Page 21 - piscus
P. 21

Ny fangstteknologi







                           upermarkeder ønsker at kun-  vannsvideokamera,  trålsonar  og  ekko-  i Bergen, Universitetet i Tromsø, Norges
                           dene skal få vite hvordan fisk er   lodd som gir informasjon til fiskefartøyet   Sildesalgslag og Norges Råfisklag som
                           fisket.  Fiske  med  trål skal  ikke   om hvilke fiskearter som fanges, stør-  partnere.
                    Sknuse bunnfauna. Bifangst skal   relse og hvordan trålen oppfører seg.    CRISP har delt sin forskning i  seks
                    skilles ut på en skånsom måte uten at     Mens de første sonarene hadde en   hoveddeler:
                    fisken skades. Ved å kontrollere hvor mye   hensikt, - å lokalisere fisk, brukes nye   -  Utvikling av elektroniske instrumenter
                    fisk og hva slags fisk som kommer inn i   generasjoner av samme teknologi til å      som kan identifisere fisk før den fiskes.
                    trålen, skal bifangst unngås og kvalite-  fastslå hva slags fisk, hvor mye og hvil-  -  Overvåkning av oppførselen til fisk
                    ten sikres. Sonarteknologi skal fortelle   ken størrelse. Tråløyet ble laget for å     og utstyr under fiske.
                    hva slags fisk som er i nota, slik at denne   sørge for at trålen oppførte seg korrekt   -  Utvikling av metoder for å kunne
                    ikke trenges før avgjørelse om å slippe   og fisket maksimalt. Samme teknologi     slippe uønsket fangst uten at denne
                    fangsten eller beholde den tas.   kan i fremtiden også brukes til å redusere      blir skadet.
                      Kongsberg Maritime/Simrad har i sam-  fangst.                    -  Utvikling av trålutstyr med lav
                    arbeid med Havforskningsinstituttet,                                 påvirkning (på bunn).
                    som en del av CRISP, utviklet sonarer   Forskningsdrevet innovasjon  -  Tilpasning av fangst- og håndterings-
                    som identifiserer art, mengde og stør-  Centre for Research-based Innovation in     praksis for å optimalisere fangstens
                    relse på fisk I en stim. At en størrelsen på   Sustainable fish capture and Processing      kvalitet og verdi.
                    en stim kan beregnes bedre enn før betyr   technology (CRISP) er et senter for fors-  -  Analyser og dokumentasjon av
                    mindre fare for at noten skal sprenges.   kningsdrevet innovasjon inn bærekraftig     økonomiske fordeler for fiskeri-
                    At det også er mulig å få informasjon om   fangst, fangstkvalitet og fangstøkonomi.     næringen ved å konvertere til
                    art og størrelse vil forhindre at tid og   Senterets mål er å øke verdiskapingen i     mer bærekraftige fiskemetoder.
                    drivstoff brukes på kast etter fisk som   norsk sjømatsektor og redusere miljøbe-
                    må slippes.                       lastningen knyttet til fangst og produk-  Økende press mot fiskeriene
                      Det er også utviklet en sonar som fun-  sjon fra ville fiskebestander ved hjelp av   Norske fiskerier er på lik linje med andre
                    gerer mot siden slik at en kan få informa-  smartere teknologi.    lands fiskerier under økende press  fra
                    sjon om hvor mye og hva slags fisk som er     Havforskningsinstituttet står for   interessegrupper med ulike agendaer.
                    i noten. Dette utstyret er nå installert for   administreringen  av  CRISP  med  Noen, som Marine Stewardship Council
                    utprøving om bord på fiskefartøyer. Som   Nofima,  Scantrol  AS,  Kongsberg  og Friends of the Sea, ønsker å presse
                    del av programmet er det også utviklet   Maritime AS/Simrad, Egersund Group   frem  bærekraftige  fiskerier.  Greenpeace
                    et integrert system bestående av under-  AS, Nergård Havfiske AS, Universitetet   og WWF har fokusert på IUU-fiske, og i


                    ● Bunntråling medfører skader på bunnfauna.      ● Det er nå strenge restriksjoner på bruk av drivgarn,
                    Men det er vanskelig å se for seg pelagisk tråling   og mange land har forbudt disse på grunn av bifangst av
                    etter flatfisk. Men det er sannsynligvis mulig å utvikle   sjøpatte-dyr. Her er en død sjøløve som har gått seg fast i
                    bunngir som begrenser skadene. FOTO TERJE ENGØ   et drivgarn. FOTO SAVE OUR SEAS LTD./ TOM CAMPBELL/MARINE PHOTOBANK.























                                                                                                             PiscusNytt  21
   16   17   18   19   20   21   22   23   24   25   26