Page 20 - Kondis
P. 20

Ung-Kondis



        Mariann Roe

        Likte slitet – begynte å løpe








        Mariann Roe var håndballspilleren som syntes det alt for sjelden stod løpetrening på pro-
        grammet. Derfor begynte hun å springe for seg sjøl. I høst vant hun både gull og bronse
        i juniorklassen i nordisk mesterskap i terrengløp.


        Av Runar Gilberg                                     2016-seongen har vært strålende med en rekke gode prestasjoner, men da
                                                             vi spør Mariann hva høydepunktet var, er hun ikke i tvil.
                                                                – Å få bronse individuelt og laggull sammen med Stine og Christine i
                                                             nordisk mesterskap var stort, forteller Telemarks-jenta som fylte 20 år nå
                                                             i januar. Hun har trent løping regelmessig i bare to år, og sjøl om mes-
                                                             terskapsmedaljer betyr mye, er det likevel ikke dem hun først nevner når
                                                             hun blir bedt om å oppsummere fjoråret.
                                                                – Det jeg er aller mest fornøyd med, er at jeg har hatt god framgang og
                                                             persa på alle distanser i 2016. Det gir meg motivajon og bekrefter at jeg
                                                             gjør mye rett i treningsarbeidet, forteller Mariann Roe til Kondis.
                                                             Utelatt fra EM
                                                             Skuffelser eller nederlag har det ikke vært så mange av, men vi spør like-
                                                             vel hva hun synes om at hun ikke ble tatt ut til EM i terrengløp som gikk
                                                             ikke så lenge etter at hun viste storform i nordisk.
                                                                – Hadde du forventa å bli tatt ut til EM?
                                                                – Egentlig hadde jeg ikke det siden det stod i uttakskriteriet at de bare
                                                             ville sende én utøver eller kanskje to hvis det var helt jevnt. Slik sett var
                                                             jeg forberedt på at jeg ikke ville komme med. Likevel må jeg innrømme
                                                             at det var utrolig kjipt å få høre at økonomien var det som hindra meg i
                                                             få erfaring fra et internasjonalt løp som EM. Var det den det stod på, så
                                                             skulle jeg gjerne betalt sjøl for å få være med. Uansett skal ikke det at jeg
                                                             ikke ble tatt ut, få hindre meg i forsøke å bli så god jeg bare kan. Jeg er
                                                             motivert og vil stå på videre, men det hadde helt klart gitt et ekstra løft
                                                             også motivasjonmessig om jeg hadde fått være med, forteller Mariann
                                                             Roe som måtte se at de to andre gulljentene fra nordisk, Stine Wangberg
                                                             og Christine Næss, fikk være med.
                                                                Men spoler vi tre år tilbake, var det ikke EM-deltakelse Mariann hadde
                                                             i tankene. Nei, da var det handball jenta fra bygdebyen Bø holdt på med.
                                                                – Jeg begynte med handball allerede som sjuåring, og særlig trivdes
                                                             jeg  godt  når vi  hadde løpsintervaller  på  handballtreningene.  Jeg  likte
                                                             følelsen av å få tatt meg ut skikkelig, og jeg hadde nok også litt løpstalent,
                                                             for jeg brukte å være den som løp fortest. Det eneste som irriterte meg, var
                                                             at det var så sjelden vi hadde slike økter. Derfor begynte jeg i 2014 å løpe
                                                             litt for meg sjøl, og jeg slang meg også med på et lokalt karuselløp. Der
                                                             vant jeg kvinneklassen og satte ny løyperekord. Det ble lagt merke til av
                                                             friidrettsklubben her, og etterpå fikk jeg invitasjon til å komme på trenin-
                                                             gene deres. Det hadde jeg veldig lyst til, så jeg takka ja. Jeg ble også med
                                                             på resten av vinterkarusellen og vant den sammenlagt.  Det var veldig
                                                             motiverende, og det slo meg at dette var virkelig idretten for meg. Det var
                                                             å springe som gav meg idrettsglede, ikke handballen, forteller Mariann.
                                                             For ivrig
                                                             Men når en finner noe en virkelig liker, så er det fort gjort å bli for ivrig.
                                                                – Jeg begynte å løpe for mye for fort og fikk tretthetsbrudd. Dermed
                                                             mista jeg det som skulle vært den første ordentlige sesongen min, i 2014.
                                                             I stedet ble det mye sykling og annen alternativ trening. Men jeg lærte
                                                             mye, og etter det har jeg ikke hatt noen alvorlige skader. Jeg prøver å
                                                             lytte til kroppen og tar tidlig fri dersom jeg kjenner noe. De to siste åra har
                                                             jeg fått trent bra, og da er det også naturlig at framgangen kommer, ikke
         Medaljeløp: Mariann Roe løp                         minst når en er så fersk som det jeg er.
         inn til bronse individuelt og
         gull i lagkonkurransen i nordisk                       Og de to siste åra har Mariann virkelig gjort seg bemerka med gode
         mesterskap i terrengløp. (Foto:                     tider og en rekke medaljer fra både UM og junior-NM. Året 2016 avslutta
         Kjell Vigestad)                                     hun på best mulig måte med å vinne den 10 km lange Nyttårstrimmen
                                                             mellom Skien og Porsgrunn på sterke 35.13.
                                                                – Hvilke mål har du for kommende sesong?
                                                                –  Hovedmålet er  å  fortsette  å  perse  mye  på  alle  distansene.


        20 Kondis 1  • 2017
   15   16   17   18   19   20   21   22   23   24   25