Med tiden din
som innsats
I byer verden over tas det grep for å redusere bilkjøring – ved å få flere til å sykle og gå, men også ved å få flere til å benytte ulike former for passiv transport på en mer bærekraftig måte. Fordelingen mellom den aktive og passive transportformen er imidlertid alt annet enn uvesentlig.
Ifølge WHOs metaanalyse (2019) – av 358 studier fra 168 land med 1,9 millioner deltakere – har over en fjerdedel av verdens voksne befolkning forhøyet risiko for kreft, hjerte- og karsykdommer, demens og diabetes type 2 på grunn av inaktivitet. Hele 1,4 milliarder mennesker kan dø for tidlig fordi de ikke beveger seg nok. WHO konkluderer entydig med at aktiv transport er «prime solution».
British Medical Journal publiserte i 2017 en studie av 260 000 jobbpendlere over en periode på fem år. Syklistene hadde den klart største helseeffekten av de ulike gruppene. Jevnlig pendling med sykkel til jobb reduserte sannsynligheten for tidlig død med hele 41 %, risiko for forekomst av visse kreftformer med 45 % og hjerte- og karsykdommer med 46 %.
I Norge brukes nær 70 000 kroner per innbygger i offentlige helseutgifter per år, og kostnadene øker med flerfoldige milliarder hvert år. Ifølge Statistisk sentralbyrå er mer fysisk aktivitet i befolkningen den eneste realistiske måten å stoppe den enorme veksten i helseutgiftene på.
Gevinstene for det offentlige i å investere i økt sykling er enorme. Department for Transport i Storbritannia (2019) viser til at sykkelinfrastruktur vil gi opp mot 19 ganger tilbake i sparte helsekostnader, og Helsedirektoratet anslår at den offentlige besparelsen per syklede kilometer er på hele 22 kroner.
Gevinstene for deg i å investere i økt sykling kan være enorme. Hvis du investerer tiden din i sykkelen, vil du ikke tape tid. Du vil vinne tid – gjennom et lengre liv, med bedre helse.
Så spørsmålet du skal stille deg, er kanskje ikke om du har tid til å ta sykkelen – men om du har tid til å la være.
Morgan Andersson
generalsekretær i Syklistenes Landsforening
WHO konkluderer entydig med at aktiv transport er «prime solution»
Har du som medlem eller abonnent oppgitt rett e-postadresse? Da sender vi deg bladet også i en digital utgave. Du kan sende inn e-postadressen til post@syklistforeningen.no.
«I dagligtale omtales foreningen som Syklistforeningen», heter det i vedtaket som Syklistenes Landsforenings landsmøte i 2019 gjorde.
Den nye formen erstatter Syklistene, som har vært dagligtaleformen de siste årene, og som har stått i logoen. Syklistforeningen blir altså det nye navnet i logoen, slik som vist i denne saken. Det blir stående sammen med det fulle navnet, som forblir uendret – Syklistenes Landsforening.
MINDRE NAVNEFORVIRRING
– Navneendringen er et av flere grep som skal sikre høyere bevissthet
og kunnskap om foreningen, framhever foreningens generalsekretær,
Morgan Andersson.
I saksgrunnlaget som både foreningens hovedstyre og landsmøtet bygger på, står poenger som mindre navneforvirring og tydeliggjøring av organisasjonsform sentralt.
Det vises til kortversjoner av navn på andre medlemsforeninger med ideelle formål, som Den Norske Turistforening, som kaller seg Turistforeningen, og Foreningen til Ski-Idrettens Fremme, som i det daglige kaller seg Skiforeningen.
– FOR LITE SPESIFIKK
Det er bare dagligtalenavnet som er endret – grafisk profil og elementer
i logo er beholdt.
Landsmøtets vedtak bygger på forslag fra foreningens hovedstyre og før behandlingen ble forslaget sendt på høring til alle lokallag. Den rådende oppfatning blant lokallagene som responderte, er at det vil være positiv å endre navn i dagligtale til Syklistforeningen.
– Syklistenes Landsforening er en godt kjent organisasjon i Norge, mens kortformen «Syklistene» har derimot vært ganske ukjent blant de fleste målgrupper vi forholder oss til i hverdagen. Vi erfarer at denne formen er for uklar og for lite spesifikk. Pressen relaterer heller ikke dette navnet til foreningen, sier Andersson.
Med sin #TrainsForCyclist-kampanje retter den europeiske sykkelorganisasjonen ECF nå søkelyset mot sykkeltilrettelegging på tog. Kampanjen oppfordrer til at alle nye eller renoverte tog i Europa skal kunne tilby minst åtte plasser til sykler. Dette er i tråd med ordlyden i forslaget fra Europaparlamentet, knyttet til revisjonen av The Rail Passengers’ Rights Regulation i EU.
– EFC mener at kombinasjonen av sykler og tog er den mest effektive, fleksible og bærekraftige
måten å reise kombinert på i urbane strøk, sier kommunikasjonssjef Niccolò Panozzo i ECF, der Syklistenes Landsforening er blant medlemmene. I land som Polen og Tyskland er den nye standarden allerede innført.
En sykkelfest med mer vekt på opplevelser enn på tidtaking, lover arrangørene i fjellbygda. De ønsker alle terrengsyklister og fjellgeiter varmt velkommen til et tredagers program i midten av august.
– Vi gleder oss til å tilby guidete sykkelturer, lokal mat, sykkelmote, trender, uhøytidelige konkurranser og foredrag. Ja, rett og slett alt man kan forvente seg på en festival, sier en av prosjektlederne, Margrete Vognild Blokhus.
Sykkelfestivalen er en sammenslåing av de tidligere arrangementene Stisykkelfestivalen og Sykkelenern og er et samarbeid mellom Enern Oppdal, Oppdal sykkelklubb og Oppdal Stisykkel Camp. Påmeldingen til festivalen, som går fra 14. til 16. august, åpner 1. mai.
– Oppdal er et av landets beste områder for sykkel til fjells, og vi gleder oss til å vise frem det flotte stinettverket, som faktisk er laget av rundt 50 000 sau som tilbringer sommerhalvåret på fjellet, ivrer Blokhus.
Sykkelskapene, som ble satt ut i januar, er et midlertidig tilbud i påvente av at det skal bygges sykkelhotell ved stasjonene. Skapene rommer 10 sykler på Østerås og 20 sykler på Kolsås, og parkeringen er gratis de første 12 timene.
Skapene låses opp og igjen ved hjelp av «Safe Bikely»-appen, og man kan reservere plass i skapet en time i forveien.
– For oss var det viktig at tilgangen til skapene skulle styres gjennom en app, uten behov for å ha en fysisk nøkkel. Det eneste som kreves, er å registrere seg, sier sykkelplanlegger Kinga Kot i Bærum kommune.
Takket være tilskudd fra Sogn og Fjordane fylkeskommune (nå Vestland) samt HMS-midler fikk de nok midler til å kjøpe en elsykkel som de lenge hadde ønsket seg – med tanke på både miljø, helse og praktiske hensyn. De ansatte sparer også kommunen for kilometergodtgjørelse.
– Det har bare vært positive tilbakemeldinger fra de ansatte, og alle i nærmiljøet synes det er artig når vi kommer, sier ledende helsesøster Elisabeth Sæbø i Høyanger kommune.
Høyanger er nå blant en rekke helsestasjoner som tilbyr elsykkel som transportmiddel, deriblant i hovedstaden.
Konferansen er tilbake i siddisbyen, 14 år etter forrige sykkelkonferanse i byen. Da som nå snakker vi om «den viktigste møteplassen for alle som arbeider med tilrettelegging for sykling». Og det er den største. Minst 300 deltakere er ventet til konferansehotellet, Clarion Hotel Stavanger, 25. og 26. mai.
Under tittelen «Moving people» presenteres et program som favner vidt, med temaer innenfor både ny mobilitet, planlegging og byutvikling, helse, idrett og turisme. Prosjektleder for konferansen, Liv Jorstad Paulsen, er opptatt av at deltakerne både skal bli inspirert og lære av de beste, ikke minst med tanke på å kunne delta i alle endringer innen mobilitet og grep for bærekraftige løsninger.
FRA INN- OG UTLAND
– Det er foredragsholdere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og England.
Og med konferanselokaler i sentrum av Stavanger vil det også bli gode muligheter for
befaringer til fots og på sykkel for deltakerne, sier Paulsen.
Hun jobber i Syklistenes Landsforening, som har arrangert Den nasjonale sykkelkonferansen annethvert år siden 2002. Vertskap denne gangen er Stavanger-regionen, bestående av Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Randaberg kommune, Region Stavanger, Tour of Norway, Statens vegvesen og SLFs lokallag på Nord-Jæren og i Ryfylke.
SYSE OG KAGGESTAD
Blant foredragsholderne trekker Paulsen fram navn som Lucy Saunders, direktør i
Healthy Streets og spesialist innen folkehelse, Rachel Aldred, dosent ved University
of Westminister og direktør i Active Travel Academy, Henrik Syse, seniorforsker ved
Institutt for fredsforskning (PRIO), filosof og foredragsholder, turistsjef Louise Böhler
i German Cyclists’ Association (ADFC) og toppidrettstrener og TV-kommentator
Johan Kaggestad.
Mer informasjon om program og påmelding ligger på sykkelkonferansen.no. SLFmedlemmer får 400 kroner i rabatt på todagers dagspass.
SYKLING FOR ALLE: Asho Fakhi, her med kursleder Heidi Tovdal, har syklet for første gang, og selv om det var glatt og kaldt ser frem til å fortsette etter vinteren.
E den kom fra Etiopia til Norge for fire år siden. Hun er på sin tredje sykkelkurssamling for kvinner med minoritetsbakgrunn når Syklistene møter henne. Det er kaldt og is på bakken, men Eden og fire andre kvinner har stilt opp i skolegården til Oslo Voksenopplæring Rosenhof for å lære å sykle. Kursholder er Heidi Tovdal.
Eden pleide å være redd for å sykle, men nå føler hun seg tryggere, selv på den glatte isen.
– Det er gøy å sykle. Det er bra for kroppen og godt for miljøet, sier hun.
Det er foreløpig siste sykkelkurs, og Eden gleder seg til å fortsette å øve etter påske, når det er mildere og Heidi starter opp igjen med kursene. Det er viktig for henne å lære å sykle, slik at hun kan bli med familien sin på tur.
Sykkelkurset for kvinner med minoritetsbakgrunn er et gratis lavterskeltilbud som passer både for de som aldri har syklet før, og for de som vil friske opp kunnskapene sine. Kursene arrangeres av Syklistenes Landsforening (SLF) og i fjor høst ble det også holdt kurs to ganger i uka, i Kampen park i Oslo. Deltakerne rekrutteres i stor grad ved annonsering på Facebook. Gjennom et samarbeid med Oslo Bysykkel får kursdeltakerne låne sykkel gratis, og prosjektleder og kursholder Heidi stiller med hjelmer, müslibarer, knekkebrød, sitteunderlag og godt humør.
– Heidi er veldig hjelpsom og tålmodig, forteller Eden.
En av de andre deltakerne, Fardowsa Abdi (41), lærte å sykle da hun selv var barn, men hadde glemt hvordan det gjøres. Hun er på kurset for andre gang og har aldri syklet i snø før.
– Hjertet mitt dunket! Men jeg lærte fort, og så ble det helt greit.
Hun understreker at sykling er en viktig familieaktivitet, som hun gjerne vil gjøre sammen med barna sine. Når hele familien er på sykkeltur, har hun pleid å løpe etter barna, men nå vurderer hun sterkt å kjøpe sin egen sykkel.
– Da blir det barna som må vente på meg! ler hun.
Også Asho Fakhi (33) fra Somalia har deltatt på sykkelkurset. Hun har bodd i Norge i åtte år og elsker å drive med skuespill og drømmer om å jobbe som fotomodell. Denne dagen har hun dessuten syklet alene for første gang i sitt liv. Hun oppsummerer opplevelsen som «bra, veldig gøy, men glatt».
– Etter hvert skal jeg bli flink! sier hun mens hun smiler stort og forteller at hun allerede planlegger å komme tilbake på kurs.
Jeg tror det er på grunn av Heidi at jeg klarte å lære å sykle, men hun sier at det var jeg som klarte det selv. Så der er vi litt uenige
I en video på på SLFs Facebook-side kan du høre Marlena Sofrone med stor begeistring fortelle om sine opplevelser med kursopplegget. Hun har vært blant de mest trofaste kursdeltakerne.
Marlena vokste opp i Romania, og fra hun var syv år ønsket hun seg sykkel, men fikk det ikke fordi det var for dyrt og fordi det ikke var vanlig for jenter å sykle.
– Det har ikke vært noe jeg har ønsket meg mer, ved siden av å kjøre bil, enn å kunne sykle, sier 40-åringen.
– I Romania er det mange tettbygde områder med mye biltrafikk, så det er ikke lett å lære å sykle i de store byene. Mange har lange arbeidsdager, og det er få parker, og da er det en utfordring for mange. De som har anledning til å lære å sykle, bor gjerne på landet eller har besteforeldre som bor der, som de kan besøke. Dessuten er syklene dyre, og vanlige familier har ikke råd, utdyper hun.
Da Marlena fikk kjennskap til sykkelkursene for minoritetskvinner gjennom en av Facebook-annonsene, ble hun straks begeistret for ideen om å endelig lære å sykle, men hun tvilte på at det skulle gå.
– Hvordan skal jeg si det ... Det virket som det ville være på grensen til det umulige!
Hun tok kontakt med sjefen sin, som selv sykler til og fra jobb, og han la til rette for at Marlena kunne delta på sykkelkursene i arbeidstiden.
– Det var en veldig hektisk periode. Jeg måtte passe på å gjøre alt arbeidet mitt utenom sykkelkursene. Men sjefen min mente det var veldig viktig for meg å lære å sykle, fordi det gir en god balanse som gjenspeiles i hverdagen. Kollegaene mine ble veldig inspirerte fordi jeg bare stod på. Det var et viktig steg frem for meg.
Da Marlena møtte opp i Kampen park for sitt første sykkelkurs, regnet det mye. Da ble hun nødt til å dra hjem igjen, men til neste sykkelkurs stilte hun beredt.
– Det er som nordmenn sier: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær! ler hun.
– Det var en utfordring å sykle i det dårlige været første gang, men da jeg så de andre kursdeltakerne klare det, fikk jeg god oppmuntring. Det er det beste med kurset! Den emosjonelle oppmuntringen. Vi er bare damer i varierende alder. Jeg er glad det ikke er menn på kurset – damer er mer tålmodige, poengterer Marlena.
Hun understreker betydningen av støtte fra de andre kvinnene og ikke minst fra kursholder Heidi Tovdal.
– Jeg tror det er på grunn av Heidi at jeg klarte å lære å sykle, men hun sier at det var jeg som klarte det selv. Så der er vi litt uenige, smiler hun.
Marlena forteller at hun fremdeles trenger litt mer tid før hun er helt trygg på sykkelen, men hun har allerede lagt store sykkelplaner for seg og familien i framtiden.
– Sykkel er et godt framkomstmiddel som gjør hverdagen med barn lettere. Jeg lærer å sykle for barna mine; for at de skal klare det, må jeg klare det. Nå går de i barnehage, men jeg har tenkt mye på at når de er i skolealder skal de sykle til og fra skolen. Når våren kommer skal jeg sykle med barna sammen med mannen min, vi kan sykle som en familieaktivitet! Jeg vil også kjøpe riktig utstyr til bilen slik at vi kan ta med sykkel på ferie.
Å sykle gir selvtillit – kvinnene føler seg selvstendige. Det er noe de har drømt om og sett på TV, men ikke fått lov til å drive med
Flere av kvinnene forteller at de vil lære å sykle slik at de kan bli med barna og mennene sine på tur. Gjennom de gratis sykkelkursene kan de lære å sykle samtidig som de møter andre kvinner.
– Vi er en kjempefin gjeng. Flere kommer igjen og igjen, også av sosiale grunner, kan instruktør Heidi Tovdal fortelle.
– Vi er nesten en familie. På kursene er det kvinner som møter kvinner. Vi forstår hverandre og kan vise hverandre kjærlighet. Det er viktig med nærhet og kontakt, fortsetter hun.
Heidi holdt kursene i fjor høst og starter snart opp igjen. Hun lever og ånder for sykkel og beskriver frihetsfølelsen hun får når hun er på to hjul. Hun er opptatt av at det er plass til alle på sykkel, og at det er viktig å sette seg egne mål. Hun er spesielt opptatt av at flere kvinner må tørre å sykle.
– Jeg vil spre gleden av å sykle, følelsen av frihet og selvstendighet. Du er god nok, du klarer det. Alle er forskjellige. Det er viktig å ha en som støtter seg når man setter seg et mål. Kursene handler om mer enn syklingen, det er hele pakken og masse latter. Latter og tårer, egentlig. Forskjellene på å mestre noe og ikke mestre kan endre hele dagen. Kvinner forstår hverandre, flere av kvinnene er mødre, vi er alle i samme båt. Mye er gjort når vi bare ser hverandre, forteller Heidi.
Mange av kursdeltakerne får fri fra skole og jobb for å delta og blir oppmuntret av lærere og arbeidsgivere. I tillegg til kursene i Kampen park holder Heidi også kurs ved Oslo Voksenopplæring Rosenhof. Det var skolen som tok kontakt og ønsket å tilby elevene sykkelkurs. Heidi forteller at kvinnene gleder seg, og at det er kamp om plassene. Også lærerne har sett at mestringen elevene opplever, er motiverende. Det gir en driv for å ta imot mer læring.
I tillegg til å sykle i skolegården, hender det at Heidi tar med noen av elevene for å sykle litt i byen.
– En av kvinnene har en drøm om å sykle til skolen, forteller hun.
Heidi beskriver tiden uten kurs som «et tomrom i livet» og at hun gjerne skulle ha fortsatt kursene også om vinteren, men at det er vanskelig å få tilgang på en hall der de kan være inne. Hun har også flere ideer for hvordan sykkelkursene kan utvikles.
– Det hadde vært fint å få til et mekkekurs, en slags «what to do», hvor kvinnene lærer hva de skal gjøre hvis de punkterer, for eksempel. Jeg håper prosjektet kan vokse. Det er eksempelvis mange minoritetskvinner i helsevesenet, og jeg skulle gjerne holdt sykkelkurs for dem.
Hun har også en drøm for kommende kurssesong:
– Etter vinteren håper jeg vi kan sykle sammen til en kafé. Det er motiverende med små mål. Det sosiale er veldig viktig, kvinnene er en del av noe som er annerledes enn det de er vant med. Vi er en gjeng.
Kursholderen bruker «girl power» for å beskrive tilhørigheten kvinnene føler, og mener det kan være noe av grunnen til at så mange kommer tilbake på flere kurs. De har selv meldt seg på og er motiverte og engasjerte.
– Å sykle gir selvtillit – kvinnene føler seg selvstendige. Det er noe de har drømt om og sett på TV, men ikke fått lov til å drive med.
Heidi mener at det å ha frihet til å tørre å sykle er viktig for alle kvinner. Når man sykler kan man være «super woman» og få rom til å være seg selv. På sykkelkursene prøver Heidi å gi deltakerne dette frirommet i en trygg og inkluderende atmosfære.
– Vi må møte alle med en klem, da er vi i
gang. Vi er bare mennesker, alle trenger nærhet
og trygghet. Jeg vil gi folk følelsen av at «du
er bra». Det gir selvtillit, smiler kurslederen.
Kurset er del av trafikksikkerhetsprosjektet «Balanced and bilingual», som omfatter følgende tilbud: Praktisk sykkelkurs for innvandrerkvinner, inklusive tospråklig teorikurs, sikkerhetskurs for usikre kvinnelige syklister og nye/uerfarne vintersyklister, inklusive tilrettelagte sykkelturer samt eget mekkekurs for kvinner.
– For meg personlig har sykkel alltid vært et synonym for frihet. Å dele denne frihetsfølelsen på to hjul med nyankomne flyktninger i Norge er en stor glede for alle involverte og forhåpentligvis et lite bidrag til en raskere vei inn i det norske samfunnet, sier styreleder i SLF Lillestrøm og omegn, Carsten Wiecek, om prosjektet.
Han opplyser at syklene som brukes på kurset, er importert fra Tyskland, og at de passer svært godt for nybegynnere fordi de, med sin mindre rammestørrelse og enkelt avtakbare pedaler, er spesielt egnet til å øve på balanse på sykkel. I tillegg er kurset tilpasset tospråklige sykkelnoviser, ved at det er tospråklige assistenter til stede ved både den teoretiske og den praktiske opplæringen.
Ønsker du å vite mer om prosjektet, bli med på kurs, turer eller mekkekurs 18. april. Send en e-post til lillestrom@syklistene.no med stikkord «Balanced». Mer informasjon finner du også på syklistforeningen.no/aktuelt/balanced-and-bilingual/
«Smart inkludering av sykling» står sentralt under årets utgave av verdens største sykkelkonferanse, Velo-city, som blir arrangert i Ljubljana 2.–5. juni.
Slovenias hovedstad utvikles fort, med mål om å skape offentlige rom som kan deles og brukes på flere måter, og der sykkelen har høy prioritet.
Ljubljana, kåret til europeisk miljøhovedstad 2016, framstår som en rollemodell og inspirasjon for mange byer. I hovedstadens forsøk på å forbedre livskvaliteten for innbyggerne, er det blitt lagt vekt på bærekraftig mobilitet. Dette er også grunnlaget for den kommende konferansens temaer innen sosial innovasjon og bærekraftig by- og bygdeutvikling.
Et annet sentralt tema er «shared spaces». Med et bilfritt bysentrum siden 2007 har byen skapt offentlige rom som er trygge for alle.
Siden starten i 1980, da Bremen var vertsby for første Velo-citykonferanse, har disse konferansene vært viktige for å løfte verdien av sykling som en bærekraftig og sunn transportform for alle.
Storbyer som Torino, Milano, Verona og Venezia ligger langs det som snart blir en og samme nasjonale sykkelrute i Italia, kalt AIDA. Frivillige i SLFs italienske søsterorganisasjon, FIAB, står bak etableringen, der målet har vært å bruke og videreutvikle allerede etablert infrastruktur. 450 kilometer av ruten eksisterer allerede.
AIDA-prosjektet fikk økonomisk støtte fra folket gjennom en folkefinansieringskampanje gjennomført i desember i fjor. Midlene skal brukes til oppmerking av sykkelruten og få sykkelturister til ruten.
Sykkelruten, som går fra Moncenisio i vest til Trieste i øst, knytter sammen 8000 sykkelveier på strekningen. Ruten vil muligens bli en del av EuroVelo-nettverket i fremtiden.
Sykkelparkeringsgarasjen ved togstasjonen i Utrecht kan huse nesten 13 000 sykler.
Sykkelparkeringsanlegget, som åpnet i august i fjor, har to-veis sykkelvei gjennom hele parkeringsanlegget.
«Stationsplein» er et resultat av et samarbeid mellom kommunen Utrecht, ProRail og Nederlandse Spoorwegen. Den er et resultat av en nasjonal strategi for å forbedre sykkelinfrastrukturen i Nederland.
– Kombinasjonen av sykkel- og togtjenester bidrar til bærekraftig mobilitet og økt tilgjengelighet. Utrecht har landets tre travleste sykkelveier og er det største kollektivknutepunktet i landet, sier Jennifer Felix, talskvinne for Utrecht kommune.
Anlegget huser 1000 utleiesykler, såkalte OV-fietsen, parkering for større sykler som lastesykler og servicetjenester som sykkelverksted og salg av deler. Til tross for at garasjeanlegget er over 20 000 kvadratmeter stort – tilsvarende tre fotballbaner – er det designet slik at syklistene skal kunne sykle inn, finne parkering og være på toget i løpet av fem minutter.
LANSERING: Både teori, praktiske øvelser og refleksjon er vektlagt i den nyutviklede læringsplattformen. Her fra lanseringen – i gymsalen på Nordstrand skole i Oslo.
– Sykkeldyktig.no er et fantastisk verktøy for å lære barna å ferdes i trafikken. Dette er læring for livet, sier faglærer Siv Harriet Brevig på Nordstrand skole i Oslo.
Den heldigitale portalen skal være et viktig verktøy i trafikk- og sykkelopplæringen ved alle landets grunnskoler. Den bygger oppunder regjeringens mål om å styrke trafikksikkerheten for barn og unge, samt nullvekstmålet, som vil si at all persontransportvekst i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
– Sykkeldyktig.no er det verktøyet skolene trenger for at elevene skal få trafikkopplæring på sykkel på en engasjerende måte. Vi har tatt i bruk e-læringsmoduler og videomateriell som viser ulike trafikksituasjoner. Materiellet er naturligvis tilpasset det nye læreplanverket, sier prosjektleder Jørn Bremtun.
Bak sykkeldyktig.no står Norges Automobil-Forbund, Norges Cykleforbund, Syklistenes Landsforening (SLF) og Trygg Trafikk. Fram til nå har organisasjonene hatt eget materiell for sykkelopplæring, og opplæringen har vært varierende rundt om i landet. Det siste året har SLF sammen med de andre organisasjonene bygd opp den nye portalen, noe som sikrer at alle elever får den opplæringen de har krav på. Alt materiell er samlet og kvalitetssikret, og mye nytt materiell er laget.
Statssekretær Ingelin Noresjø, fra ny politisk ledelse i Samferdselsdepartementet, og Oslo-ordfører Marianne Borgen var blant de inviterte gjestene under lanseringen, som var lagt til Nordstrand skole i februar. – Det er utrolig flott at det er blitt et slikt verktøy for sykkelopplæring. Og jeg er veldig glad for at flere organisasjoner har gått sammen om denne satsingen, sa Borgen.
Alt undervisningsmateriell vil være til fri benyttelse for lærere, elever og foreldre. Målet er å gi elevene mest mulig glede av sykkel som et effektivt, sosialt og miljøvennlig fremkomstmiddel.
For full tilgang kreves det at elever og lærere logger på via Feide, som er en nasjonal løsning for sikker innlogging og datadeling i utdanning og forskning. Skoleeier, som i særlig grad vil si kommunene, må åpne opp for dette.
Hva synes så elevene selv?
– Veldig gøy, sier Håkon, en av sjetteklassingene på Nordstrand skole som har testet ut læringsstiene sammen med lærer Siv Harriet Brevig.
– God og mye informasjon og fine videoer. Jeg har lært ganske mye, kommenter medelev Nora.
Brevig er blant en gruppe lærere som har vært med på å teste ut læringsmateriellet underveis.
– Med denne læringsportalen har jeg fått et ferdig arbeidsverktøy. Innholdet skaper engasjement blant elevene, som lærer seg å reflektere om situasjoner som oppstår daglig når barna ferdes ute i trafikken, framhever Brevig.
Sykkeldyktig.no er utviklet med økonomisk støtte fra
Samferdselsdepartementet og Gjensidigestiftelsen. Organisasjonene vil
fortsette å utvikle portalen, i form av flere læringsstier og øvingsoppgaver
knyttet opp mot læringsmålene.
TETT PÅ OMGIVELSENE: Generalsekretær Morgan Andersson håper sommerens sakte-tv-sendinger vil bidra til at mange gjenoppdager gleden ved sykling. Her er han på sykkeltur til Rondvassbu i Rondane. Foto: privat
Millioner av nordmenn har latt seg begeistre av sakte-tv fra fjellheimen, langs togspor og til sjøs. Siste satsing, Svalbard minutt for minutt, fikk totalt 2,3 millioner seere med seg, og daglig var 797.000 innom sendingene, viser NRKs tall.
Nå kan nordmenn se fram til ukesvis med opplevelser langs landeveien – fanget inn fra sykkelsetet.
– Vi skal trille gjennom landskapet på en måte som passer godt for sakte-tv. Det skal ikke gå fort – åtte km/t i snitt. Vi vil vise fram flotte områder i landet vårt, slik målet med sakte-tv-oppleggene våre er. Dette skal gi seerne en reiseopplevelse – fra helt i nord til helt i sør, sier Ingrid Langeland Olderbakk i NRK.
Hun og Thomas Hellum er prosjektledere for Sykkelsommer, som NRK kaller satsingen. Et 40-tall ansatte vil være i aksjon de knappe fem ukene produksjonen skal pågå. Halvparten av dem kommer til å være del av det som blir et syklende produksjonsteam.
Her vil tre transportsykler stå sentralt. De skal ha plass til produsent, kamerafolk, antenneutstyr for sending via 4G-nettet og annet teknisk utstyr. Bare folk fra Statens vegvesen, som stiller med følgebiler for å gjøre andre trafikanter oppmerksom på minutt for minuttfølget, vil kjøre bil.
Under Monsen minutt for minutt-sendingene i 2018 erfarte NRK at det gikk helt fint for produsenten å styre sendingene uten å sitte i en regibuss.
– Vi sendte fra en regisekk – fra steder helt utenfor allfarvei. Sekken veide 32 kilo og ble båret rundt i fjellheimen. Produsenten regisserte rett og slett sendingene der og da mens han gikk sammen med de andre, sier Olderbakk.
Etter dette fødtes ideen om sakte-tv fra sykkelsetet. En første tanke om å sykle fra Kirkenes til Lindesnes langs trafikkerte E6 ble etter hvert byttet ut med turopplegg langs fylkesveier i fem regioner – Øst-Finnmark, Helgeland, Møre, Innlandet og Agder.
– Mange erfarne tursyklister har gitt oss forslag til områder å sykle i, og vi har lyttet til innspillene fra disse sykkelentusiastene, i tillegg til å råd og vink fra Statens vegvesens regionale sykkelkoordinatorer. Langs de fylkesveiene vi har valgt ut, vil vi komme tett på landskap og folk, og det er lite trafikk på de fleste veiene vi skal sykle, påpeker prosjektlederen.
Responsen underveis i planleggingen har vært svært god.
– Det har hele tiden vært en veldig positiv stemning rundt opplegget, både internt i NRK og eksempelvis i Syklistenes Landsforening og Norges Cykleforbund, som var har hatt kontakt med underveis.
– Og for den som kan tenke seg å være med på en etappe eller to – er det bare å slå følge?
– Det er ingen påmelding, men den som vil delta, må sykle på eget ansvar og ta vare på egen sikkerhet. Og så er det viktig å ha en sykkel som er i teknisk god stand, understreker Ingrid Langeland Olderbakk.
Generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening håper sommerens sakte-tv-sendinger vil bidra til at mange gjenoppdager gleden ved sykling – både i hverdagen og i tursammenheng.
– Fra sykkelsetet kommer man tett på
omgivelsene. Og her får vi mulighet til å se
hvor variert og flott Norge egentlig er, med
månelandskap i Finnmark, det dramatiske
Vestlandet og det litt mer trauste Innlandet,
sier Andersson til NRK.
Det er blitt 26 sakte-tv-opplevelser på 11 år:
I tillegg til i snitt seks timer direktesending fra sykkelturene blir det kveldssending fra alle stedene der dagsetappene slutter. Ingen av disse stedene har vært besøkt i forbindelse med tidligere minutt for minutt-sendinger.
Det kan bli endringer i rutene, men opplegget ser så langt slik ut
9. juli | Varangerbotn til Ekkerøy | 66 km |
10. juli | Ekkerøy–Kiberg | 57 km |
11. juli | Kiberg–Hamningberg | 49 km |
15. juli | Brønnøysund–Tjøtta | 31 km |
16. juli | Tjøtta–Herøy | 26 km |
17. juli | Herøy–Dønna – Solfjellsjøen | 38 km |
18. juli | Dønna – Solfjellsjøen–Løkta | 24 km |
19. juli | Løkta–Nesna | 41 km |
22. juli | Bremsnes–Bud | 58 km |
23. juli | Bud–Midsund | 75 km |
24. juli | Midsund–Tennfjord | 53 km |
25. juli | Tennfjord–Sykkylven | 31 km |
26. juli | Sykkylven–Urke | 48 km |
29. juli | Dombås–Vågåmo | 53 km |
30. juli | Vågåmo–Otta | 32 km |
31. juli | Otta–Ringebu | 57 km |
1. august | Ringebu–Gålå | 45 km |
2. august | Gålå–Aulestad | 52 km |
5. august | Tvedestrand–Fevik | 47 km |
6.august | Fevik–Brekkestø | 44 km |
7. august | Brekkestø–Søgne | 68 km |
8. august | Søgne–Farestad (Skjernøya) | 39 km |
9. august | Farestad–Lindesnes | 52 km |
FRA KJERRE TIL SYKKEL: Eventyrsykling på gjengrodde kjerreveier i nordlige Øyerfjellet. Foto: Øyvind Wold
B oken presenterer varierte sykkelmuligheter fra Ringebu-grensen i nord til Ringsaker og Brøttum i sør, både på grus, kjerreveier og stier.
– Fjellene øst og nord for Lillehammer er mest kjent for sitt fantastiske skiterreng. Etter å ha syklet mye her de siste seks årene, kom ideen med å presentere sykkelmulighetene, som jeg mener er blant de beste i landet. Jeg tror syklister på alle nivåer kan finne turforslag i denne boken å glede seg til, sier Wold.
– Faktabokser er viktige, og bokdesigner Laura van As og jeg har utviklet et fem-prikksystem med farger, som gir en mye mer nyansert framstilling av hvor lett eller krevende en tur er. Slik blir det lettere å finne riktig tur etter den formen og erfaringen man har, forteller han.
Hver tur har også eget kart og en QR-kode der man enkelt kan scanne rute og kart rett inn på smarttelefonen. Boken gir også diverse tips om besøksmål, serveringssteder, toppturer, utstyr og favoritt-turen til en rekke sykkel-profiler.
Wold ga i 2018 ut skiboken «35 turer i
verdens beste skiterreng» sammen med samvirkefortaket
Øyer Turskiløyper. Sykkelboken
er en oppfølger, også den utgitt i samarbeid
med foretaket. Overskuddet av boksalget går
til foretakets arbeid med skiløyper og stier.
Øyvind Wold har skrevet blant annet «På sykkel i
fjellet – 50 turer utenom allfarvei», og i fjor utga
han digitalboken «Langtur på sykkel i Norge – en
guide til planlegging og gjennomføring» sammen
med Lars Erik Sira.
Wold jobber for tiden med flere prosjekter i
Syklistenes Landsforening, deriblant Grønne sykkelruter,
der foreningen kartlegger naturpregede
og trygge sykkeltraseer i en rekke norske byer.
«Jeg har valgt denne turen fordi den viser de spennende sykkelmulighetene som finnes på Øyerfjellet, et område med få hytter, lite folk og som er forholdsvis lite kjent blant syklister. Ved å bruke flere partier med kjerrevei, knytter man sammen blindveier og grusveier og får en superfin langtur, som for det meste er uten biltrafikk. Turen har noen motbakker, men de er ikke verre enn at alle kan klare dem om man tar de litt med ro.» Forfatter Øyvind Wold.
VEL VERDT EN STOPP: Utsikt fra Reinahøgda, omtrent halvveis mellom Nordseter og Pellestova ved Hafjell. Alle foto: Øyvind Wold
Dette er et skikkelig fjelleventyr på to hjul, i denne traseen møter du garantert få biler. Det skyldes blant annet bruken av tilrettelagte trillepartier/ stier som knytter sammen blindveier.
Disse stiene gjør det forholdsvis enkelt å lage en runde i denne litt villere delen av Øyerfjellet, selv med full oppakning på sykkelen. Selv om runden har rundt seks kilometer med sti- og kjerrevei, er det ikke noe i veien for å bruke en hybridsykkel med ganske smale dekk.
Runden har ingen voldsomme motbakker, men mange mindre, og samlet sett såpass mye stigning at den egner seg best for tursyklister i normalt god form. Bakkene fra Moksa mot Brennlia, fra Bretta opp til Keikenkrysset, og fra Åstdalsætra til Høghaugen, er blant de lengre.
Fra Stormyra, vest for Svartåsen, var det inntil nylig bare en smal, gjengrodd og lite synlig sti vestover til Steinsætra. Sommeren 2020 blir stien gruslagt i omtrent en meters bredde, og langt mer framkommelig. Den nye sykkelstien sparer syklister for rundt 180 høydemeter stigning, som de ellers måtte ha syklet fra Korsbakken opp til Steinsætra, om de fulgte grusveien.
Mellom Pølen og Holmsætra ligger en fin rasteplass med benker og gapahuk, satt opp av Øyer Tretten Røde Kors hjelpekorps, den er på høyre side av veien.
Fra Sydda kommer nok et trilleparti som er utbedret og tilpasset sykling, en drøy kilometer over myrene til Brennlia. Denne er noe ujevn og mindre egnet for sykkeltraller/hengere. NB: trillepartiet følger ikke stien som er avtegnet på turkart eller Norge-serien 1:50 000 – men derimot på skiløypa, som går ca. en halv kilometer lenger vest.
Strekningen rundt Vålsjøen forbi Grunnsetra, Nysætra og Akksjøsætra, går gjennom noe av det fineste landskapet på denne siden av Gudbrandsdalen. Her er det beitemark, ofte dyr, små setre og mange fine utsyn mot vest.
Det siste litt utfordrende stedet er kjerreveien
fra Åstdalsætra og Øysteinhaugen over til
Brennlia (NB – dette er Brennlia ved Augsætra,
ikke Brennlia nord for Sydda). Her må man
kanskje trille sykkelen noen korte strekk, om
man har med oppakning.
Morten Karlsen har jobbet som journalist i over 30 år, og har testet utstyr for Syklistenes Landsforening siden 1993. Over 800 sykkelprodukter har til nå vært prøvd ut under alle tenkelige forhold. Morten er lidenskapelig opptatt av sykling, og som tester har han som mål å gjøre det enklere for folk å finne riktig utstyr.
Så lenge du husker å lade batteriet, er sykkelen klar for tur. Der andre sykler trenger hyppig smøring og vedlikehold av kjedet, særlig vinters tid, er du mer bekymringsfri her.
Hovedgrunnen til dette er at kjedet er byttet ut med et belte – som har en voldsomt mye bedre slitestyrke enn kjeder. I stedet for mange tannhjul bak har du her et innebygget trinnløst gir.
Dette er en sykkel der alt er montert fra fabrikk: lykt foran og bak, skjermer, støtte, bagasjebærer og lås. Dermed er du sikret at alt passer og at alt fungerer på sykkelen. Lyktene kan slå seg på automatisk når du slår på sykkelen og de får strøm fra hovedbatteriet. Det står rammelås på sykkelen, og skulle du trenge å frakte med deg noe, er det bagasjebærer for det.
Sykkelen har en noe mer kontinental sittestilling, litt mer oppreist. Styret er vendt litt bakover ute på sidene. Noen liker godt en slik sittestilling, andre liker bedre en mer framoverlent terrengsykkel-aktig måte å sykle på.
Det trinnløse Nuvinci-giret gjør det lett å finne et gir som passer akkurat, og du kan gire mens sykkelen står stille. En ulempe er at giret ikke er glad i å gire under belastning, du må dermed slutte å trå litt før du girer. Dette er likevel ikke spesielt for denne sykkelen, slik er det med andre sykler med innvendig gir og. Dette er ikke et problem på flat mark og i utforbakker, men i motbakker krever det noe planlegging.
Sprutregn? Det fikser denne sykkelen lett, med sine gode, heldekkende skjermer.
Gode hydrauliske bremser er også på plass, men dette er etter hvert så vanlig at vi tar det for gitt, i alle fall i denne prisklassen. Sykkelen er ganske optimal som helårssykkel, både på grunn av lite vedlikeholdsbehov, men også fordi at det er plass til gode og brede piggdekk under skjermene.
Kombinasjonen gode skjermer og brede hjul er faktisk ganske vanskelig å finne. Slike skjermer er vanligst på hybridsykler. De har med sine smale hjul dårlige egenskaper på is.
Her har du 29-tommers store hjul, brede nok til at du får på markedets aller beste piggdekk.
Motoren slår inn ganske kjapt når du begynner å trå og virker stort sett tilfredsstillende, men vi syns den er litt daff i oppoverbakker. De fleste andre elsykler vi har syklet har mer kraft enn denne. Ikke et stort problem, men dette er for eksempel ikke sykkelen vi ville valgt om vi skulle trekke tilhenger. Et lite irritasjonsmoment er at sykkelen alltid starter med null assistanse når du slår den på, så må du trykke deg oppover til ønsket styrke. De fleste elsykler husker hva sykkelen var innstilt på sist du brukte den.
Sykkelen har et kraftig batteri på 630 watttimer, som er den nye standarden for de kraftigste batteriene. Det gir denne sykkelen en rekkevidde på fire-fem mil og oppover, alt etter hvor mye du veier, hvor mange motbakker du sykler og hvor mye effekt du henter ut fra motoren. Men batteriet går uvanlig tidlig kraftig ned i effekt. Det er jo greit at sykkelen ønsker at du skal komme deg hjem før batteriet tar slutt, men det er uvanlig at dette skjer allerede når det er 12 km rekkevidde igjen – og det på maks effekt.
Dette er likevel mindre innvendinger på en sykkel vi i all hovedsak syns fungerer godt.
Vi liker også computeren. Særlig funksjonen der den viser gjenværende rekkevidde er kjekk. Den stemmer også ganske godt.
Ofte når folk har trøbbel med sykkelen, er det knyttet til drivverket. For mange sykler er utenpåliggende gir det beste alternativet, vurdert ut fra kostnad, funksjon og vekt. Det fins også innvendige gir, og her har vi en ny norsk løsning fra Kindernay.
Det fins allerede innvendige gir på markedet, fra produsenter som Shimano, Rohloff og NuVinci. Dette nye giret skiller seg fra alle ved at det har hydraulisk giring. Ingen vaiere, men olje som gjør at giret veksler. Det er samme prinsipp som mange bremsesystemer har nå. Og det fungerer godt når det fungerer, men er ikke vedlikeholdsfritt og kan være trøblete å reparere om det for eksempel kommer luft i systemet.
Her har du bare to girspaker å forholde deg til, en på venstre side, som gir tyngre gir, og en på høyre side, som gir lettere gir. Tidligere har utvekslingen vært et problem ved innvendige gir. Det letteste giret har ikke vært veldig lett, og det tyngste ikke spesielt tungt. Det er ikke et problem her. Det er hele 543 % sprang i utvekslingen fra tyngste til letteste gir. Det er veldig bra, og betyr at du har både veldig tunge og helt lette gir – og alt i mellom. Og i motsetning til gir der du har to eller tre tannhjul framme, er det ingen overlapp.
Hvordan er dette så i praktisk bruk? Det krever litt tilvenning. Vi har testet giret på to ulike elsykler i flere hundre mil. Det mest uvante er man ikke får byttet gir mens man trår. Du må stoppe å trå et øyeblikk, eventuelt trå litt bakover mens du bytter gir. På vei går dette stort sett greit, i terrenget kan det bli litt vanskelig i bratte bakker – da mister du fort fart mens du stopper å trå, for å gire til ett lettere gir. Det er enklere å gire til tyngre gir.
Systemet er litt kilent på hvilke sykler du monterer dette på. Ingen sykler kommer med dette giret fra fabrikk, så her må man tilpasse girsystemet til en eksisterende sykkel. Vi fikk først giret levert på en Haibike elsykkel, det fungerte ikke spesielt godt. Kjedet hoppet tidvis av, girskiftene hakket og det var diverse ulyder. Kindernay-giret ble byttet, men fungerte fremdeles ikke optimalt. Så fikk vi en Gekko elsykkel, og der fungerer giret bedre.
Elsyklene vi testet med Kindernay, har krankmotorer som virker ved å trekke i kjedet, dermed må du stoppe å trå bittelitt lengre for at giret klarer å skifte. Særlig ved maks motorkraft var dette et problem. Motoren går litt etter at du har sluttet å tråkke, og dermed må du vente et øyeblikk lengre før du får byttet gir. Da vi bare tråkket med muskelkraft var det mindre kraft på kjedet og enklere å bytte gir.
Det er hele 543 prosent sprang i utvekslingen fra tyngste til letteste gir
Enkelte ganger gikk giret helt i stå, uansett hvor mye vi trykket på girspakene for å få lettere gir var girvelgerne helt harde og ville ikke bytte gir. Vi merket oss etter hvert at dette var mellom gir 7 og 8. Produsenten oppgir at dette er fordi man bytter mellom to ulike serier når man går fra gir 8 til gir 7.
Vi har også prøvd giret på sykkel uten motor. Der virket det bedre. Både opp- og nedgiringer gikk enkelt og greit, uten hakking eller ulyder. Pris og vekt gjør at produsenten likevel ser for seg at hovedmarkedet er på elektriske sykler.
Det er altså noen ulemper – men hva er så fordelene?
Først og fremst at man kan ha kraftigere kjede og dermed kan få mindre slitasje. Man slipper at det legger seg snø på mange tannhjul bak, og man risikerer ikke at girøret blir skjevt. At man kan bytte gir mens sykkelen står stille, er også praktisk. Om noe skulle bli galt med giret, kan du ta ut hele innmaten og bytte den. Elsykler med utvendige gir er ofte dyre i drift, enkelte må kjøpe tannhjul og kjeder for flere tusen kroner i året. Med Kindernay slipper du dette. Riktig nok bør du skifte olje i giret en gang i året, men trenger du nytt tannhjul koster det bare 100 kroner.
Systemet veier 1400 gram, og du må regne med at sykkelen din blir om lag halvkiloen tyngre om du installerer dette.
Om du trenger et par allround sykkelsko kan disse være godt egnet. Vi har brukt dem på svært mange turer. Til og fra jobb, på turer i terreng og på vei. Vi har også syklet i fjellet på turer der det har blitt en del gåing. Skulle det bli behov for å sykle et ritt kunne vi gjerne brukt skoene til det og.
Det er flere grunner til at vi liker skoene så godt. De er enkle å ta av og på og de sitter skikkelig bra på foten. Skoene har Boa-snøring, du strammer en liten stålvaier med et stort hjul. Det fungerer knall. Skoene har en akkurat passe stiv såle. Stiv nok til at du får veldig god kraftoverføring til pedalene, men ikke stivere enn at det går greit å gå med. Sålen er heldigvis i gummi, ikke plast. Gummi er mykere og sitter mye bedre på stein og berg. Vi liker Boa-stramming mye bedre enn borrelås. Mens borrelåser blir slitt og ødelagte kan Boa-stramming repareres.
Disse skoene er brukt i veldig mange timer, og er blitt noe slitt i sålen og ellers, men ikke mer enn vi må forvente etter så hard bruk over lengre tid.
Med elbilbølgen kommer det stadig flere biler uten tilhengerfeste til landet. Som den nye bilen til Syklistenes sjefstester: elbil som ikke kan leveres med hengerfeste. Da kan man enten feste syklene på et takstativ eller på bakluka. Ulemper med å ha sykler på taket, er at det kan være tungt å løfte syklene opp og ned, samt at det er fort gjort å kjøre inn i en garasje uten å tenke på at det er sykler på taket. Her snakker vi av egenerfaring – det ble kjempedyrt.
Uten tilhengerfeste er det mulig å feste sykkelstativ på bakluka på bilen. To kraftige fester oppe samt to nede holder det hele på plass. På vår bil hviler selve stativet på bakvinduet og på skiltet. Vi brukte om lag 20 minutter på å montere og tilpasse stativet, det er ganske enkelt. Du fester festene oppe og nede, smetter inn vaierne, og skrur på de store hjulene som strammer vaierne. Da drar du stativet inn mot bilen til det sitter helt fast. Vi valgte i tillegg å feste litt tape på bilen oppe og nede på festepunktene, for å være helt sikre på å unngå lakkskader.
Vi valgte å starte med to skikkelige problemsykler.
Fulldempede terrengsykler kan være vanskelig å få transportert på en god og trygg måte. Her er holderne på stativet regulerbare sideveis, så til og med disse syklene gikk det helt greit å få med. Det gikk greit å montere og stroppe syklene slik at de ikke kom borti bilen, men det var noe vanskeligere å hindre at syklene kommer borti hverandre. Til slikt formål har vi tatt vare på rammepolstring som følger med nye sykler. Denne polstringen fester vi på de punktene hvor det er fare for at syklene gnisser mot hverandre.
Husk at slike stativ lett skygger for både skiltet og baklyktene på bilen. For at transporten skal være lovlig må du sette på en skiltplate med lys. Har du bil uten hengerfeste må du da få montert en kontakttype-tilhenger som gir deg lyssignalene til skiltplaten med lysene.
Stativet veier 9,8 kilo og kan ta to sykler på 15 kg hver. Stativet er ikke beregnet på elsykler. Stativet er låsbart, men vi ville ikke gått fra dyre sykler på utsatte steder. Det kreves ikke veldig avanserte verktøy om noen ønsker å løsne hele stativet fra bilen.
En ulempe med stativet er at det kan bli vanskelig å komme til bagasjerommet på bilen med sykler på luka. Da må man enten komme til bagasjerommet ved å ta av syklene først, eller legge ned baksetene. Alternativet er at noen kan holde luka for deg mens du kommer til i bagasjerommet.
Lovverket for hva som er tillatt å frakte bak på bilen er komplisert. Det er et sett regler for biler under 180 cm bredde, og et annet for biler bredere enn 180 cm. Bilen på bildet er eksakt 180 cm bred – og syklene er for lange til å transporteres lovlig. Syklene kan ikke være lengre enn bilen er bred. Er bilen bredere enn 180 cm, kan sykler stikke ut inntil 15 cm på hver side. Mer info om dette her: lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2013-12-16-1521
Skal man ha en solid lås til sykkelen blir det fort tunge greier. Og hvordan skal man få med seg låsen? Ett feste til hver sykkel? Det enkleste er å bruke kroppen som feste for sykkellåsen.
Hiplock har blitt ganske populære, du smetter låsen rundt livet og sykler av gårde. Låsen vi snakker om her er en kraftig 10 millimeter herdet kjetting. Med en kraftig liten bøylelås som binder den 85 cm lange kjettingen sammen. En innretning gjør at du gjør låsen lengre enn kjettingen, så du får det til å passe rundt livet. En liten ulempe her er at strammingen forskyver seg lett, så du må etterstramme så ikke låsen skal bli så romslig at den glir over hoftene og ramler av når du går av sykkelen. Du låser ikke låsen rundt livet, det er laget en hempe som hekter den sammen, ellers kunne du fått seriøse problemer om du har låsen låst rundt livet og så mister nøkkelen.
Låsen veier hele 2,4 kilo, men dette merket vi ikke så mye til da vi syklet. Med denne låsen følte vi oss rimelig trygg også da vi låste fast dyre elsykler. Samtidig skal man være klar over at selv ikke en slik lås stopper en dedikert sykkeltyv med tungt utstyr.
Kjettingen er pakket i en nylonstrømpe. En kjekk tilleggsfunksjon er at den er laget i refleks. På kalde dager ble vi litt kalde av den kjølige kjettingen rundt livet. Har du tykke klær merkes det neppe så godt. Et par kritiske merknader til tross, dette er vår favoritt når vi må forlate godsykkelen utendørs.
– Det handler om en total lesbarhet for syklistene. På noen ruter er det godt skiltet, men det er fortsatt langt igjen før folk som ikke er godt kjent på en rute, kan finne frem, og jeg håper at det kan bli lagt opp til et bedre system, sier Aslak Fyhri ved Transportøkonomisk Institutt.
Sammen med sine kolleger Fridulv Sagberg, Tineke de Jong og Vibeke Milch har han nylig publisert en rapport som tar for seg veivisning og skilting for syklister. I løpet av høsten 2019 gjennomførte de en veikantundersøkelse blant syklister, samt en «kommenterende sykling»-undersøkelse på utvalgte sykkelstrekninger i Oslo. Dette la grunnlaget for rapporten.
Noen av hovedfunnene er at syklister ikke ønsker å stoppe underveis for å sjekke kart på telefonen, at syklende orienterer seg i fart og at skiltene og skrifttypen derfor bør være store nok, og med sterke eller fluoriserende bakgrunnsfarger.
Nå vil Oslo kommune gjennomføre et testprosjekt basert på funnene. Kommunen har planlagt å etablere noen pilotruter som kan gi ytterligere erfaringer om hva som kan hjelpe syklister å finne frem.
– Vårt mål er at vi skal få sykkelveivisningen til å bli bedre. Med denne rapporten har vi et grunnlag å jobbe ut i fra, og gjennom ulike testruter, som vi vil sette opp i vår- og sommerhalvåret, kan vi høste enda mer informasjon for fremtidig planlegging, sier Johan Raustorp i Oslo kommune.
ALLEMANNSRETT: Man kan sykle fritt både på stier og veier i utmark så lenge man viser hensyn. Foto: Paulina Cervenka
S LF har fått mange positive tilbakemeldinger på de grønne sykkelrutene som ble lansert på Sykkelens dag i fjor sommer. Nå er tilbudet utvidet med 29 nye ruter, fordelt på fire nye byområder; Nedre Glomma (Fredrikstad og Sarpsborg), Kristiansand, Skien og Drammen. Du kan laste ned alle rutene til mobilen via gronnesykkelruter.no og navigere ut fra den.
Grunnene til å sykle mer i hverdagen er mange. Helseeffekten alene gjør det samfunnsøkonomisk lønnsomt – og lønnsomt for den enkelte – å satse på sykling (se leder, side 2). Men for foreningens mangslugne arbeid – innen politikk, informasjonsarbeid, aktiviteter, samarbeid med bedrifter og så videre – er det én kjerne som ligger til grunn: Gleden ved å sykle – og ønsket om å spre denne.
Grønne sykkelruter er en satsing som går rett inn i denne kjernen. Her ønsker SLF å vise folk som ikke vanligvis sykler så mye, de mange mulighetene i sitt nærmiljø, til bruk til og fra jobb, i helgene eller til «staycations» i feriene. De fleste av rutene er mellom to og sju kilometer lange. De er lagt på veier som enten er bilfrie eller har svært lav biltrafikk.
I tillegg til å finne fram trygge, bynære og naturpregede sykkelmuligheter i fire nye byområder er det kartlagt syv nye ruter i Oslo og to ekstra i Bergen. Alle grønne sykkelruter er lettsyklede turer som kan passe for dem som ikke føler seg trygge i bytrafikken, eller bare ønsker en «grønn» omvei til eller fra jobb eller skole.
For å kunne bli en slik rute, blir hver meter testsyklet av SLF for å sjekke blant annet trafikkforhold, underlag og stigninger. Rutene skal ha en lav terskel og er hovedsakelig velegnet også for barn ned i 6–7-årsalderen.
– Vi blir stadig overrasket over hvor mange fine ruter som finnes i norske byer, sier Børge A. Roum, som har ledet prosjektet fram til nå.
– Ikke minst turveiene langs byelvene er vel verdt turen i seg selv, fortsetter Roum, som særlig trekker fram Elveparken i Drammen og den østre delen av Glommastien mellom Fredrikstad og Sarpsborg.
– Dette er bilfrie, flate strekninger med rasteplasser, lekeplasser, skulpturer og historie, og de byr på gode muligheter for utflukter for hele familien. Men selv på vei til jobb i en av Norges største byer, på en helt vanlig hverdag, kan du få en flott naturopplevelse ved å velge en av våre grønne sykkelruter.
Alle de åtte største byområdene i landet er nå dekket med Grønne sykkelruter. Men det stopper ikke der. I løpet av 2020 blir det enda flere ruter i noen av disse byene samt ruter i Moss og Tønsberg.
Dersom du har innspill til hvor noen av rutene bør gå, er det bare å kontakte Roum på borge@syklistforeningen.no.
Flott og litt bortgjemt naturopplevelse langs Ljanselva i Oslo. Turveien her er smalere og mye mindre kjent enn langs Akerselva, men vel verdt en sykkeltur. Litt stigninger gjør at den ikke egner seg for de aller minste barna. Distanse: 3 km.
Særdeles lettsyklet og trygg rute vestfra inn mot Drammen, her er det ingen motbakker. Ruta har store grøntdrag, marinaer, skulpturer, rasteplasser, og er for det meste helt bilfri. Turen egner seg for alle slags sykler. Distanse: 5 km.
Glommastien går på begge sider av elva mellom Sarpsborg og Fredrikstad og er totalt 36 km lang. Østsiden ut fra Fredrikstad er den mest attraktive biten, og er en blanding av park, kulturlandskap og litt skog, med nærhet til Glomma. Masse kulturminner langs ruta og flere fine rasteplasser. Ruten er nesten helt flat og kan sykles også av barn fra 6–7 år. Distanse: 7,5 km.
PÅ MILLIMETER’N: Man må gjerne teste ut ulike typer dekk på sykkelen, så lenge dekkdimensjonen passer.
E n av våre lesere opplevde at dekket revnet og ønsket å kjøpe et nytt. Han dro til butikken, oppga dimensjonen, som var nettopp 28 x 622, og fikk ulevert et dekk på 47 x 622 av ekspeditøren – som strengt tatt innrømmet at han ikke visste så mye om dekk. Vår leser dro hjem og monterte det nye dekket, men fant raskt ut at hjulet ikke lenger passet inn i sykkelrammen med den nye dimensjonen. Det ble en tur tilbake til butikken.
Akkurat som på bildekk står det skrevet på sideflaten til sykkeldekk hvilken dimensjon dekket har. Dimensjonen angir bredden på dekket og hvilken felgstørrelse dekket passer til. Spesielt de siste 10–15 årene har det dukket opp et stadig større spekter av sykler, med ulik hjuldimensjon og ulik utforming. Det betyr at forbrukeren må vite mer om hvilken type dekk man kan bruke. Og det er ikke alltid at du ønsker å kjøpe nøyaktig det samme dekket som du hadde.
Når du først bytter dekk, kan det jo også være at du ønsker å prøve en litt annen dekktype enn du brukte sist. Kanskje trengte du ikke så mange og store knaster, kanskje ønsker du et dekk med stort volum, eller kanskje et dekk med lite volum og mange knaster? Mulighetene er mange.
Det er tre ulike typer angivelse av dekkdimensjon:
Jeg har tidligere vist hvordan man bytter slange (Syklistene 3-2016). Fremgangsmåten er rimelig lik når du skal bytte dekk, så jeg går ikke i detalj i den følgende beskrivelsen av dekkbytte. Som et eksempel tenker vi oss nå at du har en hybridsykkel som du har lyst til å sette piggdekk på.
Det første du gjør, er å vurdere hvor god plass det er mellom ditt nåværende dekk og rammen på sykkelen. Som regel kan du på øyemål vurdere om det er plass i rammen på sykkelen din til litt bredere dekk. Det går også an å måle. Du må se etter mellom gaffelen og dekket foran, og du må se etter mellom rammen og dekket bak. Hvis du har skjermer, må du også vurdere om det er plass til bredere dekk inne i skjermene. Eller om det er mulig å justere skjermene slik at det blir bedre plass.
Det neste du gjør er å ta av hjulet fra sykkelen og slippe ut luften av slangen. Får du ikke dekket av felgen med hendene, så bruker du dekkspaker. Pass på å ikke klemme hull i slangen med dekkspakene.
Les deretter på dekkets sideflate hvilken dekkdimensjon dekket har. Som eksempel kan vi si at du leser tallene 28 x 622.
Du tar så en tur i din lokale sykkelbutikk eller sjekker på nett. La oss si at du finner piggdekk med betegnelsen 32 x 622. Vi ser av tallet 622 at dekket er tilpasset diameteren til felgene på sykkelen din. Men du ser også at piggdekkets bredde på 32 millimeter er angitt til å være 4 millimeter bredere enn de dekkene du har på 28 millimeter. Det er nå du får bruk for vurderingene du gjorde før du tok hjulene av sykkelen. I de fleste tilfeller vil en hybridsykkel ha plass til piggdekk med 32 x 622, og i vårt eksempel stemmer det godt overens med din vurdering.
Når du har forsikret deg om at dekkene vil passe, er det bare å slå til på de nye dekkene, sette dem på og trille i vei.
Hvis ikke din lokale sykkelbutikk kan hjelpe deg, eller du uansett handler på nett, finnes det flere oversikter på nett som viser hvilke dimensjoner som passer sammen og hvilke dekk som anbefales. Det kan være til stor hjelp å kunne sammenligne ETRTO, Inch og French.
Husk at det bør være flere millimeter klaring på hver side av dekket inne i rammen og gaffelen slik at ikke kun et lite kast i hjulet gjør at dekket subber. Med piggdekk skal du ikke sykle langt før rammen vil være ødelagt. Det blir dyrt, fikk jeg erfare.
Dette er en spalte om sykkelmekking i hverdagen. Fra 1998 til 2008 var Syklistenes Landsforenings Mats Larsen, alias Mats Mekker, terrengsyklist, og knall og fall og mekking i felten fulgte med. 39-åringen har også et halvt års tid som sykkelmekaniker bak seg. – Likevel er jeg ikke en virtuos reparatør. Det er ikke alt jeg gir meg i kast med. Jeg har feilet mye, men sånn har jeg også lært en god del. I denne spalten kan du lære av mine feil, og hva som skal til for å gjøre det riktig.
EVENTYRLIGE ELVEBREDDER: Fantastisk utsikt over Dordogne-elva fra borgen i Beynac-et-Casenac.
D ordogne er elva som snor seg østover fra Frankrikes fjerde største by, Bordeaux. Sykkelutleieren O2Cycles leverer sykler på togstasjonen eller direkte til hotellet – slik som i vårt tilfelle. Syklene var nye og av merket Trek. Sykkelveskene var store og romslige. Det var bare å sette seg på sykkelsetene og trille ut av storbyen Bordeaux, selv om duskregnet hadde kommet.
Duskregnet ga seg raskt, og etter en halvtimes tid var vi på Piste Cyclable Roger Lapebie – en nedlagt jernbanestrekning som var gjort om til en sykkelsti. Vi syklet forbi flere nedlagte jernbanestasjoner. En stor fordel med å sykle på slike nedlagte jernbanelinjer, er at det er bilfritt – en annen er at det er flatt. Men en stor ulempe er at du ofte sykler i «tuneller av trær» med lite utsikt. Det kan fort bli litt ensformig.
Det var derfor godt å svinge av den nedlagte jernbanetraseen etter cirka 35 kilometer, for å sykle på mindre og noe mer kuperte veier mot dagens mål, Saint Emillion. Landskapet var fortsatt flatt, men vi syklet forbi og gjennom idylliske landsbyer og krysset for første gang Dordogne-elva.
Vinmarkene begynte å gjøre seg gjeldende, og landskapet ble mer bølgete i det vi ankom «vinbyen» Saint Emillion ganske tidlig på dagen. Dette er en trivelig liten landsby, som i høysesongen omgjøres til en turistfelle. Da vi var der, var det ikke så ille, selv om det var en del turister der – inkludert oss selv.
Etter å ha tatt en dusj på Logis des Juras, et svært idyllisk leilighetshotell med tre «rom» omtrent midt i sentrum, inntok vi et godt måltid og en flaske rødvin på en av uteserveringene på byens torg. Ikke ueffent. Så var det å ta en tur rundt i de trange og noen ganger bratte gatene, der du finner både mange fine utsiktpunkt og rødvinsbutikker. Saint Emillion er en koselig by, og til tross for sin «kjente status» så bor det bare om lag 2000 mennesker der.
Dette er en trivelig liten landsby, som i høysesongen omgjøres til en turistfelle
Neste dagsetappe skulle bli lenger, ikke minst fordi vi valgte å ta et par avstikkere. Først til en større grotte, som det finnes mange av i området. Men den var stengt på grunn av regnet dagen før. Videre til ett av de flotteste slottene i området, Chateau de Pressac. Ikke ueffent det heller. Slott og store vingårder er det forresten nok av i området. Så bar det videre mot Bergerac med vinranker på begge sidene av veien.
Vi prøvde å unngå de store veiene. Franskmenn kjører fort, så det var greit å ha sjekket ut på forhånd hvor det var ok å sykle. Det ble åtte mil på setene på dagen, før vi ankom Inter-Hotel i Bergerac. Nok et fint hotell med svømmebasseng og god oppbevaring for syklene. Bergeracs gamleby hadde nok å by på, og her var det også en del bindingsverkshus. Dordogne renner svært pent og sakte forbi denne byen, som har nærmere 30 000 innbyggere.
Selv om byen heter Bergerac, fikk vi gang på gang bekreftet at byen ikke hadde noe med dramatikeren og poeten Cyrano de Bergerac å gjøre, til tross for at det sto en statue av ham i byen …
Dag tre: Ut av byen og ut på mindre veier. Vi krysset Dordogne flere ganger og syklet langs en svært idyllisk kanal, før vi valgte å sykle opp i åsen. Det var oppoverbakker, men turen var langt fra uoverkommelig. Her fant vi et godt utsiktspunkt, og så utover elva og landsbyene nedenfor. Så bar det nedover igjen – til Tremolat. Her spiste vi en god pizza og tok litt forfriskninger. Varmen var begynt å bli påtakelig nå.
Chateau de Beynac var neste stopp. Dette er en landsby som ligger rett ved elva. Selve landsbyen ligger under en klippe, og oppå klippen ligger borgen med fantastisk utsikt. Det var vel verd å betale 8 Euro for å komme inn i borgen og høre om historien rundt den. I det fjerne så vi flere slott og borger, blant annet det kjente Chateau de Castelnaud. Fra Chateau de Beynac var det bare fem kilometer igjen til dagens endepunkt – La Roque Gageac. En liten landsby som ligger rett nedenfor en klippe. Fantastisk beliggenhet. Her bodde vi på staselige, men rimelige Belle Etoile midt i den rolige hovedgaten. Landsbyen har bare 400 innbyggere og står på listen over en av Frankrikes peneste byer.
... en by på toppen av en ås med fantastisk utsikt og blottet for turister er et must
Siste sykkeldag hadde ikke den samme lengden som de foregående. En tur innom Domme, en by på toppen av en ås med fantastisk utsikt og blottet for turister, er et must. Her ble det avholdt et lokalt mesterskap i Petanque med pokaler og det hele. Deretter gikk veien videre til Sarlat de Caneda på små veier, hvor vi ankom midt oppi et løp!
Sarlat de Caneda er en av de mest pittoreske franske byene, med klassiske trange gater. Vi hadde sett for oss et par timer her før vi skulle vende nesene tilbake til Bordeaux med toget og forhåndsbestilte billetter. Men skjebnen var ikke med på denne planen. På stasjonen var det helt dødt, og vi fikk vite at det var streik blant de togansatte.
Vi måtte derfor overnatte en natt i Sarlat
– og ikke i Bordeaux – som planlagt, og tok
første tog til Bordeaux dagen etter, hvor vi leverte syklene til sykkelutleieren. Etter dette
hadde vi noen timer til å utforske byen, som
er Frankrikes fjerde største. Vi var alle enige
om at Dordogne er et flott sykkelområde!
Komme seg dit: Bordeaux er et godt utgangspunkt. Hit flyr Norwegian direkte i sommerhalvåret (knapt 3 timer), mens Air France har mellomlanding i Paris (om lag 4,5 timer i flytid). Det er også mulig å ta tog. Ta først den såkalte «melkeruta» fra Oslo S til Hamburg. Videre går det tog til Paris, og derfra igjen til Bordeaux. Finn rutetider på www.bahn.com.
Sykkelutleie: O2 Cycles: www.02cycles.com. De har kontor i nærheten av Bordeaux og bringer/ henter syklene dit du vil i Bordeaux-området for en liten slant ekstra.
Syklene var nye og i teknisk god stand. Leier også ut gode og solide sykkelvesker.
Vanskelighetsgrad: Lettsyklet hele veien. Stort sett flatt.
Underlag og trafikk: Asfalt og svært lite trafikk på de mindre sideveiene. På de litt større veiene var det ikke så mye trafikk, men franskmenn har en tendens til å kjøre tøft, så velg mindre veier.
Kart/veibeskrivelse: Vi brukte Google Maps for å finne de mindre veiene på forhånd,
og leste mye på nettet i forkant for å få med oss de viktigste severdighetene. Ut av Bordeaux er det enklest å bruke den nedlagte jernbanelinja Piste Cyclable Roger Lapebie.
P.S. Det er enkelt å frakte sykler på togene i Frankrike, særlig hvis du har bestilt billetter på forhånd. Men vær obs på fare for togstreik i LOKAL PALETT: En rødvinsflaske på deling etter en dag på sykkelsetet i rødvinsbyen Saint Emillion. Fra Frankrike.
P-ROM: God tilrettelegging betyr mye for de ansatte som sykler til jobb. Fra høyre: Kirsten Gjerstad, Thomas Skogstrand, Marius Fredheim, Maylin Rosvold og Marthe Berg-Olsen.
Det var Kirsten Gjerstads budskap da Bergens Tidende omtalte sertifiseringen av Norges første sykkelvennlige bank og forsikringsselskap. 55-åringen er blant de mange ansatte i Sparebanken Vest og Frende Forsikrings nye lokaler på Nøstet i Bergen, som setter pris på gjennomtenkt sykkeltilrettelegging.
Systemutvikleren sykler en time hver eneste arbeidsdag – i sol, pøsregn og kulde. Men uten dusjmuligheter og annen tilrettelegging på jobb ville ikke 55-åringen pendlet med muskelkraft på to hjul. I tillegg står trygg og tørr parkering sentralt.
– Sykkelgarasjen er jo helt fantastisk, smiler hun.
Bankens sykkelsatsing henger nøye sammen med et større bærekraftprosjekt, med mål om å halvere eget klimaavtrykk innen 2025. Hovedkontoret på Nøstet, i det som heter Jonsvollskvartalet, er miljøfyrtårnsertifisert.
Dette er trolig Vestlandets største og mest bærekraftige finanshus, som Frende også er en del av.
Utenfor hovedinngangen står det et bysykkelstativ med 20 bysykler. I tillegg er det flere stativer for vanlige sykler.
Innendørs nyter ansatte godt av et eget oppvarmet parkeringsrom med plass til drøyt 150 sykler. Det er også sykkelvask, egen mekkestasjon og kontakter for elsykler. Fra dette rommet er det direkte tilgang til garderober, dusjer og tørkeskap.
I gangen utenfor garderobene kan ansatte som har dresskode-stillinger, henge fra seg skjorter som leveres tilbake renset og strøket, til rabatterte priser, et tilbud Marius Fredheim benytter seg av.
Nå håper Frende Forsikring og Sparebanken Vest at flere bedrifter i Bergen vil bli inspirerte til å sertifisere seg som sykkelvennlige arbeidsplasser.
– Her kan både private og offentlige
arbeidsplasser bidra med noe som både skaper
trivsel og styrker omdømmet, og som
samtidig gir økt lønnsomhet, særlig med
tanke på redusert sykefravær, utfordrer leder
for samfunnsansvar i Sparebanken Vest, Åsne
Ådland Dale.
I RETTEN: Ivar Grøneng i samtale med artikkelforfatteren, advokat Camilla Wiermyhr, i forbindelse med behandlingen i Borgarting lagmannsrett.
Artikkelforfatteren, som er fast spaltist på disse sidene, skal føre saken for Grøneng hvis Høyesteretts ankeutvalg samtykker i at den skal bli ført for Høyesterett. Her er hennes redegjørelse av sakskomplekset.
Mange har fått med seg at han fikk et forelegg for å ha syklet i kollektivfeltet på Mosseveien i Oslo. Det skjedde om ettermiddagen 24. september 2018.
Grøneng ble anmeldt for brudd på vegtrafikklovens bestemmelser (§§ 3 og 31), for å ha overtrådt bestemmelsen om at «enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret».
Grunnlaget var, ifølge politiet, at han «ikke var tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende og varsom, idet han syklet i kollektivfeltet til tross for at trafikken på stedet ikke tillot dette. Han holdt lavere hastighet enn det som var skiltet fartsgrense på stedet. Som følge av syklingen fortettet trafikken seg og det oppstod kø bak ham, og han hindret således trafikkflyten på stedet. I tillegg fremkalte han potensielt trafikkfarlige situasjoner for seg selv».
Forelegget ble ikke vedtatt, og saken endte derfor i retten. Grøneng ble frifunnet i tingretten, men domfelt i lagmannsretten. Grøneng har anket saken inn for Høyesterett, og ankeutvalget skal nå ta stilling til om saken fremmes.
Saken er altså ikke rettskraftig ennå. Etter det vi kjenner til, er ingen andre domfelt for et tilsvarende forhold tidligere. Det er derfor lite rettspraksis omkring hva som skal til for å utgjøre en «unødig forstyrrelse». Både begrepene «unødig» og «forstyrrelse » er relativt skjønnsmessige begrep. Av hensyn til trafikanters rettssikkerhet er det behov for en presiserende lovtolkning.
Det faktum at tingrett og lagmannsrett har kommet til ulikt resultat, og med dissens i begge instanser, viser at det er ulike meninger om det rettslige i saken.
Saken har også skapt et stort engasjementet og diskusjoner i det offentlige rom. Ideelle foreninger som SLF og NCF har fattet stor interesse for saken og har tiltrådt med partshjelper i saken. De frykter at domfellelsen i saken vil kunne skape presedens overfor enhver syklist som oppleves som en «forstyrrelse» i trafikken, hvilket i så fall vil skape usikkerhet og uforutsigbarhet for syklister i veibanen.
Først og fremst er det viktig å understreke at det tross alt er lov til å sykle på strekningen. Samtidig er det slik at ingen syklist makter å overholde fartsgrensen på stedet, som er 60 km/t. Det er her mye av den rettslige problemstillingen ligger; at det er selvmotsigende å ilegge et forelegg til syklisten når det er lov til å sykle på strekningen. Det grunnleggende kravet om klar lovhjemmel for domfellelse (legalitetsprinsippet) kan da neppe være oppfylt.
Hovedtemaet er om «forstyrrelsen» er «unødig» og sentralt er hvor omfattende forstyrrelsen er. En slik vurdering er skjønnsmessig og beror blant annet på følgende forhold:
1. Hastighet
Et av temaene i saken var selve hastigheten syklisten hadde holdt.
Lagmannsretten la til grunn at Grøneng holdt en hastighet på 43,2 km/t
etter et lyskryss han passerte, og at han ved toppen av bakken hadde en
fart på ca. 32 km/t før han ble stoppet av politiet. Til sammenlikning
har bussene på Mosseveien en snittshastighet på 32–41 km/t. Altså har syklisten holdt en fart på hele strekningen som er overensstemmende
med gjennomsnittet til bussene på samme strekning.
2. Forsinkelse
Et annet sentralt poeng er om Grøneng forårsaket en forsinkelse. Retten
mente det, men at forsinkelsen bare var kortvarig. Men, poenget er at en
kortvarig forsinkelse på muligens 15 sekunder egentlig ikke er en reell
forsinkelse, siden køen stopper opp ved flettefeltet lenger fremme.
3. Tålegrense
Det er ubestridt at vegtrafikklovens § 3 gjelder for alle trafikanter – også
for syklende i kollektivfeltet. Det bestrides ikke at syklingen kan ha
skapt en meget kortvarig «forstyrrelse», men hovedpoenget er om dette
er «unødig».
I denne sammenheng må det være rom for å kunne oppstille en tålegrense, og en må se hen til øvrig trafikklovgivning. Vi har flere bestemmelser som tillater at trafikanter som ikke kan oppnå maksimal tillatt hastighet, kan ferdes i veibanen. Det er ingen tvil om at mopeder, traktorer, lastebiler, campingbiler etc. tidvis vil kunne forårsake langt større forsinkelse, men som likevel er akseptabelt fordi andre trafikanter må «tåle» dette.
4. Betydningen av handlingsalternativer
Lagmannsretten vektlegger i stor grad at det angivelig finnes handlingsalternativer
ved at man kunne ha syklet en annen rute, for eksempel
på gang- og sykkelvei eller en annen vei. Denne side mener at dette ikke er avgjørende. For det første er de alternative rutene svært dårlige
alternativer. For det andre er det usikkert om handlingsalternativer i seg
selv er relevant.
Det er fortsatt lov til å sykle i kollektivfeltet på Mosseveien, men lagmannsrettens uttalelser og vurderinger har gjort det uforutsigbart for deg som syklist om det likevel er tillatt.
Advokat Camilla Wiermyhr svarer her på sporsmal knyttet til sykling og jus. Hun driver Advokatfirmaet Wiermyhr AS, som Syklistenes Landsforening samarbeider med (se oversikt over medlemsfordeler bakerst I bladet).
ULYKKE: Fra Syklistene nummer 3–2019.
I forrige nummer av Syklistene omtalte «Hjul og jus»-spaltisten vår, advokat Camilla Wiermyhr, utfordringene med å forstå vikepliktsreglene for syklister. Dette skapte engasjement blant våre medlemmer.
Som eksempel tok Wiermyhr frem en sak der hun hadde vært forsvarer for en bilfører som ble siktet for brudd på vikepliktsreglene etter en kollisjon med en syklist som syklet på en parallell, midlertidig (og angivelig) gang- og sykkelvei. Denne var anlagt på fortauet grunnet veiarbeid.
Saken gjaldt kun spørsmål om brudd på vikepliktsreglene i forbindelse med midlertidig inndragning av førerkortet, og gjaldt ikke straffesaken som sådan. Politiet og tingretten mente at sjåføren hadde brutt vikepliktsreglene, men lagmannsretten mente det motsatte; at det var syklisten som ikke hadde overholdt vikepliktsreglene. Retten mente at fortauet var midlertidig regulert som gang- og sykkelvei, og at innkjøringen som bilisten hadde benyttet, var en vei og ikke en avkjørsel.
Wiermyhr brukte eksempelet bare for å vise hvor krevende vikepliktsregelverket er for trafikantene. Vi fikk mange henvendelser om denne artikkelen i etterkant, som er forståelig og bra. Mange var uenig i avgjørelsen, og noen antydet at det var rart at Syklistenes Landsforening benytter seg av en jurist som har bistått en bilist i en slik sak.
For å ta det første først: Syklistenes Landsforening er enig i at avgjørelsen på mange måter er problematisk. Det er i praksis lite som tydelig forteller at syklisten har vikeplikt og at bilisten ikke har det. Utformingen signaliserer at verken syklister eller gående skal vike for biltrafikken.
Bilistene må krysse fortauskanten – noe som er riktig utforming for avkjørsler der bilistene skal vike. For de syklende er løsningen midlertidig, men det betyr samtidig at gående i lang tid, og i god tro, har krysset den tilsynelatende avkjøringen med nær sagt livet som innsats. For dette er ifølge Statens vegvesens referansekoder for veien ikke en avkjørsel der bilister skal vike, men en vei der fotgjengere og syklister skal vike.
Med andre ord forteller utformingen at det er en avkjørsel – bilistene må krysse en fortauskant for å komme over, de har vikeplikt og må ta det forsiktig. Men reguleringen sier det motsatte, og det er det lagmannsretten har lagt til grunn.
Myndighetene har et spesielt ansvar for å gjøre det enkelt for trafikantene å samhandle
I avgjørelsen fra lagmannsretten ser det ut som om retten ikke problematiserte at det var disharmoni mellom utforming og regulering. Retten vektla ikke at sjåføren måtte krysse en fortauskant, men lot referansekodene på veien bli avgjørende. Poenget med å omtale dommen var kun for å få frem at vikepliktsregelverket for syklister er vanskelig å forstå for trafikantene. Dette er en problemstilling vi har vært opptatt av lenge. Altfor ofte spiller ikke utforming og regelverk på lag.
Myndighetene har et spesielt ansvar for å gjøre det enkelt for trafikantene å samhandle. Kun fire av ti voksne som sykler jevnlig i trafikken, synes det er lett å forstå vikepliktsreglene, ifølge Statens vegvesen.
Denne saken er et eksempel på at tilfeldigheter ofte avgjør hvem som viker. Hvis regelverk og utforming spilte på lag og var enkle å forstå for alle, ville kanskje ikke den aktuelle ulykken har skjedd.
Vegdirektoratet opplyser til «Syklistene» at skiltet som ble brukt på stedet (se bilde på siden her), er et informasjonsskilt uten regulerende betydning. Det er ikke knyttet noen forbud eller påbud til skiltet. Det vil si at de som sykler, må forholde seg til gjeldende regelverk (trafikkreglene med videre) på det arealet de sykler på.
Så til det andre – det at en av «våre» samarbeidende advokater bisto en bilist. Vårt utgangspunkt er at jurister vi samarbeider med, må være dyktige og profesjonelle. En oppdragstaker må kunne løse oppdrag i tråd med bestillingen fra oppdragsgiver (som var bilisten og ikke oss), uten å skulle bli identifisert med sin klient eller klientens handlinger.
En forsvarsadvokat skal forsvare sin klient, herunder å få belyst om rettsreglene og bevisene er klare nok for domfellelse. Det er viktig å understreke at dette oppdraget var i forbindelse med en straffesak, knyttet til spørsmålet om foreløpig inndragning av førerkortet, det vil si en sak mellom påtalemyndigheten og bilisten. Det var følgelig ikke en sak mot en syklist, som er viktig å få frem, og som forhåpentligvis gjør det lettere å forstå at advokaten påtok seg oppdraget.
Hadde det vært en sak mellom bilist og syklist, ville Wiermyhr selvsagt ha vurdert om det ville ha gitt feil signaler, og at man da nok ikke hadde påtatt seg oppdraget, men dette var altså ikke en problemstilling.
Syklistenes Landsforening var følgelig ikke involvert i saken som sådan, men synes det interessante var selve problemstillingen rundt vikepliktsreglene i saken, og at det var dette som var viktig å få frem.
Artikkelforfatteren er fagsjef i Syklistenes Landsforening.
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
BUDDY BIKE
Tlf.: 22223922
www.buddybike.no
DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år! 25 %
rabatt for SLF medl. på sykler over 6000,-!
Bruk kampanjekode 25XZ5U på
www.dbs.no
ELBIKE.NO AS
Kvalitet, kunnskap og god service.
Tlf.: 924 62 600
firmapost@elbike.no
www.elbike.no
EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg
www.evoelsykler.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år!
25 % rabatt for SLF medl. på sykler over
kr 6000 !
Bruk kampanjekode 25XZ5U på
www.dbs.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år!
25 % rabatt for SLF medl. på sykler over
kr 6000 !
Bruk kampanjekode 25XZ5U
www.dbs.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år!
25 % rabatt for SLF medl. på sykler over
kr 6000 !
Bruk kampanjekode 25XZ5U på
www.dbs.no
EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg
www.evoelsykler.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over 50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år!
25 % rabatt for SLF medl. på sykler over
kr 6000,-!
Bruk kampanjekode 25XZ5U på
www.dbs.no
EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg
www.evoelsykler.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
Bremser, dekk, drivverk, gafler, pedaler, piggdekk, sete, setepinner, skjerm, slange, styre.
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
TRANSPROVENCE AS
Sykkelturer – fotturer - vinturer
hver dag fra april til november.
Tlf.: 23 00 94 51
www.transprovence.no
VISIT TELEMARK AS
Telemark byr på spennende sykkelopplevelser
langs kysten, Telemarkskanalen og
Hardangervidda, på stier og landevei.
visittelemark.no og sykkeltelemark.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
BUDDY BIKE
Tlf.: 22 22 39 22
www.buddybike.no
EUROSKILT AS
Tlf.: 0 60 80
post@euroskilt.no
www.euroskilt.no
Sykkelstativer, overdekninger, 2-etasjes
løsninger, tilgangskontrollerte sykkelparkeringer,
sykkelskur, sykkelpumper og
reparasjonsstativ
NORFAX AS
Sykkelskur, sykkelhotell, sykkelstativer,
parkering i to etasjer, parkering for elsykkel
Tlf.: 66 80 00 60
post@norfax.no
www.norfax.no
VESTRE AS
Tlf.: 23 00 78 40
post@vestre.com
www.vestre.com
WELAND UTEMILJØ
Sykkelskur, sykkelhotell, sykkelstativer for innen- og utendørs bruk, servicestasjon for sykkelen og sykkelpumpe.
Tlf.: 916 85 054
terje.slettvold@weland.no
www.weland.no
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
Bagasjebrett, barnesete,computer/GPS, drikkeflaske, flaskestativ, hjelm, kamera, lys, lås, mobilholder, pumpe, refleks, speil, sykkelbriller, sykkelstativ for bil, verktøy.
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
BUDDY BIKE
Tlf.: 22 22 39 22
www.buddybike.no
EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg
www.evoelsykler.no
BIKEFIXX AS
Mobil sykkelbutikk og verksted.
Book din service på www.bikefixx.no
Tlf.: 22 51 55 17
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
BUDDY BIKE
(OBS! Kun for elsykler av typen BuddyBike)
Tlf.: 22 22 39 22
www.buddybike.no
EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg
www.evoelsykler.no
BIKESHOP.NO
Tlf.: 330 74 850
E-post: support@bikeshop.no
Norges største sykkelbutikk med over
50.000 produkter
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
hello@birk.no
www.birk.no
Morten Kabell, tidligere byråd i
København og byplanleggerkonsulent, overtar
rollen som administrerende direktør i den
europeiske sykkelorganisasjonen European
Cyclists' Federation (ECF), der blant annet
SLF er medlem.
– Jeg er glad og beæret over å bli en del av ECF. Jeg vil gjøre mitt beste for å fremme den grønneste formen for transport over kontinentet! sier 49-åringen. Stillingen vil han dele med amerikanske Jill Warren, som blant annet bringer over 20 års erfaring innen markedsføring, kommunikasjon og forretningsutvikling til bordet.
En svensk skole har tatt grep for
at alle elever skal ha egen sykkel.
Cykelköket Falun og Slättaskolen har gått
sammen om et initiativ der alle elever skal ha
egen sykkel. Cykelkökets frivillige medlemmer
reparerer sykler som ellers ville ha blitt kastet,
for å donere de nyrenoverte syklene til elevene
ved skolen som ikke har egen.
Syklene skal brukes slik at alle elevene kan delta på sykkelturer i regi av skolen, men også til sykkelopplæring. Elevene mener selv at initiativet er veldig bra.
Fem innsatsområder er pekt ut som de mest sentrale for Syklistenes Landsforening i «Sykkelstrategisk dokument for 2020–2022», vedtatt på landsmøtet i fjor høst. De er samlet under punkter som favner sykkelpolitikk, trygg på sykkel, Sykkelvennlig arbeidsplass og bygg, barn og unge og organisasjonsutvikling.
Mye av arbeidet med disse oppgavene skal foregå i samarbeid med lokallagene. Innsatsen skal bygge oppunder visjonen om at «sykkel skal være attraktivt for folk flest».
Landsmøtet ble holdt i Bergen, der foreningen også inviterte til en rekke aktiviteter for folk flest. På Festplassen i sentrum var det sykkelfest med blant annet trialshow, sykkelservice og lykteutdeling.
Blant andre arrangement var miniseminar om hvordan vestlandshovedstaden kan lykkes i arbeidet for økt sykling, frokostmøte om sykkelturisme i samarbeid med Visit Bergen og FjordNorway samt kartlegging og utvikling av flere grønne sykkelruter i Bergen (se sak side 28–29).
Landsmøtedelegatene tok lunsjen på Festplassen under sykkelfesten, før det bar ut på sykkeltur og befaring i Bergen med kommunens sykkelsjef, Einar Grieg, som guide. Delegatene brukte sykler fra Bergen Bysykkel, som finansieres med bidrag fra Bergen kommune, Miljøløftet, sponsorater og brukerbetaling. Helårstilbudet er blitt en stor suksess.
– Dette forteller meg at bergenserne vil sykle. Og da er det vår plikt å gjøre det tryggere og enklere å gjøre det, erklærte Rune Bakervik (Ap) overfor landsmøtet, der han som byutviklingsbyråd holdt hilsningstale til delegatene.
Bakervik ble få dager senere valgt til varaordfører i Bergen og har kunnet fortsette å jobbe for sykkeltilrettelegging.
– Vi har hatt sus og dus og sykkel-VM. Nå
er det mindre glamorøst, men mye viktigere.
Det har kommet en endring i måten vi tenker
på i hele byen vår, sa Bakervik.
L okallaget favner kommunene Drammen, Lier og Asker. Styret, med Lotte Frost i spissen, har bred sykkelerfaring og -kompetanse – både som hverdagssyklister, mosjonister og aktive.
– Målet vårt er å bistå og hjelpe kommunene med å nå deres ambisiøse sykkelmål, sier Frost, som leder laget.
Det favner et område som inntil utgangen av fjoråret omfattet seks kommuner, men som fra 1. januar i år har utgjort tre kommuner i det nye storfylket Viken.
I styret til det som er SLFs 16. lokallag, har Frost med seg Jon Erik Ludvigsen, Ingunn Elisabeth Nilsen og Tom Atle Bordevik som styremedlemmer og Øyvind Mørk som varamedlem.
– Vi ønsker å være en positiv stemme heller enn en kritisk røst, framhever lederen.
Lokallaget har satt mål av seg om å bli en fast høringsinstans og inviterer seg nå ut til de nye kommunene for å snakke om utfordringene i saker knyttet til sykling og samferdsel.
– Vi skal bryte barrierer som også går ut over infrastruktur. Å sykle for å nå nullvekstmålet på persontransport er et felles ansvar. Politikere, kommuner, arbeidsplasser, i tillegg til oss selv – alle må bidra, fortsetter Frost.
– Nå gleder vi oss alle til å komme i gang og bidra til at flere velger sykkel som fremkomstmiddel. Vi ønsker å møte syklistene der de er, slik at vi kan være deres stemme videre. Vårt ønske er å synliggjøre alle fordelene med å sykle, og vi vil bidra til at kommunene oppnår deres ambisiøse mål knyttet til sykkel. Med et godt samarbeid med alle parter skal vi få flere ut på sykkel og bidra til arbeidet med bærekraftsmålene, sier styrelederen.
Oppgavene de vil konsentrere seg om, skal bidra til å få flere til å velge sykkel som transportmiddel. Lokallaget vil motivere flere til å ta i bruk sykkelen, et viktig bidrag i arbeidet med å skape god sykkelkultur. Verktøy som sertifiseringstjenesten Sykkelvennlig arbeidsplass i regi av SLF er til for å stimulere til at flere sykler til jobb, et virkemiddel lokallaget har stor tro på. Dette er også et bidrag for å nå nasjonale folkehelsemål.
Asker, som er med i Oslopakke 3, og Lier og Drammen, som er del av Buskerudbyen, er henholdsvis deler av det største og femte største byområdet i Norge. Gjennom det statlige, fylkeskommunale og kommunale samarbeidet i disse regionene får man belønningsmidler for å nå nullvekstmålet. Det vil si at all økning i antall personreiser skal tas med kollektiv, sykkel og gange.
– Det snakkes og diskuteres mye rundt sykling, vi ønsker handling, uttaler Tove Hofstad, initiativtaker til etableringen av laget og lokalpolitiker fra Venstre i Lier.
Lokallaget satser på å fronte viktige sykkelsaker i sentrale fora og på denne måten være en samarbeidspartner for kommunene og fylkene. Målet er å utvikle fremtidsrettede løsninger for å få flere til å velge aktiv transport.
Laget viser til at et av ni prioriterte områder i Nasjonal transportplan 2018–2029 er satsing på samordnet areal- og transportplanlegging, kollektivtrafikk og sykkelekspressveier i de større byområdene. Dette for å nå nullvekstmålet og derigjennom bidra til reduserte klimagassutslipp og bedre luftkvalitet.
– Drammen, Lier og Asker har også mål knyttet til dette, men tiltakene som skal gjøre det enklere og mer attraktivt å bruke sykkel, tar det litt lengre tid å få på plass, sier Hofstad.
– Sykling er bra for kroppen. Å bevege seg
i friluft, gjør noe med deg, man får helt andre
sanseinntrykk og man veksler blikk med flere
mennesker enn man gjør inni en bil. Sist men
ikke minst så blir man i godt humør og får god
samvittighet på kjøpet! smiler Hofstad.
STIFTET: 19. november 2019
ANTALL MEDLEMMER SOM SOGNER TIL LAGET: 304
VIKTIGE SAKER: Bygge sykkelkultur, motivere
flere til å prøve å sykle, medlemsrekruttering,
være til stede på politiske arenaer og være en
fast høringsinstans i saker knyttet til sykling og
samferdsel.
AKTUELL: Nystiftet lokallag – SLFs 16.
STYRET: Lotte Frost (leder), Jon Erik Ludvigsen,
Ingunn Elisabeth Nilsen og Tom Atle Bordevik som
styremedlemmer og Øyvind Mørk som varamedlem.
BESTE SYKKELTIPS I OMRÅDET: De gamle jernbanestrekningene
i området er flotte utgangspunkt
for både pendlere og syklister på tur. Disse går
mellom Spikkestad i Asker og Lierbyen, mellom
Drammen og Lier og nordover fra Lierbyen. Et
must for de aller minste er å prøve ut Transmatorn
sykkelpark i Heggedal sentrum. Nyt også helt
nye Grønne sykkelruter i Drammen – se www.
grønnesykkelruter.no.
Tidligere omtale av våre lokallag i Syklistene: Ås (3-19), Mandal (2-19), Haugalandet (1-19), Grenland og Alta (3-18), Nedre Glomma (2-18), Sør-Jæren (1-18), Hamar (4-17), Bergen og omegn (3-17), Trondheim (2-17) og Bodø-Syklistene (1-17).
Syklistenes Landsforening er så heldige å ha mange ildsjeler rundt i det ganske land. Ikke nøl med å ta kontakt med ditt lokallag hvis du har innspill, spørsmål eller ønsker å melde deg som frivillig. SLF sentralt, tlf. 22 47 30 30/post@syklistforeningen.no
STED | NAVN | TELEFON/E-POST |
---|---|---|
Bærum | Morten Irwin Kerr | 920 30 697 / morten@kerr.no |
Elverum | Gustav Heramb | 907 65 738 |
Lillehammer | Per Arne Narvestad | 995 24 427 |
Molde | Berry van den Bosch | berryvdbosch@hotmail.com |
Ringerike | Reidar Olsen | olsen.reidar@gmail.com |
Voss | Inge Hommedal | ing-hom@online.no |
#syklistene Sykkelkurs for voksne nybegynnere! Syklistenes Landsforening jobber for mer sykling i hverdagen. Dette gjøres blant annet gjennom å tilby gratis sykkelkurs for voksne, hovedsakelig rettet mot kvinner med minoritetsbakgrunn. Her er noen blinkskudd fra kursene så langt! Les mer om dette på s. 8–12 og følg med på #syklistene for flere bilder fra kursene.
Følg @OsloSyklistene, og du vil få sykkeltips
og kunne delta i konkurranser. Lokallaget
hadde sin første Insta-post 12. februar, to
dager før vintersykkeldagen, og der kom styremedlem
Naomi Røkkum med tre sykkeltips
for vinteren, deriblant: «Få hjelp på gratis sykkelmekk
eller bruk verksted med gode formål
som #Paahjul for dekkskifte.»
Hva rører seg lokalt? Hvilke arrangement og saker er dere i lokallagene engasjert i og ønsker å informere om på disse lokallagssidene? Send tips til thea@syklistforeningen. no. De neste utgavene kommer ut 14. mai og 24. september. Frist for tips og innspill er én måned før utgivelse – altså henholdsvis 14. april og 24. august.
Samarbeidspartner | Partner | Detaljer | Kontakt |
---|---|---|---|
![]() |
Securmark | Enkeltregistrering: Medlemmer kan registrere en sykkel i fem år for kr 239,- (ordinær pris kr 399,-) | Registrering: syklistene.no / medlemskap / medlemsfordeler/ |
![]() |
Bikefinder | GPS-sporing av sykkelen, inkludert fullverdi tyveriforsikring og gratis egenandel. | Registrer deg for å kjøpe sporingsenheten og opprette abonnement på syklistforeningen.no/medlemskap/medlemsfordeler/ |
![]() |
Expa | 600 kroner i rabatt på alle turer. | Tlf: 926 18 805 |
![]() |
Nettbutikk | Syklistenes Landsforenings egen nettbutikk med bekledning, Ortlieb-vesker og annet utstyr til spesialpriser. | |
![]() |
DCF-nettbutikk | Våre medlemmer kan handle i vår danske søsterorganisasjons nettbutikk. Vårt medlemsnummer er 1005. | Bestill via
E-mail:
butik@cyklistforbundet.dk Eller ring: 0045 33 32 31 21 |
Fjellferie | 10 % rabatt på organiserte sykkelturer. | Tlf: 32 07 6033 | |
![]() |
Transprovence | 300 kroner i rabatt på sykkelturer i Frankrike. Medlemsnummer må oppgis ved bestilling. | Tlf: 66 96 22 18 Tlf: 23 00 94 51 |
![]() |
Advokatfirmaet Wiermyhr AS gir juridisk rådgivning til pr
Advokat Camilla Wiermyhr besvarer kostnadsfritt spørsmål på telefonen om sykling og jus, inntil 30 minutter. Medlemmer gis 20 % rabatt på veiledende priser for selskapets tjenester. |
Kontakt Wiermyhr på +47 986 57 907 eller camilla@wiermyhr.no | |
![]() |
Lillestrøm |
Ved kjøp av Ecoride Elsykkel:
|
Tlf: 400 70 493 |
Logo | Partner | Detaljer | Kontakt |
---|---|---|---|
Birk Sport AS | Asker og Bærum |
Medlemmer får Birk Club kortet som gir:
|
Tlf: 93 48 59 16 E-mail: rud@birk.no |
Mestsykkel.no | Bodø | 10% rabatt på deler, bekledning og sykler samt repera sjoner ved fremvisning av gyldig medlemsskap.Gjelder ikke på tilbudsvarer eller kampanjer | Tlf: 900 900 16 E-mail: own@mestsykkel.no |
Kjell Sykkel og sport | Brumunddal | 15 % på sykkeldeler og tilbehør 20 % på sykkelklær og -sko. (Gjelder ikke nettbutikken). | Tlf: 62 34 15 16 E-mail: heidi@kjellsykkel.no |
G. Nordby AS | Kristiansand | 15–35% rabatt på ordinære priser. | Tlf: 38 02 24 83 |
![]() |
www.hallstrom.no | 500 kr i gratis ekstrautstyr/tilbehør for medlemmer ved kjøp av sykkel i nettbutikk. Tilbudet gjelder på toppen av eventuelle øvrige kampanjer! | E-mail: salg@hallstrom.no Tlf: 959 72 570 |
![]() |
Hønefoss | 15 % rabatt på sykkeldeler og -utstyr. | Tlf: 32 12 23 68 |
![]() |
Bryne, Haugesund, Sandnes, Hillevåg | 15–35 % rabatt på ordinære priser. | |
![]() |
Oslo, Majorstua | 15 % rabatt ved kjøp av sykler og utstyr. | Tlf: 22 46 14 00 |
![]() |
Sandefjord | 10 % rabatt på ordinære priser ved kjøp av sykkel. 15 % rabatt på øvrige varer og tjenester. 20 % rabatt på reparasjoner som utføres i perioden november-februar. | |
![]() |
Oslo, Helsfyr | 10 % rabatt på kjøp av sykler. | Tlf: 22 19 20 60 |
![]() |
G-Sport Heimdal, Lefstad (Midtbyen), Solsiden, Tillertorget, Trondheim Torg | 10-20% rabatt på ordinære priser. Medlemmene av SLF får et elektronisk "kort", som de bruker på mobilen når de handler. | Tlf: 72 59 92 00 (Heimdal) Tlf: 73 83 12 00 (Lefstad) Tlf: 73 60 00 70 (Solsiden) Tlf: 72 89 74 00 (Tillertorget) Tlf: 73 50 15 20 (Trondheim Torg) |
![]() |
Trondheim | 10-20 % rabatt på ordinære priser på alle varer, unntatt tilbudsvarer og nettoprisede varer. Forutsetter registrering i vårt butikkdatasystem. | |
![]() |
Trondheim Intersport Gigant Lade og Intersport City Syd | 10 % rabatt på ordinære priser på alle varer. Gjelder ikke tilbudsvarer. | Tlf: 73 56 00 90 (Lade) Tlf: 73 56 00 98 (verksted Lade) Tlf: 72 89 19 25 (City Syd) |
Din sport | Førde | 10 % rabatt på alle varer (ikke tilbudsvarer). 20 % rabatt på reparasjoner som utføres i perioden november-februar. | Tlf: 57 82 00 51 |
Sykkel & Fritid | Hamar | 15 % rabatt på sykkeldeler, utstyr, sko og klær. Gjelder ikke tilbudsvarer. 20 % rabatt på reparasjoner som utføre i perioden november – februar. | Tlf: 62 52 96 70 |
![]() |
Lillestrøm og omegn |
|
Strømsveien 58,
2010 Strømmen Tlf: 63 8134 22 |
![]() |
Lillestrøm og omegn | Trening for 399,- per måned (fri innmelding, 12 måneders binding med mulighet for å fryse abonnementet i 6 måneder) | Elvesvingen 52,
2003 Lillestrøm Tlf: 64 84 54 20 |