Aldri har det vært enklere å utstyre sykkelen med godt lys. Og nå kan du både ha godt lys og slippe å bytte batteri. Foto: Geir Otto Johansen
SE OG BLI SETT
03-2019 - www.syklistene.no - Medlemsblad for Syklistenes Landsforening - kr 49,-
BYTTER UT
RULLATOR
MED RICKSHAW
Strømmen
ga liv til
drømmen
Høyt til værs
i Alpene
BLI SETT I HØSTMØRKET: STOR TEST AV LYKTER • MEKKING: NÅR ENDEN ER GOD ...
INNHOLD
SIDE 8
Sykkeltur uten alderLEDER
Folk flest sykler
Men påstanden stemmer ikke. En undersøkelse fra Vegvesenet i 2018 viste at 61 prosent av befolkningen i byer på Østlandet (Oslo inkludert) hadde syklet det siste året, herav 38 prosent av trygdede og alderspensjonerte og 74 prosent blant skoleelever og studenter.
Sykkelen brukes til ulike formål, til jobb og skole, på tur og ferie, til butikken og treningen, og de syklende kommer i mange støpninger, størrelser og farger. Stopper du en tilfeldig på en bysykkel i Oslo, vil hun neppe kjenne seg igjen i betegnelsen «elite». Sykkelen ble valgt fordi det er praktisk og effektivt.
Og sykkelen kan virke sosialt utjevnende: Den koster lite, er tilnærmet gratis i bruk og oftest gratis å parkere. Den frakter deg helt frem til døren og er ofte mer tidseffektiv enn både bil og kollektiv i byene. Det er sjelden kø, og du er sikret å komme frem til avtalt tid. Folk flest – rik eller fattig – får tilgang til effektiv mobilitet. Enrique Peñalosa, borgermester i Bogota, beskriver det slik: «Protected bikeways are a powerful symbol of democracy, because they show that a citizen on a $30 bicycle is equally important to one in a $30,000 car.»
Vi har forståelse for ulempene folk opplever når parkeringsplassen deres forsvinner. Samtidig er dette offentlige arealer – ikke privat eiendom – som det offentlige bør forvalte slik at flest mulig får mest mulig igjen. Spørsmålet blir: parkering for noen få eller gratis, effektiv, bærekraftig og helsebringende mobilitet for folk flest? Ja, det kan være store kostnader knyttet til sykkeltilrettelegging, men det gir en samfunnsøkonomisk gevinst tilbake som er mange ganger større enn investeringen (Helsedirektoratet, 2014).
Vi møter entusiastiske syklister fra alle politiske fløyer, og vi har gleden av å jobbe opp mot politikere fra alle partier. Vår organisasjon er politisk uavhengig – vi ønsker å reflektere mangfoldet blant syklende og tale våre felles interesser.
Det har akkurat vært lokalvalg, og i forkant var vår oppfordring til alle som sykler – i hele sitt mangfold – å la sin stemme telle – der dere bor.
Morgan Andersson
generalsekretær i Syklistenes Landsforening
Sykkelen frakter deg helt frem til døren og er ofte mer tidseffektiv enn både bil og kollektiv i byene.
Utgiver
Syklistenes Landsforening
Storgata 8, 0155 Oslo
+47 22 47 30 30
syklistene@syklistene.no
Opplag: 11 000
Syklistenes Landsforening
Storgata 8, 0155 Oslo
+47 22 47 30 30
syklistene@syklistene.no
Opplag: 11 000
Annonsører
Materiellfrist for neste utgave:
Se medieplan for 2020, som blir publisert før nyttår på syklistene.no/medlemskap/ medlemsbladet-syklistene.
Materiellfrist for neste utgave:
Se medieplan for 2020, som blir publisert før nyttår på syklistene.no/medlemskap/ medlemsbladet-syklistene.
Forsidebildet er av
Lisbeth Holst (88) og
Jan Aastorp (88)
ute på tur med sykkelpilot
Per Koch fra organisasjonen
Sykling uten alder.
Foto: Kjetil Hasselgård
Neste nummer
Neste utgave av Syklistene kommer i mars 2020. Da vil du blant annet bli med på sykkeltur til vinslott og store borger i Frankrike. og høstturer.
Ønsker du å motta SLFs nyhetsbrev? Send din e-post til post@syklistene.no.
Neste utgave av Syklistene kommer i mars 2020. Da vil du blant annet bli med på sykkeltur til vinslott og store borger i Frankrike. og høstturer.
Ønsker du å motta SLFs nyhetsbrev? Send din e-post til post@syklistene.no.
Har du som medlem eller abonnent oppgitt rett e-postadresse? Da sender vi deg bladet også i en digital utgave. Du kan sende inn e-postadressen til post@syklistene.no.
SYKKEL-NORGE RUNDT Av Roar Løkken
1933: Diamant landeveisracer.
1936: Ideal varesykkel.
1972: DBS Kombi Butter
1975: DBS Apache.
Legendariske modeller
Norge har hatt en omfattende produksjon av sykler opp gjennom tidene. Nå har Posten gitt ut fire frimerker med noen av de mest kjente modellene. Dette er første gang sykler er hovedmotiv på norske frimerker.
De fire syklene som er valgt, er en Diamant landeveisracer fra Gresvig i 1933, en Ideal varesykkel fra Hans Eriksen i 1936, en DBS Kombi Butterfly fra Jonas Øglænd i 1972 og DBS Apache fra Jonas Øglænd i 1975.
– Sykler har hatt stor betydning for mange generasjoner nordmenn helt siden de første sykkelfabrikkene ble etablert på slutten av 1890-tallet. Det er derfor naturlig at vi i Posten nå trår til med å vise fram fire legendariske modeller på frimerker, sier Halvor Fasting, som er frimerkedirektør i Posten.
Det ble gitt ut frimerker til sykkel-VM i Oslo i 1993 og i Bergen i 2017, men dette er første gangen syklene selv er hovedmotiv på norske merker.
Opp gjennom tidene har det vært mellom 200 og 300 norske sykkelprodusenter, fra Kristiansand i sør til Andøy i nord. Den største og viktigste fabrikken ble etter hvert Jonas Øglænd i Sandnes, som leverte sykler til forhandlere med det merket de måtte ønske. Da siste sykkel forlot samlebåndet der i 2000, hadde fabrikken produsert mer enn ti millioner rammer siden starten i 2006.
– Blant syklene som kom derfra, var den ikoniske Apache-sykkelen, som var mange gutter og noen jenters drøm på 1970-tallet. Den er en av fire motiver på de nye frimerkene, sier Fasting.
Alle frimerkene har verdi Innland, som betyr at de kan brukes på vanlige brev under 20 gram i Norge.
SYKKELVENNLIGE BYGG Av Roar Løkken
BEST: Syklistenes Landsforening har sertifisert landets første sykkelvennlige bygg. Utenfor byggherre 2020parks lokaler står elbysykler til disposisjon. Foto: Espen Gees, 2020park/EMI
Blant de som jobber i bygget til 2020park, går bilbruken markant ned og sykkelbruken opp – i tråd med byggherrens ambisiøse mål.
GULL: 2020park fikk toppscore.
Tilretteleggingen for de som velger aktiv transport, er blitt så god at det endte med gull i første sertifisering av Sykkelvennlig bygg.
Under Arendalsuka i august ble Stavanger kåret til Norges smarteste by for sitt offensive og nytenkende arbeid innen mobilitet. Bærekraft står sentralt, og sykkel er blant stikkordene. Og en fjerdedel av de ansatte i kontorbygget til 2020park på Forus sør i Stavanger er blant dem som bidrar til den utviklingen det legges til rette for på mange fronter i kommunen, i form av «smart mobilitet». De sykler eller går til jobb flere ganger i uken, viser kundeundersøkelser blant leietakerne.
– Årsakene til utviklingen er flere. Først og fremst har vi valgt å tilrettelegge for gode garderobeforhold, sikker innendørs sykkelparkering og muligheter for at leietakerne kan vaske sykkelen sin like utenfor garasjedøren. Vi har også gode opplegg for de som velger elsykkel, med ladestasjoner, og vi er med i bysykkelordningen hvor vi har elsykler parkert like utenfor hovedinngangen, sier Jarle Oftedal, eiendomsforvalter i 2020park.
FJERNER BARRIERER
«Bærekraftige og innovative løsninger» er viktig for 2020park, som allerede har miljøsertifisert sitt bygg på nest høyeste nivå (Exellent) etter Breeam-standarden, som er verdens ledende og mest brukte miljøklassifiseringssystem. Og nå går 2020park i bresjen når det gjelder Syklistenes Landsforenings nye tjeneste Sykkelvennlig bygg.
Sertifiseringsordningen er kommet i stand etter ønske fra flere eiendomsforvaltere. Byggherrer kan nå få kartlagt fasilitetene i hele bygg, deriblant innen- og utendørs sykkelparkering, garderobe- og dusjområder og tilbud om utleiesykler, blir kartlagt.
– Vi fokuserer på helhetlig tilrettelegging og at det skal være enkelt å være syklist som ansatt eller leietaker i det enkelte bygg. Formålet med ordningen er å tilrettelegge, motivere og fjerne barrierer slik at flere ønsker å sykle til jobb, sier prosjektleder for tjenesten, Line Andreassen, i Syklistenes Landsforening.
FIKK GULL
I august overrakte hun det synlige beviset på at 2020park gikk helt til topps, i form av en gullplakett, til Jarle Oftedal.
– De 32 leietakende bedriftene som holder til i bygget, var invitert, og
alle ble oppfordret til å ta stafettpinnen videre, ved å sertifisere seg som
Sykkelvennlig arbeidsplass, sier Andreassen.
Les også:
Coop først i Trøndelag –
side 7!
FAKTA
HVORFOR BLI SERTIFISERT?
- Bidrar til bedre fysisk og psykisk helse blant ansatte
- Bidrar til bedre trivsel og helse hos medarbeidere og leietakere
- Viser samfunnsansvar og bidrar til at Norge når nasjonale klimamål
- Gir bedre lønnsomhet og lavere kostnader knyttet til parkering, taxi og annen transport
- Styrker omdømmet blant kunder, leietakere, medarbeidere og andre bedrifter
HVA BLIR KARTLAGT?
- Parkeringskapasitet for sykkel
- Fremkommelighet
- Sikkerhet
- Renhold
- Vedlikehold
- Lånesykler
- Garderober
SYKKELENS DAG Av Roar Løkken
MEKKEHJELP: Hedmark Natur og Ungdom stilte med reparatører under arrangementet i Hamar. Fra venstre: Maria Trindade Paço, fylkesleder Mari Strugstad Qviller, lokallagsleder Markus Refsdal og Victoria Oppsahl Onsrud. Foto: Geir Egilsson
Feiring fra nord til sør
Transportsykkeltreff, grønn sykkeltur, midtsommerfest og miljøandakt under navnet «Bike-In». For å nevne noe. Feiringen av Sykkelens dag i regi av lokallag fra nord til sør favner vidt.
– Å sykle til jobb gir meg en god start på dagen, jeg får i gang kroppen og får opp energien. I tillegg får jeg sett så mye av byen min.
Statssekretær Tommy Skjervold fra Samferdselsdepartementet fikk godt fram hvorfor det er viktig å legge til rette for sykling i hverdagen da han 3. juni var med på markeringen av Sykkelens dag på Youngstorget i Oslo. Der holdt Syklistenes Landsforenings lokallag i Oslo sitt event på det som var World Bicycle Day, som FN innstiftet i fjor.
STRESSFRIE TRASEER
Under arrangementet sto Skjervold for åpningen av Grønne sykkelruter, en satsing på stressfrie traseer i de fire største byene. Samtidig holdt fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal tale under SLF Nord-Jærens lansering av de grønne sykkelrutene i Stavanger. Der bidro nabolaget på Sør-Jæren med sin litt uvanlige sykkelkreasjon – en sykkelgrill.
Samme dag var det åpning av en egen sykkelgledeuke i Fredrikstad og Sarpsborg, med SLF Nedre Glomma som aktiv bidragsyter. Uka var fylt med varierte sykkelaktiviteter, ja, den kan nesten ses som egen sykkelfestival. Her kan «Bike-In» nevnes – en miljøandakt der inngangen til Fredrikstad domkirke fungerte som en «sakral gapahuk», som Fredriksstad Blad omtalte den som. Blant de frammøtte var lokallagsleder Jan Henrik Lund, som for øvrig også er leder av SLFs hovedstyre.
GRØNN GLEDE: Stor stemning og applaus idet statssekretær Tommy Skjervold klippet «snoren» for Grønne sykkelruter – i form av gamle, sammenknyttede sykkelslanger knyttet sammen. Foto: Hege Aas
MIDTSOMMERFEST OG BYLIV
Lokallaget for Lillestrøm og omegn feiret Sykkelens dag ved å invitere til Grønn sykkeltur fra Lillestrøm til Oslo. Mens SLF Alta var involvert i en miljøuke (se også side 49). Og helt i sør slo SLF Mandal seg sammen med handelsstanden og arrangerte Sykkelens dag med stand på Torvet i byen i anledning en årlig midtsommerfest (se også side 46). Der delte laget ut sykkeleffekter og serverte nystekte vafler.
I Hamar var medlemmer av Natur og Ungdom engasjert som reparatører.
– Sykkelens dag ble en fin anledning til å vise hvor enkelt man kan ta i bruk parkeringsplasser med møblering og aktiviteter. Jeg tror vi skapte mer byliv enn bilene noensinne ville gjort denne dagen, sier leder Geir Egilsson i Syklistene Hamar.
Se flere bilder på syklistene.no/eventer/sykkelens-dag
ÅPNING: Fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal
talte under SLF Nord-Jærens lansering av Grønne
sykkelruter i Stavanger på World Bicycle Day.
Til venstre Astrid Vevle fra lokallaget. Foto: Jens
Glad Balchen
MED ET SMIL: Påsmurte rundstykker, juice og
eple ble delt ut sammen med programmet for
sykkelgledeuka i Nedre Glomma. Foto: Glenn
Andersen
FAKTA
- Sykkelens dag er Syklistenes Landsforenings årlige festdag, der mange av foreningens lokallag er å finne i bybildet.
- Lokallagene bidrar med appeller, aktiviteter, informasjon og mye mer. Målet med dagen er å fremme sykkelen som transportmiddel.
Alle tre komitémedlemmer, Eirin Ryeng (t.v.), Eva Heinen og John Parkin, har også doktorgrad i sykling. – Så det var en vel forberedt komité, og det ble noen interessante diskusjoner, sier Ray Pritchard.
Jakter på gode virkemidler
– Ny sykkelinfrastruktur fører i større grad til ruteendringer blant eksisterende syklister snarere enn økt antall syklister, sier Ray Pritchard, som nylig avla doktorgrad ved NTNU.
Av Thea B. Foslie
Han tar for seg sykkelatferd i byregioner i en nylig publisert avhandling, «The influence of urban transport insfrastructure on bicycle route and mode choice», som han forsvarte i august.
Ved gjennomgang av fem vitenskapelige publikasjoner, fire av dem empiriske studier fra både Trondheim og Oslo, viser han hvordan bedret tilgjengelighet og framkommelighet i form av sykkelinfrastruktur kan påvirke sykkelatferd.
Blant Pritchards funn er at økt sykkelfremkommelighet på grunn av ny sykkelinfrastruktur påvirker sykkelrutevalg mer enn at det skaper et skifte i reisemiddelbruk blant andre trafikantgrupper. Med andre ord, en ny sykkelvei kan forventes å kanalisere eksisterende syklister fra nærliggende veier.
En økning i antallet syklister er også påvist ved spesielt store endringer i sykkelinfrastrukturen i kombinasjon med restriksjoner på bilbruk, som for eksempel stengning av en vei for gjennomkjøring.
Han underbygger også at det er fotgjengere og de som reiser med kollektiv transport som er mest endringsvillige når det kommer til valg av reisemiddel, dersom sykkelinfrastrukturen forbedres.
Med dette til grunn legger han frem argumentet om at dersom det ønskes mindre bruk av personbil, holder det ikke med infrastrukturtiltak kun rettet mot syklister.
SYKKELVENNLIG ARBEIDSPLASS Av Roar Løkken (tekst og foto)
LEDER AN: Frisk luft, gode opplevelser og bedre helse. Frode Nilsen (t.v.), Tor Inge Hegvold, Renate By og Tor Westrum på Coop Norges lager i Trondheim ser mange gevinster ved å sykle til jobb. Syklistenes Landsforening har nå sertifisert bedriften som Sykkelvennlig arbeidsplass – den første i Trøndelag.
Første sertifiserte i Trøndelag
Trår til for bærekraft og helse
Både bærekraft og redusert sykefravær. Dette er motivasjonen til sjefen for Coop Norges Trondheims-lager når han trår til for at ansatte skal velge aktiv transport til og fra jobb. Hovedverneombudet tror på positive ringvirkninger og heier ham fram.
2 0,27 kilometer. 216 høydemeter. Tor Inge Hegvold har orden på tallene, her i form av reisevei hjemmefra til direktørjobben på lageret til Coop Norge SA i Trondheim, nærmere bestemt Tiller. Den strekningen sykler han det meste av sommerhalvåret.
– Det gir en fin start på dagen. Jeg får trent og rørt meg – og planlagt dagen. På vei hjem igjen reflekterer jeg over hvordan arbeidsdagen har vært. Og så får jeg så god samvittighet, smiler Hegvold.
Uten god tilrettelegging, blant annet i form av dusj, tørkeskap og trygg parkering, ville 46-åringen trolig ikke syklet.
– Jeg blir jo skjorteblaut av denne turen, påpeker han.
LEDER AN
Hegvold har nå et synlig bevis for at tilretteleggingen holder mål. Han kan henge opp en plakett for Sykkelvennlig arbeidsplass som viser at bedriften har oppnådd bronsenivå i Syklistenes Landsforenings sertifiseringsordning – som første bedrift i Trøndelag. Dette inspirer til ytterligere tiltak.
– Det handler om hva vi som arbeidsgiver kan bidra med i et bærekraftperspektiv, om å senke terskelen for å velge aktiv transport. I tillegg er det viktig med tiltak som bidrar til friskere ansatte og færre sykmeldinger. Og bedriftens tillitsvalgte samt vernetjeneste er positive. De tror på gode ringvirkninger.
TRONDHEIMSFJORDEN: Tor Inge Hegvold stopper ofte opp for å fange fine øyeblikk til og fra jobb. Foto: Privat
VETERAN PÅ ELSYKKEL
– Ja, her er det tilrettelagt, roser Tor Westrum, bedriftens hovedverneombud, med ikke mindre enn 49 års fartstid i Coop. Også han sykler for det meste i sommerhalvåret.
– Jeg brukte i mange år vanlig sykkel. For seks år siden kjøpte jeg elsykkel, som kostet 25 000 kroner. Det betyr at jeg klarer å tråkke opp en stupbratt bakke som er 1250 meter lang. Før måtte jeg gå av sykkelen. Jeg har hatt samme batteri hele tiden, og jeg har syklet over 1000 mil på elsykkelen, sier 67-åringen.
To av naboene som har prøvd elsykkelen hans, har kjøpt elsykkel selv, forteller Westrum, som har en drøy mil til jobb.
LØNNSOMT: Renate By (42) sparer 60 kroner i
bomavgifter hver dag hun bruker elsykkelen til
og fra jobb.
SYKKELVENNLIG ARBEIDSPLASS
- En tjeneste eid og driftet av Syklistenes Landsforening. Både private og offentlige arbeidsplasser har mulighet til å bli sertifisert som sykkelvennlige og få rådgivning om tilrettelegging slik at flere velger sykkel til jobb. De kan oppnå gull-, sølv- eller bronsenivå, alt etter hvor høy score de oppnår.
- Over 50 indikatorer innen sykkelparkering, garderobefasiliteter, insentiver og ledelse kartlegges. Sammen med en reisevaneundersøkelse danner det grunnlaget for en rapport som beskriver sykkelforholdene og gir råd om ytterligere tiltak og motivasjonsfaktorer som arbeidsplassen kan satse på.
FRISK LUFT OG PENGER SPART
Kollega Renate By (42) investere i elsykkel etter å ha blitt overtalt av en venninne. Hun begynte å sykle til jobben på Coop i mai i år.
– Det er takket være elsykkelen at jeg sykler på jobb. Med den kan jeg holde jevn fart de 17 kilometerne fra Klæbu. Jeg får frisk luft og sparer 60 kroner i bompenger hver dag jeg sykler, sier hun.
– Dørstokkmila er rett og slett ikke så lang med elsykkel, oppsummerer hun.
By setter pris på at hun kan parkere innenfor et bevoktet og inngjerdet område på jobben, men hun tar for sikkerhets skyld med seg batteriet inn, uansett om det må lades eller ikke.
TRENER PÅ VEI TIL JOBB
For kollega Frode Nilsen (46) gjorde en kronisk betennelse i akillessenen for noen år siden at han måtte finne alternativer til innebandy som treningsform. Han begynte å sykle til jobb på en gammel sykkel. Han unngikk da overbelastning.
Nå sykler han på en terrengsykkel med glatte dekk de tre milene til jobb, fra Lundamo.
– Denne strekningen er helt perfekt for sykling, med i stor grad egen sykkelvei. Jeg har fleksitid, og får jeg krampe hvis jeg tar ekstra hardt i i en bakke, kan jeg komme en halvtime senere uten at det gjør noe, sier han med et smil.
Nilsen, som er firebarnsfar, drar innimellom ut på treningsturer i skogen på vei til eller fra jobb.
– Sykling gir meg overskudd – det blir lettere å gjøre ting ellers.
ØNSKER Å KLATRE
Flere titall av de 215 ansatte sykler jevnlig til jobb. Tor Inge Hegvold satser på at enda flere vil se gevinsten som aktiv transport gir, når det etter hvert blir enda bedre tilrettelagt.
– Rapporten som følger med sertifiseringen, gir oss et godt grunnlag for å nå både sølv- og gullnivå. Der ligger det inne anbefalinger til flere tiltak, og vi tar utgangspunkt i den i vårt videre arbeid, sier Hegvold.
Han håper og tror flere Coop-avdelinger
vil komme etter når de får vite mer om gevinstene
ved Sykkelvennlig arbeidsplass gjennom
det arbeidet de har gjort i avdelingen i
Trondheim.
Sykkelmål inn i årsplan for HMS
- Som følge av sykkelsatsingen har Coop Norges enhet i Trondheim lagt inn ambisjoner og mål knyttet til sykling i sin årsplan for helse, miljø og sikkerhet. Der framgår det blant annet at Coop lager Trondheim
- oppfordrer alle medarbeidere som bor i rimelig avstand fra arbeidsplassen, til å sykle eller gå til jobb
- vil i 2020 oppfordre alle medarbeidere til aktiv deltakelse i Sykle til jobben-aksjon
- legger til rette for sikker parkering (TV-overvåket) og sørger for gode garderobefasiliteter samt verktøy for enkelt vedlikehold og reparasjon av sykkel
- Videre: «Gjennom å legge til rette for økt fysisk aktivitet ønsker Coop som arbeidsgiver å gjøre valget om ikke å kjøre til jobb enklere. Mer sykling og/eller gange til og fra jobb vil bidra til økt nærværsgrad [mindre sykefravær] og redusert klimagassutslipp.»
Det handler om hva vi som arbeidsgiver kan bidra med i et bærekraftperspektiv, om å senke terskelen for å velge aktiv transport
LAGT TIL RETTE: Frode Nilsen jobber på fryselageret
og bruker varmeskap til å tørke både
arbeids- og sykkelklær.
IVRIG: Tor Inge Hegvold gjennomførte i år for første
gang Den Lille Styrkeprøven fra Lillehammer
til Oslo. Her på vei til jobb. Foto: Privat
Vinn elsykkel mens du reiser!
Hva gjør du mens du reiser til jobb eller andre steder? Filosoferer du, nyter du utsikten, trener du, jobber du – eller bare kjeder du deg?
Uansett hva du gjør, kan du nå vinne en elsykkel mens du reiser!
Syklistenes Landsforening rekrutterer i disse dager deltakere til et europeisk forskningsprosjekt som ser på hva folk får ut av tiden de bruker på å reise. Uansett hvor du reiser og hvilket transportmiddel du bruker, kan du registrere reisene dine og fortelle litt om hva du brukte tiden til. De anonyme resultatene vil deles fritt og vil informere byråkrater og politikere når de utformer samferdselspolitikken.
Gå inn på din app store og last ned appen «Woorti» for å komme i gang. Alle som registrerer minst én reise på 14 forskjellige dager innen utgangen av oktober, blir med i trekningen av elsykkelen Birk E-RACEWAY fra Birk. Velg mellom herre- eller damemodell. I tillegg trekkes 30 trøstepremier med sykkelutstyr til en verdi av 300 kroner.
Les mer på syklistene.no/motiv
VINN DENNE: Elsykkelen Birk
E-RACEWAY, dette er
damemodellen.
ELSYKKEL – SYKLING UTEN ALDER Av Thea Bårdsdatter Foslie (tekst) og Kjetil Hasselgård (foto)
GAV MERSMAK: – Jeg syns det var veldig moro! Vi syklet litt langs en elv, og det var veldig fint, fortalte Jan Aastorp (88) etter å ha vært på tur med Lisbeth Holst (88) og sykkelpilot Per Koch.
Sykkel-
piloter trår
til for eldre
piloter trår
til for eldre
L isbeth Holst (88) har nettopp kommet tilbake fra dagens høydepunkt; sykkeltur langs Gaustadbekken i Oslo, i elsykkel-rickshawen til Vinderen bo- og servicesenter.
– Det var kjempefint å være på sykkeltur i dag, dette er noe av det beste man kan være med på. Jeg forstår ikke hvordan han klarer å kjøre med oss to både opp og ned på den sykkelen. Det var nydelig stemning ved bekken vi syklet ved siden av, ivrer hun.
Og det er ikke rart hun er forbauset, for sprek eller ei, så ville nok enhver person svettet litt skulle de sykle med to passasjerer foran på sykkelen. Heldigvis er sykkelen som bo- og servicesenteret har, utstyrt med elmotor slik at de frivillige sykkelsjåførene får litt drahjelp i oppoverbakkene.
Det var en så deilig fornemmelse å være på tur, å fyke gjennom luften
NYE OPPLEVELSER: Det er viktig å stoppe underveis
og se på omgivelsene man passerer på turen,
mener Per Koch. – Jeg pleier å stoppe opp og fortelle
litt om stedene vi sykler forbi uten å forstyrre
for mye.
RETT TIL VIND I HÅRET
Det er den landsdekkende organisasjonen Sykling uten alder som siden oppstarten i Norge 2014 har jobbet med å etablere og fremme et sykkeltilbud for eldre. De tilbyr opplæring og kurs i sykling av elsykkel-rickshawer til frivillige, pårørende og ansatte i omsorgssektoren. Med bortimot 100 tilknyttede kommuner, hver med 1–10 sykler, og et nettverk på rundt 50 frivillige sykkelpiloter som har tatt sykkelkurs i elsykling med passasjerer, sørger de for å få beboere og dagsenterbrukere på sykehjem ut i frisk luft.
Deres slagord er rett til vind i håret. Og Lisbeth, som flyttet fra sykkellandet Danmark til Norge i 1968, er strålende fornøyd med å ha fått nettopp det i dag. Hun forteller at det å komme seg ut på sykkeltur vekker minner.
– Da jeg bodde i København, syklet jeg hele tiden. Da jeg var 16 år og ferdig med skolen, syklet jeg og en venninne en hel sommer hele veien fra København til Fyn og gjennom Jylland, og så dro vi videre og syklet rundt om Bornholm og så tilbake igjen til København. Det var så vakkert, spesielt på Bornholm, der man jo har fjell og skog og vann samlet på et lite sted, forteller hun.
Det var også vakkert på sykkeltur i solen i dag, og hun er ikke i tvil om at hun vil ut på ny sykkeltur igjen så snart det lar seg gjøre, og at opplevelser som dette kan heve hverdagen til mange eldre rundt om i landet.
– Det var nydelig å sykle langs bekken, med vakre blomster rundt om. Det som er så flott med å sykle, er luften, vinden og naturen rundt oss. Det er det man opplever når man ikke kjører bil – man opplever alt rundt seg. Jeg syns dette er et kjempefint tilbud som jeg håper kommer til alle sykehjem. Det var en så deilig fornemmelse å være på tur, å fyke gjennom luften. Jeg tror at mange eldre ville få mye bedre humør dersom de får bli med ut på en slik tur, ikke bare sitte og halvsove, men komme seg ut og leve livet og ha det gøy.
I FARS FOTSPOR
Unni Agdestein (85) var også på sykkeltur med Sykling uten alder denne dagen. Tidligere drev hun med friidrett og syklet ofte til og fra kontoret på Thune eller til Bislett Stadion der hun var tidtaker og satt i juryen for Bislett Games, og det var heller ikke ukjente veier sykkelen tok henne i dag.
– I dag syklet vi forbi Blindern Studenterhjem hvor min far gikk på universitetet. Det var hyggelig å sykle i hans fotspor, forteller Unni, som kommer fra Trondheim, men som flyttet til Asker og Oslo etter et usedvanlig romantisk hendelsesforløp.
– Reidar, ja. Første gang vi møttes, var i Trollheimen, hvor vi begge gikk fra hytte til hytte på ski i påsken. Vi møttes først på den ene hytta og så på den neste, og så møtte vi hverandre igjen på studentersamfunnet i Trondheim, alle gangene helt tilfeldig. Vi giftet oss ganske tidlig og flyttet til Oslo og Asker. Det var mange trondheimsjenter som giftet seg med studenter, vet du! forteller hun.
Det er også fra fjellet hun har sitt beste sykkelminne.
– En sommer etter krigen tok en venninne og jeg toget til Hjerkinn på Dovrefjell, og så syklet vi derifra og sydover så langt vi bare kunne. Vi tok toget opp alle bakkene, og så syklet vi nedover og gjennom hele Gudbrandsdalen. Vi hadde med telt og mat for turen, som tok en hel del dager, og så endte vi opp i Porsgrunn hvor vi hadde noen venner vi skulle besøke. Det var så deilig på den turen, bare oss venninner, borte fra foreldrene og på egenhånd. Jeg syntes det var så moro.
UT I DET FRI: – En sykkeltur med
vind i håret kan ikke sammenliknes
med noe, sier sykkelpilot Per Koch.
VEKKER HISTORIER
Alle Oslos sykehjem har minst én elsykkelrickshaw fast plassert, og det er ikke bare passasjerene som får glede av tilbudet. Ansatte på flere sykehjem kan fortelle om at beboere som kommer seg ut i det fri, får godt humør og trives bedre.
– Sykling uten alder er et fantastisk tiltak. Mestringsaktiviteter er så viktig for alle og spesielt for eldre, sier dagsenterleder Åse Westbye, som har jobbet på senteret i hele 20 år.
De er rundt fire år siden Sykling uten alder begynte å tilby sykkelturer for Vinderen bo- og servicesenter, og fra de fikk sin egen sykkel i fjor, har det blitt syklet med jevne mellomrom. Tilbudet er hovedsakelig for beboerne på hjemmet, men også for dagsenterbrukere når det er ledige plasser, og når de har et ønske om å dra på sykkeltur.
– Jeg ser at det er glede og smil i ansiktene. Det er noe med å komme seg ut i luft og gjøre noe konkret og ikke bare sitte på en stol. De blir syklet rundt i kjente omgivelser, for alle bor jo her eller har bodd her rundt omkring. Noen ganger kan en av personalet sitte ved siden av når de drar på sykkeltur, og da kan man jo prate med hverandre underveis. Da fanger du historiene fra livene deres på en helt annen måte, for når de er på tur, kan de plutselig begynne å fortelle historier om det livet de har levd, om sykkelturene sine, forteller hun.
ØKER TRIVSELEN: Både dagsenterbruker Unni Agdestein og dagsenterleder Åse Westbye mener at Sykling uten alder er et flott tiltak.
ALLE KAN BLI SYKKELPILOT
– Det er ikke vanskelig å bli sykkelpilot, og hvem som helst kan melde seg som frivillig, men vi anbefaler alle som har lyst til å sykle, å gjennomgå et sykkelkurs, for man skal transportere to verdifulle passasjerer, forteller styremedlem Per Koch i Sykling uten alder.
Han ble selv engasjert i organisasjonen da han ble pensjonist for fire år siden. Siden den gang har 71-åringen syklet utallige turer med passasjerer fra sykehjem og holdt kurs for alle som har lyst til å bli sykkelpiloter. Han oppfordrer alle som liker å sykle og kunne tenke seg å bringe litt ekstra glede til de eldre i samfunnet, til å melde seg på sykkelkurs og bli sykkelpilot.
– Mange av de eldre har ikke kapasitet til å
på egenhånd oppleve vind i håret, til å komme
ut. Turtilbudet vi kan gi dem ved å være passasjer
i en slik sykkel, kan gi en liknende opplevelse,
selv om de sitter i et passasjersete. Jeg har
opplevd at enkelte eldre er urolige for å prøve
noe nytt, men dette er et unntak, de aller fleste
viser en entusiasme og glede for å komme seg
ut på sykkeltur. En sykkeltur med vind i håret
kan ikke sammenliknes med noe, ivrer han.
Jan Aastorp (88), avbildet på forsiden og i
saken, gikk bort kort tid etter
at bildene til denne reportasjen
ble tatt. Bilder og
sitat trykkes med tillatelse
fra familien.
Når de er på tur, kan de plutselig begynne å fortelle historier om det livet de har levd, om sykkelturene sine
SYKKELPILOT: Per Koch er ikke bare styremedlem i Sykling uten alder (SUA), men også en ivrig sykkelpilot som tar med folk på tur flere ganger i uken og instruktør på sykkelkursene SUA arrangerer.
SYKLING UTEN ALDER
- Jobber for at alle kommuner i Norge går til anskaffelse av elektriske rickshaw-sykler, og at disse regelmessig benyttes til å gi sykehjemsbeboere og/eller dagsenterbrukere sykkelturtilbud.
- Gjennom medlemskap tilbys sykkelkurs for alle som ønsker å bli frivillig sykkelpilot, og en ansvar- og ulykkesforsikringsordning. Samt veihjelp (hjelp ved bl.a. punktering og kjedeproblemer) fra NAF Move.
- Det er rundt 200 rickshaw-elsykler tilknyttet sykehjem i Norge.
- Organisasjonen ble startet opp i Danmark i 2013 og finnes i dag i 42 land verden over.
BLI SYKKELPILOT?
«Sett et smil på dine eldre naboers lepper» oppfordrer Sykling uten alder. Registrer deg som sykkelpilot ved å sende en mail til: tormod@syklingutenalder.com
Langtur på elsykkel
– bla om!
– bla om!
ELSYKKEL– 3351 KM PÅ SEKS UKER Av Elisabeth Bergskaug og Roger Grosvold
NORDNORSKE VIBBER: Det er ingenting å utsette på utsikten her til lands!
To på tur fra Lindesnes til Nordkapp
Spørsmålet ingen har stilt oss: Liker vi å sykle?
Før vi begynte å sykle fra Lindesnes til Nordkapp, hadde ingen av oss syklet mer enn drøye to mil sammenhengende på sykkel før.
Journalistene Elisabeth Bergskaug (26) og Roger Grosvold (39) i ABC Nyheter tok i sommer utfordringen å sykle fra Lindesnes til Nordkapp på elsykkel. Slik ville nettavisen vise at man kan gjennomføre en langtur på sykkel uten nødvendigvis ha fast plass på sykkellandslaget. Her kan du lese en av de mange artiklene de skrev underveis – etter at to tredeler av den 3351 kilometer lange turen var unnagjort.
D et er mange mennesker som har hatt sine tvil om vi skal klare å nå Nordkapp på elsykkel gjennom hele Norge. Vi vet om en god del som har trodd vi kom til å bryte underveis. For to stabeiser som oss har det aldri vært aktuelt. Vi skal klare denne heftige utfordringen, koste hva det koste vil. Men vi kan forstå at enkelte har hatt sine tvil.
Vi er nemlig svært urutinerte syklister, begge to. Før mai 2019 hadde ingen av oss syklet mer enn rundt 20 kilometer sammenhengende på sykkel før. Roger har ikke eid en sykkel på snart to tiår, og Elisabeth har egentlig alltid mislikt sterkt å sykle.
Gitt vår svært mangelfulle og umotiverte sykkelbakgrunn synes vi det er pussig at ingen av de som kjenner oss godt, har stilt følgende spørsmål: «Liker dere å sykle?»
SPEKTAKULÆRT: Når man sykler gjennom Norge, er man ofte omringet av de nydeligste landskaper.
SVARET
Med rundt 2200 kilometer bak oss på sykkelsetet siden Lindesnes har vi hatt nok av timer på sykkelsetet til å finne ut hva svaret på spørsmålet er. Det er et rungende ja. Vi liker veldig godt å sykle.
Å nå en bakketopp gir mestringsfølelse. Å sykle nedover er gøy. Å sykle bortover er deilig. Sol som varmer ansiktet og en frisk bris som avkjøler kroppen, er den perfekte værkombinasjonen. Får vi det, kan ikke livet være noe annet enn bra.
Langtur på sykkel gir en nærhet til naturen og omgivelsene du ikke får i bil, samtidig som du kan reise mye lenger enn du kan til fots. Senest lørdag formiddag i Lofoten stoppet vi brått langs veien og rettet blikket mot himmelen. Der så vi tre måker som plaget en diger havørn. Det var utrolig kult å se, og vi ble stående å speide så lenge som mulig. Det var imidlertid ingen bilister som stoppet og fikk med seg naturopplevelsen.
Å nå en bakketopp gir mestringsfølelse. Å sykle nedover er gøy. Å sykle bortover er deilig
DUOEN: Journalistene Elisabeth Bergskaug (26) og Roger Grosvold (39) bestemte seg for å sykle Norge på langs – på elsykkel.
ØYEÅPNER: Naturen elsykkelduoen opplevde underveis på turen, imponerte stort.
Sol som varmer ansiktet og en frisk bris som avkjøler kroppen, er den perfekte værkombinasjonen. Får vi det, kan ikke livet være noe annet enn bra
IMPONERT OVER «VANLIGE» SYKLISTER
Vi digger å sykle og synes på mange måter sykkelturen fra Lindesnes har gått overraskende bra så langt. Samtidig er vi usikre på om vi hadde klart å gjennomføre samme bragd på sykler uten batteri. Hadde vi prøvd oss, hadde vi definitivt brukt lengre tid.
Det hender stadig at vi sykler forbi «vanlige » syklister opp seige, lange motbakker. Det er da vi virkelig får se elsykkelens store fordeler. Mens batterifri syklister puster, peser, står og tråkker for harde livet i 5 kilometer i timen, suser vi forbi i 10–15 kilometer i timen uten å være andpustne en gang. Vi kjenner det i lårene, men vi blir sjelden andpustne.
Hver gang noe slikt skjer, får vi en fornyet respekt for alle som sykler langt med batterifri sykkel. Samtidig gir det oss litt lyst til å teste ut det konseptet også, bare for å se hvordan vi hadde klart oss, og kjenne forskjellen mellom batteri og ikke batteri selv.
NY SYKKEL-KUNNSKAP
Med vår manglende sykkel-entusiasme tidligere
i livet fulgte også manglende sykkelkunnskap.
Akkurat hva bremseklosser, eiker,
felg og girkasse er, visste ikke vi. Mange verkstedbesøk
og velmenende råd senere, i tillegg
til utallige timer på sykkelen, har definitivt
økt kunnskapsmengden vår.
DETTE VET VI NÅ:
- Hvordan slitte bremseklosser kjennes og høres ut.
- Hvordan man fester et kjede som har hoppet av.
- Hvordan stramme bagasjebrett, støttebein og andre løse skruer.
- Hvordan bremsene høres ut når de blir varme.
- Hvordan man kan se at bremseskiven er slitt, og bør byttes.
- Hvordan man kan se at tannhjulene er slitt, og bør byttes.
- Hvilket verktøy man trenger for å sjekke om kjedet er slitt.
- Hvordan justere skjermen.
- Hvordan ødelagte eiker ser ut.
- Hvordan bruke en dekkspake.
- Hvordan skifte punktert sykkelslange.
- Hvordan skifte ødelagt dekk.
- Hvordan ta av og sette på bakhjul og forhjul.
- Hvordan pumpe luft i slangen.
- Forskjellen på dekk, slange, hjul, felg og eiker.
- Og kanskje til og med enda mer enn punktene nevnt over.
Saken ble først publisert på ABC Nyheter og gjengis etter tillatelse fra nettavisen. Der er alle sakene og videoene fra turen samlet. I tillegg delte journalistene bilder og videoklipp blant 1000 følgere i Facebook-gruppen «To på strømmen – Norge på langs på elsykkel» samt på Instagram.
PASS OPP FOR: ... rein! Ikke alle steder i landet at man må holde øynene oppe for eventuelle reinsdyrkrysninger på veien.
I MÅL: Stolte elsyklister som har gjennomført hele turen fra Lindesnes til Nordkapp.
FAKTA OM TUREN
- Roger Grosvold og Elisabeth Bergskaug var ABC Nyheters utsendte sykkel-journalister i sommer. Mellom 21. mai og 4. juli syklet de Norge på langs på elsykkel. Turen gikk langs vestkysten via blant annet Stavanger, Haugesund, Bergen, Ålesund og Molde, langs Helgelandskysten, og via Lofoten, Vesterålen og Senja. Til sammen tilbakela sykkeljournalistene over 3300 kilometer fordelt på ni fylker.
- I en av oppsummeringene skriver de: «Vi kommer aldri i livet til å bli et par, men hele veien har vi vært flinke til å følge et godt ekteskapsråd, og det er å aldri legge oss som uvenner. Når vi har kranglet eller den ene er forbannet på den andre, har vi vært flinke til å løse konflikten raskt.»
Slik tar du vare på elsykkelen
– bla om!
– bla om!
ELSYKKEL – VEDLIKEHOLD Av Sandra Lappegard Wangberg (tekst og foto) og Tommy Rasmussen (tekst)
Slik tar du vare
på elsykkelen
Vedlikehold av en elsykkel skiller seg ikke mye fra en vanlig sykkel utover de elektriske komponentene. De krever likevel noe stell og vedlikehold for å fungere optimalt.
ELEKTRONIKKEN: Sjekk elektronikken på service med jevne mellomrom. Foto: Kristoffer H. Kippernes
VASK
En vaskebøtte, en oppvaskbørste og en brukt tannkost er som regel det du trenger for å gi sykkelen en effektiv vask. Varmt zalo-vann fungerer fint, det er ikke nødvendig med sterkere vaskemiddel, og ikke bruk høytrykksspyler. De elektriske komponentene på sykkelen, som motor, batteri og controller må ikke bli utsatt for mye vann, som for eksempel direkte spyling med høytrykksspyler, eller nedsenkning i vann.
Alle slitedeler og bevegelige deler som vaier, bremser, kjede og gir må smøres med jevne mellomrom. Hvis du har en elsykkel med krankmotor, vil motorkraften virke direkte på kjedet, som igjen skaper slitasje på både kjede, drev og gir. Manglende vask og smøring øker slitasjen betraktelig.
Smør derfor kjedet og kjedehjul med olje ca. en gang i måneden – smør på og la det sitte på noen minutter før du tørker av. I tillegg er det lurt å sjekke lufttrykk og slitasje i dekkene med jevne mellomrom. Har du for lite luft blir det større rullemotstand, og du kan lettere punktere. Det kan også være stor forskjell i energibruken – både for deg og for batteriet – med lite og mye luft i dekkene. Husk at dekkstrukturen vil ha betydning for rullemotstand og dermed energibruk.
BRUK
Har du nettopp kjøpt ny elsykkel bør du kort tid etter at du har tatt den i bruk ta en liten sjekkrunde. Da er det lurt å etterstramme skruer og muttere til utstyr som skjermer, lys og reflekser, bagasjebrett og lignende, og sjekk at dette er festet skikkelig.
Du bør alltid teste bremsene på sykkelen før du tar den i bruk. Husk at en elsykkel er tyngre enn en vanlig sykkel, og den krever derfor mer av bremsene. Sjekk også at elektronikken fungerer. Husk å alltid låse fast batteriet når sykkelen er i bruk, og slå av strømmen når du er ferdig.
Forsøk aldri selv å åpne batterikassen, motoren eller controlleren. Det kan være farlig, og reklamasjonsrettighetene kan bortfalle. Får du problemer med motor, batteri eller noen av de elektriske komponentene bør du alltid kontakte fagfolk.
VASK OG FIKS: Godt vedlikehold gir lengre levetid på elsykkelen din.
BATTERI
Alder og bruk av batteriet påvirker levetid. Stell derfor godt med batteriet. Nøyaktige retningslinjer for hvordan batteriene skal behandles varierer etter merke og produsent, da batteriene har mer eller mindre avanserte BMS (Battery Management System) installert. Se derfor brukermanualen når du har skaffet et nytt batteri.
Likevel er det noen gode vaner som er anbefalt for lengre levetid:
- Før lading; husk å forsikre deg om at laderen er slått av. Sett så pluggen fra laderen inn i batteriet. Deretter setter du støpselet i stikkontakten, og slår på laderen.
- Lading skal helst foregå i tørre og ventilerte omgivelser, og helst i romtemperatur. Lad aldri sykkelen i nærheten av ild og varmekilder.
- Unngå voldsom vibrasjon eller støt mot batteriene.
- Batterier har best av ikke å bli full-ladet hver gang. Det er best for batteriet om det ikke ligger over lang tid med 100 prosent oppladet batteri. Skal det ligge en stund, la det være 80 prosent kapasitet i batteriet.
- Kjør aldri batteriet helt tomt for strøm, og ikke la det stå tomt for strøm over tid. Dette vil ødelegge batteriet.
- Bytt batteri når det trengs. Batterier svekkes med tiden, men det er stor forskjell mellom de ulike typene, og avhengig av bruk. Svekkes batteriet fortere ved bruk, ta kontakt med leverandøren.
LAGRING AV BATTERIET
Dersom sykkelen i en periode står ubrukt bør du alltid ta batteriet ut av sykkelen og lagre dette separat. Lagring av batteri i temperaturer under -10° og over 60° må unngås. Generelt bør Li-Ion-batterier ikke langtidslagres hverken fulladet eller utladet, men omtrent 50 - 70 prosent ladet.
Hvis batteriet står ubrukt i et lengre tidsrom, for eksempel om vinteren, trenger det en vedlikeholds-ladning på et par timer hver fjerde til sjette uke på grunn av selvutlading.
Dersom du har batteri med automatisk
lader, vil denne sørge for best mulig batterihelse
ved hverdagsbruk, men ikke la laderen
stå på konstant ved langtidslagring.
Artikkelen er publisert i samarbeid med magasinet
Terrengsykkel, som utgis av Fri Flyt AS.
På terrengsykkel.no/tag/elsykkel finner du mye
spennende stoff om elsykler, blant annet en stor
test av elektriske stisykler.
NYTT KJØRETØYMUSEUM Av Thea Bårdsdatter Foslie
Historisk sykkelutstilling
60 sykler fra det ikoniske sykkelverkstedet Den Rustne Eike inngår i nye Norsk kjøretøyhistorisk museum, som åpnet dørene i pinsen.
ØNSKER VELKOMMEN: – Vi håper mange vil komme og se den fine utstillingen vår, sier Åsmund Johannes Sletten fra Norsk vegmuseum. Foto: Håkon Aurlien
S amlingen, som også omfatter rundt 80 kjøretøyer, ligger i et 2000 kvadratmeter stort nybygg i tilknytning til Norsk vegmuseum på Hunderfossen nord for Lillehammer.
– Åpningsdagen var veldig bra og må kunne betegnes som en suksess. Det hele gikk etter planen med mange entusiastkjøretøyer i museumsparken og til og med veteransyklister på området. Vi visste jo ikke på forhånd hvor mange som ville komme – slike arrangementer er også litt væravhengige, men vi er kjempefornøyde med over 4000 besøkende og herlig stemning hele dagen, forteller Åsmund Johannes Sletten ved Norsk vegmuseum.
FORMIDABEL SYKKELPRODUKSJON
I 2016 ga regjeringen en startbevilgning til Norsk vegmuseum, til nybygget som nå huser den nye kjøretøyutstillingen. Det er gratis inngang, og museet er åpent hele året.
– Den nye utstillingen viser et utvalg av kjøretøyer som har rullet på norske veier fra rundt forrige århundreskifte og fram til nyere tid. Den gir også et innblikk i norsk kjøretøyproduksjon, herunder norsk sykkelproduksjon. Vi viser 60 sykler, den eldste fra rundt 1880-årene og den nyeste fra 2000-tallet. De aller fleste er norske, kun tre–fire av dem er utenlandske. Norsk sykkelproduksjon er ganske formidabel med tanke på at vi er et lite land med få innbyggere. Med produksjonstall på over 20 millioner enheter har vi en lang og solid sykkelhistorie å se tilbake på, opplyser Sletten.
Han forteller at utstillingsdelen med syklene vil være der permanent. Det var Einar Støp-Bowitz i Oslo som samlet syklene som nå er utstilt.
De første syklene ble forsøkt fremstilt i tre, og vi har noen eksemplarer av dem. De er utrolig flotte
OPPTAKT I 2010
– Vi hadde en flott sykkelutstilling på vegmuseet i 2010 i samarbeid med Einar Støp- Bowitz. Etter at den utstillingen var ferdig, lagret vi en del av syklene med tanke på en mer permanent visning av norsk sykkelhistorie. Etter Støp-Bowitz’ bortgang overtok museet denne delen av samlingen, og det er den som vises i det nye museet.
Museet inneholder ellers flere eksempler på norske forsøk på bilproduksjon, med blant annet Bjering-bilene fra Gjøvik, Mustads sekshjuling Giganten fra 1917, Stavern lastebilfabrikk fra 1919 og Troll fra Telemark på 50-tallet. En rekke prototyper fra elbilprodusenten Think fra Aurskog er også vist i museet, i tillegg til kongebiler, løpsbiler og et utvalg hverdagsbiler fra ulike tidsaldre.
TREFELGER OG STJERNESYKLER
Som besøkende på museet kan man lære mye sykkelhistorie ved å utforske utstillingens sykkeleksemplarer fra de siste 139 årene. Da sykkelen først kom til landet, var Norge fattig, med lite industri, men med mye skog og kunnskap om tre.
– Da er det naturlig at også de første syklene ble forsøkt fremstilt i tre, og vi har noen eksemplarer av dem. De er utrolig flotte. Men da sykkelen fikk sin endelige form på tidlig 1900-tall, ser vi hvor flotte de var i starten. Det er en detaljrikdom og et håndverk som er helt i ypperste klasse, og prisnivået den gang var på linje med en bil i dag. Et annet høydepunkt er sykkelen som Wilhelm Henie, faren til Sonja Henie, ble verdensmester på i 1893. Det er en utrolig stilig racer med bukkestyre og trefelger.
Sykkelen har historisk sett spilt en viktig rolle som transport- og befordringsmiddel i Norge, framhever Sletten. Han viser til at med sykkel kunne du få deg en jobb, og den var viktig for hundrevis av små verksteder og industriarbeidsplasser over hele landet. Veiene var dårlige i Norge for 100 år siden og bilene dyre.
– Selv om en sykkel i starten var et leketøy
for de godt bemidlede, ble de etter hvert så
rimelige at de fleste kunne kjøpe en sykkel,
gjerne på avbetaling. Dette gjorde at man
kunne ta seg jobb lenger vekk fra hjemmet.
Kvinner hadde ikke så ofte førerkort for bil,
men med sykler kom de også mer ut i arbeidslivet,
og familier kom seg ut på ferie med
barnesete og telt på bagasjebrettet. Samtidig
var sykkelsporten viktig og folkehelsen hadde
sannsynligvis også godt av sykkelen, oppsummerer
Sletten.
FAKTA
KJØRETØYMUSEET VED NORSK VEGMUSEUM
- Åpnet 9. juni 2019
- Huser 80 kjøretøyer og 60 sykler fra ulike tidsepoker
- Ligger i Lillehammer
- Inngang: Gratis
ROMAN OM TOUR DE FRANCE – ANMELDELSE Av Øyvind Wold
DEN GANG DA: Deltakere i Tour de France for rundt hundre år siden. Foto: Presse Sports
Kjempet mot pepper og spiker i veien
I 1919 har millioner av franske soldater nettopp mistet livet, og deler av nasjonen ligger i ruiner. Det franskmenn nå trenger, er å rette blikket mot noe positivt, mener Henri Desgrange, mannen bak Tour de France.
S varet hans er en knallhard konkurranse – et sykkelritt på 5500 kilometer. Geir Ulsteins roman «Tour dø France» er basert på faktiske hendelser i dette rittet. De trøstesløse forholdene som rytterne hadde da, står i grell kontrast til dagens gjennomorganiserte rittutgave, med godt betalte toppatleter i et velregissert direktesendt mediesirkus.
Med dårlige veier, tunge sykler med kun ett eller to gir og minimalt med hjelpeapparat, satte nesten hundre ryttere av gårde på rittet som hadde gjennomsnittlige etapper på utrolige 360 kilometer. Desgrange hadde lagt opp til en Tour som skulle være så hard at kun en rytter skulle kunne klare å gjennomføre, de andre skulle «beseires» av de franske landskapet.
Oppi dette har Ulstein flettet inn den fiktive historien om fem norske sjømenn som stikker av fra skipet sitt, og som tilfeldigvis havner på startstreken og blir med i rittet.
DAMPET OG TRÅKKET
Boken har et noe tregt startparti, det tar forholdsvis
lang tid før rittet og dramatikken
kommer i gang. Herfra følger vi løpet gjennom
de sugende etappene i Frankrike. Inn i dette
fletter Ulstein dialoger og hendelser fra rittet,
fra tilskuere, aviser og rittledelse.
Noe som kanskje vil overraske noen, er at også for hundre år siden ønsket rytterne ekstra krefter fra stimuli. Det refereres blant annet til røykende deltakere som mener tobakken gir høyere blodtrykk og dermed mer trøkk i motoren! Andre bruker kokain, stryknin eller nitroglyserin. En rytter hopper på toget for å få et forsprang.
Et artig poeng er historien om den «røde lykten», det røde startnummeret som sistemann i sammendraget må sykle med, og i perioder er det den som – til rittledelsen misbilligelse – får mest oppmerksomhet og støtte fra publikum langs løypa. Sliteren som er sist, men ikke gir opp, er noe folk kan leve seg inne i.
At publikum var engasjert nok, får vi vite gjennom historier om ryttere som ble dynket med pepper, og om spiker som ble lagt i veien. Rammen rundt 1919-utgaven var ellers ganske forskjellig fra dagens, ved at rytterne i stor grad var overlatt til seg selv. Hjelpeapparat og service var for det meste fraværende. Enkelte av dem påstår at de har det så vondt at de lengter tilbake til skyttergravene.
SAFTIGE DIALOGER
Å lage en bok om et sykkelritt er gjort før, men
denne roman-hybriden basert på virkelige
hendelser, er en ny vri. Det fungerer høvelig
bra, da Ulstein har lagt inn saftige dialoger
som levendegjør både rytterne, stemningen,
traseen og situasjoner som oppstår underveis.
At en håndfull tilfeldige norske sjømenn skulle klart å sykle disse eviglange etappene, er neppe særlig realistisk – men noe kan man jo tillate seg i en roman.
Dette er en bok som kan passe både for den
sykkel- og historieinteresserte.
FAKTA
«TOUR DØ FRANCE»
– en fortelling om historiens hardeste sykkelritt og krigen som skapte det
- Forfatter: Geir Stian Ulstein
- Forlag: Fri flyt
- Pris: 399,–
- Antall sider: 213
SYKKELBYRANGERING Av Roar Løkken
12 PLASSER OPP: Morten Kabell annonserte Oslo som «Rising Star» og overrakte synlige bevis for sjuendeplassen til Eli-Trine Svorstøl og Eivin Winsvold fra Oslo kommune.
Jubel for Oslo i Dublin
Oslo er en stigende stjerne, annonserte Morten Kabell da han avslørte at hovedstaden har gjort et hopp fra 19. til 7. plass.
A nledningen var annonseringen av de beste store sykkelbyene i verden, slik de blir rangert i Copenhagenize Index. Det skjedde under verdens største sykkelkonferanse, Velo-city, som i sommer ble holdt i Dublin.
– Oslo har lenge vært verdens elbilhovedstad, men har inntil nylig manglet en skikkelig sykkelsatsing. De siste fire årene har den norske hovedstaden gjort et skikkelig byks og vist hva som er mulig på bare noen få år, framhever Copenhagenize-sjef Morten Kabell.
Han ønsket Eli-Trine Svorstøl og Eivin Winsvold fra Oslo kommune velkommen opp til å motta applausen fra de mange som hadde møtt opp til presentasjonen av de 20 på lista, der København troner øverst.
Denne presentasjonen var del av et program som favnet vidt, under mottoet «Cycling for the Ages». I løpet av fire dager kunne nærmere 1500 deltakere la seg inspirere av foredrag om sykling, sykkelinfrastruktur, sykkelinnovasjoner, sykkeltrygghet og de sosiale og kulturelle endringene som drives av sykling i global skala som sentrale stikkord. Syklistenes Landsforening (SLF) fortalte blant annet om tjenesten Sykkelvennlig arbeidsplass. I tillegg ble det blant annet holdt en fargerik sykkelparade gjennom Irlands hovedstad.
Det er SLFs paraplyorganisasjon, European
Cyclists’ Federation, som står bak konferansen.
Neste Velo-city-konferanse vil bli holdt
i Slovenia hovedstad, Ljubljana, 2. til 5. juni
neste år.
NORSKE DELTAKERE: Jan Henrik Lund (t.v.), Rikard Olai Haugen, Christian Kongsgård, Marta Eri, Eivin
Winsvold, Annbjørg Backer, Eli-Trine Svorstøl, Marit Espeland, Terje Gjelten Bakken, Anders Hartmann,
Morgan Andersson, Thomas Pettersen, Øystein Paulsen, Hanne Brostrøm, Mats Larsen, Roar Løkken
og Øystein Paulsen.
OPPVISNING: Gøy for stor og liten.
SYKKELPARADE: Fargerikt følge gjennom hovedstaden.
SYKLISTENE TESTER
A ldri har det vært enklere å utstyre sykkelen med godt lys. Aldri har det vært enklere å lade lyktene, og aldri før har lyktene vært så små og likevel lyst så godt. Vi tror mange er lei av å bytte batteri og heller vil ha lykter som er ladbare – med standardiserte ladekabler. I denne testen har vi satt som krav at alle lykter skal kunne lades via USB. Tidligere har hver lykt hatt sin helt unike lader, og to lykter av forskjellige fabrikat kunne ikke bruke samme lader.
Nå er lading av lykter i denne kategorien blitt standardisert. Det gjør det mye letter å lade når du er på farten. Så lenge du har en datamaskin eller annen usb-kontakt og en ledning som også kan lade mobiltelefoner flest (ikke iPhone), får du ladet lykta di.
BATTERITID OG STRIKKFESTE
Disse lyktene lyser godt nok til at du lyser opp litt av bakken foran deg. Det krever en del strøm, så disse lyktene lyser ikke hundrevis av timer slik enkelte batterilykter gjør. Merk at batteriet varer veldig kort om du kjører på maks lys. Om du skal sykle en stund er det derfor viktig at du reduserer på lysstyrken når du ikke trenger fullt lys om batteriet skal holde til du kommer fram. Alle lyktene i testen har batteriindikator og sier fra når batteriet går mot slutten. De dimmer også ned mot slutten slik at du skal komme deg hjem, om enn med redusert lys.
De fleste lyktene festes med strikk. Dette er mulig fordi lyktene nå er så små og lette at du ikke trenger store fester som skrus fast. Fordelen er at du enkelt flytter lykta fra en sykkel til en annen, ulempen er at det kan være litt knot å feste dem. Alternativer er å ha et feste som står fast på sykkelstyret, så klikker du lykta av og på med hurtigkobling. Den størst lykta i testen har en slik løsning. Merida-lykta har både strikk og hurtigkobling. Hva du foretrekker er smak og behag – og om du trenger å flytte lykta mellom ulike sykler.
GOD STANDARD
Alle lyktene i denne testen lyser etter vår mening godt nok til å bli sett under normale forhold. De sterkeste gjør at du vises enda bedre, og lyser godt opp bakken foran sykkelen. Godt nok til at vi kan sykle også i stummende mørke.
Du må definere hva som er viktig for deg. Skal du sykle på mørke skogsløyper i stor fart, trenger du mer lys enn hva disse lyktene gir deg. Skal du bare bli sett, kan du sikkert klare deg med den billigste lykta i denne testen. Vi er også fornøyd med at alle lyktene i testen er godt balanserte. Strikken/festet sitter midt under lykta. Det gjør at lykta ikke tipper framover eller bakover om det rister kraftig når du sykler.
VI HAR TESTET I FØLGENDE KATEGORIER:
- Lysstyrke – dess mer lys, dess høyere karakter.
- Batterilevetid – dess lengre driftstid, dess høyere karakter.
- I praktisk bruk – hvordan er lykta å montere, slå av og på, sette på lading osv.
Alle lyktene i denne testen kan lades via USB. Det gir en litt høyere inngangspris, men lønner seg i det lange løp. Dersom du er et surrehue som konstant mister lykter, kan det lønne seg å kjøpe en billigere lykt, selv om du må kjøpe batterier. Alle lyktene kan både lyse fast og blinke.
Testvinneren her er ei svært solid lykt fra Fenix som lyser både godt og lenge. Med denne lykta kan du sykle også der det ikke er gatelys. Den er svært enkel å ta av og på sykkelen. Batteriindikatoren gir presis tilbakemelding på hvor mye strøm du har igjen. Denne lykta kan til og med stilles slik at du ikke så lett blender andre. Herligheten har en pris, lykta koster 559 kroner.
Om dette ligger over ditt budsjett, kan vi anbefale lykta fra Lezyne. I likhet med testvinneren er dette ei solid metall-lykt. Testens enkleste ladeløsning. Her tar du bare av bakenden i gummi og plugger lykta rett i USBinngangen. Lykta har litt kort driftstid på fullt lys, men skrur du ned litt eller setter lykta på blink så lyser den lenge. Til 349 kroner er den et meget godt kjøp.
PRAKTISK: Ulike måter å lade lyktene på.
Foto: Geir Otto Johansen
Blackburn Dayblazer 400 front
Lysstyrke: 3
Batterilevetid: 3
I praktisk bruk: 4
Pris: 4
Totalt: 14
Lyskilde: 1 led-diode
Lysstyrke: 400 lumens
Batteri: 900 mAh
Vekt: 60 gram
Lyktehuset er laget av: Plast
Pris: 399 kroner
Batterilevetid kraftigste lysstyrke: 1 time
Batterilevetid svakeste lysstyrke: 10 timer
Ladetid: 3 timer
Importør: Ultimate Nordic
Merknader: 3-trinns batteriindikator. Kan kjøpe hjelmfeste i tillegg. Merk at du må vri lykta til side for å få festet strikken.
Vurdering: Lykta sprer lyset ganske vidt, men lyser ikke så langt. Svært lett lykt, det gjør at den ikke så lett forskyver seg.
Xsry Hydra
Lysstyrke: 3
Batterilevetid: 3
I praktisk bruk: 3
Pris: 4
Totalt: 13
Lyskilde: 1 led-diode
Lysstyrke: 200 lumens
Batteri: 900 mAh
Vekt: 90 gram
Lyktehuset er laget av: Metall
Pris: 399 kroner
Batterilevetid kraftigste lysstyrke: 90 minutter
Batterilevetid svakeste lysstyrke: 6 timer
Ladetid: 3-4 timer
Importør: Beach Mountain
Merknader: Følger med ladekabel, bruksanvisning på norsk. Eneste lykt i testen som også lyser til sidene. Litt tungvint å måtte skru av baklokket for å sette i ladeledningen.
Vurdering: Noe mer konsentrert lys enn flere av de andre lyktene. Lyser dermed lengre, men ikke så god spredning. Helt rund karakteristikk på lyset. Lyser kraftigere enn lumenstallet skulle tilsi.
Topeak Headlux 450 USB
Lysstyrke: 4
Batterilevetid: 3
I praktisk bruk: 3
Pris: 3
Totalt: 13
Lyskilde: 2 led-dioder
Lysstyrke: 450 lumen
Batteri: 940 mAh
Vekt: 80 gram
Lyktehuset er laget av: Metall
Pris: 499 kroner
Batterilevetid kraftigste lysstyrke: 1,5 time
Batterilevetid svakeste lysstyrke: 10 timer
Ladetid: 2 timer
Importør: Stians Sport
Merknader: Litt tungvint festeanordning om den skal stå på styret, klabbete å ta av og på med hansker. Mange vil nok velge å la lykta stå på styret permanent. Kan også festes på hjelmen.
Vurdering: Liten lykt med godt lys som lyser i en definert firkant. Solid metallhus. Litt kort driftstid på kraftigste lys, vesentlig lengre på blink.
Merida Torch 600 lumens
Lysstyrke: 5
Batterilevetid: 4
I praktisk bruk: 4
Pris: 3
Totalt: 16
Lyskilde: 2 led-diode
Lysstyrke: 600 lumens
Batteri: 1000 mAh
Vekt: 115 gram
Lyktehuset er laget av: Plast
Pris: 499 kroner
Batterilevetid kraftigste lysstyrke: 2 minutter
Batterilevetid svakeste lysstyrke: 9,9 timer
Ladetid: 5 timer
Importør: Stians Sport
Merknader: Lykta har strikk for kjapt å ta hele lykta av og på, men også hurtigkobling.
Vurdering: Lykta gir et kraftig og godt lys. Noe mer konsentrert lysstråle. Detaljert batteriindikator som gir nøyaktig beskjed om hvor mye batteri du har igjen.
BEST
I TEST
I TEST
Fenix BC25R
Lysstyrke: 6
Batterilevetid: 5
I praktisk bruk: 5
Pris: 2
Totalt: 18
Lyskilde: 1 led-diode
Lysstyrke: 600 lumens
Batteri: 2600 mAh
Vekt: 150 gram
Lyktehuset er laget av: Metall
Pris: 559 kroner
Batterilevetid kraftigste lysstyrke: 2 minutter
Batterilevetid svakeste lysstyrke: 36 timer
Ladetid: 2,5 timer
Importør: Teno Astro
Merknader: Lykt med hurtigkobling der festet står på sykkelen. Festet settes på på et øyeblikk, deretter er det bare å klikke lykta av og på. Lykta kan vinkles til sidene for å korrigere for vinkelen på styret.
Vurdering: Testens største, tyngste og dyreste lykt, men den er i en divisjon for seg kvalitetsmessig. Kaster et helt firkantet lys, som er jevnt og godt innenfor firkanten. Lyser bredt ut mot sidene. God batteriindikator med fire lys, der det siste begynner å blinke når det går helt mot slutten. Da dimmer lykta ned for å forlenge driftstiden.
MEST FOR
PENGENE
PENGENE
Lezyne Hecto drive 400 XL
Lysstyrke: 4
Batterilevetid: 3
I praktisk bruk: 4
Pris: 4
Totalt: 15
Lyskilde: 1 led-diode
Lysstyrke: 400 lumens
Batteri: 650 mAh
Vekt: 85 gram
Lyktehuset er laget av: Metall
Pris: 349 kroner
Batterilevetid kraftigste lysstyrke: 1 minutter
Batterilevetid svakeste lysstyrke: 17 timer
Ladetid: 2 timer
Importør: Gresvig
Merknader: Denne lykta har den smarteste ladeløsningen. Du tar av et gummideksel bak på lykta, deretter kan du plugge lykta rett i en usbport. Du trenger ikke ledning.
Vurdering: Liten, lett og kompakt lykt som gir et jevnt lys med god spredning. Testens beste ladeløsning. Solid lykt som tåler mye. Med tykke vinterhansker kan bryteren være litt tungvint å betjene. Litt kort driftstid med fullt lys.
MATS MEKKER
ET LØFT FOR BAKEN: Riktig sete kan være avgjørende for en behagelig sykkelopplevelse! Foto: Mats Larsen
Vi som sykler, kan bli beskyldt for mye, men at vi er late fordi vi sitter hele dagen, faller nok på sin egen urimelighet. Likevel, at vi sitter så mye betyr også at setet vi sitter på, må være tilpasset akkurat vår egen bak.
E n av de vanligste plagene for syklister er at man blir sår eller støl i baken. Noe må man nok tåle og venne seg til, men det kan også gjøres grep hvis plagene blir for store eller ikke går over. Denne gangen skal vi se nærmere på hva du må gjøre for å bytte sete.
Seter kommer i alle former og fasonger. Det er viktig at man ikke faller for fristelsen til å kjøpe det mykeste og største setet før man har vurdert hva som egentlig er behovet. Skal man sykle en god del, er det flere hensyn å ta.
Et stort og mykt sete veier mye, og siden det er stort, vil det også berøre deler av rumpa og innsiden av lårene som mindre seter ikke nødvendigvis vil gjøre. Dette kan føre til gnagsår. Hvis planen er å sykle mest med sykkelbukse, så har sykkelbukser pute i rumpa, noe som reduserer behovet for vattering i setet. Det finnes også seter med hull i midten. Disse motvirker blant annet at nervene og huden i skrittet belastes for mye.
Et annet vesentlig hensyn å tenke på når man velger sete, er mellomrommet mellom sitteknutene. Sitteknutene er det harde punktet i hver rumpeball som bærer mye av tyngden din når du sitter. Menn har normalt mindre mellomrom mellom sitteknutene enn kvinner, noe som tilsier at menn kan ha noe smalere sete. Men dette varierer også fra menneske til menneske. Det viktigste er altså at setet du velger, har den riktige bredden og føles mykt akkurat der sitteknutene treffer setet. Gå på nett eller til din lokale sykkelforhandler og se på ulike modeller.
TRINN 1
Når du først har valgt sete, er det første du bør gjøre å måle avstanden mellom styret og det gamle setet. Mål deretter avstanden mellom det gamle setet og pedalen når pedalarmen står nedover i samme vinkel som seterøret. Dette gjør du for å ha et utgangspunkt for justering når du setter på det nye setet.
TRINN 2
Deretter finner du frem umbrakonøkkelsettet (eventuelt bruk skiftenøkkel hvis du har en slik type setepinne). Løsne skruen(e) som sitter i setepinnen oppunder setet. Som regel trenger du ikke skru disse helt ut for å løsne setet fra klemmen i setepinnen, men på noen modeller er det nødvendig å skru skruene helt ut. Setepinnen kan du trygt la sitte fast i sykkelrammen under denne delen av operasjonen.
TRINN 3
Fjern det gamle setet og finn frem det nye. Sett setet på plass slik at klemmen til setepinnen ligger riktig på oversiden og undersiden av setestagene. Skru skruene løst inn igjen uten å stramme.
TRINN 4
Når du nå skal stramme skruene, må du holde orden på flere parametere samtidig. For det første må du sørge for at setet har omtrent samme avstand til styret – dette er kun som et utgangspunkt, finjustering kan bli aktuelt senere. For det andre må du sørge for at setet er vannrett. Dette kan du enten gjøre ved å bøye deg ned og sikte, eller ved å bruke et vater. Når dette virker greit, strammer du til. Sørg for å holde setet på plass mens du skrur, for det har en tendens til å flytte seg mens man strammer.
TRINN 5
Mål hvor langt det er mellom pedalen og det nye setet. Seter er forskjellige, og noen er høyere eller lavere enn andre. Og siden du antakelig ønsker deg tilbake til en vant sittestilling, justerer du nå setet opp eller ned ved å løsne klemmen til setepinnen. Husk å lukke eller stramme denne etterpå. Hvis du er blitt nødt til å justere en god del opp eller ned, bør du måle avstanden mellom setet og styret igjen. Siden seterøret er vinklet bakover vil en justering av setet oppover medføre at setet kommer lenger bort fra styret, og motsatt hvis setet er justert ned.
TRINN 6
Til slutt tar du deg en kort tur på sykkelen for å kjenne etter om sittestillingen er god. Det kan være at du blir nødt til å justere setet litt igjen. Et nytt sete kan være mer komfortabelt å sitte på lenger frem (eller bak) sammenlignet med det gamle – noe som påvirker avstanden frem til styret. Og setet kan også svikte mer eller mindre enn det gamle – noe som påvirker setehøyden. Vinkelen på setet skal også føles behagelig. Gjør de siste justeringene, og så er du antakelig rustet for mange gode timer på tur.
TIPS
Er du veldig i tvil om hva slags sete du skal velge, går det an å spørre ulike sykkelvenner om å få prøve sykkelen deres. Selv en tur rundt nabolaget vil gi en indikasjon på om det aktuelle setet er noe for deg.
MATS
MEKKER
Dette er en spalte om sykkelmekking i hverdagen. Fra 1998 til 2008 var Syklistenes Landsforenings Mats Larsen, alias Mats Mekker, terrengsyklist, og knall og fall og mekking i felten fulgte med. 38-åringen har også et halvt års tid som sykkelmekaniker bak seg. – Likevel er jeg ikke en virtuos reparatør. Det er ikke alt jeg gir meg i kast med. Jeg har feilet mye, men sånn har jeg også lært en god del. I denne spalten kan du lære av mine feil, og hva som skal til for å gjøre det riktig. i hverdagen. Fra 1998 til 2008 var Syklistenes Landsforenings Mats Larsen, alias Mats Mekker, terrengsyklist, og knall og fall og mekking i felten fulgte med. 39-åringen har også et halvt års tid som sykkelmekaniker bak seg. – Likevel er jeg ikke en virtuos reparatør. Det er ikke alt jeg gir meg i kast med. Jeg har feilet mye, men sånn har jeg også lært en god del. I denne spalten kan du lære av mine feil, og hva som skal til for å gjøre det riktig.
HØSTTURER – I SKOG OG FJELL Av Ingvild Lundberg Bakke (tekst)
MANGE MULIGHETER: Oslomarka er et eldorado for syklister. Foto: Marius Dalseg Sætre
Høstturer på sykkel
Vil du nyte vakre farger og frisk høstluft fra sykkelsetet? Her er tips til fine turer du kan ta nå.
RYFYLKEHEIANE
I Rylkeheiane finnes det mange fine hytter som
er flott å sykle til. Grauthellerhytta er glimrende
for barnefamilier. Den har mange trivelige
soverom og like utenfor danner bekken en fin
kulp. Veien inn Flatstøldalen fra Ådneram er
perfekt for familiesykkeltur.
Turen inn til den selvbetjente hytta Taumevatn er lett å gå eller sykle og egner seg veldig bra for nybegynnere i fjellet, med eller uten barn. Hytta ligger ved utløpsosen av Taumevatn med fin utsikt over vannet.
Lettest adkomst sommerstid er på anleggsvei fra Ådneram (cirka 7 km).
NORDMARKA
Marka rundt Oslo byr på mange sykkelmuligheter
frem til snøen kommer. Langt, kort, lett
eller tungt er opp til deg.
Turen fra Harestua til Sognsvann kombinerer sykling og fottur. Passer for dem som er i god form og vil ha en utfordring. 9,5 mil gjennom marka via fem flotte topper.
Om du vil sykle litt kortere kan du ta turen fra Harestua til den ubetjente DNT-hytta Snellingen. Sykkelturen starter på Harestua stasjon. Det er en del bakker opp, men turen tilbake til toget blir til gjengjeld en fryd. Du passerer Sølvtjernet med tilrettelagt fiskeplass på veien. Den gamle setra helt nord på Romeriksåsene har 8 sengeplasser.
FEMUNDSMARKA
Sykkelturen fra Elgå til den betjente hytta
Svukuriset passer både store og små syklister -
også de som sitter i sykkelvogn. Her sykler du
på grusvei helt frem til hytta, litt over en mil
én vei. Vel fremme venter vafler som belønning!
Svukuriset er åpen i høstferieuke 40, og
ønsker store og små velkommen til deilig mat,
fine høstfarger og gode turmuligheter.
HARDANGERVIDDA
DNT-hytta Solheimstulen på Hardangervidda
er et supert utgangspunkt for sykkelturer på
flotte grusveier. Ønsker man en utfordrende
tur kan man sykle Nordmannslepa. Den starter
rett bak hytteveggen og bringer deg 3 mil
inn på Hardangervidda. Fantastisk tur i unik natur. Det er bilvei helt frem til hytta, som holder
stengt denne høsten så det er viktig å huske
på teltet om man velger å prøve ut denne turen.
En annen flott tur starter på Rjukan, der du tar Krossobanen, Nord-Europas første taubane. Ruta går fra Rjukan til Kalhovd og tilbake igjen til Rjukan.
MJØSTRÅKK
Opplev Mjøsregionen fra sykkelsetet! Dette er
nasjonal sykkelrute 7 fra Hamar til Morskogen
vokterbolig. En flott tur gjennom nydelig kulturlandsskap.
Gamle E6 er lagt i tunnel, og det
er fredelig og stille ved gamle Morskogen stasjon,
som ble DNT-hytte i 2017.
Det er også mulig å sykle til Morskogen vokterbolig fra Eidsvoll, og kombinere med tog om det er ønskelig.
FINNEMARKA
DNT Drammen har et velutviklet hyttenettverk
i Drammensmarka. Flere av hyttene er
tilknyttet fine grusveier som egner seg perfekt
til hytteturer med sykkel. Her er det noe for
enhver smak med både korte og lange turer.
Turene er godt merket med egne skilt for
sykkel. Dette området er et skikkelig sykkeleldorado.
RALLARVEG I NORD
Langs Ofotbanen mellom Narvik og grensen
mot Sverige går Norges andre spektakulære
rallarveg, en gammel anleggsvei som egner seg
både for fotturister og syklister (cirka 12 km).
Turen kan forlenges både til fots og på sykkel,
og det er overnattingsmuligheter underveis.
TROLLHEIMEN
Liker du å sykle på fjellveier i seterdaler? Da
kommer du til å elske en tur gjennom fjelldalene
i Trollheimen, fra Granasjøen til
Gjevilvassdalen. Sykkelturen går i fjellterreng i
700 til 900 meters høyde over havet. Du sykler
på grusveier og asfaltert vei i vakre seterdaler
med dyr som beiter. Turen egner seg også for
barn som er vant med å sykle på tur. Begge
dagsetappene er på cirka 40 km.
RALLARVEGEN
Rallarvegen mellom Haugastøl og Myrdal er
den suverent mest populære sykkelturen i
den norske fjellheimen. Årlig tar tusenvis av
syklister turen gjennom det storslåtte fjellandskapet
i Skarvheimen – i overgangen mellom
Østlandet og Vestlandet.
OBS: Husk å sjekke værmeldingen, været
kan fort snu på fjellet i høstmånedene.
Saken ble først publisert på dnt.no og gjengis her etter avtale.
For høsttur i høyden
– bla om!
– bla om!
SYKKEL NÆRT OG FJERNT
Undervannstunnel gjenåpnet
I august ble «Tyne fotgjenger- og syklisttunel» gjenåpnet etter seks år
med istandsetting, melder Forbes. Den 274 meter lange tunellen, som har
en sykkeldel som er 3,7 meter bred og en fotgjengerdel som er 3,2 meter
bred, ligger 12 meter under Tyne-elven ved Newcastle i Nordøst-England.
Tunellen ble åpnet for første gang 24. juli 1951 og ble straks så populær at det kunne passere opptil 20 000 mennesker gjennom den, enten til fots eller på sykkel, daglig.
Skal bygge 8000 km sykkelvei
Portugal har vedtatt sin «Nasjonale strategi for aktiv sykkelmobilitet», som blant annet innebærer å utvide sine nåværende 2000 kilometer med sykkelvei til hele 10 000 innen 2030, melder Syklistenes Landsforenings paraplyorganisasjon, The European Cyclists’ Federation.
Målet er å få økt landets sykkelandel, som kun er på 1 prosent – 6,5 prosent under EU-gjennomsnittet. I Norge er sykkelandelen på 5 prosent. I Portugals nasjonale strategi er det også skissert ut over 50 tiltak som skal bidra til å øke landets sykkelandel, deriblant promotering av sykkeldelingstjenester.
Kjøpte du elsykkel i fjor?
Da er du ikke alene!
Fra 2017 til 2018 økte landets import av elsykler med hele 42 prosent. Rundt 60 900 elsykler ble importert i fjor. Det ble også importert rundt 335 500 ordinære sykler i 2018, men dette er kun en økning på cirka tre prosent.
Turvei knytter bygda sammen
Turlaget i Vindafjord kommune er i gang med å lage turveier mellom bygdene i kommunen. I våres ble konstruksjonen av en ny tur- og sykkelvei mellom bygdene Ølensvåg og Bjoa i Vindafjord startet opp og den nye traseen er planlagt ferdig allerede i år, melder lokalavisa Grannar.
Den 6,6 kilometer lange turveien mellom tettstedene skal oppgraderes så man fint kan dra på tur, både med sykler og barnevogner.
— Vegstandarden vil bli mykje betre enn før. Her vil ein kunna bruka både sykkel og barnevogn, og frå Bjoasida er vegen universelt utforma, slik at rullestolbrukarar også kan bruka turvegen, uttaler Arne Gunnar Habbestad i Vindafjord turlag, til lokalavisa.
HØSTTUR – I ALPENE Av Morten Dahl (tekst og foto)
FJELLFANTASI: Det er idyllisk alpelandskap rundt Kitzbühel.
På hjul i alpinsportens vugge
Die Streif. Hahnenkamm. Dette er klassiske begreper innen alpin skisport. Men å sykle ned verdens tøffeste utforløype er ingen spøk det heller. Kitzbüheler Alpen er ikke for de som søker lettsyklet terreng.
N år dette er sagt, så er det fullt mulig å sykle i dalførene og få fantastisk gode sykkelopplevelser med alpelandskapet rundt deg, men skal du opp på fjellene må du nok anstrenge deg noe – uansett om du får hjelp av gondolbanen opp eller du sykler opp for egen maskin.
Østerrikske Kitzbuheler Alpen er et stort område som også omfatter den majestetiske fjellveggen Wilder Kaiser og skiområdet Skiwelt og Hohe Salve. Området ligger bare halvannen times kjøre- eller togtur unna München, så det er ikke så rart at dette er et yndet utfartssted for tyskere. Vår tur starter i berømte Kitzbühel, alpelandsbyen som har fått legendestatus grunnet sine berømte Hanhenkamm-renn.
Utforløypa Die Streif er en attraksjon i seg selv – også sommerstid. Du kommer opp til startområdet enten ved å ta Hanhenkammbanen opp (langt fra gratis) med sykkel eller du kan tråkke deg opp de om lag 800 høydemetrene for egen maskin. Veien opp er på om lag fire kilometer. På toppen får du et mektig skue ut mot fjellveggen Wilder Kaiser, 2000-meterstoppen Kitzbüheler Horn og det mer alme-pregede landskapet rundt. Kitzbüheler Alpen er ikke preget av de spisse toppene som litt lenger sør i alpene.
Vår første tur – etter å ha sett nærmere på starten og Mausefalle i Die Streif og latt oss imponere av utforkjørere som tør å sette utfor de steilende bakkene – går innover fjellet. Vi skal opp til Pengelstein på våre leide sykler. Pengelstein ligger på nærmere 2000 meter, så vi har 400–500 høydemeter å klatre – først på asfaltert vei, deretter på grusvei. Det er skyfri himmel og sola steiker. Landskapet er fantastisk, og stigningen er overkommelig, selv om dette ikke er for alle. Men det er jo fullt mulig å leie elsykkel. Vi møter mange på slike sykler i fjellene denne langhelgen.
Når vi har nådd Pengelstein, som er et samlingspunkt for svært mange gondoler i Kitzbühel tar vi en pause. En weissbier smaker utrolig godt på toppen, utsikten er fabelaktig og vi ser helt til Østerrikes høyeste fjell Grossglockner i det fjerne. Vi hadde jukset på vei opp til Hahnenkamm og tatt gondolen opp dit, så nå var det ned igjen på andre siden av fjellet. Grusveien fører oss gjennom idylliske gårder og småsteder som Aschau, før vi ender i Kirchberg der vi tar en velfortjent lunsj og nok en weissbier.
Idet vi skal sykle tilbake til Kitz (som vi begynte å kalle stedet etter hvert) og hotellet, foreslår en av turdeltakerne at vi skal ta gondolen fra Kirchberg opp på fjellet for å så å trille syklene eller sykle ned hele Die Streif. Som sagt så gjort, vi satte oss inn på Fleckalmbahn (som tar sykler), og plutselig var vi på toppen av Die Streif.
Mange steder er det ikke lov til å sykle i utforløypa, men da valgte vi å trille. Noen var mulig å sykle der heller. For så bratt er enkelte partier av verdens tøffeste utforløype. En av deltakerne hadde vært og sett på rennet vinterstid før, men de to andre ble mektig imponert over at Lund Svindal og Jansrud i det hele tatt tør å sette utfor Die Streif med de legendariske vanskelige partiene Mausefalle, Steilhang, De Alte Schneise, Hausbergkanten og skråkjøringa mot målområdet. På hvert sted er det satt opp info-tavler om punktene, og noen steder går det også kontinuerlig film på storskjerm med noen av de mest dramatiske fallene.
FUKTER STRUPEN: Det smaker alltid godt med en weissbier etter en dag på sykkelsetet i Tyrol. Foto: Morten Aaserud
EVENTYRLIG LANDSKAP: Fantastiske omgivelser rundt Kitzbühel. I bakgrunnen ses Wilder Kaiser.
EKSOTISKE MØTER: Å sykle i Alpene krever
sin mann. Men utsikten og omgivelsene nær
Wilder Kaiser er uforglemmelige, for å ikke
snakke om hvor hyggelig det er å støte på de
lokale lamaene. Foto: Morten Aaserud
Kitzbühel er til tross for sitt litt luksuriøse preg en svært sjarmenende småby med sine 12.000 innbyggere. Både byen og området rundt er svært godt tilrettelagt for sykling av ymse slag, både landeveissykling, vanlig fjellsykling (slik vi gjorde de fleste dagene) og ikke minst stisykling. Hotellet vårt – Hotel Gamshof – reklamerer seg selv som sykkelvennlig hotell med egen sykkelkjeller med mer.
Dag to skulle vi tilbringe nede i dalområdet med noen avstikkere litt opp i fjellsidene og over noen åser. Været var nok en gang fantastisk. Vi syklet ut av Kitzbühel og videre i retning Going, over noen herlige åser med flotte hus. Vi syklet på småveier, og hadde funnet ruta på nettet. Et par steder måtte vi trille syklene. Overalt blir vi møtt av koselige tyrolerhus, grønne og frodige skoger og enger og almer og kuer, og foran oss ruvet Wilder Kaiser – denne svært fascinerende fjellveggen. I Going ble det tid til en is og en weissbier (utrolig hvor rart rare kombinasjoner smaker etter noen timer på sykkelsete i varmen), før vi syklet under Wilder Kaiser og videre til koselige St. Johann. Her ble det inntatt en nydelig lunsj med weissbier nok en gang, før vi skulle ta syklene opp på fjellet med banen. Men så viste det seg at den ikke tok sykler! Vi syklet så i retning tilbake til Kitzbühel på en flott sykkelvei gjennom idylliske gårder.
Da vi nærmet oss Kitzbüheler Horn ville gjerne en av turdeltakerne prøve seg på denne. Han fikk en tøff oppstigning på 1000 meter, men fikk samtidig en opplevelse de to andre gikk glipp av, som i stedet endte sykkelturen ved Schwarzee for en dukkert. Dette er en oppbygget innsjø i utkanten av Kitzbühel. Vi leverte syklene og kjørte leiebilen vår en halvtimes tid til neste destinasjon – Söll.
GUTTA PÅ TUR: Vi leide sykler i Kitzbühel. Her er vi klare til å bestige fjellene i Alpelandsbyen. Fra venstre: Morten Dahl, Morten Aaserud og Ulf Brittmark.
Söll er en liten søvnig, men idyllisk tyrolerlandsby som ligger ved foten av Wilder Kaiser og er et knutepunkt i Skiwelt om vinteren. Første dagen syklet vi oppover mot Hintersteiner See – en idyllisk innsjø som ligger helt oppunder Wilder Kaiser. Det gikk litt opp og ned så det ble en del høydemeter i gråværet – regnet uteble imidlertid. Her ble det tid til en Gulasjsuppe og vår faste tørsteslukker weissbier.
Turen gikk så videre først på asfaltert vei og så på kjerrevei til Kaiser Alm på 1600 m. Sola hadde kommet fram og det var blitt varmt igjen. Turen opp var tøff, men verd all slitet da vi kom fram til det lille serveringsstedet der vi tok oss en …. weissbier! Et svært idyllisk sted med lamaer og kuer. Også helt opp hit ble vi passert av elsyklende tyskere. Nedover igjen måtte vi først stisykle litt, før vi kom ned i dalen og syklet på godt merkede sykkelveier tilbake til Söll.
Syklene skulle overnatte på gondolbanestasjonens sportsbutikk der vi leide syklene. Neste dag sto syklene klare, og vi skulle ta fatt på den tøffeste etappen på hele turen. Vi kunne velge å ta syklene på gondolbanen, men valgte å sykle opp. Det var ganske bratt, men på asfalt første halvdel. Etter hvert ble området mer idyllisk med almer og skog om hverandre på grusveier. Terrenget flatet litt ut selv om det fortsatt gikk oppover. Halvveis stanset vi for å ta en weissbier. Så gikk turen videre på grusvei oppover mot Jägerhütte.
En weissbier smaker utrolig godt på toppen, utsikten er fabelaktig og vi ser helt til Østerrikes høyeste fjell
TØFFE TAK: Ved å sykle ned utforløypa Die Streif og Steilhang får du virkelig kjenne på hvor løypa er.
Dette var en ganske tøff stigning og tok sin tid. Utsikten var fantastisk flott på toppen. Alpelandskap og frodige landskap så langt øye kunne se, med Wilder Kaiser kneisende på andre siden av dalen. Det var tid for lunsj og en weissbier før vi startet på den svært lange utforkjøringen ned i dalen igjen og tilbake til sykkelutleien der vi leverte syklene.
Oppholdet i Østerrike ble avsluttet med et
forfriskende bad i Ahorn-innsjøen (også den
kunstig) like ved gondolbanen. Fire flotte sykkeldager
i alpene var over.
PRAKTISK INFO
- Komme seg dit: Fly til München. Leiebil eller tog til Kitzbühel. Det går ikke tog til Söll, men buss fra Kitzbühel.
- Vanskelighetsgrad: Skal du sykle på fjellet må du regne med stigning også når du er oppe på fjellet, men turen kan avlastes mye hvis du tar gondolene til topps og sykler videre derfra. Fullt mulig å sykle fra dalen og opp. Du får imidlertid også flotte sykkelopplevelser ved å sykle i dalen med storslått utsikt også her. Selv med litt kupert terreng er det mulig for de fleste å sykle her.
- Sykkelleie: Vi leide sykler to steder: I Kitzbühel: Element3 brakte syklene til hotellet. 500 kroner per dag per sykkel. I Söll leide vi sykler hos Sport 2000 i bunnen av gondolen for omtrent samme pris. Det var mulig å leie elsykkel til 750 kroner per dag begge steder.
- Overnatting: Masse overnattingssteder, selv om flere også er stengt om sommeren. Flere av hotellene er merket sykkelvennlige, og de har egne sykkelkjellere osv.
- Severdigheter: Hahnekamm og Die Streif. Fjell og idylliske tyrolerlandsbyer. Wilder Kaiser-massivet. I Kitzbühel er det flere museer.
HJUL OG JUS – VIKEPLIKT
ULYKKE: En bilfører var siktet for brudd på vikepliktsreglene etter en kollisjon med syklist på dette stedet. Alle bildene er hentet fra dokumentasjon lagt fram i retten.
ULYKKES-
STEDET
STEDET
Har du vikeplikt her?
Ulike regler avhengig av veien
du kjører på og veien du krysser
PROBLEMSTILLING: Hvilke vikepliktsregler gjelder for syklister?
SVAR: Myndighetene har ved flere anledninger forsøkt å presisere regelverket når det kommer til syklisters vikeplikt, men vikepliktsreglene er fortsatt ganske uoversiktlige.
Det er viktig å være klar over at det er ulike vikepliktsregler for syklister avhengig av hvilken type vei man sykler på. Det er stor forskjell på om du sykler på fortau, gang- og sykkelvei eller i veibanen. Videre er det avgjørende hvilke veier du krysser på din «sykkelferd», slik som innkjøringer til bensinstasjoner, private veier og så videre. Det er med andre ord mye å tenke på her.
DET RETTSLIGE UTGANGSPUNKTET
La oss starte med utgangspunktet. I trafikkreglenes § 18 finner vi særlige bestemmelser for syklende. Her følger det blant annet at syklister som vil svinge til venstre, kan holde til høyre på veien og svinge der de finner det hensiktsmessig. Men, syklisten vil da alltid ha vikeplikt for alle andre trafikanter. Videre følger det av bestemmelsen at syklister har lov til å ferdes på gangvei, fortau og i gangfelt, riktignok på «fotgjengeres premisser».
Ytterligere vikepliktsregler framgår av trafikkreglenes § 7. Bestemmelsen gjelder vikeplikt for kjørende, noe som også omfatter syklister. Det er her skillet mellom hvilken vei du befinner deg på, kommer inn.
I bestemmelsen heter det: «Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.»
KUN SEKUNDER
Et problem som åpenbart kan oppstå her, gjelder tolkningen av formuleringene som «liknende område» og «annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel». Tolkningen må i realiteten foretas i løpet av få sekunder, men kan bli fullstendig avgjørende for utfallet i en eventuell erstatnings- eller straffesak. Jeg skal komme tilbake til dette.
Videre heter det i bestemmelsen at «Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen».
Det er her ting blir mer komplisert. For selv om en syklist som skal krysse en annen vei fra for eksempel en sykkelvei, i utgangspunktet har vikeplikt for alle trafikanter på veien som krysses, så følger det også av samme bestemmelse at denne vikeplikten ikke gjelder overfor kjørende som kommer fra eller kjører til områder som tidligere listet opp, herunder parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon og gågate.
EKSEMPEL FRA VIRKELIGHETEN
Dette var sikkert forvirrende, men la oss ta et eksempel fra virkeligheten hvor disse problemstillingene var hovedtema i en straffesak.
Vi var forsvarer for en bilfører som var siktet for brudd på de nevnte vikepliktsreglene i § 7 etter en kollisjon med syklist i et særdeles uoversiktlig område. Bilføreren og syklisten kjørte parallelt med hverandre; bilisten i veibanen (naturlig nok) og syklisten på gang- og sykkelvei. Bilisten svingte til høyre i et kryss og syklisten syklet rett frem, og kollisjonen ble et faktum.
Påtalemyndigheten «beslagla» sjåførens førerkort i påvente av behandling av straffesaken, hvilket vi bestred. Vi anførte at bilføreren ikke hadde brutt vikepliktsreglene, i alle fall ikke på en uaktsom måte da veikrysset uansett var så uoversiktlig at hans adferd ikke var uaktsom. Sentralt i saken var altså hvem av partene som hadde vikeplikt.
Som det fremgår av bildene i artikkelen, var forholdene slik at fortauet som syklisten befant seg på, midlertidig var gjort om til gang- og sykkelvei grunnet veiarbeid. Syklisten syklet da i realiteten ikke på et fortau lenger, siden skiltmerking gjelder foran trafikkreglene (§ 3). Av den grunn ble det avgjørende å definere den veien som krysset fortauet/ gang- og sykkelvei.
Tingretten mente at veikrysset hvor skaden skjedde, var en innkjøring til et privat område som nevnt i § 7. Retten ble trolig noe villedet av at det ved krysset også var innkjøring til et privat parkeringshus ved kjøpesenteret, slik at veien fremsto som privat.
VEIARBEID: Fortauet som syklisten befant seg på, var midlertidig gjort om til gang- og sykkelvei.
MIDLERTIDIG: Skilting på stedet.
NY BEHANDLING
Vi var uenige med tingretten og anket derfor kjennelsen til lagmannsretten, hvorpå lagmannsretten enstemmig var enig med oss i at bilisten ikke hadde vikeplikt for syklisten.
Det ble lagt til grunn at veien syklisten befant seg på, var å regne som en gang- og sykkelvei, og ikke et fortau. Sentralt var da fortsatt om veien bilisten svingte inn på, var «åpen for alminnelig ferdsel» eller ikke. I forkant hadde vi innhentet referansekoder fra Statens vegvesen over hva slags vei dette var definert som, og de viste at veien var åpen for alminnelig ferdsel, og ikke et område som er definert i § 7 nr. 4 første punktum.
Lagmannsretten la til grunn at det var syklisten, som kom fra gang- og sykkelveien, og som skulle krysse veien, som hadde vikeplikt.
Det som er paradoksalt nok, er at om syklisten hadde syklet i veibanen i stedet, så ville bilisten ha hatt vikeplikt. Ved å sykle på gang- og sykkelvei, som jo skal være tryggere for en syklist, så får man følgelig oftere vikeplikt. Da er det ikke så trygt likevel, i alle fall om du ikke følger vikepliktsreglene.
UFORUTSIGBART FOR SYKLISTER (OG BILISTER)
Referansekoden til veien var noe man i ettertid fant frem til i Håndbok V830 fra Statens vegvesen, hvor staten har redegjort for det nasjonale veireferansesystemet. I håndboken var veien bilisten svingte inn på, en del av eksisterende vei, og således å regne som en vei åpen for alminnelig ferdsel. Dette er naturligvis ikke noe en bilist eller syklist rekker å undersøke når man er midt i en sykkeltur og skal ta raske beslutninger. Men, er du i tvil i en slik situasjon, så stopp heller opp om du ser at bilisten ikke viker. Du kommer alltid dårligst ut som myk trafikant ved kollisjon med bil.
Saken illustrerer hvor kompleks regelverket er. Du har sikkert lagt merke til fra bildene at det jo opprinnelig var et sykkelfelt i veibanen. Men, problemet oppsto fordi sykkelfeltet, grunnet veiarbeid, ble flyttet opp til fortauet, som nok ikke var særlig gjennomtenkt. Hvis man ikke hadde skiltet om, ville nok syklisten ha syklet i veibanen, og ulykken ville kanskje ikke ha inntruffet. Ved omskilting ser man dessverre noen ganger at det foretas lite gjennomtenkte valg ved skiltingen.
ENKLERE REGLER I DANMARK
Eksempel på enklere regelverk finner man blant
annet i Danmark, hvor man har etablert et godt
sykkelsti-nettverk som er obligatorisk for syklister
å bruke, og hvor bilister alltid har vikeplikt for
sykler på sykkelstien. Mange har også tatt til orde
for at vi burde ha en lignende ordning i Norge,
med absolutt vikeplikt for syklister i veikryss.
Kjennelsen i lagmannsretten som er omtalt her, er etter Syklistenes Landsforenings mening problematisk. Hvis regelverk og utforming spilte på lag og var enkel å forstå for noen hver, ville nok ikke hendelsen skjedd. Foreningen mener at dette på mange måter fremhever det overordnede budskapet i artikkelen: Regelverket er krevende å forstå for noen og enhver, og utformingen av veianlegg gjør det ofte enda mer krevende.
Kun fire av ti voksne som sykler jevnlig i trafikken, synes det er lett å forstå vikepliktsreglene, og denne saken er et eksempel på at tilfeldigheter, og øyekontakt og avklaringer på stedet, ofte avgjør hvem som viker. Foreningen vil bruke kjennelsen som et case i oppfølgingen av denne problemstillingen, både i en ny artikkel om tematikken og i kontakt med myndighetene om forbedret regelverk og fysisk utforming av veianlegg.
HJUL
OG JUS
Advokat Camilla Wiermyhr svarer her på sporsmal knyttet til sykling og jus. Hun driver Advokatfirmaet Wiermyhr AS, som Syklistenes Landsforening samarbeider med (se oversikt over medlemsfordeler bakerst I bladet).
SPørsmål som ønskes besvart, sendes til syklistene@syklistene.no
SYKKELVERDEN RUNDT Av Roar Løkken
GAVEN: – Det med CD-skiltet var bare en spøk. Jeg sykler vanligvis ikke med det skiltet og heller ikke i dress! sier Johan Kristian Meyer. Foto: Privat
«CD-gave» til rådhuset
I to år har ministerråd Johan Kristian Meyer sust forbi bilene som stamper seg frem i Madagaskars hovedstad. Nå har ansatte i byens rådhus samme mulighet.
Tidligere i sommer syklet Meyer fra Norges ambassadeseksjon i Antananarivo til rådhuset for å overlevere en sykkel. Han ba om at den måtte stå til disposisjon for de ansatte.
– Jeg snakket med ordførerens høyre hånd, som høytidelig takket for sykkelen og gjentok for et lite pressekorps på gassisk alt jeg hadde fortalt ham om syklingens fordeler. Det er billig, helsebringende – hvis man ser bort i fra eksosen – og klimavennlig, og det bidrar til å redusere køene og kampen om parkeringsplasser i byens trange gater. Og fremfor alt kommer man fort frem! sier Meyer, som i to år har kommet seg fram på to hjul i hovedstadens ganske så kaospregede trafikkbilde, til Syklistene.
Ministerråden ser store muligheter i å effektivisere transporten i mange land ved hjelp av sykkel.
– Så mye som det snakkes om sykkel som transportmiddel, undrer det meg ofte at det ikke er mer snakk sykling der det trengs mest. Jeg tenker spesielt på tett befolkede og fattige byer i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Jeg jobber i utenrikstjenesten og har tilbrakt altfor mange timer i baksete på en bil som står fullstendig stille eller i beste fall i sneglefart. Jeg er neppe den eneste som føler sterk frustrasjon i en slik situasjon, sier Meyer.
GAVE: Omtale i gassiske L’Express i juli.
SYKLISTENES PRODUKTGUIDE
Her finner du sykkelprodukter og -tjenester fra a til å og kontaktinfo for aktuelle leverandører
SYKKEL – BMX
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
INTERSPORT
www.intersport.no
SYKKEL – CYCLOCROSS
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
INTERSPORT
www.intersport.no
SYKKEL – ELEKTRISK
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
BUDDY BIKE
Tlf.: 22 22 39 22
www.buddybike.no
DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år!
25 % rabatt for SLF medl. på sykler over
kr 6000 !
Bruk kampanjekode 25XZ5U på
www.dbs.no
ELBIKE.NO AS
Kvalitet, kunnskap og god service.
www.elbike.no
ELSYKKELBUTIKKEN
Best på pris og kompetanse. Besøk elsykkelbutikken.
no/syklistene for å fi nne unike
tilbud reservert leserne av Syklistene.
Tlf.: 41 34 96 64
www.elsykkelbutikken.no
ELTEMPO AS
Dame, herre og sammenleggbar elsykkel
www.eltempo.no
EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg
www.evoelsykler.no
HALLSTROM BIKES AS
Tlf.: 959 72 570
www.hallstrom.no
INTERSPORT
www.intersport.no
OLYMPIASYKLER NORGE AS
-direkte fra Italia
Tlf.: 900 94 743
post@olympiasykler.no
www.olympiasykler.no
OSLO ELSYKKEL AS
Tlf.: 90 70 60 06
www.oslo-elsykkel.no
SCUSHI AS
Vi kan elsykkel
www.scushi.no
TUR OG FRITID AS
www.turogfritid.no
SYKKEL – FATBIKE
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
SYKKEL – HYBRID
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år!
25 % rabatt for SLF medl. på sykler over
kr 6000 !
Bruk kampanjekode 25XZ5U på
www.dbs.no
HALLSTROM BIKES AS
Tlf.: 959 72 570
www.hallstrom.no
INTERSPORT
www.intersport.no
OLYMPIASYKLER NORGE AS
-direkte fra Italia
Tlf.: 900 94 743
post@olympiasykler.no
www.olympiasykler.no
SYKKEL - LANDEVEI
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år!
25 % rabatt for SLF medl. på sykler over
kr 6000 !
Bruk kampanjekode 25XZ5U på
www.dbs.no
INTERSPORT
www.intersport.no
OLYMPIASYKLER NORGE AS
-direkte fra Italia
Tlf.: 900 94 743
post@olympiasykler.no
www.olympiasykler.no
SYKKEL – LASTESYKKEL
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år!
25 % rabatt for SLF medl. på sykler over
kr 6000 !
Bruk kampanjekode 25XZ5U på
www.dbs.no
EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg
www.evoelsykler.no
FAMILIESYKKEL AS
Tlf.: 994 69 423
www.familiesykkel.no
SCUSHI AS
Vi kan elsykkel
www.scushi.no
TUR OG FRITID AS
www.turogfritid.no
SYKKEL – SAMMENLEGGBAR
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
ELTEMPO AS
Metro sammenleggbar elsykkel
www.eltempo.no
TUR OG FRITID AS
www.turogfritid.no
SYKKEL – SPARKESYKKEL
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
TUR OG FRITID AS
www.turogfritid.no
SYKKEL – TERRENG
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
DBS
DBS Den beste sykkel i over 85 år!
25 % rabatt for SLF medl. på sykler over
kr 6000 !
Bruk kampanjekode 25XZ5U på
www.dbs.no
INTERSPORT
www.intersport.no
OLYMPIASYKLER NORGE AS
-direkte fra Italia
Tlf.: 900 94 743
post@olympiasykler.no
www.olympiasykler.no
SYKKELBAG / SYKKELKOFFERT
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
SYKKELDELER;
Bremser, dekk, drivverk, gafler, pedaler, piggdekk, sete, setepinner, skjerm, slange, styre.
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
SYKKELFERIE / SYKKELTURER
OLIVEN REISER AS
- en reise med hjerte og sanser.
Sykkelturer – fotturer – weekendturer
Tlf.: 35 50 27 30
www.olivenreiser.no
TRANSPROVENCE AS
Sykkelturer – fotturer - vinturer hver dag fra april til november.
Tlf.: 23 00 94 51
www.transprovence.no
VISIT TELEMARK AS
Telemark byr på spennende sykkelopplevelser langs kysten, Telemarkskanalen og Hardangervidda, på stier og landevei.
visittelemark.no og sykkeltelemark.no
SYKKELKLÆR / SYKKELHANSKER
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
SYKKELKURV / SYKKELVESKE
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
BUDDY BIKE
Tlf.: 22 22 39 22
www.buddybike.no
EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg
www.evoelsykler.no
HALLSTROM BIKES AS
Tlf.: 959 72 570
www.hallstrom.no
SCUSHI AS
Vi kan elsykkel
www.scushi.no
SYKKELPARKERING / SYKKELSTATIV
LOG UTEMILJØ
Sykkelstativer
Tlf.: 815 20 100
utemiljo@log.no
www.log-utemiljo.no/sykkelstativer
NORFAX AS
Sykkelskur, sykkelhotell, sykkelstativer, parkering i to etasjer, parkering for el-sykkel
Tlf.: 66 80 00 60
post@norfax.no
www.norfax.no
VESTRE AS
Tlf.: 23 00 78 40
post@vestre.com
www.vestre.com
ZENZO MILJØ (en del av BioBag gruppen)
Sykkelskur, sykkelhotell, sykkelstativer
for innen- og utendørs bruk, to etasjers
sykkelstativ, servicestasjon for sykkelen
og sykkelpumpe.
Tlf.: 916 85 054
terje@zenzo.no
www.zenzo.no
SYKKELRENHOLD / SMØREMIDLER
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
HALLSTROM BIKES AS
Tlf.: 959 72 570
www.hallstrom.no
SYKKELRULLE
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
SYKKELSKO / SKOTREKK
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
SYKKELTILBEHØR / SYKKELUTSTYR;
Bagasjebrett, barnesete, computer/GPS, drikkeflaske, flaskestativ, hjelm, kamera, lys, lås, mobilholder, pumpe, refleks, speil, sykkelbriller, sykkelstativ for bil, verktøy.
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
BUDDY BIKE
Tlf.: 22 22 39 22
www.buddybike.no
EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg
www.evoelsykler.no
HALLSTROM BIKES AS
Tlf.: 959 72 570
www.hallstrom.no
TUR OG FRITID AS
www.turogfritid.no
Lumos hjelm medl. pris kr. 1.299,-
Bruk rabattkode SLF2018
SYKKELVERKSTED
BIKEFIXX AS
Mobil sykkelbutikk og verksted.
Book din service på www.bikefixx.no
Tlf.: 22 51 55 17
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
BUDDY BIKE
(OBS! Kun for elsykler av typen BuddyBike)
Tlf.: 22 22 39 22
www.buddybike.no
EVO ELSYKLER AS
Vi håndplukker de beste elsyklene for deg
www.evoelsykler.no
SCUSHI AS
Vi kan elsykkel
www.scushi.no
SYKKELVOGN
BIKESHOP.NO
Norges største sykkelbutikk
support@bikeshop.no
BIRK SPORT AS
Tlf.: 23 22 81 80
post@birk.no
www.birk.no
NORDIC CAB AS
Sykkelvogner utviklet i Norge.
Sykkelvogn, barnevogn, joggevogn og pulk.
www.nordiccab.no
SCUSHI AS
Vi kan elsykkel
www.scushi.no
ØNSKER DU OPPFØRING I PRODUKTGUIDEN? KONTAKT SISSEL@POLINOR.NO, TLF. 922 10 891
NABONYTT
NABONYTT
FOTO: Victor Xok, Unsplash
København når sykkelmål
Nå benyttes sykkelen på 49 prosent av de
danske hovedstadsbeboernes reiser til jobb og
skole, opplyser Dagsavisen. Dette er en økning
på hele 13 prosentpoeng siden 2015, da sykkelandelen
på skole- og jobbreiser lå på 36
prosent. Det er med andre ord kun én prosent
igjen før byen nå sitt mål, som er at halvparten
av alle københavnere skal bruke sykkel som
fremkomstmiddel på vei til og fra skole og
arbeid innen 2025.
Det er blitt bygget hele 15 sykkelbroer siden 2015, og frem til nå har hovedstaten hele 382 kilometer med sykkelvei. Og København ingen planer om å bremse på sykkelutviklingen, informerer avisen.
Rekordår for bilkjøring – men mer sykkel i Stockholm
Antall mil tilbakelagt av biler nådde nye høyder
i Sverige i 2018. Hele 6,8 milliarder mil ble
tilbakelagt av svenskregistrerte biler i løpet av
året, melder Nya Cykeltidningen. Målingen
av svenske bilers rullede mil startet for 20 år
siden, og aldri før har det vært registrert så
mange mil.
Til gjengjeld kan Nya Cykeltidningen også informere om at sykkelandelen i landets hovedstad har økt i løpet av de siste årene. For blant annet månedene mai og juni i fjor var det en 28 prosent økning av antall registrerte sykkelturer ved et av registreringspunktene i byen, sammenliknet med samme periode og sted to år tidligere.
SPRER SYKKELGLEDE Av Roar Løkken
HEDER: Prisvinner Gjermund Flatebø, lokallagsleder Eva Saanum og elevene Sunniva og Simen Ødegaard under utdelingen på Sykkelens dag. Foto: Kirsten Hemmer
Elevene syklet jorda
rundt på tre uker
I løpet av tre uker får Gjermund Flatebø elevene til å sykle nesten jorda rundt. Nå er han hedret for sitt iherdige arbeid for å skape sykkelglede.
– Din innsats er et eksempel til etterfølgelse, roser Syklistenes Landsforenings generalsekretær. – Jøss, nå ble jeg litt satt ut, kommenterte Flatebø da han i sommer fikk vite at Syklistenes Landsforenings lokallag i Mandal ville gi ham en pris for sitt sykkelengasjement. På Sykkelens dag, lagt til midtsommerfest på Torvet i Norges sørligste by, fikk han overrakt «Sykkelprisen 2019» av lokallagsleder Eva Saanum.
FRA ÉN DAG TIL TRE UKER
Prisen, i form av en plakett, fikk han etter fire års innsats for sykkelaktiviteter og -opplæring på Furulunden skole. Der har det vært årlige sykkeldager siden Flatebø selv var elev der. Men siden han overtok som trafikkansvarlig, har det som var én sykkeldag, blitt til tre sykkeluker.
Ukene fylles med distansekonkurranse, stafettsykkelløp, ferdighetstrening og teorioppgaver, først og fremst for elevene fra 4. til 7. trinn.
– Jeg ønsker å skape mer engasjement og bygge gode sykkelvaner, og da er det viktig å ha et opplegg over en lengre periode. Det er mye arbeid, men gøy å se alle som sykler når vi hver vår starter prosjektet. Det er som å slå på en bryter – det merkes i bybildet at så mange elever sykler. Ja, jeg blir nesten satt ut av all innsatsen elevene legger ned, sier Flatebø.
AKTIV TRANSPORT
Det er ingen tvil om at konkurransefaktoren får elevene til bokstavelig talt å trå til. For hver 100. kilometer de sykler, får de et lodd, og jo flere lodd, jo større sjanse til å vinne premier. Hovedpremien er en sykkel.
I løpet av årets tre uker lange sykkelkampanje tilbakela de 250 elevene som deltok, i alt 39 843 kilometer. «Det er det samme som å sykle fra Mandal til Sydney, til New York, tilbake til Mandal og til Roma», oppsummerer elever i en sak de har skrevet på skolens egen nettside.
Der takker de trafikklæreren sin: «Han har utrolig nok organisert alt helt på egen hånd! En stor takk til Gjermund som har gjort dette her mulig! Vi setter stor pris på det.»
ROSENDE ORD
Også elevrådsleder Sally Bjørnstad (12) syns det er stas med det årlige sykkelopplegget:
– Det er gøy når vi kan sykle så mye. Og Gjermund er god til å formidle det vi skal kunne av trafikkregler og ferdigheter. Og så får vi testet oss selv i en egen løype, sier Sally til Syklistenes Landsforening.
Sammen med prisen fikk Flatebø rosende ord fra generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening, lest opp av lokallagslederen:
«Å være aktiv til skolen gir mange gevinster:
bedre helse, bedre miljø og et bedre
læringsmiljø. Studier viser at barn som sykler
til skolen, er mer konsentrerte og fokuserte
på skolebenken. Å skape sunne transport- og
mosjonsvaner fra tidlig alder er viktig. Din
innsats er et eksempel til etterfølgelse. Takk for
ditt bidrag!»
VÅRE LOKALLAG Av Kjetil Hasselgård
NYSTIFTET: Olav Kraugerud
(nr. to fra venstre) har vært
sentral i arbeidet med å
få etablert lokallaget i Ås.
De andre på bildet, Bengt
Sviu, Kai Tilley og Kristin
Wilmann, utgjør styret.
Både vaktbikkje og støttespiller
Både vaktbikkje og samarbeidspartner – dette er rollene til SLFs 15. lokallag, som er stiftet i Ås. På denne måten ønsker laget å bidra til kommunens ambisjon om tilnærmet dobling av sykkelandelen – fra 9 til 17 prosent.
Hver dag pendler over 10 000 ansatte og studenter til nærområdene rundt Ås sentrum. Ås kommune har status som sykkelbygd, med en ambisiøs målsetting om å gå fra 9 til 17 prosent sykkelandel innen 2030. Blant sykkeltilbudene i bygda er Bygdebike, en sykkeldelingsordning mellom campus NMBU og Ås stasjon.
– Sykkelen er et genialt framkomstmiddel. Legger man til helse- og miljøperspektivet, har man det foretrukne transportmiddelet for Ås, sier leder Kai Einar Tilley i det som er Syklistenes Landsforenings 15. lokallag, som ble stiftet i mai.
ØNSKER SAMARBEID
Lokallaget skal være en viktig samarbeidspartner for å nå de politiske målene om økt sykling.
– Vi ønsker å være en konstruktiv medspiller, men også «vaktbikkje» for å hindre ukloke valg, fortsetter Tilley.
Han trekker fram at god merking av gangog sykkelveier for å gi syklende og gående den statusen de fortjener. Det vil også sikre trygge skoleveier. Målet er ikke minst å unngå forvirring om vikepliktreglen.
STOR VEKST
Den prosentvise befolkningsveksten i Ås er blant de høysete i landet. Lokallaget vil hjelpe beslutningstakere å legge til rette for at tilveksten skal skje uten økt biltrafikk.
– Får vi flere på sykkel, blir det bedre plass til bilistene – en vinn-vinn-situasjon. For innimellom må vi kjøre, påpeker Tilley.
Noen i lokallaget vil arbeide med reguleringsplaner og politiske vedtak. Andre har interesse for arrangementer for økt sykling og tilrettelegging for sykling til og fra jobb.
STØTTES FRA POLITISK HOLD
Leder for hovedutvalg for samferdsel i Akershus, Solveig Schytz (V), har hatt glede av innspill fra andre lokallag i SLF. Hun er svært fornøyd med at Ås nå har fått et eget lokallag.
– Lokalt engasjement fra syklister er viktig for at vi skal lykkes, sier Schytz.
– Mange sykler i Ås, og potensialet for enda mer sykling er stort. Derfor er det veldig kjekt å se det høye ambisjonsnivået på sykkelsatsingen i kommunen, framhever fylkespolitikeren.
LANDET RUNDT: Syklistenes Landsforenings lokallag strekker seg fra Alta i nord til Mandal i sør. Nå har også sykkelbygda Ås fått sitt eget lokallag, som Kai Einar Tilley leder. Illustrasjon: Hege Aas / Håkon Sparre, NMBU
EN AMBISIØS KOMMUNE
Siri Gilbert, miljørådgiver i Ås kommune, ønsker lokallaget velkommen til sykkelbygda. Sykling og gange ses i dag under ett, men tar hensyn til at syklister og fotgjengere har ulike behov. Hun vektlegger kommunens ambisiøse målsetting, selv med begrensede ressurser til satsingen.
Nylig valgte Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen Ås til sykkelby(gd). Det gir håp om god støtte og driv i satsingen på sykling og gange i kommunen.
– Kommunen trenger aktive pådrivere og samarbeidspartnere som både kan gi innspill til planer og bidra for eksempel i kampanjearbeidet. Derfor ønsker vi lokallaget i Ås lykke til, og vi ser fram til et positivt samarbeid, sier Gilbert.
Lokallaget fremhever at den kunnskapsrike miljørådgiveren blir en viktig medspiller.
PRIMUS MOTOR FOR LOKALLAGET
Tilley sier at lokallaget ikke hadde blitt noe av uten primus motor Olav Fjeld Kraugerud.
– Han har bistått med små vennlige dytt på veien mot lederrollen, sier Tilley om Kraugerud, som har ivret for betydningen av sykkelen som transportmiddel helt tilbake til videregående.
I følge Kraugerud er det overraskende mange som kjører bil 3-4 km til jobb.
– Det trengs mange dytt for å endre reisevaner
til folk. Et lokallag er nettopp et slik dytt. Å
komme med høringsuttalelser er et annet, sier
Kraugerud.
Syklistenes Landsforening Ås
STIFTET: 21. mai 2019
ANTALL MEDLEMMER SOM SOGNER TIL LAGET: 52
VIKTIGE SAKER: Sentrumsplan for kommunesenteret
Ås, sikre gode sykkelforbindelser for å gjøre
sykkelen mer attraktiv enn bilen. Saker hvor barn
og unge er involvert, som regulering av skolevei og
skoleområder, idrettsanlegg og så videre
AKTUELL: Nystiftet lokallag, SLFs 15.
STYRET: Kai Tilley (leder), Bengt Sviu (kasserer) og Kristin Wilmann
BESTE SYKKELTIPS I OMRÅDET: Mange sykler
til og fra Oslo. Partiet fra Vinterbro til Fiskevollbukta
må vel karakteriseres som en av verdens
vakreste arbeidsreiser på sykkel. Vi har også en
rekke muligheter til turer på mindre veger i vakkert
kulturlandskap.
Tidligere omtale av våre lokallag i Syklistene: Mandal (2-19), (Haugalandet (1-19), Grenland og Alta (nr. 3-18), Nedre Glomma (nr. 2-18), Sør-Jæren (nr. 1-18), Hamar (nr. 4-17), Bergen og omegn (nr. 3-17), Trondheim (nr. 2-17) og Bodø- Syklistene (nr. 1-17).
Vi hører gjerne fra deg
Syklistenes Landsforening er så heldige å ha mange ildsjeler rundt i det ganske land. Ikke nøl med å ta kontakt med ditt lokallag hvis du har innspill, spørsmål eller ønsker å melde deg som frivillig.
LOKALE KONTAKTPERSONER:
| STED | NAVN | TELEFON/E-POST |
|---|---|---|
| Asker og Bærum | Morten Irwin Kerr | 920 30 697 / morten@kerr.no |
| Elverum | Gustav Heramb | 907 65 738 |
| Lillehammer | Per Arne Narvestad | 995 24 427 |
| Molde | Berry van den Bosch | berryvdbosch@hotmail.com |
| Ringerike | Reidar Olsen | olsen.reidar@gmail.com |
| Voss | Inge Hommedal | ing-hom@online.no |
| Moss/Rygge | Ellen Klaveness | ecrklaveness@gmail.com |
| LOKALLAG | NAVN | TELEFON | E-POST |
|---|---|---|---|
| Alta | Gjermund Abrahamsen Wik | 916 03 856 | alta@syklistene.no |
| Bergen og omegn | Reidar Thorstensen | 482 45 211 | bergen@syklistene.no |
| Bodø | Tor Magne Andreassen | 900 12 279 | bodo@syklistene.no |
| Nedre Glomma | Jan Henrik Lund | 482 22 556 | post@slffredrikstad.com |
| Grenland | Leif Sigvaldsen | 976 54 976 | grenland@syklistene.no |
| Hamar | Geir Egilsson | 901 88 607 | hamar@syklistene.no |
| Haugalandet | Roald Bø | 906 04 318 | |
| Kristiansand | Tomas Nesset | 975 09 931 | tomasnesset@hotmail.com |
| Lillestrøm | Alf Helge Hartveit Skistad | 920 96 363 | lillestrom@syklistene.no |
| Mandal | Eva Saanum | 952 42 502 | mandal@syklistene.no |
| Oslo | Trond Solem | 900 33 710 | oslo@syklistene.no |
| Nord-Jæren | Jens Glad Balchen | 926 32 579 | nord-jaren@syklistene.no |
| Sør-Jæren | Lars Heskje | 901 42 202 | sor-jaeren@syklistene.no |
| Trondheim | Nils Andreas Thommesen | 994 98 120 | trondheim@syklistene.no |
| Ås | Kai Einar Tilley | 924 10 881 | aas@syklistene.no |
| SLF sentralt | 22 47 30 30 | post@syklistene.no |
#syklistene Fra Cape Town til Nordkapp! Teresie Hommersand fra Sandnes bestemte seg for å sykle fra Cape Town i Sør-Afrika til Nordkapp i Norge juni 2017. Les om turen hennes i Syklistene 1-19. Nå har hun krysset grensen til Europa og begynner å nærme seg Norge. Følg reisen hennes videre på @teresiehommersand.
teresiehommersand Pushing a little to do 115km
to Istanbul, and then I get a puncture 30 km away.
Fun repairing it next to one of the country's busiest
roads. At least my tyre was ok!!!!
teresiehommersand I’VE OFFICIALLY CROSSED
FROM ASIA TO EUROPE!!!!! At 5 am, across the
Bosphorus Bridge. What a thrill!!! So happy!
teresiehommersand Leaving Athens and crossing the Corinth Canal!!
teresiehommersand Woho! Just climbed a GORGEOUS mountain pass, from sea level to the top in one go!!! So much fun!!!!! Slow and steady, hehe.
teresiehommersand Love my bike! We've come
A LONG WAY together and even though I still have
something like 6000 km left, sometimes I can't help
but wonder what it's going to be like to do my last
pedal strokes, arriving at The North Cape - where
there REALLY isn't any more land to venture across,
just sea. And no, my bike doesn't have a name, she
doesn't need one. I know her.
teresiehommersand One of my most original
accommodations on this trip yet?! Sleeping on a
sailboat in a marina!! That's what you get with
Warm Showers!! Couchsurfing for cyclists. Hans,
I'm digging it! Thank you!
Sykkelentusiasme i nord
Fra kampanjedeltakelse til mekkekveld og mobilitetsstrategi – det står ikke stille for Altas syklister. Byen, med SLFs nordligste lokallag, gruste blant annet nesten alle byene i Norge når det kom til deltakerandel i årets Sykle til jobben-aksjon – 3,3 prosent av kommunens befolkning deltok i aktivitetskampanjen.
SYKKELENS DAG
Sammen med sportsbutikker arrangerte det aktive lokallaget Sykkelens dag under Miljøuka i juni, inkludert tilbud om sykkelservice samt sykkelmekkeverksted på biblioteket. Oppmøtte syklister lærte hvordan man skifter og justerer alt fra vaier til gir og bremser – ikke bare fylling av luft i dekkene.
I overkant av 20 personer deltok på mekkeeventene. De som valgte å vise frem sykkelen sin, fikk demonstrert de mer viderekommende mekkeferdighetene gratis – og dermed økte verdien på sykkelen kostnadsfritt.
GRØNN MOBILITET
Denne våren er det også lansert hele 16 nyskiltede og merkede turforslag, med støtte fra Turskiltprosjektet, som passer både for sykling og gåing. For å merke turene ble skilt og stolper fraktet på lastesykkel av representanter fra lokallaget langt utenfor allfarvei.
Alta kommune er også i gang med å utforme en mobilitetsstrategi med et eget kapittel dedikert til sykkel. SLF Alta vil være en støttespiller i dette arbeidet.
SLF Alta er også aktive i det viktige arbeidet med å få på plass en masterplan for Terrengsykling. Dette er i samarbeid med Alta kommune, Innovasjon Norge, Finnmark Friluftsråd, Idrettsrådet og Alta næringsforening.
Fantastiske
MEDLEMS-
MEDLEMS-
FORDELER
Husk at du må kreve rabatten når du kjøper varen/tjenesten. Medlemsnummer bør oppgis ved bestilling
| Samarbeidspartner | Partner | Detaljer | Kontakt |
|---|---|---|---|
|
Securmark | Enkeltregistrering: Medlemmer kan registrere en sykkel i fem år for kr 239,- (ordinær pris kr 399,-) | Registrering: syklistene.no / medlemskap / medlemsfordeler/ |
NYTT MEDLEMSTILBUDGPS-sporing av sykkelen, inkludert fullverdi tyveriforsikring og gratis egenandel BikeFinder er en GPS-sporingsenhet som passer til hvilken type sykkel. Produktet kontrolleres gjennom en app og har opptil 8 ukers batterilevetid. Sporingsenheten integreres på innsiden av sykkelstyret og låses fast med et unikt ekspansjonssystem. Dersom du har BikeFinder installert på din sykkel, kan vi tilby Norges beste sykkelforsikring. Når du aktiverer produktet, vil dekningen for forsikringen gjelde. Du får følgende forsikringsvilkår gjennom BikeFinder:
1. Fullverdi tyveriforsikring på sykkelen Dersom du ikke er i stand til å finne igjen sykkelen etter et tyveri, vil vi forsikre sykkelen fullt ut. Forsikringen er levert sammen med Gjensidige 
Forsikringen Se mer informasjon om tjenesten på
bikefinder.com og
www.syklistene.no/medlem-
skap/medlemsfordeler.
Registrer deg for å kjøpe sporingsenheten og opprette
abonnement på
www.syklistene.no/medlem- |
|||
|
Expa | 600 kroner i rabatt på alle turer. | Tlf: 926 18 805 |
|
Nettbutikk | Syklistenes Landsforenings egen nettbutikk med bekledning, Ortlieb-vesker og annet utstyr til spesialpriser. | |
|
DCF-nettbutikk | Våre medlemmer kan handle i vår danske søsterorganisasjons nettbutikk. Vårt medlemsnummer er 1005. | Bestill via
E-mail:
butik@cyklistforbundet.dk Eller ring: 0045 33 32 31 21 |
| Fjellferie | 10 % rabatt på organiserte sykkelturer. | Tlf: 32 07 6033 | |
|
Transprovence | 300 kroner i rabatt på sykkelturer i Frankrike. Medlemsnummer må oppgis ved bestilling. | Tlf: 66 96 22 18 Tlf: 23 00 94 51 |
|
Advokatfirmaet Berngaard/Sandbek og advokat Camilla Wiermyhr gir juridisk rådgivning til private og næringsvirksomheter. Advokat Camilla Wiermyhr besvarer kostnadsfritt spørsmål på telefon om sykling og jus i inntil 30 minutter. Medlemmene gis ellers 20 % rabatt på veiledende timepriser for selskapets tjenester. | Kontakt Wiermyhr på +47 986 57 907 eller camilla@wiermyhr.no | |
|
Lillestrøm |
Ved kjøp av Ecoride Elsykkel:
|
Tlf: 400 70 493 |
| Logo | Partner | Detaljer | Kontakt |
|---|---|---|---|
| Birk Sport AS | Asker og Bærum |
Medlemmer får Birk Club kortet som gir:
|
Tlf: 93 48 59 16 E-mail: rud@birk.no |
| Mestsykkel.no | Bodø | 10% rabatt på deler, bekledning og sykler samt repera sjoner ved fremvisning av gyldig medlemsskap.Gjelder ikke på tilbudsvarer eller kampanjer | Tlf: 900 900 16 E-mail: own@mestsykkel.no |
| Kjell Sykkel og sport | Brumunddal | 15 % på sykkeldeler og tilbehør 20 % på sykkelklær og -sko. (Gjelder ikke nettbutikken). | Tlf: 62 34 15 16 E-mail: heidi@kjellsykkel.no |
| G. Nordby AS | Kristiansand | 15–35% rabatt på ordinære priser. | Tlf: 38 02 24 83 |
|
www.hallstrom.no | 500 kr i gratis ekstrautstyr/tilbehør for medlemmer ved kjøp av sykkel i nettbutikk. Tilbudet gjelder på toppen av eventuelle øvrige kampanjer! | E-mail: salg@hallstrom.no Tlf: 959 72 570 |
|
Hønefoss | 15 % rabatt på sykkeldeler og -utstyr. | Tlf: 32 12 23 68 |
|
Bryne, Haugesund, Sandnes, Hillevåg | 15–35 % rabatt på ordinære priser. | |
|
|
Oslo, Majorstua | 15 % rabatt ved kjøp av sykler og utstyr. | Tlf: 22 46 14 00 |
|
|
Sandefjord | 10 % rabatt på ordinære priser ved kjøp av sykkel. 15 % rabatt på øvrige varer og tjenester. 20 % rabatt på reparasjoner som utføres i perioden november-februar. | |
|
Oslo, Helsfyr | 10 % rabatt på kjøp av sykler. | Tlf: 22 19 20 60 |
|
G-Sport Heimdal, Lefstad (Midtbyen), Solsiden, Tillertorget, Trondheim Torg | 10-20% rabatt på ordinære priser. Medlemmene av SLF får et elektronisk "kort", som de bruker på mobilen når de handler. | Tlf: 72 59 92 00 (Heimdal) Tlf: 73 83 12 00 (Lefstad) Tlf: 73 60 00 70 (Solsiden) Tlf: 72 89 74 00 (Tillertorget) Tlf: 73 50 15 20 (Trondheim Torg) |
|
Trondheim | 10-20 % rabatt på ordinære priser på alle varer, unntatt tilbudsvarer og nettoprisede varer. Forutsetter registrering i vårt butikkdatasystem. | |
|
Trondheim Intersport Gigant Lade og Intersport City Syd | 10 % rabatt på ordinære priser på alle varer. Gjelder ikke tilbudsvarer. | Tlf: 73 56 00 90 (Lade) Tlf: 73 56 00 98 (verksted Lade) Tlf: 72 89 19 25 (City Syd) |
| Birk Sport | Trondheim | 10 % rabatt på ordinære priser på alle varer og tjenester (ikke på tilbudsvarer). | Tlf: 404 38 488 |
| Din sport | Førde | 10 % rabatt på alle varer (ikke tilbudsvarer). 20 % rabatt på reparasjoner som utføres i perioden november-februar. | Tlf: 57 82 00 51 |
| Sykkel & Fritid | Hamar | 15 % rabatt på sykkeldeler, utstyr, sko og klær. Gjelder ikke tilbudsvarer. 20 % rabatt på reparasjoner som utføre i perioden november – februar. | Tlf: 62 52 96 70 |
|
Lillestrøm og omegn |
|
Strømsveien 58,
2010 Strømmen Tlf: 63 8134 22 |
|
Lillestrøm og omegn | Trening for 399,- per måned (fri innmelding, 12 måneders binding med mulighet for å fryse abonnementet i 6 måneder) | Elvesvingen 52,
2003 Lillestrøm Tlf: 64 84 54 20 |
Les mer om medlemskapet ditt på syklistene.no. Ved å gå inn på medlemsfordeler, kan du blant annet registrere syklene dine i sykkelregisteret.
