– Også min tidligere arbeidsplass på Næringslivets hus lå i åttende etasje, informerer Eline og lar seg ikke skremme av verken høyder, trappetrinn eller andre utfordringer.

– Styrken min ligger på det strategiske planet, sier hun. – Jeg vil sørge for at våre saker blir hørt i de viktige samfunnsdebattene. Å endre politiske prioriteringer er ikke så vanskelig når vi har gode saker, har jeg erfart mange ganger.

Ifølge den ferske generalsekretæren kan ikke sykkelen alene forandre verden. Den har likevel en sterk og positiv innvirkning på sentrale områder som folkehelse, transport og miljø.

Miljø og klima har vært viktig for Eline helt siden hun var liten. Hun er utdannet innen naturressursforvaltning og tenker bærekraft både på jobb og privat.

Hjemme hos henne er gjenbruk helt normalt, og selv favorittsykkelen, en Brompton, er kjøpt brukt.

Eline mener det er vår jobb å forlate kloden i den stand vi fant den, aller helst skal vi gi den videre til neste generasjon i en bedre forfatning.

– Der er jeg redd vi som samfunn feiler, sier hun. – Men jeg er overbevist om at vi alle kan gjøre en forskjell på et eller flere små områder.

Eline har alltid interessert seg for idrett og bevegelse. I barne- og ungdomsårene fant hun idrettsgleden på friidrettsbanen og i skogen, med kart og kompass hengende rundt halsen. Å sykle fordi det var godt for helsen, nei det tenkte hun ikke på da hun var barn. På den tiden var sykkelen først og fremst et transportmiddel.

Under oppveksten på Søndre Land, mellom Gran og Dokka, var det å sykle en helt naturlig ting. Ungdomsklubben lå hele 10 kilometer unna. Med andre ord to mil tur/ retur. Null problem. Også da hun flyttet til Oslo for å studere, ble sykkelen et selvsagt framkomstmiddel, noe den fortsatt er.

Den nyansatte generalsekretæren er fortsatt aktiv. Den organiserte idretten er imidlertid byttet ut med rolige løpeturer i skogen. Det er fremdeles noe av det beste hun gjør for å koble av. Hun har gått veien fra selv å trene og konkurrere, til å trene andre og glede seg over fellesskapet og bevegelsesgleden. For henne betyr idrett variasjonen av aktiviteter, mennesker og utfordringer. Evnen til å være aktiv i flere grener, tenke samarbeid og bredde har hun tatt med seg inn i arbeidslivet.

– Samarbeid, samarbeid, samarbeid, er en av Elines mantra.

– Jeg er sikker på at det finnes mulige og attraktive samarbeidspartnere som deler verdiene og interessene til Syklistenes Landsforening.

Ifølge Oftedal kan også konkurrenter bli til gode kolleger. Sammen kan det skapes sterke, synlige og ikke minst nyttige bevegelser i sykkelsaken, både i grasroten og politisk.

Medlemmene er det viktigste elementet i foreningens verdikjede, mener generalsekretæren. – Det skal være attraktivt å være medlem. Som gjenytelse skal vi påvirke politikerne, både nasjonalt og lokalt, slik at sykkelen løftes frem på politikernes prioriteringsliste Hun er tydelig på at foreningen er en organisasjon for alle. – Vi skal samtidig ikke være for snevre og heller ikke så brede at vi blir usynlige.

Slik tegner Eline foreningens mandat, men også utfordring. Hun snakker varmt om barn og eldre som sykler, og om sykkel som idrettsgren. Samtidig vektlegger hun også allmennheten.

– Vi må ta ut potensialet der folk flest bor. Med andre ord må vi ikke glemme «hvermansen ». Kunsten å inkludere var også en av kampsakene hennes som styreleder i Norges Fleridrettsforbund.

– I år stiller jeg ikke til valg, røper hun, – men under de 10 årene jeg var styreleder, bidro jeg til at Norges Idrettsforbund gikk fra å ha et rent fokus på barn, unge og toppidrett, til også å inkludere mellomsjiktet og livslang idrettsglede.

Det samme målet har hun for sin nye arbeidsgiver.

– Sammen skal vi skal løfte oss og bidra til at sykling blir prioritert mye høyere.

Når generalsekretæren sier «oss», da mener hun både organisasjonen, hvert enkelt medlem, samt den generelle syklist. Ikke bare snakker hun til dem som alltid sykler, men også til dem som sykler hist og her, nå og da. Med andre ord alle som har eller vil ha en sykkel. Men, som hun sier: – Vi må heller ikke bli fanatiske.

Selv foretrekker hun vår, sommer og høstsykling. Hver vinter gleder hun seg til årets første sykkeltur. Å se syklister ute i gatene, hele året rundt, beskriver hun som inspirerende og flott. Dagens kanskje fineste scene skildrer hun slik:

– På vei hit til Storgata 8, i skitt dårlig vær, passerte jeg en mor med to barn på en lastesykkel. Et fantastisk syn!

Med dette bildet på netthinnen vender Eline igjen tilbake til verdien av gode vaner og enkle rutiner.

– Det du gjør i barne- og ungdomsårene former deg og er retningsgivende for hvilke valg du tar senere i livet. Hvis du er vant til å bli skysset og kan sette deg inn i en oppvarmet bil på vei til trening, da fortsetter du med dette også etter at du selv har fått sertifikat. Det hører til sjeldenhetene at man da, i voksen aldrer, plutselig bestemmer seg for å bli syklist!

På den andre siden er det selvfølgelig aldri for sent. I Elines tilfelle er hun på sett og vis tilbake der hun startet – på vei til trening med vind i håret. Underveis i karriereløpet har hun også tilegnet seg lederkompetanse både som direktør i Norsk industriforum for romvirksomhet og som leder for innovasjon i Abelia, NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter. Hun kan samtidig vise til mange år i internasjonal avdeling på Stortinget. I tillegg har hun gitt ut boka « Knit Nordic» der hun deler eget strikkedesign. Alt dette til sammen gir god styrke til pedalene og foreningens politiske strategi. Helt til toppen av Storgata 8, til åttende etasje, skal hun hver dag velge trappene.

– Er det ikke påfallende hvor mange som velger heisen på jobb, eller kjører eller tar buss til trening? Å trene er bra, og mye er gjort med å velge fysisk aktivitet i hverdagen. Alt dreier seg om valg og vaner. Jeg skal bidra til at det blir lettere å velge fysisk aktivitet i hverdagen.

FINNSKOGEN: Gjennom Finnskogen sykler du ofte gjennom mørk skog. Da kan det være godt å komme fram til Juvberget som ligger over 400 meter over havet. Her er det åpent landskap og utsikt ut over de dype Finnskoger. Foto: Kenneth Øverland Mikalsen

Det er 30 år siden Finnskogleden åpnet – det godt oppmerkede nettverket av stier og skogsveier som tar oss fra Trysil i nord til Eidskog i sør. Tilbudet beskrives gjerne som grenseoverskridende, noe som bokstavelig talt er helt sant. Noen ganger sykler du i Norge, andre ganger befinner du deg i Sverige. Det er ikke alltid du vet hvilket land du befinner deg i, men skiltene røper nasjonaliteten. I Norge er ruta merket blått. I Sverige er den merket oransje. På svensk side går ruta fra Klaräelven, Vitsand, Lekvattnet og til Gräsmark.

Rutene i Norge kan lett deles opp i 13 hele etapper. Der de som vandrer klarer seg med en etappe om dagen, kan syklistene ta to og tre. Men pass opp! Her kan det lønne seg å ha en sykkel med tykke dekk og god fjæring. Deler av leden er gode skogsveier, men kan også bestå av smale stier med ulike hinder som trær og kvist. Nasjonal sykkelrute nummer 9, også kjent som Villmarksruta, kobler seg på Finnskogleden. To av etappene går gjennom Finnskogen Nord med overnatting på Gravberget. 15 kilometer fra Gravberget ligger Juvberget. Drengestua eies av DNT og kan leies av både medlemmer og ikke-medlemmer.

Nå bor du tett på skogen, et steinkast fra grensen og i et område med mye mystikk. På dette stedet møtes norsk, finsk og svensk kultur.

Les med om Villmarksruta og Finnskogleden HER:
https://www.visitostnorge.no/opplevelser/ nasjonal-sykkelrute-nr-9-villmarksruta-p5850963

Drengestua på Juvberget kan bookes HER
https://ut.no/hytte/ 101262/drengestua-i-juvberget

Vekkerklokken ringer. Kroppen føles tung. Søvnen sitter fortsatt i. Kroppen stritter motvillig, men ved et raskt byks står du med begge beina godt plantet på gulvet og er klar til å gyve løs på dagen. Høres dette kjent ut? Eller kanskje ikke. For rundt 13 prosent av befolkningen kan slike hverdagslige aktiviteter by på store utfordringer.

Ting du tidligere tok for gitt, som å knytte skolissene eller reise deg fra en seng, kan for mange være krevende og smertefullt. Artrose er en revmatisk sykdom i muskel- og skjelettsystemet som i stor grad er forbundet med smerte, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. Ifølge Folkehelsedirektoratet kan sykdommen ramme ledd i hele kroppen, men kne-, hofte- og hånd er ofte mest utsatt. Sykdommen inntreffer hyppigst hos de over 50 år, og det er flere kvinner enn menn som rammes.

Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned, og kan etter hvert forsvinne helt. Mange kan derfor få så store smerter at de kvier seg for å trene eller være i aktivitet. Ifølge doktorgradsstipendiat Oddbjørn Klomsten Andersen ved Norges idrettshøgskole, er det svært sjeldent at trening vil forverre smertene. Han mener trening er viktig for å øke funksjonsnivået eller opprettholde eksisterende funksjonsnivå hos mennesker med artrose. Moderat, regelmessig trening vil i de aller fleste tilfeller redusere smertene snarere enn å forverre dem. – Det er ikke uvanlig at man kan oppleve økte smerter ved igangsetting av aktivitet, men dette går fort over, forklarer han.

Sykling er en av de treningsformene som anbefales for mennesker med slitasjegikt ettersom den er skånsom mot leddene og forhindrer støt. Samtidig er dette en treningsform som smører leddene slik at man kan opprettholde og forhåpentligvis bedre bevegeligheten. Veldig mange som får artrose får det i voksen alder (eldre enn 40 år). Mange er også overvektige. Ettersom sykling er en såkalt ikke-vektbærende aktivitet så vil det redusere kreftene som går over kneet sammenliknet med å gå eller løpe. Av den grunn kan sykling være spesielt bra for de som opplever plager som følge av slitasje i kne- eller hofteleddet.

Klomsten Andersen mener at tråkkfrekvens, altså antall tråkk i minuttet, ofte er veldig individuelt.

– Cirka 90 tråkk i minuttet regnes som normalt, men her er det ganske store variasjoner. Vi ser ofte at profesjonelle syklister har en noe høyere tråkkfrekvens enn mosjonister. En veldig langsom tråkkfrekvens, ned mot 60 tråkk i minuttet, fører til at du genererer mer kraft per tråkk, noe som igjen gir økt kraftoverføring over leddet per tråkk. Det kan skape smerter i kneet. Hvis jeg skal komme med en generell anbefaling for de som sliter med artrose i kneet så er det å holde en lett tråkkfrekvens, cirka 90 tråkk eller mer i minuttet.

– Det beste er å ha et helt konkret mål, noe du ser for deg å gjøre, en investering eller en ferie. Hvis du bare sparer for å spare, da forsvinner gjerne gevinsten rett ut i det store sluket. Det sier Lene Drange, tidligere økonomisk rådgiver i TV3, utdannet ved Handelshøyskolen BI. I dag drifter Drange blant annet produksjonen av podkasten «Pengene», og er dessuten programleder av «Luksusfellen» sesong 17. I dette programmet veileder hun spesielt unge mennesker som fristes til å bruke penger de ikke har, eller prioriterer å kjøpe noe de ønsker seg fremfor å håndtere faste utgifter som mat og strøm.

– Den klassiske historien er at vi i Norge handler inn, eksempelvis sportsutstyr, før vi egentlig har prøvd det ut og vet om det passer vårt behov, sier Lene. – Vi har gjerne en intensjon om å starte med noe nytt eller få en ny vane. I den anledning oppsøker vi en butikk og blir fristet til å kjøpe de fineste og dyreste varene. Når drømmen settes ut i praksis, så viser det seg at noe butter og at det hele ikke var så idyllisk som vi først hadde forespeilet oss. Resultatet blir at utstyret, for eksempel en sykkel til 30.000 kroner, blir liggende ubrukt.

– Hva med å starte litt mer forsiktig, spør Drange retorisk. – Enten du er ute etter en rå, og kostbar sykkel, eller bare en som kan benyttes til enkle ærend i hverdagen, så anbefaler jeg politiets sykkelauksjoner. En annen mulighet er bruktmarkeder og Finn.no.

Uansett hva investeringen går ut på er Dranges råd å ta det litt piano.

– Uansett prosjekt, begynn smått og sjekk ut om dette er noe for deg!

Denne anbefalingen peker ikke kun på det økonomiske aspektet, men også det psykologiske. Når målet er innenfor rekkevidde, vil det oppleves mer realistisk. Dermed øker også graden av mestringsfølelse og motet holdes oppe. Kanskje vi av den grunn er villige til å strekke oss enda et hakk, i dette tilfellet, å sykle lengre og oftere, og også når været oppleves grått og surt.

Lene Drange beskriver seg selv som en finværsyklist. Hennes sykkelsesong begrenser seg til cirka fem måneder i året. Selv med denne sykkelstrategien har hun spart flere tusen kroner i året. – Når det gjelder sykling og sparing kan vi operere med to ulike sykkelregnskap, sier Drange.

Det ene regnskapet kan ses på som et lavterskelregnskap mens det andre er et regnskap for de beinharde. For de som sykler nå og da, eller fram og tilbake til jobb, kan du raskt regne ut hva du i kroner og ører sparer på kjøp av månedskort, drivstoffutgifter eller parkeringsutgifter. Her kan du også legge til det du sparer i tid. Treningen du får ved å sykle til og fra jobb kan i tillegg gi deg økte besparelser når det gjelder medlemskap til treningsstudio. Etter denne modellen kan du gjennomsnittlig spare 20.000 i året.

SOLSKINNSYKLISTEN: Det er mye å spare hvis du velger sykkelen. Dette sier Lene Drange fra luksusfellen: Selv sykler hun mest om sommeren. Foto: Privat

Regnskapet for de beinharde er mer ambisiøst og gjelder for de som bruker sykkelen som hovedtransportmiddel og som kun bruker bilen i nødstilfeller. De kan spare mellom 100.000 og 120.000 kroner i året.

Lene Drange legger til at tallene kun er anslag. Det tas ikke høyde for faktorer som bosted, reisevei, eller biltype. Regnestykket gir likevel en indikasjon på hvilke summer det kan være snakk om.

I en landsdekkende undersøkelse foretatt av Syklistenes Landsforening i 2022 svarer 39 prosent at hovedmotivasjonene for jobbsykling er knyttet til økonomiske besparelser. Men det å endre vaner kan ta tid. – Det viktige er å sikte mot et definert mål eller en konkret gevinst, mener programlederen. Det kan gi økt motivasjon for enten å komme i gang med sykling eller å vedlikeholde aktiviteten. Målet eller gevinsten kan for eksempel være en ferietur, et bestemt innkjøp til huset, nye fronter til kjøkkeninnredningen eller en oppgradering av sykkelutstyret.

Sparing sammen med andre er også et av Dranges supertriks. Her kan hun vise til en rekke apper der man legger inn sparingens målsetning og deretter ulike kategorier som gir poeng. Systemet fungerer slik at du fra din egen konto, ved en utført og egenbestemt handling, overfører en viss sum penger til en annen konto som du selv disponerer. Ved å sykle til jobb kan du eksempelvis gi deg selv fem poeng. Ved å trykke på en knapp overfører du 50 kroner til sparekontoen din. Når du ser poengene får du et dryss av oksytocin, det såkalte velværehormonet. Sparingen oppleves dermed som en lek. Noen av sparemetodene gir deg også innsyn i hverandres poeng. Sparingen kan derfor bli en konkurranse og mer som et artig spill.

– Undersøkelser viser at det å spare sammen er en svært effektiv måte å spare på, avslutter Lene Drange.

Bla om
Les mer om spareapper

Vi har apper som forteller oss hvor mange skritt vi har gått, at vi må spise, eller at vi må lese. Snart vil vi kanskje trenge en app som minner oss om å tenke selv. En slik app kan nok bli appenes undergang, og er ingen god forretningsidé. Det er imidlertid de såkalte spareappene hvor både produsenter og forbrukere kan tjene penger.

Horde er en app som allerede 200.000 nordmenn har lastet ned på sin mobil. Når du kobler Horde til nettbanken din, vil du kunne sammenligne utgiftene og inntektene dine anonymt med andre Horde-brukere i lignende økonomisk situasjon som deg selv.

Defero er en gratis app med mer enn 400.000 brukere. Her kan du kredittsjekke deg selv og se din kredittscore, din usikrede gjeld, sjekke betalingsanmerkninger eller sette opp et budsjett tilpasset din økonomi.

Lunar er en økonomi-app kombinert med digital bank. Den gjør det enklere å spare penger og håndtere økonomien din. Du setter opp spesifikke sparemål som for eksempel “reise til syden” eller “ny iphone,” og kan underveis skaffe deg en god oversikt over hvor langt du er på vei til å nå målet. Du kan også investere i aksjer og fond direkte. I dag har Lunar mer enn 500.000 brukere.

YNAB – You need a budget er appen for deg som vil ta kontroll over økonomien din ved å budsjettere. Dette er en populær, engelsk app som også fungerer for oss i Norge. Denne appen har som mål at du skal kunne leve på forrige måneds inntekt. For å hjelpe deg til å klare det, forteller appen deg “hvor gamle” pengene dine er.

DNB Spare er en app for fast sparing, enten det er på sparekonto eller i aksjer og fond. Appen er mest naturlig å bruke for deg som allerede er kunde i DNB, men kan også vise kontoer fra andre banker. Du kan sette opp fast sparebeløp hver måned, eller trekke et bestemt beløp hver gang du drar kortet.

Mattilbud-appen er for deg som ønsker å spare penger på matutgiftene. Å handle på tilbud kan ha mye å si for din personlige økonomi. Appen samler alle tilbudsavisene fra de ulike matbutikkene på ett sted. Du kan dermed enkelt sjekke hvilke butikker som har de beste tilbudene. Du får også en klar oversikt over hva som er på tilbud når du står i butikken med handlevognen framfor deg.

Dreams Storebrand er en app fra Storebrand som passer for både deg som vil spare til spesifikke mål, og for deg med dyr gjeld og som vil gjøre det enklere og raskere å betale ned på lånene dine. I appen setter du opp spesifikke mål som du vil spare til og aktiverer automatisk sparing. I tillegg til egen sparing kan man sette opp et kollektivt sparemål sammen med venner eller familie. Å bruke Dreams koster 15 kroner i måneden.

Teksten er bearbeidet og omskrevet på basis av nettsiden boligogfritid.no
Kilde: https://boligogfritid.no/okonomi/spareapper

Syklistenes Landsforening har undersøkt muligheten for at også yngre barn kan sykle trygt til skole og barnehage. Høsten 2022 startet de prosjektet «Aktive Barnegereiser» der målet er å gjøre barn helt ned i femårsalderen mer rustet for trafikken.

Per dags dato finnes det ingen nedre aldersgrense eller lov som sier når det er trygt at barn ferdes i trafikken på to hjul. Trygg Trafikk anbefaler imidlertid at barna bør være minimum 10 år. Aldersgrensen begrunnes i at barn under 10 år har en begrenset evne til oppmerksomhet. Barnas evne til å behandle syns- og hørselsinntrykk er heller ikke fullt utviklet på dette stadiet. I de tilfellene foreldrene likevel velger å la barna sykle i trafikken, anbefales det at en voksen sykler sammen med dem. Dette er spesielt viktig i såkalt «blandet trafikk», der flere trafikantgrupper ferdes samtidig. I slike situasjoner får barna den nødvendige korrigeringen og kan høste nyttige erfaringer. Anna-Karin Lindqvist, assisterende professor i fysioterapi og foreleser og forsker ved Luleå Tekniska Universitetet, mener at Trygg Trafikk sine anbefalinger stammer fra gammel forskning. Anbefalingene deres kan derfor med fordel justeres ned.

Ifølge rapport «Säkrare cyklng för barn i tätort», gjennomført av Trivecor i 2017, kommer det frem at aldersanbefalingen for selvstendig sykling ikke er godt nok dokumentert. De veiledende reglene er skapt i en tid med andre verdier og trafikkforutsetninger. I dag vet vi at trafikkmiljøets kompleksitet kan variere fra sted til sted, og at det finnes miljøer som vanskeliggjør sykling selv for voksne. Grunnet de ulike veikvalitetene og variablene, er det vanskelig å lage en standardisert nedre aldersgrense for syklister. – Det finnes ikke gode nok holdepunkter for at en åtteåring ikke skal kunne sykle alene til venner, aktiviteter og skole, sier Anna-Karin Lindqvist. Professoren mener at det er ulogisk at en åtteåring skal nektes å sykle på en vei med trygge trafikkforhold, mens en trettenåring skal få muligheten til å sykle selv ved dårlige trafikkforhold.

En svensk ekspertgruppe på blant annet helse, trafikksikkerhet og barnerettighetsspørsmål har utarbeidet nasjonale anbefalinger i Sverige, med utgangspunkt i fordelene for aktive trafikanter og trafikksikkerhet. Anbefalingene er at skolebarn, helt ned til første klasse, bør gå eller sykle gjennom hele året. Trafikksikkerheten bør ivaretas gjennom tilstedeværelse av en voksen person som kan lære barnet om trafikkmiljøet mens de ferdes på skoleveien. Etter hvert kan venner og andre skolebarn overta for den voksne. Alternativt at barnet transporterer seg selvstendig. Dette forutsetter imidlertid at de foresatte, gjerne sammen med barnet, gjør en individuell vurdering av barnets evne i det aktuelle trafikkmiljøet.

Ifølge generelle råd om aktivitet og bevegelse blant barn i alderen 6 til 17 år, anbefaler Helsedirektoratet at barna bør være i aktivitet minimum 60 minutter daglig, da med moderat eller høy intensitet. Barn i samme aldersgruppe bør begrense tiden i ro, da særlig passiv skjermtid på fritiden. Helsenorge.no støtter opp under anbefalingene og legger til at jo mer bevegelse barnet er i, desto bedre er det. Tall fra Forskning.no forteller dessverre at aktiviteten blant barn og unge, de siste 10 årene, har gått kraftig ned. En studie gjennomført i 146 land forteller at kun en av fem unge oppfyller Verdens helseorganisasjons råd om fysisk aktivitet. Med tiltakene «Barnetråkk», «Aktive barnehagereiser» og «Hjertesone» ønsker Syklistenes Landsforening å snu trenden. Å gå eller sykle til barnehagen øker sannsynligheten for at barn får de anbefalte timene med daglig aktivitet. Fysisk aktivitet har mange fordeler, blant annet god fysisk og psykisk helse, samtidig som evnen til å lære øker. Overgangen til aktiv transport gir i tillegg en rekke miljøgevinster. Det gir også økt trafikksikkerhet i form av færre biler i nærheten av barnehagene.

Målet for prosjektet, Aktive Barnehagereiser, er ikke å få barna ut i trafikkbildet tidligst mulig alene, men snarere å introdusere gode trafikkvaner sammen med omsorgspersoner og foresatte før skolestart.

Det er heller ikke et mål å være aktiv hele tiden, men at familien finner gode og grønne transportløsninger som fungerer for dem i hverdagen. Det kan for eksempel være å parkere bilen 400 meter fra barnehagen og bruke beina fram til målet. Syklistenes Landsforening ønsker ikke å belemre foreldre med dårlig samvittighet i en travel uke, men snarere å hjelpe.

Aktiv Barnahagereiser har før og under prosjektets gang gjennomført en rekke undersøkelser. En av disse viser at det er andre faktorer enn barnas motivasjon eller sykkelferdigheter som gjør at foreldrene velger bil framfor sykkel. Den største sykkeltyven er nemlig tidsklemma. Det er de voksnes tid, eller mangel på tid, som har størst innvirkning på familiens valg av fremkomstmiddel tur/retur barnehagen.

Dette er et stort tankekors ettersom det er foreldrene som gir barna gode rutiner og er barnas rollemodell. Syklistenes Landsforening mener at gode vaner og rutiner gagner både foreldre og barn, her og nå, men at de også danner grunnlag for aktive transportvalg senere i livet.

Dette forutsetter selvsagt at du ikke hører på pod, tar en telefon eller har musikk på øra mens du trår. Som syklist midt i bybildet kan det være svært fristende å beskytte seg mot støy. En bil tuter, det piper i lyskrysset, noen roper og trikken griner. Men pass på! Hørselen hjelper oss å orientere oss i trafikken og med noe annet i ørene settes trafikksikkerheten ned flere hakk. Forskning viser at også når du sykler i naturen bør øreproppene eller hodetelefonene velges bort.

Allerede i 2017 kom eventyreren Erling Kagge ut med boka «Stillhet i støyens tid». Her anbefaler han å stenge lydene fra verden ute. Fuglesang derimot, kan gjøre deg godt. Forskere fra Max Planck-Institute for Human Development i Berlin i Tyskland, kan rapportere at fuglesang gjør oss mindre engstelige og paranoide. Eksperimentet gikk ut på å bytte ut byens støy med lyder fra naturen. Kunne endringen av lydbildet ha en positiv helseeffekt? Deltakerne i denne undersøkelsen ble eksponert for ulike former for og grader av lyd: Lav trafikkstøy, høy trafikkstøy, lav fuglesang og variert fuglesang.

Lyttingen pågikk i seks minutter, og både før og etter lyttingen måtte de svare på et spørreskjema. Resultatet viste at de som lyttet til fuglesang, opplevde å få mindre paranoia og angst etterpå. Når det gjaldt depresjon, fant de ikke noen forskjell. Trafikkstøy gjorde imidlertid at depressive symptomer ble forverret. Spesielt om det var mange forskjellige lyder i det samme lydklippet.

Om støy kan gjøre oss urolige, kan også fraværet av lyd ha den samme effekten. I forbindelse med lanseringen av spillefilmen «A Quiet Place», av den amerikanske regissøren John Krasiniski, ble psykolog Olga Lehmann ved NTNU, intervjuet av NRK. Der uttalte hun seg om stillhetens vesen. Lehmann, som har skrevet doktorgrad om temaet, kunne bekrefte at ikke alle er like fornøyde når stillheten senker seg. I dagens samfunn er stillhet et knapt gode og noe vi ikke er vant til å omgi oss med. Den kan derfor fremkalle redsel.

– Stillheten kan både skape og fremme vår opplevelse av usikkerhet, sier Lehmann til NRK. Hun legger til at stillhet er helt nødvendig for helsa. Videre sier hun det slik:

– Det hjelper oss å slappe mer av, å lytte til andre og være mer til stede i livene våre. Det kan faktisk også gjøre oss til mer empatiske vesener.

Stillheten omtales enkelte steder for «Superpower» og begrunnes med at en dose stillhet kan gi nye krefter.

Alt i alt er det mye som tyder på at lyder kan ha en stressende og uheldig effekt på oss. Stillhet har en tilsvarende lindrende virkning. Samtidig vet vi at bevegelse også gjør oss mer klartenkte. Hva er da bedre enn å velge en stille aktivitet og spare verden for støy. Parolen lyder: Hysj, hun sykler!

Bilen er et perfekt sted for den gode samtalen. Lege, hjerneforsker og forfatter Ole Petter Hjelle er en travel mann, men en prat med Syklistene, det har han likevel tid til. Bilen hans står parkert, men snart skal han ut på dagens skitur.

Få mennesker lever som de lærer, men Hjelle gjør det. Hverdagsaktivitet er hans mantra og han har alltid vært opptatt av lek, aktivitet og bevegelse:

– Jeg kommer fra et hjem med bevegelsesglede, forteller han. – Da jeg utdannet meg til lege erfarte jeg at det var lite fokus i legeyrket på bevegelse, aktivitet og trening. Det syns jeg var rart, og derfor ble jeg veldig opptatt av å se sammenhenger mellom aktivitet og vår fysiske og mentale helse.

Det var denne interessen som senere ledet han til å ta en doktorgrad i nevrobiologi.

Hjelle var opptatt av å forstå hele mennesket, mekanismene i hjernen og vår hjernehelse. I dag jobber den 52-årige legen som foredragsholder, forsker, podcast-vert og forfatter. Han har skrevet fire bøker «Sterk hjerne med aktiv kropp», «Lev til du blir 100-syv nøkler til et langt og godt liv», «Mat for hjernen» og nylig «Det digitale dopet».

– Det er veldig viktig å få aktivitet inn i hverdagen, sier Hjelle. Han mener det både er bra for han selv og de rundt han. Mange opplever at tidsklemma tar dem. For å få aktivitet inn i hverdagen må man være kreativ. – Jeg har tre barn, mye jobb og mange interesser. Da må jeg ty til sniktrening. Ifølge Hjelle er trikset å velge en aktiv reisevei. – Jeg både sykler, løper og går når jeg kan, sier han og slår er slag også for små tiltak. – Eksempelvis kan man be sjåføren om å bli satt av et sted for deretter å gå eller løpe resten av veien til jobb eller hjem. Jeg kaller det sniktrening, smiler han. – Du sniker inn trening der du kan. I tillegg er det også helt gratis, for du skal jo transportere deg til jobben, butikken eller andre steder likevel. Men viktigst av alt - man må finne noe man selv synes er gøy og som man kan drive med over tid.

Syklistene er nysgjerrige på hva Hjelle mener om sykkel som transportmiddel i hverdagen.

– Å sykle eller gå til jobb er kanskje noe av det enkleste du kan gjøre. Ja, bruk gjerne elsykkel, da blir distansen mer overkommelig og du sparer tid. Selve reisen tar ikke så mye lenger tid og du får gratis trening.

Det er viktig at infrastrukturen er på plass, og bedriftene kan også bidra til at flere av deres ansatte velger aktive reiser til jobb, med garderober, sykkelparkering og fleksibilitet i arbeidshverdagen, mener Hjelle.

– Jeg syns det er rart at ikke flere arbeidsgivere har fokus på at ansatte skal ivareta egen fysisk og mental helse. Det er jo veldig lønnsomt for bedriften. En ting er sykefravær, men en annen ting, som kanskje koster enda mer, er sykenærvær. Det vil si de som er på jobb, men som av ulike helsemessige årsaker ikke fungerer optimalt.

Han tror at arbeidsgivere ville ha tjent på tilrettelegging for aktive reiser. – Det er dette fremtidens arbeidstakere vil ha. De vil ha en totalpakke, ikke bare lønn, fortsetter Hjelle. Han følger selv opp enkelte bedrifter og ledere, der målet er å skape en helsefremmende arbeidsplass. Alle ansatte registrerer sin aktivitet og bedriften leverer mosjonsregnskap.

De fleste vet at aktivitet er viktig. Alle informasjonskilder er mettet av temaer som trening, kosthold og livsstil. Dersom vi vet at aktivitet er så viktig og bra for oss, hvorfor gjør vi det ikke mer? Hjelle mener det er et veldig sammensatt svar på dette.

Han fremhever to viktige barrierer.

– For det første trenger vi ikke å bevege oss så mye lenger. Samfunnet er i stedet tilrettelagt slik at vi ikke trenger å bevege oss. Vi har rulletrapper, heiser og elektrifiserte transportmidler. I tillegg har vi parkeringshus slik at vi kan kjøre helt fram, og når vi da ikke har gode sykkelveier, da velger vi heller bilen. Hjemme har vi robotstøvsugere og robotgressklippere. Det er et paradoks, sier han litt oppgitt.

– Vi vet at hjernen trenger bevegelse, men vi bruker den til å finne opp ting som skal sikre at vi beveger oss mindre. Hjelle mener at vi på mange måter har skapt et inaktivt og bevegelsesfiendtlig samfunn. Hjernen vår er enkel. Den forteller oss at vi beveger oss når vi må. Når kravet om bevegelse ikke er til stede, da gjør vi det heller ikke.

Den andre barrieren er opplevelsen flere av oss får når vi sier ordet «trening». – Flere mennesker har negative assosiasjoner til det ordet og handlingen blir da vanskelig og umulig. La oss isteden snakke om det som virkelig er viktig, nemlig bevegelse, fullfører Hjelle.

Hjelle ønsker å slå et slag for det enkle. – Som lege og foredragsholder får jeg mange spørsmål om det perfekte. Hva er det perfekte kostholdet? Hva er den perfekte treningen? Hva er den perfekte slankekuren? Gjør det enkelt, sier han. – Den beste treningsøkten er den du faktisk får gjort, og all aktivitet teller.

Her er rådet enkelt: – Finn noe du kan trives med over tid. Det er mest bærekraftig. Noe som er gøy, og der du opplever mestring. Ikke gjør det vanskelig for deg selv. Å trene feil har aldri vært en folkehelseutfordring. Drit i det perfekte!

Det handler altså om små grep i hverdagen.

– Det er supert om man klarer de 150 minuttene i uka som er anbefalingen fra Helsedirektoratet, men du kan få nesten like stor effekt av 75 minutter. Gjør det du rekker, alt er bedre enn ingenting. Et eksempel kan være å bruke reiseveien til jobb aktivt, det korter ned dørstokkmila. Du skal jo dit likevel, og mange vil oppleve en god følelse når de kommer frem.

– Bevegelse er en av grunnpilarene for god fysisk og mental helse, slår Hjelle fast. – Vi snakker mye om det negative som kan skje dersom vi ikke er aktive. Vi kan bli overvektige og få hjerte- og karsykdommer. La oss heller snakke om de positive effektene og gevinstene; bedre humør, en bedre hverdag, mer overskudd, større konsentrasjon og stressmestring. Vi blir rett og slett mer robuste, både fysisk og mentalt.

Her snakker legen ikke bare om barn og unge. Også for voksne er det viktig å oppnå mestringsfølelse.

– Det er aldri for sent å komme i gang, sier Hjelle. – Det er ingen som noen gang har funnet en nedre grense for når aktivitet hjelper. All tid og aktivitet teller. Det spiller ingen rolle hva du gjør, bare du gjør noe, og at du selv liker det du gjør.

Ifølge Hjelle har myndighetene et stort ansvar:

– Det er individets ansvar å bestemme seg for å bevege seg. Myndighetens viktigste oppgave for å løse folkehelseutfordringen er å gjøre det litt lettere for oss å være aktive. Han fortsetter: – 70 prosent av den norske befolkningen er inaktive. Myndighetene kan bidra med tiltak som grønne lunger, steder å bevege seg og sykkelveier. Det er et helseparadoks at 97 prosent av vårt helseregnskap på 418 milliarder (kilde: SSB, juni 2022) går til behandling og reparasjon og kun 3 prosent til forebygging, når vi vet at 90 prosent av sykdomsbyrden ikke er smittsomme sykdommer som kan forebygges. Vi vet også at vi får en avkastning på 14-21 kroner på hver krone som investeres i forebygging. Likevel skjer det ikke noe! Utfordringen er nok at kostnadene kommer med en gang, mens de samfunnsøkonomiske gevinstene kommer mye senere. Det er altså både et helseparadoks og et politisk paradoks, sier Hjelle. Men vi har bevist tidligere at vi kan få det til. Både røykeloven og håndteringen av covid-19 er eksempler på dette.

Hjelle ønsker seg mer aktive skoler. – Hvorfor sitter barn så mye stille, når vi vet at aktive barn blir til aktive voksne? Det er unaturlig for barna å sitte stille! Legen mener at myndighetene må mye sterkere på banen med tiltak som bidrar til at flere velger sunn mat og mer aktivitet. Sunn skolemat, fjerne og redusere moms på sunne varer, legge mer moms på usunne varer og få mer aktivitet inn i skolen, er noen av Hjelles forslag: – Vi vet at dette er viktig, likevel gjør vi det ikke. Det er dyrt her og nå, men på lang sikt sparer vi penger, mye penger.

I disse sparetider er det viktig å både tenke kortsiktig og langsiktig. På spørsmålet om vi kan spare penger på å være mer aktiv, svarer Hjelle: – Alle de faktorene som kan bidra til å bevege seg koster penger, bil, buss, tog og så videre. Å gå, løpe og sykle er så og si gratis. I det grønne skiftet er dette også et viktig grep. I tillegg er det dyrt å ha det dårlig, både med tanke på fysisk og mental helse.

Det er vanskelig å ikke la seg inspirere og engasjere, når Hjelle slipper seg løs. Han brenner virkelig for å bidra til at flere skal oppleve gleden, gevinsten og mestringsfølelsen en aktiv hverdag gir oss. Drit i det perfekte, og vær aktiv på den måten som gjør deg i godt humør og gir deg overskudd.

Selv har Hjelle både kortsiktige og langsiktige planer. Akkurat nå er det skituren han gleder seg til å ta fatt på, men også det nye bokprosjektet han jobber med og som tar mye tid.

– Etter at jeg skrev «Det digitale dopet», ønsket jeg å belyse hva all denne multitaskingen gjør med oss. Hva skjer med vår evne til å fokusere og konsentrere oss? Han mener dette er en av vår tids kriser og hans bidrag er å holde foredrag og skrive bøker som er lette å forstå. Kanskje evnen til å fokusere og konsentrere seg henger sammen med hverdagsaktivitet? Kanskje er litt aktivitet bedre enn ingenting og kanskje trenger ikke alt å være helt perfekt? Det er noen av de spørsmålene vi reflekterer over, mens den engasjerte og kunnskapsrike legen parkerer og gjør seg klar til å spenne på skiene og snike seg ut på trening.

Vi blir stadig mer stillesittende, men vet samtidig at det er lurt å være aktive. Den berømte dørstokkmilen står ofte i veien og det er vanskelig å komme i gang og prioritere aktivitet i hverdagen.

Hvor skal vi starte og når? Lege, hjerneforsker og forfatter Ole Petter Hjelle mener det er lurt å begynne på toppen. Virkelig fart på sakene blir det først når vi gjør oss kjent med vår egen hjerne og hvordan den fungerer. Ifølge legen er det nemlig slik at hjernen vår alltid velger det enkleste og det mest behagelige. Bokens hovedperson er vår fantastiske hjerne. Den er både til glede og besvær, og kan hjelpe oss til å bli mer aktive eller litt mer late. Så hva gjør vi?

Hjelle gir leseren en forståelig introduksjon til hjernen og dens mange funksjoner, og presenterer forskning og forskningsresultater som bidrar til en bedre og bredere forståelse av hvorfor vi gjør som vi gjør, og ikke gjør.

Fysisk aktivitet er selve roten, ikke til alt vondt, men til alt godt. I boken beskriver Hjelle hva fysisk aktivitet betyr for vår hukommelse, læring, vår intelligens og evne til stressmestring. Den beskriver også hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge og behandle diagnoser som depresjon, ADHD og demens. Han peker på verdien av aktivitet for alle aldersgrupper, og beskriver blant annet viktigheten av aktivitet i skolen. Som han skriver: Hvorfor være inne når alt håp er ute?

Kierkegaard oppsummerte allerede på 1800-tallet viktigheten av fysisk aktivitet for den fysiske og psykiske helsen: «Men fremfor alt, tab ikke lysten til å gå. Hver dag går jeg meg til mitt daglige velbefinnende og fra enhver sykdom. Jeg har gått meg til mine beste tanker og kjenner ingen tanke så tung, at man ikke kan gå den av seg». Dette sitatet som er gjengitt i boken, understreker Hjelles budskap om viktigheten av en sunn sjel i et sunt legeme.

«Sterk hjerne med aktiv kropp» er både spennende, lærerik og skrevet i et språk og stil som gjør det enkelt for leseren å tilegne seg de viktige budskapene i boken. Boken fremstiller kompleks kunnskap fra forskning og legevitenskapen på en forståelig måte, krydret med historier om mennesker som har opplevd endring. Forfatteren byr også på gode tips og råd til hva du selv kan gjøre for å komme over den berømte dørstokkmila. Det gis også en egen oppskrift på hvordan du kan overvinne hjernens latskap. Det er kanskje enklere enn du tror?

Alle som interesserer seg for vår spennende hjerne og fysisk aktivitet, vil la seg engasjere av den lærerike boken til Hjelle. Jeg er sikker på at det kan bli gode diskusjoner om innholdet rundt bordet, både hjemme og på jobben. Dersom jeg skal oppsummere boken med to setninger, vil det være følgende: Det finnes en kur mot de aller fleste sykdommer. Den heter fysisk aktivitet.

God lesing!

– Jeg bruker sykkel eller går til og fra jobb stort sett gjennom hele året.

Dette sier Bjørn Guldvog, mannen som ledet Norge gjennom to år med pandemihåndtering. Han som på en myndig og sympatisk måte stod rakrygget og gav velmenende råd om hvordan vi skulle forholde oss til den nye virusvarianten, covid 19. Tiltakene grep inn i levevaner og mønstre, men kunne også få positive resultater. Et av disse var at flere begynte å sykle, helt i tråd med Guldvogs ånd. For en helsedirektør med lite fritid er en aktiv reisevei som et columbi-egg å regne.

– Gjennom å sykle til jobben kan jeg få enten omkring 45 minutters gangeaktivitet daglig på vei frem og tilbake fra jobb, eller to sykkelturer tilsvarende 15-20 minutter.

Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er å styrke hele befolkningens helse. Vi har derfor spurt helsedirektøren hva han mener er den største trusselen mot folkehelsen.

– Det viktigste er at det må være enkelt å velge det som er sunt og gir god helse. Det skal være lett å velge å være fysisk aktiv, spise frukt og grønt, trives i hverdagen, inngå i gode relasjoner med andre og avstå fra skadelige rusmidler. Da blir det bedre muligheter for psykisk og fysisk god helse. Gjennom god samfunnsplanlegging og bruk av de riktige virkemidlene i politikken gjør vi de sunne valgene enkle.

Det overordnede målet i regjeringens nye handlingsplan for fysisk aktivitet for 2020- 2029 er at det må bli enklere å være aktiv i hverdagen. Hva skal til for at vi skal få et mer aktivitetsvennlig samfunn, og hvem har ansvar?

– Alle sektorer må planlegge for fysisk aktive liv. Tolv departementer står bak handlingsplanen. Det er viktig at ulike sektorer jobber med sine innsatsområder over tid for å få flere aktive i hverdagen. Det trengs målrettede og gode prioriteringer i hver sektor. Det kan være i barnehage og skole, transport, nærområder, fritid eller arbeidsliv.

Som et ledd i handlingsplanen jobber Helsedirektoratet blant annet med gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer. På spørsmål om hvordan Helsedirektoratet kan påvirke folks mulighet til å være fysisk aktive i hverdagen, viser han til samarbeid med ulike aktører.

– Vi samarbeider med Statens vegvesen, Miljødirektoratet, regioner og kommuner for å legge til rette for gode aktivitetsvennlige nærmiljø. Vi må øke forståelsen for at daglig aktivitet, slik som gåing og sykling, er av stor helsemessig betydning. I Norge gjennomføres det i gjennomsnitt drøyt fem millioner transportreiser hver dag der hele eller deler av reisen er til fots eller på sykkel. Denne aktiviteten er veldig viktig i folkehelsesammenheng, og den har et stort potensial til å bli enda viktigere.

Vi er nysgjerrige på hvordan dette potensialet skal utnyttes, altså hvordan vi skal få flere til å gå eller sykle til jobb eller skole. Og hvem har egentlig ansvaret?

– Samfunnet har et ansvar for å legge til rette for at spesielt barn og unge, men også den voksne befolkningen, kan gå og sykle trygt til og fra skole, fritidstilbud og arbeid. Så har selvfølgelig også individene et ansvar for å være aktive. Men om det ikke legges til rette for å være aktiv på en trygg og sikker måte, er det ikke så lett å være aktiv.

Ifølge helsedirektøren gjøres kun 1/3 av alle reiser til fots, sykkel eller med kollektivtransport.

– Denne andelen bør bli langt høyere. Vi vet samtidig at en stor andel av alle bilreiser er korte. I mange tilfeller kan arbeidsgiver være med å legge til rette for at flere kan bruke sykkel til og fra jobb. Det burde være en gevinst for alle. I fremtidens samfunnsplanlegging bør vi prioritere gåing, sykling og kollektivtransport.

Hva er de samfunnsmessige gevinstene ved en fysisk aktiv befolkning?

– De samfunnsmessige gevinstene er store, og vi arbeider nå med å oppdatere tallene som ble utarbeidet sist i 2010. Den gangen konkluderte vi med at fysisk aktivitet kunne brukes i forebygging og behandling av mer enn 30 diagnoser, og at gevinsten av 30 minutters daglig aktivitet tilsvarte omkring 250 000 kvalitetsjusterte leveår hvert eneste år i Norge. Dette tilsvarer cirka fire år i snitt for hver enkelt av oss. Vi jobber nå med å oppdatere denne kunnskapen, og ser frem til nye og mer oppdaterte tall, som forhåpentligvis kan gi enda sikrere anslag på effektene.

Kan du si noe mer konkret om prioriteringsutfordringene når det gjelder balansen mellom forebygging og behandling?

– Forebygging er alltid det første alternativet for å hindre negative konsekvenser av livsstil på folkehelsen. Det kan og bør gjøres mer for å hindre langvarig stillesitting, usunt kosthold og inaktivitet. Samtidig kan det være nødvendig med behandlingstiltak mot overvekt der man ikke når frem med forebyggende tiltak. I siste instans har helsetjenesten en forpliktelse til å vurdere det mest målrettede og kostnadseffektive tiltaket på individnivå, og særlig hvis helsekonsekvensene er alvorlige.

Helsedirektøren er tydelig på at vi ikke kan behandle oss ut av de utfordringene vi har på samfunnsnivå når det gjelder helsetjenesten.

– Tidlig innsats og forebygging er helt avgjørende. Jo bedre de forebyggende tiltakene er, desto mindre behov blir det for behandlingstiltak. Selv ved den beste behandling og rehabilitering vil det i mange tilfeller ikke være mulig å oppnå like god livskvalitet og samfunnsdeltagelse som før en sykdom og/eller ulykke fant sted. Vi må arbeide for at flest mulig i befolkningen i størst grad skal ha så god livskvalitet og funksjonsnivå som mulig. Nettopp derfor er forebygging så viktig. Med knapphet på helsepersonell i fremtiden får dette enda større betydning. Slik det er i dag brukes det mye ressurser på lidelser og sykdommer som vi kunne unngått med mer forebygging.

Under Den nasjonale sykkelkonferansen i Hamar i vår kom du inn på tematikken fysisk og psykisk helse og hva sykling kunne bidra med her. Kan du utdype dette og forklare hvordan sykling spesielt og aktiviteter generelt, kan styrke oss mentalt?

– Det er godt kjent at aktivitet påvirker hjernen positivt på flere områder. Det kan gi økt velvære, bedre selvfølelse, konsentrasjon, læring og søvn. Fysisk aktivitet kan dempe stress og mental utmattelse, gi overskudd og bedre oppmerksomhet og motivasjon. De siste årene har vi fått stadig bedre kunnskap om at fysisk aktivitet er bra for å redusere angst og depresjon. Det er solid etablert kunnskap at personer som er fysisk aktive kan forebygge utvikling av depresjon. Fysisk aktivitet kan også brukes som en del av behandlingen ved lett til moderat depresjon. I 2022 kom det blant annet en artikkel som viste en tydelig sammenheng mellom fysisk aktivitet og forebygging av depresjon og symptomer på depresjon. All fysisk aktivitet hjelper, men vi vet ikke om en type aktivitet som sykling er bedre enn en annen når det gjelder mentale helseeffekter. Foto: Helsedirektoratet Enkelte studier viser at utendørsaktivitet er spesielt viktig for mental helse. Det viktigste er at alle finner en aktivitet de liker.

Når lærte du deg å sykle, og kan du huske din første sykkel?
– Jeg husker hvordan mor og far løp og støttet sykkelen bortover Knausvegen på Smedby på Hamar. Jeg tror de fleste barn kjenner på nytelsen og mestringsgleden ved å beherske balansen.