Page 17 - offisersbladet 03 2013

Fremmede ubåter i norske fjorder:

Realitet eller myte?

Dette var temaet på årets første utgave av «Oslo Files» på Institutt for Forsvarsstudier
(IFS) fredag 15. mars. Og lokalene til IFS var fylt til randen, de fleste var nok tidligere
marineoffiserer som har gjort tjeneste under den kalde krigen. Gjesteforeleser var
for øvrig viseadmiral Jan Reksten.

av einar HolsT Clausen
I
den nye studien som ble
gjennomgått denne dagen på
IFS, belyste forsker/kom-
mandør (p) Roald Gjelsten hvor
sannsynlig det er at fremmede,
uidentifiserte ubåter opererte i
norske fjorder under den kalde
krigen, og hvem som eventuelt
kan tenkes å stå bak, og hva som
kan ha vært motivene bak slik
aktivitet? Mye av dette har
Gjelsten også med i boken han
tidligere har bidratt til, nemlig
«Sjøforsvaret i krig og fred».
Forfatteren legger i sin nye
analyse vekt på vurderingen av
kystbefolkningens troverdighet
som observatører. De fleste
meldinger om iakttakelse av
ubåter kom fra de som bor ved og
ferdes på sjøen. Konklusjonen er
at rapportene deres stort sett er
meget nøyaktige og pålitelige.
Gjelsten redegjør også for det Roar Gjelsten og Jan Reksten under spørsmålsrunden.
komplekse undervannsmiljøet i
norske kystfarvann og hvordan
dette favoriserer ubåten. For den uhjemlede inntrengingene ble ubåter kartla forholdene i norske Holte, var hensynet til de
garvede marineoffiseren har også foretatt av konvensjonelle, fjorder for å kunne benytte dem strategiske ubåtene som var
utdanning innen anvendt oseano- sovjetiske angrepsubåter. Den under en krig. Admiralen la vekt utstyrt med missiler. For disse
grafi og sonarlære som del av sin mest kjente ubåtjakten er fra på at det på den tiden var 150 ubåtene var det store fordeler
spesialopplæring i antiubåtkrig- november 1972 i Sognefjorden. I ubåter på Kola, noe som krevde forbundet med å kunne operere i
føring. Han har vært fartøysjef på løpet av den jakten deltok fire spredning i tilfelle krig. Det norsk fjorder. Her kunne ubåtene
både på fregatt og korvett. I den fregatter, åtte MTBer, en rekke forhold at Nordflåten disponerte ligge i skjul. De kunne også lettere
rollen deltok han på flere søk etter norske ubåter, Orionfly og to 12-14 depotskip og 6-7 verksted- fastslå sin posisjon og dermed øke
fremmed ubåt på slutten av britiske Sea King anti-ubåthe- skip for ubåter, var en tydelig treffsannsynligheten hvis de
1960-tallet og begynnelsen av likoptre. Redaksjonsanmerkning: indikasjon på at sovjetmarinen skulle avfyre sine missiler. Det er
1970-tallet. Han var også sjef for Den fremmede ubåten slapp planla en spredning og at indikasjoner på at Sovjet planla et
Sjøforsvarets skoleskvadron (to unna, og det ble i lang tid mulighetene for å kartlegge omfattet strategisk overfall på
korvetter og to patruljefartøyer) spekulert i om ikke man lot den forholdene i norske fjorder ble Norge for å sikre seg flyplasser og
og skipssjef på korvetten KNM slippe unna, av politiske årsaker. ansett som så viktige at man tok baser i fjordene i en tidlig fase av
Ægir, under aksjonen i Sunnhord- Etter episoden i Sognefjorden risikoen på å operere i norske en konflikt. Dette er noe som man
landsfjordene i 1983. laget kontreadmiral Tore Holthe fjorder, het det i analysen Sovjets delvis har fått bekreftet senere,
Gjelsten konkluderer, basert på for øvrig en topphemmelig overordnete plan var å kutte men noe sikkert vet man jo ikke,
tilgjengelig kildemateriale, at rapport som nå er nedgradert. forbindelsen mellom Europa og så dette er fremdeles kvalifisert
fremmede ubåter relativt hyppig Konklusjonen var at i perioden USA. gjetning, men gjetningen er godt
seilte neddykket i norske fjorder 1969-1973 krenket 3 sikre ubåter Med baser i Norge kunne underbygd, sier Roald Gjelsten i
og kystfarvann uten godkjennelse norsk territorial farvann, dessuten angrepsubåtens operasjonstid ute en tidligere kommentar i Norges
fra norske myndigheter under var det 4 sannsynlige og 23 mulige i Atlanteren gjøres lengre. Det Forsvar.
den kalde krigen, og at de fleste ubåter. Holthe mente at sovjetiske som imidlertid veide tyngst, ifølge

Offisersbladet 17