Page 23 - Norsk Fiskerinaering
P. 23
«M Ytterstad» ble overlevert i fjor og måler
tett på 75 meter. Båten har en basiskvote på
650 tonn.
begrenset, om ikke fraværende. Likevel
vil det være uheldig å omtale Tveter-
åsutvalgets rapport som en fiasko eller
bortkastet. I tråd med mandatet leverte
utvalget råd om hvordan et rammeverk
for en konkurransedyktig norsk sjømat-
industri bør utformes. Om mandatet var
for snevert og akademisk formulert til å
få en praktisk betydning for næringen,
kan selvsagt diskuteres. Det empiriske
grunnlaget, som for meg syntes å være
noe tynt, hjalp i hvert fall ikke på.
Eidesenutvalget
Det blir gjerne sagt at når ministre lider av
beslutningsvegring, er den beste og tryg- av disse». I lys av tidsrammen som er foreta individuelle tilpasninger tilstrekke-
geste løsningen å nedsette et ekspertut- gitt utvalget, fremstår mandatet å være lig; et moderne kvotesystem som en fis-
valg. Da kan man avvente resultatet og noe ambisiøst. Innholdet av mandatet kerinasjon sakte, men sikkert kan bevege
kjøpe seg tid før upopulære, om også vurderes imidlertid til å både være aktuelt seg mot, og som den fortjener.
nødvendige, avgjørelser må fattes. Lis- og helhetlig. Jeg vil tro at det hersker liten
beth Berg-Hansen ble beskyldt for dette tvil om at dagens kvotesystem er mer enn
da hun nedsatte Tveteråsutvalget, og klart for modernisering.
mange mente at Elisabeth Aspaker hadde Jeg vil ikke bli overrasket om utvalget Ressursrentedebatten
samme motiv da hun i fjor oppnevnte skisserer en løsning hvor man på sikt En annen viktig del av Eidesenutval-
Eidesenutvalget. løsriver konsesjonene fra driftsmiddelet, gets mandat er å vurdere om det skal
Sistnevnte utvalg skal fremlegge sin og hvor aktørene selv tillates å forvalte pålegges en avgift på ressursrenten. En
rapport i slutten av september i år, og det tildelte kvote på best mulig måte. Uav- anførsel som har blitt angitt er at det bør
er også grunn til å tro at denne vil skape hengig av løsning tror jeg at enkelte stilles krav om at aktører som baserer sin
en viss debatt. Utvalgets mandat er begrensninger i eierskapet fortsatt vil bli næring på naturresurser, skal avgi deler
blant annet å fremskaffe «en fullstendig beholdt. Som nevnt tror jeg at innstillin- av effektivitetsutnyttelsen til «fellesska-
gjennomgang av dagens kvotesystem, gen vil danne grunnlaget for en nødven- pet». Kort oppsummert er utvalget bedt
der utvalget ser på mulige alternativer til dig debatt i næringen. Håpet er bare at om å vurdere hvorvidt staten bør kom-
dagens system, også strukturkvoteordnin- innstillingen reflekterer den nødvendige penseres for næringens høsting av natur-
gen og spørsmålet om tidsavgrensning fleksibiliteten og behovet for å kunne ressursene i form av en særavgift. Denne
type særbeskatning har man allerede sett
i energisektoren, og den drøftes altså nå
pålagt flåteleddet.
Det er allment kjent at fiskeflåten i
sin tid var en svært subsidiert næring.
Næringens aktører tok derfor kostnaden
ved å redusere en betydelig overkapa-
sitet i prosessen med å skape en sterk
og bærekraftig næring. Fra 1980 til i dag
har antall fiskefartøy blitt redusert med
ca. to tredjedeler. Rederiene har derfor
i de siste årene kunnet vist til en viss
lønnsomhet. Dette har imidlertid medført
at enkelte kretser mer enn gjerne omtaler
fiskeflåtenes, og da spesielt havfiskeflå-
tens, avkastning for å være en «super-
profitt» og aktørene som «kvotebaroner».
Flåtegruppens resultater tilegnes ofte av
samme kretser den tvilsomme hederen
av å ha oppnådd dette gjennom «ran» av
kysten.
Hvor enn dramatisk reduksjonen av
antall yrkesaktive fiskere og aktører
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2016 23