Page 9 - Norsk Fiskerinaering

• leder •

Ingen superprofitt

– ubrukte lakksko

EN AV HOVEDMÅLENE I norsk fiskeripolitikk er å sikre lønn-
somme arbeidplasser og stabil bosetting. Fiskerinæringen skal
sørge for flest mulig «lys i husan», sa tidligere fiskeriminis-
ter Helga Pedersen riktig så treffsikkert. På Stortinget er det Redaktør Thorvald Tande jr.
tverrpoli tisk enighet om å opprettholde en differensiert fiskeflåte
spredt langs hele kysten. Rett nok har de folkevalgte mer fokus
på bedriftsøkonomisk lønnsomhet i dag enn for noen tiår siden,
men det har aldri vært aktuell politikk at fiskeressursene skal gratis bør avkastningen på arbeidskraft og kapital være høyere
høstes så effektivt som overhode mulig. i fiskeflåten enn i andre næringer. Samme resonnement gjelder
Alle vet følgelig at det er langt flere fiskebåter og fiskere selvfølgelig for alle bransjer som utnytter naturressurs er, f.eks.
i Norge enn nødvendig for å høste fiskebestandene på en olje- og gassindustrien og vannkraftverkene.
bærekraftig måte. I dag ligger f.eks. ringnotflåten halve året Norske naturressurser tilhører fellesskapet. Om utnyttelsen
ved kai. Fiskeriforvaltningen har ikke som formål å maksimere av disse gir grunnlag for «superprofitt» bør deler av denne
fangsteffek tiviteten, men å opprettholde en differensiert og geo- tilfalle staten. Det er ikke riktig at utøverne i naturbaserte næ-
grafisk spredt flåte med mange små og noen store fartøyer. ringer kan stikke ressursrenten i egne lommer. Det er grunnen
Høyre var det partiet som først begynte å snakke om hva til at oljeselskapene må betale hele 78 prosent i skatt på sine
denne politikken koster Norge. Forutsatt at vi kan bruke arbeids- over skudd.
kraft og kapital knyttet til
fiskeriene på en annen
og lønnsom måte, er det Figur 1: Faktisk ressursrente i norsk fiske, 1984-2014. Millioner 2015-kroner.
«sløseri» å bruke flere
fiskebåter og fiskere enn
vi strengt tatt trenger. Da
dette spørsmålet først
ble stilt, var veien kort til
det neste: Hvor effek-
tivt er det mulig å drive
fisket i Norge? Eller sagt
på en annen måte: Hvor
stort kan overskuddet
bli om målsettingen
utelukkende skal være å
maksimere den økono-
miske avkastningen?
I næringer basert på
utnyttelse av naturres-
surser har man innført
begrepet «ressurs-
rente». Ressursrenten
er definert som den
fort jenesten det er mulig
å oppnå «ut over normal lønnsomhet i andre næringen» ved å I fjor høst nedsatte Elisabeth Aspaker det såkalte
høste av gratis naturressurser. Fisken i havet er en slik res- Eidesenutval get. En av oppgavene var å vurdere om tiden nå er
surs. Mange liker å bruke ordet «superprofitt». Siden fisken er moden for å skattlegge ressursrenten i fiskeriene. Utvalget skal

"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2016 9