hjem

adv-NSO
image

LEDER
Tid for å samles igjen

Først nå merker vi at det normale i stor grad er tilbake etter årene med pandemi-tiltak. Det er ikke lenger vanskelig eller umulig å møtes, øve sammen og være sosiale uten pålagt avstand og munnbind. For NSO betyr det at vi forventer at øvelser for industrivernet får mye oppmerksomhet.

DE VIKTIGE ØVELSENE Øvelser er grunnlaget for god beredskap. Det vet vi. Det du øver på blir du bedre på. Øver du mye blir du god og til slutt kan du ikke gjøre feil fordi du har gjort det riktig så mange ganger. Men øver vi på det som faktisk kan skje? Eller øver vi på det vi pleier av gammel vane? På tilsyn ser vi det for ofte er for få øvelser, og vi ser det er for lett å si «vi har ikke tid» – ofte fordi øvelsene blir for store eller omfattende. Vi kommer derfor fortsatt til å motivere og inspirere til flere og bedre øvelser. Dette og mer vil du finne mer om i denne utgaven av Sikkerhet.

FORVENTER BEREDSKAPSANALYSE NSO vil bli tydeligere på at vi forventer å se en eller annen form for beredskapsanalyse – en systematisk gjennomgang av svarene på vårt spørsmål: «Hva kan skje hos dere?» Hvorfor vil vi det? Jo, fordi dette er den aller beste måten å sette opp en oversikt over hva industrivernet skal gjøre hvis det oppstår noe som må håndteres. Det fine med en systematisk gjennomgang av det vi i forskriften beskriver som dimensjonerende uønskede hendelser er at du også vil få en oversikt over hva dere bør øve på. Eksempler kan være: Hva er det mest krevende branntilløpet eller lekkasjen dere må kunne håndtere? Hvor er det verst å finne kollega skadet? Hvor mange personer må i innsats? Hva må de kunne? Hvilket utstyr må de ha? Hva slags hjelp kan dere forvente fra nødetatene og andre? Dette er en kort beskrivelse av et tema både våre folk og andre fagfolk kan mye om. Les mer og sjekk gjerne hjemmesidene våre for fagstoff.

INKLUDERENDE MANGFOLD INNEN BEREDSKAP Det er kanskje ikke så ofte Sikkerhet har artikler om behovet for inkluderende mangfold innen beredskap, men i denne utgaven vil du kunne lese om hvordan brann- og redningstjenesten i større grad er blitt bevisst på behovet for å rekruttere på en måte som sikrer større bredde i bakgrunnen til sine medarbeidere. De fysiske kravene er selvsagt de samme for alle siden jobben som skal gjøres uansett etnisitet, tro eller legning er den samme. NSO mener det er selvsagt at også beredskapsfamilien skal gjenspeile samfunnet og befolkningen rundt oss på best mulig måte.

img
Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Foto Terje Skåre

PSYKISK HELSE NSO inviterer igjen til industrivernkonferanse, og der håper vi å se mange av dere som i det daglige gjør en innsats for å holde industrivernet klar til innsats. Vi vil dele erfaringer, dele kunnskap og gi dere tankevekkende innlegg som vi håper kan inspirere og motivere til stadige for- bedringer. Et eksempel på det vi vet vil bli et sterkt innlegg er historien fra en av de som hadde lederansvar for de første mannskapene inn i rasulykken på Gjerdrum. Kristoffer Kveen måtte ta avgjørelser om å sende inn sine mannskap i en veldig uoversiktlig og uavklart situasjon. Det har tatt ham lang tid å komme over dette i ettertid, men nå er han klar til å dele og ikke minst snakke om behovet for åpenhet rundt psykisk helse. Vi ønsker Kristoffer varmt velkommen til Industrivernkonferansen 2022.

Knut Oscar Gilje

innhold
TEMA: BEREDSKAPSANALYSE Innhold
  • Leder 3
  • Redaktør 5
  • Dokumentasjon for alles sikkerhet 7
  • 20 døde i brann i første halvår 8
  • Bruk avvikene 9
  • Slik lager du en beredskapsanalyse 10
  • Beredskapsanalyse 11
  • Det er farligere å bo i distrikt 12
  • Hva er en øvelse? 13
  • Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp 14
  • Kjemikalier/gasser/CBRNE 15
  • Naturfarer som kan gi risiko for kjemikalieulykker 16
  • Bruk av brannteppe 17
  • Vil batteribranner til livs 18
  • Brannvesenets tilsynsaksjon med ammoniakk 19
  • – Jeg var redd 20
  • Mangfold i brannvesenet 21
  • Brann og redning under lupen 22
  • Økning i helse- og politioppdrag 23
  • Forventer nasjonal ordning 24
  • Digitalisering av tilsyn 25
  • NSO Kurs 26
  • Industrivernkonferansen 2022 27

SIKKERHET

3 /2022

ISSN 0805 – 0680
Opplag: 5000
Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)
Trykk: 07 Media
Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame Team as – art-as.no

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker
Tlf: 901 00 333, www.nso.no
Facebook: @industrivern
E-post: [email protected]
Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall
Grafisk formgivning: Renate Jensen, Wittusen & Jensen
Forsidebilde: Gettyimages.com


«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter.
Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med NSO.
Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen for rettshaver til åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.
REDAKTØREN: Analyse først – Planlegg deretter
REDAKTØREN HAR ORDET Analyse først – Planlegg deretter
Foto Shutterstock.com

Det kan være utfordrende å møte kravene til dokumentasjon når førsteprioritet i virksomheten er å produsere varer og tjenester. Industrivernledere kan ha nytte av å samarbeide med ledelsen, særlig helse- miljø- og sikkerhetsansvarlig, for å få på plass hensiktsmessig dokumentasjon.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon ber om å få tilsendt blant annet beredskapsplanen til virksomhetene før vi møter på tilsyn for å sette oss inn i virksomheten. Vi har til nå vært forsiktige med å si at det skal gjøres en beredskapsanalyse. Beredskapsanalyse kan være ukjent. Hva er egentlig en beredskapsanalyse? Mange virksomheter spør hvorfor de skal utføre en beredskapsanalyse når de allerede har laget en beredskapsplan. Min kollega i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Sven Willy Gjerde forklarer så enkelt han kan hvorfor det bør utføres en beredskapsanalyse i tillegg til en beredskapsplan. Du kan klippe ut Næringslivets sikkerhetsorganisasjons skjema for en enkel beredskapsanalyse. Heng den på veggen og bruk den som inspirasjon når du skal lage din egen enkle beredskapsanalyse. Utfør analysen før du lager beredskapsplanen. Morten Sommer og Eivind Rake ved Universitetet i Stavanger har sammen med Jonas Eriksen i Proactima skrevet hvordan en beredskapsanalyse kan gjøres for industrien. Ta kontakt med oss dersom noe er uklart og vanskelig.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon førte nylig tilsyn ved Horisont Miljøpark IKS, Gjøvik. Bjørn E. Berg viste til god dokumentasjon som er tilgjengelig for alle ansatte. Han oppfordrer til å bruke avvikssystemet for å forstå sannsynlighet og konsekvens av hva som kan skje i virksomheten og etablere et industrivern som kan håndtere dette. Kollega i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Iren Strømstad, oppfordrer industrivernleder til å registrere avvik fra industrivernarbeidet. «Avviksbehandling er en viktig del av internkontroll- og forbedringsarbeidet. Et avvik fra interne rutiner, en hendelse eller et forbedringsforslag som ikke blir registrert, er også en tapt mulighet til læring og forbedring».

Det er gledelig at Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS arbeider for mangfold på arbeidsplassen. Industrivernet har tradisjonelt vært en mannsbastion. Flere virksomheter kan nå skilte med mange kvinner i industrivernet, Equinor Kollsnes med 50 prosent som fagleder industrivern (tre av seks) og virksomheten Glencore Nikkelverk med kvinnelige røykdykkere. I fiskeindustrien er det et internasjonalt arbeidsmiljø der det kan snakkes mange språk. Industrivernet har trening i å øve på at alle skal forstå at arbeidsplassen må evakueres ved en uønsket hendelse. Glencore bruker tydelige skilt som angir rømningsveier. Skilt forstås uansett språk.

Justis og beredskapsdepartementet skal evaluere brann- og redningsforskriften. Det er tolv år siden sist gjennomgang. Hverdagen har endret seg de siste årene for brannvesenet, og de har flere steder måttet overta helse- og politifaglige oppgaver. Det tærer på å overta oppgaver en ikke har tid til eller tilstrekkelig kunnskap om. Det er en god del deltidsbrannfolk som også er i industrivernet. Noen steder i Glomfjord og Årdal er det industrivernet som fyller rollen som kommunalt brannvesen. Johan Marius Ly i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier at samfunnet spares for tap av liv og verdier med oppdatert regelverk om sentral, regional og lokal koordinering og prioritering innen brannog redning og hos samhandlingspartnere. Industrivernet er en av samhandlingspartnerne.

Ta kontakt med meg på:
[email protected] eller 900 200 17.

Redaktør
ELIZABETH KVIE LUNDEVALL

adv-NSO
Dokumentasjon for alles sikkerhet
img
Bjørn Berg er en ydmyk fyr som verken liker å bli fotografert eller skryte av dokumentasjonen han har laget for industrivernet. Det at han tidligere har vært vokalist i bandet Vazelina Bilopphøggersog skal stå på scenen i Oslo spektrum i anledning bandets 40-årsjubileum om ikke lenge vil han ikke snakke så mye om. – Men jeg er definitivt en rock n’ roller, sier han beskjedent.

Dokumentasjon
for alles sikkerhet

Da Horisont Miljøpark IKS på Gjøvik ble industrivernpliktige for et par år siden ble de først motløse av «nok et regelverk» å forholde seg til. Men lettelsen ble stor da de oppdaget hvor lite som faktisk skulle til for å få industrivernet i gang.
Tekst og foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

– Det var en del armer og bein. Det hele ble nesten litt tragikomisk.

Bjørn E. Berg humrer og rister litt småoppgitt på hodet når han snakker om industrivernet sin aller første øvelse. Spesialrådgiveren og sikkerhetsrådgiver Berg ved Horisont Miljøpark hadde ansvaret for å planlegge øvelsen, og han sier at alt som kunne gå galt gikk galt.

– Scenarioet var røykutvikling i bygget hvor vi håndterer farlig avfall, og jeg allierte meg med kollega Andreas som jobber i dette bygget som satte i gang en røykbombe for å gjøre det livaktig. Det var flere ting som gikk galt. Varslingen fungerte ikke, og det var mange som rett og slett ikke visste hva de skulle gjøre, sier Berg selvironisk.

Etter øvelsen i mai i år fikk industrivernet mange læringspunkter å ta med seg videre.

– Det at øvelsen ikke gikk som planlagt var egentlig veldig bra for da så vi med én gang hvor vi kan bli bedre, så sånn sett var øvelsen utrolig vellykket, sier Berg.

UTFORDRENDE OG SENTRAL PLASSERING

Med skogen på den ene siden og riksveg 4 og jernbanen på den andre ligger Horisont Miljøpark sentralt til like utenfor Gjøvik sentrum. Til sammen strekker miljøparken seg over en km og består av flere bygninger og lagerhaller. Den sentrale plasseringen kan også være en utfordring dersom det skjer en hendelse.

– Vi er heldigvis ikke så langt fra brannvesenet, så dersom det skjer noe hos oss er de rimelig raskt på plass. Men hvis vi får en større brann kan det i verste fall være nødvendig å sperre av både riksvegen og jernbanen på grunn av røykutvikling og eventuelle nedfallsstoffer, sier Berg.

Industrivernet har definert brann i ulike bygninger som sine dimensjonerende uønskede hendelser.

img
Spesialrådgiver Bjørn Berg har laget det meste av dokumentasjonen som er bakgrunnen for dimensjoneringen av industrivernet.

– En brann i granulatteltene er det absolutt verste vi kan se for oss, og det kan i verste fall være full stans av anlegget i flere dager. I granulatteltene lagrer vi biologisk materiale, som er prosessert kloakkslam fra våre eierkommuner som ligger på mellomlager i påvente av godkjenning for utkjøring til landbruket. Dette materiale er så tørt at det er på grensen til selvantennelig og at det kan faktisk begynne å brenne hvis det blir tilført vann, forklarer Berg.

Faren for ulmebrann er dermed stor, og skrekkscenarioet er at en ulmebrann skal starte fredag ettermiddag og få ligge og ulme hele helgen. Berg forklarer at det ikke er mulig å ha branndetektorer i disse teltene fordi materialet støver og vil kunne ødelegge detektorene.

– Med så tørt materiale er det ikke mulig å ha brann- og støvdetektorer her. Sprinkling er heller ikke mulig fordi vann faktisk kan føre til brann. For å ivareta sikkerheten og beredskapen har vi en beredskapsvaktordning som skal påse at det ikke skjer noe. Det er også etablert egne prosedyrer for mellomlagring av materialet. På dagtid vil en eventuell ulmebrann kunne luktes i god tid før det blir en stor brann, så når det er bemanning i miljøparken er vi veldig påskrudd og oppmerksom på nettopp denne risikoen, sier Berg.


img
Driftsoperatør ved miljøstasjonen for farlig avfall Andreas Engen Giæver (t.v.) er glad for å være en del av industrivernet. Bjørn Berg er fornøyd med Andreas sitt engasjement for sikkerheten i Horisont Miljøpark.
TILGJENGELIG DOKUMENTASJON

– Jeg er faktisk ikke en del av industrivernet, men jeg ble bedt om å bistå med oppstartsarbeidet og dokumentasjonen, bedyrer Berg ydmykt mens han slår på PC-en for å vise fram industrivernets dokumentasjon.

Horisont Miljøpark var én av dem som ble industrivernpliktige da det ble en endring i hvilke næringskoder som måtte ha industrivern. Denne endringen trådte i kraft ved årsskiftet 2020.

– Da vi først fikk beskjed om at vi måtte ha industrivern ble vi først litt matte, men da vi satte oss ned for å se på det ble vi ganske letta for mye av dette har vi rutiner på fra tidligere, sier Berg.

Han har jobbet med sikkerheten i Horisont Miljøpark i over 20 år, og var en naturlig ressursperson da dokumentasjonen skulle lages.

– Vi fikk ikke startet med industrivern første året på grunn av pandemien, men vi har jobbet mye med dokumentasjonen etter det. Denne er tilgjengelig for alle og vi oppfordrer alle på virksomheten til å gjøre seg kjent med beredskapsplanen, sier Berg.

LEGGE INN AVVIK

Berg forteller at gode rutiner med avvikssystemet før de ble industrivernpliktige var en viktig faktor til at dokumentasjonen til industrivernet var ukomplisert å lage.

– Det kan være kjempevanskelig å beregne sannsynlighet for ulike hendelser, spesielt hvis de aldri har skjedd. Det må nødvendigvis bli noe synsing. Men hvis man har et godt brukt avvikssystem som grunnlag kan man si noe mer systematisk om sannsynlighet og konsekvens.

Han sier at avvikssystemet er hyppig brukt og at de ansatte oppfordres til å bruke det.

– Så det er ikke et mål for dere å ha null avvik?

– Absolutt ikke! Jeg prøver å skryte av folk så ofte som mulig når de bruker systemet og legger inn avvik. Det er kun da vi blir bedre. Vi prøver å ha en lav terskel for å legge inn avvik. Mange er kanskje også redde for å legge inn avvik fordi de da føler at de henger ut kolleger. Det hender at jeg er inne og redigerer meldingene slik at folk ikke skal følge seg uthengt, men det viktigste er at de som ser avviket ute legger det inn. Og at de legger inn bilder, for bilder forteller utrolig mye, sier Berg.

– VIKTIG OPPGAVE

I den kompakte hallen med farlig avfall er det rent og ryddig med alt fra malingspann, brannslukningsapparater og lithium-batterier oppbevart i tilpassede beholdere.

Som driftsoperatør ved miljøstasjonen for farlig avfall er Andreas Engen Giæver ansvarlig for å sortere det som kommer inn. Han er også med i industrivernet.

– Jeg synes det er flott å få være en del av industrivernet. Det er en veldig viktig oppgave, sier Giæver.

Det var Giæver som satte i gang røykbomben på den tidligere omtalte øvelsen i mai.

– Vi får satse på at øvelsen som vi skal ha for industrivernet i høst går litt bedre enn den tidligere i år, sier Berg.

– Ja, veldig synd gopro-kameraet ditt ikke fungerte, Bjørn, sier Giæver.

– Det hadde blitt en artig film å vise på julebordet, ler Berg.

ØVELSE PÅ KAHOOT!

Berg innrømmer at han kanskje var litt ambisiøs siden den første øvelsen for det nyetablerte industrivernet var en såkalt fullskalaøvelse. Generelt oppfordrer NSO industrivern å beherske mindre kompliserte øvelsesformene før dere setter i gang med en fullskalaøvelse.

– Selv om øvelsen ikke gikk som planlagt fikk vi mange læringspunkter, så for oss var ikke øvelsen mislykket, sier han.

I ettertid har industrivernet også hatt en diskusjons- og kjentpersonsøvelse i form av en Kahoot! (et opplærings- og quiz-verktøy, jour.amn.). Her fikk industrivernet spørsmål om beredskapsplanen og om anlegget, så resultatet ble mange gode diskusjoner og aha-opplevelser for flere av medlemmene.

– Vi hadde blant annet spørsmål om hvor utstyr er plassert, og her var det mange som svarte feil selv om de går fordi utstyret nesten hver dag. Så det var en nyttig øvelse og oppfriskning for industrivernet, og å bruke Kahoot! på øvelsen fungerte veldig bra, sier Berg.

SAMLET DOKUMENTASJONEN

NSO var på tilsyn med industrivernet ved Horisont Miljøpark før sommeren, og med null avvik er Berg fornøyd med bekreftelsen om at de er på riktig vei med egenberedskapen.

– Vi hadde mye på plass knyttet til HMS og sikkerhet før vi kom innunder forskrift om industrivern, så det å etablere et industrivern og lage dokumentasjonen handlet egentlig kun om å samle det vi hadde, sier Berg.

Han forteller at folk på virksomheten er positive til industrivern, og at det er viktig å være trygg på arbeidsplassen.

– Det er mye som kan skje hos oss og vi håndterer mange forskjellige og farlige stoffer. Derfor er det viktig at vi er forberedt og kan håndtere hendelser raskt dersom det skjer noe, sier Berg.

img
Arbeidsdagen til spesialrådgiver Bjørn Berg er variert. Han har jobbet med HMS og sikkerhet i Horisont Miljøpark i godt over 20 år.

Horisont Miljøpark IKS

Interkommunalt avfallsselskap eid av kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land. Kommunene har til sammen ca. 71 000 innbyggere.

Hovedanlegget ved Dalborgmarka Miljøpark tar imot avfall fra både private og næring. tillegg kommer det avfall fra syv miljøstasjoner i eierkommunene.

Industrivernpliktig siden 2020.

33 sysselsatte, syv av disse er i industrivernet.

Har en avtale om samordnet industrivern med nabovirksomheten Metallco AS.

20 døde i brann i første halvår
img
Kommunalt brannvesen øver på å slukke husbrann. Foto Odd Skarbomyr, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

20 døde i brann i første halvår

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Til nå i år har 23 personer blitt registrert omkommet i branner her i landet. Det er to færre branndøde enn i første halvår i fjor, ifølge statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– At tallet for omkomne i brann peker i riktig retning sammenlignet med første halvår i fjor er bra. Samtidig er det grunn til å påpeke at et hvert dødsfall som følge av brann er ett for mye, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening på deres nettsider.

Siden DSB startet registreringen av omkomne i brann i 1979, har det i snitt omkommet 61 personer hvert år. Dersom man kun regner med de siste fem årene, ligger snittet på 38 omkomne. Over 80 prosent av alle de omkomne i brann har omkommet i boligbrann.

– At dødsbrannstatistikken har vist en markant bedring med færre omkomne i brann de senere årene bør være til inspirasjon for alle som driver brannforebyggende arbeid, sier Søtorp.

23 personer omkom i brann – 17 menn og seks kvinner per 02.09.2022. På samme tidspunkt i fjor var det 29 omkomne fordelt på 15 menn og 14 kvinner.

img
Rolf Søtorp, administrerende direktør i Norsk brannvernforening. Foto Norsk brannvernforening
Bruk avvikene

Bruk avvikene

Avvik? Bra, det gir mulighet til læring og forbedring!
Tekst og bilde Iren Strømstad, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto Privat og Gettyimages.com

Avviksbehandling er en viktig del av internkontroll- og forbedringsarbeidet. Et avvik fra interne rutiner, en hendelse eller et forbedringsforslag som ikke blir registrert, er også en tapt mulighet til læring og forbedring.

Virksomheter er gjerne gode til å registrere avvik der kvalitet på produkt er avvikende eller der det har skjedd en personskade, men ikke like gode til å registrere avvik fra industrivernarbeidet.

Industrivernleder skal ivareta de administrative oppgavene og drift av industrivernet. Det innebærer også at det blir registret avvik og forbedringspunkter.

EKSEMPEL PÅ AVVIK OG FORBEDRINGSFORSLAG I INDUSTRIVERNET:
  • Det er ikke utført tilstrekkelig antall øvelser første halvår
  • Under forrige hendelse kom det frem at varslingsrutiner ikke var tydelige for de ansatte
  • Innsatspersonell har ikke fått opplæring i livreddende førstehjelp
  • Stående ordre for innsatspersonell ble ikke fulgt ved sist brannvarsel
  • Forbedringsforslag for ny varslingsrutine kom frem etter evaluering av siste øvelse
  • Forbedringsforslag til at slanger unngås å bæres opp på tak
ÅRSAKSANALYSE:

Når et avvik er oppdaget vil det viktigste være å finne ut hvorfor avvik oppstod og finne de reelle årsakene. Ofte vil selve avviket rettes, men de reelle årsakene til avviket kommer ikke frem og da vil avviket oppstå på nytt. En enkel og god fremgangsmåte er å stille spørsmålet "hvorfor" flere ganger. Det er hensiktsmessig å samle de personene som har best kunnskap om problemet, og hvilke forhold som har innvirkning på problemet.

Eksempel: vi tar for oss avviket som beskrevet i punkt ovenfor.

Avvik:
Det er ikke utført tilstrekkelig antall øvelser første halvår

Hvorfor?
Det ble Ikke planlagt øvelse

Hvorfor?
Industrivernleder har ikke hatt tid

Hvorfor?
Nytt prosjekt i produksjon har tatt all tid, for lite ressurser i industrivernet

Hvorfor?
Industrivernleder har ingen stedfortreder

Her kommer det frem at det er mangel på tid og ressurser som er den reelle årsaken.

TILTAK:
Korrigering:

Tiltak som gjennomføres for å rette opp avvik.
I vårt eksempel vil korrigering være å få planlagt og gjennomført øvelse med alle innsatspersoner industrivernet. Forskrift om industrivern beskriver at det er avgjørende at øvelser blir gjennomført og øvelser bidrar til å vedlikeholde og forbedre innsatspersonellets ferdigheter.

Korrigerende tiltak:

Tiltak som gjennomføres for å fjerne årsaken(e).

I vårt eksempel har ikke industrivernleder tid til å planlegge øvelse, reelle årsaken er at industrivernleder har også fått oppgave som prosjektleder og opplever at tiden ikke strekker til. Stedfortreder for industrivernleder må oppnevnes og gis tilfredsstillende opplæring.

Forskrift om industrivern er tydelig på at virksomheten plikter å gi industrivernleder myndighet og ressurser til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Lukke avvik:

Ansvarlig for gjennomføring av tiltak og tidsfrist for når tiltak skal være utført vil være viktig for å prioritere og sette tilfredsstillende tidsfrister. Lukking av avviket gjøres når alle tiltak er utført.


Oppsummering av vårt eksempel på avvik:
Hvorfor skal virksomhetene gjøre en beredskapsanalyse?

Hvorfor skal
virksomhetene gjøre en
beredskapsanalyse?

Bilde Svenn Willy Gjerde, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto Karoline Kathrine Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Forskrift om industrivern (heretter kalt forskriften) skal sikre at virksomhetene har et industrivern som er tilpasset, dimensjonert og organisert. På den måten kan virksomhetens industrivern forsvarlig og effektivt begrense de konsekvensene uønskede hendelser kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier og bidra til rask normalisering.

Dette betyr at man må sørge for at industrivernet er dimensjonert med tilstrekkelig antall innsatspersoner. Under tydelig ledelse skal disse personene være i stand til å kunne håndtere konsekvensene av virksomhetens uønskede hendelser på en tilfredsstillende måte.

Virksomheten må selv vurdere konsekvensene og potensialet i de hendelsene som er grunnlaget for organisering, bemanning og utrustning av industrivernet. Ulike konsekvenser krever ulike tiltak og ulike forsterkninger.

TILPASSEDE KVALIFIKASJONER OG UTSTYR

Et robust industrivern har virksomheten først når man til enhver tid er i stand til å håndtere konsekvenspotensialet i de uønskede hendelsene som kan oppstå som følge av pågående aktivitet.

For at industrivernet skal være effektivt, må virksomheten sørge for at innsatspersonellet vet hva de skal gjøre og at de har gode beskrivende støtteverktøy i et godt planverk og i beredskapsdokumentasjonen. Det er videre avgjørende at innsatspersonellet er trenet og har øvd tilstrekkelig på relevante oppgaver, har de rette kvalifikasjoner sett opp mot de beredskapssituasjonene de skal kunne håndtere, har tilpasset og riktig utstyr osv. Fagleder industrivern må være kvalifisert til å lede innsatspersonene i de situasjonene de kan komme opp i. Det betyr også at fagleder industrivern må kjenne innsatspersonene og når innsatsen eventuelt må stoppes for å unngå skader.

«SKREDDERSYDD» BEREDSKAP

Forskriften er funksjonsbasert. Det vil si at den beskriver hva som skal oppnås. Intensjonen med dette er å unngå et uhensiktsmessig og detaljstyrende regelverk og å synliggjøre virksomhetenes ansvar for å finne løsningene. Det dreier seg om «skreddersøm» og ikke universell tilnærming.

Vi ser ofte ved tilsyn at virksomhetene har gjort et godt stykke arbeid med risikovurderingene sine og at de har god oversikt over mulige uønskede hendelser og konsekvenser av disse. Enten integrert i risikovurderingene eller i form av en egen opplisting i beredskapsdokumentasjonen. Men hva nå? Har dere benyttet dette som grunnlag for de beredskapsløsningene dere har valgt, og den etablerte beredskapen slik den er dokumentert i planverket? Det kan i alle fall være utfordrende å se den røde tråden fra virksomhetens risikobilde og mulige uønskede hendelser til etablerte beredskapsløsninger. Man trenger å bygge en bro mellom dette, som dokumenterer en systematisk og metodisk tilnærming til virksomhetens beredskap.

GODT GRUNNLAG

Ved å gjøre en beredskapsanalyse vil virksomheten tilrettelegge for en slik systematisk og metodisk tilnærming, som vil føre frem til kunnskap om hvilke beredskapsløsninger som må etableres for å håndtere uønskede hendelser i henhold til de krav som stilles.

Beredskapsanalysen vil også utgjøre et grunnlag for godt planverk og et godt verktøy for tilpasning og dimensjonering av industrivernet. Den vil også i praksis ivareta virksomhetens selvstendige ansvar for å finne de riktige beredskapsløsningene. Det vil også skape trygghet for at industrivernet ivaretar beredskapsbehovet.


Beredskapsanalyse

Beredskapsanalyse

Tekst Morten Sommer, Jonas Eriksen og Eivind L. Rake,
Foto av Morten Sommer og Eivind L. Rake, Privat Foto av Jonas Eriksen, Proactima
img
Beredskapsanalyse er GE Healthcare vant med å lage. Den lå i bunn for øvelsene de arrangerte 13.09.2022 sammen med nødetatene og Lindesnes kommune. Foto Fredrik Naumann/Felix Feature

Risikovurderinger har i mange år vært nyttig å bruke for å få kontroll på risikoene vi står ovenfor. De senere årene har det også vært et krav om å gjennomføre risikovurderinger i de fleste virksomhetene. Risikovurderingene forteller oss hvilke risikoer vi kan måtte håndtere. Vurderingene identifiserer hva som kan skje. Med dagens praksis inkluderer risikovurderingene begrenset informasjon om hvordan hendelsene skal håndteres. Et nyttig hjelpemiddel for å utvikle en tilfredsstillende håndteringsevne og beredskap i virksomheten vår er å bruke beredskapsanalyse.

Beredskapsanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å identifisere, forstå og beskrive beredskapsløsninger med tilhørende krav. Dette er en del av en beredskapsvurdering, som er en samlet prosess som består av å identifisere beredskapssituasjoner, analysere beredskap og evaluere beredskapsløsninger. Figur 1 viser sammenhengen mellom beredskapsanalyse og beredskapsvurdering. Artikkelens innhold er hentet fra boken Beredskapsanalyse (Eriksen, Rake og Sommer, 2021), som gir en inngående beskrivelse av hvordan beredskapsanalyse gjennomføres.


img
Figur 1: Modell for beredskapsvurdering (Eriksen, Rake og Sommer, 2021).

img
Figur 2: Eksempel på beredskapsområdet.

img
Figur 3: Eksempel på kategorisering
img
Figur 4: Eksempel på representative beredskapssituasjoner
BESTEMME KONTEKST

Det er viktig å bestemme konteksten, dvs. bakgrunn, forutsetninger og sammenheng for analysearbeidet før selve beredskapsvurderingen starter. Dette innebærer å avklare i hvilke omgivelser og med hvilke rammebetingelser vi utfører beredskapsvurderingen, samt forhold som har betydning for arbeidet som skal utføres. En sentral oppgave når vi skal bestemme konteksten vil være å fastsette og beskrive mål, rammer og forankring for beredskapen, med utgangspunkt i myndighetskrav (lover og forskrifter) og egne krav, mål og ambisjoner som virksomheten har til beredskapen og håndteringsevnen. Det er viktig å gjennomføre en risikovurdering og skape en god forståelse for risiko og sårbarheter i virksomheten. Risikobildet vi utarbeider i forbindelse med risikovurderingen påvirker hvor god beredskap virksomheten må ha, basert på hvilke aktiviteter virksomheten utfører og hvilke verdier virksomheten ønsker å beskytte. Risikobildet hjelper oss til å finne fram til hvilke uønskede situasjoner vi skal håndtere. I tillegg vil det å planlegge analysearbeidet og skaffe underlagsdokumentasjon være en del av kontekstarbeidet.

IDENTIFISERE BEREDSKAPSSITUASJONER

Hensikten med å identifisere beredskapssituasjoner er å finne beredskapssituasjoner som skal være grunnlag for valg av beredskapsløsninger. Utgangspunktet er risikobildet og identifiserte uønskede situasjoner i risikovurderingen. Følgende tre trinn inngår når beredskapssituasjoner skal identifiseres: (1) Fastsette beredskapsområdet, (2) Velge beredskapssituasjoner for analyse, og (3) Beskrive beredskapssituasjoner.

FASTSETTE BEREDSKAPS-OMRÅDET

Beredskapsområdet er et utvalg av beredskapssituasjoner som skal være grunnlag for valg av beredskapsløsninger. Ved fastsettelse av beredskapsområdet tar vi utgangspunkt i alle de uønskede situasjonene som kommer frem i kartlegging av risiko og vår forståelse av disse. Dersom det ikke foreligger en oversikt over uønskede situasjoner, må en slik oversikt utarbeides først. I dette trinnet inngår også å velge vekk uønskede situasjoner vi ikke ønsker å etablere beredskapsløsninger for. Dette kan være mindre komplekse uønskede situasjoner som bilbulk, hærverk, sårskader osv. Videre kan det være uønskede situasjoner som vurderes som svært lite sannsynlig og som organisasjonen derfor ikke ønsker å legge til grunn for sine beredskapsløsninger. Eksempler er flystyrt i kontorbygget og meteornedslag i produksjonshallen. Etter å ha valgt vekk uønskede situasjoner har vi fastsatt utvalget av uønskede situasjoner som er grunnlag for valg av beredskapsløsninger, også kalt beredskapsområdet.

VELGE BEREDSKAPSSITUASJONER FOR ANALYSE

Med utgangspunkt i beredskapsområdet velger vi hvilke beredskapssituasjoner vi skal analysere. Beredskapssituasjoner som håndteres tilnærmet likt vil i stor grad kreve de samme beredskapsløsningene. Disse beredskapssituasjonene kan da grupperes i samme kategori, for å redusere antallet til en håndterbar mengde som kan bearbeides videre i beredskapsanalysen. Det kan være variasjoner i håndteringen av beredskapssituasjoner i samme kategori, men disse variasjonene må utgjøre mindre forskjeller i forhold til analysens detaljnivå. F.eks. kan personskader være en kategori i en middels detaljert beredskapsanalyse, som inkluderer både fallulykker, hjertestans og klemskader. Alle situasjonene vil kreve førstehjelp, men type førstehjelp vil variere sammen med nødvendig førstehjelpsutstyr. Men siden analysen ikke er så detaljert, vil responsen være så å si lik for situasjonene

Når beredskapssituasjonene er inndelt i kategorier velger vi videre representative beredskapssituasjoner i hver kategori. Den representative beredskapssituasjonen representer de andre beredskapssituasjonene i den samme kategorien og som krever tilnærmet lik håndtering. Vi velger normalt en representativ beredskapssituasjon for hver kategori av beredskapssituasjoner, men kan velge to (eller flere) representative beredskapssituasjoner fra samme kategori hvis håndteringen varierer mye.

Dimensjonerende beredskapssituasjoner er representative beredskapssituasjoner som ligger til grunn for dimensjonering av beredskapsløsninger. Vi velger de mest troverdige krevende beredskapssituasjonene i hver kategori når vi skal velge dimensjonerende beredskapssituasjoner. Kriterier for krevende kan i denne sammenheng være personellog ressursbehov, tidskrav, kapasitet, kompetansebehov, kompleksitet, varighet, eller krav til samhandling. Et sett med dimensjonerende beredskapssituasjoner kan betegnes som beredskapens ytelsesramme. Har vi beredskap for de dimensjonerende beredskapssituasjonene har vi også ytelse og kapabilitet til å håndtere de øvrige beredskapssituasjonene i beredskapsområdet. Dette innebærer at vi har tilstrekkelige tekniske, operasjonelle og organisatoriske kapasiteter og kapabilitet til å håndtere de mest troverdig krevende beredskapssituasjonene vi kan oppleve

BESKRIVE BEREDSKAPSSITUASJONER

Siste trinn med å identifisere beredskapssituasjoner er å beskrive de utvalgte beredskapssituasjonene som skal analyseres, da de utvalgte beredskapssituasjonene kan være gjenstand for tolkning. Vi må derfor først etablere en felles forståelse av hva de består av. Sentralt her er en scenariobeskrivelse, som er en beskrivelse av tenkt situasjonsutvikling. I scenariobeskrivelsen vektlegger vi hendelsesforløpet i situasjonen, uten beskrivelse av hva involverte beredskapsaktører utfører for å håndtere situasjonen. Slike beskrivelser kan som oftest hentes fra risikovurderinger, og justeres dersom behov.

ANALYSERE BEREDSKAP

Analyse av beredskap innebærer en systematisk og strukturert gjennomgang av hele eller deler av håndteringen av beredskapssituasjoner. Analyseinnholdet avhenger av analysens hensikt, mål og omfang, men vil typisk omfatte tema som organisering, ressurser, kompetanse, samvirke, HMS, strategi og taktikk, barrierer, interessenter og kommunikasjon.

Den vanligste analysestrukturen er å bruke en faseinndeling på hver beredskapssituasjon, dvs. dele håndteringen inn i faser. Generelle beredskapsfaser som kan benyttes er:

  • Overvåke
  • Varsle og mobilisere
  • Håndtere
  • Normalisere
img
Figur 5: Faseinndelt analyseskjema.

Når vi har valgt hvilke faser som skal brukes i beredskapsanalysen, anvender vi disse for de utvalgte beredskapssituasjonene. Det er vanlig å bruke analyseskjemaer som består av en kolonne med beredskapsfaser på venstre side, og så fylle inn forslag til løsninger i kolonnene til høyre.

Figur 5 viser et standard oppsett for beredskapsanalyseskjema. I boken Beredskapsanalyse er det eksempler på analyseskjema for ulike tema/ innhold.

Sentralt i analysen, uavhengig av tema, er oppgaver som må gjøres for å håndtere beredskapssituasjonene. For enklere å identifisere oppgaver kan vi spørre hvilke behov vi har for å håndtere situasjonen i de ulike fasene. Behov innen fasen håndtere kan være å ivareta sikkerhet, organisere skadestedet, ivareta uskadde og skadde personer, sikre god informasjon og kommunikasjon, osv. Behov kan enten være ledeord en fasilitator bruker for å stimulere til å identifisere oppgaver, eller det kan være en egen kolonne i analyseskjemaet. Med et bevisst forhold til situasjonens behov vil konkrete oppgaver bli tydeligere. Detaljnivået på beskrivelsene av oppgavene må være tilpasset formålet med analysen. «Organisere skadestedet» vil ikke være en hensiktsmessig oppgavebeskrivelse når vi skal kartlegge arbeidsomfang og fordele oppgaver til ulike roller på et skadested – da må alle deloppgavene i organisering av skadestedet spesifiseres.

Krav til beredskapsløsninger angir egenskaper som beredskapsløsninger skal ha. Disse skal bidra til at målene for beredskapen blir oppnådd, og blir også ofte omtalt som ytelseskrav når de spesifiserer ytelse. Krav kan være både kvalitative og kvantitative og knyttes til ulike deler av beredskapen, f.eks. funksjoner og roller i beredskapsorganisasjonen, utstyr og verktøy, taktikk og strategi, osv. For å definere kravene angis det i analyseskjemaet hva som kreves for å kunne utføre oppgavene på en tilfredsstillende måte.

Forutsetninger og antagelser gjøres alltid underveis i analysene. Forutsetninger er betingelser vi velger som grunnlag for beredskapsløsninger. Antagelser er forestillinger vi forventer er riktige og som vi velger som grunnlag for beredskapsløsninger. Det er nødvendig å dokumentere forutsetninger og antagelser som gjøres, og ta dette med i betraktning når beredskapsløsninger skal evalueres

Figur 6 viser et eksempel på utdrag av analyseskjema for ressurser for beredskapssituasjonen «Brann i produksjonsanlegg».


img
Figur 6: Eksempel på utfylling av analyseskjema.
EVALUERE BEREDSKAPSLØSNING

Etter at vi har analysert beredskapen og ulike beredskapsløsninger, må vi evaluere for å identifisere den mest hensiktsmessige beredskapsløsningen. Dette innebærer en vurdering av ulike løsninger fra analysen av beredskap opp mot evalueringskriterier. Slike kriterier kan for eksempel være samsvar med regelverk, risikopåvirkning, måloppnåelse, kvalitet, HMS og økonomi.

Når evaluering av beredskapsløsninger er utført, må det utarbeides en rapport hvor arbeidet blir dokumentert og anbefalte løsninger presenteres. Her bør det inngå en GAP-analyse som synliggjør hvor det er mangler i dagens beredskap, samt oversikt over anbefalte tiltak med tilhørende nødvendige rammevilkår for å kunne implementere tiltakene og få ønsket effekt.

IVERKSETTE BEREDSKAPSLØSNINGER

Å iverksette beredskapsløsning innebærer at ledelsen beslutter beredskapsløsning og implementere denne i praksis. En beredskapsanalyse, med tilhørende tiltak, skal følges opp med bruk av eksisterende ordninger og verktøy i organisasjonen, for eksempel som en del av handlingsplaner, budsjettprosesser og i kvalitetssystemet. Iverksettelse av beredskapsløsninger kan innebære større og langvarige endringer, samt justeringer av beredskapsdokumentasjonen.

KOMMUNIKASJON OG KONSULTASJON

En vellykket beredskapsvurdering baserer seg på god involvering av nødvendige interessenter, eks. ansatte, styret og nødetatene for å bedre tilgangen til relevant informasjon og kunnskap. Vi må derfor jevnlig kommunisere og konsultere med flere relevante parter og aktører i arbeidet. Kommunikasjon og konsultasjon er derfor et gjennomgående element både før, under og etter beredskapsvurderingene.

OVERVÅKNING OG GJENNOMGANG

Overvåkning og gjennomgang skal sikre at alle aktiviteter i beredskapsarbeidet planlegges, utføres og følges opp med nødvendig kvalitet ved hjelp av metoder og verktøy for kvalitetssikring og kvalitetskontroll. I tillegg skal overvåkning og gjennomgang sikre at organisasjonens beredskap til enhver tid er tilpasset behov, omgivelser og rammebetingelser, samt blir systematisk forbedret. Det vil hele tiden oppstå endringer i organisasjonen og vi får erfaringer fra hendelser og øvelser i organisasjonen vår og fra omgivelsene som påvirker behovet og løsninger vi vil ha for beredskap.

Det er farligere å bo i distrikt
img
Industrivernet i GE Healthcare i Lindesnes og nødetatene under en øvelse i virksomheten 13.09.2022. Johanna Homme Olsen i industrivernet sitter med ryggen til. Luftambulanselege Ranveig Andersen bistår.

Det er farligere å bo i distrikt

Innbyggere i Norges distriktskommuner har høyere sannsynlighet for både å skade seg og for å dø av en skade.
Tekst Vegard Andersen, June Holter, Vilde Gurigard & Torben Wisborg, NKT-Traume og Tverrfaglig distriktsmedisinsk forskningsgruppe, UiT Norges Arktiske Universitet, Hammerfest.
Foto Fredrik Naumann, Felix Features

Norge er et land hvor få dør etter skader. Plutselige hendelser (skader) er likevel den hyppigste årsaken til død hos alle yngre enn 40 år i Norge. Årlig blir 10 prosent av befolkningen skadet og rundt 250 000 personer i en slik grad at de trenger sykehusbehandling. Men er risikoen for å skade seg og for å dø av en skade lik dersom du bor på landet eller i en storby?

TRAUMEPASIENTENE ER IKKE TILFELDIG FORDELT

Tidligere studier både i og utenfor Norge har vist en høyere sannsynlighet for død i perifere strøk. Våre studier har tatt for seg ulike geografiske områder. Eksempelvis sammenliknet vi Bergen, Hordaland og Finnmark med resten av landet. Statistisk sentralbyrå rangerer alle kommuner i Norge etter grad av sentralitet. Oslo er i gruppe 1 sammen med Nordre Follo, Bærum, Rælingen, Lørenskog og Lillestrøm. Som eksempler er Bergen i gruppe 2, Alta i gruppe 4 og Utsira i gruppe 6. Vi har brukt denne sentralitetsindeksen for å vurdere sannsynligheten for å bli skadet eller dø av en skade ut ifra bostedsadresse.

RISIKOEN ØKER MED AVSTANDEN TIL SENTRUM

Vi fant at både sannsynligheten for å dø av en skade og for å skade seg så mye at man trenger innleggelse på sykehus, økte jo mindre sentralt de skadde bodde. Det var likevel større sannsynlighet i sentralitetsgruppe 1, Oslo med omliggende kommuner.

FOLK I OSLO HAR HØYERE RISIKO ENN INNBYGGERE I ANDRE STORE BYER

Den laveste risikoen for død var for alle aldersgrupper og årsaker i sentralitetsgruppe 2. De store byene Trondheim, Bergen og Stavanger er alle i gruppe 2. Alle disse byene har universitetssykehus med traumesenter i umiddelbar nærhet. Gruppe 1 inneholder Oslo med fem nabokommuner Vi tenker oss at forskjeller som befolkningssammensetning spiller inn, deriblant innvandring, psykiske lidelser og yrkesforskjeller. For eksempel er det færre med høyrisikoarbeid innen industri, fiskeri og jordbruk i Oslo Vi tror at demografiske ulikheter kan være med på å forklare den økte risiko for død i Oslo sammenliknet med andre urbane områder i Norge.

LIK BEHANDLING UAVHENGIG AV BOPEL?

Et grunnprinsipp i norsk helsevesen er lik tilgang til og kvalitet på helsetjenesten uavhengig av hvor du bor. Til tross for dette fant vi at det blir utløst færre traumealarmer per innbygger i distriktet enn i byen. Årsaken til dette er vanskelig å svare på. Det er utarbeidet en nasjonal traumeplan og det er liten grunn til å tro at retningslinjer blir forstått ulikt i forskjellige deler av landet. En forklaring kan være at flere i distriktet dør før helsepersonell kommer til skadestedet, slik vi har funnet det tidligere. Studien identifiserer heller ikke hvilke konkrete områder eller helseforetak i landet som har størst sannsynlighet for traumerelatert død og kan ikke brukes i evalueringen av hvert enkelt område eller helseforetak. Vi trenger mer forskning på årsaksforklaringer slik at det blir like trygt å bo i distriktet som i byen. Bedret førstehjelp, veier og forebyggende tiltak rettet mot distriktet ser ut til å være viktige for at færre hendelser og dødsfall skal skje, og vil dermed være den beste måten å få antall skadde og døde ned. Målet må være lik – og lav – risiko uavhengig av bostedsadresse.

Industrivernet viktig i distrikt

– Disse funnene taler for at et effektivt industrivern er spesielt viktig i distrikt, der det ofte er lengre til den offentlige beredskapen, og der det er færre ressurser. Vi vet at det er mange ulike ordninger med akutthjelpere/ førstehjelpere rundt i landet, som bidrar med den første og viktige livreddende førstehjelp ved akutt sykdom og alvorlige skader, og her bør kommunene huske på at industrivern er en mulig samarbeidspartner der det ligger til rette for et slikt samarbeid, sier forskningsleder Torben Wisborg ved Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT-Traume) Oslo universitetssykehus Ullevål HF og professor ved Universitetet i Tromsø. Wisborg er en av forfatterne bak studien.

Bilde Torben Wisborg ved Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT-Traume)
Foto Finnmarkssykehuset
Ny standard for førstehjelp er viktig i distriktene

– Vi kan ikke gjøre noe med den geografiske plasseringen, men vi kan påvirke til å øke bevisstheten rundt risikoene med å arbeide på slike lokasjoner. Når vi går tilsyn informerer vi virksomhetene at de skal etter §7 av industrivernforskriften kartlegge eksterne og interne ressurser. Det kan være at redningsmann og/eller kvinnen kan befinne seg i virksomheten eller nabovirksomheten, men det krever at de vet om det før hendelsen inntreffer, sier Lars Tveiten i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

Han understreker at det gjøres mye bra arbeid i risikoredusering med nye sikrere prosedyrer og nytt og bedre utstyr som kommer på markedet. Men når hendelsen inntreffer så er det kunnskapen og handlingene til personer som gjør en forskjell.

– Vi tror ny at standard for førstehjelp i arbeidslivet og arbeidet med akutthjelper vil hjelpe ikke bare i distriktene, men over hele Norge, mener Tveiten.

Bilde Lars Tveiten, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.
Foto Karoline Kathrine Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Hva er en øvelse?


– Hensikten med øvelser å drille inn de forskjellige kunnskapene man skal kunne for å ha en mest mulig tilpasset beredskap. Per Martin Ødegård, Næringslivets
sikkerhetsorganisasjon

Hva er en øvelse?

Disse fem øvelsestypene
bør industrivernet kjenne til.
Tekst Per Martin Ødegård, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Per Martin Ødegård, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Foto Fredrik Naumann/Felix Features

Det finnes mange ulike måter å øve på, og det finnes flere øvelsestyper som verken er spesielt tid- eller ressurskrevende, men som kan gi god læring for industrivernet.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon definerer en øvelse som alle aktiviteter som en virksomhet gjennomfører for å kontrollere om de har sin beredskap i orden, og for å øke ferdighetene eller også å vedlikeholde disse.

DERFOR ER DET VIKTIG Å ØVE

Vi øver for å bli bedre. Hensikten med øvelser å drille inn de forskjellige kunnskapene man skal kunne for å ha en mest mulig tilpasset beredskap.

Øvelser kontrollerer om ting fungerer som det skal. Fungerer beredskapsplanen slik dere har tenkt? Fungerer utstyret slik dere har tenkt? Har det enkelte i industrivernet de rette kvalifikasjonene for å gjennomføre beredskapsarbeidet? Dette er spørsmål dere vil kunne få svar på gjennom å øve.

FEM ULIKE ØVELSESTYPER

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon skiller mellom fem forskjellige øvelsestyper:

  • Funksjonsøvelse
  • Ferdighetsøvelse
  • Diskusjonsøvelse
  • Spilløvelse
  • Fullskalaøvelse
img
Øvelse ved Saga fjordbase. Helene Nøttingnes (med ryggen til), Merete Haarklau og Hans Eivind Heggø (på motsatt side med vest på) Foto Karen Nilsen, INC Support




Eksempler på ulike
typer øvelser:


Kilde: Øvelsestypene er laget i samarbeid mellom Per Martin Ødegaard, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps kurssenter.
DISKUSJONSØVELSE

Her sitter dere rundt et bord og diskuterer dere gjennom beredskapsplanen. I tillegg kan det være at man legger frem et scenario, altså en uønsket hendelse som industrivern skal kunne håndtere, og diskuterer hvordan dere skal løse det. Dette er spesielt egnet for å øve redningsstaben.

FUNKSJONSØVELSE

Dette er den enkleste øvelsestypen og er en ypperlig anledning for å se om utstyret er i orden. Et eksempel på en funksjonsøvelse kan være å rulle ut og koble til brannslanger. En annen funksjonsøvelse kan være å sjekke om sambandsradioene fungerer eller om alarmen virker.

Gjennomføring av funksjonsøvelse gir mindre læring for mannskapene og bør sees i sammenheng med andre øvelsesformer.

FERDIGHETSØVELSE

En ferdighetsøvelse sjekker om dere har de ferdighetene dere skal ha. Et eksempel kan være å øve på brannslukking i for eksempel påtent olje i et kar.

SPILLØVELSE

Dette er en litt mer krevende øvelsesform som krever en spillstab. Da spiller man inn mot et spillbord eller lignende. Det blir fattet beslutninger, men disse blir ikke reelt gjennomført, men ved bruk av figurer eller lignende på modellbordet.

FULLSKALAØVELSE

Dette er den mest krevende øvelsesformen, og i en slik øvelse vil alle ovennevnte elementer være med.


Les mer om øvelser på nso.no
Industrivernet bør kjenne til Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp

Industrivernet
bør kjenne til Norsk Indeks
for Medisinsk Nødhjelp

Industrivernet er en viktig beredskapsressurs for bedriftene og for samfunnet. NAKOS mener industrivernet må kjenne til Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp for å sikre en bedre og raskere dialog med helsetjenesten i akuttsituasjoner, og sikre rask og riktig helsehjelp ved akutt sykdom og ulykker.
Tekst Jan Erik Nilsen, overlege Ullevål sykehus, Oslo universitetssykehus og tidligere daglig leder for NAKOS. Foto Privat

Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp (NIMN) er et beslutningsstøtteverktøy som brukes for å håndtere telefonsamtaler fra publikum ved alle AMK sentraler og mange legevaktsentraler. Samtalene håndteres av sykepleiere og ambulansepersonell/ paramedic, med mulighet for å kople inn leger og legespesialister.

AMK- og legevaktsentralene er ofte det første kontaktpunktet for publikum ved akutt sykdom eller skade. Dessuten har de en svært viktig funksjon til å styre og koordinere innsatsen fra et stort antall helseressurser, både ved dagligdagse hendelser og ved større hendelser, kriser og katastrofer. At denne tjenesten fungerer godt er derfor viktig både for befolkningens trygghetsfølelse, men også for helsetjenestens utnyttelse av akuttmedisinske ressurser.

Å ha en felles forståelse for hvorfor og hvordan man stiller spørsmål for å klarlegge situasjonen og hjelpebehovet, er derfor viktig ved en akuttmedisinsk hendelse.

Industrivernet representerer en viktig beredskapsressurs for bedriftene og for samfunnet, og NAKOS ser det som viktig at de personene som deltar i bedriftens industrivern er kjent med de prinsipper for kommunikasjon og informasjonsinnhenting, som benyttes i NIMN.

En slik kunnskap og forståelse vil bidra til sikre bedre og raskere dialog med helsetjenesten i akuttsituasjoner, og sikre rask og riktig helsehjelp ved akutt sykdom og ulykker.


img
Bilde Sue Hebbert, NAKOS. Foto Privat
Slik bestiller industrivernet Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp

– Industrivernet finner Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp (NIMN) 4.2 på nettsiden nakos. no. Det er en digital versjon med de nyeste oppdateringene. I begynnelsen av 2023 kommer det en helt ny versjon. I den nye versjonen gjør vi store endringer i oppsett, valg av farger og hvor alt er plassert. I tillegg oppdateres den helt, både faglig og i forhold til retningslinjer. Den blir hetende NIMN 5.0. Indeksen er gratis og kan lastes ned, sier Sue Hebbert, NIMN prosjektkoordinator, Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS), Oslo Universitetssykehus Ullevål.


img
Bilde Lars Tveiten, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Foto Karoline Kathrine Åbyholm/NSO.
Informasjon fra innringer forbereder oppdraget

– Industrivernet kan bruke kapittel ifra Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp som omfatter de identifiserte risikoene på virksomheten til å øve på å ringe til «113» som spilles av kollega. Strukturert tilbakemelding krever trening og jo mer presis informasjon dere kan gi til AMK, jo større er sjansen for at ambulansen som ankommer sitter med riktig situasjonsbilde over hendelsen. Jeg har bakgrunn ifra ambulansetjenesten ved Oslo universitetssykehus, og har kjent på hvor mye informasjon ifra innrigger har å si for forberedelser til oppdraget. Når dere møter meg på tilsyn eller tar kontakt spør meg gjerne om hvordan dere øver med indeksen, oppfordrer Lars Tveiten, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon


NAKOS

Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) ble etablert i 2003 av Helse- og omsorgsdepartementet.

Tjenesten er administrativt underlagt Prehospital klinikk, Oslo universitetssykehus HF.

NAKOS arbeider med undervisning, forskning og kvalitetsprosedyrer innen området akuttmedisin utenfor sykehus.


Bilde Jan Erik Nilsen, anestesilege ved Ullevål sykehus, Oslo universitetssykehus og nylig avgått daglig leder for NAKOS. Til orientering er ny konstituert leder er Jo Kramer-Johansen. Foto NAKOS


Hva skjer når du ringer AMK

Hva skjer når du ringer AMK

Industrivernet øver minimum to ganger i året, ofte mer. Mange av disse øvelsene er førstehjelpseller varslingsøvelse. Ved å vise hvordan en samtale blir mottatt hos 113, også kalt akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK ), kan industrivernpersonell øve på å gi en strukturert tilbakemelding til AMK operatør og dermed være tryggere i rollen. Øvelse gir mestring og ro, noe som er viktig i en stressende situasjon som det kan være når en må ringe til 113.
NORSK INDEKS FOR MEDISINSK NØDHJELP (NIMN)
img img

Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade

img img

Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade

img img
Naturfarer som kan gi risiko for kjemikalieulykker
img
Veileder om vurdering av naturfarer som kan gi risiko for kjemikalieulykker

Naturfarer som kan gi
risiko for kjemikalieulykker

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har laget en ny veileder om vurdering av naturfarer som kan gi risiko for kjemikalieulykker.
Tekst Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har laget en ny veileder om vurdering av naturfarer som kan gi risiko for kjemikalieulykker.

Klimaendringene gir økt fare for naturhendelser som flom, skred, skogbrann og ekstremvær. Dette kan utløse ulykker med brann, eksplosjon og utslipp av farlige stoffer i virksomheter som håndterer slike stoffer, blant annet storulykkevirksomheter. Slike hendelser kalles Natechulykker (Natural hazard triggered technological accidents) og de fleste virksomheter kan være utsatt for denne typen hendelser.

MÅ KARTLEGGE NATURFARER

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget en veileder om hva som er spesielt med Natech-hendelser med beskrivelse av hvordan virksomhetene selv kan vurdere risikoen for slike hendelser. Regelverket har krav om at virksomhetene må kartlegge naturfarer som anleggene kan utsettes for og hvilke påfølgende uønskede hendelser de må etablere tiltak mot.

I Norge er det store lokale variasjoner ut fra type naturhendelse og med hvilken sannsynlighet og alvorlighet de vil opptre. Veilederen gir informasjon om hvor virksomhetene kan hente informasjon om aktuelle naturfarer.


img
Industrivernet i aksjon på kjemikaliehendelse under under LRSøvelse (lokalt redningssentral) på GE Healthcare, Lindesnes 13.09.2022 Foto Fredrik Naumann/ Felix Features
FLERE HENDELSER KAN FØLGE HVERANDRE

Natech-ulykker skiller seg fra tradisjonelle ulykker på flere måter. Det kan være flere hendelser som skjer på samme tid eller som en direkte konsekvens av hverandre og kanskje i flere virksomheter. Ulykkene kan forverres av at infrastruktur eller sikkerhets- og støttesystemer settes ut av funksjon eller blir utilgjengelige.

Både interne og eksterne beredskapsressurser virksomheten baserer seg på vil kunne være opptatt med andre oppdrag enn å forhindre eller begrense en kjemikalieulykke. Nødvendig støttesystemer som strøm, vanntilførsel, veier og ulike typer kommunikasjonsmidler vil kunne slutte å fungere på grunn av naturhendelsen. Dette vil igjen kunne gi problemer knyttet til for eksempel prosesskontroll, sikker nedstengning, kjølekapasitet, brannslukning og fremkommelighet. I tillegg vil vanlige beredskapsmessige tiltak ved en kjemikaliehendelse, slik som områder for evakuering og muligheter for videre evakuering kunne være ødelagt som følge av naturhendelsen.

Mange virksomheter sender og mottar farlig gods og slike transporter vil være spesielt utsatt for ulykker som følge av naturhendelser som rammer veier og oppstillingsplasser, både på og utenfor virksomhetens område. Anlegg og utstyr kan bli påvirket av naturhendelser uten at det skjer direkte ødeleggelser, for eksempel ved økt slitasje. Dette vil kunne gi økt for behov for vedlikehold.

BEREDSKAPSRESSURSER MÅ RESPONDERE SAMTIDIG

I tillegg må beredskapsressurser, både i det offentlige og i industrien, respondere samtidig både på naturhendelsen og kjemikalieulykken. DSBs veileder gir en beskrivelse av utfordringene og hvordan virksomhetene kan komme fram til mulige tiltak.

BEGRENSET ELLER INGEN EFFEKT

En utfordring kan være at sikkerhetstiltakene som er på plass for å forhindre tradisjonelle kjemikalieulykker eller begrense konsekvensene av slike har begrenset eller ingen effekt mot Natech-ulykker fordi de ikke er designet for dette. For eksempel vil oppsamlingsbasseng rundt tanker for farlige kjemikalier ikke være effektive i en flomsituasjon og kjemikaliene kan flomme ut sammen med flomvannet.

HJEMLIGE UTFORDRINGER

I Norge har vi hatt mindre hendelser som har vært direkte eller indirekte knyttet naturfarer eller ekstremvær og på grunn av klimaendringene kan det forventes en økning av slike. For eksempel har vi sett at overflomming av vassdrag har ført til at utendørs lagrede industriprodukter har blitt tatt av flomvann, og det har oppstått lekkasjer i nedgravde rørledninger på grunn av endringer i grunnforhold i forbindelse med ekstrem tørke. Frostproblematikk kombinert med mangelfullt vedlikehold har også gitt brudd og lekkasje fra rørledning. Bortfall av strøm er noe mange virksomheter i Norge er kjent med og det kan gi utfordringer på flere måter.

AREALPLANLEGGING OG DESIGN

God planlegging av anleggets plassering og utforming er avgjørende for å forhindre at anlegget utsettes for påkjenninger som det ikke er designet for, derved kan Natech-hendelser forhindres. Dette gjelder også ved endringer av anlegg. For mer informasjon om «Veileder om vurdering av naturfarer som kan risiko for kjemikalieulykker» Se mer på:dsb.no.

Det finnes ulike databaser over rapporterte industriulykker. Et eksempel er EUs Major Accident Reporting System (eMARS), der også Norge rapporterer hendelser etter kravene i Seveso IIIdirektivet. EU har også utviklet en egen database over Natech-hendelser, "Natech Database", som er en systematisk samling av slike ulykker og nestenulykker.


ORDFORKLARINGER

Naturfarer – farer som ligger potent i naturen og som kan skje, som for eksempel flom, skred, ekstremvær, lyn.

Naturhendelser – konkret hendelse hvor en naturfare har skjedd, for eksempel en flomsituasjon, et lynnedslag, en orkan.

Natech-ulykker (Natural hazard triggered technological accidents). En ulykke med teknisk utstyr og tilhørende systemer som er utløst av en naturhendelse og fører til en kjemikalieulykke.

Kilde: dsb.no

Bruk av brannteppe ved slukking av bil eller truck

Bruk av brannteppe ved
slukking av bil eller truck

Bruk av brannteppe kan være et nyttig verktøy, og som kan benyttes i kombinasjon med andre slukkemidler ved slukking av branner som i biler og trucker. Alle branner har giftige gasser, og industrivernet må kartlegge farene ved bruk av brannteppe.
Tekst Kjell Berntzen og Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto Getty images

– Både fossile biler, hybridbiler og el-biler kan begynne å brenne. Når en bil brenner, produseres det utallige giftige stoffer og gasser. Det å slukke en bilbrann kan virke greit, men det innebærer mange farer, sier Kjell Buer Berntzen seniorrådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

I hybridbiler og el-biler hvor batteriet er antent, vil det dannes giftige og etsende gasser. Røyken og omgivelsene inneholder større mengde CO, i tillegg til flere andre svært farlige gasser, som fosfor- og fluorforbindelser, cyanider og klorider, deriblant hydrogenfluorid i gassform (fargeløs), som i kontakt med vann og vanndamp utvikler flussyre.

– Det er ikke bare å løpe til for å slukke en bilbrann. Tidligere i brannvesenet var det vanlig å slukke bilbranner uten røykdykkerutstyr eller pressluft, slik er det ikke lenger. Nå har man blitt klar over hvor farlige røykgassene er, og det å slukke en bilbrann kan kreve beskyttelse - pusteluft og vernebekledning. Det er ikke alle industrivern som er utstyrt til å håndtere dette. Det er heller ikke alle industrivern som skal gjøre en slik oppgave. Industrivernet må selv kartlegge farene og vurdere hvordan de skal agere når alarmen går, understreker Berntzen.

VURDER FORSVARLIG INNSATS

Hva skal industrivernet gjøre? Industrivernet må vite hvor grensen går for deres innsats. Forsvarlighetsprinsippet står sterkt hos industrivernet. Dette er et viktig prinsipp også ved bil- eller truckbrann, ingen skal risikere liv og helse ved slike hendelser. Selv røyk som er luktfri kan inneholde farlige gasser. CO er til eksempel fargeløs og luktfri. Dette bør være en vekker for industrivernet som må stille spørsmål og gjøre vurderingene i egen virksomhet.

– Innsatser kan virke små og enkle, men kan være farlige. Vernebekledning med pusteluft gir god beskyttelse mot branner, og nyere forskning viser også at det gir god beskyttelse mot hydrogenflorid. Det forutsetter at brannbekledningen ikke er skadet eller forringet fra tidligere innsatser. I de tilfellene har vernetøyet mistet sine egenskaper, og vil ikke ha den beskyttelsen mot varme og gassene som forutsatt. Også brannbekledning som bare brukes i øvelser må skiftes ut om den har blitt utsatt for varmegjennomslag, sier Berntzen.

SNAKK MED DITT LOKALE BRANNVESEN

En batteribrann i en el-bil lar seg ikke slukke ved kun å legge på brannteppe. Brannen dempes, men slukkes ikke. Når teppet fjernes, kan brannen raskt blusse opp igjen når oksygen kommer til.

NSO anbefaler industrivern som vurderer å skaffe et brannteppe å spørre sitt lokale brannvesen om råd. Brannteppe kan være en fin måte å pakke inn og begrense ytterligere skade. Industrivernet må spørre seg om de er i stand til å få teppet over gjenstanden som brenner, det være seg en truck eller en bil. Vil industrivernet greie dette uten å puste i seg røyk? Hvis ikke må røykdykkere inn. Industrivern som ikke har røykdykkere, må vente på brannvesenet.

HYDROGENFLUORID (FLUSSYRE OG HYDROGENFLUO
-
RIDGASS)

Hydrogenfluorid (HF) i gassform eller vannløsning (flussyre) har svært høy toksisitet og gir alvorlige, dyptgående etseskader og risiko for livstruende systemisk forgiftning.

Eksponering for konsentrerte løsninger fører til umiddelbare symptomer, mens fortynnede løsninger kan gi symptomer etter en latenstid på inntil ett døgn. Rask og korrekt behandling er avgjørende for utfallet. Hovedprinsipper i behandlingen er dekontaminering ved skylling, spesifikk behandling med kalsium og symptomatisk behandling av systemiske effekter.

Kontakt Giftinformasjonen hvis uhellet er ute. Døgnåpen telefon.
22 59 13 00

VED ALVORLIGE
SYMPTOMER RING: 113

Kilde: giftinformasjonen.no


BRANNTEPPE

Brannteppet vil isolere objektet og slokking skjer ved fravær av oksygen. Brannteppet har god evne til å dempe røyk fra en kjøretøybrann og vil effektivt kunne slokke en brann i kupe eller lasterom. Brannteppe har derimot ingen effekt på en batteribrann og vil bidra til økt temperatur rundt batteriene og dermed føre til en raskere spredning. Ved elbilbrann må derfor brannteppe benyttes sammen med aktiv kjøling, eksempelvis vannvegg som plasseres under kjøretøyet. Brannteppet kan også benyttes til skjerming av andre kjøretøy. Det er viktig å vite at reantenning kan forekomme når brannteppet blir tatt av kjøretøyet.

Kilde: dsb.no


CO OG CYANID

Karbonmonoksid er en svært giftig gass uten farge og lukt. Den kalles også kullos. Den kjemiske formelen er CO.

CO binder til hemoglobin i røde blodceller, fortrenger oksygen (02), og hindrer opptak og transport av 02 fra lungene til resten av kroppen.

Akutt forgiftning forårsaket av karbonmonoksid og andre giftige stoffer er den hyppigste dødsårsaken ved branner og kan foreligge uten tegn på ytre skade. Livstruende symptomer kan oppstå umiddelbart, som ved cyanidforgiftning, eller over noe lengre tid, som ved karbonmonoksidforgiftning. Alvorlige inhalasjonsskader kan også forekomme uavhengig av systemisk forgiftning og bør alltid mistenkes hos pasienter med sot i ansikt og luftveier eller heshet og pipende respirasjon.

Forgiftning med karbonmonoksid utgjør tallmessig den største faren, men cyanidgass i dødelige konsentrasjoner kan også frigjøres ved forbrenning av plastholdige stoffer (polyuretan),

Kilder: Folkehelseinstituttet Store norske Leksikon og Tidsskriftet Den Norske Legeforening

Vil batteribranner til livs
img
Gründerteamet Ida Marie Pedersen og Synne Sauar foran testriggen i laben vår ved NMBU.

Vil batteribranner til livs

Ni av ti branner ved gjenvinningsanlegg i Norge skyldes litiumbatterier som tar fyr. Synne Sauar og Ida Marie Pedersen mener de vet hvordan disse batteriene kan fanges opp.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Ida Pedersen og Synne Sauar, Li-Tech AS Foto Alexander Eriksen og Gettyimages.com

Gründerne Synne Sauar og Ida Marie Pedersen var i gang med masteroppgaven sin om returtre i entreprenørskap og innovasjon hos Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. De hadde kontakt med en gjenvinningsvirksomhet for å lære mer om returordningene for tre.

– Men da gjenvinningsvirksomheten sa at de ikke kunne ta telefonen en gang vi ringte fordi de var opptatte med å slukke en brann, ja da begynte vi å tenke at her var det noe interessant vi kanskje kunne jobbe med videre, sier Ida Marie Pedersen, CPO & CO-Founder i Li-Tech AS.

Det er gjenvinningsbransjen selv som har etterlyst at noe gjøres med alle batteribrannene, understreker Pedersen.

UMENNESKELIG OPPGAVE

Hun og medgründer og forretningspartner Synne Sauar mener de har løsningen på alle batteribrannene. De gleder seg til å prøve ut den første sensoren som skal festes under samlebåndet for avfall hos Stena Recycling AS på Frogner utenfor Lillestrøm. Går det som Pedersen og Sauar vil, skjer det i høst eller tidlig 2023.

Til daglig har de to kontor i Ås, og har en såkalt testrigg i lokalene til NMBU på Ås.

– Testriggen er et tre meter langt samlebånd som vi har fått låne av Stena Recycling AS. Vi tester ut teknologien vår som går ut på å montere en sensor på enden av samlebåndet. Den skal fange opp batteriene. Den skal fungere som en siste kontrollpost før alt går i avfallskvernen, forklarer Sauar.

I dag er det fortsatt mye manuell sortering av avfall på Stena Recycling på Frogner. 70 personer arbeider fra klokken 7 til klokken 23 langs samlebåndet og sorterer søppel.

– En person står alltid på enden av samlebåndet og passer på at ingen batterier slipper gjennom. Denne personen er den aller siste kontrollposten, men nå kan altså denne personen snart få hjelp av sensoren vår, sier Sauar.

«ZOMBIE»-BATTERIER

Det er såkalte «zombie»- batterier Pedersen og Sauar vil fange opp. «Zombie»- batterier er litiumbatteriene som havner i avfallet som leveres til gjenvinningsstasjonene og kan forårsake en brann der. Utsettes batteriene for ytre belastninger, som for eksempel avfallskvernen, kan restenergien i batteriet gjøre at det begynner å brenne. Det er alltid litt energi igjen i batterier. Et tilsynelatende uskyldig lite batteri, et såkalt knappcellebatteri, som ligner på en knapp eller en mynt, som finnes i for eksempel barneleker i enkelte tegneserieblader, kan være nok til å starte en brann i en container. En brann kan bli eksplosiv dersom det er olje, bensin, gass eller andre kjemikalier i avfallet.

SIRKULÆRØKONOMI

Interessen for gjenvinningsbransjen startet med at gründerne er opptatt av sirkulærøkonomi.

– Avfallsbransjen er sentral for sirkulærøkonomien. Vi får ikke til det grønne skiftet hvis ikke vi gjenvinner alt avfallet vi produserer, mener Pedersen.

– Vi har aldri opplevd batteribranner på gjenvinningsstasjoner, men vi har sett mange filmer og videoer fra slike branner. Det blusser opp raskt og brenner kraftig. Ulmebranner i avfall kan inneholde giftige gasser. Det er viktig å redusere antallet branner for bransjen. Det er et enormt problem vi bare må løse, uttaler Sauar.

IKKE SKADELIG

Hun forklarer sensorteknologien de har funnet opp slik:

– Vi bruker ikke røntegn, altså ikke ioniserende stråling, for det er skadelig for de ansatte som er rundt. Vi bruker sensoriske løsninger og kameraløsninger som vi mener ikke er brukt i bransjen tidligere, forklarer Sauar. D2 og Dagens Næringsliv har utpekt de som en av 30 ledestjerner i 2022.

D2 og Dagens Næringsliv har utpekt de som en av 30 ledestjerner i 2022.

Når et objekt passerer sensoren, som er festet under samlebåndet, dannes det en refleksjon av objektet.

– Ved hjelp av terskelverdier og maskinlæring lager vi en programvare som kan gi indikasjoner om komponenten inneholder batterier. Vi lager rett og slett en løsning for å fange opp batteriene før de går inn i avfallsstrømmen, sier Sauar.

FØLGER MED INTERNASJONALT

Nå leter gründer-duoen etter én eller flere investorer slik at de kan videreutvikle ideen til et ferdig produkt som kan monteres på samlebåndet hos Stena Recycling AS. Drømmen er å produsere mange av sensorene og selge de internasjonalt til en stadig voksende bransje som opplever batteribranner

– Vi har kontakt med flere bransjeaktører og det vises godt med interesse for produktet vi utvikler. Vi utvikler det i tråd med bransjen selv. Vi har kontakt med flere gjenvinningstasjoer, men hovedkontakten vår er Stena Recycling AS, sier Sauar.

SÅRE ENKELT

Li-Tech- gründerne oppfordrer alle til å levere inn elektronikken til de riktige innsamlingssteder.

– Rydd opp hjemme og lever det du ikke bruker. Vær bevisst når du tar ut batterier. Det er lett tilgjengelige returpunkt i dagligvarebutikker og alle steder som selger elektronikk, oppfordrer Pedersen.

img
Dette er et spennende prosjekt som vi håper kan hjelpe oss videre med hensyn til utsortering av batterier fra EE- avfallet slik at risiko for brann kan reduseres ytterligere.

Ellen Bergland, Manager, styremedlem i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

Foto Stena Recycling AS.

BRANN I GJENVINNINGS
-
ANLEGG

Hver åttende dag brenner det i gjenvinningsanlegg i Norge. 90 prosent av brannene skyldes litiumbatterier som tar fyr.

ORDFORKLARING SIRKULÆRØKONOMI

I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form, kan avfallet gjenvinnes og brukes som råvarer inn i ny produksjon. Ved å bruke produkter og avfall om igjen, utnyttes de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.

Kilde: Miljødirektoratet

LI-TECH AS

  • Ida Marie Pedersen og Synne Sauar har studert Master of Science i entreprenørskap og innovasjon på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU).
  • Li-Tech AS ble tiftet i 2021, men gründerne møttes i 2019 i studietiden på NMBU.
  • Selskapet har fire ansatte, leier inn tre eksterne kosulenter, i tillegg til gründerne.
  • Li-Tech AS samarbeidet med følgende på masteroppgaven, og fortsetter samarbeidet, med NMBU, Avfall Norge, NorSirk og Njord Technologies, Stena Recycling AS om sensorsystemet.
  • Forskningsrådet støttet arbeidet med masteroppgaven med én million kroner gjennom ordningen STUD-ENT.
  • Nettside: li-tech.no

EE-AVFALL

  • Batterier kan inneholde miljøgifter og være skadelig for mennesker og dyr.
  • Batteriene kan også inneholde materialer som kan brukes om igjen istedenfor å hente ut nye fra naturen.
  • Nordmenn kaster i gjennomsnitt 28 kilo EE-avfall årlig
  • I 2022 ble det kastet 57 millioner tonn elektronisk avfall Environmental Services Association (ESA) i Storbritannia opplyser at kun 45 % av batteriene resirkuleres. 55 % leveres ikke inn slik, og ender opp ofte i matsøppelet. Norske gjenvinningsbedrifter regner ikke med at nordmenn er stort bedre når det gjelder å riskulere batterier.

Enkelt sagt er EE-avfall alt det går strøm gjennom - enten det er fra strømnettet eller fra batterier. Noe av avfallet trenger ekstra varsom behandling og kan utgjøre stor skade hvis det kastes feil.

Norsk Gjenvinning deler inn denne typen avfall i ni grupper basert på ulike krav til innsamling og leveranse:

  • Lysrør
  • Andre lyskilder
  • Kabler og ledninger
  • Små enheter
  • Store enheter
  • Kuldemøbler
  • Andre store hvitevarer
  • TV/monitor
  • Småelektronikk

Du kan lese mer om de forskjellige krav som stilles til håndtering av EE-avfall, og hvordan dette skal leveres på nettsidene til Norsk Gjenvinning AS.


Innsamling

Det er gratis å levere sortert EE-avfall til godkjente gjenvinningsstasjoner. Butikker som for eksempel Elkjøp og Power har som regel containere for resirkulering. Dette fraktes til godkjente gjenvinningsanlegg.


Særlige risikoforhold

EE-avfall inneholder en rekke farlige stoffer og komponenter, hvorav noen er fokuserte miljøgifter som batterier, blekkpatroner og tonerkassetter.

Kilde: norskgjenvinning.no
Brannvesenets tilsynsaksjon med ammoniakk 2022

Brannvesenets tilsynsaksjon
med ammoniakk 2022

Hensikten med tilsynsaksjonen er å forebygge ulykker med farlig stoff, ved å undersøke om virksomheter som håndterer farlig stoff etterlever regelverket.
Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Foto Gettyimages.com
img
– Vi har ammoniakktankene våre innebygd i en egen energisentral der alt stenger ned hvis det blir en lekkasje, sier Anne Beth Sagland, industrivernleder i TINE Meierier Jæren. Foto Marie von Krogh
HVORFOR ÅRETS TEMA ER «KULDEANLEGG MED AMMONIAKK»?

Det er meldt inn i overkant av 300 anlegg med ammoniakk til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Mange av disse anleggene inneholder flere tonn med ammoniakk og representerer en risiko. Ammoniakk er klassifisert som en giftig og brannfarlig gass og lekkasjer fra kuldeanlegg forekommer – det meldes inn tre til fem hendelser i året til DSB og flere av disse medfører utrykning av nødetater og avsperring og evakuering. Tilsynsaksjons siste dag er 15. oktober og funnene rapporteres i spørreskjema på DSBs nettsider.

– Vi vil oppsummere aksjonen når resultatene fra brann- og redningsvesenene foreligger på slutten av året, sier Brit Skadberg, seksjonssjef for kjemikaliesikkerhet i DSB.

"Kuldeanlegg med ammoniakk" var også tema for tilsynsaksjonen i 2016. DSB ser viktigheten av å fortsette å jobbe opp mot kuldeanlegg med ammoniakk grunnet risikoen de representerer dersom de ikke driftes og vedlikeholdes forsvarlig. Kuldeanlegg med ammoniakk finnes over hele landet, og et antall av disse i tilknytning til ishaller og idrettsanlegg der det oppholder seg mange mennesker.

MER AMMONIAKK I FREMTIDEN?

Det grønne skifte er et viktig tema i samfunnsdebatten. Ammoniakk er en energibærer som kan bli omsatt i større omfang i fremtiden, spesielt innenfor maritim sektor er det knyttet interesse til ammoniakk. Årets tilsynsaksjon med ammoniakk kan være med på å gjøre landets brannvesen kjent med ammoniakk i enda større grad.

HVA SLAGS HENDELSER HAR DET VÆRT?

Det har vært flere uhell de siste årene. Heldigvis har ingen blitt skadet i uhell som følge av lekkasje av ammoniakk fra kuldeanlegg. Flere av uhellene har ført til evakuering og utrykning av nødetatene. Det er ulike årsaker til uhellene, men de er hovedsakelig knyttet til kontroll, drift og vedlikehold.

HVA ER DET BRANNVESENET SER PÅ NÅR DE ER PÅ TILSYN?

Sjekklisten DSB har laget tar for seg de mest vesentlige punktene for etterlevelse av regelverket knyttet til kuldeanlegg med ammoniakk. For utfyllende informasjon har DSB utarbeidet en veiledning til farlig stoff-forskriften, også spesifikt for kuldeanlegg. Tilsynene er hjemlet i forskrift om håndtering av farlig stoff og internkontroll forskriften.

FØRER TILSYNSMYNDIGHETENE GOD NOK KONTROLL MED KULDEANLEGG MED AMMONIAKK?

DSB erfarer at de aller fleste kuldeanlegg med ammoniakk driftes på en forsvarlig måte. Det tyder på at tilsynsmyndighetene, som i dette tilfellet primært er brannvesenet gjennom kommunene, har god kontroll. Det ligger i naturen til forebyggende arbeid at man ikke nødvendigvis får se resultatene av det gode arbeidet man gjør, men heller konsekvensene dersom arbeidet uteblir. Ved å dra ut til disse virksomhetene for å kontrollere skaffer brannvesenet seg informasjon, kunnskap og kontakter

VIL DU LESE MER?

Regelverk knyttet til kuldeanlegg med ammoniakk dsb.no

Veiledning til farlig stoff-forskriften, også spesifikt for kuldeanlegg dsb.no


Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har, i samarbeid med landets brannvesen, gjennomført årlige tilsynsaksjoner med farlig stoff siden 2012. Tilsynsaksjonene initieres og organiseres av DSB, og brannvesenet gjennomfører tilsynene. Som hjelp til gjennomføring av tilsynsaksjonen har DSB har utarbeidet veiledning med sjekkliste til bruk under tilsynene.

Veiledning til brannvesenets tilsynsaksjon 2022 dsb.no

– Jeg var redd

– Jeg
var redd

Underbrannmester Kristoffer Sveen deler sin
traumatiske opplevelse på vei inn, under og i
etterkant av Gjerdrum-hendelsen.
Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Kristoffer Sveen, Øvre Romerike brann og redning Foto Guro Skjelderup
img
Kristoffer Sveen, Øvre Romerike brann og redning var med første brannenhet på oversiden av Gjerdrum-skredet i 2020.

Tenk deg at du sender søsteren din, faren din eller barna dine inn i det du ser for deg er den sikre død.

Det var følelsen underbrannmester Kristoffer Sveen kjente på da han var med første brannenhet på oversiden av Gjerdrum-skredet i 2020.

– Vi som jobber i brannvesenet bor sammen, trener sammen og lever sammen 24/7 når vi er på vakt. Vi blir som en stor familie. Det var kjempetøft å sende familien min inn i det som i mine øyne var den sikre død da vi måtte evakuere husene på oversiden av skredet. Jeg var helt sikker på at vi kom til å reise hjem derfra med tomme seter i bilen, sier Sveen.

Han jobber til daglig som underbrannmester i Øvre Romerike brann og redning, og fungerer som utrykningsleder når brannmesteren er borte. På Industrivernkonferansen 2022 kommer han til å snakke om sine erfaringer etter Gjerdrumskredet – på godt og vondt.

VIL FJERNE STIGMATISERING

Han beskriver hverdagen etter Gjerdrum som vanskelig, og til slutt turte han ikke å gjøre hverdagslige ting som for eksempel å gå på butikken.

– Jeg bestemte meg for å være ærlig med meg selv og anerkjenne og godta at jeg sleit psykisk. Da jeg var ærlig med meg selv var det også lettere å være ærlig overfor familie, venner og kolleger. Først da klarte jeg å ta imot hjelpen jeg hadde behov for.

I etterkant av hendelsen har Sveen vært en ivrig forkjemper for å fjerne stigmatiseringen rundt psykisk helse.

– Det er viktig for meg at psykisk helse skal få den plassen den fortjener i samfunnet. Vi må komme forbi at vi stigmatiserer og bagatelliserer det. I mange mannsdominerte yrkesgrupper kan det være vanskeligere å få en åpenhet rundt dette. Vi har kommet et godt stykke på vei i samfunnet, men vi er langt ifra mål, sier Sveen.

PSYKISK HELSE PÅ ET FOREBYGGENDE PLAN

Han presiserer at traumer ikke trenger å bli utløst av en så stor katastrofe som han opplevde, men at det er fullt mulig å få lignende reaksjoner etter langt mindre hendelser.

– For meg kom ikke den ordentlige reaksjonen før etter 7-8 måneder, og da hadde jeg allerede vært gjennom debrief og to runder med kollegastøtte. Reaksjonen kom så sakte, og etter hvert trodde jeg at det var normalt å grine seg i søvn og ha mareritt hver natt.

Det trenger ikke være så mange like trekk for hvordan man kommer inn i et traume, men det er ganske likt hvordan vi kommer ut av den, mener Sveen.

– Det er viktig at vi snakker om psykisk helse på et forebyggende plan. Vi må bruke mer tid på å skape lavterskel-arenaer for å snakke om hvordan vi faktisk har det.

– INGEN TAR BORT MARERITTENE

Han håper foredraget på Industrivernkonferansen 2022 kan være til inspirasjon og noe folk vil ta med seg hjem.

– Når du har opplevd noe tøft og selv om du har mange rundt deg, er det ingen som kan ta bort følelsene dine, opplevelsen din og marerittene fra deg. Det er viktig at vi snakker om dette. Psykisk helse har blitt en hjertesak for meg. Hvis det at jeg forteller min historie kan hjelpe én annen person, så er det verdt det, sier Sveen.

På Industrivernkonferansen 2022 får du høre Kristoffer Sveen sitt sterke og gripende foredrag om psykisk helse og veien ut av traumet.

MELD DEG PÅ OG SE RESTEN AV PROGRAMMET PÅ NSO.NO.
Mangfold i brannvesenet

Mangfold
i brannvesenet

Brannkonstablene Tonje Sørlie og Kenneth Kribe i
Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR).
Foto Nedre Romerike brann- og redningvesen IKS (NRBR).
img
Brannkonstablene f. v. Kristian Gulbrandsen, Tonje Sørlie og Truls Svendsen i Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR).
Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS skal ansette nærmere 25 nye brannkonstabler og går bredt til verks for å sikre seg et mangfold blant 800 søkere.
Tekst og foto Linda Stuvland, Nedre Romerike brann- og redningvesen IKS (NRBR)

Norske brannvesen består stort sett av hvite menn. Det har både brannvesenet selv og aktuelle myndigheter vært klar over i lang tid. I Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) har vi i flere år jobbet med å se på begrepsbruk, tekst- og bildebruk ved rekruttering. Da Samfunnsbedriftene tidligere i år kom med en veileder for en mer mangfoldig brann- og redningstjeneste, samtidig som vi skulle i gang med rekruttering av 20-25 nye konstabler, så vi det som en gylden mulighet til å jobbe bredere og noe annerledes enn før.

– Det er svært sjelden at et brannvesen skal ansette så mange konstabler samtidig. Bakgrunnen for stor-rekrutteringen er at det bygges ny døgnkasernert brannstasjon på Lystad i Lillestrøm kommune, forklarer konstituert brann- og redningssjef Ronny Årstein.

– Det er viktig at vi speiler befolkningen med alle den kompetansen det medfører. Samtidig er vi sikre på at mangfold er bedre for arbeidsmiljøet. Samfunnet har lenge vært i endring og vi kan ikke bli stående igjen på plattformen, sier Årstein.


img
Brannkonstablene Marthe Olsen t.v. og Tonje Sørlie t.h i Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) løfter kollegaene f. v. brannkonstabel Niclas Eriksen og utrykningsleder Jørn Flatner i været.
VIKTIG GRUNNLAG FOR FREMTIDIG REKRUTTERING

NRBR har prøvd å nå frem til ulike idrettslag og har fått drahjelp fra flyktning- og innvandrertjenesten i en av våre eierkommuner. Men vi tror det er mer å vinne på å være synlige i miljøer med større mangfold.

– Samfunnsbedriftene peker på arbeid med barn og unge som en nøkkel til økt mangfold, og NRBR har i alle år besøkt og undervist i barnehager og barneskoler. Det er mange innbyggere med ikke-norsk bakgrunn i vårt område – blant annet hadde nesten en fjerdedel av Lørenskog kommunes befolkning i 2013 innvandrerbakgrunn, så jeg tror at et viktig grunnlag for rekruttering i fremtiden legges her, sier Årstein.

– Før sommeren flagget vi med Pride-flagget for første gang. I forbindelse med rekrutteringen nå satte vi inn en annonse i Blikk.no, som er et magasin for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønn og queer (LHBTIQ). Dette tror jeg vi er eneste brannvesen som har gjort. Vi håper at det sender ut et signal – også til de som allerede jobber hos oss, om at alle velkomne, sier Årstein.

ØKT KVINNEANDEL PÅ AGENDAEN

Brannkonstablene Marthe Olsen og Tonje Sørlie har jobbet i henholdsvis to og ett år i NRBR. De har 148 mannlige kollegaer i operativ avdeling.

– Det er en givende jobb og jeg føler jeg får brukt min utdannelse som sosionom. Et vaktlag trenger et spenn av ulik kompetanse, for vi kommer opp i mange typer situasjoner. Det kan være selvmordskandidater, bilulykker med traumatiserte og sårede mennesker, eller skrekkslagne kuer som har falt ned en møkkakjeller. Slokke brann er noe av det vi gjør minst av, sier Tonje Sørlie.

Å øke antallet kvinner på vaktlagene har vært på NRBRs agenda i flere år. Da vi skulle rekruttere flere konstabler i deltidsstillinger i fjor tok vi grep for å interessere kvinner, slik som kvinner på bilder, invitasjon til informasjonsmøte og saker i lokalavisen. Antallet kvinnelige søkere gikk da opp fra 5,6 prosent i 2020 til 12 prosent! Selv om ingen av disse søkerne besto de fysiske testene, var det klart at vi var inne på rett spor. Da vi i år satte i gang med den massive rekrutteringsprosessen la vi tidlig en plan som besto av egen informasjonsdag for kvinner, artikler om problematikken i media, bevisst bilde- og tekstbruk i annonser og plakater.

Kjønnsskjevhet er ikke bare et problem i NRBR. Bare 3,2 prosent av norske brannkonstabler er kvinner. Men man kan spørre seg om brannvesenet også må gjøre en jobb på andre områder enn bare på konstabelnivå. I NRBR er det slik at vi også får inn overvekt av mannlige søkere i andre stillinger, særlig lederstillinger. Kun når det gjelder «myke» stillinger som regnskapskonsulent og liknende, er det overvekt av kvinnelige søkere.


img
Brannkonstabel Marthe Olsen i Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR).
VIL INVITERE FLERE KANDIDATER TIL TESTER

I skrivende stund er ingen nye konstabler ansatt. Da søknadsfristen gikk ut, hadde vi fått inn rundt 800 søkere, inkludert 70 kvinner. Det er ikke til å stikke under en stol at brannkonstabelyrket er fysisk krevende, men for ikke å miste interessante kandidater tidlig i prosessen, vil vi denne gangen invitere alle som oppfyller minimumskrav på noen av testene. De som vi står igjen med etter dette kommer til intervju og flere tester. Det ser ut som om rundt 400 søkere får sjansen til å stille på løpetesten.

Marthe Olsen er tydelig på at hun ønsker seg mer mangfold blant kollegaene.

– Det er viktig å presisere at vi ikke har noe kvotering. Kommer man til opptak er det de samme kriteriene som gjelder for alle uansett bakgrunn, kjønn og legning. Det er like krav for alle, samme poengsystem og de beste står igjen til slutt. Men vi tror og håper at vi vil sitte igjen med svært spennende kandidater – og til slutt en fin og variert gjeng nyansatte brannkonstabler, sier Olsen.

Mangfoldsvieledern leser du her: .samfunnsbedriftene.no

Brann og redning under lupen
img

Brann og redning
under lupen

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ønsker regjeringens gjennomgang av landets brannog redningstjeneste velkommen. Brannvesenet står foran utfordrende tider.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Bilde: Johan Marius Ly, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Foto Stian Oldberg, DSB

– Vi er avhengige av et brann- og redningsvesen som er der folk bor og ferdes, og som gir rask bistand når folk trenger hjelp – uansett når på døgnet en brann eller annen ulykke oppstår, sier statssekretær Hans-Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementet til Brann & Sikkerhet, fagbladet til Brannvernforeningen.

Han opplyser at arbeidet vil bli påbegynt høsten 2022, men at form og innretning på gjennomgangen ennå ikke er endelig bestemt. Når arbeidet skal være fullført er heller ikke klart.

NYE BEHOV OG FORVENTNINGER

Nyheten om gjennomgangen ble gledelig mottatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det har skjedd en utvikling i samfunnet om har gitt andre behov og forventninger til brann- og redningstjenesten.

– Brann- og redningsvesenet er en viktig ressurs nær folk i hele Norge. Vi håper at gjennomgangen skal se på hvordan man kan sikre en god fordeling av kapasiteter, kompetanse og oppgaver mellom kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå for å oppnå en robust løsning som ivaretar behovet i samfunnet, sier Johan Marius Ly, som er avdelingsdirektør i DSB til Brann & Sikkerhet.


img
Brannvesenet er i alle kommuner, by som land, og må være beredt på å håndtere alt som kan skje. Sentraliseringen har ført til flere oppgaver for brannvesenet de siste årene Foto Oslo brann - og redningsetat.
VIL ALLE BRANNVESEN TAKLE EN STOR HENDELSE?

Ly mener brann- og redningsvesenet må håndtere stadig mer komplekse hendelser.

– Ressursmessig kan det være utfordrende for alle brann- og redningsvesenene å ha kapasitet og kompetanse innenfor alle behov som den kommunale ROS-analysen lister opp. Som eksempel kan vi se på behovene som oppstod ved katastrofen på Gjerdrum. Hvilke kapasitetsutfordringer hadde en slik hendelse gitt i en annen kant av landet? sier Ly. Han mener spørsmålet bør inngå i den helhetlige gjennomgangen av brann- og redningstjenesten.

VILLERE VÆR

– Norge har værmessige endringer, hvor vi ser utfordringer med villere og våtere vær, men også mer tørke. Befolkningen har en forventning til hjelp fra nødetaten når hendelsene oppstår. Vi forventer også større hendelser nasjonalt som vil kreve økt samhandling, koordinering og prioritering mellom kommuner, statsforvalter, andre nødetater og frivillige, uttaler Ly.


img
Regjeringen har varslet en gjennomgang av landets brann- og redningstjeneste. Det er 13 år siden forrige gang. Foto Oslo brann- og redningsetat
NØDVENDIG SAMLOKALISERING

Digitaliseringen i samfunnet har ført til økt behov for profesjonalisering av nødmeldingstjenesten. Digital deling av tidskritiske informasjon vil bidra til å redde liv.

– Fra 1. oktober blir det en 110-sentral i hvert politidistrikt. Samlokalisering av 110 og 112 er gjennomført i halvparten av politidistriktene, og resterende er i prosess, sier Ly.

Han mener at profesjonaliseringen av brann- og redningsutdanningen som vil skje ved den nye utdanningen ved Brann- og redningsskolen vil også være et etterlengtet kompetanseløft for å møte behovene i årene som kommer. DSB jobber med målsettingen om at de første elevene skal begynne utdanningen ved fagskolen i 2024.

NATURLIG AT HELSEOPPDRAG ØKER

Mange brannvesen opplever at antallet helseoppdrag øker for hvert år.

– Dette er en kompleks utfordring. En rekke brann- og redningsvesen har tegnet avtale om «first responder»-tjeneste. Det vil si at kommunen har valgt å legge denne ekstraoppgaven på brann- og redningsvesenet. Da er det ikke unaturlig at antall helseoppdrag øker, informerer Ly.

Han legger til at i noen områder med deltidsbrannvesen oppleves økningen i helseoppdrag som utfordrende, mens i andre områder er ikke dette en problemstilling i det hele tatt. I utfordringene med økning i helseoppdrag ligger også et viktig kompetanseperspektiv.

– DSB forventer at dette blir belyst i den varslede helthetlige gjennomgangen av brann- og redningsområdet. Brann- og redningsvesenene er den mest desentraliserte nødetaten med egne forskriftskrav til dimensjonering i hver kommune, understreker Ly.


img
Brannvesenet er ofte først på stedet og må håndtere hendelsen alene før resten av nødetatene kommer. Foto Oslo brann- og redningsetat
FOREBYGGING BLIR VIKTIGERE

Det er tidlig å si noe om hvilken betydning gjennomgangen vil få for ressurstilfanget innen brannforebygging. Men med utgangspunkt i de utfordringene samfunnet står overfor og det risikobildet vi kjenner til i dag, blir forebygging stadig viktigere, sier Ly.

– Brann- og redningsvesenet har krav på seg til å utarbeide en forebyggende analyse og en beredskapsanalyse som grunnlag for en risiko- og sårbarhetsanalyse. Dersom brann- og redningsvesenet har utfordringer knyttet til for tette skott mellom forebygging og beredskap, kan dette være ett sentralt sted å starte på endringsarbeidet, svarer Ly på spørsmål om kommunikasjonen mellom forebyggende og beredskap i brann- og redningstjenesten er god nok.

Han understreker at DSB ser daglig effekten av god forebygging.

– Hvis vi kan forebygge at hendelser oppstår, så sparer vi samfunnet for tap av liv og store verdier. God forebygging kan oppnås med riktig fokus og tiltak. Det handler om oppdatert regelverk, om sentral, regional og lokal koordinering og prioritering innen brann- og redning og hos samhandlingspartnere, sier Johan Marius Ly.

Økning i helse- og politioppdrag for brannvesenet

Økning i helse- og politioppdrag
for brannvesenet

Fagforbundet mener deltidsbrannvesen presses
for hardt med stadig flere oppdrag.
Tekst Torgeir Holm, Fagforbundet
Bilde Odd-Haldgeir Larsen, Fagforbundet. Foto Birgit Dannenberg / Fagforbundet

– Brann og redning har gjennomgått store endringer de siste årene. Særlig ser vi en økning i helseoppdrag, men det blir også flere politioppdrag. På den ene siden merker våre medlemmer at de andre nødetatene er blitt sentralisert, noe som blant annet fører til et press på deltidsbrannvesen som er ressursen nærmest befolkningen ute i distriktene. På den andre siden er det stadig større krav om samhandling mellom nødetatene. Denne gjennomgangen er derfor viktig også for medlemmene våre i ambulansetjenesten, sier Odd-Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet som organiserer om lag 4 000 brannkonstabler.

Et viktig spørsmål i denne gjennomgangen blir hvordan brann- og redningstjenesten skal rustes i distriktene for å håndtere demografiske endringer. Befolkningen i distriktene består av en økende andel eldre. For det forebyggende arbeidet i brannog redningstjenesten betyr det at det trengs mer ressurser for denne risikogruppen. For beredskapen kan det bety enda flere helseoppdrag i fremtiden, mener Larsen.

Et annet viktig tema er hvordan det kan sikres nok ressurser til å håndtere krisene som er for store å håndtere for de fleste brannvesen i Norge.

– I Norge i dag er det ikke tenkt godt nok gjennom hvordan store og komplekse hendelser skal håndteres. Et system for regionale eller nasjonale kapasiteter for utstyr og mannskap ville derfor gitt beredskapen et stort løft. Fagforbundet mener brannvesenet skal være kommunalt, men med regionale eller nasjonale ressurser som tillegg for å løfte beredskapen ytterligere, understreker Larsen.

Han legger til at Fagforbundet er glade for at regjeringen har annonsert gjennomgangen av brann- og redningstjenesten.

– Det er noe både vi og arbeidsgiversiden har jobbet politisk for lenge, og vi forventer at vi blir tett involvert i arbeidet med gjennomgangen, sier Larsen.

Fagforbundet

Forbundet er det største i brann og redning i både i heltid og deltid med ca. 4 000 brannkonstabler organisert.

Norges største arbeidstakerforbund med litt over 400 000 medlemmer.

Fagforbundet er medlem av LO.

Forventer nasjonal ordning for bistand fra andre brannvesen


Forventer nasjonal
ordning for bistand
fra andre brannvesen

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Nils-Erik Haagenrud, Norsk Brannbefals Forbund Foto Privat

Norsk Brannbefals Forbunds leder Nils-Erik Haagenrud mener staten må bidra mer ved store og kompliserte hendelser. Han roser brannvesenet og industrivernet for å være kreative men mener brannvesenet må gis forsvarlig rammer.

– Vi er glade for at det skal være en helhetlig gjennomgang av brannredningstjenesten. De samfunnsendringene vi har opplevd senere år, og oppgaveporteføljen vi har nå, gjør at arbeidet vi gjør er blitt veldig annerledes. Samfunnets sentralisering av nødetatene, fjerning av kapasiteter eller ressurser ute i distriktene, og klimaendringer gjør at vår hverdag har blitt langt mer krevende, sier Nils-Erik Haagenrud, leder i Norsk Brannbefals Forbund og nylig avgått brannsjef i Rogaland brann og redning IKS.

Norsk Brannbefals Forbund forventer seg at ansvar og roller om statlige kapasiteter avklares, understreker Haagenrud.

STATEN MÅ BETALE

– Norge har ikke en nasjonal ordning der det enkelte brannvesen får bistand fra andre brannvesen ved kompliserte og store oppgaver. Det har de i Sverige. Slik det fungerer i dag må lokale brannvesen ringe rundt og spørre om større brannvesen kan hjelpe til. For eksempel ringe til brannvesenet i Bergen, Oslo eller Trondheim. Det er brannvesenene som betaler av eget budsjett når de yter slik bistand. Staten må bidra mer, sier Haagenrud.

Han understreker at det må avklares hvem som ansvaret ved store hendelser som leirskredet på Gjerdrum og hvem som betaler.

Haagenrud sier statens bidrag til til den nasjonale ressursen Redningsinnsatsen til sjøs (RITS) ikke dekker de faktiske kostandene de syv vertsbrannvesenene har. RITS er forkortelsen for avtalen staten har inngått med syv brannvesen om redningsinnsats til sjøs.

HENDELSESSTYRT

– Vi er hendelsesstyrt i Norge. Det bygges ikke fremtidsrettede systemer som kan håndtere de større og komplekse hendelsene. Beredskapen er bygd rundt enkeltmennesker. Når disse slutter i jobben så faller beredskapen ofte sammen. Det hjelper ikke at en ildsjel i en distriktskommune prøver å bygge opp en flott USAR tjeneste. Så fort ildsjelen slutter faller tilbudet sammen. En USAR tjeneste må bygges opp der det et grunnlag for det, altså der det er et fagmiljø og forutsigbare rammer, sier Haagenrud.

Systemer må vare lenge etter at engasjementet fra enkeltmennesker har lagt seg.

EN PROSENT KLUBBEN

– Brannvesenet koster gjerne en prosent av kommunenes budsjett. Vi pleier derfor å si at vi tilhører en prosent klubben. Beredskap må planlegges for også i fredtidstid og koster å bygge opp. En prosent er lite. For lite, sier Haagenrud.
Han oppfordrer kommunepolitikere til å bli kjent med sitt lokale brannvesen og arbeidsforholdene de har.

– Vi trenger brannstasjoner som tar inn over seg risikoen de ansatte utsetter seg for med økt kreft risiko. De må tilfredsstille kravene for ren og skitten sone i hele Norge og vaskemaskiner som vasker brannbekledningen etter innsats og øvelser. Kommunepolitikerne må forstå hvor viktig dette er, men det gjelder også brannvesenets ledelse, sier Haagenrud.

KREATIVE MENNESKER

– Brannvesenet består av mennesker som er fantastiske kreative som gyver på med stort mot, og det gjelder industrivernet også! De er løsningsorienterte. De håndterer oppdrag med enkle midler. Men det er krav til helse-, miljø- og sikkerhet. Alt har endret seg. Derfor må også brannvesenet endre seg. Brannvesenet kan ikke operere annerledes enn andre nødetater, heller ikke uten den nødvendige tryggheten de trenger for å gjøre den innsatsen de gjør, mener Haagenrud.

Industrivernet er en viktig ressurs også for samfunnet rundt bedriftene med gode kompetanse og ressurser, som kan være til stor hjelp for samfunnet og nødetatene. De har i tillegg et viktig formål som erfaringene viser har gitt gode resultater ved virksomhetene ved branner og ulykker, understreker Haagenrud.

– Innsatstid og lokalkunnskap er viktig når uhellet er ute, hvor historikken viser at de ofte greier å begrense/ håndtere uhellet før nødetatene er fremme. De burde etter min mening ha en enda mer sentral rolle i beredskapen i kommune-Norge, oppfordrer Nils -Erik Haagenrud.

Digitalisering av tilsyn
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon besøker universitet og informerer om hva industrivern er og gjør studenter kjent med forskrift om industrivern. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon bistår gjerne studenter som vil skrive om industri og beredskap om å være med og tenke sammen om gode temaer det kan skrives om. Dersom du er student ta gjerne kontakt med oss dersom du er interessert i å skrive en bachelor eller masteroppgave om industriens egenberedskap, industrivern. Kontakt Næringslivets sikkerhetsorganisasjon: e-post: [email protected] Telefon: + 47 90 10 03 33

Under er en Masteroppgave av Marte Minglan Olsen hun skrev basert på intervjuer med blant andre Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.
Masteroppgave i samfunnssikkerhet

Digitalisering av tilsyn

Universitet i Stavanger,
Det Teknisk- naturvitenskapelige fakultet 2022
Tekst og bilde Marte Minglan Olsen Foto Sara Hamre Gjerde

Helt siden datamaskinene erobret verden i 1970, har samfunnet vært i en konstant digital utvikling. I takt med digitaliseringen av samfunnet har også tilsynsmyndighetenes metoder for å utføre tilsyn blitt digitalisert. Da Covid-19 pandemien ankom Norge, og nedstengning av samfunnet raskt ble et faktum, måtte tilsynsmyndighetene i likhet med alle andre omstille seg til en ny hverdag, som førte til at en lite utprøvd tilsynsmetodikk ble tatt i bruk. Med hjemmekontor, smittevernhensyn og besøksforbud ble digitale tilsyn løsningen for å opprettholde tilsynsaktiviteten. For å undersøke hvordan denne digitaliseringen påvirker fremtidens tilsynspraksis, er problemstillingen som skal undersøkes:

På hvilken måte kan digitale tilsyn erstatte fysiske tilsyn i arbeidet hos tilsynsmyndighetene?

Oppgaven har som formål å undersøke hvordan tilsynsaktiviteten i Norge er blitt håndtert under Covid- 19 pandemien, og hva slags omfang digitaliseringen av tilsynsmetodikker har å si for fremtidig tilsynspraksis.

Det er blitt utført tre dybdeintervjuer, i tre ulike norske tilsynsmyndigheter, for å belyse ledernes og inspektørenes erfaringer rundt den nye metodikken.

RESULTATER

Funnene viser at den nye metodikkens største utfordring er at den ikke egner seg for uanmeldte tilsyn, samt at den er mindre egnet for tilsyn hvor inspektøren vanligvis utfører fysiske kontroller hos tilsynsobjektet. Ved digitale tilsyn vil ikke inspektørene kunne ta i bruk de sensoriske evnene (syn, hørsel, lukt, og følesans) sine på samme måte, hvilket kan føre til færre observasjoner. Digitale tilsyn krever i større grad flere forutsetninger for å kunne fungere ideelt. Eksempelvis bedre forberedelser av både inspektør og tilsynsobjekt, gode nettverksforbindelser, teknisk utstyr av god kvalitet som fungerer, gode ferdigheter innen bruk av teknisk utstyr (eks. Teams og datautstyr), kunnskap om kommunikasjon og digital kommunikasjon.

Fordelene med metodikken er at den er svært ressurseffektiv, da det spares både tid og økonomi på mindre reising, som blant annet gjør inspektørene mer fleksible i planleggingen og gjennomføringen av tilsynene. Ressurser kan dermed omprioriteres og benyttes der behovet er størst, slik at inspektørene kan bruke mer tid hos tilsynsobjekter som trenger mer veiledning og oppfølgning. Metodikken vil kunne bidra i å øke kvaliteten i hvert enkelt tilsyn og i det totale tilsynsarbeidet ved å benyttes på tilsyn av typen dokumentkontroll, revisjon og oppfølging. Dette vil kunne resultere i at tilsynene blir mer effektive og vil gi et bedre utbytte hos både tilsynsmyndighet og tilsynsobjekt, uten at fysisk tilstedeværelse kreves.


Fordeler

Ressurseffektiv, både tid og økonomi, med hensyn til reise og transport

Gjør inspektørene mer fleksible i planleggingen og gjennomføringen av tilsyn

Godt egnet for dokumentkontroller, revisjon og oppfølgingstilsyn

Kan øke kvaliteten i hvert enkelt tilsyn og hos det totale tilsynsarbeidet

Ulemper

Uegnet for uanmeldte tilsyn

Kan gi færre observasjoner

Mindre egnet for inspeksjoner som krever større grad av sensoriske sanser som lukt, syn og hørsel

Avhengig av gode nettverkslinjer, og teknisk utstyr

Krever flere forutsetninger for utførelse av tilsynet



KONKLUSJON

Digitale tilsyn som metodikk egner seg foreløpig best som et supplement, og kan benyttes for tilsyn av typen dokumentkontroll, revisjoner og som oppfølgingstilsyn, hvor en fysisk inspeksjon ikke står like sentralt. Behovene for disse tilsynene kan dekkes i like høy grad ved digitale tilsyn, og samtidig frigjør mer tid og utgifter knyttet til reise og transport. I disse type tilsynene vil kvaliteten kunne økes ved at tilsynene blir mer effektive og utbyttet hos både tilsynsmyndighet og -objekt blir større uten at fysisk tilstedeværelse kreves.

NSOs kurs

NSOs kurs

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon tilbyr
tilpassede kurs for industrivernet.

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon, se våre nettsider: www.nso.no


Industrivernforskriften
Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med oppgaver i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende kvalifikasjoner gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene».

Kurs i øvelsesplanlegging – digitalt
Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere øvelser i virksomheten i henhold til relevante og anerkjente øvingsveiledere. Å planlegge og gjennomføre gode øvelser er en kunst i seg selv og krever derfor opplæring. I dette kurset vil du få innsikt i og erfaring med planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike øvelsesformer. Kurset arrangeres av DSBs Kurssenter i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo. Les mer og meld deg på: www.dsb.no

SIMKAT®
SIMKAT® er et praktisk rettet kurs som gir kompetanse til å organisere en redningsstab, trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab. Kurset er lagt opp slik at deltakerne får mye trening i å samhandle med nødetatene.


Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål til kursene våre på telefon: +47 90 10 03 33 eller epost: [email protected]

www.nso.no
– Endelig Industrivernkonferansen!
img

Endelig Industrivernkonferansen!

Mulig å delta enten stedlig eller digitalt på årets konferanse
Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Etter en avlyst konferanse i 2020 og en konferanse som ble gjort om til en hybrid-konferanse i tolvte time i fjor, er direktør i NSO Knut Oscar Gilje håpefull om en mer «normal» industrivernkonferanse i desember.

– Etter et par år uten konferanse og betydelig færre deltakere på Thon Hotel Arena på Lillestrøm ser vi frem til å invitere til Industrivernkonferansen slik de fleste kjenner den. Vi gleder oss til å møte industrivern- og beredskapspersonell til to spennende dager for læring og erfaringsutveksling 6. og 7. desember, sier Gilje.

EKSEMPLER OG LÆRING FRA INDUSTRIEN

Programpostene vil være foredrag om industrihendelser, inspirerende foredrag til ettertanke og nyttig informasjon fra myndighetene og nød- og beredskapsetatene.

– Temaet for årets konferanse vil blant annet være læring av hendelser og læring av øvelser. Du vil få eksperter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Equinor og høre fra virksomheter som har opplevd hendelser. Vi vil også ha eksempler på gode øvelser og godt samvirke, sier Gilje.

Som tidligere år vel NSO etterstrebe at alle de tre nød- og beredskapsetatene skal være representert på scenen.

– År etter år er det hendelser og foredrag fra industrien som er mest etterspurt. Det er noe vi i NSO er veldig bevisst på når vi lager programmet for årets konferanse, sier Gilje.

Selv om rammene for konferansens faglige del er på plass, oppfordrer Gilje virksomheter til å ta kontakt med NSO om de har erfaringer de ønsker å dele.

– Vi hører gjerne fra dere som kan tenke dere å dele erfaringer med oss og de andre på konferansen. Kanskje det ikke er plass på årets program, men vi er alltid ute etter gode eksempler fra industrivern over hele landet, oppfordrer NSOs direktør.

GOD BREDDE AV UTSTILLERE

Utstilleransvarlig og rådgiver i NSO Lars Tveiten forteller at utstillingen vil være spisset basert på konferansens tema, men at det vil være et bredt utvalg av tilbydere og utstyr.

– Vi har også hele tiden i bakhodet at vi skal ha en utstilling som viser frem ulike typer utstyr og tjenester. På den måten vil de aller fleste industrivern finne leverandører som er interessante for dem på utstillingen, sier Tveiten.

Les mer på våre nettsider

Industrivernkonferansen 2022 arrangeres på Thon Hotell Arena, Lillestrøm 6.–7. desember 2022.


Det er mulig å delta på konferansen enten stedlig eller digitalt. For deg som tar turen til Lillestrøm kan vi i tillegg tilby en god mulighet til å treffe og snakke med mange som er interessert i industrivern og beredskap. Tirsdag kveld er det festmiddag med underholdning.

Tradisjonen tro vil NSO «lekke» informasjon fra programmet og utstillingen utover høsten. Så følg med på nso.no og følg oss gjerne på Facebook, Instagram og Linkedin. Hvis du uansett vet at du vil komme på konferansen er det bare å melde seg på med det samme.

Se våre nettsider for mer informasjon om program, priser og påmelding.

Vi håper å se deg på Lillestrøm 6. og 7. desember!

adv-NSO