I Sverige er der dannet en forening Dendrologi og parkvard, hvis opgave skal væer at fremme kjendskapet til de i Sverige anvendelige trær og busker samt anlægning og forskjønnelse av parkerne.

Sveriges konditionerande förbund hadde sit aarsmøte sist i juli. Forbundet tæller nu 640 medlemmer, fordelt på 28 lokalforeninger samt 32 direkte medlemmer. Forbundets budget balanserer med ca. 12 000 kr.

I Finland er der begrænset import av hollandske blomsterløk, idet 60 handelsgartnere efter ansøkning har faat importtilladelse paa 50,000 kg. Blomsterløk. Det blir ikke meget paa hver, men man blir derved nødt til at være forsigtig og ikke drive mer end høist nødvendig. Hadde vi her i Norge i fjor hat en lignende regulering, hadde nok mange været spart for stort pengetap!

I Tyskland er der ogsaa – i likhet med i Finland – rationering paa indførsel av blomsterløk. Der er saaledes kun tilladt at indføre for en værdi av 1 million mark. Stats- og kommunale anlæg samt private og frøhandlere har ikke adgang til at importere, kun handelsgartnere.

Fra Danmark skal der iaar eksporteres havefrø for ca. 20 millioner kroner til Russland.

Han ble født som bygutt i Hamar, men da Lars Erik var seks år ble mor, Kjersti, samboer med Gudbrand Skraastad (De giftet seg tre år senere, i 1999). Dermed ble det flytting til Skraastad Gård og Gartneri, sammen med mor og to eldre brødre. Derfra gikk det ikke lang tid før framtidsplanene ble lagt, men at de skulle kunne gjennomføres på Skraastad var langt fra noen selvfølge. Utfordringen var at det sto 13 slektninger i «odelskøen » før Lars Erik. De to eldre brødrene var for så vidt ikke noe problem, for de hadde ikke noen interesse av å drive gård. Men det ville blitt tre svært lange års karenstid når så mange kunne ha kommet inn på odel. Tre år uten investeringer eller forbedringer er en evighet, spesielt for en som ser så mange muligheter som Lars Erik.

-Heldigvis ble loven endret 1. januar 2014, samme år som jeg kjøpte gården av Gudbrand. Jeg kunne sagt mye om odelsloven, og måten den ødelegger for at gårdene blir drevet av de som har genuin interesse for gårdsdrift. Jeg tror det er mange bønder i Norge som er det på grunn av odel og pliktfølelse, ikke fordi de egentlig har lyst. Men nok om det, det får vi ta en annen gang, sier han, tydelig engasjert.

Gården inkluderer også et veksthusareal på ca. 4.000 m, for produksjon av sommerblomster i eget utsalg. Dette valgte Gudbrand å holde på noen år til, men nå har Lars Erik og Ingerid tatt over dette anlegget også, og drevet det i to sesonger. Det meste produserer de selv, men de kjøper inn blant annet en del roser. Salgssesongen varer fra slutten av april til midten av juli.

-Vi var ekstra spent i forkant av denne sesongen, og vurderte om vi skulle kjøre ut varer til kunder for å få solgt noe som helst. Riktig nok ble det litt treg start, på grunn av en kuldeperiode på vårparten, men totalt sett ble det en veldig bra sesong. Mye bedre enn året før, og trolig den beste sesongen på mange år. Vi ble praktisk talt utsolgt. Blant annet gikk det ut 960 ampler i 28 cm. potter, og samlet ca. 100.000 enheter, forteller Gundersen, som har sesonghjelp av fem til sju faste damer i veksthusene, deriblant sin mor, Kjersti.

Gården ligger rett utenfor Hamar, og har derfor et relativt stort marked tett på, men Lars Erik har forstått at markedet strekker seg mye videre enn han først trodde. De har faste kunder fra store deler av Østlandet, faktisk helt opp mot Trøndelag.

På frilandsarealene, bestående av egen gård og tre andre gårder, med til sammen ca. 1.750 mål dyrket mark produseres det bygg og hvete, men også 628 tonn løk på kontrakt, og 1.450 tonn fabrikkgulrot.

-Det er for så vidt god jord for matproduksjon rundt her, men det er ikke så lett å få kjøpt arealer. I alle fall ikke til priser det er mulig å drive med overskudd på. Det er rift om jorda. I tillegg er det en god del stein. Det er en evighetsjobb å holde tritt med all steinen som dukker opp. Det er mange maskiner man kan greie seg uten, men her omkring er man nesten avhengig av egen gravemaskin og god steinstrenglegging.

Noen mil unna, nærmere bestemt i Våler kommune, var det tilgang til 7.500 flate og steinfrie mål med hovedsakelig skog. Dette fristet, men en utfordring var at det var den nedlagte militærleiren Haslemoen, og i slike leirer kan det være helt andre ting enn stein som ligger begravd i bakken.

Løsningen kom i form av en onkel, som arvet skogsarealer av foreldrene, inn mot svenskegrensen. Han mente at deler av dette arealet var godt egnet til oppdyrking, og inviterte Lars Erik og Ingerid for å komme å se på det600 mål store skogsområdet.

-Jeg var nok litt skeptisk da vi kjørte lengre og lengre inn i skogen, men etter å ha fått sett litt nærmere på forholdene ble jeg mer og mer overbevist om at her burde det la seg gjøre å få til noe bra. Vi gjorde en avtale med onkel om å kjøpe hogstflata, etter at han hadde hogd ned skogen. Deretter leide vi inn et firma som freste opp stubber og røtter, noe de gjorde på imponerende 15 dager. Dermed hadde vi 600 mål med steinfri, flat jord å begynne å jobbe med, inne på Finnskogen, forteller Lars Erik.

Den gamle barnålskogsbunnen er naturlig nok rimelig sur, så for å kunne dyrke grønnsaker her må pH opp, og dessuten må næring tilføres. Rett etter at GY var på besøk skulle han ut for å kjøre på med slam, og så var planen å så rug. Når og om det skal dyrkes grønnsaker her avhenger av flere faktorer, blant annet temperatur. Samtidig henger videre utvikling av arealene på hva som kan dyrkes her. Hvis det bare er egnet for grasproduksjon er det begrenset hvor mye det kan investeres, men om det kan drives med intensiv grøntproduksjon kan det satses mer.

Det er for eksempel langt å kjøre fra heimgården ved Hamar og ut til jordene på Finnskogen. Med traktor tar det langt innpå et par timer, og det vil ikke være noe å spare på å kjøre maskinene ut med lastebil heller. Det er overkommelig, men ikke ideelt. På sikt kan de derfor tenke seg å bygge maskinhus og ha noen maskiner stående der inne, men det avhenger altså av at det er mulig å drive med noe som genererer en del penger.

Det samme gjelder for tilgangen til vanning. Elven Kynna renner langs jordene og gir god tilgang til vanningsvann. Det eneste er at den naturlig nok ligger noen meter lavere enn jordene, slik at man må pumpe vannet opp fra elva. En sikrere, og på sikt kanskje mer økonomisk løsning, er å legge rør opp til et nærliggende vann, men det krever investeringer.

-Det finnes alltid muligheter for den som ser dem, og jeg tror det er mye spennende vi kan gjøre der inne i Finnskogen. Spesielt fordi Åsnes kommune har vært hjelpsom og velvillig i prosessen. Det betyr utrolig mye å ha en kommune som ser verdien av det man prøver å få til, og som legger til rette heller enn å stikke kjepper i hjulene, fastslår Gundersen.

Lars Erik har medfødt pågangsmot og optimisme, og har alltid ment at gårds- og gartneridrift har gode muligheter her i landet. Men han innrømmer at han har blitt mer skeptisk til fremtiden de siste årene.

-Jeg ser det drives stadig mer symbolpolitikk som potensielt kan være ødeleggende for næringen. Det gjelder blant annet når Mattilsynet ikke tillater sprøytemidler som er av avgjørende betydning for å kunne fortsette produksjon, og som utgjør en forsvinnende liten helse- eller miljørisiko. Det er mange slike eksempler, men det som brenner mest for det jeg sysler med er midler mot svartsøtvier. Midlene som er godkjent mot den er langt fra gode nok, og dette ugraset er så vanskelig å hanskes med at hvis vi ikke får mer effektive midler tror jeg at de fleste bøndene vil ha gitt opp gulrot i løpet av de neste fem årene, spår han.

En annen utfordring som blir stadig vanskeligere å hanskes med er prisutviklingen på maskiner og utstyr. Mens produktene Gundersen selger i stor grad koster det samme som for 10 år siden, har prisøkningen på for eksempel en traktor økt med 40% bare på 6-7 år. Det sier seg selv at dette er et gap som før eller siden blir umulig å leve med.

Når det er sagt, er han ikke mer skremt av disse mørke skyene enn at han fortsetter å legge alt av tid og energi inn i videre utvikling av gården. Som han selv sier: Det finnes alltid muligheter for den som ser dem. Og hvem vet, kanskje er det en fremtid på gården for den toårige datteren til Lars Erik og Ingerid også, selv om han ønsker å avskaffe odelsloven.

På plass i NGFs lokaler i Oslo satt møtelederne Nils Gunnar og Toppe Øystein Hanevold, flankert av generalsekretær Katrine Røed Meberg og styreleder Eystein Ruud, mens 50 møtedeltakere satt rundt omkring i landet, foran sine datamaskiner.

Totalt sett ble det et vellykket og bra årsmøte, forholdene tatt i betraktning.

Det ble selvsagt gått gjennom og vedtatt budsjetter og årsmelding, og i tillegg ble det gjennomgått og vedtatt en ny energistrategi for perioden 2021 til 2030.

Gartnernæringen har gjennom mange år oppnådd store resultater gjennom langsiktig satsing og nitidig arbeid. Energistrategien som ble vedtatt for det neste tiåret er fremoverlent og ambisiøs. Klimaavtrykk i norsk produksjon er viktig for samfunnet, og både på energi og andre område jobber grøntnæringen for å bli enda grønnere.

Det ble bytte av både styreleder og nestlenestleder, i tillegg til en del andre i hovestyret og utvalgene. Tilgangen på dyktige produsenter som vil gjøre sitt for å styrke organisasjonen videre er essensielt for god drift videre. NGF takker alle som nå går ut av styrer og utvalg, de som tar gjenvalg og de som nå er valgt inn i organisasjonens verv.

Leder: Per Magnus Berdal – Møre og Romsdal Gartnerlag
Nestleder: Ove Horpestad – Rogaland Gartnerlag
Leder for blomsterutvalget: Tove Bøhnsdalen – Østfold og Akershus Gartnerlag
Leder for grønnsaksutvalget: Stig Arild Oldervik – Nord-Trøndelag Gartnerforening
Leder for planteskoleutvalget: Bernt Lindø – Rogaland Gartnerlag
1. vararepresentant: Inger-Irén Eriksrud – Buskerud og omegn Gartnerforening
2. vararepresentant: Ragnhild Viken – Nord-Trøndelag Gartnerforening
3. vararepresentant: Torleif Todnem – Rogaland Gartnerlag

I bygda Valldal, Fjord Kommune, i Møre og Romsdal driver Per Magnus og kona Øyvor Grue Berdal et familiegartneri på 2,5 mål. I kommunen er det lange tradisjoner for hagebruksdrift, med både frukt og bær, blomster og grønnsaker. Berdal gartneri ble etablert i 1934 av «bestefar», den gang for tomatproduksjon. Da far til Per Magnus tok over ble det bygd ut og produksjonen gikk etter hver over til agurk. De hadde også julestjerner ved siden av i 20 år, men det ble det slutt på da markedet falt litt sammen for sju-åtte år siden.

-Det var kjekt å holde på med denne sesongproduksjonen, men på det tidspunktet vi ga oss var det ikke lønnsomt lengre. Vi måtte rive ut det siste holdet med agurker litt tidligere enn vi ellers ville ha gjort. Så det lille vi tjente på julestjerne, tapte vi på agurkene. Så nå har vi bare agurk. Det her kjekt det også, ler Berdal.

Det er lys i hele anlegget, men de har ikke vinterproduksjon. Det vil si at sesongen varer fra februar til oktober, og i denne perioden har de to ansatte. I løpet av sesongen har de tre innplantinger, og det dyrkes etter den tradisjonelle paraplymetoden, altså at toppene tas ned i en slags paraplyform heller enn å fires ned. Alt leveres til lokal grossist i GH/Bama-systemet. Da den norske sesongen startet i begynnelsen av mars var spenningen stor for hva virussituasjonen ville bety for salget. Det var da nettopp blitt klart at dette var en alvorlig sak også for oss i Norge, og at det trolig ville bli en langvarig nedstenging. Begynnelsen på salgssesongen startet tregt, men har siden utviklet seg til så langt å bli en veldig bra sesong, i likhet med sesongen for det meste av blomster og grønnsaker.

Per Magnus har lang fartstid i styre og stell i Gartnerforbundet. Blant annet var han lokallagsleder i en årrekke, og han har også vært lenge i NGFs grønnsaksutvalg, også der en periode som leder. I den rollen var han faktisk med på å ansette dagens generalsekretær i NGF, Katrine Røed Meberg. De siste årene har han ikke hatt lederverv i NGF, men det betyr ikke at han har stått uten oppgaver.

Som aktiv lokalpolitiker for Senterpartiet har han vært flere perioder i kommunestyret, hvorav to perioder som varaordfører, og han var også fungerende ordfører i ett av de årene.

Det kan også nevnes at han er styreleder for Reinheimen Nasjonalpark, en rolle han har hatt i mange år, og han har vært tillitsvalgt på regionalt nivå i Gartnerhallen, der han nå sitter i valgnemnda.

Og nå er han altså nyvalgt leder i Norsk Gartnerforbund, noe som kom litt overraskende på ham selv. -Ja, jeg må si jeg ble litt overrasket da de ringte for å spørre om jeg ville stille til valg. Jeg måtte be om litt tid til å tenke meg om og gjøre noen undersøkelser. Jeg hadde ingen betenkeligheter med å jobbe med organisasjonen, for jeg vet de gjør en viktig jobb som betyr mye for næringen, og jeg har et positivt inntrykk av administrasjonen. Mine betenkeligheter gikk mer på at jeg ikke bor i et av de store gartneridistriktene i Norge, som Rogaland, Østlandet eller Trøndelag. Berdal gartneri er også rimelig langt fra å være blant de største gartneriene i landet, så jeg måtte gå en runde med meg selv for å vurdere om jeg kunne ta denne rollen, innrømmer Berdal.

Som vi forstår valgte han å takke ja til å stille, og valgresultatet ble et enstemmig ja. Årsmøtedelegatene hadde ingen betenkeligheter med å velge en gartner fra et familiegartneri i distriktene. Snarere tvert imot. Berdal har dessuten erfaring fra både blomster- og grønnsaksproduksjon, tett kontakt med frukt- og bær miljøet, solid erfaring fra ledelse, organisasjonsdrift og politikk, så forutsetningene må sies å være gode.

Men det er lang reisevei fra Valldal til Oslo. -Ja, det er det ikke noen tvil om, så det blir nok ingen dagpendling. Det er klart at jeg må inn til hovedstaden av og til for viktige møter og samtaler, men den siste tiden har vist at det er mye som kan gjøres på Teams eller tilsvarende nettmøtekanaler. Jeg håper at den situasjonen med reise- og møterestriksjoner vil gi seg snart, slik at det blir litt lettere å ha tettere kontakt med staben i Gartnerforbundet, politiske miljøer og kollegaer, men det får vi ta som det kommer, sier den nybakte NGF-lederen.

Da dette intervjuet ble gjennomført var rollen svært ny for Berdal, og han hadde ikke hatt mulighet til å sette seg inn i hvilke saker og temaer som var viktigst for de ulike delene av gartnernæringen. Noen saker er imidlertid så åpenbare og generelle at det åpenbart er ting han vil ta tak i.

-I grove trekk er det saker som næringspolitikk og rammebetingelser. Mye av dette må skje i samarbeid med andre næringsorganisasjoner, så jeg vil være opptatt av å legge til rette for at slikt samarbeid fungerer så godt som mulig. Samtidig er det klart at når det strammes til er alle seg selv nærmest, også organisasjoner, så det er veldig viktig for gartnernæringen å ha et sterkt og slagkraftig NGF for å følge opp næringens interesser. Jeg er naturlig nok opptatt av at også små bedrifter ute i distriktene også skal bestå i tiden fremover, både for å sikre bosetting, arbeidsplasser, selvforsyning og produksjon over hele landet. Her er blant annet rekruttering et viktig tema, ikke minst for små familiegartneri. Lokal og kortreist mat, blomster og planter er viktig, og noe stadig flere er opptatt av. Det gir også mindre matsvinn og kast av blomster og planter enn når disse importeres og kjøres langt. Samtidig er det veldig viktig at de store bedriftene får gode rammebetingelser, for de er motoren i næringen vår. Det er de som driver frem innovasjon, ny teknologi og nye teknikker. De er også viktige når vi nå skal jobbe for å oppfylle myndighetenes – og vårt mål om økt forbruk av frukt og bær, grønnsaker, blomster og planter. I år har vi fått synliggjort en del problemer rundt sesongarbeidskraft. Vi må prøve å oppnå forståelse for at det er et behov for slik arbeidskraft, og at deler av den nødvendigvis må komme fra andre land. Problemet med norsk arbeidskraft er ikke nødvendigvis lønnsnivå, men heller at vi ikke får tak i nok kvalifiserte nordmenn som er interessert i å ta jobber som innebærer sesongarbeid. Mange av oss har et svært varierende behov for arbeidskraft gjennom sesongen, og kan ikke ha faste ansatte gjennom hele året. Tollvern er selvfølgelig fortsatt viktig og helt avgjørende for norsk produksjon av en rekke produkter. Innenfor plantehelse er det en rekke viktige temaer å jobbe for, både tilgang til sprøytemidler, forskning, smittepress fra importert plantemateriale, og så videre. Bør det for eksempel bygges opp en egen produksjon av trær og planter for salg til frukt og bærprodusentene? Det er mange saker å ta tak i, og jeg har sikker glemt noen av de viktigste i farten. Den nærmeste tiden skal jeg bruke til å sette meg inn i hva det jobbes med, og hva som brenner mest. Her kan nok administrasjonen i NGF bidra med mye, og i tillegg vil jeg prøve å få så bred og god kontakt med medlemsmassen som mulig, for å finne ut hvor de mener skoen trykker mest. Dette skal bli spennende, fastslår Per Magnus Berdal.

Fra tidligere finnes det lite kunnskap om artssammensetning, utbredelse og skadepotensial i Norge, noe som kreves for å sette inn optimale mottiltak. Noen tidligere undersøkelser i Norge har imidlertid påvist åkersmeller i hele landet fra sør til midt i Nordland, mens stripesmeller er utbredt i fylkene rundt Oslofjorden og langs kysten sør i Norge til og med Rogaland. I Agderfylkene er det åkersmeller som er den dominerende arten. Tidligere gikk disse artene under samlebetegnelsen kornsmellere, men begge artene har fått nytt navn. Åkersmeller het tidligere mørk kornsmeller, og stripesmeller het stripet kornsmeller.

Så langt i prosjektet er det funnet flere andre arter av kjølmark som potensielt kan gjøre skade i potet. Svartsmeller (Hemicrepidius niger), metallsmeller og jordsmeller (Hypnoidus riparius) ble fanget i lokkefeller plassert i potetåkre, og utgjorde hhv. 23, 16 og 11 prosent av totalt antall innsamlede kjølmark i 2019. Åkersmeller utgjorde ca. halvparten av fangsten. Mens stripesmeller og mosesmeller (Cidnopus aeruginosus) utgjorde en ubetydelig andel totalt sett.

De ulike artene har noe forskjellig levevis, men hovedtrekkene er de samme. De voksne billene overvintrer i jorda, og kryper fram for parring og egglegging i maijuni. Dette skjer fortrinnsvis i nærheten av klekkestedet, men mye tyder på at de voksne billenes spredningsevne er større enn antatt, og at det er store forskjeller mellom arter og kjønn. I løpet av sommeren dør de voksne, mens larvene (kjølmarken) lever i jorda fra 1-5 år. Hvor lenge kjølmarken lever i jorda er avhengig av art. Kjølmark av åkersmeller og stripesmeller kan leve i jorda i 4-5 år, mens møkksmeller og metallsmeller kun lever henholdsvis ett og to år som larver. Kjølmarkbestanden i jorda kan dermed være en blanding av flere generasjoner og arter.

De voksne smellerne er forholdsvis små biller som sjelden blir større enn et par centimeter. De er langstrakte med en nesten flattrykt kropp. De fleste artene er mørkebrune til svarte, men det finnes også noen som har metallskjær. Larvene er gule til rødbrune og glatte med litt hard hud. Bakerst har de en eller flere karakteristiske utvekster. Detaljene hos disse kan brukes i artsbestemmelse.

Eggene legges like under jordoverflaten på gras- og kornarealer og klekker i løpet av 3-4 uker. Kjølmark forflytter seg lite horisontalt (1-1,5 m), og vertikal bevegelse er styrt av temperatur og fuktighet. Fullvokste kjølmark forpupper seg i juli – september på 10-25 cm dybde og klekker etter noen uker til voksne biller. Disse går vinteren i møte i jorda på samme sted og kommer fram neste vår.

Skade på plantene oppstår ved at kjølmarken eter på røttene og reduserer vekst og avling. Ved sterke angrep kan selv store planter visne og dø. I potetknoller og rotvekster gnager larvene hull og ganger, i tillegg til å lage overfladiske sår og arr. I noen tilfeller blir også potetstenglene angrepet. I korn kan skader vise seg som dårlig spiring, ofte flekkvis, ved at hver enkelt larve ødelegger flere spirer før de kommer opp. Spesielt hvete og bygg er utsatt. I 2020 er det flere eksempler på kraftige kjølmarkangrep i kornåkre.

Et permanent grasdekke gir de beste vilkårene for oppformering av store kjølmarkbestander. Det første året etter pløying av eng lever kjølmarken fortsatt mest på rester av grasrøttene, og det blir sjelden store skader på den nye kulturen. Sterke skader på potet og rotgrønnsaker får vi derfor helst det andre og tredje året med åkervekster. Da er det også store kjølmark som dominerer bestanden, ved at unge kjølmark som har overlevd jordarbeidingen er blitt store, samtidig med at det sjelden er ny egglegging i åpen åker. Det fjerde året blir det mindre skade igjen fordi mange kjølmark har forpuppet seg tidlig på høsten.

Ved høye temperaturer og tørre forhold midt på sommeren er kjølmarken sterkt utsatt for uttørking og søker nedover i jorda. Derfor er det vanligvis mest skadelig aktivitet vår og høst. I fuktige og kjølige somre, derimot, trives kjølmarken godt og næringsgnag kan skje uavbrutt.

Det kan virke som om noen potetsorter er mer attraktive for kjølmark enn andre. I prosjektet undersøkes dette ved feltforsøk. Det ble anlagt fire sortsfelt på kjølmarkutsatte lokaliteter i 2019. Forsøkene var geografisk spredd fra sørøst til nordvest i landet. Sortene Folva, Fakse, Asterix, Nansen og Mandel var med i tre av forsøkene, mens i ett forsøk var i tillegg sorten Pimpernel med. Avlingene fra forsøkene ble vurdert for kjølmarkskader etter en nøkkel basert på graden av skade (arrsår, grunne og dype tuneller) på knollene.

«Dessverre» var det moderate angrep i feltene dette året, men vi fant likevel noen klare tegn på forskjeller mellom sorter. Det var dessuten forskjell i angrepsgrad mellom ulike lokaliteter. I middel for fire felt hadde Asterix mest dype tuneller, mens Nansen og Folva hadde høyest andel grunne tuneller. Vi må nok likevel ha flere forsøksresultater før vi kan si noe sikkert om sortsforskjeller.

Langvarig eng på et område øker oppformering av kjølmark i jorda. Fem år uten gras eller korn kan redusere forekomsten av kjølmark til et nivå med lavt potensial for økonomisk skade.

At man kan få problemer med kjølmark på ompløyd eng er velkjent for de fleste. Men visste du at korndyrking med redusert jordarbeiding kan gi nesten samme effekt? Ved redusert jordarbeiding, og ved dårlig ugraskontroll, kan et skadelig antall kjølmark i jorda opprettholdes.

Dyrking av potet og grønnsaker gir et ustabilt levemiljø og høy dødelighet for kjølmarken på grunn av stadig harving, pløying og andre jordarbeidingstiltak. Larver som er aktive i de øvre jordlagene og skjøre pupper er spesielt utsatt.

Det er viktig å unngå dyrking av de mest utsatte vekstene når bestanden av kjølmark er på sitt høyeste. For korn kan planter i tidlig og god vekst redusere skadeomfanget, mens for poteter og rotvekster kan tidlig høsting før larvene kommer opp fra dypere jordlag på ettersommeren være en god strategi. Dersom det er kjølmark i jorda i potetåkeren, er det stor sannsynlighet for økt skade jo lenger potetene står i jorda fra midten av august.

For å praktisere et optimalt vekstskifte er det viktig å vite hvilke arter som er til stede på det aktuelle arealet. Dette skyldes at larvene hos ulike arter har ulik utviklingstid (1-5 år), og at det er de eldste larvene som gjør størst skade. Eksempelvis bør man vente 4-5 år med å dyrke potet på et areal som har stor forekomst av kjølmark av arten åkersmeller i jorda, mens 2-3 år uten potet kan være tilstrekkelig dersom det er larver av metallsmeller som er den dominerende skadegjøreren. For å unngå ny egglegging er viktig at det ikke er grasarter som f.eks. korn eller kveke på arealet i denne perioden.

Vanlige overvåkingsmetoder innebærer uttak av jordprøver for sjekk av kjølmarkforekomst eller bruk av lokkefeller. Lokkefeller utnytter kjølmarkens tiltrekning til CO2, og kan enkelt lages ved å fylle en gjennomhullet blomsterpotte lagvis med vermiculitt (et leirmineral) og fuktede korn (som utskiller CO2 når de spirer). Grav blomsterpotten ned i jorda, vår eller høst, og sjekk forekomst av kjølmark etter 10-14 dager. Slike lokkefeller virker best uten annen næring for kjølmarken, altså ikke på nypløyd grasmark eller nyspirt åker.

Overvåking av voksne biller er også mulig, men artene du fanger i åkerkanten er ikke nødvendigvis de samme som du finner ute på jordet. Ved fangst av voksne smellerbiller benyttes det enten en type passive fall-feller (beholdere) som graves ned og billene faller ned i, eller feromonfeller (feromon er et duftstoff som hunner produserer og som hannene er tiltrukket av) for fangst av smellerhanner. En feromonfelle er spesifikk for den enkelte art, og dermed krever hver art en egen felle med «sitt feromon».

I utlandet er det utviklet forskjellige systemer for å bedømme risiko for angrep av kjølmark på et bestemt areal (beslutningsstøtte for dyrkere). Ett av disse er nylig utviklet av den kanadiske forskeren Robert Vernon og kolleger, og utprøves i et IPV-program for kontroll av kjølmark i slekten Agriotes i Canada. Vi ønsker i vårt prosjekt å undersøke om dette opplegget kan være aktuelt for Norge.

Verktøyet består av et poengsystem som angir hvor stor fare det er for skade av kjølmark på potet på et gitt areal. Poengberegningen er basert på dyrkingshistorien til det aktuelle arealet. Med bakgrunn i de siste fire årene, blir det gitt ulike poeng etter hvor mange år det har vært dyrket gras eller korn på arealet, og hvor stor avstand det er til det nærmeste arealet i området med kjølmarkskade. Ekstra informasjon om forekomst av voksne smellerbiller og kjølmark i det aktuelle arealet bidrar også til risikovurderingen. Risikoen for kjølmarkskader på arealet blir bedømt ut fra totalt antall poeng (p, maks. 15). Nytteverdien av en slik risikovurdering vil bli vurdert bl.a. av NLR og potetprodusenter.

I Canada og Tyskland er det i flere år jobbet med å finne alternative tiltak for å begrense angrep av kjølmark. En av de mest lovende metodene er en såkalt ‘tiltrekk og drep’ - strategi. I Tyskland og flere andre europeiske land har det i flere år vært mulig å benytte produktet ATTRACAP ® (på dispensasjon) fra midten av

februar til midten av juni. ATTRACAP® består av granulater som frigjør CO² og trekker til seg kjølmarken. Ved kontakt med granulatene blir kjølmarken smittet med en dødelig (for insektene) type sopp (Metarhizium brunneum). Ifølge offisielle forsøk i Tyskland er effekten av ATTRACAP ® mellom 40 og 60 %. Effekten varierer med lokale værforhold, artssammensetning og kjølmarktetthet. Effekten er best når jordtemperaturen er 15°C ved setting (minimum 10°C). God jordfuktighet i noen dager etter behandling med ATTRACAP® øker effekten fordi soppen trives bedre under fuktige forhold.

ATTRACAP® testes nå mot kjølmark i forsøk i Norge. Første året (2019) med feltforsøk på fem lokaliteter i Øst- og Sør- Norge bekreftet at jordtemperaturen ofte ikke er optimal ved setting i Norge. På lokalitetene med temperaturer under 15 °C, observerte vi redusert effekt av ATTRACAP®. For å finne et soppisolat som gir god effekt mot kjølmark også under lavere temperaturer, har vi undersøkt effekten av ulike norske soppisloat (M. brunneum) i labforsøk. Det beste av disse soppisolatene blir testet i feltforsøk i år i som en av en modifisert formulering av ATTRACAP®.

I Canada er det gjennomført forsøk med kjønnsferomon for å forhindre parring og dermed stoppe egglegging og videre oppformering av larver i jorda. Metodene som er testet er massefangst av smellerhanner med feromonfeller og feromonforvirring. Ved massefangst benyttes feromonfeller til å fange så mange hanner som mulig. Helt opp i 7000 smellerbiller er fanget i en enkelt felle i løpet av 5 dager. Metoden feromonforvirring innebærer at området blir oversvømt med feromoner slik at hannene får problemer med å finne fram til hunnene. Foreløpig er det for tidlig å si noe om den reelle effekten av dette tiltaket. Samplanting med mer tiltrekkende vekster (som kan ofres) er en metode som kan være aktuell. En annen metode er sanering av skadegjørerne i jorda ved tilsetning og nedbryting av spesielle planter/ planterester, som så skal avgi stoffer som hemmer utvikling av den aktuelle skadegjøreren.

Phytophthora ramorum (en pseudosopp) forårsaker alvorlig skade på planter, både i grøntanlegg og i naturen. Organismen har mange vertplanter og har vært epidemisk på stedegen eik i California og på plantet japanlerk i Storbritannia. I Norge er den stort sett et problem på rododendron. Blader og greiner kan visne, og dekorasjonsverdien blir redusert. I de verste tilfellene kan planter visne helt.

Det er sannsynlig at sykdommen ble introdusert og spredd med rododendron, både i Amerika og Europa. Vi finner i dag P. ramorum i planteskoler over hele landet. Hordaland og Rogaland har klima som er gunstig for rododendron, men også for sykdommen. Det er særlig i disse fylkene vi har observert skader i grøntanlegg, og mange planter er fjernet på grunn av angrep.

Bruk av resistente kultivarer tilpasset klimaet kan redusere tapene for grøntanleggsektoren og planteskolenæringen, samtidig som resistens vil redusere faren for spredning av sykdommen til naturen. Flere forsøk er gjennomført for å prøve ut metodikk for å teste motstandsdyktighet hos ulike sorter av rododendron. Vi har sammenlignet en laboratorietest med et forsøk gjennomført i plantefelter i en park.

I laboratorietestene brukte vi rododendronblader. Vi smittet avskårne blader ved å dyppe dem i vann med sporer av P. ramorum. Etter seks inkuberingsdager ved ca. 20 ⁰C utviklet det seg karakteristiske bladflekker (Figur 1). Vi testet 39 ulike alltidgrønne, storbladete rododendron og to småbladete (i japanasalea-gruppen). Størst motstandsdyktighet hadde en gruppe kultivarer med Rhododendron williamsianum som en av foreldrene. Mest mottakelige var kultivarer med R. forrestii var. repens som en av foreldrene. En annen svært mottakelig kultivar var R. ‘Catawbiense Grandiflorum’, som er en av de mest brukt i norske hager. De fleste rododendronslag hadde motstandsdyktighet mellom de to nevnte gruppene. Kultivarene i japanasalea- gruppen var generelt lite mottakelige.

Våren 2018 etablerte vi tre forsøksfelter i Sandvedparken i Sandnes kommune. Vi valgte kultivarer fra forskjellige grupper (Tabell 1) med ulik motstandsdyktighet basert på resultatene fra laboratorietester. I hvert av feltene plantet vi ni rododendronkultivarer og én japanasalea, fire planter av hver kultivar. To av feltene ble etablert i områder hvor P. ramorum tidligere hadde vært påvist på rododendron, mens ett felt ble anlagt i et område hvor det ikke hadde vært plantet rododendron tidligere og P. ramorum heller ikke var påvist. Høsten 2019 ble blader og stengler av alle plantene undersøkt for forekomst av P. ramorum. Noen planter var fjernet før forsøket ble avsluttet. Disse plantene ble registrert som smittede. Resultatene kan ses i Tabell 1.

Det ble ikke påvist P. ramorum på sortene ‘Gartendirektor Rieger’ (Figur 2), ‘Vater Böhlje’ (Figur 3), ‘Wren’ (Figur 4) og japanasalea- kultivaren ‘Himalaya’. P. ramorum ble påvist på én plante av ‘Redwood’ som ellers var lite skadet. Kultivaren ‘Scarlet Wonder’ kom verst ut med ti infiserte planter av 12. ‘Kalinka’ kom også dårlig ut med åtte infiserte planter, hvorav flere var veldig sterkt angrepet. Selv om det ikke ble påvist P. ramorum på ‘Gartendirektor Rieger’, ble Phytophthora-arten P. cactorum isolert fra greiner av tre planter. Fra kultivaren ‘Roseum Elegans’ var det mulig å isolere både P. ramorum og P. cactorum. To av plantene hadde infeksjon av begge Phytophthora- artene. Det ble ikke funnet P. ramorum på japanasalea, noe som stemmer med andre studier som påpeker at denne sortsgruppen er lite mottakelig for P. ramorum. På en grein på en av disse plantene ble det imidlertid funnet P. pseudosyringae.

Laboratorieforsøk gjennomført med avskårne rododendronblader ga en indikasjon om motstandsdyktighet, men feltforsøk i et område med påvist sykdom og gunstig klima ga det beste bildet.

Kultivarene ‘Gartendirektor Rieger’, ‘Vater Böhlje’, ‘Wren’ og ‘Redwood’ er lite mottakelige for P. ramorum.

Det ble ikke påvist P. ramorum på japanasalea ‘Himalaya’, men det ble isolert P. pseudosyringae fra en grein. P. gonapodyides ble isolert fra røtter av visnede planter.

Forsøkene ble gjennomført i et samarbeid mellom Arboretet på Milde, Mattilsynet, NIBIO, Sandnes kommune og Vestplant AS. Forsøkene var delfinansiert av Regionalt forskningsfond Vestlandet.

Nytteorganismer mot planteskadegjørere omfatter makroorganismer (rovmidd, insekter og nematoder) og mikroorganismer (sopp, bakterier og virus). De kan finnes naturlig i Norge og enkelte nytteorganismer blir oppformert og solgt som biologiske plantevernmidler i Europa. Her gis en oversikt over hvilke nytteorganismer som er beskrevet i Plantevernleksikonet, og hvilke artikler som bør oppdateres og publiseres som nye i leksikonet. Du får også tips om hvordan du søker etter informasjon om nytteorganismer i Plantevernleksikonet, og hvordan du skriver ut og lagrer artikler.

Det finnes 104 makroorganismer som er godkjente til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere i Europa, men ikke alle er aktuelle i norsk plantedyrking. I Plantevernleksikonet finnes det omtale av 64 nytteorganismer. Det er hovedsakelig naturlig forekommende makroorganismer, men også makroorganismer som selges som godkjente biologiske plantevernmidler. Oversikt over godkjente nytteorganismer finnes på Mattilsynets nettsider og i Plantevernguiden. Per i dag er det godkjent 24 makroorganismer (arter) i Norge til biologisk bekjempelse av skadedyr. For 13 av disse er det oppdatert informasjon i Plantevernleksikonet:

• Amblyseius montdorensis (rovmidd)
• Amblyseius swirskii (rovmidd)
• Aphidius colemani (snylteveps)
• Aphidius ervi (snylteveps)
• Aphidoletes aphidimyza (rovgallmygg)
• Chrysoperla carnea (gulløye)
• Encarsia formosa (snylteveps)
• Eretmocerus eremicus (snylteveps)
• Hypoaspis aculeifer (rovmidd)
• Hypoaspis miles (rovmidd)
• Macrolophus pygmaeus (rovtege)
• Neoseiulus cucumeris (rovmidd)
• Phytoseiulus persimilis (rovmidd)

I tillegg er det oppdatert flere artikler på makroorganismer som finnes naturlig i Norge, f.eks.:

• Dalotia coriaria (kortvinge)
• Aleochara bilineata (kortvinge)
• Episyrphus balteatus (blomsterflue)
• Anthocoris nemorum (vanlig nebbtege)
• Araneae (edderkopper)
• Carabidae (løpebiller)

I Norge er det ingen godkjente preparater av sistnevnte nytteorganismer, men de finnes naturlig og kan komme inn og bekjempe skadedyr i kulturer i veksthus, plasttunnel og på friland. I Europa selges kortvinger, blomsterfluer og nebbteger som plantevernpreparater. De kan brukes til biologisk bekjempelse av skadedyr i f. eks. grønnsaker og frukttrær.

Når det blir godkjent nye preparater med nytteorganismer er det ønskelig å publisere informasjon om disse i Plantevernleksikonet. De siste seks årene er det godkjent fem nye makroorganismer i Norge:

• Heterorhabditis bacteriophora (2014)
• Chrysoperla carnea (2015)
• Macrolophus pygmaeus (2015)
• Steinernema carpocapsae (2017)
• Amblyseius montdorensis (2017)

Per i dag er det publisert artikler om Amblyseius montdorensis og Chrysoperla carnea i Plantevernleksikonet. Det er planlagt oppdaterte eller nye artikler på flere godkjente nytteorganismer, som fortrinnsvis skal publiseres i Plantevernleksikonet i løpet av året. Det omfatter minst 11 arter, bl.a. nyttenematoder, minerfluesnylteveps og middgallmygg.

Foreløpig er det kun artikler om makroorganismene i Plantevernleksikonet. Det er i tillegg ønskelig å publisere artikler om nyttige mikroorganismer som er godkjente som biologiske plantevernmidler. Per i dag er det kun godkjent 4 mikroorganismer i Norge:

• Bacillus amyloliquefaciens (bakterie)
• Isaria fumosoroseus (nyttesopp)
• Phlebiopsis gigantea (nyttesopp)
• Verticillium albo-atrum (nyttesopp)

Det finnes noe informasjon om disse mikroorganismene, bl.a. aktuelt virke- og bruksområde, inkl. plantevernmiddeletiketter i Plantevernguiden, som er en integrert del av Plantevernleksikonet.

Bruk av nytteorganismer i veksthus, plasttunnel og på friland, krever mye kunnskap om hvilke faktorer som kan bidra til å øke effektiviteten. Artiklene om nytteorganismer i Plantevernleksikonet oppsummerer artenes biologi, med beskrivelse av utseende, utbredelse, vertsspekter (matkilder) og livssyklus. Det er også informasjon om hvordan artene kan brukes i biologisk kontroll av planteskadegjørere. Her oppsummeres aktuelt bruks- og virkeområde, klimakrav og aktuelle utslippsmetoder. Disse beskrivelsene er basert på nåværende kunnskap, potensielle nytte, utfordringer og forskningsbehov. Det er f.eks. betydelig større utfordringer ved bruk av nytteorganismer på friland enn i veksthus, som er et delvis lukket system med kontrollerte klimaforhold. På friland er det varierende klimaforhold, bl.a. temperatur, fuktighet og vind, som påvirker effekten av nytteorganismene. De påvirkes også av tilgjengelige skadegjørere og deres vertsplanter, bruk av kjemiske plantevernmidler, interaksjoner med andre nytteorganismer, og eventuelle alternative byttedyr og matkilder.

For å øke effekten av nytteorganismene kan det være aktuelt å legge til rette for at de skal etablere og oppformere seg. For mobile arter kan vi bl.a. sørge for kunstige overvintringssteder, f.eks. små kasser med hulrom populært kalt «insekthotell». Det er også viktig med gode oppformeringsplasser, f.eks. blomstrende kantsoner med tilgang på alternative matkilder (bl.a. pollen og nektar). Bruk av kjemiske plantevernmidler som er skadelige for nytteorganismene bør også begrenses.

Plantevernleksikonet kan besøkes både på PC, nettbrett og smarttelefon. Søk fungerer best i nettlesere som Microsoft Edge, Firefox eller Chrome. Plantevernleksikonet virker ikke optimalt i Explorer, som er utdatert og erstattet av Edge.

På forsiden i Plantevernleksikonet finnes et søkefelt for kulturer og vokseplasser og et søkefelt for organismer. Sistnevnte felt (til høyre) brukes ved søk etter nytteorganismer. Ved å klikke i organismefeltet vil du få opp en liste over alle skadegjørere i leksikonet. Du må velge at du vil ha en liste over nytteorganismer ved å klikke på den svarte prikken foran «Nytteorganismer » (figur 1). Da vil prikken bli grønn, og du vil få opp en liste over både skadegjørere og nytteorganismer. For å kun vise nytteorganismene bør du klikke på den røde prikken foran «Skadegjørere».

Foran navnet til nytteorganismene er det et grønt smileansikt, ettersom de er heltene og nyttige allierte ved bekjempelse av planteskadegjørere. Når du søker i organismefeltet får du opp en dynamisk liste med treff på hele eller deler av det norske eller latinske organismenavnet. Klikk på navnet i søkeresultatlista for å komme videre til omtale av nytteorganismen.

Foran navnet til nytteorganismene er det et grønt smileansikt, ettersom de er heltene og nyttige allierte ved bekjempelse av planteskadegjørere. Når du søker i organismefeltet får du opp en dynamisk liste med treff på hele eller deler av det norske eller latinske organismenavnet. Klikk på navnet i søkeresultatlista for å komme videre til omtale av nytteorganismen.

Det er dessuten mulig å søke etter aktuelle nytteorganismer i vanlige søkemotorer som f.eks. Google. Skriv f.eks. «plantevernleksikonet & ….» det aktuelle navnet på nytteorganismen. Da vil du få lenke til artikkelen i leksikonet, hvis den er omtalt her.

I artikkeltekstene er det innimellom rød skrift. Dette er faguttrykk, hvor du kan se en definisjon ved å klikke eller peke på ordet. Det er også enkelte setninger med lenker med blå skrift. Hvis du klikker på den blå skrifta, så vil du bli koblet til en nettside med den aktuelle informasjonen.

Lag en artikkelsamling ved å klikke på ikonet «Legg til i mitt leksikon». Dette ikonet finnes til høyre for omtalen av organismen, sammen med utskriftsmenyen (figur 3 og 4). Artiklene i «Mitt leksikon » kan lagres og skrives ut som papirutgave (pdf). Det er viktig å merke seg at lagring av artikkelsamlinger i «Mitt leksikon» gjelder kun på samme nettleser og i samme nettverk. Du bør derfor lagre artiklene i «Mitt leksikon» i dine filmapper. Da kan du lese artiklene når det måtte passe deg, uavhengig av sted og nettilgang.

Det er over 1170 artikler i Plantevernleksikonet, så det er en utfordring å holde all informasjon oppdatert. Det er derfor ønskelig med tilbakemelding hvis brukere oppdager feil eller mangler. Det er også ønskelig med tilbakemelding om utfordringer som brukerne har med evt. søk etter informasjon i Plantevernleksikonet. Nederst på forsiden i leksikonet er det kontaktinformasjon til ansvarlige i NIBIO. Som tidligere nevnt har vi flere ideer om hva som bør korrigeres, slettes og tilføyes i Plantevernleksikonet. Hovedmålet er at Plantevernleksikonet skal være et praktisk oppslagsverktøy for bønder, gartnere, rådgivere, hageeiere, og andre som har interesse for planter og spiselige vekster.

Dessverre mangler vi gode bilder av flere nytteorganismer i Plantevernleksikonet. Vi ønsker derfor profesjonelle bilder av god kvalitet. Det kan være bilder av nytteorganismer som angriper skadedyr, bilder av ulike stadier av nytteorganismer, eller bilder av preparater med nytteorganismer i praktisk bruk. Det kan f.eks. være poser med rovmidd som er hengt opp i kulturen, flasker som strøs ut i kulturen eller utvanning av preparater med nyttenematoder. Se eksempel på fine bilder i figur 5 og 6. Gode bilder som blir publisert i Plantevernleksikonet vil bli kreditert med fotografens navn og evt. firma. Bilder kan sendes på epost til Anette Sundbye, NIBIO (anette.sundbye@nibio. no), hvor det oppgis artsnavn på nytteorganismen og evt. plantekultur.

Det er planlagt en artikkelserie i GY om skadedyr, ugras og plantesykdommer i Plantevernleksikonet, og om plantevernmidler i Plantevernguiden (se tekstboks). Vi oppfordrer alle til å ta en titt i Plantevernleksikonet, søke opp aktuelle organismer, lese tekstene og se på bilder. Det er både gratis og lærerikt.

Plantevernleksikonet 2020. https://www. plantevernleksikonet.no/ Plantevernguiden2020. https://www. plantevernguiden.no/
Mattilsynet 2020. Godkjente nytteorganismer. https://www.mattilsynet.no/plantevernmidler/bio.asp
Handlingsplanprosjektet «NYTTEORGNytteorganismer mot planteskadegjørere i Norge» - 2020. https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/klima-og-miljoprogrammet/prosjekterpvm/integrert-plantevern/nytteorg-nytteorganismer-motplanteskadegj%C3%B8rere-i-norge
Handlingsplanprosjektet «Plantevernguiden og Plantevernleksikonet» - 2020.
https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/klima-og-miljoprogrammet/prosjekter-pvm/informasjon-opplaering-og-riktig-bruk/plantevernguiden-og-plantevernleksikonet

Intensiv dyrking av grønnsaker forårsaker ofte økte problemer med skadegjørere, dette gjelder også nematoder. Ensidig vekstskifte der det dyrkes samme kultur år etter år, legger til rette for at nematodene trives godt. Da vil de etter hvert formerer seg i stort antall, og skadene på kulturvekstene kan bli omfattende.

Symptomer kan være dårlige vekst i et avgrenset område av åkeren/feltet, plantene blir gjerne klorotiske og kortvokste, mens røttene får lite finrøtter og har unormal utvikling.

Tilgang på vertsplante er avgjørende for om nematodene vil formere seg, men jordtype og klima er også viktige for skadeomfanget. Nematoder er avhengig av fuktighet for å kunne bevege seg i jorden, og foretrekker derfor et fuktig klima. Nematoder trives best i lett sandjord, men man ser også skader av nematoder på leirjord og andre jordtyper. Det er viktig å være klar over at nematoder finnes overalt, selv om de ikke alltid gjør skade.

Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) forårsaker mer enn 10 % av avlingsreduksjonen på verdensbasis, og er dermed en av de mest skadelige nematodeartene globalt. Meloidogyne hapla (den såkalte nordlige rotgallnematoden) er en av artene som gjør skade hos oss, og kan bli problematisk i blant annet agurk, tomat og prydplanter i veksthus, og gulrot, løk og isbergsalat på friland. Plantene blir gjerne kortvokste og forkrøplet, med lyse og klorotiske blader. På røttene kan man utover i sesongen se tydelige galler.

Damping av jord er en effektiv metode for å bekjempe rotgallnematode i veksthus, og kan også være aktuelt på friland. I tillegg vil vekstskifte, bruk av rent plantemateriale og rengjøring av maskiner være med på å redusere skadene fra rotgallnematoder.

Rotsårnematoder (Pratylenchus spp.) er en av de viktigste skadegjørerne i grønnsaker. I tillegg forårsaker rotsårnematoder avlingsskade i korn, potet, gras, bær og en rekke andre kulturplanter. Skadene assosieres ofte med jordtrøtthet, og har ikke like spesifikke symptomer på røttene som rot gallnematode. I Norge er P. penetrans funnet i hele landet nord til Bodø. I felt dannes det gjerne flekker med kortvokste planter og ujevn vekst. Bladene blir klorotiske, og eldre blader gulner og dør for tidlig. I potet kan rotsårnematoder danne korsformede sprekker i skallet, og smitte spres med settepotetene.

Rotsårnematode har svært mange vertsplanter, noe som gjør bekjempelse med for eksempel vekstskifte utfordrende. Det er kjent at antallet nematoder i jorda vil gå ned dersom arealet legges brakk. Da er det viktig at jorda holdes svart hele sesongen, for å unngå at nematodene formerer seg på ugrasplanter. Det er også sett gunstig effekt på avling der det er brukt husdyrgjødsel.

Potensielle nykommere. Blant rotgallnematoder finnes det også to viktige karanteneskadegjørere (M. chitwoodi og M. fallax) som forårsaker alvorlige kvalitetsskader i gulrot og potet i Europa. Så langt er disse artene ikke funnet i Norge, men funn av både M. chitwoodi og M. fallax er bekreftet i Sverige de siste årene. I 2019 startet Mattilsynet et kartleggingsprogram for å få mer kunnskap om status om forekomst av disse to karanteneskadegjørerene i potet i Norge. Så langt er det ikke gjort positive funn.

Nematoder som gjør skade i grønnsaker har ofte stort vertsspekter, og gjør også skade i korn, potet, frukt og bær. Bekjempelse av nematoder kan være vanskelig fordi årsaken til skaden ofte blir oppdaget for sent, og når skaden allerede er gjort. Det er derfor svært viktig å kartlegge og håndtere nematodene så tidlig så mulig slik at problemet ikke blir for omfattende.

Men, hvordan vite om man har nematoder? Jordprøver blir tatt regelmessig i forbindelse med gjødslingsprogram, hvorfor ikke en nematodejordprøve i tillegg? Dette vil fortelle noe om nematodene i feltet, og kan være avgjørende for hvilken vekst som bør såes/plantes eller ikke.

Nematodepopulasjonen er gjerne høyest i kulturvekstens rotsone mot slutten av vekstsesongen, og utover høsten. Vanligvis er nematodene ujevnt fordelt både horisontalt og vertikalt i jorden. Siden ujevne og lave populasjoner kan være vanskelige å påvise, skal en jordprøve alltid bestå av mange delprøver (stikk) som gjøres systematisk, og representerer arealet på en god måte.

En samleprøve på mellom 0,5 til 1 liter er vanlig. Ta kontakt med din lokale rådgiver for veiledning og prøvetaking, mer informasjon om prøvetaking finner du også på www.planteklinikken.no.

Nematoder er mikroskopiske og ekstraheres fra jordprøver gjennom flere prosesser. I NIBIO er vi så heldig og ha en spesielt utviklet (Seinhorst-) elutriator som får nematodene til å flyte opp og renne over gjennom flere siler før de fanges opp for videre telling og artsbestemmelse.

Det neste steget under mikroskopet, og er noe mer tidskrevende, det krever spesialkompetanse for å skille de skadelige nematoder fra alle de andre nyttige nematodene som alltid finnes i jordprøven.

På forskningsfronten har vi Marte Persdatter Tangvik som er stipendiat i nematologi hos NIBIO. Hennes doktorgrad er en del av prosjektet “Managing free-living plantparasitic nematodes in potato, vegetables, strawberry and cereals using patch dynamics in Norway”, med fokus på grønnsaker. Ett av formålene med prosjektet er å finne skadeterskler for ulike nematoder, gjennom prøvetaking i felt og dronebilder. Tolv rammer med areal 1 m2 blir lagt ut i felt på starten av sesongen. Veksten i disse rammene blir fulgt gjennom sesongen ved hjelp av dronebilder og nye prøver blir tatt ut på slutten av sesongen. Følg med!

Spredning av nematoder skjer i hovedsak med infisert jord, infisert plantemateriale eller med vanningsvann/dreneringsvann. I tillegg til bruk av friskt plantemateriale, er god driftshygiene og renhold av maskiner veldig viktig for å unngå spredning til nye arealer. Variert vekstskifte og veksling mellom grønsaker, korn, oljevekster, potet, gras eller andre vekster vil være forebyggende tiltak.

Resistente sorter har vi per i dag dessverre for lite kunnskap om.

For å bekjempe en godt etablert nematodepopulasjon kan brakking eller bruk av jordforbedring i form av husdyrgjødsel være aktuelt. Dersom man har omfattende utfordringer med nematoder i feltet kan det være aktuelt med damping (Soil steam) av jorda for å få ned populasjonen. Her kreves det mer forskning for å validere effekten.

Bløme (InvertaPro AS) er et nytt og interessant produkt som inneholder kitin, kjent for å være antagonistisk (ha hemmende effekt) mot nematoder. Foreløpig har vi lite erfaring med dette produktet også utenlands, og det er behov for videre forskning for å dokumentere effekten.

Biologisk bekjempelse er et annet tiltak som ikke er undersøkt tilstrekkelig her til lands.

Nematodegruppa hos NIBIO ønsker å fokusere mer på prosjekter som vil gi kunnskap om nematoder under norske forhold og tiltak mot disse. God dialog mellom forskning, veiledningstjenesten og dyrkere er avgjørende for å kartlegge nematodeproblemstillinger og å finne gode løsninger på ved hjelp av både anvendt og mer grunnleggende forskning.

Vind, nedbør og temperatur vil alltid være den dominerende faktoren for prisene i det korte bilde, men som tidligere nevnt må dette sees i sammenheng med de alternative prisene i våre naboland og Europa, spesielt når forbruket er høyt. Nedbøren, grunnvannstanden og fyllingsgraden i vannmagasinene utgjør Hydrologibalansen (ressurssituasjonen), mens temperatur, vind og eksport/import er faktorer som påvirker hvor mye vannkraft som må produseres i Norge, og påvirker dermed vannmagasinnivået. Endringer i ressurssituasjonen fra normalen er avgjørende for hvordan vannkraftprodusentene priser vannet sitt, og i hvor stor grad de er villig til å produsere.

Gjennom året hittil har vannkraftprodusentene konkurrert seg imellom for å bli av med vann i magasinene for å gjøre plass til nytt fra snøsmeltingen. Prisen har gått helt ned til det som regnes som lønnsomt fremfor å la vannet renne forbi. Kraftprisene i de landene vi har utveksling med har dermed vært helt irrelevant, men på litt lenger sikt ligger det til grunn en normal ressurssituasjon, og prisene vil i større grad være påvirket av disse alternative prisene. Da er det avgjørende for kraftprisene våre hva marginalkostnaden ved å produsere energi med kull eller gass er.

Ressurssituasjonen: Sommeren sett under ett har vært tørrere enn normalt. For vannkraftprodusentene har det ført til at de endelig begynner å få kontroll på vannet. Dette har løftet prisene i Norge de siste ukene, godt hjulpet av økende forbruk etter sommerferien. Økningen som vi har sett i Systemprisen i det siste kom fort, grunnen er at mindre vann prises billig samtidig med at forbruket øker. Oppgangen kan virke en smule overdrevet, og vi er nok avhengige av litt tørrere vær enn normalt for å fortsette oppgangen mot gamle høyder. Hydrobalansen er fremdeles god, og prisene vil være følsomme for nedbør og vind utover høsten. Blir høsten våt og samtidig vindfull vil prisene igjen kunne komme under press.

Overføringskapasitet: Det har vært en del begrensninger i kabelforbindelsene ut av Norge gjennom sommeren. Både forbindelsene til Danmark og Nederland har vært ute i perioder for vedlikehold, men størst påvirkning har restriksjonene i overføringen mellom Sør-Norge og Sør-Sverige hatt. Siden mye kjernekraft har vært ute i Sør-Sverige har det vært bekymring i forhold til forsyningssikkerhet, og da vil myndighetene redusere overføringskapasiteten for å unngå at det blir «mørkt». Det høres kanskje litt rart ut når de ville fått billig kraft fra Norge, men sånn virker systemet. I tillegg til dette har det vært vedlikehold på nettet på svensk side som også har redusert kapasiteten.

Områdepriser: Konsekvensen av begrensninger i overføringskapasitet for denne sommeren og høsten vil gi større forskjeller mellom områdeprisene i Norden. Det har vært positivt for norske forbrukere i sommer siden ressurssituasjonen har vært så god. Mindre eksport av kraft har bidratt til å holde prisene nede over en lengre periode enn normalt. For de som sikrer forbruket sitt gir det i tillegg en positiv gevinst når områdeprisen er lavere enn Systemprisen. Begrensningen mellom Norge og Sverige skal vare frem til begynnelsen av desember. Selv om dette har vært positivt i sommer vil det ha motsatt virkning vinterstid, en normal til kald vinter vil gjøre at vannet prises høyere og import av billigere kraft vil være redusert.

Kull, gass og CO2: Tilbudet av kull og gass har vært mer enn nok til å dekke etterspørselen i Europa, og gitt en lavere forventning til kraftprisene frem i tid, enn på samme tid i fjor. Korona-pandemien påvirker noe, men fremfor alt er det et resultat av fornybarutbygging som demper etterspørselen etter kull og gass. CO2- prisen er virkemiddelet som skal gjøre fornybarutbygging lønnsom, og fossile kilder ulønnsomme. Dette er jo bra, men en høy pris for kvotene på CO2 påvirker også kraftprisen i Europa og videre Norden og Norge. I sommer var CO2-prisen på sitt høyeste den noen gang har vært, og dermed holdt imot noe av nedgangen i kraftprisene i Europa. Og bidratt til at oppgangen i Norden gikk fort når vannkraftprodusentene begynte å få litt kontroll på vannet etter snøsmeltingen.

Konklusjon: Ressurssituasjonen og overføringsbegrensningene vil gi oss relativt lave kraftpriser frem mot årsskifte. Ved en tilnærmet normalsituasjon fra 2021 av vil kraftprisene mest sannsynlig ligge rundt 30 øre/kwh på årsbasis (noe høyere vinterstid og noe lavere sommerstid) for årene som kommer. Men siden det er bygget ut mye mer fornybar energi i Norden de senere årene, enn det etterspørselen etter energi har økt, vil prisene høyst sannsynlig svinge mer enn tidligere på endringer i ressurssituasjonen. Noe som skyldes at Norden har gått fra å ha et underskudd til et overskudd av kraftproduksjonen.

Kalde vintere kan bli dyrere enn før siden det vil være enda dyrere å børste støv av reserveverk for å dekke periodene med veldig høyt forbruk, samtidig vil man oftere kunne se tilfeller som i år når vintrene blir varme, vindfulle og nedbørsrike. Ustekveikja har et sortiment av produkter, alt fra vanlig spot til ulike sikringsalternativer og pristak-produkter, som vil gi en mindre eller mer forutsigbar kraftpris fremover. Det er bare å ta kontakt med oss, vi er fri for robotchat og tastevalg.

Det blir stadig mer interessant å bruke krokuser i grøntområder. Ikke bare gir de forbipasserende ekte vårfølelse, men for biene er de også årets første naturlige kilde til pollen.

Krokuser kan med fordel kombineres med andre planter i flerårige blomsterbed, slik at grøntområdene dine får farge allerede tidlig i sesongen. Med den spesielle plantemaskinen til Verver Export kan blomsterløkene settes under gresset – i blomsterbed, parker og andre offentlige grøntområder i kommunen eller til forvilling i blomsterenger og utkanten av skog og mark.

Oktober og begynnelsen av november er den beste tiden for å sette blomsterløk som biene vil dra nytte av. Krokuser produserer pollen til pollinering allerede i begynnelsen av året. I et stadig varmere klima er krokusen derfor viktigere enn noensinne for bier og humler som kommer ut av vinterdvalen tidligere og tidligere.

Krokuser får ofte besøk fra humler, honningbier og andre bier. Når vinteren er mild forlater humledronningene kolonien tidlig, for å søke etter pollen som de trenger til å utvikle reproduksjonsceller. Honningbiene er like tidlig ute, og søker etter pollen slik at dronningen deres kan legge egg og at de selv får nødvendige proteiner. I februar/mars finnes det veldig få blomster, men heldigvis er krokusen en utmerket leverandør av pollen.

Krokuser blomstrer vanligvis i flere år, og i mange tilfeller formerer de seg også. Sett dem på et solfylt sted for den beste forvillingseffekten. Forvilling skjer hovedsakelig der hvor gresset ikke slås før på sommeren. Forvilling i blomsterenger er derfor ideelt. Du får de flotteste resultatene når du setter krokuser sammen med blomsterløk og frø. Din lokale kontaktperson fra Verver Export hjelper deg mer enn gjerne med å ta de riktige valgene.

Om høsten får krokusen øverst på løken såkalte yngleknopper eller løkknopper. Fra disse vokser det frem nye krokuser om våren. Det første året får de næring fra moderløken og utvikler allerede røtter. Om sommeren trekker disse birøttene de nye små løkene ned i jorden, til samme dybde som moderløken. Ikke klipp ned bladene, for da blomstrer krokusene ikke året etter.

Botaniske krokuser formerer seg ved hjelp av nye løk og frøplanter. Frøene spirer fort, men de blir langsomt modne. Først i juni stikker frøplantene litt over gresset. Formering av krokuser med frøplanter er derfor bare mulig, hvis gresset ikke slås før midt på sommeren. Det tar tre til fem år før et frø har utviklet seg til en ny krokus, så det er en lang prosess.

I gruppen vårblomstrende krokuser kan vi skille mellom botaniske sorter og de med store blomster. Botaniske krokuser har mindre blomster og blomstrer allerede fra begynnelsen av februar, mens storblomstrede krokuser blomstrer senere på våren.

Krokusen er en duftende blomst og finnes i frodige farger som hvit, gul og alle nyanser blålilla. En rekke sorter og arter har lettstripete blomster. Den traktformede blomsten er festet til en kort stilk, og består av seks like blomsterblader fordelt over to sirkler. Bladene er lange, smale og urteaktige, med en lett og lansettformet bladnerve i midten. Løvet kommer opp før eller samtidig med selve blomsten. Spurver og svarttroster har en forkjærlighet for gule krokuser.

Navnet krokus er avledet av det greske og arabiske ordet som betyr safran, og er en referanse til Crocus Sativus (safrankrokussen) som krydderet fremstilles av.

som verken vil eie tunge maskiner eller ha mange ansatte.

- Tanken er at vi kan formidle det hele, gi nødvendige garantier og så videre. Vi kan produsere stål til veksthuskonstruksjoner på Draweco, fordi vi foretrekker dansk stål. Vi får tak i veksthusprofiler fra utenlandske partnere, gardinsystemer er produsert av Dansk Gartneri Montage, og vi har til og med utviklet vår egen vogn, som ikke har sveisede deler og dermed er lett å transportere til våre nordiske kunder, sier han.

Planen er å tilby både bredhus og blokkhus, akkurat som utvidelser av eksisterende hus blir en spesialitet.

- Alle konstruksjoner er testet i det nederlandske Casta-programmet, som en garanti for at de er designet for lokale vind- og værforhold, legger Henrik Frederiksen til.

Fysisk vil arbeidet med å bygge nye veksthus normalt utføres av team av øst-europeiske veksthusbyggere, alltid med en dansk veileder på byggeplassen.

Med selskapets første prosjekt lansert i Finland og kontakter med kundepotensialet i Norge, er Henrik Frederiksen en fornøyd mann med god tro på fremtiden.

- For øyeblikket handler det naturligvis om oppsøkende salgsarbeid, og det gir mange reisedager. Men det er klart man reiser når en potensiell kunde ringer og ønsker et besøk og et tilbud. Du må behandle kundene dine ordentlig. Derfor er det fint at vi allerede har et prosjekt i Finland. Det betyr at vi snart vil ha referanser å vise til. Selv om vi bare bygger et veksthus på 2.400 m2 i Finland, er det en ordre på 4 millioner kroner. Dette er ganske bra for et nystartet selskap. Vi kan leve greit med ti slike prosjekter i året, de første fire årene, sier Henrik Frederiksen, med sitt velkjente jyllandske humør.

Norsk veksthusnæring har allerede innfridd EU’s mål om utslippskutt på 40 % innen 2030, sammenlignet med 1990, og er langt på vei til å nå målene for 50 % kutt i ikke-kvotepliktig sektor sammenlignet med 2005; Næringen har kuttet utslippene med 70 % siden 1990 og om lag 40 % siden 2005. Verdiskapningen har i perioden 1990-2018 vært jevnt økende, samtidig som utslippene har gått betydelig ned.

Det er i arbeidet med denne strategien utført analyser av 3 scenarioer, eller alternative måter utviklingen kan skje frem mot 2030. «Referansescenarioet» er et status- quo scenario hvor utviklingen vi har hatt de siste 10 årene videreføres til 2030.
«Strategiscenarioet» forteller oss hvordan det kan se ut i 2030 om vi når målene i strategien, og scenario «negativ utvikling» reflekterer hvordan det kan se ut i 2030 om det inntreffer utvikling som er en svært negativ for næringen.

For referansescenarioet er det anslått en økning i veksthusarealet på 9 % i 2030, sammenlignet med 2020. Energiforbruket pr. arealenhet ender opp på 396 kWh/m²/ år, fornybarandelen på 78 % og CO₂- utslippet på 19,6 kg/m²/år.

I Strategiscenarioet er det lagt opp til at målene i rapporten «grøntnæringen mot 2035»- om 50 % økt norsk produksjon, innfris. For å klare dette vil arealet øke med 20 % mot 2030, sammenlignet med 2020. Energiforbruket totalt vil øke, men vi ender opp med et energiforbruk pr/m² på 386 kWh (det laveste blant scenarioene), en fornybarandel på 99,8 % og et CO²-utslipp på 0,21 kg/m²; totalt 445 tonn CO₂. De totale utslippskuttene sammenlignet med 1990 havner på 99,7 %. (Fossil olje brukt til backup er anslått til 1680 GWh i 2030 = 0,2 % av energiforbruket).

Scenario negativ utvikling reflekterer hvordan det kan se ut i 2030 om det inntreffer en negativ utvikling for norsk produksjon med enda lavere tollvern og økt konkurranse fra utlandet. Her reduseres arealet med 10 % sammenlignet med 2020. Fornybarandelen ender på 77 %, energiforbruket på 390 kWh/m² og CO₂- utslippet på 20,4 kg/m².

For å kunne lykkes med strategien er det flere forutsetninger som må ligge til grunn; De politiske rammevilkårene må være forutsigbare og gi grobunn for økt norsk produksjon. Energisystemene må fungere, forsyningssikkerheten til de valgte energikildene må ivaretas, og energiprisene være forutsigbare. Det er store investeringer som behøves når graden av elektrifisering, forbruk av biogass (og annen bioenergi), og evt. ny teknologi skal øke i årene som kommer. Da er det behov for en betydelig støtte fra virkemiddelapparatet. Næringen vil ikke makte å bære alle investeringene alene.

Klarer man ikke oppnå målene i denne strategien vil konsekvensene kunne bli redusert norsk produksjon og verdiskapning, samt potensielt økte priser for forbrukerne- for ikke å glemme en betydelig karbonlekkasje til utlandet.

Norsk Gartnerforbund har gjennom lang tid hatt stort fokus på rekruttering til gartnerutdanningen, og at utdanningstilbudet skal være best mulig. Etter noe tids nedgang i antall elever har fokuset vært å jobbe for at gartnerfaget skal få læretid og fagbrev, på linje med mange andre yrkesfag. I 2018 sendte NGF søknad til Utdanningsdirektoratet for å få på plass en 2+2-ordning for gartnerutdanningen, og søknaden ble støttet av Faglig råd for Naturbruk.

Gartnernæringen, representert ved Norsk Gartnerforbund og Faglig råd for Naturbruk, sto samlet bak søknaden om å endre opplæringsmodell for gartnerfaget. Søknaden var delvis motivert på bakgrunn av et forsøk med en lærlingeordning i gartnerfaget satt i verk på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Forsøket viser at elevene får mer praktisk kompetanse, lærebedriftene mener at det utdannes bedre kandidater gjennom en lærlingeordningen enn gjennom en treårig skolegang, og lærlingene som har tatt fagbrev gjennom forsøket er positive til ordningen.

Gode nyheter om gartnerutdanningen!

Kunnskapsdepartementet har godkjent strukturendringen for gartnerfaget og Utdanningsdirektoratet har nå læreplanen for gartnerfaget på høring. Etter planen skal den fastsettes innen sommeren 2021.

I høringsforslaget står blant annet: Vg3 gartnerfaget handler om å produsere og vedlikeholde planter til både mat og dekorasjon, og å beplante og vedlikeholde både offentlige og private grønne områder. Videre handler faget om å utvikle og bevare felles ressurser, biologisk mangfold og miljø for framtidige generasjoner. Faget skal også gi lærlingene kompetanse innenfor produksjon, vedlikehold og omsetning av planter og forberede dem til framtidig yrkesutøvelse i gartnernæringen.

Faget skal bidra til kunnskap om produksjon av mat og planter for fremtidige generasjoner, og til å utvikle kompetanse til å utføre arbeid etter gartnernæringens krav til kvalitet, etikk, kretsløpstankegang og bærekraftig utvikling.

I høringsforslaget er det listet opp en rekke kompetansemål, og i forbindelse med at Norsk Gartnerforbund skal sende svar på høringen vil vi gjerne høre hva du mener. Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet og relevant for behovene i arbeidslivet? Du finner forslaget på Utdanningsdirektoratets sider: https://hoering. udir.no/Hoering/v2/1249.

Vi er godt fornøyd med at vi har kommet så langt. Nå jobber vi videre for å legge til rette for rekrutteringsarbeidet. Sammen må vi jobbe opp mot skolene og de unge. Næringen selv bidrar ved å gi lærlingene plass og opplæring i bedriftene. Det er en viktig oppgave å være lærebedrift og en investering for næringen. Jeg vet at mange er positive til dette.

I den sammenheng kan det også nevnes at Norsk Gartnerforbund har to pågående prosjekter som skal støtte opp under utdanningen. “Hånd i hanske” - prosjektet har fått midler fra Buskerud Fylkeskommune. Gartnernæringen, rådgivere i skolen og tidligere lærlinger vil stå sentralt i gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet tar sikte på å øke rekrutteringen til gartnerutdanningen for å sikre økt rekruttering til næringen, og henvender seg primært til elever på ungdomsskolen. «Kompetent gartnerbedrift » er et annet prosjekt, og dette er støttet gjennom KIL (Kompetanseutvikling i landbruket). Dette prosjektet skal blant annet bistå lærebedriftene.

Først og fremst vil lærlingene påvirkes gjennom at de får omfattende praktisk kompetanse, og med det blir overgangen til arbeidet etter fullført utdanning enklere. Vi trenger flere hoder og hender i produksjonen og til ulike roller i bedriftene. Vi trenger påfyll av unge med kompetanse og engasjement som skal være med å gi vekst i den flotte næringen vår. Dette skal bli bra!

– Endelig, nå skal bransjen nå få en ny gartnerutdanning med læretid og fagbrev.