Page 87 - Kondis

På verdens tak: Breer, bratte bakker, høye fjell og tynn luft – Manaslu Trail Race har det meste. (Foto: Bijayabar Pradhan)
litt vemodig, men heldigvis hadde vi en myk Dag 7 & 8: Samdo – Larke Pass – etter bare 8,5 timer. Jeg tror jeg overrasket
start siden dagens etappe kun var 8,1 km Bimtang 23 km både meg selv og de andre med å være blant
lang. I god tradisjon skulle Manaslu Trail Planen for Samdo var aktiv hvile og akkli- de første denne dagen. Selv om konkurran-
Race denne dagen arrangere ett barneløp for matisering siden vi på dag 8 skulle forflytte seaspektet ikke akkurat var det jeg var mest
skolen i Nubri. Vår oppgave ble derfor å være oss over Larke Pass. Dag 7 ble derfor benyt- opptatt av, må jeg innrømme at jeg følte en
heiagjeng, samt å hjelpe barna trygt fram til tet til en kort omvisning i landsbyen før vi viss tilfredshet over å klare å henge i stroppen
mål. Løpet var 1 km langt og startet litt lenger tok en 2-timers fjelltur opp til 4200 meter. på de raske nepalerne.
nede i dalen. Premien var tegnesaker og et Resten av gruppen valgte derimot å gå til
polaroidbilde av hver deltaker tatt av Rick fra grensen av Tibet, noe som tur-retur var en
Australia. Skolen fikk solcellelamper. For selv 8-timerstur. Det var ikke var aktuelt for meg Dag 9. Bimtang – Dharapani 22,6
om landsbyen bar preg av å være i langt bedre da jeg ønsket friske ben til vandringen over km (3709- 1673)
forfatning enn flere andre steder i fjellene, var Larke Pass. Turens siste etappe fra Bimtang til Dharapani
strømtilførselen like uforutsigbar her som i Dag 8 og nest siste etappe gikk over turens var drøye 2000 høydemeter omtrent rett ned
resten av Nepal. desidert høyeste fjellpass på 5106 m. Vi ble fordelt på 23 km. Det var relativt teknisk i
Etter barneløpet var det vår tur til å vekket klokka 03.30 og fikk i oss en god og starten med mye røtter og stein, men med sla-
bli fotografert. Ett fellesbilde ble tatt ved varm frokost før vi startet vandringen klokka låmturen min friskt i minne ned fra Manaslu
Birendra Tal, en turkisgrønn innsjø like ned- 04.30 i stummende mørke. På grunn av stor base camp klarte jeg ikke å holde igjen og ga
enfor Manaslu base camp. Humøret mitt var fare for høydesyke ble vi anbefalt å gå i rolig bånn pinne fra starten av. Jeg valgte å droppe
særdeles labert denne dagen, og bena føl- tempo, og det var derfor ikke aktuelt med stavene, noe som viste seg å være litt dumt
tes blytunge så planen var hurtig gange til tidtaking denne dagen. Det var isende kaldt da den første halvdelen var særdeles teknisk.
Samdo. Selv om dagens etappe var kort og så og bekmørkt, og alt en kunne skimte var Det hadde vært mye enklere med staver, men
å si flat, orket jeg ikke å løpe. Heldigvis kom hodelyktene. Først da sola steg opp i seks– det var deilig å bare la kroppen flyte nedover
humøret seg litt da jeg traff på vår offisielle syv-tiden, kunne vi se det vakre landskapet uten for mye staffasje å passe på. Etter drøye
fotograf Bijayabar. Han var en morsom ung rundt oss. Vi var blitt informert om at turen 4 timer kunne jeg krysse mållinjen med tårer
mann som tidligere knapt hadde gått i fjellet kunne vare fra 8-12 timer, og jeg var derfor i øynene og verdens beste følelse.
og ei heller løpt noe særlig, men i likhet med forberedt på endeløse timer med trasking i Totalt var vel 200 km forsert med et tids-
oss andre måtte han også forflytte seg til fots rolig tempo. Like før turens høyeste punkt forbruk på 36.55.51. Det var langt bak vinner-
enten han likte det eller ei. (5106 moh) stoppet vi for en kort tepause, tidene, men for meg var dette en stor milepæl.
Turen til Samdo var unnagjort på under 2 men jeg følte meg i så fin form at jeg fortsette Glemt var kalde netter og slitsomme fjellsider.
timer, og vi skulle tilbringe to dager også der. videre med utøverne fra Nepal. De er som Nå var det avslutningsseremoni og en god og
Med andre ord fikk vi god tid til å restituere kjent vesentlig mer erfarne og raskere enn oss varm dusj som ventet oss.
før vi tok fatt på siste del av turen. andre i fjellet, så tempoet var høyt. Men jeg Det viktigste er å delta, våge å utfordre seg
gikk på og kunne endelig gå i mål i Bimtang selv, ikke å vinne. Namaste!

Kondis 1 • 2017 87