Page 10 - Norsk Fiskerinaering

avgi sin innstilling i slutten av september og dette spørsmålet kastningen i fiskeriene har vært 140 milliarder kroner lavere enn
kommer til å bli et hett tema frem til neste Stortingsvalg. det man ville ha oppnådd med samme bruk av arbeidsk raft og
kapital i andre næringer. Altså; i stedet for å drive fiskeriene så
effektivt som overhode mulig, og hvert år skape en ressursrente
AT DET KAN SKAPES superprofitt i flåteleddet, er uomtvistelig. («superprofitt») på 8-10 milliarder kroner, har man i stedet hatt
Ved å fjerne alle regler som begrenser fangsteffektiviteten, vil et «supertap» på ca. 3,5 milliarder. Svært fore nklet har vi altså
overskuddet bli formidabelt. Tidligere beregninger tyder på at valgt en måte å høste fiskeressursene på de siste 30 årene som
ressursrenten, eller «superprofitten», kan beløpe seg til nærme- har gitt samfunnet en redusert fortjeneste på minst 400 milliar-
re 10 milliarder kroner pr. år om man kjører løpet fullt ut. Det kan der kroner. Det forutsetter for det første at vi kunne ha brukt den
f.eks bety å slippe stortrålerne til midt i Lofotsesongen. Nøyaktig overflødige arbeidskraften og kapitalen i fiskeflåten lønnsomt i
hvordan fiskeflåten da vil se ut, er det ingen som vet. Men den andre næringer, og for det andre at boset ting og sysselsetting
vil helt sikkert bestå av færre fartøyer, gi arbeid til langt færre i fiskeridistriktene ikke har noen verdi i seg selv. Det er jo all
fiskere og ha en helt annen geografisk lokalisering enn i dag. grunn til å anta at mange av dem som hadde vært overflødige i
I øyeblikket er det ingen på Stortinget som ønsker å mak- fiskeflåten måtte flytte for skaffe seg arbeid.
simere «superprofitten» i flåteleddet. Fortsatt er nemlig politi-
kerne enige om at fiskeriene skal spille en viktig rolle i norsk
dis triktspolitikk. Men tanken har nok begynt å surre i bakhodet
om at staten bør få mer igjen av fiskerne. De har jo tross alt fått DETTE ER IKKE LETT. Hvordan beregner man f.eks. oppnådd
«enerett» på å utnytte fiskeressursene, og tilgang på gunstige eller faktisk ressursrente hvert år?
strukturordninger som bidrar til å øke lønnsomheten betraktelig. Ressursrenten er som alt nevnt definert som den avkastnin-
Dersom det er utviklet en «superprofitt» i fiskeflåten, bør denne gen man kan oppnå i fiskeriene «ut over det som er normalt i
etter hvert beskattes. andre nær inger». Da må man altså først finne ut hva arbeids-
I fjor høst beregnet Statistisk Sentralbyrå (SSB) den maksi- kraften og kapitalen i fiskeflåten hadde gitt av avkastning om
male ressursrenten i flåteleddet i 2011 til 9,3 milliarder kroner. den ble brukt til noe annet. Her tar forskerne utgangspunkt i en
Dette beløpet stemmer ganske godt med tidligere anslag. «normal» timelønn i andre næringer på ca. 400 kroner og en
Samtidig beregnet man den faktiske ressursrenten i fiskeriene «normal» årlig avkastning på investert kapital på 4 prosent.
for hvert år fra 1984 til 2014. Resultatet er vist i figur 1. Søylene Etter å ha beregnet den normale avkastningen til arbeids-
lyser knallrøde mot oss, og forteller at ressursrenten har vært kraften og kapitalen, er det lett å finne ut om det er noen
nega tiv, og til dels kraftig negativ i 28 av de siste 30 årene. Slik «superprofi tt» i fiskeflåten. Utgangspunktet er den totale
fiskeriene drives i Norge skapes det aldeles ingen «superpro- fangstverdien. Først trekker man fra alle variable kostnader
fitt». Tvert om — i sum har superprofitten vært negativ med som drivstoff, proviant, agn osv.. Så trekker man fra kapitalsli-
ca. 140 milliarder kroner siden 1984. Det betyr, kort for talt, at av- tet, altså avskrivningene. Da sitter man igjen med det som skal
lønne ar beidskraften og kapitalen. Deretter trekker man fra den
«nor male» avkastningen man allerede har beregnet for arbeids-
kraften og kapitalen. Det man da sitter igjen med er den faktiske
re ssursrenten, eller «superprofitten».
Som vi ser av figur 1 har den faktiske ressursrenten bare
vært positiv i to år — 2010 og 2011. I 2011 ble den beregnet til
ca. 2,3 milliarder kroner. Som formann i Norges Fiskarlag hadde
Spesialverksted vi stilt spørsmålstegn ved dette anslaget. Det forutsetter som
nevnt samme timelønn til fiskerne som gjennomsnittet i annet
for reparasjon av landbasert næringsliv, og gir ingen kompensasjon for ubekvem
arbeidstid, høy risiko osv.. Avkastningen på kapitalen er bare 4
brennstoffventiler prosent. Vi skulle likt å vite hvem som vil investere i en så risiko-
fylt bransje som fiskeriene med bare 4 prosent avkastning. Etter
vår oppfatning gir følgelig beregningene til SSB for høye tall.
og brennstoffpumper Hovedkonklusjonen pr. dato er altså enkel. Fortsatt er det ingen
superprofitt å beskatte i fiskeflåten. Lakkskoene står ubrukte.
Men! Vi ser ikke bort i fra at det kan være superprofitt i en-
kelte flåtegrupper — mest nærliggende i ringnot og torsketrål.
Dette har ikke SSB prøvd å beregne. Vi går uten videre ut fra
at Eidesenutvalget vil komme med tall. I teorien er det absolutt
tenkelig at enkelte flåtegrupper kan bli pålagt skatt på sin res-
sursrente.
Og helt til slutt i en rekordlang leder. I 2011 beregnet SSB
den faktiske ressursrenten i olje- og gassindustrien til hele 382
milliarder kroner og i vannkraft til 23 milliarder. I fiskeflåten
var den som nevnt 2,3 milliarder. Skogbruket hadde en faktisk
ressursrente på ca. 800 millioner og bergverksnæringen 278
www.maritimdiesel.no mil lioner. Landbruket hadde — ikke overraskende — en negativ
ressursrente på 23 milliarder.
Leirvikflaten 29 - seksj. 10, 5179 GODVIK Hva så med fiskeoppdrett? I 2011 ble den faktiske ressursren-
Tlf: 55 30 25 80 • E-post: post@maritimdiesel.no ten beregnet til 3,4 milliarder kroner. I 2013 var den hele 10,7 mil-
liarder, og den var neppe lavere i 2014 og 2015. I den grad noen
bør frykte skatt på ressursrenten er det altså oppdretterne!

10 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2016