at
slik torsken står høyt på sel- også får konkurranse i isen. Phaeocystis pouchetii. denne blomstringsvillige, men
menyen og isbjørn gjerne tar Polarin stituttets forskningsskip — Råkene gjorde at disse lite spiselige algen fortrenger
seg en sel. Uten ishavsåta går «RV Lance» driftet med isen algene fikk lys selv om isen kiselalgene som har hatt så
det arktiske økosyste met mer nord for Svalbard første halvår rundt var dekt med snø, stor betydning for det arktiske
eller mindre i stå. av 2015, dvs. fra dyphavet forklarte Assmy. Algene som livet til nå.
Men ishavsåta og annen i Polbassenget sørover mot dominerte i den uvanlig tidlige
dyreplankton må også ha mat, sokkelhavet rundt Svalbard. blomstringsperioden var altså
og lengst nord er det et kost- Ombord var blant annet alge- Phaeocystis pouchetii. Når
hold av planteplankton og isal- forskeren Phillip Assmy. Han man sjekket hva hoppekrep- Vannlag imellom
ger som gjelder. Også reker, erfarte at livet i isen ikke var sen hadde spist, gjorde den Slike uønskede endringer i
skjell og andre bunndyr nyter som før. Det gjaldt ikke minst derimot lite av seg. balansen er grunner til ikke å
godt av isalger som daler ned planteplankton, som jo flyter — Phaeocystis pouchettii stille for store forventninger
fra isen og lyset. Ikke minst is- rundt i vannsøylen og som er rett og slett ikke å fore- når nærliggende områder
baserte kiselalger har vist seg har hatt lite å gjøre og leve av trekke for de arktiske hoppe- også blir tilg jengelig for fiske.
å være viktige, også ved å ta under snødekt helårsis. Nå krepsene. Den er dårlig til å Fra der «RV Lance» begynte
med seg CO2 ned i dypet og hadde isen forandret karakter overføre energi til høyere ni- å drive og nordo ver gir selve
slik sett motvirke de pågående og sprukket opp, og ikke minst våer i næringskjeden, i tillegg havdybden i det sentrale
klimaendringene. Det sier seg i råkene gjorde Assmy over- til at den er en mindre effektiv Polhavet grunn til å roe for-
selv at selve isalgene får trøb- raskende funn. Det viktigste «karbonpumpe», sier Assmy. ventningene om å drive fiske.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2017 123