Page 18 - Norsk Fiskerinaering

• Brev fra leserne •

Herr redaktør:
Oli Samro — «Last man standing»

I «Norsk Fiskerinæring» nr. 2/16 blir undertegnede utfordret til
å forklare Oli Samro hvorfor fiskerne ønsker å beholde fiske­
salgslagene. Den utfordringen tar jeg gjerne. Hadde verden
vært slik Samro beskriver i sin kommentar, hadde også jeg stilt
meg undrende til salgslagenes støtte blant fiskerne og kjøperne.
Hans angrep på fiskesalgslagene og fiskesalgslagsloven
bygger åpenbart på en total mangel på innsikt i førstehåndsmar-
kedet for fisk i Norge. Samros kommentar inneholder mange
grunnløse påstander som er direkte feil, og hans analyse av
prosessen rundt Tveteråsutvalget og Stortingets behandling av
stortingsmeldingen savner argumenter. Det er vanskelig å forstå
hva som ligger til grunn for Samros påstander og hoderystende
fortvilelse over at Stortinget følger opp næringens klare ønsker
når det gjelder fiskesalslagslova.

Historisk enighet
Ifølge Samro er hovedproblemet i norsk fiskeripolitikk fiske­
salslagslova og deltakerloven. Det er sikkert flere enn Samro
som er skuffet over utfallet av Stortingets behandling av
stortings melding nr. 10 «En konkurransekraftig sjømatindustri».
Vider eføringen av fiskesalslagslova er det derimot bred enig-
het om. Jeg antar at Samro har fått med seg at Sjømat Norge,
Norges Fiskarlag og Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd i februar
2016 oppnådde en historisk enighet om å utvide samarbeidet Paul Magnus Oma overtok i august i fjor som adm. direktør i Norges
Sildesalgslag etter Otto Gregussen. Han har, ikke overras kende, ingen
om å utvik le førstehåndsomsetningen. Dette skal skje innenfor sans for Oli Samros vurdering av Sildelagets plass og rolle i norsk
rammene av fiskesalslagslova. Jeg kan forsikre Samro at denne sjømatnæring. (Foto: Thv jr.)
beslutningen er basert både på sunn fornuft og fremtidsrettet
politikk.
Denne avtalen er ikke en grov fornærmelse mot intelligensen gen som næringen trenger. Førstehåndsomsetningen i Norge
til verken fiskere eller kjøpere. Det er et uttrykk for at fiske- har utviklet seg mye siden fiskesalslagslovas forgjenger ble ved-
salslagslova gir de stabile rammene for førstehåndsomsetnin­ tatt i mellomkrigstiden. Avtalen mellom salgslagene og kjøperne
for plikter partene til å fortsette å utvikle førstehåndsomsetningen
av fisk.

Dynamisk minstepris
Sildelaget, og de andre salgslagene, bidrar til en betydelig
merverdi for både fiskere og kjøpere. Derfor er det bred enighet
i Norge om at fiskesalslagslova skal videreføres. Hadde det ikke
vært slik ville nok oppslutningen om salgslagene vært en annen.
Det er forbausende at Samro ikke har fått med seg dette.
Samro påstår at salgslagene ikke tilfører noen verdi til verdi­
k jeden av fisk. Så vidt meg bekjent er det ikke mange som deler
hans syn i Norge. Det kan sikkert argumenteres for at salgsla­
genes enerett til førstehåndsomsetning av fisk burde opphøre.
Det betyr likevel ikke at de tjenester salgslagene tilbyr ikke har
en verdi. At fiskere har mobiltelefon ombord og kan ordne sine
avtaler på egenhånd er faktisk ikke et godt argument, og jeg
lurer på om Samro seriøst mener dette. Salgslagene gjør faktisk
mye mer enn å kreve fiskerne for lagsavgift!
En av salgslagenes viktigste oppgaver er å sikre fisker en
mini mumspris. Dette har Samro fått med seg. Minsteprisene er
spesielt viktig for fiskere som ikke har mulighet til å konkurran-
Paul Oma gir Oli Samro (bildet) svar på tiltale. Kritikken av seutsette fangstene sine. Dette dreier seg stort sett om fiskere
Sildelaget og førstehåndsomsetningen i Norge har verken mål eller på mindre fartøy med begrenset mobilitet, men også havfiskeflå-
mening. (Foto: T. Rasmussen) ten har nytte av minsteprisene i enkelte fiskerier i høysesongen.

18 ”Norsk Fiskerinæring” nr. 4 - 2016