Tittel: Vil systematisere Ukraina-hjelpen

Tekst: Atle Abelsen

Seniorrådgiver Mari Løwehr i Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) melder om en synkende tendens i donasjonene til Ukraina, men tror ikke det skyldes mindre engasjement hos giverne.

– Nei, tvert imot. Men selskapene begynner kanskje å nå en grense for hvor mye reservemateriell de kan gi bort, uten at det går ut over egenberedskap, tror hun.

Av andre faktorer som kan ha påvirket donasjonsstrømmen negativt, nevner hun NVEs skjerpede krav til beredskap hos selskapene og en høy terskel for å kartlegge egne ressurser og hva man eventuelt kan avse.

Hennes kollega og seniorrådgiver Mariana Cruz Salazar Couto i DSB tar opp tråden:

– Nå ber vi innstendig selskapene om å systematisere donasjonsarbeidet ytterligere. Vi oppfordrer selskapene til å ha dedikerte personer som er godt oppdatert og har oversikt.

Mot tøff vinter

For det er dessverre ingen tvil: Ukraina går enda en tøff vinter i møte, med en stygt skadeskutt kraft- og fjernvarmesektor. De siste tallene fra EU og Ukrainas systemoperatør (TSO) Ukrenergo viser at vinterens effektbehov i kraftproduksjon er på oppunder 18 GW, og at de nå er helt på grensen.

Tall fra 2025 viser at mer enn halvparten av overføringskapasiteten i kraftnettet var slått ut, og enda ferskere tall antyder at dette er redusert med ytterligere 21 prosent.

Fjernvarmeproduksjonen og nettet har også fått mye ødeleggelser, men der har vi ikke greid å finne troverdige, oppdaterte tall.

Store aggregater

Løwehr og Couto samarbeider tett med REN i donasjonsarbeidet, og er ansvarlige for beredskapsdonasjoner i DSB. De forteller at behovet for øyeblikket er størst for store aggregater.

Dette støttes også av meldinger fra EUs direktorat for sivilt beredskap og humanitære nødhjelpsoperasjoner. 7. september hadde de et møte med representanter for Ukrenergo og andre ansvarlige for ukrainsk energisektor.

Her ble det lagt fram dokumentasjon på tap av 9 GW produksjonskapasitet i løpet av forrige vinter og behov for å bygge opp utstyrsreserver.

Det ble også avdekket behov for reparasjon og gjenoppretting av kritisk energiinfrastruktur, inkludert transformatorer, koblingsutstyr, kabler, kompressor- og pumpeenheter og tilleggsutstyr, i tillegg til aggregater (spesielt store) til sykehus og sosial infrastruktur.

På EU-møtet ble det vist til donasjoner som hadde hatt stor betydning for sivilsamfunnet: Det gassdrevet kraftvarmeverk fra Finland, fire motorer til et gassdrevet kraftvarmeverk fra Norge, 620 tonn utstyr for passiv beskyttelse fra Sverige og fire store transformatorer fra Nederland.

Har donert 3000 tonn

Løwehr vil ikke gjøre dette til noen nordisk konkurranse i giverglede, men påpeker at også Norge siden invasjonen og fullskalakrigen startet i 2022 har donert over 3000 tonn el-materiell fra over 100 donorer, gjennom over 160 forsendelser til EUs «beredskapspool » et hemmelig sted i Europa.

– Vi må aldri miste av syne at dette for oss først og fremst handler om å ivareta egen sikkerhet. Om nasjonen Ukraina bukker under for angrepet fra Russland, kan konsekvensene for oss og resten av Europa bli skjebnesvangre, minner hun om.

Ønsker oversikt

Magnus Johansson i REN samarbeider tett med DSB om å organisere donasjonene. Han sier at NVE for to år siden sendte en henstilling til nettselskapene om å skaffe til veie en oversikt over hvilke anlegg de planlegger å fase ut de neste årene.

– Da kunne vi brukt oversikten til å sørge for at anleggene blir plukket ned på en måte som gjør at det blir minst arbeid å sette det i stand igjen for en eventuell donasjon, sier han.

Økonomisk gulrot

Johansson forteller at han har tatt opp mulighetene om en gulrotrordning for donorer, for eksempel gjennom inntektsrammeordningen.

– Det går jo med noen timer når medarbeidere skal plukke ned og sette utstyret i stand og sørge for vedlikeholdslogger og manualer og all annen dokumentasjon. Det kunne vært greit å holde dette arbeidet utenfor inntektsrammene, i det minste. Jeg har foreslått det, men foreløpig ikke fått noe svar, sier han.

I tillegg så reduserer selskapene faktisk verdien av sitt eget beredskapslager. Da må de kanskje ut med nypris for utstyr som de i teorien kunne plukket fra sine egne hyller.

Beredskapskompetanse

Å delta i donasjonsarbeidet er også et ledd i å bygge opp beredskapskompetansen i Norge.

– Nå erfarer vi hvordan dette fungerer på internasjonalt plan, dersom det skulle bli så galt at vi selv en gang blir avhengig av donasjoner utenfra, påpeker Johansson.

Dreper mange ansatte

Siden fullskalainvasjonen i 2022 har Russland drept minst 319 energiarbeidere på jobb, meldte det ukrainske energidepartementet i et innlegg på Telegram 11. september.

I tillegg hadde 1813 energi-ansatte som var blitt mobilisert, satt livet til ved fronten.

Tallene omfatter flere yrkesgrupper i eneregisektoren – energimontører, ansatte ved produksjonsanlegg, nettoperatører, reparasjonslag, vakter og eventuelt gruve- og varmekraftansatte.

Flest energimontører

Antallet drepte energimontører er sannsynligvis størst. I november 2025 meldte det store statlige energientreprenørselskapet DTEK at over 160 energimontører var drept over hele landet. Det tallet er sannsynligvis vokst betydelig det siste året.

En vanlig russisk fremgangsmåte er å angripe et punkt i nettet, før de etter noen timer – når energimontørene har startet reparasjonsarbeidene – angriper samme punkt på nytt, for å drepe så mange energimontører og andre fagarbeidere som mulig.

Energiteknikk har ikke funnet en tilsvarende fersk, samlet nasjonal oversikt over skadde. Et tidligere myndighetstall fra 2025 var over 300 sårede. Tallene gjelder energiarbeidere generelt, og ikke bare energimontører på kraftnettet.