Page 56 - Norsk Fiskerinaering
P. 56
fiskere i 1948 som tok opp et fang derfor relevante spørsmål. Dette kan velegnet redskap til å begrense ansvar.
stkvantum ikke langt fra det som fanges forøvrig motvirkes av vilje og mot hos For alle andre næringer gir ASformen
i dag. Nå er tallet under 10.000. Av 12 aktørene i Norge til å engasjere seg i også et effektivt og forutsigbart demokrati
arbeidsplasser i 1948 er altså 11 forsvun fiskerinæringen i andre land. når flere eier ting sammen. Men kravet i
net. Fiskerinæringen er en næring som En annen utfordring er at staten stiller Deltakerloven om at mer enn 50 prosent
alltid har vært — og vil være — åpen for krav til hvem som kan bli aksjonærer av aksjene skal eies av aktive fiskere,
teknologiske fremskritt og det er overvei i et selskap som eier fiskefartøy. Det innsnevrer denne muligheten.
ende san nsynlig at tallet på lengre sikt vil begrenser bruken av aksjeselskapsfor Utfordringen forsterkes av at det i
fortsette å synke. «Er det virkelig plass men som verktøy for å fordele verdiene mange fiskerier ikke er symmetri mellom
til oss? Er dette et yrke jeg vil ha?», er likt. Aksjeselskapsformen er ikke bare et verdiene av konsesjonene på det åpne
markedet og den avkastningen rederi
ene gir. I andre europeiske land selges et
fiskebåtrederi til en pris som reflekterer
evnen til å gi av kastning. Slik er det ikke
i Norge. Her «selges» konsesjonene,
altså retten til å fiske, for ganske betyde
lige summer, ofte på kort sikt løsrevet fra
evnen til å gi avkastning.
Arvelater står overfor flere valg. Hvis
han vil overlate alt — minus lovens
minimum — til en av flere arvinger, er
det for så vidt greit. Er han åpen om det
før sin død, tar han støyten selv, selv om
de andre arvingene synes det er grovt
urimelig. De fær reste familierelasjoner
tåler en slik påkjenning.
Slektsarveretten har alltid stått sterkt i
Norge. De fleste ønsker å forene hen
synet til at fartøyet forblir i familien med
ønske om en noenlunde jevn fordeling av
verdiene mellom arvin gene.
Mangel på vilje
Det finnes måter å gjøre dette på. Det
er tankekrevende, men absolutt mulig.
Vår erfaring er imidlertid at en modell for
generasjonsskifte sjelden kan kopieres
direkte til andre familie bedrifter. Hvert
generasjonsskifte må skreddersys slik
at alle parters interesser ivaretas. Dette
gjelder både hensynet til senior, neste
generasjon og familiebedriften.
Det første skrittet er det vanskeligste.
Rederen må se problem stillingen i an
siktet og bestemme seg for å rydde opp
før hans — eller hennes — tid er over. Vi
har ingen arveavgift i landet for tiden. I
så måte er vi i utakt med de fleste andre
land i Europa. Før eller siden blir dette
«hullet» lukket. Om det skjer alt til høsten
er ikke sannsynlig, fordi økte avgifter ikke
er noen god sak for noe parti å gå til valg
på. Uansett blir det ikke skatte messig bil
ligere å gjennomføre et generasjonsskifte
enn det som er tilfellet i dag.
Tilbake til vår undersøkelse av hvorfor
så få familieeide sels kaper overlever over
Husk å betale abonnementet ditt! flere generasjoner. Tanken slår en at det
ikke skyldes svakhet hos den generasjo
nen som skal arve, men mangel på vilje
til å planlegge generasjonsskiftet hos den
som ser at arbeidsdagen nærmer seg
slutten.
56 "Norsk Fiskerinæring" nr.2 - 2017
