Page 9 - Norsk Fiskerinaering

• leder •

Skatt på

superprofitten?

«HAR FISKEFLÅTEN TILFREDSSTILLENDE lønnsomhet? Kla-
rer vi å fornye flåten i tilstrekkelig grad? Hvordan er inntjeningen
i fiskeflåten kontra i andre næringer, og hva ville inntjeningen
være med normale bunkerskostnader, valutakurser og renter?
Vi skal huske at det er næringen selv som har tatt kostnaden
med å kjøpe ut overflødig kapasitet. Vi skal fortsatt ha et spredt
eierskap og vi skal fortsatt ha kvotetak. Da tror jeg ikke det er
rimelig å pålegge fiskeflåten ytterligere kostnader med en res- Redaktør Thorvald Tande jr.
sursrente.»
Slik formulerte Jonny Berfjord seg under sin åpningstale på
årsmøtet i Fiskebåt i Oslo i midten av februar. Uttalelsen sier
alt om hvordan styrelederen i Fiskebåt ser på forslaget om å nok poli tisk støtte til at Eidesen-utvalgets forslag havner i en
innføre skatt på ressursrenten, slik flertallet i Eidesen-utvalget skuff. Men sålenge den ene meldingen etter den andre tikker
foreslår. Det er ingen grunn til å tro at han står alene. Ingen inn til Stortinget om fiskere som kan sette hundrevis av millioner
ønsker å betale mer skatt, heller ikke fiskebåtre dere. kroner på konto etter salg av kvoterettigheter de i sin tid fikk gra-
Denne debatten er ikke ny. Spørsmålet om fiskerne bør tis av staten, er det bare et tidsspørsmål før skuffen blir åpnet.
betale for retten til å høste av felles naturressurser kom opp Skatt på ressursrenten er med andre ord en «tikkende bombe»,
allerede på 1990-tallet, og har siden ligget og ulmet. At det ikke som garantert vil gå av før eller senere. Det første som vil skje
har tatt fyr, skyldes helt enkelt at det ikke har vært noen super- — om Stortingsflertallet vegrer seg for å innføre en generell
profitt å høste. Forskere ved Statistisk Sentralbyrå regnet nylig skatt på ressursrenten, er at man etablerer en ekstra skatt på
ut at det har vært en negativ superprofitt i de norske fiskeriene salg av kvoterettigheter. Denne kan fort bli mange titalls prosent
siden 1984 på 140 milliarder kroner. Sagt på en annen måte; på toppen av de vanlige skattesatsene.
avkastnin gen i fiskeriene har vært 140 millioner kroner lavere Å argumentere for skatt på ressursrenten vil neppe gi mange
enn det man ville ha oppnådd med samme bruk av arbeids- ekstra stemmer langs kysten ved høstens stortingsvalg. Vi tviler
kraft og kapital i andre næringer. Da raser selvfølgelig tanken derfor på at dette spørsmålet får noen sentral plass i valgkam-
om skatt på ressurs renten sammen som et korthus. Det er jo pen. Det er jo heller ikke lett å argumentere imot en slik skatt
ingen superprofitt å beskatte. Men forskernes beregninger viser når det hele tiden settes nye rekorder ved salg av kvoter. Jonny
samtidig at «superta pet» gradvis er blitt redusert, og at flåten Berfjord må gjerne snakke om lave renter, gunstig kronekurs
i dag sannsynligvis har en høyere avkastning enn det som er og billig olje — underforstått at dette kan endre seg. Prisen på
normalt i andre næringer. Den er selvfølgelig ikke så høy som kvoter forteller alt om hvordan fiskebåtrederne selv vurderer
den kunne ha vært om myn dighetene fjernet alle kvotetak og fremtidsutsiktene. Når man betaler 90 millioner for 100 basis-
lot flåten drive så effektivt som overhode mulig. I så fall mener tonn i ringnot og opp mot, ja endog over 200 millioner for en
forskerne at superprofitten hvert år hadde ligget på rundt 10 torske trålkonsesjon, sier det alt. Også i kystflåten har prisen på
milliarder kroner, om ikke mer, og ikke et par-tre milliarder, som kvoterettigheter rast i været. Som fiskebåtreder hadde vi i dag
sannsynligvis har vært tilfel let de siste to-tre årene. tatt høyde for at det kommer skatt på ressursrenten i løpet av de
Mens spørsmålet om skatt på ressursrenten altså var av mer neste fem til ti årene. Heller det enn å håpe på at de rødgrønne
teore tisk karakter helt fram til 2010, har problemstillingen i dag vinner valget, at SVs Torgeir Knag Fylkesnes blir fiskeriminister
fast substans. Derfor nytter det ikke å sitte musestille i båten og og at «museumsvokterne» tar kommandoen i fiskeripolitikken.
vente på at det skal forsvinne. Eidesen-utvalget er klokkek lart. Men først må en rekke praktiske spørsmål avklares. Hvem
Åtte av ni medlemmer mener at det nå bør innføres en særs katt skal betale, hvordan skal skattes utformes, hvor stor skal den
på retten til å drive fiske — alle ni at myndighetene i det minste være og skal den også omfatte inntekter fra dyrkjøpte struk-
må øke beskatningen av gevinster på kvotesalg. turkvoter? Her må både Norges Fiskarlag og Fiskebåt høyt på
banen. Hovedbudska pet bør etter vår mening være at skatten
må legges på overskud det, og ikke som en fast avgift på første-
SKATT PÅ RESSURSRENTEN sitter langt inne for SV, SP og hånd. Bedrifter som taper penger bør ikke betale ekstra skatt.
deler av Arbeiderpartiet, som alltid har ment at ressursrenten Skulle de blåblå vinne valget, blir det nedsatt et «ressursren-
bør ligge igjen langs kysten i form av arbeidsplasser, bosetting teutvalg» i løpet av et par år. Vinner de rødgrønne kan man få
og «lys i husan». Enn så lenge kan kanskje Jonny Berfjord finne noen års utsettelse. Men før eller siden vil staten ha sitt!

"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2017 9