Hensynet til biologisk mangfold har preget vannkraftforskningen her i landet de siste 10–15 årene, og dette forskningsområdet har fått topp
prioritert innen EU. (Foto: Statkraft)
sant, ettersom bortimot halvparten av all
magasinkapasiteten i Europa ligge her.
Sverige har også stor vannkraftkapasi
tet, og her diskuterer man om mulighe
tene for å bruke vassdrag som magasiner
ved å pumpe vann tilbake i elven.
Dahlhaug legger til at det ifølge lederen
for forskningsgruppen for lagring i EERA,
vil være et behov for en lagringsmengde på
700 TWh i EU, langt mer enn det nor
ske «grønne batteriet» vil kunne stille opp
med.
Tverrfaglighet
Den norske vannkraftforskningen er blitt
stadig mer preget av tverrfaglighet, og det
vil også i større grad prege forskningen i
regi av EU.
– Dette var mye fokusert i HydroCen,
og tverrfaglighet er blitt et must i Re
newHydro. Jeg mener det er i skjærings
punktet mellom de ulike fagdisiplinene at
vi finner forskningsutfordringene, det er
her kunnskapsgapene blir avdekket, sier
Dahlhaug.
– Hvis vi for eksempel snakker om le
vetid og fleksibilitet til en turbin, så dreier
det seg om konsekvensene av hyppigere
«Et slikt kjøremønster for kraftverkene kan
også få konsekvenser for omgivelsene, for fisken
og det biologiske mangfoldet i vassdragene.
Da må biologer komme på banen.»
PROFESSOR OLE GUNNAR DAHLHAUG, NTNU
start/stopp. Men et slikt kjøremønster for
kraftverkene kan også få konsekvenser for
omgivelsene, for fisken og det biologiske
mangfoldet i vassdragene. Da må biologer
komme på banen, understreker han.
Forskjellig tilnærming
Fremover vil også samfunnsvitere bli
trukket mer inn i FoUprosjektene.
– Det er interessant å observere for
skjellen i tilnærming mellom en ingeniør
og en samfunnsviter. Mens ingeniøren
gjerne vil gå direkte på for å finne løs
ningen, så stiller samfunnsviteren en
rekke spørsmål, som krever at man ser på
alternative løsninger og konsekvenser, sier
NTNUprofessoren.
Dahlhaug viser til at viljen til tverrfag
lighet har endret seg radikalt hos teknolo
giforskere i løpet av de siste 1015 årene.
Han forteller at da han begynte på Vann
kraftlaboratoriet på slutten av 1990tallet,
gjorde arrangøren av Produksjonsteknisk
Konferanse (PTK) et fremstøt overfor
NTNU om å få en felles presentasjon fra
fagmiljøene innenfor vannkraft; maskin,
bygg og elkraft.
Men dette viste seg å være umulig, det
kom ikke på tale å skulle opptre felles, på
tvers av teknologifagene.
– Nå er vi heldigvis kommet et godt
stykke lenger, og det har bidratt til å løfte
forskningen betydelig, sier vannkraft
professor Ole Gunnar Dahlhaug.
2 – 2025
7
side: 7
Audio Loading