Page 69 - Norsk Fiskerinaering

ferdigsnakka!
Henrik

Stenwig med Arve Bakken

Miljøundersøkelsene av oppdrettsan- — Er det fornuftig å be­
leggene langs kysten viser at de aller kjempe lakselus ombord i
fleste har status «god» eller «meget brønnbåter, som rett etterpå
tømmer vannet med død lus
god». Det sier direktør for Miljø og og giftstoffer i sjøen?
Helse i Sjømat Norge, Henrik Stenwig. — Død lus gjør ingen for-
Den veterinærutdannede direktøren tred, og salt er også giftig dersom
mener at forekomstene av lakselus i man får i seg for mye. Poenget er
at skadelige effekter på andre arter
oppdrett er betydelig redusert. Han i sjøen forutsetter at konsentrasjonen er
mener også at det er mange negative høy nok, at den er det lenge nok og at andre
oppfatninger om næringen som ikke er arter må være der når det skjer. Det viktige i Lakselus utgjør
ingen alvorlig eller
basert på viten. Slår disse oppfatninge- behandlinger mot lus er at konsentrasjonen uopprettelig skade på
ne rot, kan det begrense produksjonen er tilstrek kelig høy og varer lenge nok til å be- fore komsten av villaks,
handle fisken. Dette får man til i brønnbåtene.
mener direktør for Helse
av oppdrettslaks, som det faktisk er For artene i åpen sjø er sannsynligheten for og Miljø i Sjømat Norge,
mangel på. uønsket påvirkning på bestandene svært liten. Henrik Stenwig. (Foto:
Lusemidlene akku muleres ikke. Likevel er det Sjømat Norge)
— I 2016 eksporterte oppdrettsnæringen for ingen grunn til å bruke mer midler enn nød-
nesten 66 milliarder kroner. Hva er den største vendig. Havbruksnæringen har som klart mål å
utfordringen for bransjen i 2017? redusere bruken, og det vil skje.
— Å redusere kostnadene i vid forstand, særlig — Adm. direktør i Norges sjømatråd,
knyttet til kontroll med overførbare sykdommer Renate Larsen, hevdet følgende i et inn­
som PD, ILA og lakselus-infes tasjoner. Lusa er i legg: «Negative historier om lakselus og
en særstilling, fordi myndighetene vil bruke lave lusemi dler som påvirker oppdrettslaks og
lusetall som vilkår for videre vekst. Myndighetene villfisk svekker tilliten til havbruksnæringen
mener lusenivåene i oppdrett er av kritisk betyd- i Norge. Dette er en omdømmeutfordring
ning for villaksen og for de næringene som bygger som krever felles handling fra havbruks-
på laksefiske i elvene. næringen. På
— Oppdretterne brukte kanskje fem milliar­ samme måte
der kroner i kampen mot lakselus i fjor. Var det som laksen fin-
vel anvendte penger? ner veien til nye
— Absolutt. Disse pengene ble jo brukt til å få markeder rundt
bedre kontroll med lakselusa i merdene av hensyn om i verden, fin-
til fisken der, til å gjøre seg mer uavhengig av ner også bilder
lusemidler og for å legge til rette for vekst. På den og medieoppslag
annen side skal mange av de pålagte tiltakene om lakselus og
beskytte villfisken mot lakselus. Slik sett er nok rømming veien
totalsummen for høy, siden lakselusa har en mye til internasjonale
mindre negativ betydning for villfis ken enn det konsumenter.
myndighetene legger til grunn. Arbeidet med å
— Fiskeriminister Per Sandberg har under­ sikre tilliten til
streket at dyrevelferds loven også omfatter laks havbruksnærin-
og ørret. Kjenner laks og ørret smerte på linje gen ute i verden
med kyr og sauer? starter her hjem-
— I hvilen grad dyr kjenner smerte er ikke det me.» Overdriver
mest sentrale. Det kan høres merkelig ut at jeg hun problemet med lakselus? Lakselusmidler er
skadelige i store
sier det slik, men det viktige er hvordan dyrene — Det vil jeg ikke si. Larsen påpeker vel konsentrasjoner og
«føler» og reagerer i forhold til smerte, altså hvor- bare at negativ omtale er uheldig for omdøm- over lang tid. Derfor er
dan de subjektivt opplever situasjonen de er i. I så met, og det har hun rett i. Undersøkelser over det lite sannsynlig at
måte er det viktig å huske at det er store forskjeller tid viser at omdømmet både til laksen som pro- fiskearter i åpen sjø får
mellom fisk og pattedyr som sau og storfe i hjer- dukt og til næringen egentlig er godt og ganske skade, mener Stenwig.
nens utviklingsgrad. Men også fisk skal selvfølge- stabilt. Næringsomdømmet er likevel sårbart, At brønnbåter kan delta
i bekjempelse av lakselus
lig beskyttes mot fare for unødige påkjenning er og og derfor må alle arbeide for å verne det. er bra.
belastninger. — Du skal ha hevdet at lakselus ikke gjør
— Er lakselusbekjemping i brønnbåter blitt særlig skade på vil laksen. Sender vi 100
en ekstrem punktfor urensning? smålaks ut i havet, vil det komme fem til­
— Nei, på ingen måte. bake til elvene dersom det ikke er lakselus i

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2017 69