Page 124 - Norsk Fiskerinaering
P. 124
RV ”Lance” i isen. I flere
måneder var forskerne avsondret
fra verden rundt, men med
et unikt utgangspunkt for å
forske på isen og livet der.
Ekspedisjonen vekte oppsikt;
dette bildet er blant annet brukt
i National Geographic. (Foto: Nick
Cobbing. Polarinstituttet)
Bjørnøyarenna lenger nord
karakteriserte Mackenzie som
bento-pelagisk (bento=bunn),
med en og annen uer i de
øvre vannlag, dypvannsreke,
gapeflyndre, torsk og en rekke
andre fiskeslag lenger ned
og så litt mer liv på bunnen.
Lenger nord i Barentsha vet
har bunnfaunaen overvekt,
det er mer skrint i de nedre
lagene av vannsøylene, mens
det livner til igjen lenger opp.
Men det blir mer maneter enn
Nansen hentet bunnprøver fra lige, ispåvirkede økosys temer. tøyet «Helmer Hansen» hadde fisk. I det enda nordligere
4.000 meter dyp på 1890-tal- Dette gir en annen fordeling gjort, samt de andre deltakere Olgastretet og utenfor Kvitøya
let, og det fins enda dypere av biomasse og andre arter i på toktene i pros jektet «Stra- dominerer livet på bunnen,
partier. Samtidig er det altså vannsøylen når man beveger tegisk Initiativ Arktis». Sør i og fisken veier lite i det store
mer lovende sokkelhav som seg fra Barentshavet mot pol- Barentshavet domi nerte silda, bildet.
gjøres tilgjenge lig, og kom- området. Det var nettopp dette med mye biomasse i øvre — Virvelløse dyr utgjør
mersielle arter som trives i de Mackenzie og forskningsfar- vannlag og lite på bunnen. stadig mer av biomassen når
store vannmassene kan være
på vei nordover. Det store
bildet er stort, og krevende å
forstå. Under Arctic Frontiers
klarte Havforskningsinstituttets
Kirsteen Mackenzie likevel
å gi tilhørerne en forståelse
av hvordan økosystemene
endrer seg når man begir seg
gjennom Bare ntshavet sørfra
og dypere inn i Arktis. Særlig
når det gjelder samspillet mel-
lom livet ved bunnen og i de
frie vannmassene. I varmere
og mer lagdelte systemer
forblir mer av næringsstof-
fene høyt opp i søylen. Dette
gir økt pelagisk produksjon,
men også mindre næring i
bunnsjiktet. Motsatt er sterkt
samvirke mellom vannsøyle
og bunn et kjennetegn på kjø-
Mer enn 70 forskere fra 10 land
tok del i ”Lance”-ekspedisjonen
i 2015. Planktonprøver ble tatt
jevnlig. (Foto: Mar Fernandez
Mendez. Polarinstituttet)
124 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2017