Alle som står nær noen som rammes av en ulykke, blir følelsesmessig berørt og belastet. Regjeringens pårørendestrategi (Helse- og omsorgsdepartementet, 2020) vektlegger tidlig identifisering og ivaretakelse av pårørende. For mange pårørende er den første kontakten med helsevesenet i forbindelse med en ulykke. Prehospitalt personell har derfor en viktig rolle.

Pårørendeivaretakelse er beskrevet i Nasjonal traumeplan (Nasjonal Kompetansetjeneste for traumatologi, 2019), i Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskaps håndbok (2018, s 106) og i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (Helsedirektoratet, 2018).

Innsatspersonell (Helsedirektoratet, 2016, s 15) følger opp pasient og pårørende fram til andre overtar eller oppdraget avsluttes på annet vis og kan ikke forventes å være eksperter på pårørendearbeid. Innsatspersonell har likevel mulighet til å gjøre en forskjell for pårørende som er på skadestedet.

«Det er krevende å være pårørende i akutte situasjoner, kriser, ulykker og katastrofer. Pårørende i krise vil ikke alltid vite hva de skal spørre om og kan på grunn av krisereaksjoner ha vanskelig for å ta inn informasjon. Det er derfor viktig at helsepersonell bidrar til å skape trygghet, demper uro og gir tilpasset informasjon i situasjonen»
(Regjeringen, 2020, s 49).

Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer omtaler hjelp og støtte til pårørende (Helsedirektoratet, 2016). De fleste tiltakene er lagt til kommunens psykososiale kriseteam. Det kan ta tid før kriseteamene er mobilisert. Innsatspersonell kan påbegynne ivaretakelsen av pårørende:

«Nødvendig psykososial støtte må alltid inngå i akuttmedisinske tjenester som en del av forsvarlig tjenesteutøvelse
(Helsedirektoratet, 2016, s 20).

I Pårørendeveilederen beskrives tre prinsipper for helsepersonells tilnærming: 1) Skape trygghet og dempe uro, 2) Bidra til mestring, samhørighet og håp og 3) Aktiv bruk av sosiale nettverk (Helsedirektoratet, 2017). I tillegg skal helsepersonell raskt identifisere om barn er berørt av det inntrufne og snakke med foreldre om hvordan barn kan ivaretas.

BIT symboliserer hva innsatspersonell kan bidra med samtidig som hver av bokstavene representerer et stikkord for hva som er viktig i en krisesituasjon.

(Bergem, 2021).

Pårørende i en akuttsituasjon trenger at helsepersonell ser dem, anerkjenner de som berørt av situasjonen og møter dem med forståelse.

• hilse på pårørende, presentere seg og gi blikkontakt.
• anerkjenne at pårørende er berørt av det som har hendt. Det kan uttrykkes verbalt ved å si for eksempel «Du er pårørende?»
• etterspørre hva pårørende har opplevd i forbindelse med det inntrufne, og å uttrykke støtte for at det er krevende.
• etterspørre pårørendes behov.
• gi bekreftelse på at pårørende har gjort det de har kunnet i situasjonen.

Pårørende kan være under betydelig stress, noe som reduserer oppmerksomhet, konsentrasjon og kognitive funksjoner. Tilpasset og tydelig informasjon er nødvendig. Pårørende i krise vil heller ikke alltid vite hva de lurer på. Informasjon må gis uoppfordret, være relativt enkel, sann, gjentas og ikke gis i for store doser av gangen. Etterlat gjerne skriftlig informasjon som telefonnummer til aktuelt sykehus og en brosjyre om hvor pårørende kan henvende seg.

Som innsatspersonell befinner man seg i en ekspertrolle i møtet med pårørende, og det man sier vil bli tillagt stor vekt (Bergem, 2015).

• være rolig, sette av tid
• unngå bruk av faguttrykk
• fortelle om - selve situasjonen: hvem er dere, hvorfor er dere her og hva kommer til å skje (Eks.«Vi jobber i ambulansetjenesten», «Vi er her nå fordi noen ringte 113 og fortalte at noen var skadet. Vi er her for å hjelpe»),
• - hva som skjer (Eks. «Nå skal vi legge på trykk for å stoppe at det blør»)
• hva som skal skje videre (Eks. «Nå prøver vi å hjelpe mannen din så han ikke har så vondt. Vi kjører han til sykehuset for videre behandling. Hvis du vil bli med/ komme dit er det ok, men du kan også ringe dit om en times tid, så vet de nok mer. Jeg skriver ned telefonnummeret på en lapp til deg» – eller noe liknende)
• vanlige reaksjoner hos pårørende og barn som pårørende*, både i situasjonen og i de neste dagene (uro, søvnløshet m.m.)

Pårørende kan også ha viktig informasjon om hendelsesforløpet eller den skadde som det er viktig å ta imot på en interessert og respektfull måte.

Tåle er forstå pårørendes reaksjoner, som fortvilelse eller sinne, og å være i stand til å håndtere egne følelser slik at man bevarer roen i situasjonen selv om det kan være forstyrrende og overveldende å erfare pårørendes reaksjoner.

• sinne/frustrasjon (Eks. «Nå må du skjerpe deg! Vi prøver å hjelpe her!» Det er bedre å si «Jeg forstår at dette er en krevende situasjon. Det er naturlig at du er opprørt»).
• bagatellisering (Eks. «Det er sikkert ikke farlig. Ingen grunn til å reagere så sterkt». Si heller «Det er naturlig å bli redd og fortvilt når noen er skadet. Nå gjør vi sånn, og så håper vi at det hjelper»)
• urealistisk trøst fordi man ikke holder ut sorg og fortvilelse (Eks. «Dette går fint, alt blir bra». Er det grunn til bekymring, må man være ærlig og orke pårørendes reaksjoner, eks «Det er en alvorlig situasjon. Vi gjør vårt beste, men jeg kan ikke love noe»)

Ivaretakelse av pårørende er en lovpålagt og naturlig del av all helsehjelp. Innsatspersonell kan bidra til at pårørende blir ivaretatt og inkludert i det arbeidet som gjøres omkring den som er skadet.

– Pandemien har gjort at vi har blitt kjent med nødetatene i byen. Vi ble godt kjent med oljeselskapene også under pandemien, og det har vi fortsatt med. I 2020 hadde vi ukentlig møter, så gikk vi over til månedlige møter. Halve befolkningen i Hammerfest var satt ute av spill. Det var nesten ingen som var friske. Det å opprettholde en beredskap i en by som dette var utrolig krevende. På det verste hadde vi fire til fem møter i løpet av en uke og to møter på én dag i beredskapsledelsen, sier Svein Tore Kristoffersen, beredskapskoordinator i Hammerfest kommune.

Han understreker at Equinor Hammerfest LNG og blålysetatene har samarbeidet lenge, men administrasjonen i kommunen har kommet til som følge av pandemien.

– Det er veldig lett å være flink og være enige. Men vi kan ta tak i ting som er vanskelige på en ryddig og profesjonell måte og komme oss videre. Det tror jeg skyldes at vi kjenner hverandre. Vi vet alle hvem hverandre er, vi treffer hverandre i forskjellige settinger, og har en grunnleggende tillit til hverandre, selv om vi kan være uenige, sier Arne Myrseth, brannsjef ved Hammerfest brannvesen.

Frank-Rune Ellingsen varabrannsjef og Arne Myrseth brannsjef, Hammerfest brann- og redningstjeneste Foto Rino Engdal

– Vi er en liten by og det bærer samarbeidet mellom oss preg av. Det er sterke personligheter hos oss alle i Samvirkeforumet og de øvrige etatene. Vi vet hvem vi skal ringe dersom det er behov for å avklare noe eller spørre om de øvrige etatene har råd eller ønsker å bidra inn, sier seksjonsleder ved Hammerfest politistasjon, Asgeir Aule.

Politiet ble invitert av kommunen til å delta fast inn i beredskapsledelsen under pandemien.

– Vi ble kjent med hele kommunen og alle sektorene som ledet de ulike delene av pandemien. Og det er kjempeviktig! For alle ulykker skjer i en kommune. Innslagspunktet er at vi har veldig god kjennskap til hverandre. Som politi må vi bare ta innover oss at vi har et stort industriobjekt som er underlagt storulykkeforskriften. Den kan ikke vi velge bort. Som stabssjefen min sier «Det er ditt anlegg. Det er ditt ansvar. Du må kjenne anlegget», sier Aule.

– Det er utrolig viktig for oss å ha assistanse fra nødetatene dersom noe skjer hos oss. Du kan ikke ta folk nærmest fra gata og sende de inn i et svært gassanlegg som er meget komplisert og ikke skjønne de risikoene som ligger der. Her er det veldig stor nærhet til byen. Nødetatene ser det som skjer ute hos oss. De kjenner risikoområdene, sier Thomas Mannes.

Mannes var leder drift ved Equinor Hammerfest LNG frem til november da han begynte ny jobb ved Equinor, Kårstø. Han vil ta med erfaringene fra Hammerfest til Kårstø. Et samvirke går ikke bare to veier, men mange veier mellom brann, helse, politi, kommunen og virksomheten, understreker han.

– Vi må bruke et språk som alle forstår. Det å klare å formidle budskapet vårt slik at alle har det samme bildet er viktig. I og med at vi har en stor organisasjon og industrivern på Melkøya er vi også i stand til å hjelpe andre veien. Skal vi få til en samhandling, altså et samvirke, så kan det ikke gå én vei. Det må handles på tvers, sier Mannes.

Denne byen har greid det. Hammerfest sentrum til høyre og Melkøya med Equinors anlegg til venstre. Foto Rino Engdal

Beredskapsingeniør ved Equinor Hammerfest LNG, Øystein Krüger, mener samvirke starter tidlig og lenge før en hendelse eventuelt måtte oppstå.

– Man må begynne samvirke på planstadiet. Man må kjenne hverandres styrker og svakheter og hvilke kapasiteter man har og hvordan kan man gjensidig utnytte de. Vi er et komplisert prosessanlegg som ligger nært byen og det gir oss også et ansvar. Det smarte er å starte et samvirke lenge før en hendelse oppstår. Kjenner du ansiktet til en person så jobber man langt enklere sammen under en hendelse, sier Krüger.

Aule, er enig med Krüger i at å kjenne hverandres kapasiteter er viktig.

– Det betyr å kjenne til hva slags kapasiteter og utstyr som er på Melkøya og hva vi kan benytte oss av når vi har behov for det. Vi har hatt en ganske stor utskifting av folk i politiet og vi har fått tilført nye stillinger. Det er viktig at de kjenner til anlegget der ute. Da er det bare å ta en telefon til Øystein. Han var nylig på politistasjonen og hadde en gjennomgang med våre ordinære mannskaper og en del spesialmannskaper som vi hadde på øvelser her i Hammerfest. De fikk en introduksjon på hva slags anlegg Melkøya er. Hva må dere vite? Hvor skal dere være, og hvor skal dere ikke være? Det gjentar vi gang på gang på gang, for det er et spesielt anlegg å rykke ut til, understreker Aule.

Ideen til Introduksjonsprogrammet for politiet fikk Krüger gjennom Samvirkeforumet.

– Fordelen med Samvirkeforumet er at vi kan gjerne sette opp en agenda, men vi har også litt løs tale. Vi kan, som brannsjef Arne sier, være faglig enige og faglig uenige, og så finner vi løsninger som gagner alle. Vil nødetatene ha en introduksjon til Melkøya så lager vi selvsagt det. Politi og brannvesen har gitt tilbake til oss når de har vært med på øvelser hos oss, de har gitt oss gode tilbakemeldinger og sagt hvilke forventninger de har til oss som industrivern, sier Krüger.

Vaffelfredag 25. november på brannstasjonen i Hammerfest. Alle tre nødetatene samlet rundt bordet.
Foto Hammerfest brann- og redningstjeneste

Venstre side av bordet: Fra venstre: brannkonstabel Theo Ryland Melkevik, politikonstabel Mikael Nesse, politibetjent Helle Klokkervold, og brannkonstabel Jon Arvid Kåsereff. Høyre side av bordet: Fra venstre: Ambulansearbeider Sofia Elida Horn, ambulanselærling Per Yngve Vuolab, brannsjef Arne Myrseth, brannforebyggerlærling Michael F. Myrseth og litt av daglig leder for beredskapssamarbeidet IUA Gerd Isaksen

Stasjonsleder for ambulansen ved Hammerfest sykehus, Finnmarkssykehuset, Jon Are Aslaksen, mener det kan være vanskelig å sette av tilstrekkelig tid til planlegging. – I spesielle hendelser er det lett å se hva behovet er og at vi må handle umiddelbart, men å planlegge fremover kan være vanskelig når det gjelder å sette av tid, penger og personell. Men når vi vet om at det er vårøvelser i 2023 hos Equinor med brann og politi, vil vi forsøke å planlegge for å være med på, sier Aslaksen.

Han legger til at ambulansen har fordeler av å kjenne Equinor anlegget fordi det er komplekst. Han understreker at det er viktig for helse å være med i Samvirkeforumet, og at han ønsker at ambulansen kan delta langt mer aktivt i forumet.

Krüger mener de kan bli bedre på å samkjøre øvelser.

– Vi kjører seks øvelser hver vår for hvert av skiftene. Hver øvelse varer litt over en halv dag. Det å informere om kommende aktiviteter er noe vi kan bruke forumet til. Kan vi øve sammen eller er det ting hos nødetatene som kan være interessante for oss hvis vi kan hekte oss på, sier Krüger.

Krüger sier Samvirkeforumet diskuterer hva Equinor og nødetatene har planmessig behov å øve.

– Når vi setter opp øvelser er det viktig at vi har mål som er relevant for alle. Har vi mål som er relevante for bare én aktør så er det lett å prioritere det bort, og tungt å være delaktige. Vi må se at dette er et mål som jevnt over treffer alle sammen, sier Krüger.

Aule i politiet mener fordelen med forumet er å få presentert en plan for hva som skjer fremover hos de andre aktørene.

– Vi har mange hendelsesstyrte oppdrag. Men med forumet får vi forutsetningene for å bake det inn i turnus slik at vi kan sette av tid til de seks øvelsene Equinor har hver vår, og sette av nok folk til å kunne håndtere eventuelt både øvelser og situasjoner som kan skje, sier Aule.

Krüger informerer at han informerer om datoene for Equinors øvelser mange måneder i forveien til nødetatene i Samvirkeforumet.

– Øvelsene er fastsatt i skiftplanen. Straks skiftplanen vår for 2023 var vedtatt ga vi beskjed. Vi kan formidle dato for øvelsene allerede et år i forveien, sier Krüger.

Equinor Hammerfest LNG, Melkøya Foto Helge Hansen/Equinor

Det er viktig å få til dialog også på mannskapsnivå, ikke bare på ledernivå, presiserer Myrseth i brannvesenet.

– Samvirkeforumet er et lederforum, men vi har et annet forum der mannskapene treffes, og det er fredagsvafler. Ambulansesjåførene og politikonstablene som sitter på vakt kommer gjerne opp til oss på fredager og spiser vafler og drikker kaffe. Kollega Rune Ellingsen, varabrannsjef, og jeg er glad i vafler og jeg ser at den dialogen vi har fått til på mannskapsnivå med politiet og ambulansen er mye bedre på det uoffisielle plan. Det er utrolig lærerikt, og det er gratis, sier Myrseth.

Aule forteller at politiet også stikker innom kontrollrommet på Melkøya, og at det er noe politiet setter enormt stor pris på. Krüger sier at hvis brannvesenet kommer på besøk tar de seg gjerne en tur ut i anlegget med skiftleder.

– At de operative som skal møte oss på hendelser møter oss utenom hendelsene er gull verdt. Den relasjonsbyggingen er verdt så mye. Når de operative er innom «bare» for å hilse på, blir dette tatt meget godt imot hos oss, understreker Krüger.

– Det er helt bevisst. Når vi får nye folk, skal de ut å treffe de andre nødetatene. Melkøya har vært veldig flinke til å legge til rette. Når du ser isolert på Melkøya så er det jo et stort og ruvende med stengte porter og du kommer ikke inn der. Men når terskelen for å komme inn der er så lav for oss, ja det er bare å kjøre ut dit når som helst. Hvem som helst av oss kan snakke med øverste myndighet som sitter i kontrollrommet, det gir en del signaler om at vi er veldig tett på hverandre, sier Aule.

Han informerer om at innsatsledere og fagleder industrivern kan også være med i Samvirkeforumet.

Kristoffersen mener flere kan hente inspirasjon fra Hammerfestsamarbeidet.

– Kan Totalforsvarskommisjonen se til Hammerfest-samarbeidet og de horisontale linjene vi har skapt? Dette er jo starten på et godt totalforsvar. Vi kjenner hverandre og ressursene hver av oss har. Det er mye lettere når du skal planlegge for hendelser at du kjenner alle. Det er så mye lettere å ta en telefon og spørre, sier Kristoffersen.

Kommunikasjon er grunnlaget for suksess, understreker Kristoffersen.

– Det er betryggende å ha en god kommunikasjon, for har du det kan du bygge opp et samvirke, og da kan du vinne mye mer enn når du står alene, uttaler Kristoffersen.

Samvirke handler om å gjøre hverandre gode. Samvirke handler om å utnytte ressursene på en forsvarlig, effektiv og hensiktsmessig måte.

Krüger i Equinor trekker fram bistandsplikten som står i forskrift om industrivern.

– Gjennom industrivernforskriften har vi har en bistandsplikt så sant det ikke går på bekostning av vår egen sikkerhet og beredskap. Vi har et samfunnsansvar og bidrar der vi kan. Det er helt avgjørende at vi i industrivernet kan risikopotensialet i anlegget til fingerspissene våre, og vet hvilke mengder energi som omgås. Det er ikke gitt at nødetatene kan dette, og da er det vår oppgave å spille nødetatene gode til å forstå det konsekvenspotensiale de står ovenfor, og har vi akseptabelt risikonivå når de skal gå i innsats, sier Krüger.

Kommunikasjonsrådgiver ved Hammerfest LNG, Silje Grytbakk er stolt over samarbeidet de har fått til i Hammerfest.

– Jeg blir oppriktig stolt av tonen som er mellom alle aktørene i gruppen. Måten vi diskuterer med hverandre i møtene våre, og måten vi samarbeider på. Jeg blir stolt av oss, av Equnior og samvirke vi har i lag, sier Grytbakk.

Alle i gruppen anerkjenner at de har et gjensidig behov for hverandre, og de anerkjenner hverandres kompetanse.

– Det er et felles ansvar vi har med beredskapen i kommunen, alle er villig til å strekke seg litt lenger. Vi må snakke med hverandre, med den kommunale beredskapsledelsen, med resten av nødetatene og industrivernet. Beredskap er lokalt, og da må vi gjøre vårt for at ressursene finner hverandre i Hammerfest, avslutter Aule i politiet.

Den 10. juni 1937 vedtok Stortinget lov om sivilt luftvern som ble starten på både sivilforsvar, industriluftvern, senere industrivern og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Under andre verdenskrig påla myndighetene alle bedrifter med mer enn 50 ansatte å etablere egenbeskyttelse mot luftangrep i form av brannvern og sanitet. Etter krigen ønsket både myndighetene og industrien å opprettholde industrivernet, men fokus dreide etter hvert mer over mot egenbeskyttelse mot ulykker, både i form av forebygging (altså dagens HMS-arbeid) og beredskap.

I et dokument fra 1960 kan vi lese at industrivernet ved Stord verft den gangen talte 174 personer. Personlig utstyr var armbind, hjelm og gassmaske. I tillegg hadde brannmannskapene brannøks, belte med krok og branntau. En god stund etter krigen var det vanlig å bruke gulmalte tyskerhjelmer. Til sammenligning har våre røykdykkere i dag full brannbekledning, støvler, brannhjelmer, hansker, luft-flasker og masker til en kostnad av cirka kr. 30 000 per sett.

Industrivernet vårt har gjort uvurderlig innsats ved mange små og store ulykker ved bedriften gjennom 80 år. En av de største inntraff 6. mars 1975, da acetylenfabrikken som lå i bakken mellom Velferdsbygget og Bleikjehaugen eksploderte. Taket ble blåst vekk, mens veggene sto igjen slik det var ment. Industrivernet var raskt i innsats mot flammene, og sammen med Stord kommunale brannvesen klarte de å få kontroll over brannen etter halvannen time. I mellomtida ble alt personell på Bleikjehaugen sendt i tilfluktsrom, og alt personell i produksjon evakuert over til sikker sone på vestsiden av bedriften. Fylkessjukehuset på Stord ble alarmert og satte alle avdelinger i full beredskap for å ta imot mulig skadde. Jeg satt selv på Stord gymnas denne dagen og lurte på hvorfor det tordnet når det var vårsol og blå himmel. Utrolig nok kunne en konstatere at det ikke var personskader som følge av hendelsen.

Alle som vokste opp på Bjelland på 60, 70, og 80-talet husker nok brannalarmen på verftet. Når tyfonalarmen gikk var det mange fedre som hev seg på sykkelen for å møte til innsats.

I dag går alle alarmer ut via mobilnettet, som regel etter at alarm reaksjonslaget vårt har bekreftet at det er en reell hendelse.

Industrivernet vårt er utstyrt til å håndtere det meste og bruker risikoanalyser aktivt for å identifisere mulige fare- eller ulykkeshendelser som vi så øver på. Øvelse er helt avgjørende for at vi skal kunne fungere optimalt når alarmen går. Øvelser avdekker svakheter som vi så kan diskutere for å finne ut hva vi bør forbedre til neste gang. En kan kanskje si at dersom alt fungerer perfekt på en øvelse, så er det en bortkastet øvelse. Det er ikke nødvendigvis helt sant, da det også handler om å terpe på rutiner helt til de sitter der de skal.

Som et resultat av godt HMS-arbeid ved bedriften over mange år har vi nå mye sjeldnere alvorlige ulykker og personskader enn tidligere. Derimot ser vi tegn på at akutte sykdomstilfeller på jobb er økende, og gir derfor mannskapene opplæring og øvelse i å håndtere dette også. Industrivernet sin innsats har vært helt avgjørende ved flere tilfeller av akutt livstruende sykdom på bedriften. Det er mange som sier at den beste plassen å bli akutt syk på er på verftet – ja, kanskje utenom på sykehuset da?

Gjennom mine ca. 15 år som industrivernleder har jeg tatt imot mye skryt. Dette er skryt som jeg håper jeg har klart å formidle videre til de som egentlig skulle ha den, nemlig dere som er mannskap ute i den skarpe enden. Jeg er stolt over den innsatsen dere legger ned, og det engasjementet dere viser for denne viktige jobben. Det er nok mange som skulle blitt nevnt, men jeg kommer ikke utenom Olav Inge Idsøe, som nå nyter pensjonistlivet etter 40 år i industrivernet, og fagleder brannvern Sveinung Danielsen og Anita Halstensen på førstehjelp. Disse ildsjelene skal ha mye av æren for at vi har et svært oppegående industrivern.

Så sent som i forrige uke ble jeg er stolt over at 12-15 av dere i løpet av minutter hiver dere i bilene en sen høstkveld i et forferdelig drittvær, for å komme ned å ta seg av oljesøl og griseri som andre hadde stelt i stand.

Takk for innsatsen! Denne talen holdt industrivernleder Alf Strand på industrivernets festmiddag november 2022 i anledning Aker Solutions AS, Stord sitt 80- årsjubileum.

Stemningen var skjerpet, men god på øvelsen som ble holdt i strålende solskinn. Scenario var krevende med flere skadde og omkomne. Etter øvelsen gikk industrivernet gjennom øvelsen i kantinen og industrivernet inviterte observatører fra Equinor og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) til å komme med tilbakemeldinger. På kvelden var det middag på Fitjar fjordhotell med underholdning av lokal revyhelt som bød på seg selv og fikk trimmet lattermusklene på industrivernet med følge.

På ettermiddagsskiftet fikk industrivernet en reell hendelse å håndtere knyttet til et sykdomstilfelle. Under middagen kunne verftdirektør Arve Kleppe, meddele at tilstanden til den ansatte var stabil og hen var under behandling på Haukeland sykehus.

– Det varmer at vi har et system og en samhandling med helsevesenet som gjør at det går så raskt å få ansatte til sykehuset om det er behov for det. I mine 32 år ved verftet har jeg sett industrivernet i aksjon mange ganger, og jeg er trygg på at vi er gode. Tusen takk, folkens, sa Kleppe og takket industrivernet for innsatsen med en reell hendelse, for god gjennomføring av øvelsen og for flotte 80 år med industrivern.

– Jeg fikk fulgt med på en spennende og godt gjennomført øvelse. Dere kan dette her! Men det er forbedringspunkter, og det er bra. Det skal alltid være noe å strekke seg etter. Det er med stolthet og ydmykhet at vi blir invitert med på et slik arrangement.

Vi har en jobb både med å organisere og føre tilsyn. Det er ikke noe vits i å legge igjen et avvik for å være streng. Vi ønsker forbedring og at dere lykkes. Og det ser vi at dere gjør, sa Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon som var invitert til å være med på festen.

Gilje mente det er imponerende å tenke på at det har vært et fungerende industrivern siden 1942 på Stord. Industrivernets historie startet med luftvernet under krigen, for så å utvikle seg til både i Stord og resten av landet til å håndtere det som kan skje.

Enkeltpersoner må engasjere seg for å få et industrivern til å virke over så lang tid, sa Gilje under festmiddagen.

– Alderssammensetningen i industrivernet er en flott blanding av erfarne folk og dere greier å motivere, inspirere og få nye mennesker inn. Dere klarer å inkludere nye friske folk som skal greie disse beinharde kravene som det er å bli røykdykker, sa Gilje.

Det er mer enn bare entusiasme og engasjement som skal til for å lykkes med et godt industrivern, mente Gilje. Han pekte på ledelsen i virksomheten må lede an i arbeidet med å få en god beredskap.

– Ledelsen må være med. Det ser vi også uten unntak når vi har tilsyn hos virksomhetene. Virksomhetene som lykkes har en ledelse som forstår behovet, ser hva et industrivern er verdt og bevilger penger og tid slik industrivernet får gjort jobben de skal. Det er mye penger som skal settes av til utstyr og det er mye tid som skal settes av til å øve. Jeg vil trekke frem Torstein Leth, HMS leder i Aker Solutions AS, Stord, som er i styret vårt. Han har gode folk som jobber systematisk over tid. Du retter oppmerksomheten på systematisk HMS-arbeid og kvalitet. Det er en utrolig god kobling opp mot industrivernet, mente Gilje.

HMS leder i Aker Solutions AS, Stord, Torstein Leth, var full av lovord om industrivernet.

– Det blir utført utrolig mye godt HMS-arbeid på dette verftet, og dere er juvelen i sikkerhetsarbeidet. Jeg tror ikke det er noe jeg snakker om med større stolthet enn industrivernet. Er det noen som går på jobb og som jeg vet er her for alle de andre, så er det dere. Jobben dere gjør er livsviktig i all mulig forstand. Det har dere bevist flere ganger, sa Leth.

– Alvorlige ulykker skal ikke skje, men om det skjer, så er det så ubeskrivelig betryggende at det er nettopp dere som tar hånd om den, avsluttet Leth.

Under en kritisk hendelse er det avgjørende at beredskapsetatene snakker samme språk. Et prosjekt ledet av Politihøgskolen (PHS) skal legge til rette for bedre samvirke ved å utvikle og gjennomføre et felles utdanningsprogram for kriseledelse.

– Det er snart ti år siden samvirke ble innført som prinsipp for beredskap, men fortsatt har vi mange eksempler på at vi i politiet og andre beredskapsetater ikke utnytter hverandres kompetanse og ressurser, sier Bjørn Danielsen. Han er prosjektleder for tverretatlige studier ved Politihøgskolen.

En av årsakene kan være at vi vet for lite om hva de andre kan tilby. Rapportene etter 22. juli, skredet i Gjerdrum i 2020 og håndteringen av pandemien har avdekket behov for felles situasjonsforståelse og større kunnskap om hverandres kompetanse og kapasiteter. Krigen i Ukraina har i tillegg ført til at behovet for sivil beredskap og samvirke er blitt enda større, sier Danielsen.

Danielsen leder prosjektet Felles etter- og videreutdanning for nødog beredskapsetatene. Prosjektet er ett av flere tiltak for å sikre bedre samvirke før, under og etter kritiske hendelser.

– Før jul i 2021 var jeg på Beredskapskonferansen Innlandet. Der oppsummerte beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet og sjef for Heimevernet, Elisabeth Gifstad Michelsen, hvordan samarbeidet mellom politiet og Heimevernet har vært under pandemien, sier Danielsen.

– Jeg ble veldig glad da jeg hørte hva Vangen sa om samvirke, at den viktigste forutsetningen for å lykkes i felles oppgaveløsning er at beredskapsaktørene har god kunnskap om hverandres roller og ansvar. Politiet må kjenne de andre aktørenes ansvar og oppgaver, og de andre aktørene må kjenne politiets ansvar og oppgaver. Dette er kjernen i vårt oppdrag, og du kan bytte ut «politi» med brann og redning, helse, forsvaret eller frivillige, sier Danielsen.

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

Dersom man møtes for første gang på et skadested, er det avgjørende at man kommuniserer godt og ikke bruker tid på å forklare eller diskutere hva som er ansvaret til lokal redningsledelse, mener Danielsen.

– Av egen erfaring vet jeg at de ulike etatene har god kompetanse og ressurser, men ofte er det manglende kunnskap om nettopp andres kompetanse og ressurser som fører til at vi ikke utnytter hverandre godt nok, understreker han.

I januar 2022 opprettet regjeringen en totalberedskapskommisjon, ledet av tidligere forsvarssjef Harald Sunde. De skal vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig, og skal levere sin rapport juni 2023.

– Dette er enda et utvalg som understøtter viktigheten av vårt arbeid for bedre kunnskap om hverandres ansvarsområde, sier Danielsen.

– Vi må kjenne hverandre i hverdagen for å jobbe godt sammen i kriser. Nødetatene, kommunen, Sivilforsvaret og de frivillige som industrivernet må være nysgjerrige på hverandre, mener Danielsen.

Han mener Norge har nok ressurser til å håndtere det tenkelige. Utfordringen er at ressursene ikke finner hverandre.

– Etter 22. juli ble samvirkeprinsippet nedfelt som det fjerde beredskapsprinsippet. 22. juli kommisjonen skrev i evalueringen at samvirke må styrkes, altså involvering av flere aktører. Men selv om samvirkeprinsippet ble innført med en stortingsmelding følger det ingen bruksanvisning med, ingen implementeringsplan. Spørsmålet er hvordan skal så et godt samvirke etableres? sier Danielsen.

Han mener arbeidet med samvirke gjerne overlates til ildsjeler. Så fort ildsjelene forsvinner, forsvinner også arbeidet med å bli kjent med hverandre. Danielsen sier nødetatene må undervises langt mer i hva et samvirke er, og gode eksempler må trekkes frem som kan inspirere og fungere som en mal for et godt samvirke.

Danielsen trekker frem arbeidet med å fremme samvirke i Hammerfest som et godt stykke arbeid.

– Jeg kjenner godt til arbeidet politiet, brann og industrien gjør i Hammerfest. Samvirkeforumet i Hammerfest kan nok langt på vei brukes som en mal på godt samvirke, sier Danielsen.

Han trekker også frem andre miljøer som jobber godt med å få til et godt samvirke og kan inspirere.

– Det er flott at akademia er på ballen med Universitet i Nord som arbeider med å forske på samvirke. Finnmark og Nordland politidistrikt har samlokaliserte operasjonssentraler for alle tre nødetater, og det planlegges å etablere det i Agder i 2023. En del andre har samlokalisert brann og politi. SAMLOK Nord jobber virkelig for å bli et samvirkesenter for nødetatene. Og rådmannen i Bodø arbeider godt med å knytte kontakter mellom nødetater, kommune og industrien og bruker sin stemme for å fremme samvirke, sier Danielsen.

Samvirke skred Foto Forsvaret

I en krise er ikke folk opptatt av hvem som kommer, men at det kommer kvalifisert hjelp, understreker Danielsen. Nødetater, industrivern, kommune og frivillige må vite hvilken kunnskap, materielle ressurser og antall personer alle kan stille med.

– Noe av suksessen på Gjerdrum under skredet var at der kjente flere av innsatspersonellet hverandre godt. I evalueringen etter Gjerdrumskredet blir det påpekt at de sparte verdifull tid ved at mange av de som kom dit kjente hverandre fra før fordi brann, politi og helse på Romerike har faste samarbeidsmøter. De hadde øvd sammen. De kom seg raskt opp til stedet og kom i gang raskt også.

– Det er ikke et krav, men vi ønsker fra vår side at hvert politidistrikt skal ha det som heter operative lederforum. Dette er et forum for de som har ledelsen på et skadested. Jeg mener det er særdeles viktig at politiets operative lederforum er aktive i hvert distrikt, sier Danielsen.

Det skorter ikke på ressurser, men det skorter på at man ikke kjenner hverandre. Vi har veldig mye ressurser i Norge, men de er ikke organisert slik at de har en oversikt over hverandre. Ressursene må registreres for å vite om hverandre, og de må trene sammen og møte hverandre i hverdagen, mener Danielsen.

Han legger til at det kunne vært nyttig å registrere industrivernet som en ressurs på politiets operasjonssentraler for å kunne spørre om bistand med hensyn til hendelser både i og utenfor virksomheten.

– Både i kriser og etter en krise når vi evaluerer, skjer det samme. De samme spørsmålene stilles: Hvorfor gjorde du ikke slik og slik? Spør Danielsen.

Vi hører om at redningsselskapet ikke blir varslet ved uhell til sjøs i noen tilfeller fordi politiet ikke varsler dem. Det er fordi det ikke er gode nok systemer mellom partene, mener han.

– Politiets innsatsleder i regjeringskvartalet under 22. juli, Thor Langli, ble spurt om han fikk beredskapsplanen for Regjeringskvartalet i hånden da terrorangrepene skjedde. Han svarte nei det gjorde han ikke. Det var ikke nødvendig å lese planen. Den hadde han i hodet, for han hadde vært med på å lage den. Det er et godt eksempel på at vi må ha systemer i fredstid som kobler oss på hverandre der vi jobber sammen for å få til gode løsninger og strukturer som også fungerer i krisetider, sier Danielsen.

Politihøgskolen i flere år jobbet med å lage studier som skal fremme samvirke. Politihøgskolen skal samle studenter fra fem etater, industrivern og andre frivillige organisasjoner.

Eierne i prosjektet er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Forsvarets høgskole og Politihøgskolen. Hovedredningssentralen er og med.

– Primært er 60 prosent av plassene forbeholdt primæraktørene underlagt Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Helsedirektoratet og Forsvaret. 20 prosent frivillige ressurser og 20 prosent andre aktuelle som industrivern. Industrivernet er så absolutt en gruppe vi ønsker skal søke, sier Bjørn Danielsen, prosjektleder for tverretatlige studier ved Politihøgskolen.

Han sier studiene er skreddersydd for at travle voksne mennesker med overkommelige 7,5 vekttall. Kursene legges opp til et deltidsstudium slik at det skal kunne kombineres med en fulltidsjobb.

– Lager vi kursene på 20 vekttall mener vi at vi ikke får tak i de vi ønsker å ha på nettopp disse videreutdanningskursene, sier Danielsen.

Han legger til at Politihøgskolen jobber med å tilby enda flere kurs som skal fremme samvirke.

– Med disse kursene ønsker Politihøgskolen å være senteret i Norge for videreutdanning for samvirke. Samvirke er så viktig for politiet at vi må jobbe for å bedre grobunnen for dette. Ved å åpne opp og lage studier for flere enn politiet vil vi at mange ulike grupper treffer hverandre på studiene og blir kjent med hverandre. Kanskje treffes de også i felt under innsats etter å ha studert sammen på Politihøgskolen? Sier Danielsen.

Det første studiet som ble godkjent av Politihøgskolen ble lyst ut høsten 2022 og har oppstart i januar 2023. Kurset heter «Felles utdanning i undervisning, trening og øvelse innen samvirke for nød- og beredskapsaktørene». Kursbeskrivelsen er som følger; «I denne utdanningen vil du lære om hvordan du gjennom undervisning, trening og øvelse kan fremme samvirke mellom nød- og beredskapsaktørene. (…)

Utdanningen skal bidra til samvirke mellom nød- og beredskapsaktørene, støtte opp under enhetlig praksis av høy kvalitet, bidra til nettverksbygging og legge til rette for effektiv utnyttelse av samfunnets samlede ressurser under krisehåndtering».

Emnet «Krisekommunikasjon» vil være aktuelt for alle som har en beredskapsfunksjon i de aktuelle etatene og blant de frivillige. Studiet skal være felles for innsatspersonell og andre som har leder- eller stabsfunksjoner, og de som i det daglige jobber med kommunikasjon. Dette er de som jobber tett sammen når det er kriser og større hendelser. De fleste utdanninger er i dag rettet enten mot kommunikasjonsmedarbeidere eller beredskaps-/innsatspersonell. Dette kurset lyses ut starten av 2023.

Det tredje emnet som planlegges er Felles utdanning i samvirkeledelse » som vil sette søkelys på innsatsleders samhandling

– Det har lenge vært et ønske fra flere nødetater å få etablert felles utdanning for innsatsledere, og det er noe vi virkelig ser frem til å kunne tilby, sier Danielsen.

Kurset vil være klart også primo 2023 å søke på.

– Vi ønsker med det studiet å heve samvirkekompetansen i distriktene ved å tilføre instruktørkompetanse fra alle nød- og beredskapsetater. Jeg mener innsatslederutdanningen er mest aktuell for industrivernet, understreker Danielsen.

Det kommer snart en ny to-årig Fagskoleutdanning for brann- og redning i Tjeldsund. I tillegg er det flere høgskoler og universitet som tilbyr videreutdanning innen samvirke og beredskap, informerer Danielsen.

– Vi ser det er mange fra politiet og andre nødetater som videreutdanner seg og går på høyskoler og universitet i hele landet, og det er positivt. Samtidig avdekker det et behov, og vi mener det er bra å lage en møteplass på Politihøgskolen der vi kan bruke erfaring fra egne mannskap som står i akutte hendelser i hverdagen. Det gjelder også for de andre etatene og de frivillige som industrivernet, sier Danielsen.

Interessen for Politihøgskolens etter- og videreutdanninger er stor. I studieåret 2020/2021 var det rundt 9500 søknader til 65 ulike utdanninger, som er søkerrekord. Til sammen 3881 studenter fikk studieplass. Årlig gjennomføres to hovedopptak.

Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter (RAKOS) ble tildelt årets innovasjonspris under Helse Vest sin forskningskonferanse på Solstrand i november.

Prosjektet til RAKOS går under navnet «Oppfølging av førstehjelpere». Det store engasjementet kombinert med målrettet innsats rettet mot personer som ofte gjør avgjørende innsats i akutte situasjoner, er bakgrunnen for prisen. RAKOS er først i verden ute med tiltak for systematisk oppfølging av førstehjelpere.

– De som har tatt et samfunnsansvar ved å hjelpe andre, de hjelper vi nå, sa leder i RAKOS Thomas Lindner i forbindelse med prisoverrekkelsen.

RAKOS har utviklet et opplegg som møter førstehjelpere etter en alvorlig hendelse. Gjennom samtaler med erfarne helsearbeidere og oppfølging av hendelsen, blir det satt ord på det de har gått gjennom. For hjelpere i førstelinje kan en traumatisk opplevelse sitte lenge i. Foreløpige studier viser at oppfølgingen er nyttig. Førstehjelpere opplever en stor reduksjon av traumeopplevelser seks måneder etter en alvorlig hendelse.

– Trøndelagsforumet for industrivern som startet i 2009, har ikke hatt mye aktivitet og kontakt mellom medlemmene i 2021 og 2022, med unntak av Tine Heimdal, Tine Tunga, Nortura Steinkjer og Nortura Malvik. De fleste industrivernlederne fra de andre bedriftene har vært ganske fraværende. Det skyldes nok ikke bare problemer gjennom koronaperioden, men at det har vært utskiftninger av ildsjeler blant annet, sier Steinar Moe, industrivernleder ved Nortura Malvik.

De fire virksomhetene som har holdt kontakten avholdt et forummøte 5. desember dagen før Industrivernkonferansen 2022. Etter ønske fra medlemmene i forumet holdt juridisk fagsjef Inger Hanne Bye i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon et faglig innlegg om dimensjonering av industrivern.

Moe legger til at han ønsker nye industrivernledere velkommen til nettverket. Det er nyttig å dele erfaringer og kunnskap understreker han.

– Konserndirektør i Nortura Produksjon, Lisbeth Svendsen (Svendsen har også vært mangeårig styreleder i NSO, jour.anm.), har jo vært pådriver innen Nortura for å løfte våre egne industrivern. Hun oppfordrer oss til å møtes i forum, sier Moe.

Han legger til at John Anders Lillemark ved Nortura Steinkjer og han har fått medansvar for å skape mer interesse, engasjement og dele kunnskap innen Norturas industrivern.

– Det betyr jo også at vi får mindre tid til å drifte Trøndelagsforumet. Men uansett skal både John Anders og jeg gjøre et forsøk for å kartlegge interessen blant medlemmene til å gjøre en innsats for å holde liv i forumet videre, uttaler Moe.

Øvelsen hadde elementer som full evakuering av alle ansatte, samt ammoniakklekkasje og skadde personer.

Steinar Moe, industrivernleder i Nortura Malvik og nestkommanderende industrivernleder Einar Alseth i Nortura Malvik var til stede på øvelsen som observatører.

– Nettopp fordi vi har forumssamarbeidet får vi til å delta på hverandres øvelser. Forumets medlemmer oppfordres til å delta som faglige observatører på hverandres øvelser og være med og evaluere og bidra til forbedring. Vi bytter på å være til stede hos hverandre. Det er lærerikt, nyttig og øker trivselen å være sammen, sier Steinar Moe.

Osterøy-bedriftene K Lerøy metallindustri AS, Lerøy Fossen AS, Tysse Mek Verksted AS, Mjøs Metallvarefabrikk AS og Gunnebo Anja Infustri AS holdt nettverksmøte for industrivernet i mars. Nettverket treffes én gang i året hos en av medlemsbedriftene og årets møte ble arrangert hos K Lerøy Fossen AS.

– Det var 2,5 år siden sist vi hadde nettverksmøte. Vi var 17 personer inklusive Næringslivets sikkerhetsorganisasjon med Iren Strømstad som besøkte oss og orienterte om forskriften, sier Jon Anders Kleppe industrivernleder ved Lerøy Fossen AS som arrangerte årets møte. Neste møte blir våren 2023 hos K Lerøy Metallindustri AS.

På agendaen stod øvelser som evakueringsøvelser, beredskapsøvelser med slangeutlegg, utstyr, avvikssystem, risikoanalyse, risikoplaner og cyberangrep.

– Alle kom med noe de delte med nettverket. Det er interessant å høre hvordan andre gjør det. Det er særlig det med øvelser som er spennende å høre om og hvordan vi kan endre på hvordan vi øver, sier Kleppe.

Kleppe sier at nettverksmedlemmene holder kontakt utenom møtene.

Selv om vi har kontakt ellers i året vil jeg på det absolutt sterkeste anbefale andre å holde et nettverksmøte en gang imellom. Det er lærerikt å se og høre hvordan andre virksomheter gjør det, sier Kleppe.

Uken før nettverket holdt K Lerøy Fossen AS øvelse. Kleppe forteller at før øvelsene lages det øvelsesplan med utfordringer som må løses. Scenario for øvelsene kan være brann på tørrlager eller en funksjonsøvelse som for eksempel slangeutlegg og -tilkobling.