Tittel: Sparer 2,5 milliarder kroner i året på AUS

Tekst: Øyvind Zambrano Lie

På et seminar om AUS på Tranamarka i Steinkjer i Trøndelag i begynnelsen av september ble det klart at Svenska kraftnät har kommet mye lenger enn Statnett med å utføre arbeid under spenning for å slippe å koble ut kraftlinjer.

De to selskapenes utgangspunkt er ganske likt. Svenska kraftnät planlegger å investere over 20 milliarder kroner i nettet hvert år, mens Statnett ligger hakk i hæl. Den omfattende linjebyggingen gjør det stadig vanskeligere å få tillatelse av systemoperatør til å koble ut linjer.

For Svenska kraftnät er AUS en viktig del av løsningen.

– Vi har satt en strategi om at AUS er førstevalget ved vedlikehold i Sveriges transmisjonsnett. Vi ser alltid på AUS først, og forsøker virkelig å bruke det flere og flere steder, sa Andreas Hydén i sitt innlegg. Han er ansvarlig for ledninger og bestilling av vedlikehold i Svenska kraftnät. 

AUS-bruken sjudoblet

Til sammen jobber 25-30 montører kontinuerlig med vedlikehold med AUS på det svenske transmisjonsnettet om somrene, fordelt på to arbeidslag. Ett av lagene jobber fra helikopter, mens det andre bruker den tradisjonelle barhåndsmetoden.

Svenskenes satsing har vært bratt. Antall utførte arbeider med AUS i Svenska kraftnät økte fra 697 i 2023, til 2107 i 2025. Økningen blir slående når man ser på antall arbeidstimer med AUS. Den var riktignok moderat fra 800 timer i 2020 til 1200 timer i 2022. Mellom 2023 og 2025 ble timebruken på AUS derimot sjudoblet, fra 2100 til 14489 timer.

– Jeg har indikasjoner på at vi kommer til å øke i år også, fortalte Hydén.

Sparer milliarder

Besparelsene ved AUS er ifølge Hydén svært store. Hele 2,45 millioner svenske kroner sparte Svenska kraftnät ved å arbeide AUS i 2025.

– For hver krone vi bruker på AUS, sparer vi samfunnet for 25 kroner, sa han.

Årsaken er at utkoblinger er svært dyre. Uplanlagte utfall av linjer kan koste flere hundre millioner kroner per døgn på grunn av nødvendige motkjøp i regulerkraftmarkedet.

Men også planlagte avbrudd koster. – Når vi tar ut en ledning, går kraftprisen for sluttkundene opp. Vi har regnet ut at hver ledning som er ute i vårt nett, i snitt koster 27,5 millioner kroner per døgn, sa Hydén og understreket at avbruddene på enkelte ledninger er betydelig mer kostbare.

Et tredje arbeidslag

Framover skal Svenska kraftnät bruke en ny organisasjonsenhet som får i oppdrag å støtte og fremme AUS, blant annet gjennom utdanning og informasjonsarbeid, slik at en enda større del av selskapets arbeid gjøres under spenning.

– Det tar tid før man kommer opp i nivå på barhåndsarbeid, sa Hydén.

Hydén håper imidlertid at Svenska kraftnät kan øke nivået ved å få et tredje parallellgående arbeidslag for barhåndsarbeid.

For lite plass

Den nye enheten skal også gå gjennom utvikling av konstruksjoner for å se om de bør bygges på en annen måte, for eksempel med mer plass enkelte steder, for å lette arbeid under spenning. Enheten vil også jobbe med å beskrive nye prosedyrer for AUS.

En stor andel av AUS-arbeidene planlegges nå ved at man har inngått nye rammeavtaler med fem ulike entreprenørselskaper, blant annet LinjePartner. Dette skal ifølge Hydén øke bredden og evnen til AUS-arbeid hos Svenska kraftnäts leverandører.

Statnett henger etter

Jonny Aal, fagansvarlig direktør for AUS i Statnett, holdt også innlegg på seminaret og fortalte om Statnetts arbeid.

Aal kan ikke si nøyaktig hvor mange timer Statnett jobber AUS per år.

– Men jeg er overbevist om at svenskene har vesentlig mer enn vi har, sier han til Energiteknikk.

Aal påpeker at Svenska kraftnät har økt sin AUS-bruk på kort tid, og har en strategisk satsing på at AUS skal være førstevalget.

Anbefaler satsing

– Burde Statnett ha en slik strategi om AUS som førstevalg?

– Det er jo det som er neste steget hvis man virkelig vil dette. Vi er på rett vei, men har nok ikke tatt det skrittet som Svenska kraftnät har gjort ennå, svarer Aal.

– Tror du det vil være lurt å gjøre?

– Ja, hvis vi ønsker mer av dette, er det det som må til, sier Aal.

Dempelodd og flymarkører

Statnetts arbeid under spenning omfatter blant annet bruk av løftedroner for å sette måleutstyr ut på ledningene, noe som er viktig i arbeidet med temperaturoppgradering.

Videre brukes helikopter i arbeid under spenning når det skiftes dempelodd og flymarkører.

– Det er veldig viktig. Alternative måter ville krevd veldig mye utkobling og tatt mye lenger tid å gjennomføre, sier Aal til Energiteknikk.

Statnett har også brukt AUS når selskapet setter inn flere isolasjonsskåler ved spenningsoppgradering fra 300 kV til 420 kV.

Penger å spare

– Hvor mye penger er det å spare på AUS?

– Jeg har ikke konkrete tall, men utkoblingskostnadene kan være veldig store. Det vil variere fra anlegg til anlegg, men det kan være masse å spare, sier Aal.