Hjem
TESTER: TOMMEL OPP FOR TREKK OG SEKK | NYTT NETTVERK FOR HELSEFREMMENDE TRANSPORT
INNHOLD


INNHOLD


SIDE 13
Hør etter

LEDER


Trå til på veien mot 2030


Uavhengig, smart, kjapp. Og uten klimaavtrykk. Velger du pedalene, er gevinstene mange – både for deg selv og samfunnet. Ikke rart et samlet storting har satt seg som mål å doble syklingen i Norge. Desto større grunn til å stusse over at regjeringen knapt har funnet plass til konkrete mål knyttet til sykkelen i en klimaplan der den skal omstille Norge til å bli et lavutslippssamfunn – og få grønn og bærekraftig vekst.

Vi skal innen 2030 redusere klimagassutslippene med minst 50 prosent sammenlignet med 1990-nivå, og utenfor kvotepliktig sektor er det transportsektoren som skal ta de største kuttene. En betydelig del av forurensningen kommer fra veitrafikken og fra personbiler. Hvor er så satsingen for å få langt flere til å se på sykkelen som løsningen i hverdagen – som framkomstmiddel til jobb, i hverdagen ellers og som kilde til opplevelser og bedre helse?

For Klima- og miljødepartementet holder det ikke å skyve dette over på Samferdselsdepartementet. Klimaplanen er et tverrdepartementalt prosjekt. Resultatet så langt er i stedet preget av vage, overordnede målformuleringer i begge departement. Savnet etter de konkrete, forpliktende tiltakene som kreves for å nå disse målene, har aldri vært større, og her har stortingspolitikerne en jobb å gjøre i arbeidet med klimaplanen.

Det avgjørende er forpliktende investeringer i sammenhengende, separate sykkelveinett i norske byer – noe det norske folk har blitt lovet siden 1977. Dette er helt avgjørende for at store deler av befolkningen skal våge og ønske å velge sykkelen i det daglige. Klimaplanen gir dessverre ingen signaler om håndfaste resultater som kunne bygd opp under sykkelen som en «game changer » i omstillingen til grønn mobilitet. «Siste håp» er at vi finner en forpliktende investeringsplan i ny Nasjonal transportplan (2022–2033), som skal til behandling i Stortinget nå på våren.

Mulighetene for å ta raske og effektive grep ligger i dagen. Det er bare å tråkke av gårde på «Veien til 2030», som er tittelen på regjeringens bærekraftskonferanse. Og det er bare å starte nå, selv om konferansen er koronautsatt i fire måneder, til juni.


Morgan Andersson
generalsekretær i Syklistenes Landsforening


Mer om klimaplanen på side 6



Mulighetene for å ta raske og effektive grep ligger i dagen. Det er bare å tråkke av gårde på «Veien til 2030», som er tittelen på regjeringens bærekraftskonferanse


Utgiver
Syklistenes Landsforening
Storgata 8, 0155 Oslo
+47 22 47 30 30
syklistene@syklistene.no

Opplag: 10 000

Layout
Polinor Fagpresse/ polinor.no

Trykkansvarlig
Polinor AS / www.polinor.no

Annonseansvarlig
Sissel Bjerkeset
Tlf.: +47 922 10 891
E-post:sissel@polinor.no

Annonsører
Materiellfrist for neste utgave:
14. april 2021
Redaktør
Roar Løkken
roar@syklistforeningen.no

Forsidebildet er av Ulrik Eriksen, journalist og forfatter av boken «Et land på fire hjul». – Sykkelen er den positive motsatsen til bilen, sier han i denne utgaven av Syklistene. Foto: Kjetil Hasselgård

Neste nummer
Neste utgave av Syklistene kommer ut 14. mai. Der får du tips, råd og inspirasjonsstoff om sykling i Norge.

Ønsker du å motta SLFs nyhetsbrev? Send din e-post til post@syklistforeningen.no

Har du som medlem eller abonnent oppgitt rett e-postadresse? Da sender vi deg bladet også i en digital utgave. Du kan sende inn e-postadressen til post@syklistforeningen.no

Boom for bruktsykler
SYKKELSALG Av Roar Løkken

Boom for bruktsykler

Få sykler å ta av og høyere priser er gjennomgangsmelodien i sykkelbransjen, melder Tek.no. Samtidig er «sykkel» helt på topp som søkeord på Finn.

– Vi spår en ytterligere økning i bruktsalget, sier Stian Steen-Olsen.

Han er andre generasjons sykkelimportør i familien Steen-Olsen, som siden 1988 har solgt godt over én million Merida-sykler i Norge og Sverige. Selv har han over 30 år i bransjen, og fra 2015 til 2019 endte det med underskudd. Men 48-åringen varsler gode tall for 2020 og lyse utsikter framover – både for eget selskap og med tanke på interessen for sykling.

– Sykkelens posisjon i markedet og samfunnet generelt har aldri vært bedre. Sykkel har fått en svært god standing. Det er på alle måter et bra driv i markedet, og helt siden i fjor vår har det vært en enorm global etterspørsel etter sykler, sier Steen-Olsen.

Koronapandemien og ønsket om både å komme seg ut og å unngå kollektivtransport, har nemlig ført til en voldsom etterspørsel etter sykler globalt, skriver Tek.no. Forsyningskjedene fikk seg i tillegg en knekk da fabrikkene stengte ned. De har ikke klart å holde følge med etterspørselen.

REKORDSALG

Norsk Sportsbransjeforening meldte om rekordsalg av sykler i fjor sommer, og over 400 000 sykler ble solgt i Norge i løpet av dette unntaksåret. Sykler til transport og opplevelser var spesielt populære. Mer enn 80 000 av dem var elsykler, og dette salget alene utgjorde over én milliard kroner, skriver Dagens Næringsliv. I tillegg kommer alle bruktsyklene som ble solgt, ikke minst på Finn, der sykkel var det nest mest brukte søkeordet i fjor.

Steen-Olsen viser til at sykkel i mange år var særlig knyttet til sport og et «Birken-segment». De siste årene har han sett hvordan mange krefter har jobbet for å styrke hverdagssyklingen ut fra et helse- og byutviklingsperspektiv.

– Dette inkluderer utbygging av stadig bedre infrastruktur, og i sum har dette gitt et solid grunnlag for sykling blant folk flest. Trenden fikk jo et voldsomt oppsving som følge av covid-19-bølgen, som gjorde at mange som ellers ikke hadde vurdert å sykle til jobb, satte seg på sykkelsetet. Jeg kaller dem pandemisyklister, som jeg ser mange av når jeg sykler til og fra jobb, sier han.

SIRKULÆRØKONOMI OG GJENBRUK

Etterspørselen etter sykler som pandemien ga, fortsetter i år, og underleverandører til sykkelprodusenter får ikke produsert nok deler. I tillegg er det mangel på fraktcontainere. Selv begynte Merida Norge AS, som er selskapet han leder, å tilby sine forhandlere å bestille 2022-sortimentet av sykler allerede i februar. Dette for å sikre produksjon av nok sykler for neste år. Vanligvis gjøres slike bestillinger i august–september.

– Vi satser på sykler av kvalitet, i litt høyere prisklasser, og i dette markedet klarer vi i år å levere nok sykler til forhandlerne. Men mange som vil kjøpe sykkel, må nok vente litt lenger enn normalt med å få den levert. Derfor kan det være lurt å være ute i god tid hos din lokale sykkelbutikk. Et godt alternativ er å kjøpe bruktsykkel. Og vi tror at flere butikker som før bare solgte nye sykler, også vil starte med å selge brukte sykler, sier Steen-Olsen.

– Hva gjør du og selskapet ditt for å bidra til gjenbruk?
– Vi er engasjerte i alle de helsemessige og miljømessige gevinstene sykling gir, og produserer sykler som skal tåle både bruk og gjenbruk. Og vi satser på å være en dyktig ettermarkedsleverandør, med et stort delelager. Syklene produseres med deler som er tilgjengelig både fra oss og fra andre leverandører. Vi selger også batterier til elsykler.

– Hva kan vi gjøre for å ta best mulig vare på syklene våre?
– I tillegg til det vedlikeholdet folk kan gjøre selv, anbefaler jeg sykkeleiere til å oppsøke sitt lokale faghandelsverksted. Det finnes dessverre ingen autorisasjon for slike verksteder, men et tips er spørre om bakgrunnen og erfaringen de ansatte har.


BRUKT: «Sykkel» var det nest mest brukte søkeordet på Finn i fjor.
Barna er ekspertene
SYKKEL-NORGE RUNDT

Barna er ekspertene

Vestby kommunestyre har invitert til en litt annerledes høringsrunde for neste gang- og sykkelvei.

Før politikerne utvikler ny infrastruktur for gående og syklende, må de lytte til brukerne. Én viktig brukergruppe som kanskje glemmes litt for ofte, er barna. De har like mye rett på det offentlige rom som andre, og de har unik kompetanse i å bevege seg i landskapet og blant andre trafikanter fra et lavt punkt.

Dette tar Vestby kommune på alvor når en ny turvei skal bygges langs fem kilometer med nedlagt jernbane, melder Vestby Avis. Før en eneste meter blir bygd, har en ekspertgruppe av barn fra sjette trinn på Hølen skole blitt sendt ut på befaring.

– Et sted er det en fjellvegg. Der kan det bli en klatrevegg og kanskje zipline, sier 11-åringene Samuel, Viktor, Emil og Vetle til avisen.

Også resten av befolkningen samt lag og organisasjoner i lokalsamfunnet skal få mulighet til å komme med innspill, men først ut er skoleelevene.

KJENNTJERN: Maria Tveito Johnsen (midten), Martine Musken, Eirik Flølo- Andersen, Jacob Øyan Ødegaard, Alex Nymoen Engedal og Aksel Hansen (t.h.) snakket om områdets muligheter og begrensninger under lunsjen. Foto: Monika S. Risnes

– Politikerne må våge litt mer

Store oppgraderinger av infrastrukturen er på vei til Førde, gjennom Førdepakken. I den forbindelse har avisa Firda snakket med to hverdagssyklister om hva som trengs for å gjøre Førde til en ekte sykkelby. Trond Brekke og Torkjell Djupedal sykler til jobb hver dag, året rundt, og har gjort seg mange tanker.

– Etter det jeg har sett, har det vært en økning av syklister de siste åra, men det er fremdeles mange flere som burde sykle til og fra jobb, sier Trond Brekke til Firda.

Høyt på ønskelisten står to gang- og sykkelbroer over Jølstra. Spesielt med en bro ved sykehuset – hvor mange jobber, og med mange beboere i området – kan mange spare flere minutter. I tillegg ønsker de seg at det stilles de samme kravene til gang- og sykkelveier som til veier i alminnelighet, med tanke på sammenheng, merking og skilting.

– Bilbyen Førde kan fremdeles bli en sykkelby, men da må politikerne våge litt mer, sier de.

Barnehager med
utlån av elsykler

Barnehagene på Røros skal sette i gang et pilotprosjekt for å se om foreldre i barnehagene parkerer bilen om de får låne elsykkel, melder Fjell-Ljom.

I første omgang starter de med én sykkel til hver av de tre barnehagene i sentrum, men ønsket er å ende opp med en hel park av sykler. Syklene vil lånes ut over en lengre periode og komme med vogn og barnesete.

– Vi ønsker å gi folk muligheten til å oppdage hvor fint og lettvint det kan være å komme seg til og fra barnehage uten bil. Elsykkel er et framifrå hjelpemiddel for å komme seg fram med, sier virksomhetsleder for barnehage i Røros kommune, Inge Aas, til avisen.

Han legger til at det er et problem med mye trafikk rundt enkelte av barnehagene, og at jo flere biler som byttes ut med sykkel, jo bedre. Ikke bare er det bra for sikkerheten, dette er også en del av kommunens tiltak for å kutte klimautslipp.

Etterlyser høyere ambisjoner
SMITTEFRI TRANSPORT Av Roar Løkken

SLF om sykkel som en «game changer»
Etterlyser høyere ambisjoner

SLF etterlyser tydelighet og forpliktelser i klimaplanen, som regjeringen kaller et «taktskifte» i norsk klimapolitikk. Regjeringen er for lite ambisiøs på sykkelens vegne og er ikke tydelig nok på sykkelens rolle som en «game changer» for helhetlig grønn transport, mener Syklistenes Landsforening.

Regjeringen la i januar fram en plan for omstilling av hele samfunnet fram mot 2030. Planen viser hvordan Norge skal oppfylle klimamålet og samtidig skape grønn vekst, oppgir regjeringen. Blant annet skal CO₂-avgiften mer enn tredobles frem til 2030.

Transportsektoren er den sektoren i Norge utenfor kvotepliktig sektor som skal ta de største utslippskuttene fremover. Og det å få folk til å gå og sykle mer, i tråd med politikernes egne ambisjoner, er et av forslagene som regjeringen fikk overrakt som ett av 60 klimatiltak fra en rekke etater med Miljødirektoratet i spissen i forkant.

Likevel er ikke konkrete mål for aktiv transport – sykkel og gange – lagt inn i klimaplanen.


KAN BYGGE PÅ ETABLERTE MÅL
– Regjeringen er ikke tydelige nok på sykkelens rolle. Nullvekstmålet løftes fram som viktig, og det er bra, men vi finner lite om selve satsingen for å få folk fra bil til sykkel, i tråd med målene i Nasjonal transportplan, sier generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening.

I klimaplanen viser regjeringen til at Nasjonal transportplan 2022–2033 skal bygge opp om ambisjonen om å halvere utslippene i transportsektoren. Dette må etter SLFs mening inkludere en investeringsplan for utbygging av sammenhengende, separat sykkelveinett i norske byer, men klimaplanen gir signaler om dette.


VARETRANSPORT PÅ SYKKEL
– I planen leser vi om overgang til elektriske varebiler, etterfulgt av elektrifiseringen av tungtransporten. Vi savner også her en strategi, for å overføre deler av varetransporten i byene fra bil til sykkel. Lastesykler kan være både en erstatter og et supplement til øvrig varelevering i sentrale byområder, kommenterer Andersson.

SLF mener videre at det ligger gode muligheter i å tilrettelegge for sykling til en lav kostnad gjennom omprioritering av vei- og gateareal. Dette er et konkret innspill fra SLF til et punkt i klimaplanen om å redusere klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy i byområdene gjennom effektiv arealbruk.

– Dette er et mindre kostnadskrevende tiltak og vil bidra effektivt til nå politikernes mål om 20 prosent sykkelandel i de største byene, sier Andersson.


MILJØENGASJEMENT: SLF etterlyser høyere ambisjon på sykkelens vegne i regjeringens klimaplan. Her fra en klimastreik utenfor Stortinget i 2019. – Dette er bilen vår, sier Julie (7) og mamma Aina (44). Foto: André Kjernsli

SEKS VIRKEMIDLER
Klimaplanen bygger på seks hovedvirkemidler: avgift på klimagassutslipp, reguleringer, klimakrav i offentlig innkjøp, informasjon om klimavennlige valg, økonomisk støtte til ny teknologi og en satsing på forskning og innovasjon.

Blant andre Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, sier at planen er for svak både på mål og virkemidler.

– Jeg er overrasket over at man ikke legger seg på samme ambisjonsnivå som EU og de fleste andre industrialiserte land, sier han.

Norge har i praksis like ambisiøse klimamål som EU, svarer klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) på spørsmål fra Syklistenes Landsforening om målene i regjeringens plan sammenlignet med de europeiske planene.


– EN REKKE KOMMUNER GÅR FORAN
– Vi skal nå vårt ambisiøse klimamål for 2030 under Parisavtalen om minst 50 og opp mot 55 prosent utslippskutt. Vi ønsker å nå målet i samarbeid med EU. Planen regjeringen nå har lagt fram, viser hvordan. EU har nylig vedtatt et forsterket klimamål for 2030 om å redusere netto-utslipp med minst 55 prosent. EUs mål tar med CO2-opptak fra skog- og arealbruk på en annen måte enn Norges mål og EUs forrige mål. I praksis har derfor Norge like ambisiøse klimamål som EU, sier Rotevatn.

– Hva utløser denne klimaplanen av forpliktelser og satsing regionalt og lokalt – skal kommunene svare ut egne klimaplaner på bakgrunn av denne?

– Kommunene er viktige i klimaarbeidet, og en rekke kommuner går her foran og setter seg ambisiøse mål. Flere av klimaplanens tiltak vil få betydning for kommunene, blant annet krav til offentlige anskaffelser og muligheten til å opprette nullutslippssoner. De fleste kommuner og fylkeskommuner har utarbeidet en klima- og energiplan. Det er opp til kommunene å vurdere behovet for å revidere disse eller andre planer som følge av klimaplanen, svarer klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.


Fakta om klimatiltak

  • Solberg-regjeringens klimaplan kommer ett år etter at den fikk overrakt en meny med 60 klimatiltak fra en rekke etater med Miljødirektoratet i spissen. Menyen het Klimakur 2030 og var på 1.196 sider. Statistisk sentralbyrå har beregnet at klimatiltakene vil kunne koste befolkningen og næringslivet 7,6 milliarder kroner i året.
  • Transportsektoren er den sektoren i Norge utenfor kvotepliktig sektor som skal ta de største utslippskuttene fremover, og det å få folk til å gå og sykle mer, i tråd med politikernes egne ambisjoner, er et av forslagene på Klimakur-menyen.
  • I SLFs høringssvar til Klimakur 2030 etterlyste foreningen tydelighet og forpliktelser:
    «Til dels i skyggen av nullvekstmålet ser vi ikke at potensialet for økt sykkelbruk er omtalt spesifikt. På reiser mellom 1 og 3 km er 46 % som bilfører, 8 % som bilpassasjer og kun 9 % på sykkel (RVU 2018). Samtidig disponerer 75 % av befolkningen sykkel (RVU 2013/14). Potensialet for å ta sykkelen i bruk for en større del av befolkningen, er altså til stede. I tillegg vil elsykkel kunne rekruttere mennesker som i utgangspunktet ikke ønsker å sykle. Transportøkonomisk institutt har vist at de som får tilgang på elsykkel begynner å sykle stadig mer over tid og at bilturer byttes ut med elsykkelturer (TØI-rapport 1498/2016).»
    «Det vises overordnet til en del ulike former for tilrettelegging for syklende. Og det påpekes at det er til dels store kostnader knyttet til slike investeringer. Det billigste tiltaket er imidlertid ikke nevnt like eksplisitt – men mer i overordnede ordelag; det gjelder omprioritering av vei- og gateareal.»
Ruller ut røde løpere
OSLO VISER VEI Av Roar Løkken

Ruller ut røde løpere
– flere strekninger etter ny standard

Alle trafikantene føler seg tryggere og mer velkomne i gata. Det er konklusjonen etter en evaluering av enveisregulert sykkelvei i Åkebergveien – én av 15 strekninger med ny eller oppgradert sykkelinfrastruktur som ble bygget i hovedstaden i fjor. Og mer er på vei.

E nveisregulert sykkelvei med fortau skiller gående fra syklende, og syklistene fra bilene i veibanen. Denne tilrettelegging i Åkebergveien er del av en pilotsatsing for sykkel der Syklistenes Landsforening er med i en egen rådsgruppe. Satsingen her er blant ulike tiltak i en rekke byer som testes ut for å få mer kunnskap og konkrete erfaringer med ny tilrettelegging.

– Syklistene i Åkebergveien opplevde en betydelig forbedring allerede etter den første fasen, da det ble fjernet parkeringsplasser og etablert sykkelfelt, sier prosjektleder Bente Fuglseth i Statens vegvesen, som har testet ut løsningen sammen med Bymiljøetaten.

Bymiljøetaten har laget før- og etter-bilder av 15 gater der det ble bygget sykkelfelt eller enveisregulert sykkelvei i 2020, et år som på mange måter sto i sykkelens tegn – både i Oslo, andre steder i Norge og i mange byer rundt om i verden. I blant annet USA og over 100 europeiske byer som Berlin og Paris, dukket det opp midlertidig sykkelinfrastruktur.

Pop-up-trenden nådde ikke helt Norge, men i Oslo ble 2020 likevel viktig for både sykkelinfrastruktur og sykling. Til tross for lockdown og hjemmekontor var veksten i sykkeltrafikken på 54 prosent sammenlignet med høsten året før, viser kommunens tall. Og i november og desember ble det registrert henholdsvis 73 og 65 prosent flere sykler over sykkeltellerne enn samme måned i 2019.

FRA 1,5 TIL 15 KM I ÅRET

I løpet av året som helhet var det en økning på 36 prosent fra året før, oppsummerer kommunen. – Det er en myte at det er få som sykler i Oslo. Siden 2014 har sykkeltrafikken i Oslo økt med omtrent 77 prosent. Det viser at det nytter å satse på sykkel, sier Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune.

Denne veksten har kommet samtidig med at byen har tidoblet utbyggingen, fra 1,5 kilometer i året til over 15 km i året.

Andelen av byens innbyggere som sier seg enig i setningen «det er trygt å sykle i Oslo», har økt fra ni prosent til 28 prosent på samme tid, så det er fremdeles en lang vei å gå. Målet for denne bystyreperioden er å bygge 100 km ny og oppgradert infrastruktur, men på grunn av korona- situasjonen fikk kommunen bygget bare 11 km i 2020.

– Målet vårt er at Oslo skal bli en trygg og god sykkelby for alle, og det er fortsatt mye som må gjøres for å nå det målet. Bare i år etableres det 25 km ny og oppgradert sykkelvei, sier Berg om planene for å gjøre opp for 2020.


TRYGGERE: Slemdalsveien har fått opphøyde sykkelfelt fra Apalveien til Harald Hårfagres vei. Det vil bli etablert opphøyet sykkelfelt i nordvestgående retning fra Kirkeveien til Harald Hårfagres vei i 2021
OPPRYDDING: Treschows gate har fått røde sykkelfelt på begge sider av veien mellom Sandakerveien og Bentsebrugata, og en vegg av biler hindrer ikke lenger utsynet mot grøntarealet og Akerselva.
RØDT I VEIEN: I Rødtvetveien er det lagt ensidig sykkelfelt i motbakken fra Kakkelovnveien til Rasmus Engers vei, samt opp bakken fra Kalbakken T til Kristian Bogneruds vei.
DELVIS OPPHEVET: Hans Nielsen Hauges gate har fått tosidig sykkelfelt fra Sinsenkrysset til Åsengata. Det gjenstår en strekning i Hans Nielsen Hauges gate, som skal tilrettelegges for syklende innen 2022.
GRØNNERE: I krysset Akersbakken - Maridalsveien er det bygget sykkelpassasje og regnbed. Her er det nå enklere å krysse gata på sykkel og grøntområdet tar unna mengder med regnvann.
FARGERIKT FELLESSKAP: Kristian IV's gate har fått rødt sykkelfelt mellom Frederiks gate og Rosenkrantz' gate, og en regnbuefarget sykkelparkering etter den nye Oslostandarden utenfor «homobaren» Elsker.
MENS VI VENTER: Nils Henrik Abels vei har fått rødt sykkelfelt i motgående kjøreretning. Løsningen er midlertidig i påvente av en permanent sykkeltrasé i Problemveien og Nils Henrik Abels vei.
VEKK MED SPREKK: Gjerdrums vei har fått ny asfalt og sykkelfelt. Tilretteleggingen kobler sykkelveien langs Ring 3 til eksisterende sykkelfelt i Nydalen.
ENKEL TILRETTELEGGING: Nils Hansens vei har fått sykkelfelt på begge sider av veien.
SÅ LANGT ØYET SER: I Suhms gate er det etablert sykkelfelt fra Gydas vei til Kirkeveien og fra Jacob Aalls gate til Kirkeveien.
KNYTTER BÅND: Thorvald Meyers gate har fått sykkelfelt på begge sider av gata mellom Sannergata og Biermanns gate. Strekningen ligger langs Rute 8 og binder sammen Torshov og Grünerløkka.
TOVEIS-SYKLET: Åsengata har fått tosidig sykkelfelt mellom Sandakerveien og Lammers' gate, og det er tilrettelagt å sykle begge retninger i enveisregulerte delen av Åsengata mellom Lammers' gate og Hans Nielsen Hauges gate.
RYDD VEI: Colbjørnsens gate har fått sykkelfelt fra Niels Juels gate til Skovveien og det er gjort enklere å sykle i blandet trafikk fra Skovveien til Slottsparken.
OMPRIORITERING: Sandakerveien har fått sykkelfelt fra Treschows gate til Birch-Reichenwalds gate. Når byggearbeidet er ferdig lengre opp i veien, vil røde sykkelfelt etableres langs hele strekningen til Vitaminveien.

Ikke bare gull og rød asfalt

Selv om Oslo har bygget mye sykkelinfrastruktur i det siste, er det ikke alle planer som går på skinner. Tre store utbygginger er blitt kansellert eller satt på vent.

Mest kjent av de tre er kanskje planene for Bygdøy, som ble vedtatt allerede i 2010. Seks år senere var fremdeles ikke spaden satt i jorda, og byrådet stoppet planene. Massiv kritikk fra lokalbefolkningen, spesielt med henblikk til bevaring av trær, var årsaken, og enda er det ikke blitt lagt fram nye planer fra kommunen.

VURDERER INNBYGGERFORSLAG

Det er blitt sendt inn et innbyggerforslag fra beboere i området, og byrådsavdelingen for miljø og samferdsel melder at det er til vurdering.

– Mange strekninger tar kort tid å planlegge og gjennomføre, mens andre er betydelig mer krevende å finne gode løsninger for. Sykkelveien på Bygdøy er et eksempel på en krevende sak. Det er mange prosjekter som er krevende, og byrådet og kommunen er alltid opptatt av å lytte til innspill. Vi fikk mange innspill og tilbakemeldinger på planene sist, noe som gjorde at den ble stanset, sier byråd Lan Marie Berg.

KJEPPER I HJULENE I MARKA

I Maridalen og Sørkedalen skulle sykkelveiprosjekter foreslått i 2007 stå klare i 2018. Men planene ble stanset i 2015. Det var diverse årsaker til dette, inkludert nye metoder som ble brukt under planleggingen, at ansatte sluttet, komplikasjoner i forbindelse med verneverdier i markasonen og at andre planer ble prioritert høyere, ifølge Aftenposten.

Avisen melder også at Bymiljøetaten sendte en reguleringsplan til Plan- og bygningsetaten i april 2020, og den skal til politisk behandling når den er ferdig. Byggingen i Sørkedalen starter tidligst til høsten.

GIR HODEBRY: Flere planlagte sykkelveiprosjekter er blitt stoppet eller satt på vent, Fra Aftenposten 30. november 2020.


På ett hjul – både vinter og sommer

For ett år siden bestemte Erlend Loe seg for å prøve enhjulssykkel, og siden har han vært frelst.

«Jeg har alltid syklet mye, hele året, til transport og både i skogen og byen», men forfatteren hadde ikke tenkt på å sykle på ett hjul før han ble utfordret av en venn – til noe som måtte være en spøk: sykle Norge på langs på ett hjul. Det forteller Erlend Loe til podkasten Boktips.

Norgesturen har latt vente på seg, men ikke enhjulssykkelen. Loe har skrevet boken «Forhandle med virkeligheten – ett år på ett hjul» om hva utfordringen førte til.

Men er det virkelig mulig å sykle enhjulssykkel hele året – også om vinteren? Vel, bli med Erlend Loe på en tur i marka via digitalutgaven av Syklistene 1-21, som alle SLFs medlemmer med registrert e-postadresse får tilsendt.

BILFRITT OG FLATT: Lettere sykling en den man får langs Saint-Quentin-kanalen nord i Frankrike, kan man ikke be om.

Oslo med i ECFs sykkelnettverk

Å gjøre det enklere og tryggere å sykle krever ikke helt unike løsninger på hvert enkelt sted. Det er mye å lære av hverandre. Dette er bakgrunnen for at Syklistforeningens europeiske paraplyorganisasjon, European Cyclists’ Federation (ECF), har startet Cities & Regions for Cyclists’ Network. Nettverket består av over 35 byer og regioner i Europa, samt Taipei i Taiwan – og nå er Oslo nyeste medlem.

I tillegg til å inspirere og fasilitere kunnskapsutveksling mellom byene og regionene jobber nettverket for at sykkelen skal stå helt sentralt i urbane planprosesser, som en «change maker». Nettverket arrangerer årlige verksteder hvor representanter fra medlemmene møtes.

I tillegg til å inspirere og fasilitere kunnskapsutveksling mellom byene og regionene jobber nettverket for at sykkelen skal stå helt sentralt i urbane planprosesser, som en «change maker». Nettverket arrangerer årlige verksteder hvor representanter fra medlemmene møtes.

Turruter får score
RUTESJEKK MED NY APP Av Roar Løkken



Med en egen Rutesjekk-app registrerte SLF i fjor viktige data for 1000 kilometer med turruter i Norge. Og nye ruter står for tur i år. Dette som del av en satsing på en ny portal for sykkelturer og -opplevelser kalt «SykkelNorge».

Kartleggingen blir gjort med en danskutviklet Rutesjekk-app som SLF har lisens til å bruke. Med den gjøres registreringer for hver kilometer langs en gitt rute, og resultatet blir et detaljert og objektivt bilde av blant annet sikkerheten langs ruta.


SIKKERHET OG SERVICE
Elementer som registreres, inkluderer blant annet trafikkmengde, fartsgrense, sykkelinfrastruktur og underlag. Disse dataene omgjøres til en trygghetsfaktorscore mellom 1 og 5. I tillegg registreres servicetilbud, opplevelser, attraksjoner og rasteplasser langs den enkelte rute, opplyser Liv Jorstad Paulsen, som leder SLFs arbeid med rutekartlegging knyttet til turisme og tursykling.

– Vi dokumenterer også manglende sykkelskilt på en skiltet rute, foruten feil og ødelagte skilt. Alle registreringer stedfestes og kan hentes opp på digitalt kart i ettertid. Med disse dataene får vi et helhetsinntrykk av ruta og får et grunnlag for å lage brukervennlige turbeskrivelser og anbefalinger, ikke minst om tryggheten, sier Paulsen.


FINN FRAM VIA MOBILEN
Hun og kollega Øyvind Wold jobber nå med å legge inn dataene i brukervennlige løsninger for planlegging av turer og navigering via mobilen. Tilbudet vil bli lansert i løpet av våren og presentert nærmere i neste nummer av Syklistene, som kommer ut i midten av mai.

– Særlig elementet med trygghetsfaktor er nyttig for de som skal vurdere en rute, men er usikre på hvordan sikkerheten er for syklisten. En del vil også være opptatt av kvaliteten på underlaget, om det er god og lettrullende asfalt, fast eller løst grusvei. Dette legges også inn blant dataene for rutesjekken, framholder Paulsen.


2020 ble tidenes sykkelferiesommer, og mange ser fram til ferie på to hjul også i år. I påvente av SykkelNorge-portalen: Sjekk ut vår innholdsrike turdatabase – www.syklistforeningen.no/turer.

GRUS ELLER ASFALT: Kvaliteten på underlaget er blant kvalitetene som vurderes.

Stressfrie ruter i byer – SLF viser vei

Har du lyst til å sykle mer, til jobb eller i fritiden, men syns ikke det virker hverken hyggelig eller trygt å sykle langs veiene du kjenner godt? SLF har utviklet 56 Grønne sykkelruter langs viktige pendlerstrekninger og de fineste turområdene i Norges ti største byer.

Foreningen ønsker å gjøre disse rutene mer kjent blant befolkningen og vil i april åpne for felles guidede turer fire torsdager:

Tur 1 – 15. april: Fra Skullerud til Grønland
Tur 2 – 22. april: Fra Vestli til Økern T-bane
Tur 3 – 29. april: Fra Nydalen til Skøyen
Tur 4 – 6. mai: Fra Majorstua via Skøyen til Bygdøy


Mer info kommer blant annet på Syklistenes Landsforenings Facebook-side. Meld deg på ved å sende e-post til post@syklistforeningen.no. Obs – maks 10 personer per tur, og påmeldte får bekreftelse på om de får plass. Det tas forbehold om smittetiltak tillater felles aktiviteter.

Veiviser i pilegrimenes fotspor
Icons
PILEGRIMSRUTA – VEIEN VIDERE Av Øyvind Wold

Veiviser i pilegrimenes fotspor

Looking for a bit of culture on your next cycle trip, but still want to party? Slik markedsføres Pilegrimsruta i Europa. Eurovelo 3, Pilgrims Route, strekker seg mer enn fem hundre mil – fra Santiago de Compostela i nordvest-Spania til Nidarosdomen i Trondheim.

I Syklistene 3–20 omtalte Øyvind Wold attraktive strekninger langs den norske den delen av Pilegrimsruta. Her viser han vei til ruta i de seks andre landene den går gjennom, med spesielt blikk på Spania. I skrivende stund er det uklart om det vil la seg gjøre for nordmenn å sykle hele eller deler av ruta i 2021, men artikkelforfatteren håper artikkelen uansett vil inspirere til tursykling i pilegrimenes fotspor.

Pilegrimsruta har historiens sus over seg, med gamle veifar som rettesnor – på strekninger der folk har vandret i tusenvis av år. Veiene som er blitt til, har ledet folk fra landsby til landsby til fots og til hest. Etter hvert som vi har utviklet mer moderne framkomstmidler, har veiene blitt oppgraderte, og noen steder har den gamle ruta fått nye traseer.

EuroVelo 3 følger en blanding av gamle og nye stier og veier som binder Europa sammen fra Nidaros til Santiago de Compostela. Veien går innom en rekke religiøse steder, katedraler og andre severdigheter. Selv om ruta i utgangspunktet er opprettet for de gående, er sykling blitt mer og mer populært de senere årene. På deler av denne EuroVelo-ruta følger man selve vandreleden, sammen med pilegrimene, og deler går på alternative traseer.


EN ERFAREN ENTUSIAST
– Det er lett å finne fram, og det finnes masse gode fysiske og digitale kartressurser. Ellers er det så godt skiltet i Spania at du kan møte opp nesten uten å ha studert kart på forhånd, sier Anette Hellsaa Christiansen.

Hun er en entusiast som har syklet Pilegrimsruta i Spania tre ganger. Hun sitter igjen med mange positive erfaringer, men det er også noen utfordringer hun vil gjøre oppmerksom på. Dette kommer vi tilbake til.

Ruta går gjennom Spania, Frankrike, Belgia, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge. På nettsiden eurovelo.com får man info om opplevelser som venter de ulike landene og nyttige lokale nettressurser for de som skal planlegge turen. På land-kartene er det kun et lite utvalg symboler for større kulturelle, historiske eller naturmessige attraksjoner og for finere restauranter. Dette gir en rask introduksjon til høydepunktene på ruta.

RAST: Ruta går gjennom en rekke byer og har et stort tilbud av spisesteder.
ERFAREN: Anette Hellsaa Christiansen har funnet sine favorittsteder etter å ha syklet Pilegrimsruta i Spania tre ganger. Her etter en litt kald dag på sykkelen.

GAMMELT VEILØP: Hærveien går som en ryggrad gjennom Jylland, og du kan oppleve hav, kyst, skog og åpent landskap.

TOPPATTRAKSJONER
5300 km, 20 Unesco-steder. Det er ikke enkelt å velge høydepunkter på en så lang strekning. For mange vil det sikkert være kult å kunne sykle gjennom sentrum av Paris. Det kan bli som avslutningen på ditt eget Tour de France. Andre severdigheter er Unesco-stedene, blant dem katedralene i Santiago de Compostela og Køln.

Ruta har stor variasjon i landskap underveis; noe går langs elver og floder, man følger Hærveien gjennom sentrale Jylland i Danmark, langs kysten i Sverige og til dels i fjellregioner i Norge. Trafikktellinger langs EuroVelo 3 viser at de mest populære delene av ruta går gjennom Frankrike, Tyskland og Belgia.


ANBEFALER PAPIRKART
Statusen og skiltingen langs ruta varierer mye, og man kan ikke basere seg på disse for å finne fram. European Cyclists’ Federation (ECF), som godkjenner EuroVelo-rutene, anbefaler at man har med enten papirkart eller offline-kart på mobilen.

Ved å ha tilgang på kart står man også friere om man ønsker å ta avstikkere fra hovedruta. På ECFs hjemmeside finnes man gpx-filer eller forskjellige kartløsninger, under FAQ-linken.


UTVIKLINGSSTADIER – STOR FORSKJELL PÅ DELSTREKNINGER
Å ferdigstille en EuroVelo-rute er et stort prosjekt, og Pilgrims Route er langt fra ferdig. ECF har definert fire forskjellige utviklingsstadier for sine ruter: under utvikling, utviklet, utviklet og med EuroVelo-skilting og til slutt sertifisert.

Sertifisert betyr at ruta møter kriteriene til European Certification Standard og har vært gjennom en formell sertifiseringsprosess. En viktig del av dette er godkjent og sammenhengende skilting. Sertifiserte ruter må resertifiseres hvert femte år. Så langt er kun strekningen fra Køln til Duisburg i Tyskland sertifisert.

I Frankrike og Belgia er store deler av ruten skiltet med EuroVelo-skilt. Slike skilt mangler foreløpig i store deler av Tyskland og helt i Norge, Danmark, Sverige. I Sverige er ruten foreløpig kun under utvikling, mens den fra Lillehammer til Trondheim kun er på planleg-gingsstadiet.


Ta med eller leie sykkel?

Er det mulig å få med sykkelen nedover i Europa på tog? Det finnes en jungel av togselskaper og regler, får Syklistene opplyst via Facebookgruppa Togferie.

Eksempelvis tar svenske SJ ikke med seg sykkel på tog. Det du derimot kan gjøre, er å ta Vy til Gøteborg og så Øresundtog videre. Nettsiden showmethejourney.com med undersiden showmethejourney. com/blog/taking-a-bike-on-aeuropean- train, er en detaljert guide med regler og informasjon for de som skal prøve å legge transportkabalen med sykkel på tog i Europa.

Her finner du blant annet guider til regler i de forskjellige land, selskaper og diverse togtyper, regler for reservasjon, spesialsykler et cetera. Er så fly et alternativ?

– Personlig syns jeg det er noe mas å fly med sykkel, men det er nok bare en treningssak. Har du elsykkel, så får du imidlertid ikke lov til å fly med den på grunn av litiumbatteriet. Ønsker du å sykle med elsykkel, må du leie, oppsummerer Anette Hellsaa Christiansen

Hvis du leier sykkel, så vil du vite om du skal leie sykkelvesker også. Er sykkelveskene av et annet merke enn du er vant til, så vær sikker på at du får plass til alt du tar med deg.

Christiansen anbefaler at du pakker tingene dine i en myk og lett bag som du kan rulle sammen å få plass til på sykkelen. Tar du med egne sykkelvesker, så fortell de du leier av, hvilket merke og hvilken festemekanisme du bruker. De vil fortelle deg om den sykkelen du skal leie, er kompatibel eller ikke.

–Jeg foretrekker å pakke i mine egne sykkelvesker og fly dem ned. Før jeg sjekker dem inn på flyplassen, stropper jeg dem sammen. På den måten må jeg ikke sjekke inn fire kolli, men bare to, tipser Christiansen.

SAMME NUMMER: Hærveien er både Nasjonal sykkelrute 3 og EuroVelo-rute 3.

ANETTES EUROVELO 3-FAVORITTER I SPANIA

  • Cebreiro, fantastisk utsikt etterfulgt av en utrolig flott og lang nedoverbakke
  • Carrión de los Condes, sjarmerende og livlig liten by
  • Astorga, koselig by med flott katedral
  • Samos kloster
  • Logroño, hovedstaden i La Rioja, med katedralen Santa Maria la Redonda


DAGSETAPPER – TIDSBRUK
Et spørsmål de fleste tur-/feriesyklister er opptatt av, er distanser, tidsbruk og dagsetapper. Så hvor lang tid vil det ta å sykle gjennom de enkelte land på EuroVelo 3? Det er avhengig ikke bare av syklistens form og erfaring, men også av kupering underlag, bagasje og (mot)vind. ECF anbefaler på generelt underlag dagsetapper på 30 til 90 kilometer, basert blant annet på tilgjengelige overnattingssteder. Som et gjennomsnitt anslår de 50 kilometer, men det kan være lenger, særlig i Skandinavia.

Med utgangspunkt i 50 kilometer om dagen vil rute 3 totalt ta 106 dager å sykle. Om man legger inn noen dager til hvile, sightseeing et cetera, kan det fort bli en tur som totalt sett tar tre og en halv måned. Med andre ord; en virkelig lang sykkeltur.


FULGTE I PILEGRIMENES FOTSPOR
Anette Hellsaa Christiansen (39) fra Oslo har funnet sine favorittsteder etter å ha syklet Pilegrimsruta i Spania tre ganger (se faktaboks). Hun hun erfart at strekningene er godt skiltet, men at underlaget varierer veldig.

– EuroVelo 3 går i lange strekk langs vandreleden for pilegrimene, mens andre steder går sykkelruta utenom vandreleden – på lettere og bedre vei. Noen steder er også sykkelruta litt gjørmete og vanskelig i vårog høstsesongen, og i disse tilfellene valgte jeg alternative traseer. Generelt sett er det god skilting hele veien, og jeg syklet meg sjelden bort. Jeg husker nok oftere at jeg fulgte de klassiske «Camino-skiltene» (for vandreruter) enn selve EuroVelo-skiltene, sier Christiansen.


BÅDE PÅ STIER OG TRAFIKKERTE VEIER
De fleste av veistrekkene der hun valgte å sykle på veien, og ikke på vandrestien, var det brede og fine veiskuldre.

– Der følte jeg meg trygg selv om bilene kjørte i 80 km/t ved siden av meg. Jeg ville ikke syklet der med barn, da ville jeg heller holdt med til tørr sommersesong og syklet på stiene, sier Christiansen.

Vi har nok en tendens til å tenke at alle andre land er flatere enn Norge, men Christiansen har fått kjenne det i beina at det er mange motbakker også langs EuroVelo 3 i Spania.

– Bakkene gir deg heldigvis flott utsikt over vinmarker og kulturlandskap og fine nedoverbakker også.

BILFRITT OG FLATT: Lettere sykling en den man får langs Saint-Quentin-kanalen nord i Frankrike, kan man ikke be om.

TERRENGSYKLING: Underveis langs EuroVelo 3 i Frankrike kan du krydre turen med lett terrengsykling ved noen av vingårdene.

EGEN PILEGRIMSMENY
Hun viser til at Camino de Santiago/EuroVelo 3 har helt fantastisk infrastruktur for turister av alle slag. Man finner overnatting og bevertning minimum hver femte til tyvende kilometer, og ofte i alle prisklasser. Kafeer og restauranter tilbyr også ofte egen pilegrimsmeny for reisende med pilegrimspass.

– Jeg sleit litt med vegan- og vegetarmat sist jeg var der, det var ikke alle som skjønte at kylling ikke er en grønnsak – men ellers er det fantastisk matkultur i Nord-Spania. Det var også lett å finne sykkelverksteder og sportsbutikker når jeg trengte å bytte ut noe eller supplere med utstyr.


FRA ASFALT TIL KJERREVEIER
Underlaget man sykler på i Spania, er en kombinasjon av asfalt, grusveier, kjerreveier og brosteinspartier. Det kan fort bli tøft for sykkelen din, hvis du er utenfor den tørreste sesongen.

– Med tung oppakning og mye støv og gjørme anbefaler jeg ikke å sykle her med hybridsykkel. Offroadsykkel tåler forholdene mye bedre. Vekslende underlag til tross, jeg vil si EuroVelo 3 passer for alle. Og det er godt fellesskap med de andre reisende man møter. Er du nybegynner, så tar du kortere etapper. Jeg har syklet den tre ganger, og ønsker å sykle den igjen!

ANETTES 5 PAKKETIPS

  • Liten hengelås til oppbevaringsbokser på herbergene
  • Powerbank til elektronikk, og ladere
  • Hodelampe – det blir fort mørkt
  • Regntrekk til sko
  • To par solbriller – man mister alltid et par underveis …

ENERGI: Spansk omelett og kaffe er bra drivstoff for en syklist!
PROVINSHOVEDSTAD: Flere steder går ruta på veier gjennom idyllisk bilfritt terreng, her på vei ut av byen Burgos, som ligger over 800 meter over havet.
PILEGRIM-MERKING: Gjennom hele ruta finnes nedfelte kamskjell-logoer i veien, på hus, i bakken, på skilt, på gjerder et cetera. som gjør ruta lettere å følge
VEIVISNING: EuroVelo-skiltene står ofte sammen med skilt fra andre lokale sykkelruter.
Herberget i Najera er kommualt drevet ved hjelp av donasjoner.
La concha, kamskjellet, er overalt og med på å gi Pilegrimsruta en visuell identitet.
OVERBLIKK: Eksempel på oversiktskilt langs ruta, denne viser etapper gjennom Castilla y León, den største av Spanias autonome regioner.
1:150 000: Det viktigste verktøyet på turen for Anette var Michelins kart- og guidebok.
FROKOST: Kaffe og gjennomgang av dagens løype i Michelins kartbok.

Vær, sesong og utstyr

Våren kan være lunefull også nord i Spania, og det er mye vårstormer og generelt mye vær. På denne årstiden trenger du godt regntøy, og det kan bli skikkelig surt. Da trenger du også ullundertøy og gode skall-lag.

I sommersesongen er EuroVelo 3 en veldig populær tur, og du bør ringe og booke overnatting dagen før du ankommer. Det er for det meste tørt og varmt, og behovet for utstyr er mindre som gjør oppakningen lettere. Alle overnattingstedene er åpne i sommersesongen.

Høsten kan være lunefull slik som våren, men ofte strekker varmen seg godt inn i oktober. Det vil være noe færre overnattingssteder åpne og færre turister på veien.

– Vinteren har jeg ingen erfaring med, men vi anta at det er lenger mellom åpne overnattingssteder, så ring på forhånd for å sjekke, anbefaler Anette Hellsaa Christiansen.


Seks av EuroVelo-rutene går gjennom Norge, og de sammenfaller stort sett med nasjonale sykkelruter. Nå har Statens vegvesen gitt godkjenning for at symbolet for EuroVelo kan brukes sammen med veivisningsskilt for sykkelruter. «Symbolet skal ha blå bunnfarge, hvit bord, hvitt rutenummer og Europarådets gule stjerner», heter i et eget rundskriv som gikk ut i februar. Her eksempel på bruk sammen med nasjonal sykkelrute. Her eksempel på bruk sammen med skilt for nasjonal sykkelrute.

Sykkeltunnel under sentralstasjonen
Icons
SYKKELVERDEN RUNDT

Sykkeltunnel under sentralstasjonen

Helsinki har satt seg som mål å bli «verdens mest funksjonelle by», som blant annet vil inkludere en gangog sykkeltunnel til 235 millioner kroner under hovedstadens sentralstasjon.

Arbeidene på tunellen, som skal hjelpe byen med å nå sitt mål om å bli klimanøytral innen 2035, er allerede i gang. Hvis alt går etter planen, vil den bli en viktig link mellom den østlige og vestlige delen av byens nettverk av sykkelmotorveier, Baana, når den står klar i 2023.

Tunnelen vil bli 220 meter lang, med en fire meter bred sykkelvei og en 3,5 meter bred gangvei, og anlegget vil inkludere 1500 sykkelparkeringsplasser.


900 millioner euro øremerket sykkel

Som en del av sitt nasjonale klimaprogram har Tyskland satt av massive 9220 millioner kroner til å ruste opp landets sykkelinfrastruktur.

Denne investeringen kommer på toppen av flere hundre millioner euro som allerede er satt av til sykkel i eksisterende budsjetter. Totalt er det snakk om hele 1,5 milliarder euro til sykkelinvesteringer for årene 2020– 2023, eller knapt 3900 millioner kroner i året, ifølge SLFs søsterorganisasjon i Tyskland, ADFC.

Pengene skal blant annet brukes på 272 kilometer separat sykkelvei, 672 kilometer sykkelfelt, 416 kilometer sykkelgater, 55 strukturer som sykkelbroer og -underganger, over 150 000 sykkelparkeringsplasser ved bussholdeplasser og flere titalls tusen sykkelbokser og parkeringsplasser i sykkelhoteller.

Kø tvinger Tesla til å betale ansatte for å sykle

Bilprodusenten Tesla er kjent for sine futuristiske elbiler og for sin gründer, Elon Musk. Han hadde ingen erfaringer fra bilbransjen da han startet opp, men ville bidra til å redde verden med mer miljøvennlige biler.

Men enkelte kritikere har påpekt at uansett energibærer, så tar biler fremdeles for mye plass i byene. Nå får Tesla selv merke på kroppen hvor sant det er.

Dronebilder fra Teslas hovedkontor i Palo Alto i San Francisco viser nemlig p-plasser som oversvømmes av biler. Hver plass er tatt, og i filene mellom dem er det kø, skriver CBS San Francisco.»

Nå har Tesla grepet til det beste verktøyet for å redusere trafikken; i tillegg til å oppfordre til å ta bussen har de begynt å betale ansatte for å sykle til jobb.


Den positive motsatsen
BYUTVIKLING Av Børge A. Roum og Kjetil Hasselgård (foto)

Den positive motsatsen

– Barna mine vil ikke sette sin fot i en bil lenger, de digger å sitte i lastesykkelen, sier Ulrik Eriksen, som har skrevet den definitive boken om hvordan Norge ble en bilnasjon. Interessen for temaet startet med barna. Og sykkelen, den er løsningen – også for forfatteren.

H vor ofte ser du en bok om byutvikling og samferdsel på topplistene? Med sin bilkritiske bok «Et land på fire hjul – hvordan bilen erobret Norge» klarte journalisten Ulrik Eriksen nettopp det – i både Klassekampens og Adressavisens liste over årets beste bøker i 2020. Boken, som hadde et førsteopplag på 1500 og nettopp er trykket i et nytt opplag, ga ham også Norges første faste, bilkritiske avisspalte, «Bilkultur», i Morgenbladet.
Boken beskrives av forlaget som «en tankevekkende og underholdende bok om norsk bilisme - om trafikkaos og motorveibygging, beboeraksjoner og byutvikling - og som i dag viser seg i både bompengeopprør og ønsket om bilfritt sentrum.»

– Alle problemer bilen skaper i byen, løser sykkelen, sier Eriksen når Syklistene møter ham i et sterkt trafikkert kryss på Majorstuen i Oslo.

Fremdeles fremstår det som en utopi at sykkelen skal ta over for bilen i mange sammenhenger, mener han. Men jo mer han tenker på det, jo mer logisk syns han det er.


– Det er veldig gunstig for byen, det er derfor Paris og andre satser på det. Det er ikke et ideologisk valg, det er et økonomisk valg.


PENGER, MAKT OG OPPMERKSOMHET
Så hvorfor går det så trått med tilretteleggingen for sykkel, sett opp mot vedtatte ambisjoner?

– Bil er den soleklart dyreste forbruksvaren vi har, det får konsekvenser for hvor makten ligger, forklarer Eriksen.

Gjennom sitt arbeid med boken har 46-åringen lært mye om bilindustriens kraftige påvirkning på byutviklingen og samfunnet gjennom politikere og medier.

– Jeg fikk ideen til boka i forlengelsen av interesse for byutvikling og hvordan bilen preger livet i byen, særlig når man har barn. Hvordan ble bilen så dominerende? Det slo meg at ingen hadde skrevet en bok om bil og vei ut fra et perspektiv der man ikke tok bilismen for gitt, men i stedet avnaturaliserte fenomenet, så på det med blikket til en fotgjenger, syklist eller en busspassasjer. Hvilke motiver har drevet frem bilismen? Hvilke kamper har bilen vunnet for å bli så dominerende? forteller Eriksen.

Medieoppmerksomheten rundt elbiler er et eksempel på hvordan det er mulig å påvirke når en industri har mye penger å bruke på å organisere seg og spre informasjon, mener Eriksen, som påpeker at det ikke finnes noe tilsvarende innenfor sykkelimport som har de samme musklene til å for eksempel mate pressen med tall.


OPPFORDRING TIL VÅRE FOLKEVALGTE
– Da elbilen gjorde sitt inntog i Norge, ble det skrevet spalte opp og spalte ned om det. «Nå er det 5 000, nå er det 10 000, andelen er på vei opp her, så mange er solgt av dette merket …» – det ble fulgt nesten bil for bil, sier Eriksen, som mener politikerne må på banen.

– Hvis det skal bli noen orden på ting, må politikerne i mye større grad kompensere for skjevheten i maktforholdet til interesseorganisasjonene for bil og sykkel og gange. De har jo alt å vinne på det også; hvis man hadde fått ned bilandelen i Oslo, hadde det vært enormt gunstig for økonomien i byen, sier Eriksen.

Hvis veksten i elsykler og lastesykler hadde fått tilsvarende oppmerksomhet i mediene, så hadde det betydd mye, mener Eriksen.

– Det gir en følelse i offentligheten av at det er noe på gang, at det skjer noe.

For skje noe, det gjør det.

– Oslo er i ferd med å nå et vippepunkt. Det vippepunktet skjer den dagen det er færre bilister enn andre i Oslo, og vi er der snart, sier Eriksen.

Han viser til at i de indre byområdene i Oslo er det 60–70 prosent som ikke eier bil. Byen har også sett en økning i sykkeltrafikken med 77 prosent mellom 2014 og 2020.


ÅRET RUNDT: Lastesykkelen han fikk støtte til, bruker Eriksen overalt, inkludert å levere boken sin til kunder, og frakte sine to barn til barnehage og skole.

Alt som er negativt med bilen, er positivt med sykkelen

– SYKKEL BEST FOR FLERTALLET
Vi må snakke mer om hvor mange som sykler, og om at det er mulig, framhever Eriksen. Det er mange småbarnsforeldre som har en travel hverdag og sier de trenger bilen for å få tiden til å gå opp. Eriksen har full forståelse for det for dem som bor slik til at de må bytte mange busser.

– Men med mindre du skal levere i barnehage tre mil den ene veien og på jobb fem mil den andre, så løser lastesykkel alle de problemene.

Han skynder seg å legge til at vi må være oppmerksomme på at ikke alle kan velge hvor de skal bo, men at vi heller ikke kan bygge hele samfunnet vårt på slike «outliers».

– Tross alt er det slik mange steder at de fleste har barnehage, skole og jobb i ganske kort nærhet, og alt er på plass for å kunne løse transporthverdagen med lastesykkel.

Det vil også være mye enklere, billigere og kjekkere for de fleste som bor i by, hevder han, og trekker fram eksempler som å slippe å tenke på parkering, og at man kan reise på mye hyggeligere veier.

– Det er et enkelt regnestykke. Hvis du har en hverdag hvor det er gjennomførbart å sykle, så er det veldig mye å spare på det.


– 20 TESLAER
Likevel skulle Eriksen gjerne sett at det ble enda billigere med sykkel. Han sammenligner med den enorme støtten elbiler har fått fra politikerne.

– Hvis man hadde tatt en liten brøkdel av det og støttet dem som valgte sykkel – i hvert fall fjernet momsen på lastesykkel – det ville virkelig endret på ting.

Elsykkelen er viktig for å bidra til økt sykling året rundt, mener han.

– Det er så utrolig deilig å sykle om sommeren. Da trenger mang ingen hjelp. Men om vinteren er elmotoren for meg det lille ekstra som gir litt trøst og gjør det litt gøy.

Selv fikk han 10 000 kroner i avslag da han kjøpte sin lastesykkel, gjennom Oslo kommunes støtte til privatpersoner som kjøpte elsykkel.

– At det at man bruker fem millioner på å støtte elsykler fremstilles som hårreisende er jo helt vilt. Det er 20 Teslaer, liksom. Fem millioner i et kommunebudsjett som Oslos er så lite, sukker Eriksen.


VINN-VINN
Selv om han heller ikke kjørte bil før han kjøpte lastesykkelen, tror Eriksen at kommunen lett sparer inn pengene de brukte på ham. For tidligere brukte han kollektivtrafikk over alt, og slike tjenester er veldig dyrt for byene, understreker han.

– Mange sier at å øke sykkelandelen bare tar fra kollektiv, at det er få som går fra bil til sykkel. Det stemmer nok, men kollektiv er ekstremt dyrt. Om man kan få noen til å velge sykkel isteden, så er det veldig positivt for byens økonomi i seg selv. Da blir det også mer plass til andre, og da er det lettere å få bilister til å gå over til kollektiv.

Ofte blir tilrettelegging for sykkel og for bil fremstilt som totale motsetninger, det er helt feil, mener Eriksen.

– Bilister burde ha et kjempeincentiv til å få flere til å sykle, da blir det færre biler på veiene, og mindre kø. Og hvis det blir flere sykkelfelt blir det lettere å kjøre forbi syklistene, man slipper å stå i stampe og irritere seg.


FORMER BARNAS LIV
Lastesykkelen han fikk støtte til, bruker Eriksen overalt, inkludert å levere boken sin til kunder, og frakte sine to barn til barnehage og skole. Eldstegutten, på åtte, får ikke gå til skolen alene på grunn av to trafikkerte veier, og å sykle til skolen er ikke lov.

– Barns måte å leve i byen på, er veldig preget av all biltrafikken. Den setter rammer for barna, hvor de kan bevege seg og leke, hva de kan og ikke kan gjøre, som preger deres liv, sier Eriksen.

Han forteller om frustrasjonen ved at sønnen er forhindret fra å gjøre ting på egenhånd som han egentlig skulle kunne gjort. Til gjengjeld er gleden ved å sykle sammen stor.

– Barna mine vil ikke sette sin fot i en bil lenger, de digger jo å sitte i lastesykkelen. Jeg skjønner dem jo, det er ikke noe gøy å sitte i baksetet på en bil når du kan sitte i forsetet på en lastesykkel og ha vinden i ansiktet og full oversikt over alt som skjer rundt deg.

Eriksen forteller engasjert om samtalene han og barna har på tur, og møter med kjente som man enkelt kan stoppe og si hei til, eller leke med.

– Barn er veldig observante, de ser på ting, får med seg ting, lurer på hva ting er. På sykkel får man mer oversikt over geografien og en forståelse av hvor ting er i forhold til hverandre. Når man sitter i baksetet på en bil og bare blir kjørt så blir det ikke en aktiv deltagelse i reisen, sier han.

Det var også slik interessen for bilens betydning for utviklingen av Norge startet, gjennom å ha barn som vokste opp i byen, og se byen gjennom deres øyne.


– VÆR TØFF!
– Sykkel er bare positivt, finnes ikke negativt. Det er så sinnssykt mange fordeler ved det at det er ikke rart at det har blitt litt fanesak for enkelte partier i byer, men det er rart at det ikke har blitt det før, og at det ikke er mye mer av det, sier Eriksen.

Forfatteren har noen råd fra det han har lært om hvordan Norge ble en bilnasjon til de som jobber for at Norge skal bli en sykkelnasjon.

– Organisering er kjempeviktig. Og press på politikere. Man må tørre å være ganske hard. Å stå med lua i handa, det kommer man ingen vei med.

De første bilforkjemperne brukte ofte økonomi som argument, og det hadde de nok til dels rett i når det kom til distriktene, mener Eriksen, men for byene er det motsatt, og det må sykkelforkjempere få fram.

– Det må tydeliggjøres for både politikere og befolkningen hvor viktig det er med høye sykkelandeler fordi det er så gunstig økonomisk. Bærekraft og grønn livsstil er interessant for en voksende, men fremdeles liten, del av befolkningen, men økonomi det er hardtslående, det forstår planleggere, politikere, forskere, og alle. Der har man noe å lære, å kjøre hardt på det, og være tøff.

Noen likheter mellom bilen og sykkelen finnes også, understreker Eriksen, du trenger for eksempel ikke å gå til en holdeplass først, og du kommer helt fram til døra dit du skal. Men konklusjonen er likevel klar:

– Alt som er negativt med bilen, er positivt med sykkelen. Sykkelen er den positive motsatsen til bilen.

BYLIV: Torggata er i dag en av Oslos mest populære gater for gående og syklende. I 1964 så ting veldig annerledes ut. Foto: Ukjent/ Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Creative Commons BY NC ND 4.0

Skal jobbe for bedre vilkår

– Interesseorganisasjonene som jobber for sykkeltilrettelegging, må få vilkår slik at de faktisk kan få ut budskapet. Det er utrolig viktig, sier Jon Gunnes (V), 2. nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.


Dette som svar på Ulrik Eriksens utfordring til politikerne om «i mye større grad kompensere for skjevheten i maktforholdet til interesseorganisasjonene for bil og sykkel og gange».

Stortingspolitikeren, som var saksordfører for Nasjonal sykkelstrategi på Stortinget før jul, har tanker om hvor pengene kan komme fra:

– Jeg tror den letteste veien er å gjøre det gjennom miljøpakkene og byvekstavtalene. Jeg er helt sikker på at det finnes midler der som kan brukes mot interesseorganisasjoner for å fremme sykkelbruken, sier Gunnes til Syklistene.

Han legger til at han kommer til å jobbe konkret med dette framover:


LØFTER DET INN FOR STORTINGET
– Jeg snakker mye med lokalpolitikere og kommer til å oppfordre de som jobber med byvekstavtalene om at dette må stå høyt

oppe på prioriteringslista over tiltak som skal gjennomføres. Dette vil jeg også ta opp på Stortingets talerstol i forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan. Vi har et mål om å øke sykkelandelen i landet til prosent, og hvis vi ikke får det til, må vi begynne å øremerke midler.

Gunnes gir skryt til SLFs lokallag i Trondheim for sitt engasjement både på gata, i mediene og opp mot politikere.

Han gir samtidig SLF en utfordring:


UTFORDRER LOKALLAGET
– I Trondheim skjer det mye bra utenfor sentrum, men det har ikke kommet langt nok inn i sentrum. Man er redd for konflikten med bilen. Der utfordrer jeg SLF om å hive seg inn i slike debatter og være spissere og ha mer hårete mål, sier Gunnes.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) vil på sin side «ikke gå inn i en diskusjon om enkeltorganisasjoner»:

– En god politiker klarer å balansere hensynet til eget partis verdigrunnlag og politikk mot ulike gruppers interesser. Det ligger i politikkens natur å ta samlede og overordnede hensyn, uten å først måtte utjevne maktforhold interessegruppene mellom, sier Hareide.

Nettverk for sykkel og gange
AKTIV TRANSPORT Av Roar Løkken (tekst og foto)

Nettverk for sykkel og gange

«Nye Sykkelnettverket» er nå et nasjonalt fagnettverk både for gange og sykkel.

Sykkelnettverket har justert både kurs og navn. Navnet er endret fra «Sykkelbynettverket» til «Sykkelnettverket, nasjonalt fagnettverk for sykkel og gange». Fylkeskommunene har her en mye større rolle enn tidligere, og digital formidling har fått førsteprioritet.

Fagtemaene til Sykkelnettverket er utvidet til å ha transportformen gange som likestilt tema, og nettverket skal også ha et blikk på helhetlig mobilitetsplanlegging i byer og tettsteder. Endringen kommer etter en lengre prosess både med medlemmene i nettverket, fylkeskommunene og et eget råd for nettverket.

HELSEFREMMENDE TRANSPORT

– Selv om det er viktig å være bevisst på at gående og syklende er to forskjellige trafikantgrupper som ofte har behov for separat infrastruktur, kan man i denne sammenhengen bygge på at det også er noen fellesnevnere, sier Torstein Bremset, prosjektleder for Sykkelnettverket.

Både sykkel og gange er fysisk aktive transportformer, eller «helsefremmende transport», som svenskene gjerne sier. Dessuten er det ofte de samme personene som jobber mest med disse to trafikkformene, både i kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen.

Syklistenes Landsforening (SLF), som er med i rådet, fremmer også verdien av gange i sitt arbeid. SLF tok i fjor blant annet initiativet til eget opprop for sykkel og gange, der 21 organisasjoner ber om økte statlige midler for sykling og gange.


VIDEOFOREDRAG: «10 gode råd for å bli en sykkelvennlig arbeidsplass» ved SLFs Lotte Frost er blant videoforedragene som Sykkelnettverket har publisert.
SER STOR OVERFØRINGSVERDI

Statens vegvesen har hovedansvaret for nettverket på nasjonalt nivå, mens fylkeskommunene har hovedansvar for fagnettverk med kommunene i sitt fylke. Det holdes nå månedlige Teams-møter der alle fylkeskommunene er med. Fylkene er også godt representert i en egen arbeidsgruppe som skal planlegge alle aktiviteter.

– Hvordan vil arbeidet i det nye nettverket merkes i form av bedre tilrettelegging for gående og syklende?

– Vi skal bidra til økt kunnskap og kompetanse om hvordan alle eiere av offentlig vei kan bidra til økt sykling og at flere skal gå mer. Ikke minst er det mye å lære av dem som lykkes best. Det er mye positivt som skjer rundt om i landet. Ikke minst er det mye å lære av den byen i verden som har suverent flest personer som jobber med sykkel og gange på heltid, nemlig Oslo. Selv om Oslo er en storby, har det meste de gjør også en klar overførselsverdi ikke bare til Lillestrøm og Sandvika, men også til Overhalla, Bø og Alta, framhever Bremset.

DIGITAL FORMIDLING

Digitale plattformer er de foretrukne arenaene både for formidling og dialog. I tillegg til månedlige nettmøter med fylkeskommunene blir det fortsatt mye dialog og erfaringsutveksling i en egen Facebook-gruppe med over 1100 medlemmer, oppdatering av nettsidene og ny runde med korte video-foredrag på YouTube.

En egen arbeidsgruppe planlegger også webinarer som blir åpne for alle interesserte. Det første webinaret blir antakelig om norske byer satsing på oppgraderinger av snarveier.

JUSTERT NAVN

Bremset viser til at begrepet «sykkelby» har ført til mye forvirring, og at navnet på nettverket derfor er endret fra «Sykkelbynettverket» til «Sykkelnettverket». Ofte vil det forklarende tillegget «Nasjonalt fagnettverk for sykkel og gange» også bli brukt.

«Sykkelby» er det navnet som brukes på byer – og noen bygder – som har inngått en forpliktende trepartsavtale med fylkeskommunen og Staten vegvesen om en særskilt sykkelsatsing i en bestemt periode, som regel over fire år. Sykkelnettverket, derimot, er ikke kun for sykkelbyene, men for alle fagfolk i kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen som jobber med sykkel og gange.

– Hva er målene for arbeidet sett opp mot mål i Nasjonal transportplan om at flere skal sykle, eksempelvis at åtte av ti barn og unge skal gå eller sykle til skolen?

– Målene er å heve kompetansen ytterligere, ved å formidle ny kunnskap og nye erfaringer. Vil skal skape en arena for dialog og informasjonsutveksling mellom fagfolk i fylkeskommuner, kommuner og Statens vegvesen og her formidle erfaringer og gode eksempler, oppsummerer Torstein Bremset.

Råd og arbeidsgruppe

Sykkelnettverket har et eget råd og en egen arbeidsgruppe. Her er medlemmene:

RÅDET FOR SYKKELNETTVERKET
  • Morgan Andersson, Syklistenes Landsforening
  • Anne Johanne Enger, KS
  • Tore Leite, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
  • Heidi Fadum, Helsedirektoratet
ARBEIDSGRUPPE
  • Signe Gunn Myre, Agder fylkeskommune
  • Helmer Berre, Rogaland fylkeskommune
  • Liv Øvstedal, Statens vegvesen
  • Torstein Bremset, Statens vegvesen
ELSYKKEL – MEKKING
MEKKING – VÅRKLAR SYKKEL

Smør, pump og lytt … etter vask

Tre ting på en gang? Ja, etter vårvasken er det bare å smøre, pumpe og teste – før sykkelen er klar for «det store vårslippet». Her får du tipsene som gir mil etter mil med bekymringsfri transport på tohjulingen, enten du skal rulle videre fra vinteren eller tråkke i gang sykkelåret.

SMØR PÅ: Påfør kjedeolje og sveiv pedalene rundt så oljen får trukket inn før du tørker av overflødig olje med en fille. Alle illustrasjoner: Rasmus Leiro


VASK

Start klargjøringen med å vaske sykkelen. Bruk Zalo-vann og en gammel oppvaskbørste. Ikke bruk grønnsåpe hvis du har skivebremser. Fettbelegget fra grønnsåpen kan beskytte noen deler på sykkelen, men reduserer bremseffekten på skivebremsene. Skyll av med vann fra hageslangen.

Ikke bruk høytrykkspyler, trykket er så høyt at vannet trenger inn i alle lagere og vasker ut fett og smøring. Ta av bakhjulet og tørk rent mellom tannhjulene med en fille. Avleiringer på girets tannhjul og kranktannhjulene skraper du av med en liten flat skrutrekker. Og avslutter ved å tørke av med en fille med citrusrens.

SMØRING

Tørk vannet av kjedet, påfør kjedeolje og sveiv pedalene rundt så oljen får trukket inn i kjedet, før du tørker av den overflødige oljen med en fille. Ta fram en sprayboks og spray olje i vaierne og på girets dreiepunkter.

Tørk godt av overflødig olje og pass på at du ikke får oljesprut på bremseskivene. Rengjør bremseskivene med Isopropanol og tørkepapir eller en helt ren fille. Ta ut setepinnen, tørk den ren og påfør litt fett. Dette hindrer at den setter seg fast seinere.

HJUL OG DEKK

Snurr hjulene rundt og sjekk at du ikke har kast i felgen. Kjenn etter at eikene er stramme og hele. Knekte eiker må byttes umiddelbart før hjulet blir for skjevt til å kunne rettes.

Fyll luft i slangene og sjekk at dekkene er hele og uten sprekker. Ta tak i felgen og prøv å bevege den sidelengs for å avsløre eventuell slark.

GIRTEST

Sett deg på sykkelen og trå en liten runde for å sjekke at girene fungerer. Gir gjennom alle girene og lytt etter ulyder. Er giret tregt til å skifte når du girer til lettere gir, men går veldig lett når du skifter til tyngre gir, må du antakelig bare stramme gir vaieren. Går det tregt begge veier, er vaier og strømpe moden for utskifting.

Stå bak sykkelen og sikt på giret for å avgjøre om girøret (festet til giret) er bøyd. Et bøyd girøre kan være årsaken til girproblemer og må byttes. Er drivverket utslitt, kan det også merkes på presisjonen i giringen. Få et verksted til å vurdere om drivverket bør byttes hvis du er usikker.



Rasmus’ mekkehjørne

Rasmus Leiro (50) er tilbake med sitt mekkehjørne, som i mange år var en fast spalte i medlemsmagasinet. Han overtar etter Mats Larsen, som har skrevet om sykkelmekking i hverdagen de tre siste årene.

Industridesigneren og sykkelmekanikeren Leiro har skrevet bøkene «Sykkelkjøp» (2013) og «Mekkeboka», som siden 1999 har kommet ut i fire oppdaterte utgaver og gjentatte opplag, utgitt av SLF.

Etter nesten 13 år som leder av Pedalen sykkelverksted i Fredrikstad begynte sykkelentusiasten i januar i år som sykkelplanlegger i Fredrikstad kommune.


BREMSETEST

Samtidig som du sykler rundt kan du sjekke bremsene. Tar de godt, er det noen ulyder, slipper bremsene når du slipper håndtaket? Tar de dårlig kan det hende du må bytte klosser eller justere vaieren hvis det er vaierbrems. Ulyder på skivebremser, gjerne skriking, er det greit å få et verksted til å se på eller belage deg på litt omfattende jobbing hvis du er hendig og kan skru på skivebremser selv.

Felgbremser med metallisk lyd kan være tegn på at klossene er så slitt at metalkjernen kommer fram og sliter på felgen. Bytt klossene med en gang! Selv litt bremsing kan ødelegge felgen.

Bremser som ikke slipper kan være tegn på utslitt strømpe og vaier, feilslitte klosser eller ødelagt eller feiljustert brems.


Felgbremser med metallisk lyd kan være tegn på at klossene er så slitt at metalkjernen kommer fram og sliter på felgen

STRAM SKRUENE

Kjenn etter at sete, styre, håndtak og hendler sitter fast. Sjekk at hjulene er strammet godt fast. Stram festeskruene til skjermer, bagasjebrett, flaskeholder et cetera for å slippe irriterende skranglelyder.


HØR ETTER: Gir gjennom alle girene og lytt etter ulyder.
PUMP OPP: Fyll luft i slangene og sjekk at dekkene er hele og uten sprekker.

Rasmus’ 5 tips for vårklar sykkel

Vask sykkelen med Zalo-vann.
Smør kjedet med kjedeolje og tørk av.
Pump luft i hjulene og se at dekkene er hele og fine.
Test og kontroller bremsene.
Gir igjennom utvekslingene og sjekk at alt fungerer.

Dyrker sykkelen i drivhus
SYKKEL I ARBEIDSLIVET Av Børge A. Roum

Dyrker sykkelen
i drivhus

Store logistikkbedrifter som DB Schenker og Bring flytter deler av transporten sin over på lastesykkel, og offentlige virksomheter bytter taxi-turer med elsykler på utlån. I Danmark styrkes trenden med et statlig finansiert «drivhus».

– Med Cykelvæksthuset vil vi gi inspirasjon, kunnskap og rådgivning til offentlige og private virksomheter om hvordan motivere flere medarbeidere til å velge sykkelen og hvordan bruke el-lastesykler, lastesykler og vanlige sykler til transport av varer som en del av virksomhetens oppgaveløsning, sier Trine Stig Mikkelsen.

Hun er daglig leder av det nyeste prosjektet til Syklistforeningens danske søsterorganisasjon, Cyklistforbundet. Ambisjonen er at danske virksomheter skal bli mer bevisste på sykkelens muligheter, både med tanke på transport til og fra jobb, og til oppgaveløsning, forteller hun.

– Sammen med kommuner og andre partnere håper vi å facilitere løsninger som gjør det lettere for virksomheter å flytte den bynære varetransporten over på sykkel.


DØR TIL DØR: Team Rengjøring sparer tid og arbeid ved å kunne parkere rett utenfor hos kunden og løftes fram av Væksthuset som et eksempel til etterfølgelse. Foto: Team Rengjøring
EN DEL AV LØSNINGEN

Over hele verden merker storbyene press på arealbruken og leter etter løsninger på trafikkproblemer. Slitasje fra asfalt og bildekk er utpekt som en av verstingene når det gjelder mikroplast i havet og naturen, og ifølge en ny studie fra Harvard University og tre britiske universiteter, publisert i Environmental Research, er luftforurensing fra brenning av fossile brennstoff årsaken til én av fem dødsfall i verden.

Næringslivet selv kan være en del av løsningen, deriblant ved å bytte ut varebiler og arbeidsreiser med bil eller taxi med sykler – og ved å gjøre det lettere for ansatte å sykle til jobb. Det er her Cykelvæksthuset kommer inn.

STATLIG FINANSIERT

– Alle virksomheter kan være en del av det grønne skiftet ved å flytte bilturer til sykkelturer, sier Klaus Bondam, direktør i Cyklistforbundet.

Målet er å hjelpe 15 virksomheter i året, forteller Mikkelsen.

– Rådgivingen vil tilpasses virksomhetenes behov, hvor noen vil ha bruk for rådgivning om fysiske fasiliteter, sertifisering som sykkelvennlig arbeidsplass, kommunikasjonsløsninger og så videre, mens andre har bruk for sparring og inspirasjon om hvordan komme i gang, sier hun.

Finansieringen kommer fra en fireårig statlig bevilgning på to millioner kroner årlig. Transportminister Benny Engelbrecht gleder seg over senteret, som åpnet i januar i år.


FOTBASERT HÅNDTVERK: Det er raskere og lettere å komme seg ut til en kunde med sykkel, sier bil- og sykkeladministrator Finn Nielsen i håndtverker-bedriften Jeudan, som har 105 sykler i flåten – og som Væksthuset trekker fram som et «forbilde». Foto: Jeudan
GODE EKSEMPLER

– Når flere velger sykkelen, er det ikke bare godt og sunt for den enkelte syklist, men hele samfunnet vinner. Jeg ser fram til at Cykelvæksthuset kan hjelpe flere virksomheter i hele landet med å se potenisalet i å sykle mer, sier Engelbrecht til Cyklistforbundet.

Cykelvæksthuset skal samle og formidle kunnskap og gode erfaringer fra inn- og utland, og yte rådgivningstjenester tilpasset den enkelte virksomhetens situasjon og behov.


NABONYTT



Statlige millioner til sykkelsatsing

Svenske Trafikverket skal dele ut én milliard kroner over en tiårsperiode, til kommuner og regioner, gjennom såkalte «stadsmiljöavtaler».

Poenget med satsingen er å fremme bærekraftige lokalmiljøer gjennom å gi penger til prosjekter som leder til økt bruk av kollektivtransport og sykkel samt bærekraftige løsninger for godstransport.

Det ligger 300 millioner kroner i potten for 2021, og 250 millioner for 2022. Alle svenske kommuner og regioner kan søke om penger fra potten.


Lavere fartsgrense kutter sykkelulykkene drastisk

Standard hastighet i byer er 50 km/t, også i Danmark. For å kunne redusere den, må kommunene få politiets tillatelse.

Nå går sju kommuner sammen om å kreve at de selv må få denne myndigheten. Kommunernes Landsforening (KL), som organiserer alle kommunene i Danmark, støtter dem. Det skjer etter at de er blitt lei av at politiet gir forskjellig svar til kommunene.

Der Hillerød kommune har fått nei, har Gladsaxe fått ja. Som et resultat er nå de fleste gatene i Gladsaxe enten 30- eller 40-soner, og sammen med andre tiltak har dette bidratt til å redusere personskader med hele 77 prosent.

– Vi kan selvfølgelig ikke leve med at din trafiksikkerhet som syklist avhenger av hvilken politikrets du bor i, sier Klaus Bondam, direktør i SLFs søsterorganisasjon i Danmark, Cyklistforeningen, som gir sin støtte til borgermesternes og KLs krav.

SYKLISTENE TESTER
SYKLISTENE TESTER

SYKLISTENES
TESTER

Øyvind Wold er en tur- og helårssyklist som har brukt mye tid på å finne egnet utstyr og bekledning for å ha det komfortabelt på sykkelen. Som utstyrstester ser han særlig etter sykkelog friluftsprodukter i rimelig og midlere prisklasse.
Karakterskalaen går fra 1 til 6:
1 – produktet har store feil eller mangler, og/ eller svært kort levetid. 6 – produkter som skiller seg ut positivt, gjerne med en kombinasjon av god design, veldig god funksjon, soliditet og at de kanskje også representerer noe helt nytt.

White skoovertrekk

Rimelige overtrekk
med god funksjon

En enkel måte å holde beina tørre og varme på.

Beskrivelse: Tresesongs skoovertrekk med oppgitt brukstemperatur 7 til 20 grader. Materialer er 95 % polyester og 5 % spandex. Fås i tre størrelser; 37–40, 40–43 og 44–48. Fås i gul versjon også. Refleksfelt på skotuppen og på baksiden, ved glidelåsen.


img

Skoovertrekk er bare en av mange dingser som kan være med å gi syklingen i kaldt og/ eller vått vær et lite løft. Kanskje det lille ekstra som gjør at du likevel drar ut på en tur en dag det frister mest å være inne.

Det er aldri ålreit å fryse på sykkelen, og tærne er ofte det stedet man fryser først. Å unngå å fryse her, eller å kunne sykle lenger før man fryser, er noe alle helårssyklister streber etter. Skoovertrekk har flere fordeler, ikke minst kan man sykle med relativt tynne og lette sko under, i hvert fall ned til rundt null grader.


Opplevelse i bruk: Den største terskelen med skoovertrekk er definitivt å få dem på. Enten man tar dem på før eller etter at skoene er tatt på, er det litt mikking, trekking og justering for å få dem til å sitte riktig og dekke skotuppen skikkelig. Disse har en solid hempe ved hælen som gjør denne jobben en del enklere.

Når overtrekket er på, er det strukket, og i likhet med andre overtrekk må man trekke ganske hardt i glidelåsen for å få den opp. Et lite plusspoeng for glidelåsdrageren som er relativt stor og kan brukes selv med hansker på hendene.

Disse er brukt utenpå både landeveissykkelsko, terrengsykkelsko, joggesko og lette fjellstøvler. På kjølige dager merker man med en gang at de varmer, selv om de bare er et par millimeter tykke. Produsenten har nesten vært for beskjeden med temperaturgrensen her. De oppgir fra sju grader og oppover, jeg synes de fungerer fint ned til rundt null grader.

De ble også brukt utenpå tynne fjellstøvler på en stisykkeltur i slutten av november, da temperaturen lå på to–tre minusgrader. Da holdt de varmen en drøy times tid. Ved bruk sammen med ganske tynne landeveissko har jeg da tatt ut originalsålen og lagt inn en ullsåle.

De er ikke oppgitt som vanntette, og er ikke prøvet i kraftig regn, men har fungert greit i lett regn på turer opp til en halvtime.

Et viktig aspekt ved å bruke skoovertekk er ellers at man unngår å grise til skoene, enten det er sykkelsko eller «sivile» sko. Vann, sand, slaps og gjørme blir igjen utenpå trekket, mens skoene holder seg freshe.

Det eneste problemet jeg har hatt med dem, er at tuppen på trekket ofte gled av og ble liggende oppå terrengsykkelskoene under stisykling. Det er mulig det delvis skyldes at man under slik sykling ofte er av for å gå eller løpe med sykkelen på korte strekk underveis.


Oppsummering/anbefaling: Skoovertrekk er et produkt som både varmer føttene og beskytter skoene. Whites overtrekk skiller seg ikke mye fra andre jeg har brukt, og gir god funksjon for en temmelig rimelig penge. Kan anbefales for de som fryser lett på føttene, og/ eller ønsker å forlenge sykkelsesongen.


Veil pris: kr 249
Vekt: 102 gram pr. par
Info: xxl.no


Karakter:

Juni frist for å si ja til ny turvei

– Hvis ikke Larvik og Porsgrunn sier ja til å overta den gamle jernbanetraseen nå, mister vi trolig muligheten for all framtid, sier Dag Thorstensen, leder for ressursgruppa «Fra togspor til turvei», til Telemarksavisa.

18. februar kom et tilbud fra Bane NOR til kommunene: De får overta den nedlagte jernbanestrekningen mellom de to byene med tilhørende rettigheter, forpliktelser og ansvar. Inkludert i tilbudet er 10 millioner kroner. Svarfristen er satt til 30. juni 2021.

Det kan være aktuelt å knytte denne strekningen til nettverket av nasjonale sykkelruter, muligens også det europeiske sykkelnettet, EuroVelo. Eksempler på gamle traseer som er blitt til turistattraksjoner, er Holmestrandbanen, Treungenbanen og Setesdalsbanen.

Norrøna Bitihorn 20 ryggsekk

Ypperlig pendlersekk

Sekk med god ventilasjon og fine justeringsmuligheter.

Beskrivelse: Hovedrom med innvendig «pclomme », øvre frontlomme med glidelås, stor ytre mesh-lomme med strikk, lomme med glidelås på hoftebelte, med nøkkelstropp. Bryststroppen kan regulere 20 cm i høyden. Fire stropper for å komprimere volumet på sekken. Feste for isøks/vandrestaver. Ventilerte bærestropper, ryggplate og hoftebelte. Fås i to farger. Fem års garanti.


Opplevelse i bruk: Denne sekken er brukt mest til sykkel og det er naturlig å sammenligne den med min forrige sekk, Osprey Talon 11, også kalt «Birkensekken» på grunn av populariteten blant birkendeltakere. Er du opptatt av vekt på utstyret er det verdt å merke seg er at selv om Bitihornsekken er en del større, er den faktisk 130 gram lettere enn Talon 11.

Som alle aktivitetssekker har den brystrem og hoftebelte som er enkle å regulere i fart. Den har også kompresjonsremmer til selve sekken for å få ned volumet og sentrere innholdet inn mot ryggen om sekken bare er delvis full. Det er en detalj som er handy særlig om man løper eller sykler på sti og ikke ønsker at sekk og innhold slenger rundt.

Komforten på sekken er svært god, noe som ikke minst skyldes ventilasjonen på ryggen og bærestroppene. Stroppene er ganske minimalistiske og delvis gjennomsiktige. Ventilasjonseffekten merkes særlig under høy aktivitet, der ryggen ikke så fort blir klam.

En annen detalj jeg virkelig setter pris på, er at glidelåsen ikke har en beskyttelsesflapp. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger glidelåser både i jakker og andre sekker setter seg fast i en slik flapp og skaper irritasjon, men på denne sekken skjer det ikke, smooth.

Innerlomma i hovedrommet er fin for å ha med en liten pc, kart eller papirer. Den ytre meshlomma er stor nok til å ha en hjelm oppi, men jeg bruker den ellers til for eksempel ting som lue, hansker eller en lett vindjakke.

Selv etter nesten et års jevnlig bruk viser den foreløpig ingen tegn på slitasje eller skader


I hoftebeltet er det en lomme på høyre side. Den er ikke større enn at det er plass nøkler, et par energibarer, et par tynne hansker, eller lignende. Om det er noe jeg savner, så er det en slik lomme også på høyre side, det kan være flere ting man ønsker rask tilgang på når man er på tur.

På vanntetthet er den rangert av Norrøna med en score på tre av seks.

I praksis vil dette si at ytterstoffet vil få vanngjennomtrengning etter kun få minutter med moderat regn, med andre ord, denne er ikke vanntett. Dette er ikke ideelt for en som planlegger turer over flere timer, heller ikke for pendlere som er ute i all slags vær.

Selv om sekken er svært lett, viser den etter nesten et års jevnlig bruk foreløpig ingen tegn på slitasje eller skader, noe som nesten er oppsiktsvekkende med tanke på den lave vekten.

Oppsummering/anbefaling: Norrøna Bitihorn 20 har en vekt, størrelse, rominndeling og tekniske løsninger som gir den et bruksområde innenfor pendlersykling, dagsturer på sykkel, og til stisykling. Pluss for glidelåser som ikke låser seg fast i stoffkanter ved siden av glidelåsen.

Veil. pris: kr 1199
Vekt: 500 gram
Brukt: pendling og diverse stisykkelturer
Info: norrona.com


Karakter:

PASSER FOR PENDLING: Norrøna Bitihorn er svært lett og gir god ventilasjon når man er i aktivitet.
img

Kampanje for sykkelvennlig infrastruktur

«Et lite skritt for Lego, et stort sprang for barns fantasi over hele verden!», skriver Urban Cycling Institute på Facebook og viser til en kampanje for å gjøre verdens største (leke)by, «Lego City», sykkelvennlig.

«Jo raskere vi når 10 000 tilhengere, jo sterkere er signalet», er oppfordringen – med lenke til kampanjen på Lego Ideas. Der skriver initiativtakeren, Marcel Steeman:

«Med nye sett med veiplater og handlegater introduserte Lego en ny måte å se på mobilitet i Lego City. Byggbare og justerbare veier, sykler og til og med en lastesykkel ble introdusert. Så det er på tide å legge til neste trinn: sykkelfelt som er brede nok til å være trygge å ferdes på og brede nok til en lastesykkel.»

Det farlegaste for syklistar er kryssa
JUS – SYKLISTERS SIKKERHET

Det farlegaste for syklistar er kryssa

Diskusjonar om tilrettelegging for meir sykling handlar nesten bare om sykkelstrekningar. Kryssutforming blir sjeldan omtalt sjølv om dei fleste sykkelulykkene skjer nettopp i og i tilknyting til veg- og gatekrysskryss.

KOMPLISERT: Samferdselsdepartementet bør snarast sette i gang eit arbeid for å forenkle og tydeleggjere regelverket og i den samanhengen utvikle gode fysiske løysingar for både sykkelvegar og kryss, skriver artikkelforfatteren. Foto: Øyvind Wold


Syklistar har fem gonger større risiko enn bilførarar for å bli drepne eller hardt skadde i trafikken, rekna etter køyrde kilometer. I tillegg blir mange ikkje registrerte ulykker, oftast med mindre skader, særleg aleineulykker som utforkøyring og velt. Dei politirapporterte ulykkene gjev altså ikkje eit fullstendig bilde, men er det beste faktagrunnlaget me har, og er til stor nytte for planlegging og drift av sykkelvegsystemet.

Når me har nullvisjonen om at ingen skal bli alvorleg skadde eller miste livet i trafikken, og samtidig skal satse på meir sykling, har me ei stor utfordring med å gjere sykling trygg. Innsatsen må særleg settast inn der verknaden blir størst, det vil seie å få til gode og trygge kryssløysingar for å få eit samanhengande sykkelvegnett.

Alle skal kunne sykle trygt og sikkert. Slik det er nå, blir mykje ansvar lagt på syklistane som er ei ueinsarta gruppe av barn, vaksne og eldre, med ulike evner, ulik trafikkforståing og varierande grad av trafikkopplæring. Og dei må ta seg fram i eit system som har store manglar.

OVERRASKANDE FOR MANGE

Adresseavisen gav sommaren 2018 ein oversikt over 192 politirapporterte sykkelulykker i Trondheim i 2013-2018. Det viktigaste, og kanskje mest overraskande for mange, var at rundt to tredeler av ulykkene skjedde i og i tilknyting til kryss, og bare en tredel på vegeller gatestrekning. I nesten alle ulykkene var minst to partar involverte, oftast sykkel og bil.

I cirka en tredel av ulykkene i kryss kom syklisten frå fortau eller gang- og/eller sykkelveg, og kryssa gata eller køyrevegen i eller nær fotgjengarfelt. Dei fleste andre kryssulykkene skuldast at bil og/eller sykkel hadde kryssande køyreretning eller svinga i krysset. Nesten alle ulykkene skjer i kryss utan lysregulering. At ein del syklar på raudt lys fører sjeldan til ulykker.

Ein statistikk frå vegvesenet over 531 politirapporterte sykkelulykker i heile Trøndelag 2008–2017 viser nesten dei same tala som undersøkinga i Trondheim. Denne statistikken er interessant fordi han omfattar fleire område utanfor tettbygde strøk, og ein kunne ha venta større del av ulykkene på vegstrekning.

INGEN VESENTLEGE FORBETRINGAR

To tidlegare undersøkingar av ulykker i heile landet, gjennomførte i 2005 av Transportøkonomisk institutt og Sintef, viser same tendensar. Det ser altså ikkje ut til at det har skjedd vesentlege forbetringar i seinare tid. Vegvesenets sykkelhandbok opplyser at 75 prosent av sykkelulykkene skjer i kryss. Statens vegvesen har undersøkt 71 dødsulykker med sykkel i vegtrafikken 2005–2012.

Det går fram at to tredeler av dei var kollisjon mellom sykkel og bil. I halvparten av ulykkene braut ein av partane vikeplikta fordi reglane er vanskelege å forstå. Nesten halvparten av dei skuldast kryssande køyreretning, og så mykje som 14 prosent skjedde der veg eller avkøyrsle kryssa gang- og sykkelveg eller fortau.

Det er urimeleg å klage på syklistane når reglane og utforminga ikkje viser tydeleg korleis dei skal passere krysset

ULOGISK OG USAMANHENGANDE

Den grunnleggande årsaka til ulykkene er at me i Norge ser på sykkelen som litt køyretøy og litt fotgjengar, mens dei i andre land konsekvent reknar syklisten som køyrande. Sykkelen har ein uklar status med eit komplisert og til dels ulogisk og sjølvmotseiande regelverk som få har full oversikt over. Sjølv politiet og andre ekspertar har problem med å forstå reglane, og då er det urimeleg å rekne med at syklistar og andre trafikantar kan dei.

Det er lov å sykle nesten kor som helst – i køyrebane med eller utan sykkelfelt, i kollektivfelt og på vegskulder, på fortau, gangvegar og stiar, på sykkelvegar, på gang- og sykkelvegar, i gatetun og andre fotgjengarområde. Bortsett frå på reine køyrevegar, med eventuelt sykkelfelt, er det få reguleringar av kor du kan sykle.

For eksempel er det lov å sykle på fortau både på høgre og venstre side av gata. I kryss kan ein velje stor eller liten venstresving. Det kompliserte regelverket medverkar til at sykkelvegnettet ofte er ulogisk, mangelfullt og usamanhengande, og heller ikkje alltid i samsvar med reglane. For eksempel er løysingar mange stader baserte på at syklar skal krysse gata i fotgjengarfelt.

PROBLEMATISK REGEL

Norge og Island er dei einaste landa i Europa som tillèt vaksne å sykle på fortauet. Då regelen kom i 1978, var grunngjevinga at barn og andre «svake» og utrygge syklistar skulle vere trygge på fortauet. Men regelen er problematisk. For det eine kan han gje falsk tryggleikskjensle. Når mange syklar på fortauet, medfører det ulemper og ulykker for både fotgjengarar og syklistar. Og med risikoen for ulykker også ved kryssing av veg eller gate frå fortau vil det samla sett oftast vere tryggare å sykle i gata.

For det andre er det freistande for styresmaktene å la vere å bygge fullgode løysingar når det finst fortau. Og mange bilistar meiner at syklistane skal bruke fortauet og ikkje køyrebanen.

For det tredje kan sykling på fortauet styrke syklistars oppfatning av at dei kan oppføre seg som dei vil, både lovleg og ulovleg, ofte til fare for både seg sjølv og andre trafikantar.

OFTE TILFELDIG KVEN SOM VIK UNNA

Vikepliktreglane er til dels ulogiske og ikkje konsistente, og det er ofte tilfeldig kven som vik unna. For eksempel har bil på ei avkøyrsle vikeplikt for syklist på sykkeltrasé som kryssar avkøyrsla. Men syklisten har vikeplikt for bil dersom sykkeltraseen kryssar veg eller gate. Dette skaper forvirring og risiko fordi det ofte er uklart kva som er avkøyrsle eller veg eller gate.

Då er det òg ulogisk at den som lovleg syklar på fortau, har vikeplikt for bil dersom ho syklar i fotgjengarfeltet i gata. Å sykle i staden for å trille sykkelen er mest naturleg for syklisten, og også til nytte for biltrafikken fordi det går fortare å sykle.

Når kvar syklist opptrer vekselvis som fotgjengar og syklist, og skiftar raskt mellom ulike stader å ta seg fram på, skaper det forvirring og misforståingar. Det oppstår uoversiktlege situasjonar, og andre trafikantar overser lett syklistar i eit komplisert trafikkbilde.

Dette er hovudårsaka til dei altfor mange sykkelulykkene. Eg har for eksempel registert nesten 40 ulike måtar syklistar tek seg fram på i og ved krysset Bakke bru, Nedre Bakklandet, Bakkegata og Innherredsveien i Trondheim. Det er urimeleg å klage på syklistane når reglane og utforminga ikkje viser tydeleg korleis dei skal passere krysset.

FORENKLE REGELVERKET

Kommunar og fylke kan ikkje på eiga hand gjere noko med regelverket. Men dei kan gjere mykje med betre utforming av infrastrukturen ved hjelp av anlegg, oppmerking og skilting for å få til trygge sykkelruter som er logiske og samanhengande, også i kryssa.

Men det overordna ansvaret for å etablere eit godt grunnlag for trygg sykkelinfrastruktur ligg hos Samferdselsdepartementet. Dei bør snarast sette i gang eit arbeid for å forenkle og tydeleggjere regelverket, og i den samanhengen utvikle gode fysiske løysingar for både sykkelvegar og kryss. Der er omfattande erfaring å hente i land der sykkelbruken er mykje meir vanleg enn hos oss, for eksempel i Danmark og Nederland.

Denne artikkelen bygger på ein kronikk i Adresseavisen publisert i januar i år.


HJUL
OG JUS


Denne Hjul og jus-saken er et gjesteinnlegg, skrevet av Helge Fiskaa, professor emeritus i by- og regionplanlegging ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet.

SPØRSMÅL SOM ØNSKES BESVART, SENDES TIL SYKLISTENE@SYKLISTFORENINGEN.NO

Tar en pinne for livet
SIKKERHET Av Børge A. Roum

Tar en pinne for livet

Husker du avstandspinnen? Den innretningen folk hadde festet til bagasjebrettet på 70-tallet, med refleks på tuppen, som du kunne svinge ut. Ralf Hartel husker den, og etter å ha gått lei av smale forbikjøringer på fylkesveien tenkte han den kunne være verdt å finne fram igjen. Effekten var umiddelbar.

«Vi minner om sikkerhetsavstanden, den må være på minst 1,5 meter», kunne medlemmene i Syklistenes Landsforening lese på forsiden av medlemsmagasinets første utgave i 1975. «På Sykkel» het magasinet den gang.

I dag er nok avstandspinnen nærmest glemt. Men ikke helt. En av våre lesere, Ralf Hartel, tok kontakt for å tipse oss om et triks han bruker når han er ute på tur; en hjemmesnekret avstandspinne, som har gitt gode resultater.

– Jeg har syklet i mange år uten og med forskjellige avstandspinner. Denne her gir mest avstand, mest sikkerhet, forteller Hartel, og viser til bildene av pinnen han satte sammen en kveld i garasjen.

60 FORBIKJØRINGER I TIMEN

Hartel sykler mye langs en fylkesvei i Heim kommune i Trøndelag, hvor bilene kjører 60 eller 80 km/t. Han har beregnet at han blir forbikjørt grovt regnet én gang i minuttet.

– De fleste gjør det ordentlig, men når man sykler en time, har man blitt forbikjørt 60 ganger, og noen av dem er farlige. Det ble risikabelt, men jeg hadde ikke lyst til å slutte å sykle.

Hartel er sivilingeniør og liker å komme opp med enkle løsninger. Han hadde hørt om avansert systemer for å møte problemet, slik som radarer for sykkel som gir beskjed når en bil kjører for nærme. Det hadde han ikke så mye sans for. Det blir for dyrt og komplisert, med batterier som må lades og elektronikk som kan gå i stykker, mener han.

– Og fremdeles har du ingen garanti for at bilene holder avstand. Det blir som innbruddsalarm, det er fint å få beskjed, men helst vil du jo ikke ha innbrudd, sier Hartel.

HOLD AVSTAND: Ralf Hartels hjemmelagde avstandspinne er enkel å justere. Strekene gjør det enkelt å se avstanden til tuppen. Her stikker den 0,7 meter ut fra sykkelstyret, som er halvparten av sikkerhetsavstanden som SLF har jobbet for å få nedfelt i i trafikkreglene. Alle foto: Ralf Hartel

LEGGER SEG UT: Avstandspinnen fremmer bevisste og trygge forbikjøringer, har Ralf Hartel erfart. Ved å bruke hele veien får bilistene tilstrekkelig sikkerhetsavstand til den syklende.
SYKKELSIKKERHET FRA BILGARASJEN

– Så jeg begynte å tenke på hvordan jeg kunne løse problemet. Jeg gikk inn i garasjen og kom opp med denne løsningen.

Avstandspinnen Hartel lagde, er ikke mer avansert enn en brøytepinne som han kappet ned til 120 cm, en strikk, et lite «flagg» og noen streker tusj som markerer avstanden ut til tuppen. Pinnen er nemlig lett å justere inn og ut, for å tilpasses gaten og situasjonen.

Alt i alt kostet pinnen ham rundt 50 kroner. Men den gir bedre effekt enn all dyr elektronikk i verden, skal man tro oppfinneren selv, som nå har brukt den i snart to år.

– Jeg har ikke lyst til å sykle uten den lenger, sier Hartel, som forteller at han kun har positive erfaringer.

– Jeg var litt spent da jeg begynte å sykle med den. Ville bilistene bli sinte? Men nei, jeg har ikke opplevd at noen har tutet, og avstanden har blitt mye bedre.

Den opplevde følelsen av trygghet og den faktiske tryggheten er to forskjellige ting. Begge er viktige, men det siste er viktigst, og begge deler har blitt bedre, forteller Hartel.

– Det er to forskjellige verdener med og uten pinne.

NOSTALGI

Henvendelsen fra Ralf førte til et lite, nostalgisk dypdypp i arkivene hos Syklistenes redaksjon. For hva skjedde egentlig med avstandspinnen? Pinnens popularitet på 70-tallet synes tydelig i det faktum at den igjen fikk hedersplassen på forsiden allerede i neste utgave av «På sykkel », nummer 2-1975. Der kunne man også lese at SLF mente at å selge nye sykler med avstandspinner er «et fint tiltak og et eksempel til etterfølgelse».

Bildet viser avstandspinnen på to barnesykler, og det er kanskje den første assosiasjonen mange har til slike pinner. Men i arkivdykket dukket det også opp en helsides reklame for sykkelpinner, fra Jonas Øglænd A/S, rettet mot voksne. Nå ønsker Ralf Hartel at avstandspinnen skal gjøre et comeback – siden det dessverre virker nødvendig.

– Klart, slike tiltak burde ikke være nødvendige. Men der hvor jeg sykler kommer det ingen sykkelvei de neste årene eller årtiene, og politiet kommer heller ikke til å sørge for at lovfestet avstandskrav overholdes.

FRA ARKIVET: I 1975 fikk avstandspinnen hedersplassen på forsiden av hele to av Syklistenes Landsforening sine medlemsmagasiner.
– FOR HØFLIGE

Ralf brukte selv de standard avstandspinnene på 70-tallet, men synes de er litt for «høflige». De stikker kun få centimeter ut fra sykkelstyret.

– Sånn jeg ser det, er pinnen fra 70-tallet, på rundt 30 cm, en vennlig påminnelse til bilisten; «kan du vennligst holde litt avstand, hvis det ikke er for mye bry». Men den pinnen jeg bruker, er «hold avstand, takk». Det er sikkert mange som har hørt at de skal holde 1,5 meter avstand, men man ser jo ikke målet på veien.

På avstandspinnen Ralf har laget, har han tegnet opp forskjellige avstander med tusj, og så er den festet til toppen av bagasjebrettet med en strikk. Hovedsakelig er det for at den skal være bøyelig i tilfelle noe kommer borti den, men det gjør også at lengden er enkel å justere, og at han kan legge den flatt inntil sykkelen når han ikke føler behov for den.

Jo høyere fartsgrense der han sykler, jo lengre pinne bruker han. Men aldri mer enn 0,7 meter, nær halvparten av de 1,5 meterne som SLF tidligere har krevd at skal være minsteavstand ved passering av syklister, nedfelt i trafikkreglene. Men dette er ikke tatt inn i lovverket, og dermed er ikke dette noe som kan håndheves direkte.

– Hvis alle syklister hadde brukt lignende avstandspinner, ville da bilistene rope etter flere sykkelveier? spør Ralf.

SYKLISTENES PRODUKTGUIDE
ANNONSØRINNHOLD
SYKLISTENES PRODUKTGUIDE
Her finner du sykkelprodukter og -tjenester fra a til å og kontakt-info for aktuelle leverandører
SYKKEL – BMX

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

SYKKEL – CYCLOCROSS

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

SYKKEL – ELEKTRISK

BIKE FIXX
Salg og service av elsykler.
Godt utvalg av gode elsykler.
Shimano og Bosch sertifiserte på høyeste nivå.
Lysaker, Røa, Stavanger
Kontakt oss via www.bikefixx.no

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

BUDDY BIKE
Tlf.: 22223922
www.buddybike.no

DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år! 25 % rabatt for SLF medl. på sykler over 6000,-! Bruk kampanjekode 25XZ5U på
www.dbs.no

ELBIKE.NO AS
Kvalitet, kunnskap og god service.
Tlf.: 924 62 600
firmapost@elbike.no
www.elbike.no

EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg
www.evoelsykler.no

SYKKEL – FATBIKE

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

SYKKEL – HYBRID

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år! 25 % rabatt for SLF medl. på sykler over kr 6000 ! Bruk kampanjekode 25XZ5U på www.dbs.no

SYKKEL - LANDEVEI

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år! 25 % rabatt for SLF medl. på sykler over kr 6000 ! Bruk kampanjekode 25XZ5U www.dbs.no

SYKKEL – LASTESYKKEL

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år! 25 % rabatt for SLF medl. på sykler over kr 6000 ! Bruk kampanjekode 25XZ5U på www.dbs.no

EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg
www.evoelsykler.no

SYKKEL – SAMMENLEGGBAR

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

SYKKEL – SPARKESYKKEL

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

SYKKEL – TERRENG

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år! 25 % rabatt for SLF medl. på sykler over kr 6000,-!
Bruk kampanjekode 25XZ5U på www.dbs.no

EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg www.evoelsykler.no

SYKKELBAG / SYKKELKOFFERT

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

SYKKELDELER;

Bremser, dekk, drivverk, gafler, pedaler, piggdekk, sete, setepinner, skjerm, slange, styre.

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

SYKKELKLÆR / SYKKELHANSKER

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

SYKKELKURV / SYKKELVESKE

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

BUDDY BIKE
Tlf.: 22 22 39 22
www.buddybike.no

SYKKELPARKERING / SYKKELSTATIV

EUROSKILT AS
Tlf.: 0 60 80
post@euroskilt.no www.euroskilt.no
Sykkelstativer, overdekninger, 2-etasjes løsninger, tilgangskontrollerte sykkelparkeringer, sykkelskur, sykkelpumper og reparasjonsstativ

NORFAX AS
Sykkelskur, sykkelhotell, sykkelstativer, parkering i to etasjer, parkering for elsykkel
Tlf.: 66 80 00 60
post@norfax.no
www.norfax.no

VESTRE AS
Tlf.: 23 00 78 40
post@vestre.com
www.vestre.com

WELAND UTEMILJØ
Sykkelskur, sykkelhotel, sykkelstativer, servicestasjon for sykkelen og sykkelpumpe.
Tlf.: 46 93 91 00
utemiljo@weland.no
www.welandutemiljo.no

SYKKELRENHOLD / SMØREMIDLER
BIKESHOP.NO

Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

SYKKELRULLE

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

SYKKELSKO / SKOTREKK

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

SYKKELTILBEHØR / SYKKELUTSTYR;

Bagasjebrett, barnesete,computer/GPS, drikkeflaske, flaskestativ, hjelm, kamera, lys, lås, mobilholder, pumpe, refleks, speil, sykkelbriller, sykkelstativ for bil, verktøy.

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

BUDDY BIKE
Tlf.: 22 22 39 22
www.buddybike.no

EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg
www.evoelsykler.no

SYKKELVERKSTED

BIKE FIXX
Shimano og Bosch sertifiserte og gode mekanikere på 4 avdelinger.
Lysaker, Røa, Stavanger, Filipstad Book din service på www.bikefixx.no Hovednummer: 22 51 55 17

YEDLIK BATTERISERVICE
Making e-mobility truly sustainable
Tlf: 967 20 036
info@yedlik.no
www.yedlik.no

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

BUDDY BIKE
Tlf.: 22 22 39 22
www.buddybike.no

EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg
www.evoelsykler.no

SYKKELVOGN

BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850 E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter

Er din arbeidsplass SYKKELVENNLIG?

Syklistenes Landsforening tilbyr en sertifiseringsordning hvor bedrifter kan bli sertifisert som sykkelvennlige.

Ved å legge til rette for at flere ansatte sykler til jobb, oppnår virksomheten en rekke fordeler:
Synliggjør bærekrafts- og miljøansvar
Styrket omdømme
Styrket bunnlinje og bedre helse

Bli en Sykkevennlig arbeidsplass i dag! Kontakt:
arbeidsplass@syklistforeningen.no.

Løfter fram frivillige
LOKALLAGSSAMLING Av Børge A. Roum

Løfter fram frivillige

– Vi vil endre holdninger, budsjetter og politiske beslutninger, så vi kan få mer og bedre sykling. Det er jobben vår, sier leder Jill Warren i European Cyclists’ Federation (ECF). I dette arbeidet står verdien av frivillig arbeid i ECFs medlemsorganisasjoner, som Syklistenes Landsforening, sentralt.

Årlige lokallagssamlinger er en del av SLFs arbeid for skolering og erfaringsutveksling i organisasjonen – mellom lokallag, lokalkontakter, hovedstyre og sekretariat, På grunn av smittesituasjonen ble årets samling digital.

I løpet av fire timer fikk nærmere 50 deltakere lære mye knyttet til SLFs kjerneoppdrag; å påvirke politikken for å gjøre Norge til et bedre sted å sykle for alle. Stikkord her var frivillighet, medier, stortingspolitikk og europeisk samarbeid. Her bidro foredragsholdere fra Vegtilsynet, Skiforeningen og Stortinget, samt tidligere SLF-ere som nå jobber med sykkeltilrettelegging i Oslo, Bergen og Trondheim kommune. Mens representanter fra lokallagsstyrene oppdaterte deltakerne om eget arbeid.

UNDERSØKELSER OG SYKKELSKOLER

I tillegg deltok altså Jill Warren, ECFs administrerende direktør, som fra Brussel innledet med å fortelle om ADFC, SLFs tyske søsterorganisasjon, som med sine 35 ansatte og hele 18 000 frivillige er ECFs største medlemsorganisasjon. De frivillige jobber blant annet med en årlig undersøkelse om sykkelinfrastruktur og holdninger.

– De fullførte nettopp sin nyeste undersøkelse, og de hadde 230 000 deltakere. Det gir dem fantastiske data som hjelper dem å vite hva de bør fokusere på i arbeidet sitt framover, sa Warren.

I Frankrike driver sykkelorganisasjonen FUB med aktiviteter som sikrer folk tilgang på sykkel – gjennom både økonomiske bevilgninger, salg av bruktsykler og utleie samt opplæring i sykling gjennom egne «sykkelskoler ». Og gjennom reparasjonsseminarer lærer de folk å fikse og ta vare på sykkelen sin. I 2015 bidro 2000 frivillige til at hele 50 000 deltakere fikk hjelp med syklene sine på 140 slike seminarer rundt om i landet.

SYKLER MED BARNA

Frivillige gjør også også en innsats gjennom å kartlegge sykkelruter. I Belgia kan frivillige i organisasjonen Fietsersbond «adoptere» sykkelruter som de har ansvar for å sjekke jevnlig og rapportere eventuelle problemer til myndighetene. Og i Nederland bidrar frivillige med tips inn til ruteplanleggeren til den nederlandske organisasjonen med samme navn som den belgiske. I Italia har organisasjonen FIAB sine frivillige samlet turtips til turister.

En litt annerledes frivilligaktivitet er «Volunteers on Wheels» fra organisasjonen FPCUB i Portugal, hvor spesielt trente frivillige sykler rundt i områder særlig utsatt for skogbrann og rapporterer tilbake om potensielle problemer. Warren trakk også fram et annet program fra Portugal, som kan være mer relevant her i Norge, nemlig organisasjonen MUBI og deres frivillige som sykler sammen med barn til skolen for å sikre at de har en trygg skolevei. Warren viste også et eksempel fra sin egen hjemby Brussel på at frivillige hjelper barn å få et godt forhold til sykkelen fra tidlig alder på denne måten.

– Jeg sier alltid «hvordan vet du om sykkelinfrastrukturen er god nok? Ville du latt ditt 10 år gamle barn sykle alene til skolen eller butikken, hvis ikke er det kanskje fremdeles en jobb å gjøre». I Brussel ville nok de færreste foreldre la barnet sitt sykle alene, men hver eneste dag ser jeg tre frivillige foreldre som sykler med en gjeng barn til skolen, sa Warren.


LØFTER FRAM ELSYKKELEN: Tips fra stortingsrepresentant Arne Nævra under innlegg om politisk påvirkning.
BLIKK FRA INNSIDEN

Fra Stortinget stilte Arne Nævra, som innledet med å løfte fram det han oppsummerte som to eksistensielle trusler.

–Vi skal kutte klimagassutslippene, og vi skal stanse nedbyggingen av natur. FNs klimapanel og naturpanel må ligge til grunn for all fremtidig politikk. Vi må ta drastiske grep, og da kommer sykkelen inn i bildet.

SV-eren ga deltakerne et innblikk i hvordan det er å jobbe for sykkelsaken i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Med tanke på at budsjettet for 2021 legger opp til at det åpnes omtrent like mange kilometer firefelts motorveier som gang- og sykkelveier, så er det visst krevende.

Nævra hadde også råd for hvordan vi i større grad kan påvirke partiene og byråkratene som gjennomfører vedtakene. Noen stikkord er å delta på høringer, send innspill direkte til partigrupper, bruk argumenter tilpasset hvert enkelt parti og, ikke minst, bli kjent med folk med makt. Aller mest la Nævra vekt på å bruke visuelle virkemidler for synlighet og oppslag i mediene.

Det er et arkitektfellesskap bestående av Kristin Jarmund arkitekter, C.F. Møller arkitekter og Rodeo Arkitekter som tegner bygget. Prosjektet skal åpne opp området for gående og syklende, og flere grønne byrom vil totalt forandre det som i dag er et grått og lite trivelig område.

– FÅ INN UNGE MEDLEMMER

Avslutningsvis snakket tre tidligere sentrale SLF-ere som nå har politikere som oppdragsgivere, om hva de fikk til i foreningen – og hva de nå ser som viktig at SLFs lokallag bidrar til.

Sykkelsjef Einar Grieg fortalte blant annet om den store suksessen Bergen har hatt med reklamefrie, helårs bysykler og om byggingen av verdens lengste tilrettelagte gang- og sykkeltunnel.

Tidligere generalsekretær Rune Gjøs, som nå er direktør i Mobilitetsdivisjonen i Oslo kommune, la stor vekt på betydningen av å rekruttere unge inn i SLF, og Richard Sanders fortalte om hva de gjorde i Trondheim SLF da han var lokallagsleder der, før han gikk over til å bli sykkelplanlegger i kommunen.

Lokallag med stort hjerte
VÅRE LOKALLAG – SLF LILLESTRØM OG OMEGN 10 ÅR Av Børge A. Roum

Lokallag med stort hjerte

Et av Syklistenes Landsforenings mest aktive lokallag fyller 10 år. Lillestrøm og omegn gir tilbake til nærmiljøet og kommer i kontakt med politikere og syklister på gata.

– I startfasen var vårt bidrag inn i den lokale sykkelpolitikken ofte veldig kritisk, og noen ganger trolig for krevende for lokale veimyndigheter. Men vi har alltid vært konstruktive og løsningsorienterte, sier Carsten Wiecek.

Våren 2011 deltok Wiecek på et møte i Lillestrøm. Ti år – og en kommunesammenslåing – senere er han fremdeles leder for Syklistforeningens lokallag i Lillestrøm og omegn. Der har han hele tiden jobbet aktivt for å bedre sykkelforholdene, øke sykkelandelen og ikke minst sykkelgleden.

FULL AKTIVITET

Tar du en titt på SLF Lillestrøm og omegns nettside, er det én ting som raskt stikker seg ut: den lange listen over aktiviteter de driver med.

– Vi har gått fra å først og fremst være en kritisk høringsinstans til å fokusere mest på sykkelglede og å komme i kontakt med menneskene som sykler, sier nestleder Alf Helge Hartveit Skistad.

Lokallaget, som tjener Syklistforeningens medlemmer i kommunene Lillestrøm og Rælingen, deltar med glede på nasjonale aktiviteter, som Sykkelens dag, Synlig syklist, Vintersykkeldagen og Europeisk mobilitetsuke. Samtidig har det ikke vært mangel på fantasi eller engasjement for å skape egne arrangmeneter.

Sykkelfestivaler, ferdighetsprøver for barn og fotokonkurranser er her noen stikkord. Og i samarbeid med helsesektoren i tidligere Skedsmo kommune har lokallaget tilbudt opplæring av «sjåfører» for sykkeltaxi for beboere fra kommunale sykehjem, og skrevet rapporten «Sykle hjem fra sykehjem» etter pilotprosjektet. Dette er et type tilbud mange som ikke lenger kan sykle selv, har mye glede av.

– EN FIN VELKOMSTGAVE

I 2014 holdt lokallaget sitt første sykkelkurs for innvandrerkvinner, noe de har gjort flere ganger siden, i samarbeid med flyktningeavdelingen i tidligere Skedsmo kommune og Flyktning- og inkluderingstjenesten i Rælingen kommune.

Samme tjeneste er også samarbeidspartner i det som kanskje er det mest hjertevarmende tiltaket som har kommet ut av dette driftige lokallaget – innsamling av brukte sykler til flyktninger.

– Sykling gir bedre helse, bedre miljø og bedre økonomi – men for mange av oss er sykkelen også synonym for frihet. Å gi en sykkel til et menneske som har mistet alt og må starte på nytt, virker derfor som en fin velkomstgave, forteller Wiecek.

Lokallaget får donert sykler fra individer og borettslag. Deretter går de gjennom en prosess hvor de sjekkes og fikses opp, og kun de som holder god nok stand, gis videre. Men selv ikke syklene som ikke lenger har noen fremtid som transportmiddel, skal gå til spille her. Flere av de «ubrukelige» syklene har fått nytt liv gjennom lagets eget kunstprosjekt, «THE BIKES».


UT PÅ STUDIETUR: Kloke hoder har tenkt ut smarte ting før, derfor drar SLF Lillestrøm og omegn på studietur en gang i året for å lære og ta med inspirasjon og kunnskap hjem. I fjor gikk turen til Oslo. Fra venstre: Carsten Wiecek, Alf Helge Hartveit Skistad, Robert Schumacher og Ingvild Sletvold-Hafenrichter.
SYKKELGLEDE OG NETTVERK

Den store satsingen nå er sykkelturer.

– Vi har veldig fokus på sykkelturene våre, både for nettverksbygging og for å komme i kontakt med medlemmene våre, framhever Skistad.

SLF Lillestrøm og omegn arrangerer to turer hvert år, en på høsten og en på våren, hvor de spesifikt ber kommunen med ut, sammen med medlemmer og andre interesserte. Det er viktig for å bygge nettverk og å kunne komme med innspill og lære mer om kommunens perspektiv, mener de. I valgår har de en egen sykkeltur hvor de ber lokalpolitikere som står til valg med ut før å høre SLFs perspektiver.

– Når man er på sykkeltur, prater man om løst og fast, og man kommer over farlige løsninger som man kan prate om og få kommunens og medlemmenes syn på. Det gir nyttig innsyn, og er en god anledning for å komme med våre synspunkter, forteller Skistad.

Sykkelturene planlegges i god tid og presenteres i en egen turkatalog på lokallagets nettsider i starten av hvert år. I tillegg har styremedlemmene dratt på egne årlige studieturer siden 2018, for å lære av andre byer.

POLITISK PÅVIRKNING

Men de har ikke glemt sine røtter som en kritisk høringsinstans helt.

– Vi har i flere år gjennomført egne sykkeltellinger og sendt en rekke brev der vi etterlyste et kommunalt sykkelregnskap. Alt dette har altså preget vårt arbeid. I tillegg har vi også sendt mange høringsuttalelser og andre faglige innspill til veimyndighetene, pluss en rekke ganske omfattende rapporter, sier Wiecek og viser til en liste med rapporter fra 2014 til 2019.

Her kombineres gjerne også aktiviteter, hvor sykkelturene brukes til å sende inn rapporter om feil og mangler gjennom nettsiden FiksGataMi.

– Så har innsatsen ført til noen store politiske seiere?

– En sak vi har kjempet i lang tid for, er sykkelgata i Lillestrøm. Vi har i mange år skrevet brev til kommunen og hatt egne tellinger av biler og sykler. Sykkelgata ble bygget høsten 2017, det er en av våre store seiere som har båret frukt gjennom mange års kamp, sier Skistad.

Lokallaget har også jobbet for å tilrettelegge snarveier, mer bruk av rød asfalt og bedre og tryggere sykkelparkering. Nå har Lillestrøm to sykkelhoteller på byens jernbanestasjon.

I 2020 kom laget på delt førsteplass over lokallag med størst medlemsvekst, og katalogen over turer i 2021 ligger klar. Da er det bare å melde seg om du vil være med på tur, eller på annet vis bli med og jobbe for at Lillestrøm og Rælingen skal bli bedre og tryggere kommuner å sykle i for alle sine over 100 000 innbyggere.


Syklistforeningen Lillestrøm og omegn

STIFTET: 31. mai 2011
ANTALL MEDLEMMER SOM SOGNER TIL LAGET: 223
VIKTIGE SAKER: Folkehelse og miljø, barn og sykling, vintersykling
AKTUELL: Feirer 10-årsjubileum
STYRET: Leder Carsten Wiecek, nestleder, sekretær og pressekontakt Alf Helge Hartveit Skistad, kasserer Stein R. Schau og styremedlemmer Ingvild Sletvold-Hafenrichter, Robert Schumacher.
BESTE SYKKELTIPS I OMRÅDET: For uerfarne og barn er det det veldig fint å sykle langs flomvollen i Lillestrøm. Flatt og ikke biltrafikk. Hvis du ønsker å sykle litt lenger, er det fint å sykle ut til Rælingen på nyopprettet gang- og sykkelvei ut til Nordby, alternativt ut mot Fetsund eller Sørumsand. Du vil finne grønne lunger med mindre støy fra biler.


Tidligere omtale av våre lokallag i Syklistene: Tromsø (3-20), Nord-Jæren og Ryfylke (2-20), Drammen, Lier og Asker (1-20), Ås (3-19), Mandal, (2-19), Haugalandet (1-19), lokallagene Grenland og Alta (3-18), Nedre Glomma (2-18), Sør-Jæren (1-18), Hamar (4-17), Bergen og omegn (3-17), Trondheim, (2-17) og Bodø-Syklistene (1-17).

Vi hører gjerne fra deg

Syklistenes Landsforening er så heldige å ha mange ildsjeler rundt i det ganske land. Ikke nøl med å ta kontakt med ditt lokallag hvis du har innspill, spørsmål eller ønsker å melde deg som frivillig. SLF sentralt, tlf. 22 47 30 30/post@syklistforeningen.no


LOKALE KONTAKTPERSONER:
STED NAVN TELEFON/E-POST
Bærum Morten Irwin Kerr 920 30 697 / morten@kerr.no
Elverum Gustav Heramb 907 65 738
Lillehammer Per Arne Narvestad 995 24 427
Molde Berry van den Bosch berryvdbosch@hotmail.com
Ringeriksregionen Reidar Olsen ringeriksregionen@syklistforeningen.no
Voss Inge Hommedal ing-hom@online.no

LOKALLAG NAVN TELEFON/E-POST
Alta Gjermund Abrahamsen Wik 916 03 856 / alta@syklistforeningen.no
Drammen Lier Asker Lotte Frost 950 76 232 / lotte@syklistforeningen.no
Bergen og omegn Reidar Thorstensen 482 45 211 / bergen@syklistforeningen.no
Bodø Tor Magne Andreassen 900 12 279 / bodo@syklistforeningen.no
Follo Kai E. Tilley 92410881 / follo@syklistforeningen.no
Grenland Leif Sigvaldsen 976 54 976 / grenland@syklistforeningen.no
Hamar Geir Egilsson 901 88 607 / hamar@syklistforeningen.no
Haugalandet Roald Bø 906 04 318 / roald@holon.no
Kristiansand Tomas Nesset 975 09 931 / tomasnesset@hotmail.com
Lillestrøm Alf Helge H. Skistad 920 96 363 / lillestrom@syklistforeningen.no
Mandal Eva Saanum 952 42 502 / mandal@syklistforeningen.no
Nedre Glomma Jan Henrik Lund 482 22 556 / sykkeldoktor1@gmail.com
Oslo Kari Anne Solfjeld Eid 414 23 431 / oslo@syklistforeningen.no
Nord- og Sør-Jæren og Ryfylke Jens Glad Balchen 926 32 579 / nord-jaren@syklistforeningen.no
Sør-Jæren Lars Heskje 901 42 202 / sor-jaeren@syklistforeningen.no
Trondheim Nils Andreas Thommesen 994 98 120 / trondheim@syklistforeningen.no
Tromsø Claude Rouget 458 87 739 / claude.rouget@yahoo.no

#syklistforeningen

#syklistforeningen Nå finner du oss på #syklistforeningen på Instagram. Tagg dine sykkelbilder med #syklistforeningen, så kanskje ditt bilde dukker opp i neste utgave av Syklistene. Skriv gjerne også hvor bildet er tatt. Bli også en av våre følgere og hold deg oppdatert på våre aktiviteter. Her er noen smakebiter!


syklistforeningen Fortsatt vinter, men det går mot vår! Hvordan er DIN sykkelvinter? Tagg oss gjerne på #syklistforeningen
irco #mistyday #norwaybybike #sundayride #trees #foggyweather
sykkelkarlsen Fine dager! #syklistene #syklistforeningen #terrengsykkel #merida #stianssport #vintersykling #stisykling
bul_i_tri @sykletiljobben dette lønner seg :) bli med #sykletiljobben.
sykkelkarlsen Det sies at ett hjul er nok. One wheel is what you need ...
livjpaulsen Ble en liten sykkeltur før solen gikk ned. Fra Rådhusbrygga til Løren langs Byrute 9
ETT LOKALLAG: Både Sør-Jæren, Nord-Jæren og Ryfylke ligger inn under det sammenslåtte laget.
Landsmøte i Drammen

Landsmøtet er Syklistforeningens høyeste myndighet, og det holdes landsmøte innen utgangen av november måned hvert annet år. Forrige landsmøte ble gjennomført i Bergen i oktober 2019, og lørdag 16. oktober i år er det klart for neste landsmøte. Det vil bli lagt til Drammen. Lokallagene og lokale kontakter oppfordres til å holde av datoen allerede nå.

Landsmøtets delegater består av foreningens hovedstyre og delegater valgt av foreningens lokale lag og lokale kontakter. Delegater fra lokale lag blir valgt i forhold til medlemstallet i de respektive kommuner.


Fusjonering i Rogaland

Syklistforeningens aktive lokallag for Nord-Jæren og Ryfylke fusjonerer med SLF Sør-Jæren.

– Opprinnelig var det en frittstående syklistforening som favnet om hele Rogaland, forteller leder for SLF Nord-Jæren og Ryfylke, Jens Glad Balchen, som har tatt et dypdykk i gamle avisklipp.

Foreningen ble senere del av Syklistenes Landsforening, for så å bli delt opp i de to nevnte lokallagene samt Haugalandet.

Det er stadig viktigere for lokallaget å jobbe tettere sammen med fylket, som har ansvaret for et betydelig antall sykkelveier. Ved at lokallaget nå står samlet og dekker et større område, håper de at det blir lettere å holde kontakten med fylket.

Hva rører seg lokalt? Hvilke arrangement og saker er dere i lokallagene engasjert i og ønsker å informere om på disse lokallagssidene? Send tips til kjetil@syklistforeningen.no.


Dine MEDLEMSFORDELER

DINE MEDLEMSFORDELER

Husk at du må be om rabatten når du kjøper varen/tjenesten. Ved bestilling: Oppgi medlemsnummer.
Samarbeids-
partner
Partner Detaljer Kontakt
Solid insurance Enkeltregistrering: Medlemmer kan registrere en sykkel i fem år for kr 239,- (ordinær pris kr 399,–)
Se www.solidregister.no for mer info om tjenesten.
https://syklistforeningen.no/medlemskap/medlemfordeler
Expa 600 kroner i rabatt på alle turer. Tlf: 926 18 805
Nettbutikk Syklistenes Landsforenings egen nettbutikk med bekledning, Ortlieb-vesker og annet utstyr til spesialpriser. https://slf.mamutweb.com
Fjellferie 10 % rabatt på organiserte sykkelturer. Tlf: 32 07 6033
Transprovence 300 kroner i rabatt på sykkelturer i Frankrike. Medlemsnummer må oppgis ved bestilling. Tlf: 66 96 22 18
Tlf: 23 00 94 51
Advokatfirmaet Wiermyhr AS gir juridisk rådgivning til pr

Advokat Camilla Wiermyhr besvarer kostnadsfritt spørsmål på telefonen om sykling og jus, inntil 30 minutter. Medlemmer gis 20 % rabatt på veiledende priser for selskapets tjenester.
Kontakt Wiermyhr på +47 986 57 907 eller camilla@wiermyhr.no
Lillestrøm

Ved kjøp av Ecoride Elsykkel:

  • 10 % rabatt på kjøp av elsykler fra EcoRide
  • 10 % medlemsrabatt på lagerførte piggdekk (med forbehold om lagerbeholdning)
  • Gratis førstegangsservice (52 pkt.), eksklusive slitedeler
  • Én gratis dekkomlegging
  • Gratis trådløs sykkelalarm (med forbehold om lagerbeholdning) ved kjøp av Ecoride Elsykkel
Tlf: 400 70 493

Logo Partner Detaljer Kontakt
Birk Sport AS Asker og Bærum Medlemmer får Birk Club kortet som gir:
  • 10 % på sykler
  • 15 % på sykkeldeler og sykkelutstyr
Tlf: 93 48 59 16
E-mail: rud@birk.no
Mestsykkel.no Bodø 10% rabatt på deler, bekledning og sykler samt repera sjoner ved fremvisning av gyldig medlemsskap.Gjelder ikke på tilbudsvarer eller kampanjer Tlf: 900 900 16
E-mail: own@mestsykkel.no
Kjell Sykkel og sport Brumunddal 15 % på sykkeldeler og tilbehør 20 % på sykkelklær og -sko. (Gjelder ikke nettbutikken). Tlf: 62 34 15 16
E-mail: heidi@kjellsykkel.no
G. Nordby AS Kristiansand 15% rabatt på ordinære priser. Tlf: 38 02 24 83
Hønefoss 15 % rabatt på sykkeldeler og -utstyr. Tlf: 32 12 23 68
Oslo, Helsfyr 10 % rabatt på kjøp av sykler. Tlf: 22 19 20 60
G-Sport Heimdal, Lefstad (Midtbyen), Solsiden, Tillertorget, Trondheim Torg 10-20% rabatt på ordinære priser. Medlemmene av SLF får et elektronisk "kort", som de bruker på mobilen når de handler. Tlf: 72 59 92 00 (Heimdal)
Tlf: 73 83 12 00 (Lefstad)
Tlf: 73 60 00 70 (Solsiden)
Tlf: 72 89 74 00 (Tillertorget)
Tlf: 73 50 15 20 (Trondheim Torg)
Trondheim 10-20 % rabatt på ordinære priser på alle varer, unntatt tilbudsvarer og nettoprisede varer. Forutsetter registrering i vårt butikkdatasystem.
Trondheim Intersport Gigant Lade og Intersport City Syd 10 % rabatt på ordinære priser på alle varer. Gjelder ikke tilbudsvarer. Tlf: 73 56 00 90 (Lade)
Tlf: 73 56 00 98 (verksted Lade)
Tlf: 72 89 19 25 (City Syd)
Din sport Førde 10 % rabatt på alle varer (ikke tilbudsvarer). 20 % rabatt på reparasjoner som utføres i perioden november-februar. Tlf: 57 82 00 51
Sykkel & Fritid Hamar 15 % rabatt på sykkeldeler, utstyr, sko og klær. Gjelder ikke tilbudsvarer. 20 % rabatt på reparasjoner som utføre i perioden november – februar. Tlf: 62 52 96 70
Lillestrøm og omegn
  • 10 % på ordinære priser ved kjøp av sykkel
  • 15 % på sykkeldeler og utstyr (ikke tilbudsvarer)
  • 20 % på reparasjoner som utføres i perioden november–februar
Strømsveien 58, 2010 Strømmen
Tlf: 63 8134 22
Lillestrøm og omegn Trening for 399,- per måned (fri innmelding, 12 måneders binding med mulighet for å fryse abonnementet i 6 måneder) Elvesvingen 52, 2003 Lillestrøm
Tlf: 64 84 54 20
Se også medlemstilbud i Syklistforeningens produktguide. Her finner du sykkelprodukter og -tjenester fra a til å og kontaktinfo for aktuelle leverandører.