Page 9 - Norsk Fiskerinaering

• leder •

Superprofitt til

besvær!

SJØMATNÆRINGEN GÅR SÅ DET suser. Oppdrettslaksen er
lokomotivet, og har hittil i år nesten alene sørget for en vekst
i eksportver dien på 26 prosent. Inntjeningen er formidabel. Vi
snak ker om over 20 kroner i ren fortjeneste per kilo. Nordeas Redaktør Thorvald Tande jr.
sjøma tanalytiker Kolbjørn Giskeødegård spår et overskudd for
matfis koppdretterne totalt på rundt 20 milliarder kroner i 2016.
For noen år siden spådde professor Frank Asche, som nå job-
ber ved University of Florida, laksepriser på rundt 50 kroner per
kilo. De fleste trodde han var blitt gal. Hittil i år har snittprisen lig-
get nesten 57 kroner, og både Giskeødegård og Asche tror den
vil holde seg godt over 50 om vi ser året under ett. inn 20 mil liarder kroner i ren fortjeneste, og sannsynligvis enda
Så skulle man kanskje tro at lakseoppdretterne er strålende mer de neste par­tre årene uten å øke slaktekvantumet med ett
fornøyde med tingenes tilstand. Det er de aldeles ikke, noe vi eneste kilo. Hvor griske er det mulig å bli?
har prøvd å illustrere på forsiden. De håver inn milliarder, men Svaret på spørsmålet er enkelt. Så lenge etterspørselsvek-
er dypt bekymret. Fortjenesten er rett og slett blitt for stor. Det sten er større enn veksten i produksjonen, vil priser og fortje-
skyhøye prisnivået, som heldigvis ikke er like høyt i dollar og neste fortsette å stige. Isolert sett er det bra. For en monopolist
euro som i norske kroner, har begynt å møte motstand i marke­ vil det f.eks. alltid lønne seg å øke produksjonen litt mindre enn
det. Foredlingsindustrien rundt om i Europa sliter med å tjene veksten i etterspørselen. På den måten sikrer han maksimal
penger. Mange har allerede kastet kortene, og gitt beskjed om profi tt over tid. Problemet for norsk oppdrettsnæring, for å bruke
at de ikke lenger vil kjøpe norsk laks. Andre signaliserer at de en slik karakteristikk, er at man slett ikke er alene. For hver kro-
vurderer det samme. Smertegrensen er snart nådd. ne lakseprisen stiger øker sannsynligheten for at det eta bleres
Høye laksepriser er litt som å pisse i buksa for å holde var- oppdrettsanlegg i andre land basert på teknologiløsninger som
men. Det funker en stund, men så blir det bare enda kaldere. hittil ikke har vært regningssvarende. Det blir litt som i oljein-
Når man surfer på en medgangsbølge er det lett å glemme at dustrien. Da oljeprisen passerte 100 dollar per fat, gikk USA for
laksenæringen fortsatt både er ung og sterkt syklisk. Jo høyere alvor i gang med å produsere skiferolje. Det var en kostbar tek-
bølgetopper, jo dypere er bølgedalene som venter. På kort sikt, nologi fra start, men som etterhvert viste seg langt mer konkur-
la oss si to til fem år, kan det godt hende at laksnæringen er ransedyktig enn noen hadde trodd. Resultatet behøver vi ikke å
tjent med priser opp mot 60 kroner per kilo og kanskje mer. Selv utbrodere. Det samme kan fort skje med oppdrettslaksen. Man
med dagens pris nivå tror f.eks. Frank Asche at etterspørselen skal være ganske naiv for å tro at det meste av verdens op p­
etter norsk laks vil øke med 8­10 prosent. Han mener følge- drettsproduksjon av laks vil foregå i åpne, merdbaserte anlegg
lig at det er rom for en forsiktig produksjonsvekst både i 2016 om 50 år. Høye laksepriser betyr også at interessen for å dra i
og 2017, uten at prisene og inntjeningen vil falle. Selv med en gang oppdrett av konkurrerende arter kan eksplodere. Forbru-
produksjonsvekst på 4­5 prosent vil snittprisen krype opp mot og kerne er ofte troløse. Ost er ost, som det blir hevdet i Jarlsberg­
kanskje over 60 kroner, tror økonomiprofessoren som snart tar reklamen på TV. Derfor er Sjømat Norge så opptatt av å øke
familien med seg over til USA. pro duksjonen slik at lakseprisen ikke stiger, men helst faller.
Superprofitt i oppdrettsnæringen kan også ha en annen ube-
hagelig effekt, i alle fall sett med oppdretternes øyne. Det gjør
SJØMAT NORGE KREVER AT fiskeriminister Per Sandberg veien til en særskatt på oppdrett både kort og fristende for dem
snarest hever lusegrensen som gjelder for den siste tildelings- som har ansvaret for landets økonomi.
runden fra 0,2 til 0,5 lus per fisk. Det må nemlig til om oppdret- Og helt til slutt. Dersom myndighetene ikke er villige til å fire
terne skal bli i stand til å øke produksjonen. 0,2 lus per fisk blir på miljøkrav som i realiteten hindrer videre produksjonsvekst,
for kre vende. Sett utenfra, og med tanke på miljøvernorganisa- kan man jo lure på hvor smart det er å bruke hundrevis av mil­
sjonenes store skepsis, virker dette kravet i dag nesten absurd. lioner kroner hvert år på å markedsføre den norske laksen. Det
Hvorfor i all verden må man øke produksjonen når man casher kan i alle fall få samme effekt som å pisse i buksa!

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016 9