Page 30 - padling 06 2017

Morgentur

Soloppgang og

TEKST OG FOTO: GUNNAR WIIK speilblank sjø

Noen ganger er det helt ålreit å være i kajakk
– «in the morning». Veldig ålreit, ja, for ikke si
ubeskrivelig fint. Når du har stått opp grytidlig

for å få med deg soloppgangen, og det er
helt, helt stille på fjorden – da er det mer
enn bare «helt ålreit» å padle.

eg hadde en sånn opplevelse for en tid tilbake. Jeg lyset er kommet på Boholmen og fjellene i syd og i vest, og
hadde varslet flere padlekompiser om at det akkurat øyene mot nord – men sola har ennå ikke kommet over
for den morgenen var meldt sol og vindstille, mens fjellene som ligger i øst, bak oss, i forhold til den retningen
Jde andre ukedagene skulle få gråvær og mye regn. vi nå padler. Det er totalt vindstille og helt fritt for strøm i
Fire dager før, tre dager, to dager og så bare en dag igjen – sjøen. Vi glir uanstrengt – det føles nesten friksjonsløst – ut
jo, det var konsekvent samme varsel hele tiden. Det skal bli i Ulsteinfjorden. Hvert vesle padletak bringer oss effektivt
fint i morgen. Bare én padlekompis takket ja, men det var framover, så godt som uten en lyd. Og når der ikke er bølger
akkurat nok. Vi avtalte å møtes ved Osnessanden i Ulsteinvik som lager lyd, og selv fuglene ikke har begynt dagen ennå, så
klokka 05.00 om morgenen – en helt vanlig onsdag, så pad- oppleves stillheten som total.
linga måtte gjennomføres før arbeidstid.
Et skaperverk
Ut og nyte eventyret Flere av holmene har vegetasjon, og noen trær er som tatt ut
Inge – som denne kameraten heter – var allerede på plass av et eventyr eller et maleri av en nasjonalromantiker. Så vak-
da jeg ankom Osnessanden, på slaget 5. Han hadde tatt med kert, tenker jeg. Er det tilfeldigheter bak alt dette, eller er det
seg sin kajakk med bil, mens jeg hadde min stående i et naust et skaperverk? Jeg dveler ikke så lenge ved dette evige spørs-
på stedet. Sjøen lå der blikkstille og ventet på oss. Herlig, målet, men undringen ligger der et sted, i underbevisstheten
akkurat slik som værprognosene lovet, tenkte jeg, men visste min. Midtfjords i Ulsteinfjorden – litt forbi Peholmen, i retning
at det ikke ville vare mer enn et par timer. Her gjaldt det å Borgarøya – kjenner jeg at bakhodet varmes bittelite grann,
komme seg utpå og nyte det speilblanke eventyret. samtidig med at alt oppleves en nyanse lysere. Solen har kom-
Sansene mine våkner nå. Dagen er under oppseiling, met over fjellene, og jeg unner meg en soloppgangs-selfie.

30 PADLING