Page 131 - Norsk Fiskerinaering
P. 131
Fisk og
Forskning
ligner den ikke en båt siden
det verken er dekk eller bunn.
Med tanke på regelverket, er
det mest naturlig å sammen-
ligne den med halvt nedsenk-
bare plattformer.
— Propellene skal brukes
til posisjonering, ikke minst
for å sikre optimale strøm-
forhold. Kan man også
bruke dem til å lage strøm?
— Ja. Vi er av den oppfat-
ning at propellene kan brukes
til å generere strøm i anleg-
get, og dermed optimalisere
fiskens leve miljø.
Inge Berg ved hovedkontoret til Nordlaks i Stokmarknes. Han startet oppdrettsselskapet fra null og har — Havfarm ligner et
fremdeles en hånd på rattet i mye som skjer. Det gjelder ganske sikkert også avgjørende beslutninger rundt skip, har fellestrekk med
Havfarm. Prislappen blir 600-700 millioner for hver, og Nordlaks har planer om å bygge fire. oljeinstallasjon er, men er et
oppdrettsanlegg. Hva slags
høyde, må fisken ha plass til Ellers skjer levering og henting disse i detalj. Jeg tror Ocean utvikling er det som ligger
å gå ned i vannsøylen der det av fisk ganske sjelden, og er Farming og Supertank- bak at et slikt konsept i det
er mindre vannakselerasjon. ikke det mest kritiske. Men merd i utgangspunktet har hele tatt er mulig i dag?
Også når det gjelder operasjo- det vil være visse værvinduer en merd, men med former — Offshoreindustriens
ner som gjøres på anlegget, man må operere i henhold til. for skyveskott. Vi har seks erfaring med forankring er
kan det være begrensninger I tillegg er konstruksjonen stor adskilte, noe vi mener er bra kompetanse vi absolutt har
som der lokalitetsspesifikke, og utstyrt med thrustere slik at for operas jon og sikkerhet. benyttet oss av. Samtidig
svarer sivilin geniøren med den kan posisjoneres opp mot SalMars løsning ligger ikke har havbruksnæringen blitt
bakgrunn både fra skipsbyg- været og gi skjerming. Rundt på svai, men er samtidig mer såpass «voksen», at dette
ging og dimensjonering av slike operasjoner vil det være likt vårt design når det gjelder blir et naturlig steg å ta. For
fortøyningsanlegg til opp- restriksjoner, noe det er i næ- industrialiserin gen. 25 år siden tror jeg ikke vi
drettsanlegg. Oppdrett på ringen i dag også. Forskjellen — Er Havfarm en båt? hadde leverandører som en
eksponerte lokaliteter så han er høyere frekvens av større — I og med at den ikke gang drømte om nøter av
på allerede under studiet. bølger, noe den er designet har fremdrift, tror vi ikke den dimensjonene vi ser her, sva-
— Hva med «Tor», «Ivar», for å tåle, svarer sunnhor- hører hjemme i Skipsregiste- rer Ådnanes hos NSK Ship
«Dagmar» og annet ek- dlendingen i Harstad. ret. Men den kan komme inn Design. Nå vil man jobbe
stremvær? under Sjøfarts direktoratets videre med utvikling, enginee-
— Det er to forhold å tenke regelverk. Den er formet som ring, planlegging og endatil så
på. Hva gjelder ekstremtilfel- en båt gjennom å ha en baug, smått begynne å utvide laget
lene, må løsningen ta høyde Er Havfarm en båt? noe som er fornuftig med før direk toratet gir ja eller nei.
for at mannskapet får mulig- Vi spurte hva som skiller Hav- tanke på at den skal ligge på Blir det ja, gires det opp for
het til å holde seg innendørs, farm fra konsepter som Ocean svai. Den blir slept på plass, å bygge en av verdens mest
samtidig som vi har mulighe- Farming og Supertankmerd? fortøyd og liggende der i hele særpregede flytende kon-
ten til å heve kon struksjonen — Jeg har ikke studert levetiden. Strukturelt sett struksjoner.
fire meter for å skape større
fribord og mindre påvirkning
av bølgene. Så må selvføl- Ekstremt rufsete på
gelig konstruksjonen og alt brygga i Bodø. Det er
ombord tåle uværet. Det andre ikke mindre røft lenger
vi må tenke på, er at den ute, og det blir neppe
færre besøk av «Tor» og
daglige påkjenningen kommer «Dagmar» og like sinnede i
til å være større enn det man fremtiden. De nye havnære
har vært vant til innaskjærs. oppdrettsanleggene må
Da blir spørsmålet hvordan tåle det.
operasjonene skal foregå.
— På animasjonsfilmen
dere har laget, demonstre-
res lossing av fisk. Der ser
det jo ganske pent og rolig
ut.
— Dette hadde mest med
animasjonsteknikken å gjøre.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2016 131