Page 9 - Norsk Fiskerinaering

• leder •

Ingen «quick fix»

HELT SIDEN KAIN SLO ihjel Abel har krig preget historien.
Ifølge Platon er det endog en nødvendighet for å utvikle
sivilisasjoner; vi må ta ressurser fra andre. I historiebøkene
leser vi at krig ofte skyldes bagateller eller misforståelser. Like
ofte er det uenighet om eierskap til verdifulle naturressurser
som ligger bak. Hvor ofte kamp om fiskeressursene har utløst
konflikter, vet vi ikke. Men holder vi oss til Europa og moderne
tid er «torskek rigen» mellom Island og Storbritannia et godt
eksempel. Denne foregikk med varierende styrke mellom 1958
og 1976, og tok først slutt da Island truet med å stenge den
viktige NATO­basen på Keflavik. Året etter ble det etablert 200­
mils økonomiske soner, og dermed ble det meste av Nordøst­
Atlanteren regulert.
Men kampen om fiskeressursene var på ingen måte over. Redaktør Thorvald Tande jr.
«Man kan ikke se den grense under vann», gliste Harald
Heide Steen jr. som uforglemmelig russisk ubåt­kaptein i
fjæresteinene utenfor Drøbak. Han hadde et poeng. På et kart
er det lett å se hvor strekene går. Under overflaten er det bare
vann. Fisken ser ingen sonegrenser. Etter hvert som havfor­ Dessverre er det mye mer komplisert enn som så. Sonetilhø­
skerne kunne begynne å gi råd om hvor mye bestandene tålte righet kan være vanskelig å måle. Dessuten kan man vektleg­
av årlig uttak, ble det nødvendig å fordele totalkvotene mellom ge fiskens livsstadier ulikt. Noen vil hevde at sonetilhørigheten
de ulike kyststatene. For Norge, som har en økonomisk sone under gyteperioden må telle mest, andre at beiteområdene er
på nesten 1 million kvadratkilometer, og fiskevernsoner rundt de vik tigste. Alle vil dertil ha meninger om hvilke tidsperioder
Svalbard og Jan Mayen på enda litt mer, ble dette arbeidet som skal legges til grunn når sonetilhørigheten beregnes. Det
uhyre viktig. Rettigheter til noen av verdens største og mest samme gjelder for beregningene av historisk fangst. Fors­
verdifulle fiskebestander og milliarder av kroner sto på spill. kningsinnsats er vanskelig å måle. Økonomisk avhengighet er
Lengst i nord må det være lov å hevde at vi har løst dette heller ikke et enkelt begrep. I Norge vil vi hevde at mange fis­
på en forbilledlig måte. Fiskerisamarbeidet med russerne har kerikommuner langs kysten er minst like avhengige av fisken i
foregått mer eller mindre knirkefritt i mange ti­år. Også i Nord­ havet som de er på Island og Færøyene.
sjøen er det stort sett fred og fordragelighet i fiskeriforhandlin­
gene med EU. Man har kranglet om tekniske reguleringer og
soneadgang, men selve fordelingen av totalkvotene er sjelden PÅ MANGE MÅTER ER DET en bragd at man av og til klarer å
noe problem. bli enige. Hver gang har det imidlertid skåret seg etter noe tid.
Det er derimot kvotefordelingen av makrell, kolmule og I øyeblikket er det nærmest fullt kaos. Norge, EU og Færøy­
nvg­sild. For disse tre svært viktige pelagiske bestandene står ene har rett nok klart å snekre sammen en trepartsavtale om
forhan dlingsresultatene til stryk. makrellen, men likevel har totalkvoten blitt overfisket flere år
på rad. Det samme er tilfellet for kolmule og nvg­sild. Partene
klarer å bli enige om TAC­ene, men reiser så hjem og fastset­
DET ER MANGE ÅRSAKER. ter egne kvoter som i sum klart overstiger totalkvotene.
For det første foregår forhandlingene mellom mange parter. Alle sitter på gjerdet. Ingen tør å hoppe ned i frykt for å
Ordta ket «jo flere kokker, jo mere søl» har sin åpenbare beret­ ende med «svarteper». Det er et spill alle ønsker å vinne.
tigelse. Tidvis kan det sitte 50­60 personer rundt forhandlings­ Dessverre er det også et spill alle risikerer å tape om man ikke
bordene. For det andre er det snakk om enorme verdier. Selv klarer å bli enige.
promiller kan dreie seg om mange titalls millioner kroner per Selvsagt finnes ingen «quick fix». Til det har alt for mange
år. Dernest er det ingen fasit. Bestandenes vandringsmønster kloke hoder prøvd i alt for mange år uten å lykkes. Noen håper
varierer mye. Eierskapet kan ikke fastslås en gang for alle. at man kan bli enige om en modell for hvordan fordelingskri­
Slutligen er det stor uenighet om hvilke kriterier som skal leg­ teriene skal beregnes og vektes. Andre foreslår å involvere
ges til grunn for kvotefordelingen, samt om hvordan disse skal en nøytral part i forhandlingene. Begge forslag ser fine ut på
måles og vektes. papiret, men funker neppe i praksis. En mulig løsning kan vært
Fire hovedkriterier legges ofte til grunn: Sonetilhørighet, å skifte ut samtlige forhandlingsdelegasjoner, og starte med
historisk fangst, forskningsinnsats og økonomisk avhengighet. blanke ark. Heller ikke det synes for oss som noe genitrekk.
Norge legger tradisjonelt mest vekt på det første. Island, Fær­ På den annen side; noe må man jo gjøre.
øyene og Grønland liker å snakke om økonomisk avhengighet, Det aller beste — for Norge — ville selvsagt være å la
mens EU ofte er opptatt av historisk fangst. Norge bestemme!

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017 9