Det handlet egentlig aldri om å bli veldig «god» for Leif Roar Falkum (73), men: SÅ LØFTET HAN SPORTEN TIL NYE HØYDER!

GODT HUMØR: Den store NM-dagen i midten av august i 1973 starter med gråvær på Lerkendal, men humøret er på topp hos Leif Roar Falkum.

MED TOPPLUA PÅ: De første oppvarmingshoppene skjer med topplua godt trukket ned over ørene.

MINNER: Minnene fra idretten er mange for Leif Roar Falkum, og fortsatt er psykiateren aktiv i Ressursklinikken på Lillestrøm.

JUBLER: Her jubler Leif Roar Falkum i karakteristisk stil for NM-gull nummer fire på Hønefoss i 1974.

KLAR FOR 2,06: Leif Roar er klar for 2,06. Fire hoppere går over denne høyden, men bare Leif Roar Falkum kommer enda høyere.

SAMMEN MED LØPELEGENDEN: Leif Roar Falkum med sin første av tre kongepokaler i 1973. Han vant Kongepokalen også i 1974 og 1976. Alle gangene sammen med

løperlegenden Grete Waitz.

TRE KONGEPOKALER: Leif Roar Falkum fra Sunndal og Tjalve kronet en begivenhetsrik karriere med tre

kongepokaler i høydehopp. I alt vant han fem NM-titler på 1970-tallet.

MED TOPPLUA PÅ: De første oppvarmingshoppene skjer med topplua godt trukket ned over ørene.

MINNER: Minnene fra idretten er mange for Leif Roar Falkum, og fortsatt er psykiateren aktiv i Ressursklinikken på Lillestrøm.

JUBLER: Her jubler Leif Roar Falkum i karakteristisk stil for NM-gull nummer fire på Hønefoss i 1974.

KLAR FOR 2,06: Leif Roar er klar for 2,06. Fire hoppere går over denne høyden, men bare Leif Roar Falkum kommer enda høyere.

TRE KONGEPOKALER: Leif Roar Falkum fra Sunndal og Tjalve kronet en begivenhetsrik karriere med tre kongepokaler i høydehopp. I alt vant han fem NM-titler på 1970-tallet.

SAMMEN MED LØPELEGENDEN: Leif Roar Falkum med sin første av tre kongepokaler i 1973. Han vant Kongepokalen også i 1974 og 1976. Alle gangene sammen med løperlegenden Grete Waitz.

Ungdommen som vokste opp på industristedet Sunndalsøra framover på 1960-tallet kommer aldri på at han egentlig var god i noe. Løkkefotballen ga status for mange, men ikke for Leif Roar Falkum. Men ildsjelene skulle bli viktige brikker.

TEKST OG FOTO: VIKTOR STORSVEEN

Hadde flertallet fått råde hadde Leif Roar aldri verden fått reist til Tyrvinglekene som 15-åring, og han hadde heller ikke noen år senere kommet med på landslagssamlingen for landets aller beste seniorer i Romania.

ILDSJELENE

Leif Roar Falkum bodde hjemme hos foreldrene Inga (Ottem) og Trygve til han var 19 år og ferdig med gymnaset. Han minnes med takknemlighet den betydningen de mange voksne ildsjelene fikk for det som skulle skje videre.

– Først kom Kai Moslin fra Oslo, og så var løkkeserien i fotball plutselig i gang. Vi hadde fem-seks lag bare på selve Sunndalsøra. Jeg spilte på Øra, siden jeg bodde i Nordmørsvegen. Selv var jeg overhodet ikke et balltalent. Men fotballen fikk på denne tiden et helt avgjørende løft som senere har fått stor betydning i Sunndal.

– Vi guttene solgte Aura Avis ute i gatene hver tirsdag og fredag, tror jeg det var. Der ble vi kjent med Einar Sæter som tipset oss om aktivitet i friidrett. Sæter var selv en habil utøver.

– Jeg var 11-12 år da jeg hoppet 3,29 meter i lengde i den aller første konkurransen. Uka etter hoppet jeg høyde. Hvor høyt jeg hoppet minnes jeg ikke, men jeg syntes jeg hadde prestert helt greit. Men rask var jeg ikke.

Leif Roar slet etter hvert med å bli tatt ut på fotballagene. Men så kom Einar Johnsen til Sunndal. Han var utdannet ingeniør, som faren til Leif Roar. Og nå ble det mer struktur over friidretten for de yngre.

NM-GULL RØK I JUBELEN

Mens flertallet av de voksne mente de ikke skulle bruke av lagets penger for å sende Leif Roar Falkum til de årlige Tyrving-lekene i 1964, fikk likevel Einar Johnsen viljen sin.

– Johnsen stod på sitt. Jeg synes dette understreker hvor stor betydning ildsjelene kan spille i idretten. Selve konkurransen endte med 3. plass, noe som vel overbeviste de fleste i ettertid. Men selv var jeg nok fortsatt mest opptatt av at jeg skulle sette personlige rekorder. At jeg skulle bli «god», var nok aldri mitt fokus.

Etter hvert mottok han treningsprogram fra forbundsmannen Knut Erik Høiby, som også hadde gode kontakter i det svenske høydehoppmiljøet.

Mye av det Leif Roar eventuelt manglet i beina, satt kanskje i stedet i hodet på denne tida. For da gymnaset ble avsluttet i 1968, gikk han ut som preseterist, som det kaltes den gang. Han hadde med andre ord karakteren meget godt, i samtlige fag og kom direkte inn på medisinstudiet på første forsøk!

I 1969 gikk junior-NM på Bislett. Leif Roar var stasjonert på Kjevik som et ledd i medisinstudiet. Han var siste års junior. Formen var på plass. Saksestilen var forlatt for lengst. Nå var det dykk som gjaldt.

– Det utrolige skjedde. Jeg leverte vinnerhoppet og var over 1,99. Men i den spontane jubelen ble matta skjøvet inn i høydestativet, slik at lista falt ned! Dermed ble hoppet underkjent. Jeg ble stående med 1,96. En real nedtur, selv om det ble NM-sølv.

FLOP GIR HÅP

– Dykk var ikke min stil. Det var mye rå kraft i satsøyeblikket som skulle til for å nå de store høydene. Min personlige rekord med dykk er på 2,01 fra Isfjorden i Romsdal. Den satte jeg mens jeg var hjemme i Sunndal på sommerferie i 1971.

Med «saks» hoppet Leif Roar 1,87 meter, mens han gikk på gymnaset.

I Mexico City i 1968 skjedde ting som har satt sine spor i friidrettshistorien. I lengdegropa strakk amerikanske Bob Beamon seg til 8,90 meter i lengde, 55 centimeter over gjeldende verdensrekord.

Minst like stor oppmerksomhet ble det da amerikaneren Dick Fosbury hoppet over høyde etter høyde med hodet og ryggen først. Han stoppet ikke før han vant OL-gullet og satte olympisk rekord med 2,24 meter. Friidrettsverdenen hadde fått noe å snakke om.

OVERRASKER SKEPTIKERNE

Vi er framme ved landslagssamlingen i Romania i 1971. Arne Børgesen med all sin idrettslige erfaring hadde sørget for at Leif Roar likevel hadde fått bli med våre aller beste utøvere, selv om mage mente han ikke var god nok.

Leif Roar bodde på Kringsjå og representerte Tjalve etter at han flyttet til Oslo. Treningen foregikk for en stor del på Idrettshøgskolen, der Arne var en sentral trener og administrator.

– I Romania begynte vi å «leke oss» med denne nye stilen. Terje Haugland, faren til Hanne (VM-gull i høyde i Athen med 1,99 m i 1997) hadde forsket på stilen i forkant. For min egen del ble det nærmest en a-ha-opplevelse. – Lenge var det nesten ingen som egentlig skjønte hva amerikaneren holdt på med. Men «Fosbury flop», som stilen ble kalt, passet min fysikk. Jeg både skjønte og kjente raskt at dette var noe for meg.

Selvtilliten vokste. Samtidig var Tjalve en klubb med tradisjoner. På den årlige torskeaftenen, den store høstfesten, møtte han Audun Boysen, Hallgeir Brenden, Carl-Fredrik Bunæs, Arne og Knut Kvalheim, for å nevne noen..

– Det ga en spesiell følelse å få møte mange av karene som jeg bare hadde hørt om på radioen, og sett opp til. Nå var jeg på mange måter en del av dette selv. – Reidulv Førde var lærer på Idrettshøgskolen og han satte seg skikkelig inn i den nye stilen. Snart hjalp han meg til en følelse av at flopen var som skapt for meg. På denne tiden utviklet jeg også et vennskap med storhopperen Ingolf Mork fra Molde. Han hjalp meg med både styrke- og spensttrening.

Under NM på Hamar i 1971 vant Leif Roar sitt første av i alt fem NM-gull. Han vant også de tre påfølgende årene, samt i 1976. I 1978 ble det NM-sølv.

REKORDHØYDER

I løpet av sommeren i 1971 forbedret Leif Roar persen fra 2,03 på Hamar til 2,10 på Bislett på tampen av sesongen.

– Lista lå på 2,11 som ville vært norsk rekord, men kontrollmålingen viste at den lå en halv centimeter lavere. Dermed ble det «bare» 2,10 og tangering av Stein Slettens norske rekord.

I 1972 var det nettopp 2,11 som sikret NM-gull nummer to, og i Trondheim året etter ble Leif Roar Falkum også tildelt sin første av i alt tre kongepokaler da han slo til med 2,15. Han vant Kongepokalen også på Hønefoss året etter og i Askim i 1976. Den siste vant han etter et nytt rekordhopp. Nå med 2,19 meter.

Alle tre kongepokalene vant han med løperlegenden med Grete til fornavn, ved sin side. I 1975 skiftet Grete fra Andersen til Waitz. Den aller siste rekorden satte Leif Roar i Molde i august 1976.

– Det var en stor opplevelse for meg endelig å klare 2,20 i konkurranse. Mor og far og mange bekjente var til stede.

KARRIEREBESTE MED ANGST

Det skjedde mye dramatikk rundt høydekonkurransen under EM i Roma i 1974 for Leif Roars vedkommende. Sjetteplassen til slutt var grei nok, men han var med i tetkampen da han tok 2,16 i første forsøk. Fordi så mange rev undervegs, skulle det gå nesten en time til lista ble lagt opp på 2,19. På den gloheite arenaen gikk Leif Roar tom for krefter.

Under kvalifiseringen skjedde noe som den erfarne psykiateren den dag i dag kan finne på å benytte i møte med sine pasienter på Ressursklinikken på Lillestrøm.

– Lista lå på 2,14. Den høyden måtte jeg over for å komme til finalen. Jeg hadde revet i mine to første forsøk. Så skjedde det jeg aldri opplevde hverken før eller senere. Jeg fikk angstanfall i det jeg stilte meg opp!

– Jeg ble svimmel, hjertet dundret og beina var som gele. Men jeg kunne jo ikke reise hjem! Så begynte jeg å fokusere og ta meg sammen. Rutinene og visualiseringen fikk meg til å se meg selv høyt over. Likevel var det som om beina ikke bar meg da jeg startet tilløpet.

– Det ble mitt beste hopp i hele karrieren! Kanskje i nærheten av 2,25! Jeg har sett det på bilde. Jeg var virkelig høyt over.

– Når du har angst er du i nærheten av kreftene dine. Angst og aggressivitet brukt på en positiv måte i forhold til prestasjoner kanaliserer kraft!

Leif Roar holder på 1976-sesongen som sin aller beste. Finale og 14. plass under OL i Montreal og 5. plass under innendørs-EM i Munchen med 2,19 i tillegg til pers og kongepokal.

Elleve ganger i løpet av karrieren tangerte, eller satte Leif Roar Falkum nye rekorder.

Etter en landskamp på Bislett i 1974 følte Leif Roar at han hadde mer å gi. Han varmet opp på nytt etter konkurransen. La lista opp på ønsket høyde, uten å måle. Han gikk over. Da høyden ble målt, viste målbåndet 2,23. Resultatet kunne selvsagt ikke godkjennes.

RESSURSKLINIKKEN

Etter en lang og innholdsrik karriere med hvit frakk, landet Leif Roar Falkum og to kollegaer på Ressursklinikken, som de etablerte på Lillestrøm i 2006.

Han gikk tidlig inn på psykiatrien etter at turnustjenesten var over og han hadde vært innom både nevrologisk avdeling og psykiatrisk avdeling på Ahus.

I 1984 var han ferdig utdannet psykiater. Fram til 2006 var han først overlege og deretter avdelingsoverlege ved Ahus.

Et politisk vedtak som ga pasientene en garanti og samtidig en mulighet til å oppsøke privat behandling dersom fristen for offentlig behandling ikke ble overholdt, lå bak etableringen på Lillestrøm.

– To av oss står fortsatt på eiersiden. Vi driver en privatklinikk som tilbyr utredning og behandling for alle typer psykiske lidelser, oppsummerer Leif Roar Falkum.

side: 37

Tittel: Det handlet egentlig aldri om å bli veldig «god» for Leif Roar Falkum (73), men: SÅ LØFTET HAN SPORTEN TIL NYE HØYDER!

Ungdommen som vokste opp på industristedet Sunndalsøra framover på 1960-tallet kommer aldri på at han egentlig var god i noe. Løkkefotballen ga status for mange, men ikke for Leif Roar Falkum. Men ildsjelene skulle bli viktige brikker.

Innhold

Pål Haugen Lillefosse går egne veier: – ORKER IKKE Å VÆRE INNE I TOPPIDRETTSBOBLEN

IKKE DET SAMME UTEN HVERANDRE

– Som Trener Må Du Også Være På Ditt YTTERSTE OG BESTE

– TÅLMODIGHET ER VIKTIG I DETTE GAMET

DET ER FLERE VEIER TIL SUKSESS

Det handlet egentlig aldri om å bli veldig «god» for Leif Roar Falkum (73), men: SÅ LØFTET HAN SPORTEN TIL NYE HØYDER!

FIRE GJEVE PRISER