Page 39 - Pad_1-2017_samlet.indb

en tidlig start i morgen, men ingen av oss nevner dette. Samtalen
dreier seg heller om hvor super denne starten har vært og hvor
heldige vi er med været.
Klokken er blitt 20 og solen skinner fremdeles. Svarttrosten syn-
ger bare for oss i det vi padler inn i Mellesdalssundet, turens sma-
leste passasje. Her står tre laksegiljer, som hinter til at nettopp her
har det vært mye aktivitet tidligere, i stor kontrast til i dag. Mens vi
ligger stille og drikker iskaffe hopper det faktisk en laks like under
den ene gilja. –Det må jo være en glad laks!

-Du skal ikkje sova bort sumarnatta
Kort tid etter når vi ut i Osterfjorden. Ein halvmarathon er tilba-
kelagt! Uten forvarsel begynner vi alle å nynne på Aslaug Låstad
Lygres «Du skal ikkje sova bort sumarnatta, ho er for ljos til det».
Og det er nettopp det natten er. For ljos til å slå opp telt. For ljos
til ikke å padle. Trond-Arild og jeg kikker på hverandre. Ingen har Laila litt trøtt tre kilometer før mål med Vaksdal i bakgrunnen.
nevnt det, men vi vet begge hva vi har lyst til. Å slå rekorden på 17
timer og 40 minutter.
–Med denne farten kan vi klare den, sier han. -Helt enig, svarer
jeg. Gidder ikke telte, vi satser! Oddny padler like fremfor oss,
uvitende om vår felles plan. Vi bruker de to kilometerne mellom
Askjeneset lykt og Tjuvsvundet til å overbevise Oddny, og oss selv,
om at det ikke er noen problem å nå tilbake til Stanghelle på kor-
tere tid enn rekorden. Oddny, som er tidligere racerpadler i Njørd
Ro- og Kajakklubb, trenger ingen tid å bestemme seg på. –Kan vi
ta rekorden? Ja, da er jeg med!

Optimismen råder
I ettertid kan man le litt av oss, der vi padler avgårde totalt opti-
mistiske på at dette skal gå så fint, selv om vi bare er 35 kilometer
ut i en trasé på 85 kilometer! Klokken er 22:30 og vi har nå padlet
uten stopp i over fem timer. Det er på tide å strekke seg og få mat.
Noen har fiskekaker i dagsluken på kajakken, andre polarbrød. Vi
hopper raskt ut av kajakkene ved et rødt naust. Bygden ligger stille.
Vi derimot, er ikke så stille, for knotten er overivrig. Fiskekakene
slukes og man må være virkelig tissetrengt for i det hele tatt å tenke
på å åpne drakten for et toalettbesøk. Stanghelle og mål i sikte.
Bernestangen lykt ligger idyllisk til, og i kveld er forholdene helt
magiske når vi passerer klokken 23:15. Solen har gått ned og på
min høyre side ser jeg den svarte silhuetten av Trond-Arild der
han padler på ferskenfarget vann med likeså fin himmel bak seg.
Vi kikker på GPSen, vi er omtrent halvveis. Hurra! Distanser er
et naturlig samtaleemne, og vi finner ut at det hvite store huset
langt der fremme, det må være Steinestø. Vi sluker kilometer etter
kilometer, og så er vi faktisk ved det store hvite huset. –Vi ble lurt,
folkens! Her er det hvite huset, men dette er jo Sanddalsneset. Æsj,
vi lurte oss selv med fire kilometer!

Svømmende hjort på styrbord!
Klokken 02 stopper vi på Klokkarneset, rett etter Hamre kyrkje, fra
år 1622. Trond-Arild har med kake og ingenting smaker bedre etter
46 tilbakelagte kilometer! Vi strekker kroppene og skifter klær. Da
vi forlater plenen på Klokkarneset kommer det noen uvante lyder
på styrbord side. Det dukker det opp et hode. Det er en svømmende
hjort som har krysset Osterfjorden! Vi bremser opp og lar den
svømme til land like fremfor oss, vil jo ikke at den skal bli skremt Glede fjes og lettelse etter målpassering.

39
PADLING