Page 28 - PiscusNytt 2020 01

Ingen sammenheng mellom
Hestmakrell kvote og fangst

De siste fem årene har
AV TERJE ENGØ bare 17,3 til 34,5 prosent av

kvoten på hestmakrell blitt
fisket. Kvantum som fiskes

er relativt stabilt. I 2015
ble det fisket 9.560 tonn,
tilvarende 20,7 prosent av

kvoten på 46.240 tonn.
De påfølgende fire år har
fangsten variert fra 11.163

tonn til 12.821 tonn.

elv om kvoten fastsettes ut fra
vitenskapelige beregninger av
bestandens størrelse, er det
Singen tydelig sammenheng mel-
lom fangsten som tas og kvotens stør-
relse. I 2017 var kvoten på 33.295 tonn og
fangsten ble 11.163 tonn. I fjor var kvoten ● Hestmakrellen som går i Vestlandsfjordene er stor. Dette er en
nesten dobbelt så stor. Men av 64.992 hestmakrell på 1,1 kilo tatt i Masfjorden nord for Bergen. FOTO: TERJE ENGØ.
tonn ble det bare fisket 11.230 tonn.

Mest i industritrål
Selv om hestmakrellen er en stimfisk, er
den i store perioder spredt. Derfor er det
industritrålerne som tar mest hestmakrell.
Den er da i hovedsak en del av blandings-
fangster, sammen med øyepål, kolmule
og strømsild. I perioder, og spesielt ved
fullmåne, samler hestmakrellen seg. Da
er det mulig å ta den med not. Men det er
ofte ikke dette fisket ikke slår til.
I fjor var tråleren Gollenes den som fisket
mest hestemakrell. Dette fartøyet er også
det som tar suverent mest industrifisk.
Derfor er det naturlig at de lå på topp med
en samlet fangst av hestmakrell på 1.231 ● Øyasund er en kløpper til å finne hestmakrell. Fartøyet har millioninntekt på å
tonn, cirka femti prosent mer enn Lønnøy, være på rett sted til rett tid. Det vil si der hestmakrellen går samlet. Skjermdump fra
som lå på en annen plass med 829 tonn. Marintetraffic/FOTO ALF KÅRE AASEBØ.

28 PiscusNytt