Avviksbehandling er en viktig del av internkontroll- og forbedringsarbeidet. Et avvik fra interne rutiner, en hendelse eller et forbedringsforslag som ikke blir registrert, er også en tapt mulighet til læring og forbedring.

Virksomheter er gjerne gode til å registrere avvik der kvalitet på produkt er avvikende eller der det har skjedd en personskade, men ikke like gode til å registrere avvik fra industrivernarbeidet.

Industrivernleder skal ivareta de administrative oppgavene og drift av industrivernet. Det innebærer også at det blir registret avvik og forbedringspunkter.

• Det er ikke utført tilstrekkelig antall øvelser første halvår
• Under forrige hendelse kom det frem at varslingsrutiner ikke var tydelige for de ansatte
• Innsatspersonell har ikke fått opplæring i livreddende førstehjelp
• Stående ordre for innsatspersonell ble ikke fulgt ved sist brannvarsel
• Forbedringsforslag for ny varslingsrutine kom frem etter evaluering av siste øvelse
• Forbedringsforslag til at slanger unngås å bæres opp på tak

Når et avvik er oppdaget vil det viktigste være å finne ut hvorfor avvik oppstod og finne de reelle årsakene. Ofte vil selve avviket rettes, men de reelle årsakene til avviket kommer ikke frem og da vil avviket oppstå på nytt. En enkel og god fremgangsmåte er å stille spørsmålet "hvorfor" flere ganger. Det er hensiktsmessig å samle de personene som har best kunnskap om problemet, og hvilke forhold som har innvirkning på problemet.

Eksempel: vi tar for oss avviket som beskrevet i punkt ovenfor.

Avvik:
Det er ikke utført tilstrekkelig antall øvelser første halvår

Hvorfor?
Det ble Ikke planlagt øvelse

Hvorfor?
Industrivernleder har ikke hatt tid

Hvorfor?
Nytt prosjekt i produksjon har tatt all tid, for lite ressurser i industrivernet

Hvorfor?
Industrivernleder har ingen stedfortreder

Her kommer det frem at det er mangel på tid og ressurser som er den reelle årsaken.

Tiltak som gjennomføres for å rette opp avvik.
I vårt eksempel vil korrigering være å få planlagt og gjennomført øvelse med alle innsatspersoner industrivernet. Forskrift om industrivern beskriver at det er avgjørende at øvelser blir gjennomført og øvelser bidrar til å vedlikeholde og forbedre innsatspersonellets ferdigheter.

Tiltak som gjennomføres for å fjerne årsaken(e).

I vårt eksempel har ikke industrivernleder tid til å planlegge øvelse, reelle årsaken er at industrivernleder har også fått oppgave som prosjektleder og opplever at tiden ikke strekker til. Stedfortreder for industrivernleder må oppnevnes og gis tilfredsstillende opplæring.

Forskrift om industrivern er tydelig på at virksomheten plikter å gi industrivernleder myndighet og ressurser til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Ansvarlig for gjennomføring av tiltak og tidsfrist for når tiltak skal være utført vil være viktig for å prioritere og sette tilfredsstillende tidsfrister. Lukking av avviket gjøres når alle tiltak er utført.

Forskrift om industrivern (heretter kalt forskriften) skal sikre at virksomhetene har et industrivern som er tilpasset, dimensjonert og organisert. På den måten kan virksomhetens industrivern forsvarlig og effektivt begrense de konsekvensene uønskede hendelser kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier og bidra til rask normalisering.

Dette betyr at man må sørge for at industrivernet er dimensjonert med tilstrekkelig antall innsatspersoner. Under tydelig ledelse skal disse personene være i stand til å kunne håndtere konsekvensene av virksomhetens uønskede hendelser på en tilfredsstillende måte.

Virksomheten må selv vurdere konsekvensene og potensialet i de hendelsene som er grunnlaget for organisering, bemanning og utrustning av industrivernet. Ulike konsekvenser krever ulike tiltak og ulike forsterkninger.

Et robust industrivern har virksomheten først når man til enhver tid er i stand til å håndtere konsekvenspotensialet i de uønskede hendelsene som kan oppstå som følge av pågående aktivitet.

For at industrivernet skal være effektivt, må virksomheten sørge for at innsatspersonellet vet hva de skal gjøre og at de har gode beskrivende støtteverktøy i et godt planverk og i beredskapsdokumentasjonen. Det er videre avgjørende at innsatspersonellet er trenet og har øvd tilstrekkelig på relevante oppgaver, har de rette kvalifikasjoner sett opp mot de beredskapssituasjonene de skal kunne håndtere, har tilpasset og riktig utstyr osv. Fagleder industrivern må være kvalifisert til å lede innsatspersonene i de situasjonene de kan komme opp i. Det betyr også at fagleder industrivern må kjenne innsatspersonene og når innsatsen eventuelt må stoppes for å unngå skader.

Forskriften er funksjonsbasert. Det vil si at den beskriver hva som skal oppnås. Intensjonen med dette er å unngå et uhensiktsmessig og detaljstyrende regelverk og å synliggjøre virksomhetenes ansvar for å finne løsningene. Det dreier seg om «skreddersøm» og ikke universell tilnærming.

Vi ser ofte ved tilsyn at virksomhetene har gjort et godt stykke arbeid med risikovurderingene sine og at de har god oversikt over mulige uønskede hendelser og konsekvenser av disse. Enten integrert i risikovurderingene eller i form av en egen opplisting i beredskapsdokumentasjonen. Men hva nå? Har dere benyttet dette som grunnlag for de beredskapsløsningene dere har valgt, og den etablerte beredskapen slik den er dokumentert i planverket? Det kan i alle fall være utfordrende å se den røde tråden fra virksomhetens risikobilde og mulige uønskede hendelser til etablerte beredskapsløsninger. Man trenger å bygge en bro mellom dette, som dokumenterer en systematisk og metodisk tilnærming til virksomhetens beredskap.

Ved å gjøre en beredskapsanalyse vil virksomheten tilrettelegge for en slik systematisk og metodisk tilnærming, som vil føre frem til kunnskap om hvilke beredskapsløsninger som må etableres for å håndtere uønskede hendelser i henhold til de krav som stilles.

Beredskapsanalysen vil også utgjøre et grunnlag for godt planverk og et godt verktøy for tilpasning og dimensjonering av industrivernet. Den vil også i praksis ivareta virksomhetens selvstendige ansvar for å finne de riktige beredskapsløsningene. Det vil også skape trygghet for at industrivernet ivaretar beredskapsbehovet.

Risikovurderinger har i mange år vært nyttig å bruke for å få kontroll på risikoene vi står ovenfor. De senere årene har det også vært et krav om å gjennomføre risikovurderinger i de fleste virksomhetene. Risikovurderingene forteller oss hvilke risikoer vi kan måtte håndtere. Vurderingene identifiserer hva som kan skje. Med dagens praksis inkluderer risikovurderingene begrenset informasjon om hvordan hendelsene skal håndteres. Et nyttig hjelpemiddel for å utvikle en tilfredsstillende håndteringsevne og beredskap i virksomheten vår er å bruke beredskapsanalyse.

Beredskapsanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å identifisere, forstå og beskrive beredskapsløsninger med tilhørende krav. Dette er en del av en beredskapsvurdering, som er en samlet prosess som består av å identifisere beredskapssituasjoner, analysere beredskap og evaluere beredskapsløsninger. Figur 1 viser sammenhengen mellom beredskapsanalyse og beredskapsvurdering. Artikkelens innhold er hentet fra boken Beredskapsanalyse (Eriksen, Rake og Sommer, 2021), som gir en inngående beskrivelse av hvordan beredskapsanalyse gjennomføres.

Figur 1: Modell for beredskapsvurdering (Eriksen, Rake og Sommer, 2021).

Figur 2: Eksempel på beredskapsområdet.

Figur 3: Eksempel på kategorisering

Figur 4: Eksempel på representative beredskapssituasjoner

Det er viktig å bestemme konteksten, dvs. bakgrunn, forutsetninger og sammenheng for analysearbeidet før selve beredskapsvurderingen starter. Dette innebærer å avklare i hvilke omgivelser og med hvilke rammebetingelser vi utfører beredskapsvurderingen, samt forhold som har betydning for arbeidet som skal utføres. En sentral oppgave når vi skal bestemme konteksten vil være å fastsette og beskrive mål, rammer og forankring for beredskapen, med utgangspunkt i myndighetskrav (lover og forskrifter) og egne krav, mål og ambisjoner som virksomheten har til beredskapen og håndteringsevnen. Det er viktig å gjennomføre en risikovurdering og skape en god forståelse for risiko og sårbarheter i virksomheten. Risikobildet vi utarbeider i forbindelse med risikovurderingen påvirker hvor god beredskap virksomheten må ha, basert på hvilke aktiviteter virksomheten utfører og hvilke verdier virksomheten ønsker å beskytte. Risikobildet hjelper oss til å finne fram til hvilke uønskede situasjoner vi skal håndtere. I tillegg vil det å planlegge analysearbeidet og skaffe underlagsdokumentasjon være en del av kontekstarbeidet.

Hensikten med å identifisere beredskapssituasjoner er å finne beredskapssituasjoner som skal være grunnlag for valg av beredskapsløsninger. Utgangspunktet er risikobildet og identifiserte uønskede situasjoner i risikovurderingen. Følgende tre trinn inngår når beredskapssituasjoner skal identifiseres: (1) Fastsette beredskapsområdet, (2) Velge beredskapssituasjoner for analyse, og (3) Beskrive beredskapssituasjoner.

Beredskapsområdet er et utvalg av beredskapssituasjoner som skal være grunnlag for valg av beredskapsløsninger. Ved fastsettelse av beredskapsområdet tar vi utgangspunkt i alle de uønskede situasjonene som kommer frem i kartlegging av risiko og vår forståelse av disse. Dersom det ikke foreligger en oversikt over uønskede situasjoner, må en slik oversikt utarbeides først. I dette trinnet inngår også å velge vekk uønskede situasjoner vi ikke ønsker å etablere beredskapsløsninger for. Dette kan være mindre komplekse uønskede situasjoner som bilbulk, hærverk, sårskader osv. Videre kan det være uønskede situasjoner som vurderes som svært lite sannsynlig og som organisasjonen derfor ikke ønsker å legge til grunn for sine beredskapsløsninger. Eksempler er flystyrt i kontorbygget og meteornedslag i produksjonshallen. Etter å ha valgt vekk uønskede situasjoner har vi fastsatt utvalget av uønskede situasjoner som er grunnlag for valg av beredskapsløsninger, også kalt beredskapsområdet.

Med utgangspunkt i beredskapsområdet velger vi hvilke beredskapssituasjoner vi skal analysere. Beredskapssituasjoner som håndteres tilnærmet likt vil i stor grad kreve de samme beredskapsløsningene. Disse beredskapssituasjonene kan da grupperes i samme kategori, for å redusere antallet til en håndterbar mengde som kan bearbeides videre i beredskapsanalysen. Det kan være variasjoner i håndteringen av beredskapssituasjoner i samme kategori, men disse variasjonene må utgjøre mindre forskjeller i forhold til analysens detaljnivå. F.eks. kan personskader være en kategori i en middels detaljert beredskapsanalyse, som inkluderer både fallulykker, hjertestans og klemskader. Alle situasjonene vil kreve førstehjelp, men type førstehjelp vil variere sammen med nødvendig førstehjelpsutstyr. Men siden analysen ikke er så detaljert, vil responsen være så å si lik for situasjonene

Når beredskapssituasjonene er inndelt i kategorier velger vi videre representative beredskapssituasjoner i hver kategori. Den representative beredskapssituasjonen representer de andre beredskapssituasjonene i den samme kategorien og som krever tilnærmet lik håndtering. Vi velger normalt en representativ beredskapssituasjon for hver kategori av beredskapssituasjoner, men kan velge to (eller flere) representative beredskapssituasjoner fra samme kategori hvis håndteringen varierer mye.

Dimensjonerende beredskapssituasjoner er representative beredskapssituasjoner som ligger til grunn for dimensjonering av beredskapsløsninger. Vi velger de mest troverdige krevende beredskapssituasjonene i hver kategori når vi skal velge dimensjonerende beredskapssituasjoner. Kriterier for krevende kan i denne sammenheng være personellog ressursbehov, tidskrav, kapasitet, kompetansebehov, kompleksitet, varighet, eller krav til samhandling. Et sett med dimensjonerende beredskapssituasjoner kan betegnes som beredskapens ytelsesramme. Har vi beredskap for de dimensjonerende beredskapssituasjonene har vi også ytelse og kapabilitet til å håndtere de øvrige beredskapssituasjonene i beredskapsområdet. Dette innebærer at vi har tilstrekkelige tekniske, operasjonelle og organisatoriske kapasiteter og kapabilitet til å håndtere de mest troverdig krevende beredskapssituasjonene vi kan oppleve

Siste trinn med å identifisere beredskapssituasjoner er å beskrive de utvalgte beredskapssituasjonene som skal analyseres, da de utvalgte beredskapssituasjonene kan være gjenstand for tolkning. Vi må derfor først etablere en felles forståelse av hva de består av. Sentralt her er en scenariobeskrivelse, som er en beskrivelse av tenkt situasjonsutvikling. I scenariobeskrivelsen vektlegger vi hendelsesforløpet i situasjonen, uten beskrivelse av hva involverte beredskapsaktører utfører for å håndtere situasjonen. Slike beskrivelser kan som oftest hentes fra risikovurderinger, og justeres dersom behov.

Analyse av beredskap innebærer en systematisk og strukturert gjennomgang av hele eller deler av håndteringen av beredskapssituasjoner. Analyseinnholdet avhenger av analysens hensikt, mål og omfang, men vil typisk omfatte tema som organisering, ressurser, kompetanse, samvirke, HMS, strategi og taktikk, barrierer, interessenter og kommunikasjon.

Den vanligste analysestrukturen er å bruke en faseinndeling på hver beredskapssituasjon, dvs. dele håndteringen inn i faser. Generelle beredskapsfaser som kan benyttes er:

• Overvåke
• Varsle og mobilisere
• Håndtere
• Normalisere

Figur 5: Faseinndelt analyseskjema.

Når vi har valgt hvilke faser som skal brukes i beredskapsanalysen, anvender vi disse for de utvalgte beredskapssituasjonene. Det er vanlig å bruke analyseskjemaer som består av en kolonne med beredskapsfaser på venstre side, og så fylle inn forslag til løsninger i kolonnene til høyre.

Figur 5 viser et standard oppsett for beredskapsanalyseskjema. I boken Beredskapsanalyse er det eksempler på analyseskjema for ulike tema/ innhold.

Sentralt i analysen, uavhengig av tema, er oppgaver som må gjøres for å håndtere beredskapssituasjonene. For enklere å identifisere oppgaver kan vi spørre hvilke behov vi har for å håndtere situasjonen i de ulike fasene. Behov innen fasen håndtere kan være å ivareta sikkerhet, organisere skadestedet, ivareta uskadde og skadde personer, sikre god informasjon og kommunikasjon, osv. Behov kan enten være ledeord en fasilitator bruker for å stimulere til å identifisere oppgaver, eller det kan være en egen kolonne i analyseskjemaet. Med et bevisst forhold til situasjonens behov vil konkrete oppgaver bli tydeligere. Detaljnivået på beskrivelsene av oppgavene må være tilpasset formålet med analysen. «Organisere skadestedet» vil ikke være en hensiktsmessig oppgavebeskrivelse når vi skal kartlegge arbeidsomfang og fordele oppgaver til ulike roller på et skadested – da må alle deloppgavene i organisering av skadestedet spesifiseres.

Krav til beredskapsløsninger angir egenskaper som beredskapsløsninger skal ha. Disse skal bidra til at målene for beredskapen blir oppnådd, og blir også ofte omtalt som ytelseskrav når de spesifiserer ytelse. Krav kan være både kvalitative og kvantitative og knyttes til ulike deler av beredskapen, f.eks. funksjoner og roller i beredskapsorganisasjonen, utstyr og verktøy, taktikk og strategi, osv. For å definere kravene angis det i analyseskjemaet hva som kreves for å kunne utføre oppgavene på en tilfredsstillende måte.

Forutsetninger og antagelser gjøres alltid underveis i analysene. Forutsetninger er betingelser vi velger som grunnlag for beredskapsløsninger. Antagelser er forestillinger vi forventer er riktige og som vi velger som grunnlag for beredskapsløsninger. Det er nødvendig å dokumentere forutsetninger og antagelser som gjøres, og ta dette med i betraktning når beredskapsløsninger skal evalueres

Figur 6 viser et eksempel på utdrag av analyseskjema for ressurser for beredskapssituasjonen «Brann i produksjonsanlegg».

Figur 6: Eksempel på utfylling av analyseskjema.

Etter at vi har analysert beredskapen og ulike beredskapsløsninger, må vi evaluere for å identifisere den mest hensiktsmessige beredskapsløsningen. Dette innebærer en vurdering av ulike løsninger fra analysen av beredskap opp mot evalueringskriterier. Slike kriterier kan for eksempel være samsvar med regelverk, risikopåvirkning, måloppnåelse, kvalitet, HMS og økonomi.

Når evaluering av beredskapsløsninger er utført, må det utarbeides en rapport hvor arbeidet blir dokumentert og anbefalte løsninger presenteres. Her bør det inngå en GAP-analyse som synliggjør hvor det er mangler i dagens beredskap, samt oversikt over anbefalte tiltak med tilhørende nødvendige rammevilkår for å kunne implementere tiltakene og få ønsket effekt.

Å iverksette beredskapsløsning innebærer at ledelsen beslutter beredskapsløsning og implementere denne i praksis. En beredskapsanalyse, med tilhørende tiltak, skal følges opp med bruk av eksisterende ordninger og verktøy i organisasjonen, for eksempel som en del av handlingsplaner, budsjettprosesser og i kvalitetssystemet. Iverksettelse av beredskapsløsninger kan innebære større og langvarige endringer, samt justeringer av beredskapsdokumentasjonen.

En vellykket beredskapsvurdering baserer seg på god involvering av nødvendige interessenter, eks. ansatte, styret og nødetatene for å bedre tilgangen til relevant informasjon og kunnskap. Vi må derfor jevnlig kommunisere og konsultere med flere relevante parter og aktører i arbeidet. Kommunikasjon og konsultasjon er derfor et gjennomgående element både før, under og etter beredskapsvurderingene.

Overvåkning og gjennomgang skal sikre at alle aktiviteter i beredskapsarbeidet planlegges, utføres og følges opp med nødvendig kvalitet ved hjelp av metoder og verktøy for kvalitetssikring og kvalitetskontroll. I tillegg skal overvåkning og gjennomgang sikre at organisasjonens beredskap til enhver tid er tilpasset behov, omgivelser og rammebetingelser, samt blir systematisk forbedret. Det vil hele tiden oppstå endringer i organisasjonen og vi får erfaringer fra hendelser og øvelser i organisasjonen vår og fra omgivelsene som påvirker behovet og løsninger vi vil ha for beredskap.

Norge er et land hvor få dør etter skader. Plutselige hendelser (skader) er likevel den hyppigste årsaken til død hos alle yngre enn 40 år i Norge. Årlig blir 10 prosent av befolkningen skadet og rundt 250 000 personer i en slik grad at de trenger sykehusbehandling. Men er risikoen for å skade seg og for å dø av en skade lik dersom du bor på landet eller i en storby?

Tidligere studier både i og utenfor Norge har vist en høyere sannsynlighet for død i perifere strøk. Våre studier har tatt for seg ulike geografiske områder. Eksempelvis sammenliknet vi Bergen, Hordaland og Finnmark med resten av landet. Statistisk sentralbyrå rangerer alle kommuner i Norge etter grad av sentralitet. Oslo er i gruppe 1 sammen med Nordre Follo, Bærum, Rælingen, Lørenskog og Lillestrøm. Som eksempler er Bergen i gruppe 2, Alta i gruppe 4 og Utsira i gruppe 6. Vi har brukt denne sentralitetsindeksen for å vurdere sannsynligheten for å bli skadet eller dø av en skade ut ifra bostedsadresse.

Vi fant at både sannsynligheten for å dø av en skade og for å skade seg så mye at man trenger innleggelse på sykehus, økte jo mindre sentralt de skadde bodde. Det var likevel større sannsynlighet i sentralitetsgruppe 1, Oslo med omliggende kommuner.

Den laveste risikoen for død var for alle aldersgrupper og årsaker i sentralitetsgruppe 2. De store byene Trondheim, Bergen og Stavanger er alle i gruppe 2. Alle disse byene har universitetssykehus med traumesenter i umiddelbar nærhet. Gruppe 1 inneholder Oslo med fem nabokommuner Vi tenker oss at forskjeller som befolkningssammensetning spiller inn, deriblant innvandring, psykiske lidelser og yrkesforskjeller. For eksempel er det færre med høyrisikoarbeid innen industri, fiskeri og jordbruk i Oslo Vi tror at demografiske ulikheter kan være med på å forklare den økte risiko for død i Oslo sammenliknet med andre urbane områder i Norge.

Et grunnprinsipp i norsk helsevesen er lik tilgang til og kvalitet på helsetjenesten uavhengig av hvor du bor. Til tross for dette fant vi at det blir utløst færre traumealarmer per innbygger i distriktet enn i byen. Årsaken til dette er vanskelig å svare på. Det er utarbeidet en nasjonal traumeplan og det er liten grunn til å tro at retningslinjer blir forstått ulikt i forskjellige deler av landet. En forklaring kan være at flere i distriktet dør før helsepersonell kommer til skadestedet, slik vi har funnet det tidligere. Studien identifiserer heller ikke hvilke konkrete områder eller helseforetak i landet som har størst sannsynlighet for traumerelatert død og kan ikke brukes i evalueringen av hvert enkelt område eller helseforetak. Vi trenger mer forskning på årsaksforklaringer slik at det blir like trygt å bo i distriktet som i byen. Bedret førstehjelp, veier og forebyggende tiltak rettet mot distriktet ser ut til å være viktige for at færre hendelser og dødsfall skal skje, og vil dermed være den beste måten å få antall skadde og døde ned. Målet må være lik – og lav – risiko uavhengig av bostedsadresse.

Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp (NIMN) er et beslutningsstøtteverktøy som brukes for å håndtere telefonsamtaler fra publikum ved alle AMK sentraler og mange legevaktsentraler. Samtalene håndteres av sykepleiere og ambulansepersonell/ paramedic, med mulighet for å kople inn leger og legespesialister.

AMK- og legevaktsentralene er ofte det første kontaktpunktet for publikum ved akutt sykdom eller skade. Dessuten har de en svært viktig funksjon til å styre og koordinere innsatsen fra et stort antall helseressurser, både ved dagligdagse hendelser og ved større hendelser, kriser og katastrofer. At denne tjenesten fungerer godt er derfor viktig både for befolkningens trygghetsfølelse, men også for helsetjenestens utnyttelse av akuttmedisinske ressurser.

Å ha en felles forståelse for hvorfor og hvordan man stiller spørsmål for å klarlegge situasjonen og hjelpebehovet, er derfor viktig ved en akuttmedisinsk hendelse.

Industrivernet representerer en viktig beredskapsressurs for bedriftene og for samfunnet, og NAKOS ser det som viktig at de personene som deltar i bedriftens industrivern er kjent med de prinsipper for kommunikasjon og informasjonsinnhenting, som benyttes i NIMN.

En slik kunnskap og forståelse vil bidra til sikre bedre og raskere dialog med helsetjenesten i akuttsituasjoner, og sikre rask og riktig helsehjelp ved akutt sykdom og ulykker.

Norsk Brannbefals Forbunds leder Nils-Erik Haagenrud mener staten må bidra mer ved store og kompliserte hendelser. Han roser brannvesenet og industrivernet for å være kreative men mener brannvesenet må gis forsvarlig rammer.

– Vi er glade for at det skal være en helhetlig gjennomgang av brannredningstjenesten. De samfunnsendringene vi har opplevd senere år, og oppgaveporteføljen vi har nå, gjør at arbeidet vi gjør er blitt veldig annerledes. Samfunnets sentralisering av nødetatene, fjerning av kapasiteter eller ressurser ute i distriktene, og klimaendringer gjør at vår hverdag har blitt langt mer krevende, sier Nils-Erik Haagenrud, leder i Norsk Brannbefals Forbund og nylig avgått brannsjef i Rogaland brann og redning IKS.

Norsk Brannbefals Forbund forventer seg at ansvar og roller om statlige kapasiteter avklares, understreker Haagenrud.

– Norge har ikke en nasjonal ordning der det enkelte brannvesen får bistand fra andre brannvesen ved kompliserte og store oppgaver. Det har de i Sverige. Slik det fungerer i dag må lokale brannvesen ringe rundt og spørre om større brannvesen kan hjelpe til. For eksempel ringe til brannvesenet i Bergen, Oslo eller Trondheim. Det er brannvesenene som betaler av eget budsjett når de yter slik bistand. Staten må bidra mer, sier Haagenrud.

Han understreker at det må avklares hvem som ansvaret ved store hendelser som leirskredet på Gjerdrum og hvem som betaler.

Haagenrud sier statens bidrag til til den nasjonale ressursen Redningsinnsatsen til sjøs (RITS) ikke dekker de faktiske kostandene de syv vertsbrannvesenene har. RITS er forkortelsen for avtalen staten har inngått med syv brannvesen om redningsinnsats til sjøs.

– Vi er hendelsesstyrt i Norge. Det bygges ikke fremtidsrettede systemer som kan håndtere de større og komplekse hendelsene. Beredskapen er bygd rundt enkeltmennesker. Når disse slutter i jobben så faller beredskapen ofte sammen. Det hjelper ikke at en ildsjel i en distriktskommune prøver å bygge opp en flott USAR tjeneste. Så fort ildsjelen slutter faller tilbudet sammen. En USAR tjeneste må bygges opp der det et grunnlag for det, altså der det er et fagmiljø og forutsigbare rammer, sier Haagenrud.

Systemer må vare lenge etter at engasjementet fra enkeltmennesker har lagt seg.

– Brannvesenet koster gjerne en prosent av kommunenes budsjett. Vi pleier derfor å si at vi tilhører en prosent klubben. Beredskap må planlegges for også i fredtidstid og koster å bygge opp. En prosent er lite. For lite, sier Haagenrud.
Han oppfordrer kommunepolitikere til å bli kjent med sitt lokale brannvesen og arbeidsforholdene de har.

– Vi trenger brannstasjoner som tar inn over seg risikoen de ansatte utsetter seg for med økt kreft risiko. De må tilfredsstille kravene for ren og skitten sone i hele Norge og vaskemaskiner som vasker brannbekledningen etter innsats og øvelser. Kommunepolitikerne må forstå hvor viktig dette er, men det gjelder også brannvesenets ledelse, sier Haagenrud.

– Brannvesenet består av mennesker som er fantastiske kreative som gyver på med stort mot, og det gjelder industrivernet også! De er løsningsorienterte. De håndterer oppdrag med enkle midler. Men det er krav til helse-, miljø- og sikkerhet. Alt har endret seg. Derfor må også brannvesenet endre seg. Brannvesenet kan ikke operere annerledes enn andre nødetater, heller ikke uten den nødvendige tryggheten de trenger for å gjøre den innsatsen de gjør, mener Haagenrud.

Industrivernet er en viktig ressurs også for samfunnet rundt bedriftene med gode kompetanse og ressurser, som kan være til stor hjelp for samfunnet og nødetatene. De har i tillegg et viktig formål som erfaringene viser har gitt gode resultater ved virksomhetene ved branner og ulykker, understreker Haagenrud.

– Innsatstid og lokalkunnskap er viktig når uhellet er ute, hvor historikken viser at de ofte greier å begrense/ håndtere uhellet før nødetatene er fremme. De burde etter min mening ha en enda mer sentral rolle i beredskapen i kommune-Norge, oppfordrer Nils -Erik Haagenrud.

Helt siden datamaskinene erobret verden i 1970, har samfunnet vært i en konstant digital utvikling. I takt med digitaliseringen av samfunnet har også tilsynsmyndighetenes metoder for å utføre tilsyn blitt digitalisert. Da Covid-19 pandemien ankom Norge, og nedstengning av samfunnet raskt ble et faktum, måtte tilsynsmyndighetene i likhet med alle andre omstille seg til en ny hverdag, som førte til at en lite utprøvd tilsynsmetodikk ble tatt i bruk. Med hjemmekontor, smittevernhensyn og besøksforbud ble digitale tilsyn løsningen for å opprettholde tilsynsaktiviteten. For å undersøke hvordan denne digitaliseringen påvirker fremtidens tilsynspraksis, er problemstillingen som skal undersøkes:

På hvilken måte kan digitale tilsyn erstatte fysiske tilsyn i arbeidet hos tilsynsmyndighetene?

Oppgaven har som formål å undersøke hvordan tilsynsaktiviteten i Norge er blitt håndtert under Covid- 19 pandemien, og hva slags omfang digitaliseringen av tilsynsmetodikker har å si for fremtidig tilsynspraksis.

Det er blitt utført tre dybdeintervjuer, i tre ulike norske tilsynsmyndigheter, for å belyse ledernes og inspektørenes erfaringer rundt den nye metodikken.

Funnene viser at den nye metodikkens største utfordring er at den ikke egner seg for uanmeldte tilsyn, samt at den er mindre egnet for tilsyn hvor inspektøren vanligvis utfører fysiske kontroller hos tilsynsobjektet. Ved digitale tilsyn vil ikke inspektørene kunne ta i bruk de sensoriske evnene (syn, hørsel, lukt, og følesans) sine på samme måte, hvilket kan føre til færre observasjoner. Digitale tilsyn krever i større grad flere forutsetninger for å kunne fungere ideelt. Eksempelvis bedre forberedelser av både inspektør og tilsynsobjekt, gode nettverksforbindelser, teknisk utstyr av god kvalitet som fungerer, gode ferdigheter innen bruk av teknisk utstyr (eks. Teams og datautstyr), kunnskap om kommunikasjon og digital kommunikasjon.

Fordelene med metodikken er at den er svært ressurseffektiv, da det spares både tid og økonomi på mindre reising, som blant annet gjør inspektørene mer fleksible i planleggingen og gjennomføringen av tilsynene. Ressurser kan dermed omprioriteres og benyttes der behovet er størst, slik at inspektørene kan bruke mer tid hos tilsynsobjekter som trenger mer veiledning og oppfølgning. Metodikken vil kunne bidra i å øke kvaliteten i hvert enkelt tilsyn og i det totale tilsynsarbeidet ved å benyttes på tilsyn av typen dokumentkontroll, revisjon og oppfølging. Dette vil kunne resultere i at tilsynene blir mer effektive og vil gi et bedre utbytte hos både tilsynsmyndighet og tilsynsobjekt, uten at fysisk tilstedeværelse kreves.