Page 40 - padling 2018 03
P. 40

Portrett og utvikling











































                     Keith fanger en lekker bølge på kysten av California.




                    god padler; stor og sterk og veldig glad i   timer på å padle alt for langt fra kysten.   tåke og dønninger. Vi har nok alle noen
                    å padle under harde forhold. Han bygde   Vi trodde løpet var kjørt, men han sa at   god historier å fortelle, og jo eldre vi blir,
                    surfskiene sine spesielt kraftige for at de   de forreste padlerne akkurat padlet forbi,   jo flere har vi på lager. Keith har ikke
                    skulle tåle den slags. Konkurransen het   så vi satte opp tempoet. Det var stadig   lagt inn årene ennå. Han ble aldri far til
                    «The Kelp Cutter Classic» og startet i   tåkete, så jeg måtte skifte kurs hele tiden   mer enn en sønn, så han forklarer at han
                    perfekt solskin. Men etter et par kilometer   for å bli tett på land. Hver gang jeg svingte   nyter de mange ungene som han trener og
                    kom vi i tåke. Litt etter stoppet jeg slik at   til venstre, kappet Steve hjørnet, så han   underviser i surfski til daglig. Jeg synes det
                    Steve kunne innhente meg, og jeg spurte   innhentet meg. Plutselig, ti minutt før mål,   er imponerende at denne mannen kastet
                    som han visste hvor vi var. Han hadde   kom vi ut av tåkebanken, i klart solskinn.   seg ut i eventyret for så mange år siden.
                    ingen anelse, så vi fortsatte litt til. Litt   Vi så rett inn på stranda hvor målet var.   Jeg forlater Keith her, i San Diego, hvor
                    senere sa jeg, «se på dønningene. Jeg tror   Den besto av løse stein og var bratt, så jeg   jeg selv hadde mine første opplevelser med
                    vi skal mot venstre for ikke å komme for   kjempet meg opp skråningen, og regnet   havet en gang på åtti-tallet. Bare tenk:
                    langt vekk fra kysten.» Vi endret kursen   med at Steve var rett bak meg. Men så   Det eneste han gjorde var å følge en god
                    litt og fortsatte. Et par kilometer lengre   la jeg merke til at de hadde flyttet målet   følelse for en sport som var kommet under
                    skjedde det igjen; jeg «følte» at vi burde   lengre ned mot stranden, hvor det ikke   huden på ham, og nå kan han se tilbake
                    svinge litt til venstre. Litt senere ble tåken   var så bratt. Steve løp alt han kunne mot   på et liv som nytenker, pioner og atlet. Jeg
                    mørkere, så jeg tenkte at vi måtte være   målet! Jeg la etter, men han slo meg med   tror vi fikk svaret på hvem Keith Keillor
                    tettere på kysten, fordi det var klippekyst.  et brøkdels sekund.   er! Det kan være at noen av oss også er
                     -Plutselig fikk vi øye på en fyr i   Keith unnskyldte seg med en påstand   blitt klokere på hvorfor surfskiene våre ser
                    en kajakk. Det viste seg å være han   om at han kjeder meg med historiene sine.   ut som de gjør, og kanskje også hvilken
                    som arrangerte løpet. Han markerte   Men der tar han feil. Jeg har drømt meg   drivkraft det er som har gjort surfskien til
                    halvveismerket. Vi hadde brukt over to   langt bort, til fjerne kyster, med måker og   et verdensfenomen. ●●

             40        PADLING
   35   36   37   38   39   40   41   42   43   44   45