– Jeg hadde formelt ikke tiltrådt og måtte hoppe rett inn i rollen som konsernhovedvernombud da DNBs krisestab (OKS) hadde sitt første koronamøte 3. mars. Siden har jeg vært observatør til arbeidet denne viktige gruppen gjør.

– I dag står forresten ikke OKS for «Operasjonell krisestab», men «Operasjonell kontinuitetsstab». Det viser at vi heldigvis er over i en ny fase når det gjelder håndteringen av koronaepidemien. Men vi driver med det samme – vi tilpasser alt og alle til smittesituasjonen for å sikre gode leveranser til våre kunder.

Kurt forteller at krisestaben har vokst underveis og at deltagerne har variert avhengig av kompetanse og behov.

– Det å ha en observatørrolle i en slik situasjon har vært ganske unikt: Jeg er involvert når det kommer til smitteveiledere og i vurderinger av hvilke regler som skal gjelde for bruk av hjemmekontor og jobbkontor, både nå og fremover. Alt som reguleres i Arbeidsmiljøloven er mitt ansvarsområde. Hvis det er noe, sier jeg fra.

– Heldigvis var det arbeidet med pandemiplaner før vårt første møte startet. De var ikke helt ferdige, men de var et godt utgangspunkt. Etter noen uker tok vi alle et eksternt digitalt kurs som het «Hvordan stå i krise?». Det var nyttig og bra at alle hadde en felles forståelse av krisearbeidet. Vårt første møte var fysisk, men arbeidet ble allerede etter en uke flyttet over til Teams. Først kom smitten til kontoret i Bergen, så til Bjørvika, alvoret satte fort inn.

– Så er det jo ikke slik at de vanlige arbeidsoppgavene forsvinner selv om det er pandemi. Jeg var ny i min rolle. Jeg skulle for første gang fasilitere hovedverneombudsmøter, de skjer hver sjette uke. Ny vara for konsernhovedverneombudet skulle velges. Heldigvis var Eli Solhaug som har hatt min rolle i ti år der hele tiden og kunne guide meg gjennom det. Det var mange, både korte og lange, baller å løpe etter i denne perioden.

En av de lange ballene Kurt jobber med er «remote-working task force». Sammen med IT, Eiendom og de tillitsvalgte sitter Kurt i denne gruppen som har som hovedoppgave å se på hvordan vi i DNB skal jobbe både i de neste fasene av epidemien, men hovedsakelig etterpå.

– Det blir mer hjemmekontor, men vi kan ikke kalle det hjemmekontor, da er det et annet regelverk som gjelder. Arbeidslivet vårt er i endring. Vi kaller det nå kontor med «hjemmetilknytning ». Veien blir til mens vi går!

Kurt har også faste møter med verneombud fra de andre bankene i Norge.

– Her deler vi både gode og dårlige erfaringer med ulike tiltak. Av og til kan man bli frustrert over farten i et stort konsern som DNB, men når jeg møter folk utenfor DNB ser jeg også at vi kan være stolte. DNB er langt fremme på mange områder. Og vi blir lyttet til. Mange forteller at bare det å gå tilbake til egen arbeidsgiver og fortelle at DNB har gjort det slik og slik kan være nok til å løse opp i saker som har stanset hos dem. Da blir DNB en slags bjellesau. Men vi må også være oss bevisst hvilket ansvar dette kan innebære.

Kurt har etter få år i DNB allerede fylt mange roller. I krisehåndtering er det også viktig å være tilpasningsdyktig. Kurt mener at de to utenlandsoppholdene han hadde som student hvor han stod helt alene i møte med nye kulturer har vært et pluss i denne tiden.

– Du blir godt kjent med deg selv, alene, på andre siden av jordkloden. Da må man ikke la seg knekke av nye og uventede hendelser som skyteepisoder, tornadoer, nødlandinger og møte med holdninger og kultur som vi er uvante med her hjemme. Det er et godt grunnlag for å stå av en pandemi.

– Bare i mai og juni deltok over 7 500 medlemmer på kurs, forteller leder for Kompetanse og Fordel, Mariann Christensen.

Frem til da deltok medlemmene stort sett kun på kurs som ble arrangert av egen region. Da alle kurs ble flyttet online ble det ikke bare rekorddeltagelse, det ble også et rekordtilbud til medlemmer over hele landet. I juni måned ble det holdt 12 digitale foredrag og 16 kurs.

Mariann fikk ansvaret for sitt fagområde i midten av mars, samtidig som alle ble sendt på hjemmekontor. Etter en omorganisering tidligere i år ble arbeidet med kompetanse og fordelsgoder til medlemmene slått sammen til et prosessområde med Mariann som ny leder. Før Finansforbundet gikk hun gradene fra lærer til inspektør, til rektor, til kommunalsjef hvor hun bl. a. jobbet med kompetanse- og kvalitetsutvikling i skolene. I tillegg har hun vært heltidstillitsvalgt i seks år.

– Vi har hatt ekstremt mye å gjøre etter at alle kurs og foredrag, både til de tillitsvalgte og til medlemmene våre, gikk online. Hele sekretariatet har absolutt vært i leveringsmodus. Vi har nesten ikke hatt tid til å løfte blikket og planlegge fremover. Etterspørselen etter bistand til å arrangere kurs og kjøre webinarer er enorm og denne høsten har vi foreløpig 50 digitale kurs og webinarer på planen. Heldigvis hadde vi et nytt flott studio med den nødvendige funksjonaliteten slik at vi kunne bistå bedriftene og regionene med å arrangere alle aktivitetene de hadde planlagt.

– I den unntakssituasjonen vi har hatt har vi også samarbeidet på nye måter. Tidligere har Finansforbundet sentralt hatt ansvaret for opplæring og kurs av de tillitsvalgte og regionene har hatt ansvaret for medlemskurs. Ansvarsfordelingen er fortsatt den samme, men vi samarbeider mye tettere.

Finansforbundet har 22 000 aktive medlemmer.

– Når så mange som en tredjedel deltar på online medlemsarrangementer i løpet av to måneder beviser det våre medlemmers engasjement og interesse. Vi får i tillegg superhyggelige tilbakemeldinger fra medlemmer som er langtidssykemeldte og pensjonister som er veldig fornøyd med at tilbudene nå er blitt digitale.

Digitale foredrag gir en annen fleksibilitet også for foredragsholderne.

– Da vi kjørte foredraget «Livet er et usikkert prosjekt» med over 1 600 påmeldte deltagere satt min kollega og jeg i studio i Oslo, mens foredragsholder professor emeritus Ingvard Wilhelmsen satt i Bergen. Dette verktøyet er skapt for sosial distansering, men også digital samhandling. Vi kommer ikke til å gå tilbake til slik vi jobbet tidligere! Vi får mange tilbakemeldinger på at «dette kunne jeg ikke vært med på hvis det hadde krevd fysisk oppmøte». Allikevel gleder vi oss til en ny hverdag etter korona hvor vi igjen kan treffe våre medlemmer og tillitsvalgte. Nærhet til medlemmene er veldig viktig for alle våre tillitsvalgte i Finansforbundet.

– Vi synes selv vi har tatt gigantskritt denne våren. Overgangen til mer digital samhandling har vært planlagt lenge, og vi hadde gjort det selv om koronaen ikke hadde kommet. Men med epidemien har vi også fått mye drahjelp og alle er mer positivt innstilt til det digitale. Det er nå helt naturlig å sitte i egen stue og delta på et digitalt medlemsarrangement.

– Hvis jeg hadde jobbet i finans ville det vært naturlig for meg å være medlem i en fagforening, sier arbeidsog sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Og det er ikke bare på grunn av de gode forsikringsordningene, legger han til med et smil. Han understreker at det for han personlig ville vært vanskelig å knytte seg til en fagforening som tilhører ett politisk parti. – Alle fagforeninger er politiske, men ikke alle er partipolitiske!

Koronaen har ført til mange endringer i arbeidslivet. Sammen med partene i arbeidslivet jobber departementet hans blant annet med utformingen av nytt regelverk for bruk av hjemmekontor.

– Hjemmekontor er ikke lengre noe du har en gang iblant. Det kan bli den nye normalen i en del virksomheter, forteller statsråden. Han er likevel rask til å minne om at det er mange i Norge som har jobber som ikke passer for hjemmekontor.

– Bare litt over halvparten har mulighet for hjemmekontor. Jeg ser at forskjellige bedrifter prøver seg frem med litt ulike løsninger. Telenor, for eksempel, sier at ansatte selv kan bestemme hvor ofte de vil ha hjemmekontor. Andre er litt mer tilbakeholdne.

Selv om teknologi legger til rette for å jobbe hjemmefra er ikke teknologien i seg selv ny. – Vi har bare begynt å bruke teknologien mer! Jeg tror ikke at verdien av en faktisk arbeidsplass blir borte, men jeg er ingen arbeidslivsforsker sier Røe Isaksen.

Statsråden er opptatt av at vi trenger et oppdatert regelverk for et arbeidsliv som er i endring. – Vi må erkjenne at en del av arbeidslivet blir mer fleksibelt, på godt og vondt. Fordelen er at ansatte får en mer fleksibel arbeidshverdag med mulighet for hjemmekontor. Det er bra når man for eksempel skal utføre oppgaver som krever konsentrasjon. Ulempen er selvsagt at det blir vanskelig å skille mellom jobb og fritid. Som departement er vi i førersetet for å lage gode regler for arbeidslivet. Det er mange hensyn å ta. Vi ser også at det vil være utfordringer knyttet til ansatte på hjemmekontor som har en krevende sosialsituasjon for eksempel.

Arbeids- og sosialdepartement er ansvarlig for en rekke av de virkemidlene som regjeringen har innført for å hjelpe de som rammes av smitteverntiltakene. På spørsmål om tiltakene klarer å jevne ut skillene som oppstår mellom offentlig og privat sektor er statsråden klokkeklar:

– Nei. Det blir skjevhet mellom offentlig og privat sektor. Offentlig sektor er også rammet av epidemien, men ikke i den forstand at folk mister jobben eller blir permittert. Folk i offentlig sektor blir ikke arbeidsledige. Unntaket er kultursektoren som har noen permitteringer. Det er uten tvil privat sektor som lider mest under restriksjonene. Tiltakene vi kommer med klarer ikke å jevne ut dette selv om alle støttepakkene går til bedrifter i privat næringsliv. Unntaket er at vi naturlig nok har brukt mer penger på helsevesenet.

– Innspill fra partene i arbeidslivet har vært viktig for å sikre at tiltakene vi iverksetter treffer. For eksempel er forlengelsen av permitteringsperioden ett tiltak som er blitt til etter innspill fra partene. Et annet eksempel er endringene i reglene for pensjonister som jobber i helsevesenet. Vi har lyttet til partenes innspill. Vi hadde ikke truffet disse tiltakene på egenhånd.

Statsråden understreker at medlemmene i Finansforbundet har viktig erfaring fra omstilling som Norge trenger framover. Finanssektoren har opplevd drastiske endringer de siste 20 årene og har endret seg ganske grunnleggende samtidig som bransjen har tatt vare på menneskene.

– Finansforbundet kan via YS bidra i diskusjonen om hvordan vi håndterer omstillingene som kommer og dele erfaringer med både oss politikere og kundene dere betjener.

Jan Strømme har etter mange år som allmennlege og senere som bedriftslege både i Posten og de siste 20 årene her i DNB sett hvordan gruppen med «lettere psykiske plager» vokser i Norge.

– Dette er det egentlig litt merkelig for en gammel mann som meg å skjønne, sier Jan som understreker at han har vært ekstremt heldig.

– Jeg er født i fredstid, har aldri opplevd krig, og levd i en tid hvor vel- standen har eksplodert. Det er derfor bekymringsfullt at så mange har psykiske plager når vi har det så bra i Norge. Jeg vil sterkt oppfordre yngre til å finne på noe de liker godt utenfor jobben. Bruk energien på forskjellige ting, slik lades batteriene best!

Jan synes DNB er flinke til å tilby andre ting enn jobb og nevner både firmahytter, sosiale arrangementer og treningstilbud som eksempler.

– Det er mye DNB gjør for at ansatte både skal ha et godt arbeidsliv og et godt liv. I tillegg må hver enkelt også finne ut hva en selv kan gjøre for at man har et bra liv – både privat og på jobb. Vi må ta mer ansvar selv!

– Hvis man er fornøyd, så er det egentlig ikke så farlig hva en driver med, mener Jan som er særlig skeptisk til sosiale medier som kun viser glans- bilder fra folks liv.

– Media og sosiale medier har gjort det langt tøffere å være ung nå enn før. Jeg ser at mange unge setter høyere krav til seg selv enn vi gjorde tidligere. Kanskje for høye?

– Jeg vil savne kontakten med de unge. Det blir en stor overgang å bli pensjonist, da er jo alle gamlinger!

Koronaen har vært en katalysator for «gi slipp ledelse», som Jan mener var mer ord enn handling før.

– Ledere som nå har blitt fjernledere må ikke glemme å spørre medarbeiderne om hvordan de har det. Det bør de selvfølgelig også gjøre når de møtes igjen. Men det blir enda viktigere når man ikke møtes fysisk og ikke har samme grad av innsyn og kontroll. Og så må lederne heller ikke glemme seg selv. Som mellomleder er man i en skvis, man har ansvar for mange, og det er ikke så lett å si til sin leder at man kanskje sliter selv. Og sliter en leder, sliter kanskje også deres ansatte.

– Jeg tror mange i DNB har funnet ut at de klarer seg innmari bra på hjemmekontor. De får gjort mye og er effektive. Og de slipper den evige søken etter stillerom i Bjørvika.

– Da jeg jobbet i Posten som bedriftslege lærte jeg at ledere velges ut fra faglig kompetanse. Det er ikke bra, da blir det mange dårlige ledere. I DNB har vi etter hvert jobbet mye med lederopplæring, men fortsatt er kompetanse en viktig driver for å rekruttere en leder.

– Hvis det er et råd jeg skal gi til ledere så er det: Ansett folk som er flinkere enn deg selv! Det har jeg klart og det har vært en styrke for meg, men også for DNB. Som leder må du skjønne og legge til rette for at dine medarbeidere får adgang til å bruke talentene sine.

Men Jan har et hjertesukk: Lederne er altfor dårlige til å bruke verneombudene. Verneombudene er de viktigste medarbeiderne man har. Et nært samarbeid med verneombudet kan være avgjørende for lederskapet i din avdeling eller seksjon.