Page 122 - Norsk Fiskerinaering

Den nye istiden

Stadig varmere havstrømmer og smeltende is,
vandrende fisk og snøkrabbe åpner nye mulig-
heter, men aktualiserer også kamp om ressurser
og grenser lengst nord. Endret klima og miljø i
Arktis trenger ikke være bare godt nytt for dem
som prøver å følge og leve av fisken. Konferansen
Arctic Frontiers samlet det siste og heteste innen
politikk, næringsliv og forskning i og om det
kalde nord.

Det går mot vår her nord. Aller vi endatil prøve å skjønne hva
lengst nord er det litt igjen. Bil- som skjer når et av livsfun-
der av hvite, kalde snø- og is- damentene der oppe — kli-
Arktis er i mer enn en for- Ocean) nordenfor en linje landskap og ord som «isødet» maet — endres. Den årlige
stand et vidt begrep. Og litt struk ket gjennom alle de forleder dessuten mange til konferansen Arctic Frontiers
vrient. Vi kan ta utgangs- nordligste ytterpunktene på å tenke på verdenen i, under i Tromsø er en arena for å bli
punkt i polarsirkelen, og da jorda, inklusive Svalbards. og rundt isen som mer eller klokere på liv og røre i Arktis
blir Bodø og begyn nelsen Uansett er det kaldt, og mindre død. Men når sola og — nye problemer og mulig-
av Beringstredet med. Det med nærvær av is i ulike dagen får overta ket, tar Arktis heter, og politiske følger av at
er også vanlig å strekke former. Til nå i hvert fall. resten av kloden igjen med det dukker opp nytt naviger-
en linje gjennom områ- Varmere klima kan gi nytt raske klyv. Innen vi har nådd og fiskbart hav. Først vender
der med under ti grader marint liv, ny tilgang til res- mai og blomstene har begynt vi tilbake til det slumrende
gjennomsnittstemperatur surser, ny ferdsel og nye å sette farge i Gudbrandsda- mylderet i isen som ikke er så
i juli. Denne tangerer den spilleregler. len, skjer det en like intens øde likevel.
nordligste kysten av Norge, Konferansen Arctic blomstring lengst nord. Det
deler Island og fanger inn Frontiers i Tromsø tok opp er riktignok algenes show,
hele Grønland, halve Hud- disse endringene i regio- men i den andre enden av
sonbukta, Beringha vet og nen vi også kaller Nordom- næringskjeden dukker det opp Algekamp
Aleutene og store strekk rådene: Hva blir følgene både kuldekjær fisk og noen Ishavsåta er noe vi kan forhol-
med russisk tundra. Denne for natur en, næringsliv og av de flotteste patte dyrene på de oss til — i hvert fall om vi
såkalte arktiske isotermen nasjonal og internasjonal planeten. kjenner til den noe mer varme-
er i stor grad sammenfal- politikk? Arctic Frontiers Kretsløpet er finstilt og alt kjære lillefetteren raudåte. Tor-
lende med tregrensen, er blitt en internasjonal, annet enn lett å forstå. Nå må sken kan spise begge deler,
som også er brukt til å storpolitisk arena, med
definere Arktis. blant annet delegasjon fra
Midt i dette riket finner vi Kina. Vi konsentrerte oss
Polbassenget, som vi også om for skernes bidrag, både
kan kalle det sentrale Pol- innen økologiske endringer,
havet. Også for Polhavet vandrende fisk og drag-
finner vi ulike definis joner kampene mellom vern og
og areal: Noen forstår det utnyttelse og mellom de
som havområdene i Arktis, ulike nasjonene som vil ha
og da gjerne med utgangs- en bit av iskaka.
punkt i temperaturen. Noen Her hadde vi mye å
definerer det som Polbas- lære, og denne utgaven av
senget og tilstøtende hav, «Fisk og Forskning» blir et
inklusive Barentshavet forsøk på å videreformidle
eller deler av dette. Den noe av dette: Hva skjer på
internasjonale hydrogra- algenivå, når fisk vandrer,
fiske organisasjonen (IHO) hvordan skal fisket forval-
plasserer Polhavet (Arctic tes og nasjonene bli enige?

Polartorsken er en av de få aktuelle fiskeressursene i Polhavet i
dag og kanskje også i fremtiden. Blir det en mer interessant ressurs
de nærmeste årene, eller blir bestanden svekket på grunn av
klimaendringer og konkurranse?

122 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2017