Page 16 - Norsk Fiskerinaering

• nf's blå •

i magene på hval. At forsøp-
lingen av havet har gått alt for
langt, er en vedtatt sannhet.
Allerede da Thor Heyerdahl
krysset Atlanterhavet med
som skjer fremover er vanske- «Kon-Tiki» i 1947 kunne han
lig å si. Men bestanden er i rapportere om søppel langs
meget god forfatning og har hele reiseruta. Det er ikke blitt
en rekke sterke årsklasser. bedre de siste 70 årene.
Nye sterke årskull er også Men fortsatt er det ikke slik
på vei inn. Gytingen i 2016 at vi kan gå tørrskodd over
foregikk over et stort område viker og bukter på grunn av
og i en lang periode, faktisk så alt plastavfallet. På årsba-
langt nord som til Nordland, sis produseres det ca. 350
og gir grunn til optimisme. På millioner tonn plast i verden.
fem års sikt ser det altså svært Om ca. 10 prosent av dette,
lyst ut for makrellbestanden, altså 35 millioner tonn, havner
selv om det måtte være noe på havet hvert år — nf’s blå
uenighet mellom forskerne skulle forresten likt å vite hvor-
om hvilke tidsserier som skal dan man vet det, er det fortsatt
vektlegges mest. Også blant godt med plass, selv om altså
havforskere er prestisje viktig. mange av naturvernorgani- Havet er ufattelig stort. Selv om vi dumper 350 millioner tonn plast
I EU ønsker forskerne at deres sasjonene liker å gi inntrykk av i norske havområder hvert eneste år de neste 500 årene, utgjør dette
input, altså eggtoktene, skal noe annet. som andel av vekten av alt sjøvann i norsk sone det samme som 1,2
kvadratmeter av en fotballbane. Det er en liten rute helt nede ved
telle mest. I Norge mener de La oss innledningsvis un- cornerflagget. Tro det eller ei!
at merketellinger og tråltokt gir derstreke: Å kaste søppel på
de beste bestandsestimatene. havet er IKKE bra. Særlig ikke
plast. Plastposer kan bruke 2 millioner kva dratkilometer, havområder, ikke bare i år,
20-30 år på å nedbrytes, plast- nærmere bestemt 2.040.000. men hvert eneste år i la oss
flasker så mye som 450 år. Det er vel seks ganger større si de neste 500 årene. Hvor
Godt med plass! Plast har ingen ting i naturen å enn landarealet. Hvor mange mye plast er det snakk om, og
Nylig ble det funnet en død gjøre, og slettest ikke i havet. kilo sjøvann vi «eier», er ikke hvor stor plass vil denne ta i
hval med mye plast i magen. Så er det sagt! godt å si. Da må man vite havet? Det første spørsmålet
Det skapte heftig oppstyr og Likevel kan det være greit gjennomsnittsdybden i hele er lett å besvare. Frem til år
debatt i alle kanaler og trykte å ha et nogen lunde realistisk dette området, og det gjør 2517 vil vi i så fall ha dumpet
media om forurensingen av bilde av hvor mye plass all vi ikke. Barentshavet har en 75 millioner tonn plast i havet.
havet. Noe er alvorlig galt denne plasten tar. La oss prø- snittdybde på ca. 230 meter, Det er mye plast. Men i forhold
når det havner kilovis med ve å regne. Norske havområ- Nordsjøen bare 94 meter. Len- til vekten av vannet, vil plasten
plastposer og annet plastavfall der dekker et areal på litt over ger ut er det atskil lig dypere. bare utgjøre — og nå må
Norskehavet har en gjen- man være glad i nuller igjen,
nomsnittsdybde på hele 1.600 0,000000075 prosent.
meter. Om vi gjør det enkelt, Alle disse nullene sier oss
og sier at snittdybden er tett selvfølgelig ingen ting. La oss
på 500 meter, har vi neppe derfor prøve å anskueliggjøre
tatt for hardt i. I så fall utgjør på en annen måte. Dersom
van nmassen ganske nøyaktig vannet i havet var den nor-
1 million kubikkkilometer. Med ske oljeformuen på 7 billioner
en egen vekt på 1, hvilket ikke kroner, altså 7 tusen milliarder
er hundre prosent riktig for kroner, ville plasten utgjøre
saltvann, men mer enn presist 52.500 kroner. Dersom du
nok for vårt formål, veier altså tenker deg Lerkendal stadion,
vannet i norske havområ- som måler 105 x 68 meter, går
der 1 million milliarder tonn, ned til det ene cornerflagget,
eller for den som liker nuller bøyer deg ned og tegner en
1.000.000.000.000.000 tonn. bitte liten rute på 2 cm x 2,4
Så til plasten. Hvert år går det cm, vil du få den ande len plas-
ca. 150.000 tonn plastembal- ten utgjør i vekt av den totale
lasje ut i det norske markedet. vekten av vannet. Og det etter
Det er ca. 30 kilo poser, sek- i 500 år å ha kastet absolutt
ker, flasker, kanner, drikkebe- all den plastemballasjen som
gre og lignende per innbygger. produseres i Norge på havet.
Bilder som dette er til å grine av. Hvert år dumpes det etter sigende 35 Sett at vi dumper absolutt Som sagt; havet er stort og
millioner tonn plast på havet. Helt forkastelig, spør noen nf’s blå. all denne plasten i norske det skal mye til å gå tørrskodd.

16 ”Norsk Fiskerinæring” nr. 2 - 2017