Page 8 - piscus

Smånytt Rømmingsrisiko Fiskeridirektoratet har ansvaret for søknadsskjema for tilla-
telse til akvakultur i flytende og landbaserte anlegg. Forenkling,
ved behandling med
forbedring og fornying ved bruk av digitale løsninger er et sat-
helpresenning i merd
singsområde i offentlig forvaltning og Fiskeridirektoratet har et
På bakgrunn av dette har Fiskeridirektoratet igangsatt et pro-
Fiskeridirektoratet deler nye erfaringer rundt rømmingsrisiko ved mål om at alle skjema skal gjøres tilgjengelige i elektronisk form.
behandling med helpresenning i merd gjennom nytt faktaark i erfa- sjekt for å utvikle en elektronisk versjon av søknadsskjema for
ringsbase – rømming (Akvabest). akvakulturtillatelser som skal erstatte dagens søknadsskjema i
Word- og PDF-format.
Bekjempelse av lakselus og behandling mot AGD har ført til stadig Ved å implementere et elektronisk skjema for søknader om
flere behandlinger med helpresenning i merd de siste årene. Dette akvakulturtillatelser og deretter videreutvikle digitalisert saksbe-
er omfattende arbeidsoperasjoner og Fiskeridirektoratet har vært handling, skal prosjektet bidra til forenkling, kvalitetsforbedring
bekymret for økt risiko for rømming i forbindelse med denne aktivite- og effektivisering både for næringsutøvere og for forvaltningen. ●
ten. Status etter om lag 5 år med krav om bruk av helpresenning er at
det har vært få alvorlige rømmingsepisoder.
— Det generelle inntrykket er at næringen har forstått hva som
kreves for å bevare et tilstrekkelig sikkerhetsnivå fra start til slutt ved Mye lakselus
slike arbeidsoperasjoner, sier Henrik Hareide, sjef for tilsynsseksjonen
i Fiskeridirektoratet. I flere av fjordene som over-
Fiskeridirektoratet får likevel melding om hendelser og nesten- våkes på Vestlandet, er det
hendelser som synliggjør risikoområder knyttet til rømming og beho- observert mer lakselus enn
vet for erfaringsdeling på dette området. i fjor. Dette kan stedvis gi
— Vi har derfor utarbeidet et faktaark som beskriver disse. Faktaarket økt dødelighet på utvan-
inngår i direktoratets erfaringsbase – rømming (AkvaBest), sier Hareide. drende laksesmolt.

Faktaarket fokuserer særlig på følgende faremoment: Lakselusmodellen er i stor
1. Manglende kontroll med strømbildet kan føre til rømming ved grad benyttet for å indikere
håndtering av lodd/utspilingssystem og som følge av propellskade på hvor en kunne forvente at det
not. Kraftig strøm kan også føre til at presenningen drar ned merden var mye eller lite lus, og observa-
i bakkant og kan i verste fall lede til havari. sjonene fra feltarbeidet samsvarer godt med prediksjonene,
2. Manglende kontroll av not i for- og etterkant kan føre til at fisk melder Havforskningsinstituttet.
rømmer når den blir trengt eller at hull som har oppstått i forbindelse Dette kommer frem i årets første framdriftsrapport fra
med behandlingen, blir stående åpne. overvåkingen av lakselus på vill laksefisk (laks og ørret) til
3. Menneskelige feil under arbeidsoperasjonene kan føre til rømming Mattilsynet. Siden lusa sin utvikling er avhengig av vann-
ved at brukerhåndbøker ikke blir fulgt, eller ved at en ikke er tilstrek- temperaturen, starter overvåkingen av lakselus tidligere i
kelig oppmerksom dersom noe hekter seg i noten. Sør-Norge enn i Nord-Norge. Rapporten inneholder derfor
Det er viktig at alle er oppmerksom på disse forholdende på ved plan- bare opplysninger fra Sørlandet til Romsdalsfjorden. Dataene
legging og gjennomføring av behandling i merd, og dette er aktuelle er ikke ferdig bearbeidet, men gir likevel et realistisk bilde av
tema for våre internkontrollrevisjoner, sier Hareide. ● utviklingen i de områdene som er undersøkt.
Havforskningsinstituttet har utviklet en modell som viser
hvor lakseluslarvene driver i perioden etter klekking og til de
er klare til å feste seg til en fisk. I denne perioden kan lusene
Søknadskjema for drive flere mil, det er derfor viktig å vite hvor de havner for å
vite hvor det er høyt smittepress. Data om strøm, saltholdig-
akvakulturtillatelser het og temperatur brukes sammen med opplysningene som
blir elektronisk oppdretterne rapporterer om antall lus på oppdrettsfisk og
mengde fisk i anleggene. I år blir denne varslingsmodellen
Fiskeridirektoratet lager nå en elektronisk utgave av søknadskje- testet ut, og foreløpig viser resultatene at det er svært god
ma for akvakultur i flytende eller landbaserte anlegg. Lanseringen overensstemmelse mellom det forskerne observerer når de er
skal etter planen skje på årets AquaNor. i felt og det modellen beregner.
Overvåkningen av lakselus på vill laksefisk gjennomføres
Et skjema i elektronisk form vil gjøre søknadsprosessen enkle- i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og
re for næringsutøverne, og vil på lengre sikt også forenkle UNI Reserach Miljø på oppdrag fra Mattilsynet. Feltarbeidet i
forvaltningens arbeid. Skjemaløsningen skal etter planen overvåkningsprogrammet gjennomføres fra slutten av april til
lanseres på AquaNor 2015. høsten 2015 på utvalgte lokaliteter langs hele norskekysten. ●

8 PiscusNytt