Det er en tid for alt, og nå er tiden kommet for å takke for meg i Syklistenes Landsforening. Etter drøye åtte år i foreningen har jeg takket ja til en spennende stilling i idrettens verden. Når jeg ser tilbake på tiden jeg har ledet syklistforeningen, har det vært en utrolig spennende reise. Foreningen har blitt en samfunnsaktør med høy tillit, som blir lyttet til, som skaper resultater. Gjennom politiske og faglige gjennomslag, etablering av tjenester som rådgivningstjenesten Sykkelvennlig arbeidsplass, sykkel- og trafikkopplæring i grunnskolen, utvikling av «grønne sykkelruter » i de store byene og turportalen SykkelNorge som snart lanseres, har vi bedret sykkelhverdagen for store deler av det norske folk. Dette har vært et fellesprosjekt hvor hele organisasjonen har deltatt, fra styre til sekretariat til lokallag og våre frivillige. Og ikke minst har støtten fra alle dere medlemmer vært helt avgjørende. Tusen takk!
Vi står nå midt i det grønne skiftet hvor bærekraftig mobilitet og økt sykling er sentrale ingredienser. For bedre miljø, folkehelse, trafikkavvikling – og for tryggere og triveligere steder å vokse opp i for våre kommende generasjoner. Mange muligheter ligger foran foreningen. Og noen valg. Skal foreningen styrke sin rolle som tjenesteleverandør? Skal det sentrale ledd arbeide mer lokalt på bekostning av det nasjonale? Hva mener vi om andre former for mikromobilitet? Dette er spørsmål dere alle kan mene noe om.
Og vi må fortsette arbeidet for utbygging av sammenhengende, sikre sykkelveinett i norske steder – og at 30 km/t innføres som standard i sentrale byområder. Først da kan sykkelen virkelig bli et massetransportmiddel, for barn og eldre, og alle imellom. Når jeg nå beveger meg videre til nye utfordringer, er det passende å sitere Einstein: Life is like riding a bicycle, you have got to keep moving to be in balance.
Morgan Andersson
generalsekretær i Syklistenes Landsforening
Har du som medlem eller abonnement oppgitt rett e-postadresse? Da sender vi deg bladet også i en digital utgave. Du kan sende inn e-postadressen din til post@syklistforeningen.no
–Eksisterende kunder er den beste målgruppen. De vil ikke nøle, men kommer gjerne tilbake. Å kapre nye kunder til butikken er mer vrient, sier Emil Rensvala.
Den samme logikken bør gjelde for landets kommuner når de vurderer sin infrastruktur og sine trafikanter.
– Beslutningstakere som vil se økt bærekraft må prøve å se sykkelveinettet som et produkt som de skal selge til personer som skal flytte seg fra A til B. Målet er at andelen som reiser på sykkel i Norge skal dobles. Da bør vi først og fremst ta vare på dem som allerede sykler i hverdagen. Dessverre viser vår undersøkelse at disse stamkundene er svært misfornøyde.
57 kommuner fikk tilstrekkelig antall respondenter for å delta i kåringen av Norges beste sykkelby. Stavanger stakk av med prisen som beste sykkelby, etterfulgt av Kristiansand og Grimstad.
I kategorien "store kommuner" var det altså Stavanger som vant, mens Grimstad var best i kategorien av mellomstore kommunene og Sauda blant små kommunene.
– Undersøkelsen gir et godt bilde på hvilke kommuner som i større grad har klart å gjøre sykling tilgengelig ved å lage et sammenhengende nett av trygge og framkommelige sykkelveier, sier Rensvala. Han forklarer dette slik: – Alle norske byer har et godt stykke arbeid foran seg, og den største satsningen bør ligge i satsningen på trygghet.
Av tiltak som kan fremme opplevelsen av sikker sykkelvei trekker Rensvala blant annet fram verdien av fysiske veiskiller.
– Innbyggerne opplever at sykkelveiene føles mer trygge når de er godt avskilt fra andre trafikkgrupper, eller når kommunen har klart å minske motorisert trafikk, slik at man ikke opplever det som utrygt å benytte de delte arealene. Klarer man å gjøre det trygt for barn så har man gjort det trygt for alle.
Til tross for topplasseringen i den nasjonale sykkelundersøkelsen 2022, oppnår Stavanger kun 3,35 av fem poeng – og tildeles karakteren C. Kun hver tredje syklist føler seg trygg i trafikken og over halvparten mener det er utrygt for barn å sykle i Stavanger.
Resultatene i undersøkelsen er med andre ord på et lavt nivå og forbedringspotensialet er stort for alle byene og kommunene. På nasjonalt nivå er kun åtte prosent helt enige i at de sykler i en god sykkelkommune.
Emil Rensvala avslutter likevel med en optimistisk tone:
– Sykkellandet Nederland begynte å bygge en sykkelinfrastruktur på 1970-tallet. I Norge er vi så vidt i gang, men fordelen er at man ikke trenger å finne opp kruttet på nytt. Vi vet allerede mye om hvilke tiltak som fungerer best. Så nå er det bare å kopiere det andre byer allerede har gjort.
– Vi må heller ikke glemme at å ta vare på eksisterende kunder krever ofte mindre tid og ressurser enn å kapre nye. Så her må Norge som sykkelland tenke smart. Hvordan kan vi sikre at våre eksisterende syklister blir godt tatt vare på samtidig som vi rekrutterer nye?
Syklistenes Landsforening har gjennomført undersøkelsen Syklist i egen by annethvert år siden 2008. I 2022 valgte foreningen å utvikle den med flere spørsmål, en ny metodikk og et nytt navn – Sykkelundersøkelsen. Undersøkelsen ble fra 2022 åpen for alle innbyggere med et spørreskjema, der man kunne dele sin mening om sykkelforholdene i egen kommune. Undersøkelsen ble gjennomført online, noe som resulterte i firedobling av antallet svar sammenlignet med forrige gjennomføring. Det er registrert 8 093 svar. Alle kommuner med tilstrekkelig antall svar har vært med i kåringen av Norges beste sykkelby og mottar en egen rapport med statistikk på kommunenivå. Rapporten og tall fra de enkelte kommunene deles på Syklistforeningens nettside.
Å vinne prisen som Norges beste sykkelby kommer ikke av seg selv, det ligger år med utvikling, tiltak og prioriteringer bak. Rune Askeland, MDG og leder Utvalg miljø og utbygging i Stavanger kommune, mener at innsatsen likevel ikke må stoppe opp her.
- Vi fortsetter vårt tidligere arbeid med noen justeringer. Vi skal ha enda større trykk på bygging av fysiske anlegg, og informere om ferdige anlegg og hvordan man skal ferdes på disse. Samtidig er det viktig å markedsføre tiltakene, tilrettelegge gjennom bygging av små og store sykkelveianlegg, sørge for sikker sykkelparkering ved viktige knutepunkt, samt å høre på innspill fra våre innbyggere.
Stavanger kommune har et mål om at minst 20 prosent av reisene i byen og 8 prosent på øyene skal foregå på sykkel. De siste tallene fra den Nasjonale Reisevaneundersøkelsen 2021, som er utført av Opinion for Statens Vegvesen, viser at sykkelandelen i Nord-Jæren er på 7 prosent. Det er med andre ord ambisiøse mål, men Askeland er optimist:
– Visjonen er at flere skal sykle hele året i Stavanger og på Nord-Jæren. Vi vil ha grønn mobilitet, med gange og sykkel som førstevalg. Dette kan vi bare få til hvis vi «tenker sykkel» i alt. Vi trenger sykkelkompetanse i alle faser, fra planlegging til bygging og gjennomføring, og ikke minst i drift.
Bil og sykkel konkurrer om arealer og investeringer, men Stavanger har noen råd til andre byer som ønsker å prioritere sykkel høyere.
– Politisk vilje til å prioritere sykkel foran bil er veldig viktig. Vi jobber langsiktig for en «sykkel-holdning» både i politikk og blant våre innbyggere. Hvis vi gjør det enkelt å sykle, vil det være mindre behov for biler, sier Askeland og mener det er utrolig viktig at syklistene føler seg ivaretatt.
– Våre syklister er fornøyde fordi vi prioriterer sammenhengende sykkelveier. Kommunen er proaktiv, vi samarbeider med organisasjoner, har kampanjer og lytter på innspill fra våre innbyggere. Nord-Jæren bruker store midler til tilrettelegging for sykkel.
Kun halvparten av de som sykler i Stavanger føler seg trygge og en tredjedel synes ikke det er trygt for barn å sykle i byen. På spørsmålet om hva kommunen vil gjøre for å endre på dette svarer Askeland:
– Dette tar vi veldig på alvor. Stavanger kommune har vedtatt så kalte «hjertesoner» for å trygge trafikken rundt skolene. Ungene føler seg ikke trygg hvis de må sykle tett på biler. Derfor arbeider vi for et sammenhengende sykkelveinett i alle kommunedeler, i tillegg til sykkelmotorveien på Nord-Jæren som er del av Bymiljøpakken. Et kjempeviktig tiltak er å legge til rette for trygg sykkelparkering, særlig rundt skolene og idrettsanlegg.
Selv mener Askeland at de beste byene å sykle i er Stavanger og Sandnes, men han henter inspirasjon fra Nederland, der sykkelveier har fått en tydelig plass i byene. At 65 prosent av Stavangers befolkning er enige i at Stavanger er en bra sykkelkommune, forklarer Askeland slik:
– Det er nok fordi vi har satset på sykkel over tid og «tenkt sykkel» i alt vi gjør, fra planlegging til bygging og drift hele året.
For å motivere flere til å velge sykkel fremover vil Askeland og kommunen fortsette med å informere og legge til rette for rask og trygg fremkomst på sykkel.
Askeland smiler:
– En «fornøyd syklist» en veldig smittsom sykdom uten vaksine.
Monica Johansen Bikos, fagkoordinator sykkel
i Stavanger kommune jobber, sammen med et
team på fire, kontinuerlig for å finne gode løsninger
for syklistene i Stavanger. Vi stilte Bikos
tre raske spørsmål i forbindelse med tildelingen:
Hva tror du er årsakene til at Stavanger kommunes
innbyggere har stemt frem dere som
vinneren?
- Det er nok fordi vi har bygget sykkelanlegg,
sykkelvei, sykkelfelt, sykkelvei med turvei og
sykkelparkering. Og vi bruker ressurser på høy
standard på drift sommer og vinter.
Hva er de viktigste tiltakene dere har gjort for
at flere skal sykle i Stavanger kommune?
- Det viktigste tiltaket er at vi tar syklende
på alvor, at vi selv har «sykkelbrillene» på og
kjenner fra egen praksis hva som er syklistenes
behov. Fysisk er det viktig å separere anlegg slik
at syklende får sitt eget areal, adskilt fra biler og
gående. Der vi ikke kan separere, prioriterer vi
helst med forkjørsvei for syklene, som i sykkelprioritert
gate i Møllegata.
Hvordan vil du/dere motivere flere til å velge
sykkel fremover?
Vi vil informere om det vi gjør, tilrettelegge
gjennom bygging av små og store sykkelveianlegg,
sørge for sikker sykkelparkering ved viktige
knutepunkt, og høre på innspill fra innbyggerne
våre.
Michel Fouler har et ektefølt engasjement for sykling generelt. Spesielt jobber han for at barn og unge skal sykle. Han omtales som en verdig ambassadør for hverdagssykling. I tillegg til programmet Alle barn sykler, der målet er å gi en tilstrekkelig opplæring og skape trygghet for barn på sykkel, har Fouler satt i gang en rekke tiltak: Sykkelverksted ved flere skoler i regionen, sykkelopplæring for innvandrerkvinner, utlån av sykler til barn som ikke har tilgang på sykkel for å nevne noen. Med andre ord er han en mann med mange sykkelprosjekter.
– Jeg syns det er kjempehyggelig å motta denne prisen, sier Michel Fouler. Når Syklistenes Landsforening ringer ham for å gratulere er han typisk nok på vei til en skole for å praktisere sykkelopplæring. – Prisen er jo egentlig ikke til meg, bedyrer han, det handler om selve saken. Poenget er jo det å få flere barn til å sykle, ikke sant?
Michel er opptatt av både en aktiv reisevei og folkehelse. – Sykkelandelen har gått litt ned de siste par årene, spesielt på ungdomsskolenivå, forteller han. Som et resultat av dette mener han at det i samfunnet har blitt alt for mye kjøring til og fra skole og fritidsaktiviteter. Tilsvarende er det også en elektrifisering i samfunnet, mener han. Både sykler og sparkesykler går «av seg selv». Michel vet at dette er bedre og mer miljøvennlig enn motorisert transport, men med tanke på folkehelsen vil han slå et slag for et aktivt alternativ. Han mener også det er viktig at vi står sammen om å få ned bilandelen.
Gode sykkelvaner og gode sykkelferdigheter gir bevegelsesfrihet og mestringsglede til barn og unge, med store helsegevinster på kjøpet. Dette er et arbeid som ligger midt i kjernen av Syklistforeningens engasjement, og det er med stor glede og interesse vi har fulgt Michel Foulers utrolige og utrettelige innsats for å bidra til nettopp dette. Det er derfor en ære for oss å tildele ham Sykkelprisen 2022.
Michel legger ikke skjul på at støtte og midler er en forutsetning for å kunne utvikle og gjennomføre flere sykkelprosjekter.
– Jeg har mottatt mye støtte fra til prosjektene jeg er en del av, og jeg vil gjerne benytte sjansen til å takke bidragsyterne i Vestfold og Telemark fylkeskommune og Bypakke Grenland. Andelen av barneskolebarn som sykler til skolen er 42% vår og høst, det er bra. Andre sykkelbyer med ambisiøse mål og programmer må også satse. Vi må ha et mer systematisert arbeid knyttet til sykkelopplæring. Flere barn må sykle og oftere!
Født: 1959
Født i: Region Bretagne i Nord-Vest Frankrike
Flyttet til Norge i 1992, feirer i år 30 års jubileum
som bosatt i Norge.
Har jobbet for å fremme sykkelens rolle i samfunnet
i over 17 år
Tidligere trener i Grenland sykkelklubb
Tidligere Landslandstrener for det norske kvinnelandslaget
i sykkel
2018 Lan Marie Nguyen Berg
2016 Geir Anders Rybakken Ørslien
2014 Aftenpostens «Sykkelpatruljen»
2012 Erik J. Jølsgard
2010 Johan Kaggestad
2008 Linda Eide
2006 Knut Bjoraa
2004 Nasjonalt råd for fysisk aktivitet
2002 Norges Bedriftsidrettsforbund (for Sykle
til Jobben-aksjonen)
Prisen ble ikke delt ut i 2020, grunnet koronapandemien.
Sykkelprisen er innstiftet av Syklistenes Landsforening og deles ut annethvert år. Den kan tildeles en eller flere personer, en organisasjon eller bedrift, et medium eller en offentlig etat som på en særlig måte har fremmet bruk av sykkel i Norge.
Les mer om Den nasjonale sykkelkonferansen HER
https://syklistforeningen.no/ sykkelkonferansen2022/
–Med en sykkel kan man i større grad styre sin egen tid, sier hun. – Du kan reise dit du ønsker og når du ønsker.
Ulrikke setter stor pris på den innsatsen Michel gjør for fremtidens sykkelgenerasjon.
–Han er en tvers gjennom engasjert fyr som brenner for at alle fra barnehagealder til voksne skal få kjenne på gleden, mestringsfølelsen, friheten og selvstendigheten som kommer med å sykle, uttaler Ulrikke.
– Michel er en ekte ildsjel som jobber kontinuerlig for å fremme sykling for alle. Vi i Grenland er utrolig heldige som har en så dedikert person som bidrar til å løfte sykkel som fremkomstmiddel.
Ulrikke Philippi mener at noe av det viktigste han bidrar med er å gi særlig barn og unge muligheten til å oppleve mestring og være selvstendige og frie til å bevege seg uten å være avhengige av foreldrene. – Det er viktig å bygge et samfunn der barna lærer å sykle. Viktig er det også at dem som ikke selv har så god råd, likevel, og så tidlig som mulig, får tilgang på en sykkel.
Strekningen Stavern – Helgeroa i Vestfold er populær og det sies at innbyggertallet, grunnet turisme, hytteeiere og campingplasser, øker med over 50% i sesong. Som en konsekvens av dette ønsker mange å dele de ikke alt for brede landeveiene. I 2022 åpnet imidlertid en helt ny gang- og sykkelvei tilsvarende 6,7 kilometer langs fv301. Arbeidet med denne stekningen har tatt over sju år. Hensynet til til jordvern, landbruk og også bebyggelse er blitt brukt som forklaringer. Når sykkel- og gangveien nå endelig er åpnet, er likevel medlemmene av Facebookgruppen Trygg på sykkel Stavern – Helgeroa fortsatt ikke helt fornøyde. Ruta er ikke komplett. For å sykle trygt fra Stavern til Helgeroa mangler det 3,7 kilometer.
Følg med på det lokale forumet HER
https://www.facebook.com/ groups/712200198842455
Langturer i Norge på sykkel – hvem drømmer ikke om det? Lars Erik Sira har ikke bare over 10 års erfaring som langdistansesykling i landet vårt, han har også en nyttig blogg om emnet, har skrevet bøker og holder foredrag. Nettsiden sirasverden.no inneholder faktisk over 150 artikler om lange sykkelturer og de hjelper deg villig vekk med både planlegging og pakking. Praktiske vesker og hengere er viktige i så måte, men i bunn må det også ligge en motivasjon. Alt dette hjelper Sira oss med. Selv har han en drøm om å konstant være ute på tur og slår et slag for de virkelig, lange – men også langsomme reisene. Siden hans første skikkelige sykkeltur i 2003, da på Island, har han syklet flere hundre døgn og tusen på tusen av kilometer - de fleste i Norge.
La deg inspirere til lange turer HER
https://www.sirasverden.no
Boka med den litt lange tittelen: «35 sykkelturer i verdens beste skiterreng Hafjell - Øyerfjellet - Nordseter - Sjusjøen», er skrevet av Øyvind Wold.
Selve skiområdet fra Hafjell til Sjusjøen er kanskje allerede kjent blant de fleste, men Wold mener at terrenget også egner seg perfekt til sykling. I boka presenterer han de varierte sykkelmulighetene som finnes i de vakre fjelltraktene fra Ringebu-grensa i nord til Ringsaker og Brøttum i sør. Her finner du både lette og krevende, flate og kuperte, korte og lange turer, på grusveier og stier. Til hver beskrivelse er det også lagt ved en egen faktaboks, kart og en QR-kode der du enkelt kan scanne turen inn på smarttelefonen. Med i boka er også tips om besøksmål, serveringssteder, utstyr, aktuelle nettsider og favorittturen til en rekke sykkel-profiler. – Jeg tror syklister på alle nivåer vil finne en tur å glede seg til, skriver Wold til SLF. Han legger dessuten til at overskudd fra boksalget går i sin helhet til Øyer Turskiløypers og til arbeidet med å lage verdens beste langrennsløyper.
Les mer om boka og ruta HER
http://www.plohn.com/sykkelturer/?p=5427
Øyhopping er et etablert begrep. Vi har funnet en rute som går både over og under vann. På både ny og dårlig asfalt, traktorvei og sti. Veien går gjennom små gårder på den ene siden, og naust og fjære på den andre. Er du heldig, finner du en helt hvit korallstrand som du kan ha helt for deg selv. Og badetemperaturen, nei, den bør du ikke sjekke før du kaster klærne, tar fart og løper ut i.
De tre øyene Grytøya, Bjarkøya og Sandsøya utenfor Harstad velger vi å angripe fra Harstad sentrum. Hit kommer du med bil, fly eller båt. Nærmeste flyplass er Evenes. Fra du lander til du er framme i byen, som hvert år arrangerer Festspillene i Nord-Norge, tar det en time med buss. Har du plass på bagasjekvoten din kan sykkelen fraktes gratis og er inkludert i billetten din. Eventuelt kan du bestille billett med ekstra bagasje. En annen mulighet er å leie sykler på Visit Harstad, Bua Harstad eller også Harstad sykkelpark.
Med sola i ryggen og teltet på bagasjebrettet, velger vi å forlate byen og fastlandet til fordel for de tre øyene Grytøya, Sandsøya og Bjarkøya, men strengt tatt er også fastlandet en øy, nemlig Hinnøya.
Ut fra sentrum sykler vi på fortau, og etter om lag en kilometer er vi over på gang- og sykkelsti som følger oss helt ut til fergeleiet. På turen hit kommer vi etter fem korte kilometer til Ervika. Her passerer vi på venstre side byens kanskje mest kjente restaurant og gjestehus med historie helt tilbake til 1700-tallet, nemlig Røkenes Gård. Her er både mat å få, golfbane og overnattingsmuligheter. Ferga går fra Stornes til Bjørnerå. Sykkelen fraktes gratis! Fra dekk tar vi inn turens mest alpine utsikt, nemlig mot vårt eget mål, Grytøya, og fergeleiet Bjørnerå. Vel i land har vi to muligheter. Den ene er å sykle 15 kilometer vestover på fylkesvei 15 mot øyas ytterste og kanskje mest eksotiske fiskevær, Grøtavær. Den andre muligheten er å sykle østover der øya flater mer ut, og hvor en elegant bro binder den til Sandsøy. Vi går for det siste alternativet først. En avgjørende faktor her er selvsagt yr.no, ikke minst med tanke på vindretning og styrke. Vind blir det antagelig uansett, men det er ikke nødvendig å utfordre stiv kuling fra nord.
For kunstinteresserte er det på Grøtavær,
nærmere bestemt Alvestad, et lite galleri
ved navn Galleri Fjøsen.
Ved Horsevika på øyas nordside hender
det at det arrangeres kunstutstillinger og
også kurs. På Sandsøy har man hatt store
utstillinger ute i det fri. Besøk også gjerne
gammelgården antikk
På Sandsøya kan man være heldig å komme over utstillinger ute i det fri.
Det er få sykkelutfordringer på vei ut til Grøtavær. Veien er smal og høydeforskjellene få. På 1940-tallet bodde det cirka 600 mennesker i bygda. I dag er det i overkant av 70 sjeler tilbake. Lenge gikk det ferge direkte til Grøtavær fra Stornes, men i 1996 sto den fire kilometer lange Toppentunnelen ferdig. I 2009 ble også den rasfarlige vegstrekningen Lian sikret med en tunnel på nærmere to kilometer. Dette betyr at hele to tunneler må pareres. Når det kommer til den nyeste og siste anbefales det å sykle utenfor bøygen og velge gamleveien. Som en bekreftelse på at veisikringen var helt nødvendig, deler man her veien med svære kampesteiner og også en og annen sau. Men med klassiske dekk og en stabil sykkel, er denne ruta absolutt å foretrekke. Spesielt etter Toppentunnelens noe kalde kilometere. Det går bare en vei ut til Grøtavær. Dette betyr at vi dagen etter må tilbake samme rute. Heldigvis for det. Hjernen husker alltid best de ferskeste opplevelsene, og selv om det å sykle ut av tunnelåpningne er en befriende opplevelse enten mot nord eller sør, utmerker tilbaketuren seg som helt knall. Tunnelen nærmest spytter oss ut på den andre siden og gir oss et kaldt dytt i ryggen og en fantastisk nedoverbakke på vei tilbake til fergeleiet Bjørnerå.
I forkant av dette, for ikke å utsette det beste til slutt, har vi altså valgt å legge første etappe fra fergeleiet på Bjørnerå og ut til Grøtavær med telting i det fri. På Hestestranda, to kilometer vest for bebyggelsen, er det fine muligheter for fricamping. Bekken renner fra fjelltoppen Hatten på 856 moh. like ovenfor, og opp hit går det også merket sti. En anbefalt kveldstur er også Skarsteinneset. Hit kan det sykles et stykke på vei, men den siste halvannen kilometeren må gjøres unna til fots. Utsikten herfra går mot Andøya i vest, Senja i nord og mot neste dags mål i øst, nemlig Bjarkøy og den lille campingplassen i Leirvåg som ligger ved en kritthvit lagune. Turen ut til Skarsteinneset er med andre ord en skikkelig kickstart for resten av ruta. Dersom du tar turen hit i perioden 25. mai til 18. juli, har du mer enn 270 grader vid panoramautsikt mot ei sol som aldri går ned i havet.
På Grøtavær er det gjort funn av menneskelig aktivitet som kan spores helt tilbake til steinalderen (12 000 år f. Kr). I all tid har innbyggerne her livnært seg av kombinasjonen fiske og landbruk. Her er også rester av tyske stillinger fra andre verdenskrig og et kystfort som ble bygget under den kalde krigen og var operativt fram 1990-tallet.
Ved bygda Dale skifter vi om, tar på oss en ekstra genser, refleksvester og skrur på alt av lys og lykter på syklene. Tunnelen har minimumsbelysning, er lang og med noe stigning. Dessuten er den kald.
Hvor godt er det ikke å komme ut av en tunnel? Munningen av Toppentunnelen er ikke til å kimse av. Endelig nedoverbakke og god sikt. Her møtes vi av varme vinder, og jammen er ikke også navnet på den neste vika nettopp Varmedalsvika. På nytt passerer vi fergeleiet på Bjørnerå. Neste stopp er Lundenes. Her er skole, barnehage og en butikk for proviantering. Nå følger en lett etappe på smal vei, men relativt lite trafikk. En og annen traktor passerer, og en og annen firehjuling. Man har fjell og skog på venstre hånd og eng, mo, fjære og hav på høyre. Har ikke også geitramsen ekstra sterk farge her nord?
Etter vel 18 kilometer står vi på nytt overfor et veivalg. Nå kan vi ta mot øst og brua over til Sandsøya, eller fortsette mot nord og målet som vi blinket ut kvelden før, nemlig Bjarkøyas eneste campingplass. På veien dit venter dagens andre tunnel. Men, før vi manner oss opp til denne, tar vi avstikkeren rett til venstre for tunnelåpningen. Her følger vi en traktorvei som blir til sti og som tar oss ned til lokasjonen for TV-innspillingen av Farmen i 2003, nemlig den idylliske Horsevika. Veien ned utfordrer stisyklisten i oss, og ved gjensynet av gården fra TV-serien, vekkes dessuten på ny drømmen om et eget lite gårdsbruk, egen urtehage og en privat strand. Men, vi må videre. Nå venter dagens største, bratteste utfordring: Den 3222 meter lange Kvernsundtunnelen tar oss med under havets bunn, på det dypeste hele 125 meter under havnivå. På nytt ruster vi oss med refleks, lys og lykte, trykker på knappen for «sykkel i tunnel» og setter utfor. Nå følger en nedoverbakke med 9 prosent helning, i bunnen av tunnelen begynner stigningen på 10 prosent. Hu og hei, for ei bratte!
Syklistenes Landsforening har klassifisert runden Harstad-Grytøya via Grøtavær, Bjarkøy og Sandsøy og tilbake til Harstad med fire stjerner på bakgrunn av følgende vurderinger:
Av scenisk kvalitet gir vi ruta toppscore.
Skilting, underlag og infrastruktur som fergetider og åpningstider blir ganske høyt vurdert, men her er store forbedringsmuligheter. Også med tanke på forlengelse av ruta til andre øyer og videre til Senja.
Trygghetsfaktoren vurderes som ganske høy. Mye fordi det er varsellamper «Syklist i tunnel», men også grunnet under 10 forbipasserende biler pr. kilometer. Det må likevel tillegges at halvparten av alle kjøretøy delte veien med var tre-firehjulinger og traktorer.
Å komme gjennom denne tunnelen er likevel ikke like befriende som opplevelsen etter Toppentunnelen på Grytøya. Stigningen bare fortsetter. Godt er det derfor at det nettopp til venstre for tunnelmunningen er satt opp et historisk monument og en benk. På plakaten ønskes vi velkommen til Tore Hunds rike, og får en rask oppsummering av bragdene til Nord-Norges mest kjente vikinghøvding som nettopp kom fra denne øya. Vel, så interessant er det å slå av en prat med sykkelkolleger fra Tyskland. Deres rute er dog litt mer strabasiøs enn vår. Der vår ferd er estimert til tre dager på hjul, strekker deres reise seg over 700 kilometer fra Lødingen via Senja og til Alta, eller som de sier det selv: – Så langt vi kan komme.
Interessant er også utlendingens erfaringer med å sykle i tunneler både på Senja og Lofoten. Erfarne syklister kan rapportere at tunnelsyklingen mellom Grytøy og Bjarkøy bare er for småkarameller å regne. I første rekke er dette med tanke på trafikken. Ganske sikkert får du Kvernsundtunnelen helt for deg selv.
Vi dytter ned en banan og tar den siste stigningen før landskapet på nytt flater ut. Veien fra tunnelåpningen og til Bjarkøy skole er stort sett den eneste delen av ruta der vi beveger oss bort fra hav og fjære. Nå tar vi til høyre igjen, og nesa peker på nytt mot havet, en lokalbutikk, en pub og atter nye hus og naust. Etter sju kilometer sier veien stopp, og ikke langt unna ligger den mye omtalte campingplassen. Men hvor? Nå legger tåka, eller rettere sagt «skodda», seg tett. På turen passerer vi Helleberget, det som i reiselivsreklamen betegnes som et viltert fuglefjell beleiret av uendelig mange krykkjer. Nå fortegner festen i krykkjeberget seg kun som en fjern tinnitus i øregangene. Jo, vi hører fuglene, men ser knapt våre egne pedaler. Hvor er vi egentlig?
Distanse Harstad-Grytøya via Grøtavær, Bjarkøy
og Sandsøy og tilbake til Harstad.
Antall sykkeltid: Tre døgn.
Underlag: 70% asfalt, 25 % grus, 5% sti.
Kan passe for: Voksne og sykkelvant ungdom
10 – 14 år.
Anbefalt sykkeltype: Hybrid, helst med bagasjebrett
til oppakking.
For mer informasjon:
Informasjon fra øyrikets nordligste bygd:
www.facebook.com/Yttergryta-
113450252027934?locale=nb_NO
Neste dag er det en lysning i teltåpningen. Tåka har et øyeblikk lettet. Noen meter fra teltet skimter vi lagunen med krystallklart vann og korallhvit bunn. Her mangler ikke på gode grunner for et morgenbad. åtte grader i vannet, og man våkner garantert! Pass bare opp for aggressive kråkeboller! Dagen truer med ny tåke, men så tar sola over og brenner skyene av. Landskapet viser seg på ny, og vi får omvendt høydeskrekk! Var fjellene virkelig så tett på? Så høye? Så bratte? Endelig ser og ikke bare hører vi krykkjene på Helløya. Nå er dessuten Bjarkøyas eneste butikk åpen, kolonialen som i 2020 ble kåret til årets nærbutikk i nord. Vi svirrer litt rundt på stedet, men for å rekke bakeriet på Sandsøya blir vi nødt til å snu. Vi nynner litt på Rubens låt «Melancholia» og gjør oss noen tanker om hvordan det var å vokse opp for en vordende verdensstjerne her ute. Så snur vi og setter opp farta på ny tur ned og opp gjennom tunnelen. Om ikke lenge er vi ved avkjøringen mot Sandsøya, og vi synes allerede å kjenne lukten av kanelsnurrer.
Antagelig er det helt imaginært, men likevel reelt. Etter å ha passert brua over til Sandsøya, er vi med ett framme på Nordsand gård. Her er Kirsten Slagstad bondekone og gründer. Sommeren 2020 satte hun i stand det gamle tinghuset fra 1750 og laget café.
– Håpet er å også bygge ut låven slik at Tinghuset etter hvert kan huse turister og bli Airbnb, røper Slagstad.
Sandsøy kan friste med flere severdigheter.
På Altevik gård er det en annen gårdsbutikk.
Vi finner Sandsøygull Bigård og midt i øyas
bjørkeskog er det denne sommeren laget en
utendørsutstilling med fotografier tatt av Lars
Andreas Berg. Best er likevel den urørte naturen,
for ikke å snakke om utsikten mot både
Bjarkøy og Grytøya. Er det virkelig nødvendig
å snu? Selvfølgelig ikke. Det finnes eksempler
på mennesker som aldri reiste hjem. Det finnes
også mange muligheter for å komme tilbake.
Intet ondt ord om turistmagneten Lofoten, men
på ruta vår har vi vært ganske alene og fritatt
fra køer og stress. Dekkene har rullet over alt
av veidekke, asfalt, grus og sti. Vi har syklet
inn i duftbobler av mjødurt og hjemmebakst,
bjørkeskog og tang.
Siden vi hadde mye bagasje med oss på vei nordover, valgte vi å satse på leie av sykler og ikke ta med våre egne. For lengre turer kan det hende at egne sykler er å foretrekke med tanke på kjennskap til sykkel og komfort. Vi fikk låne sykler av bekjente. Disse var uten bagasjebrett, mens vi hadde planlagt for sykkelvesker. Enden på visa var at vi også lånte en sykkelhenger og fylte den med bagasje. Imidlertid viste det seg at bare den ene av syklene vi lånte hadde lang nok navbolt til å kunne feste en slik vogn. Sykkelbytte underveis var også uaktuelt på grunn av ulik rammestørrelse. Dermed ble tyngden dårlig fordelt, og kun en av oss måtte bokstavelig talt trekke lasset. Visit Harstad leier ut sykler, men fortrinnsvis elsykler. Bua i Harstad er et tilbud som har det meste av utstyr. Alt fra sykler, sykkelvogner, telt, underlag, soveposer og primus. Tilbudet er i prinsippet forbeholdt byens innbyggere. Men, kanskje kan man gjøre et unntak? Et annet sted som leier ut sykler er Harstad Bike Park.
I 1971 ble hele familien min invitert til venner i Finnmark. Vi var da meg, mor Kari, far Tore, Morten syv år, og Siri fem år. Morten hadde nettopp lært å sykle og den lengste turen hans var rundt Gjelleråsen. Ville det være mulig å ta syklene med, og sykle over Finnmarksvidda med Siri sittende på bagasjebrettet til Tore? På Cappelens Finnmarkskart fant jeg ei stiplet linje ved siden av en heltrukket linje mellom Karasjok og Kautokeino – en kjerrevei eller traktorvei? Jeg spurte en finnmarking til råds og lurte på om det å sykle der var en god idé. Svaret var positivt, men veldig kort: –Gjør det du.
I min entusiasme overhørte jeg ironien i setningen og vi satte i gang med planleggingen.
Jeg og mannen min hadde hver vår DBS tregirs sykkel med smale dekk. Morten hadde en DBS barnesykkel uten gir. De voksne hadde to sykkelvesker hver, pluss kurv foran. Morten fikk også mini-sykkelvesker til lettere ting pluss frontveske med det viktige førstehjelpsutstyret. For å minske oppakningen hadde vi sendt klesskift og annet til poste restanteadresser underveis, pakket slik at skittentøyet kunne sendes hjem i samme emballasje.
Vi startet med å sykle fra Stovner til Oslo S og tok toget til Trondheim. Derfra fortsatte vi med Hurtigruten til Kirkenes. Syklene fikk vi plassert nær landgangen slik at vi fikk oss en liten sykkeltur hver gang båten lå til kai.
Fra Kirkenes til Tana bru ventet en lang og forholdsvis øde strekning uten overnattingsmuligheter underveis. Jeg kontaktet buss-selskapet på forhånd og ba dem sikre plass til syklene våre på deler av strekningen. Dette var ikke mulig. Da skrev jeg til Samferdselsdepartementet og klaget. Den helt ferske samferdselsministeren, Reiulf Steen, tok seg personlig av saken, og sørget for pressedekning. Heldigvis var tiltaket verd alle strabasene og vi fikk fraktet syklene gratis hele veien hjem.
Slik hadde det seg at vår sykkeltur endte som en vits på Chat Noir med replikken: – Like sprøtt som å sykle over Finnmarksvidda.
På den første ordentlige sykkeldagen oppdaget vi at Morten hadde en tendens til å skjene mot venstre i møte med store biler. Løsningen ble ordre om full stopp for hele familien og alle mann ned i grøftekanten når vi hørte trafikk.
Fra Tana bru syklet vi langs Tanaelva så langt veien gikk. Den stoppet omtrent ved Levajok, 17 km før Valjok. Der ble vi møtt av Per Kalvemo, som fikk plass til hele familien med tre sykler og bagasje i elvebåten sin.
Etter en fin uke i Valjok, hvor vi fikk pustet ut etter de første strabasene og opplevd samisk gjestfrihet, syklet vi videre på grusvei til Karasjok og Jergul fjellstue der veien tok slutt. Kjerreveien videre viste seg å være alt annet enn egnet til sykling. Morten klaget over ”skrukkete vei”. Siri stakkar, hun måtte stadig forlate det trygge bagasjebrettet. I tillegg til sykkelveskene, ble det rett og slett for tungt å slepe sykkelen oppover bakkene med henne på. Da kom det godt med at Mortens førstehjelpsveske også inneholdt druesukkertabletter.
Ved Cuovdajokha var elven så strid at det ikke nyttet å komme seg over, og ingen bro var i sikte. Heldigvis fikk vi god hjelp av en lokal innbygger og nok en gang ble vi imponert over den lange slanke elvebåtens lasteevne og manøvreringsmuligheter.
Den største plagen var likevel myggen. Spesielt likte den meg. De siste tre kilometerne før Sjusjavre fjellstue løp jeg gjennom lyngen med løftet sykkel i et forsøk på å unnslippe de blodtørstige svermene.
Den neste store utfordringen ble kryssingen av Alta-elva. Der hadde arbeidet med den nye veien kommet litt lenger. Brokar var på plass, og armeringsjern og planker gjorde det mulig å trille syklene pent over. På den andre siden syklet vi på god grusvei til Kautokeino. Derfra syklet vi til Alta over Beskades, hvor veien gikk i rett linje fra blåne til blåne. Siri så sitt snitt til å spørre: – Hvor slutter verden?
Fra Alta tok vi fly tilbake til Oslo – barnas første flyreise. SAS stilte så strenge krav til innpakning av syklene at løsningen ble å sende dem som returlast til Oslo med et transportfirma.
Sykkelturen over Finnmarksvidda ble den første, men også den siste sykkelturen av den mer strabasiøse karakter for familien. I 1979 dro derimot hele familien til Tanzania hvor vi ble i to år. Syklene til de voksne var de samme som var med til Finnmark, men Morten og Siri hadde nå fått nyere eksemplarer. Erfaringen fra sykkelturene i Tanzania er todelt: Sykkelen er et ideelt transportmiddel i et tropisk klima, mye på grunn av luftstrømmene som virker avkjølende. Det er synd at sykkelen aldri har tatt ordentlig av som framkomstmiddel i Øst- Afrika, og at veiene derfor ikke er helt tilrettelagt for to-hjulingen
Vi er fortsatt en syklende familie, nå i tre
generasjoner. De eldste er i midten av åttiårene
på elsykler – en av dem på tre hjul.
Å gå, løpe og sykle har en positiv innvirkning på miljø og helse på både individ-, organisasjons- og samfunnsnivå. En aktiv reise til jobben kan med andre ord være en god start på dagen, bidra til økt fysisk aktivitet og bedre psykisk og fysisk helse. På makronivå er noen av effektene mindre trafikkforurensing og mindre belastning på veinettet. Arbeidsgivere behøver i tillegg mindre plass til parkering dersom flere ansatte velger å gå, løpe eller sykle fremfor å bruke bil i hverdagen.
Formålet med ordningen «Aktiv jobbreise» er å motivere og bistå til å tilrettelegge for klimavennlige og aktive jobbreiser til kommunale arbeidsplasser i Oslo kommune. Med aktiv jobbreise menes at den ansatte går, løper, sykler eller har en annen form for aktiv reise til og fra arbeidsplassen. Kartleggingen er todelt og består av en reisevaneundersøkelse blant alle ansatte og en fysisk befaring med vurdering av forholdene på arbeidsstedet. Målet er å engasjere både arbeidsgivere og arbeidstakere og gjøre det enklere å få oversikt over de ansattes behov og hvilke innsatsområder som er viktige for videre tiltak og tilrettelegging.
Kartleggingen vil avdekke om virksomhetene trenger å utbedre forholdene på arbeidsstedet eller etablere nye tiltak som vil bidra til flere aktive reiser. Kommunale arbeidsplasser kan få støtte til tiltak som fremmer klimavennlige jobbreiser gjennom støtteordningen «Grønn jobbreiseordning», der det gis støtte til tiltak som gjelder reiser mellom hjem og arbeidssted.
Oslo skal kutte 95 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Dette fordrer et klimavennlig transportsystem for både mennesker og varer, og er helt avgjørende for å rigge byen mot en grønn vekst og en trygg og grønn infrastruktur.
Å velge sykkel og aktiv transport gir store
bidrag i form av reduserte utslipp, og skaper
bedre byer og nærmiljø å bo i. Utover
aspekter knyttet til klima og miljø, har aktiv
transport også store helsefordeler. En studie
publisert i British Medical Journal i 2017, som
fulgte over 250 000 hverdagssyklister over en
periode på fire år, fant at det er store helsefordeler
knyttet til å velge aktiv transport i hverdagen.
Blant deltakerne viste det seg at å sykle
til jobb daglig bidro til å redusere risikoen
for å dø av hjerte- og karsykdommer med
52 prosent. Beregninger til sier at man også
minsker muligheten for lignende sykdommer
med 46 prosent. Det viste seg også at aktiv
transport bidro til 45 prosent lavere risiko for
å utvikle kreft og 40 prosent lavere risiko for å
dø av dette om det først var inntruffet. Det er
tydelig at det å velge sykkel og aktiv transport
til jobben har mange fordeler.
– Oslo kommune skal være en foregangskommune for utslippsfrie jobbreiser. Da må vi feie for egen dør, og sørge for at så mange som mulig av kommunens egne ansatte kan reise utslippsfritt til og fra jobb. Vi ser frem til å samarbeide med Syklistenes Landsforening om å øke bevisstheten og bedre tilretteleggingen for aktive jobbreiser i kommunen.
Ella Havnevik Giske,
rådgiver i Klimaetaten.
Som syklist møter jeg verden uten filter. Det er sol og regn, medvind og motvind, bakker og sletter. Opplevelsene som sterkest fester seg er alle menneskene jeg møter underveis.
I Japan har jeg møtt folk langs veien som ville gi meg gaver. Den ene hendelsen fant sted på øya Kyushu. Her fikk jeg mandariner som var både gule og grønne. Jeg tenkte at disse må jeg bare kaste, de blir ikke modne med det første. Likevel tok jeg dem imot, og bukket og takket høflig.
Etter en stund meldte fristelsen seg. Jeg måtte jo smake – det var tross alt en gave. Og hvor feil kan man ta? Mandarinene var jo søte som bare det!
En annen gang, da jeg var på vei opp i fjellene nord for Nobeoka, fikk jeg en drikkeflaske av en dame etter en liten prat. Jeg hadde selvfølgelig drikkeflasker med meg, men fjellovergangen viste seg tyngre enn jeg hadde trodd. På slutten var jeg veldig glad for gaven. Det hadde blitt en tørst dag uten.
Aller mest hjelpsomme var de to damene jeg traff på de små øyene Matsushima. Jeg var ute på leiesykkel og befant meg langt ute på landsbygda. Poff! Plutselig punkterte jeg. Joda, jeg hadde med meg både pumpe og lappesaker. Det jeg imidlertid ikke visste var at denne sykkelen brukte Dunlop-ventil. Pumpa mi passet jo ikke til den! Nå var gode råd dyre, eller de var i grunn helt gratis. Jeg fant en dør og banket på. Grunnet en viss språkbarriere valgte jeg å mime behovet mitt for å pumpe luft i dekket. De skjønte det straks: – Ah, panku! Altså puncture?
Alt jeg trengte var å låne en Dunlopkompatibel pumpe. Det hadde de, men de ga seg ikke med det. Nei da, de kom med en bolle med vann for å finne hullet hvor det boblet ut fra. Det hele utartet seg til å bli et stykke uforglemmelig gruppearbeid.
Ved Omaezaki, en by ved Japans østlige kystlinje, traff jeg en mann og hans datter. Som meg, syklet også han på en liggesykkel. Nå ville han gjerne utveksle erfaringer. Vi hadde begge smale dekk og problemer med sanddynene som hadde blåst opp langs sykkelveien.
I Kagoshima, som ligger helt sør i Japan, traff jeg en yngre tysk dame som også var ute og syklet alene. Vi syklet sammen noen timer, opp mot den aktivt rykende vulkanen på Sakurajima. Nå fikk jeg ikke bare selskap, men også frisket opp skoletysken min!
Også i Taiwan har jeg snakket tysk. Jeg stoppa ved en gatekafé for lunsj, og en taiwaneser som satt der hilste på tysk: – Guten Tag. Det viste seg at han studerte tysk og at han automatisk, på bakgrunn av mitt nordeuropeiske uttseende, antok at jeg var tysker. Mannen benyttet anledningen til å øve på språket, og viste meg flere turistattraksjoner og lokale matspesialiteter. Etterhvert utveksla vi e-postadresse, og etter noen år traff jeg han faktisk igjen, denne gangen i Tyskland.
Nå var det min tur til å være hans guide. En tilfeldighet av at jeg tilfeldigvis stoppa ved akkurat den kafeen i hans hjemland.
Utover det har jeg flere ganger møtt japanere som gjerne vil snakke litt engelsk med en utlending, og posere sammen på bilder.. At jeg hadde langt, fletta skjegg på den tida gjorde meg nok ekstra eksotisk. I seinere år har jeg ikke hatt samvittighet til å fly på ferie lenger, men man kan oppleve litt av hvert i Europa også. I Liechtenstein traff jeg to karer som holdt på å sette opp et mystisk apparat på sykkelveien. Det var store blanke stålkuler, ledninger, og sylindere. Jeg måtte jo spørre, og de sa at de ville teste ut en metode for å sende signaler raskere enn lyshastigheten. Det ville gitt dem Nobelpris i fysikk om de lyktes. Det kan ha vært en slags spøk. Jeg er ikke sikker, men med tanke på mengden alkohol de hadde med, var det mye som tydet på en alternativ holdning til vitenskapelig metodikk.
Jeg bruker som oftest norsk flagg når jeg sykler
i utlandet. I Hobro i Danmark ble jeg «forfulgt»
av en bilist. Da jeg til slutt stoppa viste det seg
å være en utvandret, pensjonert norsk sjømann
som gjerne ville hilse på en norsk turist. Det ble
en lang prat, og han spanderte mat og drikke.
Jeg kom seint fram dit jeg skulle den kvelden,
men det var det verdt. Det beste med sykkelturene
er ikke bare treningen, de flotte naturopplevelsene
distansene og den friske lufta,
men definitivt også menneskene jeg møter
underveis.
En høytliggende seter i Grimsdalen har lenge vært ferieparadiset for familien vår. En av årsakene er de fine sykkelmulighetene. Veiene og stiene i Folldalen og Grimsdalen var blant mine favorittsteder. På denne strekningen møtte jeg sjelden andre syklister. Da jeg sommeren 2021 kom tilbake, møtte jeg, til min store overraskelse, en lang rekke likesinnede. Ikke nok med det, de fleste var i alderen 60 pluss og nesten alle hadde elsykkel. I flokk og følge suste de forbi meg, med og uten bagasje, og med et stort smil om munnen. Det er åpenbart nye tider i fjellet – hva har skjedd?
Svaret er konseptet «Tour de Dovre». Ruta er godt skiltet og svinger seg gjennom landets kanskje flotteste fjellterreng. Ved å tilby ikke bare overnatting med passende avstander underveis, men også god merking, er det lagt et bra grunnlag for sykkelturisme.
Men, det som virkelig er vinnertrekket er å organisere utleie av elsykler flere steder underveis. Du kan plukke opp sykkelen et sted, sykle så langt du ønsker, og levere den inn et annet sted om du ønsker. Runden har et par sugende motbakker underveis, og med batterihjelp blir terskelen for å gå løs på disse bakkene atskillig lavere. Du trenger ikke lenger være sykkelinteressert og i høvelig god form. Det holder lenge med en god porsjon glede for utendørsaktivitet.
Tour de Dovre Traséen, har lange lett syklede strekk, men totalt likevel to tusen høydemeter stigning. Om du sykler uten batteri, er mitt tips å starte på Dombås stasjon, 659 moh., og følge runden i retning mot klokka. Den tyngste bakken møter du da ganske tidlig, ti kilometer sør for Dombås. Stigningen opp fra Øverbygdsveien ved tettstedet Dovre og opp til Vegaskillet ved inngangen til Grimsdalen, er hele tolv kilometer lang, og stiger drøyt seks hundre meter. De første fire kilometerne har mellom ni og 11 prosent stigning, mens det mot slutten blir mye slakere. Denne er skikkelig seig, og uten batteri vil nok mange trille sykkelen opp deler av denne bakken.
Bakke nummer to kommer fra Fv29 og opp grusveien i Kvitdalen (150 hm). Her er det stedvis ganske bratt. Etter å ha passert Knutshøbekken (sjekk ut bademulighetene her) følger en kilometer med lett terrengsykling på kjerrevei og bred sti, før den siste lange bakken opp til Skardstjønne, 1090 moh. Skulle du ønske å slippe disse to stigningene, kan du alternativt bare holde deg på Fv29, som stiger jevnt og rolig vestover mot Hjerkinn.
Tour de Dovre-navnet skaper forventinger om fjell og vidde, og holder hva det lover. Langs hele ruta har man utsikt til store flyer og diverse topper, som Snøhetta-massivet, Alvdal Vestfjell og mange av de høyeste toppene i Rondane. Ønsker du et lite avbrekk fra syklingen, er det korte avstikkere til fots opp til småtopper for den som vil ha ekstra utsyn. Eksempler er fra Hjerkinn fjellstue til Hjerkinnshøe (1293 moh.), Grimsdalshytta til Kattuglehøe (1553 moh.), eller fra Folldal sentrum til Håneskletten (1219 moh.). Etappen fra Hjerkinn til Dombås (34 km) er blitt særlig populær, av flere årsaker. Logistikken er ganske grei, du kan ta tog til start, og tog fra endepunktet. Turen går gjennom et bølgete fjellterreng, der man ser ut over Avsjøen, Vålåsjøen, de vide Fokstugumyrene og den nordlige delen av Rondane.
Fra Gråbergseter, omtrent halvveis, går sykkelruta flere kilometer ganske nær E6, men grunnet tett bjørkeskog ser man ikke mye til trafikken.
Etappen går på vekslende underlag, en artig blanding av gammel sprukken asfalt, variert grusvei og kjerrevei med gress, sand og jord. Hjerkinn – Dombås er i hovedsak bilfri, med få stigninger og kan passe for de fleste, inkludert familier med sykkelvante barn fra rundt ti års alder. Servering på Furuhaugli, omtrent halvveis på etappen.
Fra Dombås til Bergsgrende i Dovre sykler man på Øverbygdsvegen. Denne ligger godt oppe i åssiden og gir kjempeutsikt over denne delen av Gudbrandsdalen, i tillegg er biltrafikken svært beskjeden.
Den gjeveste delen av rundturen er i mine øyne den fredelige og vakre seterdalen Grimsdalen, som skjærer gjennom Rondane. Fra Vegaskillet i vest til Fv27 i østenden, sykler man fire og halv mil, nesten utelukkende på flater eller slake nedoverbakker. Lettere og finere fjellsykling finner du knapt! Grimsdalen er uten fast bosetting og befriende lite kommersialisert. Av bebyggelse er bare noen små grå setertun, samt en og annen hytte.
Fra Vegaskillet sykler man ned gjennom en trang v-dal, som snart blir en bred og oversiktlig U-dal, der veien i lange strekk følger elva Grimsa. Det drives aktiv seterdrift i dalen, som er med på å holde landskapet åpent. Diverse informasjonsskilt forteller om historie og en rekke forminner, blant annet reingjerder brukt til jakt i steinalderen. Du kan overnatte på den betjente Grimsdalshytta eller campe på diverse fine steder nede langs elva.
Grimsdalen fra vest mot øst er lett å sykle. Denne strekningen egner seg også godt for barn helt ned i seks – sju års alderen.
Å skilte en sykkelrute er bare et poeng dersom skiltingen er god. Det gjelder selv i tider der mange har smarttelefoner og gps-enheter som kan gå tomme for strøm. Skiltingen på Tour de Dovre opplevde jeg som gjennomgående god. De få stedene der det var kryss, men manglet skilt, var det enkelt å se i grusen hvor syklister før meg hadde tatt veien.
De første milene fra Dombås og gjennom
Gimsdalen fram til Fv27 ved Fallet, går på
veier med liten trafikk.
Veien videre til Folldal
sentrum og videre til Brovoll gir 15 kilometer
på trafikkert vei med 60 og 80-sone og moderat
trafikk. Fra Hjerkinn fjellstue til Dombås er
nesten hele ruta bilfri.
Forslag til etapper og overnattingssteder
om man bruker tre dager på turen.
Dombås – Grimsdalshytta:
38 km, 950 hm – middels til krevende
Grimsdalshytta – Hjerkinn fjellstue:
56 km, 780 hm – middels
Hjerkinn stasjon – Trolltun, Dombås:
34 km, 300 hm – lett
Det mest aktuelle kartet er turkartet Rondane 1: 100 000, utgitt av Nordeca, som dekker hele Tour de Dovre.
Her kan du bruke det meste, både terrengsykkel, gravelsykkel og hybrid vil funke bra. Støtdemper ikke påkrevd.
Sports- og sykkelbutikk underveis er Sport1 Jo Holum på Dombås, Folldal sykkelmekka ved Krokhaug i Folldal, og Folldal sport i Folldal sentrum.
Servering fås på Hjerkinn fjellstue, Furuhaugli hytter, Dombås, Grimsdalshytta og i Folldal sentrum. Matbutikk finnes i Dombås, Folldal sentrum og Dalholen.
Distanse: 132 km
Samlet stigning: 2030 høydemeter
Høyeste punkt: 1160 meter over havet
v/Vegaskillet i Grimsdalen
Underlag: ca. 35 % asfalt, 55 % grusvei,
10 % kjerrevei
Sykkelsesong: ca. 15. juni – 1. oktober
Skiltet: ja, egen sykkelskilting og logo
Rute og høydeprofil: www.ridewithgps.com/routes/36512046
Aktuelle nettsider: tourdedovre.no,
grimsdalsvegen.no
Vi har lenge hatt sammenhengende, sikre sykkelveier med mest mulig fysisk adskillelse mellom trafikantgruppene som prioritet i vårt arbeid.
For å kartlegge potensialet og hva som kreves for å øke antall syklister i Norge, har Syklistenes Landsforening gjennomført to undersøkelser. Den ene er rettet til SLFs medlemmer og den andre gikk ut nasjonalt til et landsrepresentativt utvalg. Undersøkelsene ble utført i løpet av perioden oktober 2021 til mars 2022.
Svaret på spørsmålet om hva som skal til for å få flere til å sykle og oftere, var SLFs medlemmer og det landsrepresentative utvalget i den nasjonale undersøkelsen enige om: Vi trenger trygge sammenhengende sykkelveier. 63 prosent av medlemmene stilte seg bak dette svaret, mens det i den nasjonale undersøkelsen var 45 prosent.
–Vi har lenge hatt sammenhengende, sikre sykkelveier med mest mulig fysisk adskillelse mellom trafikantgruppene som prioritet i vårt arbeid. Det er godt å få bekreftet at det er det våre medlemmer og potensielle medlemmer også setter høyest, sier Morgan Andersson, generalsekretær i Syklistenes Landsforening.
Han presiserer prioriteringen slik: –SLF skal bl.a. jobbe for retten til at alle kan ferdes trygt og effektivt på sykkel og påvirke politikken på alle nivåer til å bygge ut en sammenhengende infrastruktur, der syklister og myke trafikanter prioriteres.
Gjennom de to undersøkelsene har SLF satt fokus på hva syklistene er opptatt av, hvorfor de sykler og ikke sykler og hva som eventuelt kan bidra til at flere velger sykkelen fremover. Den nasjonale undersøkelsen viser at nesten dobbelt så mange kjører bil ukentlig, sammenlignet med andelen som sykler. På sommerhalvåret sykler 33 prosent ukentlig, men andelen faller med 2/3 til 11 prosent når vinteren setter inn. Bilandelen er 63 prosent både sommer og vinter.
I den nasjonale undersøkelsen fremkommer det at den viktigste grunnen til å sykle til jobb/ skole er for å spare penger. På de etterfølgende plassene kommer «jeg får trent» og «fordi det er sunt». Dette er også resultater SLF erfarer i samtaler med virksomheter og kommuner. Å spare tid og penger er med andre ord viktige grunner til å velge en aktiv reise. Når man i tillegg får trent, trimmet og vært ute, da kombineres mange av dagens gjøremål i en økt.
Åtte av ti medlemmer mener det er viktig at SLF jobber med politisk påvirkning. Den nasjonale undersøkelsen viser at seks av ti mener det bør tilrettelegges bedre for syklister. Hele 93 prosent av medlemmene mener at det er viktig å legge forholdene til rette for pendlere/transportsyklig og barn/unge. Medlemmene mener at de tre viktigste områdene SLF bør jobbe med å forbedre er:
I den nasjonale undersøkelsen fremkommer det at 53 prosent mener at den viktigste grunnen til å bli medlem er å kunne bidra til at det bygges flere sykkelveier.
Det viktigste bærekrafts- og klimatiltak fremover er å redusere forbruk. Dette er konklusjonen fra den nasjonale undersøkelsen. 47 prosent av de spurte har dette som det viktigste tiltaket, etterfulgt av redusert matsvinn og redusert sløsing. Det er imidlertid kun 19 prosent som mener at å øke andel klimavennlige reiser er det viktigste tiltaket.
Det fremkommer tydelig av de to undersøkelsene
at både medlemmer og det landsrepresentative
utvalget anser foreningens
arbeid som aktuelt og viktig. På landsbasis
foretas kun fire prosent av alle reiser på sykkel,
viser den Nasjonale Reisevaneundersøkelsen
2021, utført av Opinion for Statens Vegvesen.
Sykkelen må og bør prioriteres tydeligere
fremover. Dersom målet i Nasjonal transportplan
om åtte prosent sykkelandel med 20
prosent i byene skal bli en realitet innen 2030,
må det flere krefter til. Både metoder og tilrettelegging
må vurderes løpende. Og viktigst av
alt; Hvilke tiltak fungerer best og bidrar til at
flere sykler?
Tromsø – Nordens Paris, Porten til Ishavet, Midnattsolens Rike! Kjært barn, mange navn. Omgitt av majestetiske fjell og med hav på alle kanter, trekker byen til seg friluftsfolk fra hele verden. Tar du sykkelen fatt, kommer du raskt tett på naturen og har mange flotte opplevelser å se frem til.
Med byen som utgangspunkt er det mange muligheter for dagsturer, og reiser du dit på sommeren er det så lenge lyst at du ikke får lyst til å legge deg!
I artikkelen presenteres tre turforslag som alle gir gode naturopplevelser. i tillegg får man med seg mange av byens viktigste attraksjoner.
Å kombinere natur og kultur på sykkel er det beste!
Turen over til fastlandssiden skjer ved å sykle over Tromsøbrua. Sykkelveien her er ganske smal, men adskilt fra biltrafikken. Kanskje ser du Hurtigruten passere under deg? Tromsdalstinden ruver over dalen og det ikoniske landemerket Ishavskatedralen ligger omtrent der broa ender. Den er et naturlig første stopp med sin spesielle arkitektur og glassmosaikk. Kirken er ofte åpen for besøkende og i sommersesongen er det også orgelkonserter her.
Turen fortsetter videre sørover på lettsyklete og lavtrafikkerte asfaltveier – hele tiden med fjell på den ene siden og hav på den andre. Etterhvert blir det lenger og lenger mellom bebyggelsen. Gårdsbruk, geiter og fjell som speiler seg i havet gjør dette til en helt spesiell sykkelopplevelse. Ved Sandvika er det idylliske strender og her passer det å ta en rast. Siden det ikke er mange steder å handle underveis, anbefales det medbrakt mat, enten fra byen eller fra kjøpesenteret Pyramiden som passeres ved Tromsdalen.
Turen tilbake til byen følger samme trasé helt til du nærmer deg Fjellheisen. Her er det ganske bratt opp til gondolheisen. Du parkerer sykkelen har og kan nå velge mellom å ta taubanen opp til toppen av fjellet eller gå opp de nye Sherpatrappene. På toppen er det en helt fantastisk utsikt utover byen og fjellene bak som absolutt er verdt å få med seg, før returen tilbake over brua til Tromsø sentrum.
Denne turen er en ganske lettsyklet langtur som starter fra Tromsø sentrum, rundt Sydspissen, forbi flyplassen før den tar deg over Kvaløybrua. På toppen av brua er det fin utsikt både nord- og sørover langs fjorden. Langs Kvaløysletta sørover er det bra gang- og sykkelvei, og det er godt tilrettelagt for sykling. Det bor over 13 000 innbyggere på Kvaløya, så det er noe trafikk langs veien, men du sykler tett på sjøen og ser over til Tromsøya.
Uten motvind suser det av gårde sørover mot Eidkjosen. Her ligger legendariske Eide Handel, en butikk som tiltrekker seg kunder fra hele regionen med sitt store vareutvalg. Men vi skal videre – forbi Kaldfjord og over eidet, blir det en kort motbakke. Husk å nyte utsikten før du suser ned til Ersfjordbotn. Denne fjorden ligger omgitt av fjell og langt i det fjerne sees åpningen av fjorden. Det største fjellet – Store Blåmann – er en populær, men luftig topptur like i nærheten. Målet for turen er kafeen Bryggejentene hvor det er godt med en pause og litt mat og drikke. Sjekk åpningstider – de er bl.a. stengt på søndager. De holder til helt nede på brygga i et gammelt fiskebruk.
Tilbaketuren til Tromsø går via Telegrafbukta, Sydspissen, og avsluttes bryggelangs inn mot sentrum. Det er også mulig å følge Strandveien hvis man ønsker en raskere retur (som er merket som Nasjonal sykkelrute 1), men her er det en del trafikk.
Tromsø sentrum ligger på Tromsøya, som er den drøyt 10 km lange øya som ligger mellom Tromsdalen og Kvaløya. Rundturen samler mange av opplevelsene som er verdt å få med seg. Tromsøya er ganske kupert, så for de som ønsker litt hjelp i bakkene er elsykkel helt greit.
Starten på turen er lettsyklet og går langs kaikanten sørover. På vei ut av byen er det mange muligheter til å få med seg museer og gallerier. Ved Blåst Glasshytte kan man se glasskunst bli produsert, ved Wabi Sabi sitter smykkekunstnerne og jobber og ved Ølhallen kan man få omvisning i produksjonslokalene. Ruta snirkler seg videre frem bryggelangs og forbi nybygde boligfelt og du kommer tett på sjøen. Grusveien rundt Sydspissen er veldig koselig – vær obs på gående, siden dette er en veldig populær turvei. I Telegrafbukta er utsikten mot fjellene i det fjerne fabelaktig og her er både fine gressområder og sandstrand – dog er vanntemperaturene lave. Tett ved finner du også Folkeparken Friluftsmuseum med sine gamle bygninger.
Reinsdyr på sykkelveien er et vanlig syn
Neste stopp er Tromsø Museum som anbefales med sin store samling av samisk og nordnorsk kultur. Veien videre langs lysløypa går til Prestvannet som er et veldig populært friluftsområde for Tromsøværinger. Ta gjerne turen rundt vannet for å få med deg fuglelivet og den stille og rolige stemningen.
Lysløypa videre nordover går litt opp og ned, men er generelt ganske lettsyklet. Noen steder krysser den bilveier. Det nye Tromsøbadet ligger omtrent midt på øya og her kan du svømme både inne og ute i kaldt og varmt vann mens du har utsikt til fjellene på Kvaløya. Eller kanskje du vil prøve å bade i Langvannet eller Rundvannet som du også sykler forbi? Det er flere gapahuker langs ruta hvor du kan nyte matpakke og utsikt. Er du heldig kan du også observere reinsdyrene som ofte holder til i egen innhegning langs løypa.
Tilbake på asfalterte veier vil du komme gjennom universitetsområdet. Et besøk på Nordlysplanetariet er et must for å oppleve nordlyset i den store kuppelformede kinosalen. En liten ekstratur innom den arktiskalpinske botaniske hage viser hva som vokser og gror så langt nord. Den koselige turveien ned til hagen kan sykles, men vis hensyn til gående. Ett sted bør sykkelen trilles pga. en høy kant. Det er også mulig å ta sykkelveien rundt istedet, hvis man heller ønsker det.
Siste strekning inn mot byen går langs
Stakkevollveien på østsiden av øya. For å
unngå trafikken er det her tryggest å sykle på
det brede fortauet. Tilbake i Tromsø sentrum
er det mange museer, spisesteder og berømte
puber som er verdt å få med seg etter endt
sykling. Skansen og Polarmuseet ligger på vei
inn mot sentrum. Et besøk i saunaen Pust på
kaia kan også være forfriskende.
– Ja, det får vi helt sikkert til, men hva er egentlig en pumptrack?
Dette var første kommentar fra Bjørn Tore Woll, da kollega Stian Kristoffer Evensen for første gang luftet tanken om en egen sykkelpark i Harstad. I dag kaller Woll seg for parkens president. Evensen er prosjektleder.
Den offisielle åpningen av parken fant sted 26. august 2022, men underveis som de ulike løypene har stått ferdige, har parken blitt et flittig besøkt møtested. Hit kommer både voksne og barn som vil øve, men også dem som allerede er gode og skal trene til konkurranser.
– Jeg har vært her siden klokka 09.00 i dag tidlig, informerer Odin André Ødegård. Han blir straks 10 år, har en litt slitt triksesykkel, men røper at han sparer til en skikkelig dyr og fin sykkel til mange tusen kroner. Odin ser beundrende på Bjørn Tore Wolls tidsriktige utstyr.
– Den sykkelen må være skikkelig dyr? Kanskje hundretusen?
Woll verken bekrefter etter avkrefter påstanden, men benytter anledningen til å informere om at du i Harstad sykkelpark kan bruke den sykkelen du har. Nesten alle sykler egner seg her. Gratis er det også å benytte parken, - ja så lenge du vil!
Det var i 2015 at Stian Kristoffer Evensen for første gang luftet noen hårete ønsker om en egen sykkelpark i Harstad. Stian, på folkemunne bare kalt Sykkel-Stian, er utdannet sykepleier og har siden 2021 studert prosjektledelse og ledelse ved hhv Universitet i Tromsø og Nord Universitet i Harstad.
I hele hans voksne liv har sykkelen vært Stians hovedinteresse. – Jeg har vært instruktør i Norges Cykleforbund og drevet en del med terrengsykling. Landskapet her nord er på mange måter perfekt til det.
Prosjektlederen peker på det ikke alt for bratte landskapet rundt Harstad by. Han kan også vise til relativt slakke landeveier som gjerne er lagt langs kysten. Terrenget er innbydende, men temperaturen kan likevel være utfordrende. På lange turer opplevde Stian at han ble kald og derfor stivnet. Det var slik ideen om en sykkelpark slo rot. For som Sykkel-Stian så fint sier det:
– Med en sykkelpark kan du, på et relativt kompakt område, få en effektiv sykkeldag der du selv styrer vanskelighetsgraden og hele tiden kan holde deg i aktivitet.
Både Evensen og Woll er med i Harstad Cykleklubb. Woll mener bestemt at klubben, med sine 500 medlemmer, også er Nord-Norges største. Men klubben har større ambisjoner enn å bare være størst. De ønsker også å sette idretten inn i en større sammenheng og oppfordrer flere til la sykkelen få større plass i hverdagen, tenke grønne tanker og ikke minst bidra til en bedring av folkehelsa lokalt. Harstad kommune opplevde argumentene som tidsriktige, inkluderende og bærekraftige. I 2017 ble derfor en ny reguleringsplan for området Blåbærhaugen, bestående av 330 000 kvadratmeter, enstemmig vedtatt i kommunestyret.
–Kommunen står for store deler av byggetrinn 4, opplyser Woll. Denne delen består av etableringen av en trafikkpark til bruk i undervisningssammenheng.
Woll skyter inn at det ikke bare er kommunen som har tatt imot sykkelparken med åpne hender. Så og si alt arbeidet har Harstad Cykleklubb fått til under markedspris, og der man vanligvis tigger om midler, har sykkelklubben opplevd at både bedrifter og privatpersoner har tatt kontakt med ønske om å støtte prosjektet.
Visjonen til Harstad Cykleklubb er følgende «Vi bygger by, vi bygger samfunn». Ordet «sykkel» er altså ikke en gang benyttet, men på mange måter likevel bakt inn. – Vi vil skape bolyst, aktivitet, næringsutvikling, reiselyst og idrettsglede, sier Stian Kristoffer Evensen. – Vi går langt ut over vår primæroppgave, og tror Harstad Bike Park kan være nøkkelen til en slik vekst. Kollega Bjørn Tore Woll supplerer:
–Ideen er å få flere til å sykle helt generelt. Woll vil ikke bare øke antall syklister. Helt konkret foreslår han statsstøtte til dem som kjøper sykkel og bruker den, gjerne et kjøp uten moms, deretter tilbud på piggdekk. For er det ikke egentlig flest vinterdager i Norge?
Selvfølgelig har Harstad Cykleklubb også tenkt på vinterføret. I pumptack 1 og 2, prosjektets første satsningsområde, er det satt opp lys og området vil fungere som en slags lysløype. Resten av løypenettet vil ha en sesong fra mars til den første snøen faller. I tillegg til lang sesong, henvender området seg til alle aldre, også dem som ikke skal sykle. Benker og bord er strategisk plassert og med utsikt til de fleste løyper. Disse fungerer til gode pauser, treffpunkt eller arena der tilskuere, foreldre og besteforeldre kan beundre avkommet og kanskje også selv bli fristet til å, en vakker dag, sette utfor. En av dem som faktisk ikke er så alt for rask i svingen er Bjørn Tore Woll selv. –Jeg er absolutt ikke dreven på dette, innrømmer han, men etter iveren å dømme, er han allerede helfrelst. En ting er Wolls personlige forkjærlighet til parken, mer viktig er tilbudets mulige synergieffekter. Prosjektleder Sykkel-Stian knepper på seg hjelmen og kaster seg på setet:
– Bærekraft handler også om å ta vare på en by, sier han. – Målet er en kvalitet som kan kvalifisere oss som vertskap for World Cup og andre store internasjonale konkurranser. Samtidig skal sykkelparken favne bredt og være et åpent tilbud.
Det renner en svettedråpe ned langs tinningen
til Odin André Ødegård på 10. Det
er blitt formiddag og han har tatt øktas siste
runde. I dag har han trent aleine, men i
morgen har han planer om å ta med seg alle
kameratene sine.
Initiativet til parken ble først fremmet av Harstad Cykleklubb. I 2015 ble et planområde på 330.000 kvadrat satt av i ny reguleringsplan og forslaget ble enstemmig vedtatt i kommunen i desember 2017. Sykkelparken ligger kun 2,5 kilometer fra Harstad sentrum og tett opp til byens friområde Folkeparken. Området heter Blåbærhaugen og har en stigning på 55 meter. Parken har hatt og har bred støtte i kommunen, og er sponset av en rekke ulike næringslivaktører og banker, i tillegg til spillemidler og dugnadsinnsats. Sparebank 68 har tildelt prosjektet til sammen 2 millioner, Gjensidigestiftelsen har gitt 500 000 og Nordenfjelske Bykredittforening har gitt 300 000 til byggetrinn 1. Samfunnsløftet gjennom Sparebanken Nord-Norge har gitt 9 millioner til byggetrinn 2, i tillegg til en rekke ulike lokale bedrifter og privatpersoner. Så langt er de totale kostnader kommet opp i 55 millioner kroner i 2022, og alt er finansiert. Mer enn 43 millioner i regi av Harstad Cykleklubb.
Nordens da største Velosolutions pumptrack på 2000 m2 i tillegg til en mindre multifunksjonell pumptrack på 1250 m2 stod ferdig i 2019. Totalkostnad 7,2 millioner med dugnadsinnsats (400 000,-).
Oppgrardering av infrastruktur og drenering av arena i 2020, totalt 1 million.
Harstad Bike Park, en sykkelpark i verdensklasse, designet og lagd av Velosolutions. Består av ca. 10 km maskin- og håndlagde sykkelløyper med ulike graderinger; grønn, blå, rød og svarte løyper. Freestyleparken på 3000 m2, skillspark/ ferdighetsområde på ca. 3000 m2 og arena. Påbegynt i 2021, åpner 26. august 2022. Totalkostnad 23 millioner.
Idretts- og servicehus på 384 m2 i 2 etasjer. Totalkostnad 12,5 millioner (Markedspris 15 millioner).
Trafikkpark i kommunal regi, påbegynt sommeren 2022, ferdig November 2022. Totalkostnad 12,4 millioner.
– Boka kommer i en serie som er lett å ta med seg i sekken eller sykkelveska. Det er et format som folk ønsker seg. Den har spiral i ryggen, papiret tåler fuktighet, den er røff men samtidig behagelig å bla i, sier Winge.
Serien som Winge her snakker om, er en rekke bøker i dimensjonen 12 ganger 17 cm. Selv har hun bidratt med åtte temaer: Hjortevilt og kjøttbehandling, fjellblomster, spiselige bær, og multer og sommerfugler. Boka "Mat på bålet" har et opplag på 15.000 og etter denne suksessen ønsket Winge å skrive enda en bok rundt samme tematikk.
– Nei, innvender hun. – De to bøkene overlapper ikke, men supplerer hverandre.
Det er ulike årsaker til at mat laget på bålet blir så ufattelig god.
– Flammene har alltid hatt en sterk tiltrekningskraft på oss mennesker, sier Kirsten Winge.
– Tankene spinner, og varmen og lyset fra bålet gir et helt eget samhold og stemning. Når vi også lager maten over flammene, da høyner vi stunden.
I boka “Mat på bålet” finnes det oppskrifter for alle type flammer, fra bålpanne til de minste små ildsteder fyrt opp midt på fjellet. Winge minner om forbudet mot å tenne opp bål i tidsrommet 15. april til 15. september, men peker samtidig på det faktum at det også i denne perioden er lov til å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.
Etter en god tur har maten du lager over bålet en stor betydning for helhetsopplevelsen. Men, bål er likevel ikke bare bål. – Bruk bjørk eller einer, råder Kirsten Winge. – De tresortene er i seg selv krydder og gir maten en helt egen aroma.
I arbeidet med boka “Turmat” har Winge tatt for seg oppskrifter som du både kan tilbedre hjemme og på tur. De fleste oppskriftene har ingredienser som kan erstattes med det du måtte ha i skapene eller som du finner underveis. Ikke tilfeldig har forfatterens favorittmat, en næringsrik granola, kommet på forsiden. – Den kan benyttes som energibar. Du kan ta en håndfull hvis du er på vei til å gå tom, eller du kan ta med en termoflaske med melk eller yoghurt og spise den som et måltid toppet med bær fra naturen. Hva angår bær har Kirsten Winge en liten parole i ermet. Hun viser til en nyhetssak nå i sommer der det kom fram at norsk syltetøy kan være produsert i Norge, men ikke alltid av norske bær.
–Det krever litt innsats og også oppbevaringsmulighete men plukker du dine egne bær, da vet du i alle fall hva du spiser.
Lokal tilhørighet er også et stikkord som Winge setter stor pris på. – Kjøttet i oppskriften min med hjortehakk kan fint byttes ut med reinkjøtt eller storfe, opplyser hun. Denne retten anbefaler hun at man tilbereder hjemme og deretter tar med på tur.
En annen rett som er full av kraft og næring er den samiske nasjonalretten, bidos. Tilbehøret i gryta kan være så mangt og det finnes uendelige oppskrifter på samme rett, men om du bytter ut reinsdyrkjøttet, da kan du ikke lenger kalle det bidos. – Denne gryta er mer ei suppe laget på god kjøttkraft. Den er god og energirik, og etter tradisjonen servert mest til fest.
Slik gjør du:
Del kjøttet og skjær løken i små biter. Fres
kjøtt og løk, og hell over kraft. Kraft får du ved
å koke kraftbein, eller du kan bruke kjøttbuljong.
Kok opp og la kjøtt og løk trekke på svak
varme i cirka 30 – 40 minutter.
Skrell poteter og gulrøtter, og del disse i biter. Ha dette i kraften sammen med kjøtt og løk. La det hele småkoke til poteter og gulrøtter er møre. Smak til med salt og pepper. Ha på kuttet vårløk eller purreløk før servering. Persille kan også benyttes. Bidos serveres sammen med flatbrød eller brød.
Slik gjør du:
Start med å skjære løk i biter og frese disse i
en panne eller kjele slik at de blir blanke. Stek
malt hjortekjøtt og bland sammen løk og kjøtt
i pannen eller kjelen. Tilsett kraft slik at kjøttblandingen
er dekket. Skrell poteter og skjær
disse i terninger. Gulrot skrelles og deles i skiver
eller biter. Ha i potet og gulrøtter sammen med
kjøtt, løk og kraft. La dette småkoke i 20 – 30
minutter, avhengig av type poteter og størrelsen
på bitene. Pass på at det er tilstrekkelig med
kraft. Det skal ikke koke tørt, men heller ikke
være for bløtt. Bruker du mandelpotet, husk at
disse trekker til seg mye væske. Tilsett gjerne litt
fløte. Smak til med salt og pepper. Strø finhakket
persille over før servering. Tilbehør er gjerne
rørt tyttebærsyltetøy og flatbrød.
Slik gjør du:
Bruk en ferdig kornblanding, eller tar de kornsortene
du har i skapet.
Sett stekeovn på 170 grader. Ha bakepapir på en stekeplate. Ha kornblandingen i en bolle.
Bland solsikkefrø, olje, sukker, honning, kanel, kardemomme og salt i en annen bolle. Hell dette i bollen med kornblandingen og bland alt sammen. Fordel massen jevnt over bakepapiret og sett det midt i stekeovnen. Stek i 17 – 18 minutter. Rør forsiktig i blandingen med en stekespade et par ganger i løpet av steketiden.
Etter endt steketid tas brettet ut og blandingen helles over i en ny beholder og avkjøles. Tilsett rosiner og aprikoser i biter. Hvis du ønsker det, kan du tilsette hakkede mandler eller hasselnøtter i sted for tørket frukt. Evt. begge deler. Granola oppbevares i en tett boks og er holdbar i cirka en måned. Egner seg også godt som energibar og turgodteri og kan oppbevares i en liten pose i lomma.
KANALLANGS: Ved siden av den 19 mil lange utgravde kanalen går det en nydelig sykkelvei tilpasset korte og lange turer. Foto: Marte Østmoe
I Syklistene nummer 3:2016 delte vi artikkelen «Å sykle en sang» og skildret sykkelstemningen langs Göta kanal. I år feirer kanalen sitt 200-årsjubileum. Det tok 20 år å grave ut denne 19 mil lange kanalen fra Sjötorp i øst til Mem i øst.
Veien langs kanalen omtales gjerne som Sveriges vakreste bilfrie vei og byr på opplevelser som å se båter passere gjennom slusene, klappe kanalsauene og ha piknik langs kanalbanken. Syklene kan fraktes hjemmefra eller leies. Strekningen er flat og familievennlig og inviterer til både korte dagsturer og lengre turer med overnatting. Underveis passerer du enger, hager, cafeer og restauranter. Flere steder leier også ut rom. Deler av veien er en del av St. Birgittas ways, stien som leder til Vadstena - Sveriges største destinasjon for pilgrimmer.
SYKLER TIL SKOLEN: Ny undersøkelse viser at danske barn sykler stadig sjeldnere til skolen. Det danske Cyklistforbundet vil nå hedre en lærer som kan snu den triste trenden. Foto: Cyklistforbundet i Danmark
Cyklistforbundet i Danmark har i år etablert en ny pris. Utmerkelsen skal gå til en lærer som bakker opp og inspirerer skoleelevene sine til å sykle. Prisen har fått navnet Alle Cykler Prisen. Årsaken til tiltaket er en ny og noe nedslående undersøkelse som viser at færre og færre danske barn velger sykkelen når de skal til skole og fritidsaktiviteter. Undersøkelsen viser at barnas aktivitet avhenger av foreldrenes holdning, utdannelse og lønn. For å utjevne ulikhetene, mener visedirektør i Cyklistforbundet at det er hensiktsmessig å bruke lærerne som foregangspersoner og rollemodeller, også når det gjelder graden av sykling blant barn og unge. Kriteriene for å få prisen er at læreren har inspirert både elever og kolleger til å sykle mer. Den kan også tildeles en lærer som har tatt seg av en spesiell situasjon eller veiledet et barn som har fortjent det spesielt. Og hva er så premien?
Ved siden av et klapp på skulderen, heder og ære, samt en større andel syklende barn, tildeles læreren selvsagt en splitter ny, blank sykkel!
TriEye er opprinnelig en oppfinnelse i seg selv og er et lite speil festet på en sykkelbrille. Northug er den første som lanserer en brille med denne funksjonen. Selve brillen er matt svart og gjør ikke mye ut av seg, formen er klassisk med en svak krumning rundt panne og kinn. Glasset følger med helt ut til siden og brillestengene starter ikke før ved tinningen og føyer seg dessuten tett inntil hodet bak til ørene. Midtveis på stanga er det lagt til et felt med en mer ru og gummilignende overflate, noe som gjør at brillen oppleves stabil.
Glassene er i en dyp grå nyanse og forvrenger ikke de virkelige fargene, men gir en dypere og mykere opplevelse av virkeligheten. Vi snakker altså om en temmelig klassisk, funksjonell og praktisk brille, men likevel skiller den seg ut blant alle andre briller – denne er utstyrt med et speil der ideen er å gi syklisten ikke bare sikt fram og til siden, men også bakover.
Sidespeilet på venstre brilleglass har samme form som sidespeilet på en bil. Selve speilet er fleksibelt og kan, på lik linje med speilet på en bil, lett justeres både til sidene og opp og ned. Denne justeringen er helt essensiell og det av flere årsaker: Vi mennesker er ulike rent anatomisk og hvor langt bakover eller også til siden vi ønsker å ha utsikt, avhenger av hvor vi befinner oss i terrenget, i naturen eller midt i byen. Speilet er festet til et mikroskopisk kuleledd og kan justeres, med litt trening kan dette også utføres i fart. Speilet og den lille rammen rundt er plassert utenfor selve brilleglasset. På grunn av brillens sorte farge, gjør denne ekstrautveksten ikke mye ut av seg. Av estetiske årsaker vurderes denne som positiv.
FRAMPEIK BAKOVER: Speilet på brillen er festet til et kuleledd som gjør at sikten kan justeres. Speilet er dessuten beskyttet av et lite speilhus som ligger utenpå brilleglasset. Foto: Marte Østmoe
Som bruker av brillen er det lett å tenke at et ekstra synsfelt kan forstyrre konsentrasjonen.
Hvordan skal en vite når en skal se framover og dessuten også bakover?
Merkelig nok oppleves dette ikke som et problem. En teori er at vi som bilsjåfører er vant til å benytte speilene. For å sjekke ut dette elementet testet vi derfor ut brillen også på unge mennesker uten sertifikat. Brukerne her hadde samme opplevelse som de voksne. Speilet på venstre side var ikke irriterende. Kun et aber kunne registreres – syklister med langt hår kunne oppleve at hårene satte seg fast i teknologien eller også at håret lå i veien og dekket for sikten bakover.
TriEye gir høy grad av komfort, likevel er det relevant å spørre seg: Trenger vi virkelig en brille, en solbrille, med speil?
Etter en hel sommer der brillene er flittig tatt i bruk, konkluderer vi med følgende: Under stisykling og ullent terreng har speilet lite å si. Her må konsentrasjonen uansett hele tiden ligge på hinder og utfordringer lengre fram i løypa. Under konkurranse, da både på bane eller i terreng, vil det å ha speil på brillen gi en betydelig fordel da det hele tiden vil være mulig å se konkurrentene og hvor tett innpå de befinner seg. Størst nytte har kanskje brillespeilet når man sykler i byer. På mange vis kan speilene nemlig supplere høresansene. Dagens trafikkbilde er heldigvis ikke like bråkete som før, men dette kan også være en utfordring. Det er ikke like lett å orientere seg i trafikken med byens lydbilde. En elbil høres ikke like lett.
Det samme gjelder elsykler og sparkesykler, enten de er el- eller manuelle.
Solbrillen med navnet TriEye er tilsynelatende en litt kjedelig brille og utkommer kun i fargen sort. Fargen gir et litt hardt og maskulint uttrykk, men formen er likevel nett og brillen kan fint passe kvinner. Prisen på brillen er 1 000 kroner og sammenlignet med andre briller av samme kvalitet, men uten speil, er prisen forsvarlig. Detaljene og bruken av ulike materialer, gjør at brillen sitter godt rundt ansiktet, men likevel ikke for tett. Dugging er derfor ikke et problem. Speilet på venstre brilleglass er ikke lengre en 1,5 centimeter langt og en centimeter bredt, men, hvis det justeres rett, gir det en oppsiktsvekkende god sikt bakover. Designet er aerodynamisk, men oppleves likevel robust. Kuløren på glassene gir en behagelig farge og brillens ekstrafunksjon oppleves ikke fiklete. Brillen vurderes som mest funksjonell i situasjoner med stor trafikk eller under konkurranse der det er nødvendig og også betryggende å vite hvem som befinner seg bak. TriEye leveres i et etui på størrelse med en liten veske. Denne er for ruvende til å ta med seg i sekk eller sykkelvesken, men inne i brillekofferten er det lagt en myk pose, samt en pusseklut, som er lett å frakte.
– Noen kamerater, sønnen min og jeg var på en sykkeltur mellom Lillehammer og Hafjell. Dette forteller syklist og gründer Carsten Fongen. – Vi ville at det skulle gå radig i bakkene og for å utnytte luftmotstanden lå vi tett på hverandre og kom sikkert opp i en fart på 45 kilometer i timen. Da jeg svingte inn på en sti ga jeg ikke signal. Det jeg ikke tenkte på, og heller ikke hadde hørt, var at sønnen min lå tett på bak. PANG! Der lå vi begge to i grøftekanten! Dette var i 2016 og der og da fikk jeg ideen om å lage en sykkelbrille med et integrert speil. Hadde jeg bare hatt en slik brille, da kunne ulykken vært unngått.
Nå begynte timer og år med uttesting og prototyper. Hvor skulle et slikt speil sitte? Hvordan kunne det danderes uten å være i veien og uten å bli for skjørt?
I 2017 fikk han midler fra innovasjon Norge og i 2018 fikk han publikumsprisen for beste oppstart av bedrift. I 2019 ble team Northugs interessert i oppfinnelsen og speilet ble inkludert på en av hans første brillemodeller.
Et helt år tok det før han forsto at ekstrafunksjonen måtte plasseres utenpå selve glasset og at dette måtte beskyttes av et spesialbygget speilhus.
TriEye fikk sitt første patent i 2022 og foruten samarbeidet med Northug distribueres brillen nå både i Europa, Asia og USA.
At sykkelen er et veldig effektivt fremkomstmiddel, er det ingen tvil om. Dette sier postdoktor Knut Skovereng hos Senter for Toppidrettsforskning ved NTNU. Han forsker blant annet på oksygenforbruk under sykling.
– Vi kan lett regne ut hvor mange meter du kommer deg på energien fra en Snickers, sier Skovereng.
Basert på verdier for kaloriforbruk kan du regne ut at hvis du løper 12 kilometer i timen, kommer du deg 5,5 kilometer på en Snickers med 400 kalorier. Men hvis du sykler i en fart på 28 kilometer, i timen, da kommer du deg over dobbelt så langt.
– Disse regnestykkene gjelder for mosjonister, ikke toppidrettsutøvere. Tallene gjelder sykling på terrengsykkel. Du kommer deg enda lenger på en landeveissykkel, selv om det vil påvirkes mye av vind og terreng, påpeker Skovereng.
Basert på verdier for kaloriforbruk kan du regne ut at hvis du løper 12 kilometer i timen, kommer du deg 5,5 kilometer på en Snickers med 400 kalorier. Men hvis du sykler i en fart på 28 kilometer i timen, da kommer du deg over dobbelt så langt.
Sykkelens usedvanlige energieffektivitet har vært kjent lenge. Allerede i 1983 publiserte Scientific American en artikkel om dette. Her kom man fram til at en person på sykkel er mer energieffektiv enn noe annet dyr eller maskin.
Mens det gående menneske er omtrent like energieffektivt som en hest, en bil eller ei ku, er det syklende menneske fem ganger mer effektiv. Effektivitet måles her som kalorier man trenger for å flytte på et gram over en kilometer.
Forskningen er gjort på bakgrunn av et kjent sitat fra Apple-gründer Steve Jobs: - Datamaskinen er som en sykkel for hjernen. Et nytt partnerskap mellom menneske og maskin.
Poenget hans er: Med tilgang på en datamaskin kan du jobbe mye mer produktivt enn om du bare har penn og papir. Og Jobs mål var jo å selge datamaskiner.
Mens amerikaneren Jobs har vært med på å utvikle dagens datamaskiner, er det en tysk baron som er gitt æren for å ha funnet opp sykkelen. Eller «løpemaskinen» som den ble kalt da den så dagens lys i 1817.
Oppfinnelsen er et eksempel på hvordan kriser kan skape innovasjon. 10. april 1815 hadde den indonesiske vulkanen Tambora et enormt utbrudd – det største eksplosive utbruddet i moderne tid. Over 80 000 mennesker som bodde i området omkom i tiden etterpå.
Året etter ble kalt på folkemunne kalt «året uten sommer». 1816 er det kaldeste året som noensinne er målt. I USA var det frost hver natt i juni og juli. I august kom frosten til Europa og ødela avlinger. Kornprisene føyk i været, og det brøt ut hungersnød på kontinentet. Snøen falt brun og rød ned fra himmelen, farget av vulkansk aske.
Det er estimert at 200 000 mennesker døde på grunn av hungersnød.
Som følge av hungersnøden døde mange hester også, og det ble brått mangel på et av de vanligste fremkomstmidlene.
Baron Karl Drais satt midt i denne krisen og pønsket. Han hadde en plan. Han designet en sykkel som besto av to hjul, styre, et polstret sete og en ramme av tre. Prototypen hadde ingen pedaler, men man kom seg avgårde ved å sparke fra med beina.
Nyvinningen til tross, oppfinnelsen tok ikke helt av. Fremvisningene rundt om i Europa møtte blandet kritikk. Var den nye «hesten» egentlig så praktisk? Den funket ikke særlig godt på ulendt terreng, og du måtte bære den over grøfter. Datidens veier var heller ikke like flate og fine som de er nå. Baronen gjorde seg derfor ikke rik på oppfinnelsen.
De neste tiårene ble det imidlertid gjort en rekke små og store endringer i designet. I 1860 kom omsider den første sykkelen med pedaler fra Frankrike. Den gang kom oppfinnelsen fra Frankrike.
Men 1800-tallet var også en tid da det kom massevis av ulike innovasjoner på sykkelen.
Du kommer deg mange meter på få kalorier, likevel er den moderne sykkelen et meget godt treningsalternativ, sier Knut Skovereng.
– Sykling er definitivt god trening. Du får trolig ikke like høye verdier (høy puls, red. anm.) som når du løper, men du får fortsatt god effekt.
Han legger til at den uoffisielle verdensrekorden i oksygenopptak faktisk kommer fra en syklist. Den da 18-årige nordmannen Oskar Svendsen fikk målt et opptak på hele 97,5 (ml/ kg/min) i 2012.
Sykkelen har dessuten vist seg å være svært nyttig i forskning på utholdenhet.
– Fordelen med å bruke sykkel, er at du har veldig god kontroll på variablene. Det er enkelt å måle hvor mange watt du produserer sammenlignet hvor mye oksygen du tar opp, sier han.
Det vil si at du bruker like mye energi på de første tråkkene dine, som på de siste. Snickersen du inntok før på dagen blir derfor utnyttet maksimalt. Som Skovereng påpeker:
– Det gjelder ikke innad i de forskjellige muskelgruppene. Hvilke muskler du belaster mest, endrer seg jo mer du trår.
Great American Rail-trail er en sykkeltrasé som går gjennom 12 av USAs stater. Nå er 1/3 av ruta ferdigstilt. Når hele veien står ferdig, vil den strekke seg over 6 000 kilometer fra byen Washington D.C i vest, gjennom staten Washington og ender opp ved kysten i Seattle.
Prosjektet baserer seg på 150 eksisterende sykkelveier og skal kobles ved hjelp av 90 nye korte og lange veistubber.
Selvsagt vil det for mange bli en stor seier å kunne sykle hele veien fra vest til øst, men pådriverne bak prosjektet presiserer at veien først og fremst skal gagne innbyggerne som bor i nærheten. En utregning viser at dette gjelder 50 millioner mennesker, og håpet er at det fra nå av skal bli mer fristende å sykle til skole, jobb og til andre aktiviteter.
Et annen viktig motivasjon er at Great American Rail-trail skal knytte menneskene tettere sammen. Slagordet til landets tidligere president vil med andre ord videreføres, men nå med en mer human betydning og ikke minst et mer sporty innhold.
Syklende kvinner høres kanskje bedre ut på engelsk «Women on weels». Ikke bare har begrepet en egen snert, men også en politisk kraft.
Den internasjonale organisasjonen har base i Glasgow og er driftet av kvinner, for kvinner og jobber for å bryte barrierer fortrinnsvis med sykkelen som verktøy og våpen. På verdensbasis viser det seg nemlig at sykling som aktivitet er dominert av hvite menn. Hvorfor?
Det overordnede målet til «Women on
weels» er primært å få flere kvinner opp på
sykkelsetet: Å lære flere kvinner kunsten å
sykle, men også bruke sykkelen og få erfare
hvilken frihet dette innebærer, både hva gjelder
gratis transport, muligheten til å komme
seg til skole og arbeid, på handleturer, besøke
venner og få kjennskap til et større geografisk
område.
Saken er tilpasset Syklistene, men trykket første gang i Østlandets Blad 01.06 2021
Ski skulle bli en raffinert sykkelby, men siden
vedtaket forelå i 2019, har ingen verken hørt
eller sett noe til denne strategien. Dette mener
Ski-mannen Steinar Finholdt. Nå krever han
svar og handling fra ordfører Hanne Opdan.
Artikkelforfatteren tok med seg ordføreren på
en liten sykkeltur og på spørsmålet om hvorfor
utviklingen går så tregt, svarte Opdan slik:
– Vi har kommet langt, men er utålmodig etter å få til mer.
Ordføreren i Nordre Follo peker spesielt på tilrettelegging for trygg sykkelparkering ved de store kollektivknutepunktene, eksempelvis Ski stasjon, Vevelstad, Kolbotn, og Rosenholm. Dette er tiltak som er satt i gang for å stimulere bruken av sykkel i hverdagen og i kombinasjon med kollektiv transport.
Steinar Finholdt er likevel ikke fornøyd. Han savner fortsatt et tiltak knyttet til jernbanen. I sykkelstrategivedtaket som forelå i 2019, ble det poengtert at Ski sentrum i praksis er delt i to kommunikasjonsmessig, med jernbanen som skillelinje. Hoveddelen av befolkningen bor på Hebekk og Finstad, som ligger vest for jernbanelinjen, mens ungdomsskolen, videregående skoler, idrettsanlegg og flesteparten av arbeidsplassene, finnes øst for jernbanelinjen.
– Størstedelen av trafikken i Ski krysser jernbanelinjen, sier Steinar Finholdt. – Det er voksne som skal til og fra jobb, barn og unge som skal til og fra skoler og idrettsanlegg, samt mennesker som skal på handleturer til Ski Storsenter.
Finholt mener nåsituasjonen er ille i dag, men er enda mer bekymret for fremtiden.
– Hvordan vil det bli om tre-fire år når de mange nye leilighetskompleksene i Ski sentrum og omegn blir ferdig utbygget? I tillegg kommer det en ny videregående skole i sentrum.
Han krever å få tiltakene ut fra papiret og ikke bare være gylne ord og titler, men også gjennom handling som kan gi faktiske resultater.
– Vi er et område i enorm vekst og vi er helt avhengig av en god sykkelstrategi for å løse de trafikale problemene.
Østlandets blad kan rapportere at Steinar Finholdt har sendt et anselig antall leserinnlegg inn til avisa. Gjennomgangstema er «Den forsømte sykkelbyen Ski». Det er likevel ikke selve strategien han er kritisk til, tvert imot.
– Sykkelstrategien som ble vedtatt den gang for Ski kommune, er meget god. Det er her løsningen ligger, sier han. Spesielt er han glad for de to broene som etter planen skal gå over jernbanelinjen, begge med adskilt gang- og sykkelfelt. I tillegg skal tilførselsveiene også få adskilt gang- og sykkelfelt. Men når?
Finholdt krever at fine sykkelord ikke bare
skal stå på papiret, men at kommunen virkelig
lever opp til sin egen tittel. Steinar Finholdt er
ikke ferdig med kampen, men avslutter her:
–Når sykkelstrategien gjennomføres vil vi lykkes
med å redusere trafikkkaoset i Ski, det vil
øke fremkommeligheten i Ski sentrum, samt
gjøre Ski til en trygg og effektiv sykkelby for
både barn og voksne. Hvilke av tiltakene i strategien
er til nå satt ut i livet? Slik jeg oppfatter
det, er svaret enkelt: Ingen!
GANSKE FORNØYD: Ordføreren i Nordre Follo kommune Hanne Opdan er ganske fornøyd med de sykkeltiltakene kommunen har satt i sving. Bedre tilrettelegging mellom kollektivtrafikk og sykkelbruk, er et tiltak om har gitt positive resultater. Foto: Rolf-Otto Eriksen
BIKE FIXX
Salg og service av elsykler. Vi er en faghandel
-kjede og brenner for sykkel. Godt utvalg av
gode elsykler. Shimano og Bosch sertifiserte
på høyeste nivå. Lysaker, Filipstad, Røa og
Stavanger Kontakt oss via
bikefixx.no
BUDDY BIKE
Tlf.: 22 22 39 22
www.buddybike.no
DBS
DBS Den beste sykkel i over 90 år! 25 %
rabatt for SLF-medlemmer på sykler over
8 000,-
Bruk kampanjekode 25XZ5U på
www.dbs.no
SPORT1.NO
Kjøp elsykkel av ekte fagfolk – 200 sportsbutikker
over hele landet.
Besøk vår nettbutikk på sport1.no
Sport 1 – ekte sport
DBS
DBS Den beste sykkel i over 90 år! 25 %
rabatt for SLF-medlemmer på sykler over
8 000,-
Bruk kampanjekode 25XZ5U på
www.dbs.no
SPORT1.NO
Kjøp hybridsykkel av ekte fagfolk – 200
sportsbutikker over hele landet. Besøk vår
nettbutikk på sport1.no Sport 1 – ekte sport
BIKE FIXX
Salg og service av landeveissykler. Vi er en
faghandel-kjede og brenner for sykkel.
Godt utvalg av gode landeveissykler.
Shimano og Bosch sertifiserte på høyeste
nivå. Lysaker, Filipstad, Røa og Stavanger.
Kontakt oss via
bikefixx.no
DBS
DBS Den beste sykkel i over 90 år! 25 %
rabatt for SLF-medlemmer på sykler over
8000,-
Bruk kampanjekode 25XZ5U på
www.dbs.no
BIKE FIXX
Salg og service av lastesykler. Vi er en faghandel-
kjede og brenner for sykkel. Godt utvalg
av gode lastesykler. Shimano og Bosch sertifiserte
på høyeste nivå. Lysaker, Filipstad, Røa
og Stavanger Kontakt oss via bikefixx.no
DBS
DBS Den beste sykkel i over 90 år! 25 %
rabatt for SLF-medlemmer på sykler over
8 000,-!
Bruk kampanjekode 25XZ5U på
www.dbs.no
DBS
DBS Den beste sykkel i over 90 år! 25 %
rabatt for SLF-medlemmer på sykler over
8 000,-!
Bruk kampanjekode 25XZ5U på www.dbs.no
SPORT1.NO
Kjøp terrengsykkel av ekte fagfolk – 200
sportsbutikker over hele landet. Besøk vår
nettbutikk på sport1.no Sport 1 – ekte sport
TRANSPROVENCE AS
Sykkelturer – fotturer - vinturer.
Hver dag fra april til november.
Tlf.: 23 00 94 51 www.transprovence.no
BUDDY BIKE
Tlf.: 22 22 39 22
www.buddybike.no
EUROSKILT AS
Tlf.: 0 60 80
post@euroskilt.no
www.euroskilt.no
Sykkelstativer, servicestasjon for sykkelen
og sykkelpumpe, overdekninger, 2-etasjes
løsninger, tilgangskontrollerte sykkelparkeringer,
sykkelskur, sykkelpumper og
reparasjonsstativ
NORFAX AS
Sykkelskur, sykkelhotell, sykkelstativer,
parkering i to etasjer, parkering for elsykkel
Tlf.: 66 80 00 60
post@norfax.no
www.norfax.no
VESTRE AS
Tlf.: 23 00 78 40
post@vestre.com
www.vestre.com
WELAND UTEMILJØ
Sykkelskur, sykkelhotell, sykkelstativer,
servicestasjon for sykkel og sykkelpumpe
Tlf.: 46 93 91 00 utemiljo@weland.no
www.welandutemiljo.no
BIKE FIXX
Salg og service av alt innen sykkel. Vi er en
faghandel-kjede og brenner for sykkel.
Godt utvalg av tilbehør og deler, i alle kategorier.
Lysaker, Filipstad, Røa og Stavanger
Kontakt oss via bikefixx.no
BUDDY BIKE
Tlf.: 22 22 39 22
www.buddybike.no
SPORT1.NO
Kjøp sykkeldeler og sykkelutstyr av ekte
fagfolk – 200 sportsbutikker over hele
landet. Besøk vår nettbutikk på sport1.no
Sport 1 – ekte sport
BIKE FIXX
Shimano og Bosch sertifiserte og gode
mekanikere på 4 avdelinger. Lysaker, Røa,
Stavanger, Filipstad Book din service på www.bikefixx.no
Hovednummer: 22 51 55 17
BUDDY BIKE
(OBS! Kun for elsykler av typen BuddyBike)
Tlf.: 22 22 39 22
www.buddybike.no
SPORT1.NO
Din lokale Sport1 butikk hjelper deg med
vedlikehold og reparasjon av sykler.
Se butikkoversikt på sport1.no
Eks-toppsyklist Terje Juland skriver at han leser bladet med stor interesse. Spesielt er han opptatt av sikkerhet. Her må han imidlertid dele noen bekymringer.
For hvordan er det vi egentlig bærer sykkelhjelmen vår? Hvordan er den festet?
Er den tilpasset og sitter den godt nok?
– Veldig mange lar hjelmen slenge for langt bak i nakken, eller også sklir den for langt ned i pannen, mener Juland og minner om at det hjelper lite å ha en staslig hjelm av godt merke, hvis den ikke også er festet på riktig vis.
Syklistene tar Juland på ordet og følger opp saken i neste nummer av Syklistene.
I «Fremtiden vi velger – hvordan overleve klimakrisen» møter leseren to ulike verdener – den verden vi styrer mot og den verden vi må skape. De beskriver tydelig og faktabasert de krisene vi står overfor og hvordan vi som enkeltmennesker, politikere, næringsdrivende, unge og gamle kan møte fremtiden, og hvordan vi kan bidra til å styre mot den verden vi ønsker å skape. En verden for fremtiden og som vi kan overlevere med god samvittighet til neste generasjon. FN har flere ganger uttalt at vi er i «handlingens tiår», og forfatterne beskriver hvordan det handler om å være gode forvaltere av jorden, men også hverandre, noe som er viktig for å redde menneskeheten, men også menneskeligheten vår.
Forfatterne presenterer og beskriver tre tankemåter de mener vi er helt avhengige av for å lykkes i arbeidet med å bekjempe klimakrisen: hardnakket optimisme, endeløs overflod og radikal fornyelse. Det handler ikke bare om å forandre verden, men også oss selv. Etterfølgende oppsummerer de ti handlinger som de mener vi alle kan styre etter.
For ja, vi har et valg! Men vi kan ikke vente, vi må handle nå. Det kan ikke lenger bare handle om økonomisk vekst, det må handle om et samfunnsmessig regnskap, der både miljø, mennesker og planeten inkluderes. En sunn fremtidig vekst.
Noen av områdene som direkte berører Syklistforeningens arbeid er valg av transportmiddel og å skape nye grønne fossilfrie byer. Forfatterne presenterer mange spennende forslag til hva vi i praksis kan gjøre. Mange handlinger er påbegynt og delvis implementert i Norge, men man blir inspirert av forfatternes kreativitet og forslag til flere og nye tiltak, som de relativt enkelt mener kan settes ut i livet.
Boka er inspirerende og beskriver på en enkel saklig måte hvilke utfordringer vi står overfor og hva vi kan gjøre, som enkelt individ, som samfunn, som nasjon og på tvers av landegrenser. Forfatterne bruker et enkelt og tydelig, men også følelsesladet språk for å få frem det viktige budskapet om at vi må ta aktive grep for å overleve klimakrisen. I tillegg kommer man med bak klimaforhandlingene som ledet til Paris-avtalen 2015, som er en av vår tids mest inngripende og omfattende avtaler.
Vi kan klare det, og en god start er å lese denne boka. Jeg er sikker på at du i etterkant kan skrive minst ti handlinger du har lyst til å gjøre for å bidra til å skape en sunn bærekraftig fremtid. Et slikt viktig tiltak kan eksempelvis være å sykle.
God lesing.
Tittel: Fremtiden vi velger – hvordan overleve
klimakrisen
Forlag: Manuskript
Utgivelsesår: 2020
Forfattere: Christiana Figueres og
Tom Rivett-Carnac
Om forfatterne: Figueres er datter av den
tidligere presidenten i Costa Rica, José Figueres
Ferrer. Han er kjent for oppløsningen av
landets nasjonale hær, samt gjennomføringen
av en streng miljøpolitikk.
Rivett-Carnac er tidligere direktør for Carbon Disclosure Project U.S.A. og buddhistmunk. Han ble engasjert som politisk sjefsstrateg i FN og fikk i samarbeid med Figueres ansvar for å forberede klimaforhandlingene i Paris.
Jeg tok toget til Trondheim, og syklet sørover derfra. Fram til Hell gikk det lett, men så startet klatringen. Første overnatting ble i Selbu og Stugudalen, deretter fulgte enda en bratt etappe opp til Glommas kilde, Mustjenna som ligger 900 meter over havet. Etter dette stoppet gikk det endelig nedover.
Ennå heter ikke elva Glomma, men vokser der den renner via Storøvlingen, Riasten, Rien, og så får den navnet Glåma før den renner ut i Aursunden. Jeg la min andre overnatting til Røros og her ifra er Glåma blitt ei skikkelig elv, og dalen er bred med mye jordbruk. Jeg passerte Tynset med Norges største sparkstøtting, forbi det majestetiske fjellet Tron, og kom til et motell i Alvdal. Jeg måtte selvfølgelig innom Aukrustsenteret, hvor man i en månerakett, Il Tempo Gigante, og mange andre oppfinnelser kan finne en diger, halv begravet sparkstøtting, og sitatet “Tynsetinger bør holde kjeft».
Videre sørover ble Østerdalen trangere, skogkledd og folketom. Her fikk jeg det eneste skikkelige regnværet på turen, mellom Atna (hvor Glåma blir til Glomma) og Koppang. Det var også det eneste stedet hvor jeg måtte bruke hovedveien, siden det på andre siden av dalen var grov og løs grus, men det var lite biltrafikk. Her passerte jeg den for meg ukjente, men dertil store, 10 meter høye sølvblanke Storelgen før Koppang. På den neste dagsturen fra Koppang til Elverum kunne jeg time for time se fjellene bli til åser og skogene vike for åkre og sivilisasjon. Tendensen fortsatte hele veien fra Elverum til Kongsvinger. På Flisa la jeg inn et obligatorisk stopp da byen i sin tid var Norges eneste globusprodusent. Globusene derfra er de eneste i verden hvor Flisa står på kartet! Det er en artig kuriositet for en kartnerd som meg.
Fra Kongsvinger ble det litt mer bakkete igjen. Nå svinger Glomma nordover, møter Gudbrandsdalslågen ved Vormsund og renner videre til Fetsund med sine enorme elvedelta. Deretter går elva gjennom Lillestrøm og byr på mer klatring opp forbi Rælingen.
Turens sjarmøretappe gikk ut til Fredrikstad og til skjærgården i Østfold.
Tenk, nå hadde jeg sett hele Glommalandskapet, fra myrer og tjern på fjellet, til den store floden renner ut i havet mer enn 600 km seinere. Jeg vendte nesa og styret hjemover, det vil si til Moss og ferga over fjorden som forøvrig er gratis for syklende og gående. Siste overnatting la jeg til et flott hotell i Åsgårdstrand. Siste dagen rullet jeg gjennom Vestfold til Telemark og Skien, hvor GPS-en til slutt viste 1006 km. Det var ikke planlagt, men gøy å akkurat passere firesifret!
Alt i alt en vellykket tur som jeg kan anbefale. Det er stort sett lite trafikk, mye fin natur og kulturlandskap. Østerdalen er kanskje Norges svar på ville vesten; Det kan være langt mellom hver saloon/butikk, så pass på å ha nok mat og drikke med. God tur!
Den daglige sykkeltur fra Kolbotn til lagmannsrettens lokaler i Oslo er for meg en frisk start på dagen. Samtidig dekkes også behovet for mosjon. Jeg tar det rolig og regner meg selv som en forsiktig syklist, selv om det må innrømmes at overholdelse av trafikkreglene ikke alltid er det som ligger fremst i hjernebarken. Høsten 2021 ble den nevnte høyesterettssaken mot syklisten som sykler samme strekning en vekker, og jeg begynte å interessere meg mer for hvilke regler som faktisk gjelder og hvordan disse praktiseres.
Straffeloven kan komme til anvendelse overfor syklister, f.eks. bestemmelsen om uaktsomt drap ved dødsulykker. De viktigste reglene finner vi imidlertid i vegtrafikkloven, trafikkreglene og i enkelte andre forskrifter gitt med hjemmel i vegtrafikkloven. Overtredelse av veitrafikkloven og forskrifter gitt med hjemmel i loven er straffbare, jf. vegtrafikklovens § 31. Straffen er enten bøter eller fengsel i inntil ett år. For syklister er bøtestraff mest aktuelt, men det er også eksempler på at fengselsstraff er anvendt for mer alvorlige overtredelser. Syklister kan også bli erstatningsansvarlig overfor skadelidte etter sivilrettslige regler. Nedenfor gis en gjennomgang av de regler som gjelder, ispedd eksempler fra rettspraksis. Det er relativt få dommer hvor syklister er tiltalt. Gjennom søk på Lovdata finner vi noen høyesterettsdommer, noen flere lagmannsrettsdommer og en del eksempler fra tingrettene. Ikke alle tingrettsdommer blir lagt ut og noen mørke tall må påregnes, men de fleste straffereaksjoner mot syklister gis imidlertid i form av bøter. Her foreligger det ikke noen oversikt, men politiet sitter med noen viktige fakta.
Vegtrafikkloven fra 18. juni 1965 gjelder i utgangspunktet for trafikk med «motorvogn», jf. lovens § 1. Loven regulerer all trafikk med motorkjøretøyer. Sykler regnes ikke som motorvogner, heller ikke el-sykler som er forskriftsmessig utstyrt. Vegtrafikkloven omfatter imidlertid også syklister gjennom bestemmelsen om at den også gjelder for «annen ferdsel», da bare på veier og områder som har alminnelig trafikk med motorvogn. Sykling på stier og i utmark faller dermed utenfor. Vegtrafikklovens bestemmelser kommer ikke til anvendelse, heller ikke straffebestemmelsen. En annen sak er at uforsvarlig opptreden kan rammes av andre straffebestemmelser eller medføre erstatningsansvar, men dette tas ikke opp i denne artikkelen.
Sykler omfattes av veitrafikklovens definisjon av «kjøretøy» i § 2. Sykler er derimot ikke «motorvogn». Som nevnt er heller ikke elsykler «motorvogn» selv om de for så vidt er utstyrt med motor. Forutsetningen er at forskriftsverket er fulgt, herunder at motoren kobler ut ved 25 km/t. Mange el-sykler kan gå langt fortere enn dette uten at pedalene beveges. Disse er å regne som motorkjøretøyer, med de plikter dette medfører med hensyn til registrering og forsikring, samt overholdelse av alle andre regler som gjelder for motorvogner. Mulig får eierne av disse et problem ved eventuell kontroll fra politiet, da spesielt hvis uhellet skulle være ute. Et eksempel på straffereaksjon er en dom fra Hålogaland lagmannsrett (LH-2018-112691). Saken gjaldt promillekjøring på en trimmet el-sykkel og medførte fengsel i 18 dager, bot på 10 000 kroner og tap av førerrett for motorvogn i 20 måneder. I en annen sak fra Sør Trøndelag tingrett (sak 18-028564) kolliderte en trimmet el-sykkel i høy hastighet med en syklist. Føreren av elsykkelen ble dømt for uaktsom kjøring (vtrl § 3), kjøring med uregistrert motorkjøretøy (vtrl § 17) og for kjøring med uforsikret motorvogn (bilansvarslova § 20).
Konsekvensen av hvordan veitrafikkloven
definerer sykler, er at syklister må overholde
de regler som gjelder for kjøretøy, men
ikke de som bare gjelder for motorvogner.
Motorvogner er også kjøretøy, og må overholde
reglene for begge kategorier.
– Et viktig mål for oss er at Larvik kommune skal nå målet om en økt sykkelandel her i Vestfold. Dette sier lederen av SLFs ferskeste lokallag, Jørgen Eia Bringedal. Han er leder i Larvik og mener det er mange gode grunner for å sykle:
–Jeg engasjerer meg i sykkelsaken fordi jeg har stor glede av å sykle. Dette sier lederen av Larviks ferske lokallag, Jørgen Eia Bringedal. Ivrig han fortsetter: – Jeg bruker sykkelen både som transportmiddel og til rekreasjon. Larvik er en fin by å sykle i, men byen og hele Vestfold, har potensial til å bli bedre.
Ifølge Bringedal gir sykkelen verdier som frihet, helse og glede. Fremkomstmiddelet er et viktig redskap til både fysisk og psykisk helse. – Sykkelen kan definitivt bidra til bedre folkehelse og et renere miljø. Hvert minutt på sykkelsetet bidrar positivt, enten det er sykling til jobb, skole, nærbutikken eller trening.
Gjennom lokallaget til Syklistenes Landsforening ønsker han å jobbe med blant annet holdningsskapende arbeid mot kommunen, fylkeskommunen og innbyggerne.
– I lokallagsarbeidet er barn og unge en viktig prioritet. Jeg ønsker at det skal være mulig for denne gruppen å velge sykkel både til skole og fritid. Samtidig ønsker jeg at transportsyklistene, de som sykler til jobb, skal kunne gjøre det på en trygg og effektiv måte. Jeg samarbeider gjerne med kommunen, bilistene og andre interessenter for å kunne nå målene om å gjøre Larvik til en ekte sykkelby.
I 2017 vedtok kommunestyret at Larvik, der de fleste av styremedlemmene bor, skulle bli en sykkelby. Året etter ble byen kåret til den 11. beste sykkelbyen i landet av Syklistenes Landsforening. Larvik har i tillegg et overordnet sykkelandelsmål på åtte prosent innen utgangen av 2022.
– Jeg har fulgt tett med på Bypakke Larvikprosjektet og synes formålet med prosjektet er spennende. Det er gledelig at kommunen ønsker å tilrettelegge for at flere skal velge sykkel, kollektivt eller gange fremfor bil. Men, dersom Larvik skal kalle seg en sykkelby, da bør den imidlertid prioritere sykkelinfrastruktur. Det må bli sammenhengende sykkel- og turveier slik at innbyggerne kan ferdes trygt i trafikken.
Bringedal mener at innbyggerne i kommunen generelt er flinke til å holde seg i aktivitet, spesielt om våren og sommeren, men fremdeles kan han peke på en del utfordringer.
– I Larvik er sykkelfeltene langs bilveien laget stykkevis og delt. For å komme seg fra A til B må syklistene ofte over trafikkerte veikryss. Samtidig ser jeg at etablerte sykkelfelt stopper opp etter kort tid for så å bi avlastet av gang- og sykkelvei. Dette skaper farlige situasjoner og bidrar til at folk føler det er utrygt å sette seg på sykkelsetet. Her må det forbedring til.
Lederen av det nye lokallaget i Larvik mener videre at kommunen gjerne kan lære litt av fylkeskommunen som nå er i gang med å lage retningslinjer for sykkelfelt langs fylkesvegene.
– På fylkesvegene vurderes det å male sykkelfeltene røde slik at de blir mer synlige og dermed tryggere. Retningslinjene bør også gjelde for kommunalt eide veier, slik at sammenhengen av sykkelfelt og tryggheten blir bedre. I Larvik har vi omtrent 100 meter med sykkelfelt på kommunal vei, jeg mener denne andelen må opp.
Bringedal gir imidlertid honnør til kommunen for blant annet å ha omgjort gamle E18 til et flott rekreasjonsområde, og håper på lignende muligheter i arbeidet for barn og unge.
– Det er flott å se fornøyde turgåere og
syklister benytte seg av området langs den tidligere
trafikkerte motorveien. Kommunen har
gjort en fantastisk jobb. Jeg håper også de vil
prioritere å gjøre en like god jobb med å sikre
trygge skoleveier. I Sandefjord har en rekke
skoler etablert såkalte «Hjertesoner» ved og
rundt skolene. Dette er et viktig tiltak for å få
flere til å sykle og gå til skolen.
STØDIG STAB: Noen av medlemmene i Syklistenes Landsforening var med på innvielsen av det nyopprettede lokallaget i Vestfold og Telemark. FRA VENSTRE FORAN: Randi Kristin Nærum, Stein Magne Hop, Bjørn Jeksrud, Ole Marius Archer, Kaja Brunvoll, Hilde Viker Berntsen, Ane Grete Levy, Ida Vår Meyer, Camilla Skjegstad, Jørgen Eia Bringedal. Foto: Olav Fjeld Kraugerud
1. Hva sykler du på?
– Nakamura hybrid til transport og hverdags.
Bianchi racer til trening, men dessverre lite
brukt de siste årene.
2. Med eller uten hjelm?
– Alltid med hjelm.
3. Din beste sykkelopplevelse?
– Det er en sykkeltur fra Bergen til Larvik, 3
dagsetapper. Flott tur med to kamerater, fantastisk
flott natur.
4. Din lengste tur?
– Den nevnte turen fra Bergen til Larvik. Har
også hatt en lang tur fra Larvik til Gaustablikk.
5. I nistepakka ligger?
– Som regel brødskive, drikke og kanskje en
sjokolade.
6. Sykler helst sammen med?
– Kamerater for trening og transport. Og
sammen med barna mine på kortere turer i
nærområdet.
7. Din sykkeldrøm?
– Jeg har mange sykkeldrømmer, som at flere
ser mulighetene og de positive sidene ved det
å sykle. At det å bruke sykkel i det daglige skal
være et mer naturlig valg enn bilen. At flesteparten
av de korte distansene vi gjør daglig,
blir syklet og ikke tatt med bil. Dette er først og
fremst godt for egen helse, og så kan vi samtidig
slå et lite slag for miljøet.
#syklistene Du finner oss på #syklistforeningen på Instagram. Tagg dine sykkelbilder med #syklistforeningen, så kan ditt bilde dukker opp i neste utgave av Syklistene. Skriv gjerne hvor bildet er tatt. Bli også en av våre følgere og hold deg oppdatert på våre aktiviteter. Her er noen smakebiter!
Del gjerne ditt beste sykkeltips med oss og ha gjerne i mente Syklistenes neste tema: Sykling og sparing.
Fordel: 5% rabatt på sykler og 15% rabatt på
alt annet utstyr. Dessuten sesong-kampanjer
med anbefalte produkter spesielt for
Syklist-foreningens medlemmer.
Nettside: https://birk.no/slf
Fordel: Gratis første samtale om din
situasjon og 15% rabatt på Codex Advokat
sine tjenester.
Kontakt: 22 93 38 50 eller
personskadeadvokater@codex.no.
Nettside: https://codex.no
Fordel: Enkeltregistrering: Medlemmer kan registrere en sykkel i fem år for kr 239,- (ordinær pris kr 399,-).
Nettside: www.solidregister.no og
www.syklistforeningen.no/ medlemskap/medlemsfordeler
Fordel: 600 kr. i rabatt på alle turer.
Kontakt: 926 18 805
Nettside: https://expareiser.no/
Fordel: 300,- i rabatt på sykkelturer i Frankrike
Kontakt: 66 96 22 18 / 23 00 94 51
Nettside: https://transprovence.no/
Fordel: 12 mnd. avtale 349 kr pr. mnd. uten
binding 449 kr pr. mnd. (fri innmelding)
Nettside: https://slfloo.com/about
medlemsfordeler
Fordel: Medlemskap 399 kr i mnd. (12 mnd. med-lemskap, inkl. 3 måneder gratis frys).
Nettside:
https://slfloo.com/about/medlemsfordeler
Fordel: Månedspris på kr 399, pluss innmeldings-gebyr kr 250. Med 12 mnd. bindingstid er prisen 349 kr pr. mnd. SLF medlemmer får gratis prøvetime før evt. signering av kontrakt.
Nettside: https://slfloo.com/about/medlemsfordeler
Fordel: 15% rabatt på sykkelutstyr, -bekledning og -tilbehør. Be om rabatten og vis frem
medlemskort eller oppgi medlemsnummer.
Kontakt: Tlf. 62 52 90 00
BIRK Sport er en ledende norsk faghandel av kvalitetsprodukter innen sykkel og sykkelutstyr. Som samarbeidspartner vil Syklistforeningens medlemmer få tilgang til en helt ny og skreddersydd nettbutikk som skal driftes av BIRK Sport. Her vil medlemmene finne et bredt spekter av sykkelprodukter til alle sesonger.
BIRK Sport er en ledende norsk faghandel av kvalitetsprodukter innen sykkel og sykkelutstyr. Som samarbeidspartner vil Syklistforeningens medlemmer få tilgang til en helt ny og skreddersydd nettbutikk som skal driftes av BIRK Sport. Her vil medlemmene finne et bredt spekter av sykkelprodukter til alle sesonger.
- Vi er svært glade for å ha BIRK Sport med oss på laget. De er en dyktig faghandel innen sykkel og har høy kunnskap når det kommer til rådgivning av sykler. Det betyr at våre medlemmer nå kan handle kvalitetsvarer til ekstra gode priser på nett, og ved hjelp av fagekspertise i butikkene på Rud i Bærum og på Sagene i Oslo, sier generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening.
I tillegg til å ha nettbutikk og fysiske
butikker, tilbyr BIRK Sport også personlig
videorådgivning, chatfunksjon på birk.no og
mobilt sykkelverksted for de som ikke har
mulighet til å oppsøke butikkene.
Tilbudet gjelder der bistanden ikke blir dekket av forsikringsselskap, eller det offentlige. Syklistenes Landsforening mener dette har stor verdi for medlemmene:
– Vi er glade for å ha Codex med på laget. De er et moderne og profesjonelt advokatfirma som er framme i skoa, og som er godkjent av FN som verdens første klimanøytrale advokatfirma, sier generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening. – Gjennom avtalen vil våre medlemmer sikres hurtig hjelp av svært kompetente fagpersoner.
Avtaleansvarlig i Codex, advokat Karin Pauline Gjerlaug, ser også frem til samarbeidet.
– Syklistforeningen er en naturlig samarbeidspartner for oss og representerer verdier som harmonerer med vår bærekraftsprofil. Codex Advokat er en av Norges største aktører innen personskadeerstatning, og våre advokater har lang erfaring med håndtering av erstatning i trafikkskadesaker. Vi ser frem til å bistå Syklistforeningens medlemmer med juridisk bistand på sykkelulykker.
BISTÅR SYKLISTENE: Et nytt samarbeid mellom Syklistforeningen og Codex Advokat skal sikre foreningens medlemmer rask og god hjelp ved sykkelulykker. Fra venstre: Advokat Karin Pauline Gjerlaug, assosiert partner Nils Petter Munch-Møller, kommunikasjons- og markedsansvarlig i Syklistforeningen, Lena Øien og generalsekretær i Syklistforeningen, Morgan Andersson. Foto: Ola Bustad