Page 86 - Kondis

Manaslu Trail Race

underveis, men i iveren etter å komme fram slike løp er heldigvis at det sjelden er vin- To dager her gikk derfor som en drøm.
hadde jeg glemt å drikke og spise på en nerinstinktet som gjelder, men i langt større Selv om kulden ble mer og mer bitende, og
stund. Mira Rai, en nepalsk toppløper, ba om grad kameratskapen og det å knytte nye det overhode ikke var noen luksus, så var
å få ta ett felles bilde, men nå hadde hjernen vennskapsbånd. jeg overlykkelig over å få lov til å senke skul-
min gått helt i stå, og jeg måtte bare komme Vel framme ved Samagaon ble vi innlosjert drene en smule.
meg av gårde før jeg brøt sammen. Da jeg så i ett av landsbyen Nubris finere tehus. Gode Flere av de andre utøverne hadde blitt
resten av gjengen sittende oppe på platået senger (hard brisk med tykk skumgummima- matforgiftet eller slet med kraftig forkjølelse,
ved Pungyen, var jeg så glad at jeg måtte felle drass) og varm dusj var noen av fasilitetene så det var ikke til å komme forbi at flere dager
en gledeståre. Jeg trodde jo jeg var siste løper her. En varm dusj kostet drøye 4 dollar. Det med løping, vegetarkost og lite søvn begynte
opp, men både Elisabeth (som var syk) og var et tilbud jeg takket ja til, men som jeg å tære på kroppene. Jeg ble aldri syk selv
flere kom bak meg. Stephan fra England dessverre måtte se langt etter da rørene var om jeg til enhver tid følte at jeg ikke hadde
hadde til og med gått feil så han så vi ikke før fastfrosset og eneste alternativ ble en iskald nok varme klær på meg. Ullsokker, stillongs,
vi kom fram til Samagaon. kattevask. Men tehuset hadde både cola (som ulltruse, ulltrøye, dunjakke og lue var derfor
Etter en aldri så liten rask rast hvor vi alle ble dyrere desto lenger oppi fjellet du kom) og obligatorisk pyjamas hver eneste natt når jeg
fikk fortært litt mat og drikke, ble jeg gående fantastisk god mat, så for meg veide dette opp krøp ned i soveposen.
med Elisabeth og Neir til Nubri/Samagaon. i massevis. At det i tillegg var wifi (som virket
Å prøve å løpe ned var ikke aktuelt, til det sånn av og til) gjorde at vi følte vi var kommet Dag 5: Samagaon – Manaslu Base
var jeg altfor trøtt, men en av fordelene med til ett 4-stjerners hotell. Camp – Samagaon 13,5 km
Turen opp til Manaslu Base camp (4727 moh.)
Dag 1 dagen etter skulle også bli en kald og tøff
affære. Selv om det kun var 14,8 km totalt, var
det særdeles bratte partier med mye stein som
gjorde det veldig krevende å komme seg opp.
Jeg vurderte en stakket stund å kaste inn hånd-
kledet allerede etter 4 km, men ved å tenke på
alle sherpaene som går opp og ned fjellet hver
eneste dag (uten å sutre), var det ikke annet
Dag 2 alternativ enn å tvinge seg oppover.
Da jeg endelig nådde toppen etter vel 4
timer, var det isende kaldt. Lizzy Hawker som
allerede hadde ventet i flere timer på oss,
minnet mer om reinsdyret Rudolf der hun
sto med bare en tynn dunjakke og forfrossen
nese. Etter å ha fått registrert tiden satte jeg
jeg nedover fjellet i fullt firsprang. Heldigvis
Dag 3 er jeg langt tøffere i nedoverbakker, så selv
om det var særdeles tekniske partier med fare
for å stupe kråke, gikk turen ned lekende lett.
Med staver føltes også turen ned mer som
slalåmkjøring enn løping. Det som tok 4 timer
opp, tok knapt 1,5 time ned.
Dag 6: Samagon – Samdo 8,1 km
Dag 4 Siste dag ved tehuset i Nubri/Samagon føltes

Dag 5

Dag 6

Dag 9

Artikelforfatteren: Tone Bendiksen satte seg et
krevende mål og klarte å nå det. (Foto: privat)
Dag 7 og 8 var det ikke konkuranseetapper

86 Kondis 1 • 2017