Page 121 - Norsk Fiskerinaering

sjon, tester vi samtidig for ca. Emilsen begynte sitt innlegg med SAMTIDIG SER DET UT TIL at den
50.000 genmarkører» fortalte Nina et blikk tilbake på Svartedauden kunstige seleksjonen ikke nødven-
Santi, som selv har tung bakgrunn og bakterien yrsina pestis som digvis skaper superlaks som tåler
som forsker, forskningsdirektør og hadde skylden for at mer enn alt og trosser alle farer under alle
teknisk direktør i samme selskap. halve befolkningen i Norge og omstendigheter. I «Fisk og Fors-
Når man topper familiese leksjon Europa ble utradert. Flere av de kning» lenger bak i bladet skriver
og QTL-seleksjon med genomisk som overlevde, har vist seg å ha vi litt om hvordan den matglade,
seleksjon, får man kvalite ten GEN- en genvariant som gjorde dem voksevillige oppdret tslaksen får et
Innova GAIN, som det vil lages resistente. Denne skulle kanskje problem når den utsettes for større
et begrenset volum av i høst. Her komme godt med siden da en ny og like sulten rovfisk ute i «den
har man i tillegg til de andre plus- epidemi dukket opp på 1980-tallet: virkelige verden». Slik sett er jeg
sene søkt gener som både gir økt
luseresistens, økt evne til å tåle
lusebehandling og annen behand- Hans
ling og i tillegg høy tilvekst, slik at Morten
man reduserer perioden i sjø og Sundnes
dermed får kortere eksponering for har jobbet
plageånden. Gener både hos han- i "Norsk
ner og hunner er saumfart og tatt i Fiskerinæ-
bruk. I sum regner AquaGen med ring" som
at Rolls Royce-rogna skal gi 30-40 journalist
prosent færre lus ved å få lop- siden
pet vekk lusesamlerne og styrket 1997.
resisten sen (i 2. generasjon), 1-2
måneder kortere tid i sjø og i til-
legg høyere håndteringstoleranse
og økt AGD-resistens.
Man blir litt imponert. Man får
også et inntrykk av at verktøykas-
sebruken til AquaGen vil bidra i
kampen mot lakselus næringens
onde ånder så det monner. Kon-
trasten til de genetiske museste- En god del har skjedd siden Harald Skjervold og Trygve Gjedrem dro i gang
gene farsslekten min sannsynlig- avlsarbeidet på laks. Siden har man blant annet avdek ket hele genkartet til
laksen, og denne kunnskapen tar AquaGen i bruk. (Foto av plansje: HMS)
vis har tatt siden 1520 blir enda
mer påfallende. Men også blant
AquaGen-forskerne ser man paral-
leller mellom fisk og folk. Vibeke AIDS/HIV. Ifølge Emilsen har 10-15 glad for at vi sundneser tar det litt
prosent av befolknin gen i Skan- pent og pyntelig i slekta vår. Slik sett
dinavia en eller to varianter av en tror jeg også at jeg velger å fnyse
genvariant som knapt finnes andre av det siste utspillet til filosofen Ole
steder, og som kan gi økt eller full Martin Moen som faktisk forsker på
resistens mot HIV. «Nå har forskere etikk, ikke genetikk ved Universitetet
funnet ut at genvarianten som i Oslo. Han vil rett og slett at vi skal
gjorde at enkelte var resistente mot prøve å øke IQ-nivået i befolknin-
Svartedauden, er den samme som gen ved å gi kommende mødre
gjorde at noen er resistente mot sæd fra mannlige donorer med høy
HIV», fortalte Emilsen, som ville IQ. Det er kort og godt ikke særlig
gi et eksempel på at naturen selv smart. Egentlig aner jeg ikke hvilke
også kan gjøre en seleksjon som egens kaper som har gjort at Ola
skaper motstandsdyktighet mot Eriksson Myklebust og f.eks. Peder
tøffe virus. Jonsson Sundnes klarte å føre ge-
nene videre. Samtidig har jeg i bunn
og grunn tro på at AquaGen og
konkurrent SalmoBreed gjør smarte
ting med tanke på å hjelpe opp-
drettsnæringen videre. Sett i forhold
I Nina Santi har AquaGen en direktør til Magellan, Luther og Svartedau-
som kjenner fagområdet selskapet den, er det kanskje overkommelig
baserer seg på. Samtidig drar det
norske avlsselskapet veksler på å vente de årene som må til for at
søsterselskap som leder an innen avl denne laksen faktisk blir en del av
på ganske andre områder enn laks, nå virkeligheten i merdene, på bordene
også tilapia. (Foto: HMS) og i opinionen også.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016 121