ØKTE MATERIALPRISER Slik unngår du
kostnadssmell Side 6

EGENTLIG SLUTTET han i rørleggerfaget, men nå er han tilbake med fagskole, mesterbrev og egen bedrift. Den heter til og med Rørfag. Rørfag Tromsø.

– Etter noen år i faget, fant jeg ut at jeg skulle ta noen sertifikater og kurs. Jeg endte opp i brannvesenet, og det var det store målet, forteller Tommy Richardsen.

To år senere fikk han diagnosen. Bekhterevs sykdom. Dermed var det slutt på fysisk arbeid og tunge løft.

– Det var vanskelig å omstille seg. På en måte var jeg ferdig med rørfaget i hodet mitt. Men så var det muligheter gjennom Nav til å få omskolering. Da tok jeg kemlinje på fagskolen i Bergen. Der fikk jeg gløden tilbake for yrket, sier han.

Dermed fikk han en prosjektlederstilling hjemme i Tromsø. Men firmaet gikk konkurs.

– Vi var flere som ble permittert. Det var da jeg tok valget om å starte for meg selv. Akkurat samtidig kom koronaviruset til Norge.

– Det var litt tøft å vite om man skulle prøve eller ikke. Men vi gikk for det, og siden har det gått sin gang, forteller han.

Allerede det første årsregnskapet viser overskudd. Det står litt i forhold til lønna han tok ut som daglig leder. Men det går fremover, og nå har han nettopp doblet fra to til fire ansatte, i tillegg til en skoleelev som han skryter uhemmet av og håper å få beholde som lærling. Dermed trengs det biler og verktøy, det blir neppe noe overskudd i år, men fremtiden ser likevel lys ut.

– Det var mye å lære seg. Rør har man kunnskap om, men det å drive bedrift er nytt. Det jeg kjente gleden av i den forrige stillingen min som prosjektleder, var å kunne komme inn og skape arbeidsplasser og et miljø. Jeg ga meg selv et år, og så visste jeg at det kunne bli tungt, sier han.

Helsemessig begynte det ikke så bra, med betennelse i kneet, medisiner som sluttet å fungere og cellegift. På det verste klarte han ikke å gå ut av bilen.

– Heldigvis var vi to stykker. Ellers hadde jeg måttet legge ned med én gang, innrømmer Richardsen.

Etter flere år utenfor bransjen hadde han ikke faste kunder å lene seg på. – Vi hadde én planlagt jobb da vi startet opp. That’s it. Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det gambling, men en form for risiko vil det jo være, sier han.

Det gjelder å gjøre godt arbeid og å sørge for at folk får se det. – Vi har mest nybygg, så har vi service mot næring og en del service privat. Dessuten har vi en del baderomsprosjekt. Spyling og tining driver vi ikke med, forteller han.

Kontoret i Tromsø sentrum er akkurat det: Kontor med møterom.

– Det kommer selvfølgelig en og annen innom og skal ha en rørdel. Da sender vi dem glatt til konkurrenten. De som driver butikk, skal få lov til å drive butikk, konstaterer Richardsen.

Det har vært manko på rørleggere i Tromsø, så han er godt fornøyd med å ha fått med seg to nye kolleger.

– Fra to til fire er en kraftig økning. Mye nytt å lære seg igjen. Jeg har vært bekymret for arbeid helt fra starten, men det gikk ganske fort over til bekymring for om vi skulle greie å fullføre jobbene fordi vi ikke hadde tid. Av og til skal man kanskje prøve å ikke være så redd for de tingene, smiler Rørfag-sjef Tommy Richardsen.

MANGE HAR MENINGER om prefabrikkerte bad kontra plassbygde. Men hvordan stiller det seg med bærekraften?

– Det håper vi å gå med oss noen bransjeaktører til å finne ut, sier Vidar Hellstrand. Den nye daglige lederen for Fagrådet for våtrom begynner 1. januar. Da vil han føre videre mye av det som fagrådet har gjort gjennom mange år, men han må også sørge for at rådet fortsetter å følge med i tiden.

Det vil blant annet si å tenke på bærekraft og grønne bygg.

– Vi vil gjerne se hvordan klimaavtrykket er for prefabrikkerte bad, og vi vil se på det samme knyttet til plassbygde bad. Mange aktører i bransjen har fokus på bærekraft, og det kommer krav om klimagassregnskap i ny tek, peker Hellstrand på.

Regjeringen har foreslått å kreve klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg. Forslaget kom før regjeringsskiftet, men det er liten grunn til å tro at den nye regjeringen vil stille spesielt mye lavere miljøkrav enn den forrige.

– Vi må se på utslipp fra både produksjonen og hele levetiden. Det er viktig at det blir gjort den typen livsløpsvurderinger. I slike vurderinger er det gjerne et 60-årsperspektiv, og dette kommer til å komme inn som en del av regelverket, ifølge fagrådssjefen.

– Dette vil bidra til at vi får kunnskap om hvordan denne delen av bransjen står med tanke på miljø og bærekraft.

Vidar Hellstrand tenker på å utvikle nye tjenester for bransjen fra Fagrådet for våtrom. Han vil gjerne gjøre våtromsnormen bedre kjent blant rådgiverne og arkitektene.

– Jeg vil fortsette det gode samarbeidet med aktørene i bransjen. Vi må ha fokus på de godkjente bedriftene og levere produkter og tjenester som kan gjøre hverdagen deres bedre, sier han.

Styreleder Birger Olsen forteller at den nye daglige lederen er en kar som styret i Fagrådet for våtrom har jaktet på. Han omtaler Cato Ove Karlsen, som snart skal over i pensjonistenes rekker, som en milepæl.

– Nå får vi en ny som kan overta stafettpinnen og videreutvikle fagrådet. Bærekraft er et viktig punkt. Det er endringer hele tiden og godt å være i forkant så vi ikke blir tatt med buksene nede. Morgendagens våtrom – hvordan er det? spør Olsen

– DET FOLK vil ha, er drømmebadet sitt. Men de kan ikke bare ta med brosjyrer, velge produkter og bestemme seg for hvordan det ser ut, sier eier og daglig leder Arne Korsbakken.

Han har markert 45-årsdagen med feiring i egne lokaler og ny logo.

– Vi er 45 år, og vi har aldri vært yngre, som han sier det selv.

I den påstanden ligger det at firmaet nok en gang skal prøve å gjøre ting på en ny måte og rette seg etter markedet. Det som begynte som en kranleverandør, er blitt en partner som setter sammen hele badet.

– Det er proffene vi samarbeider med, og for rørleggeren er det vanskelig å få ting fra mange forskjellige leverandører. Vi sørger for at de får badet enkelt levert til riktig tid, sier Korsbakken.

– Rørleggeren ble ikke rørlegger fordi han synes det er gøy å designe bad!

Selv om bedriften hans skal bli ny enda en gang, mener Arne Korsbakken at den ikke gjør annet enn det den har gjort hele tiden: Utvikle seg og høre på kundene.

– Vi retter oss mot forbrukerne, men det er proffene vi jobber med. Ingen er i tvil om hva som er det viktigste rommet i huset. Det er badet! ifølge Korsbakken.

Fersk salgs- og markedssjef Ronny Eidahl mener at han har begynt hos en leverandør som har ord på seg for å ordne opp og fikse alt. Han snakker om at samtidig med at Korsbakken Bad har fått ny visuell identitet – gått bort fra «Miami Vice-logoen» – så tar firmaet skrittet fra VVS til interiør. Ikke ved å forkaste VVS, men ved å legge til interiør.

– Maktforholdet i bransjen har flyttet seg. Forbrukerne er ikke opptatt av hvor kranene kommer fra. Det de gjør, er å bestemme hvordan det skal se ut. Så tar de bilde av det nye badet sitt og skryter av det. Vi skal levere det komplette badet; det som gjør at de kan ta bilder, være stolte og vise det frem, sier han.

– Vi stikker hodet litt frem og sier at vi kan kunsten å komponere et bad!

Ronny Eidahl tror at Youtube blir den viktigste kanalen å synes på fremover.

– I hvert fall på de praktiske tipsene. Lars (Korsbakken) figurerer på video titt og ofte. Alt fra inspirasjon til produktvideoer og hvordan gjøre ting, forteller han.

– DET HAR VÆRT EN spennende reise, dette her. Metoden er til glede for mange. Den har fått en enorm oppmerksomhet, sier Asbjørn Rugnes.

Rørleggermesteren fra Vegårshei har fått en strøm av positive reaksjoner siden han demonstrerte den nye løsningen sin for å legge rør-i-rør og gulvvarme frostfritt.

Det var på nemitek.no du først kunne lese hvordan han bruker en varmekniv for å slisse ut spor i EPS-lag nummer én.

– Denne metoden som han har funnet, er både effektiv og kostnadsbesparende, sånn som jeg forstår det. Det er slike eksempler vi har lyst til å trekke frem. Denne typen håndverksbedrifter representerer ryggraden i næringslivet i Distrikts-Norge, sier rådgiver Trond Madsen i NHO Agder.

Blant de 2000 medlemsbedriftene på Sørlandet er lille Vegårshei Rørleggerservice kåret til månedens bedrift.

– Uten slike bedrifter ville det vært færre jobber og vanskeligere å bo og leve i kommunene over hele landet. Det er viktig at vi har denne typen bedrifter som er kreative, faglig dyktige og tar samfunnsansvaret. Asbjørn er mer enn gjennomsnittlig flink i faget, og vi er helt avhengige av denne typen bedrifter, sier Madsen.

Asbjørn Rugnes fikk ideen til å bruke varmekniv og lage spor i isolasjonslaget fordi han opplevde at det ble vanskeligere å legge rør i pukken uten å risikere frost. I en fersk spørreundersøkelse forteller 20 prosent av rørleggerne at de legger rør-i-rør i singelen med bunnledning. 77,5 prosent – mer enn tre av fire – legger rørene i stenderverk, vegger og tak.

Det er fem rørleggere som studerer ved Fagskolen Innlandet som står bak undersøkelsen. – Mange rørleggere legger rør på måter som leverandørene ikke støtter, skriver de fem – Mads Fjærem, Petter K. Markengbakken, Robin A. Coucheron, Roy A. Plassen og Frode Lithun.

– Sintef har fortalt at legging av rør-irør i pukken ikke er godkjent. Vi ser at mange rørleggere gjør dette i dag, oppsummerer de.

Flere av rørleggerne de har spurt, er skeptiske til Rugnes-metoden og trekker frem at det å legge rør-i-rør i isolasjonslaget, vil bety en ekstra tur til byggeplassen. Andre tror at dette er den beste løsningen, med god isolasjon, kortere leggetid og mindre muligheter for skader, ifølge rapporten fra de fem fagskolestudentene.

– VI VOKSTE FOR raskt og klarte ikke å levere den kvaliteten vi ønsker. Vi bestemte oss derfor for å stoppe litt opp, slik at kvaliteten skulle henge med, sier administrerende direktør i Boxen, Benjamin Beck.

Boxen er en av tre norske produsenter av badekabiner. Som sine konkurrenter holder også Boxen til på Sørlandet, nærmere bestemt i Grimstad. De to andre, Norac Badekabiner og Tekno bad ligger begge i Arendal. Boxen kan se tilbake på et godt 2020.

Selskapets driftsinntekter passerte 100 millioner kroner, noe de aldri før har gjort. Resultat før skatt endte på cirka 3,5 millioner kroner.

– Korona hjalp oss ikke på noen måte, men vi hadde gode boligprosjekter som solgte godt. Det gjorde at vi kom ok ut av 2020, sier Beck.

Han forteller at de i løpet av fjoråret solgte rundt 850 badekabiner. For de som er kjappe i hoderegning betyr det at hver badekabin i snitt koster i overkant av 100.000 kroner.

– Vi har lagt oss i det øvre kvalitetssjiktet, noe som betyr at vi legger svært gode kvaliteter både i selve konstruksjonen, men også utrustningen. Man kan få badekabiner som koster vesentlig mindre enn våre, men vi er av den oppfatning at boligkjøperne betaler mye for leilighetene de kjøper, og da fortjener de også bad av god kvalitet og med mange valgmuligheter, sier Beck.

Selskapet ble etablert i 2010. Planen var opprinnelig å både utvikle og produsere badekabinene i Kina.

– Vi var kommet ganske langt i denne prosessen og alt var egentlig på plass. Produksjonen skulle skje utenfor Shanghai og så skulle kabinene fraktes til Norge. I det første prosjektet var det noen elementhusprodusenter fra Litauen som vi fikk veldig god dialog med. Etter en del møter bestemte vi oss for å flytte hele produksjonen til Litauen, noe vi er veldig fornøyde med, sier Beck.

Sett i lys av den siste tidens fraktutfordringer er det ingen tvil om at dette er en betydelig fordel.

– Fra kabinen er ferdig tar det bare et par dager før den er på byggeplassen. Til sammenligning ville det tatt flere uker å få badene fra Kina til Norge, sier Beck.

Etter etableringen i 2010 pekte alle piler oppover. Til slutt måtte likevel Beck og hans kolleger sette ned foten.

– Mens vi i fjor produserte cirka 850 bad, så var vi i 2016 oppe i rundt 1250 bad. Det ble ganske enkelt for mye, og vi måtte derfor stoppe opp litt. Vi selger kvalitet og da må selvsagt kvaliteten henge med i alle led, sier Beck.

Han forteller at de i år reduserer salget noe og at de ligger an til en omsetning på rundt 90 millioner kroner.

– Vi kommer aldri til å bli størst i dette markedet, noe vi heller ikke har noen ambisjoner om. Vi skal levere bad av god kvalitet til aktører som verdsetter det, sier Beck, som legger helt til at han forstår godt den kritikken av badekabiner som har kommet frem på nemitek.no.

– Kritikken er helt begrunnet. Det er mye varierende kvalitet i dette markedet. Derfor er det ekstremt viktig for oss å levere kvalitet som holder i hele byggets levetid, sier Beck.

VILLE DU KOBLET AVLØPET rett tilbake til kranene på kjøkkenet og badet? Det må du snart forberede deg på. Ikke direkte og uten rensing, men snart skal avløpsvannet tilbake til boliger, institusjoner og næringsbygg uten å gå «omveien» om naturen.

– Gjenbruk av vann vil garantert bare øke og øke over hele verden, fordi det ikke er noe annet alternativ, sier Richard Connor til nyhetsbyrået AFP. Connor er sjefredaktør for FNs vannutviklingsrapport. Det er Unesco – verdensorganisasjonen for utdannelse, vitenskap og kultur – som har gitt ut rapporten.

Befolkningsvekst, forurensning og klimaendringer gjør at ferskvann er en ressurs under press. Derfor tar FN-rapporten til orde for mer gjenbruk. Med andre ord: I stedet for at vannet slippes fra renseanlegget og ut i en elv, en innsjø eller havet når det er ferdigbehandles, så kan det leveres tilbake som drikkevann.

I Windhoek, som er hovedstad i ørkenlandet Namibia, har slik resirkulering pågått i over femti år. Singapore er en annen by som har erfaring med løsningen.

Nå har Vendée-området på den franske vestkysten offentliggjort planer om å gjøre om avløpsvann til drikkevann innen 2024. Vendée-vannet skal gjennom flere omganger med filtrering og desinfisering før det slippes ut i et drikkevannsreservoar.

– Alle forstår nå at vi må spare på grunnvannet. De siste to årene har 90 prosent av franske lokalsamfunn måttet begrense vannbruken på grunn av tørke. Det forteller Nicolas Garnier i Amorce – en organisasjon der franske kommuner og regioner samarbeider om energi, avfall og vann – til AFP.

80 prosent av avløpsvannet i verden dumpes rett i naturen uten behandling. Samtidig er det fem ganger dyrere å behandle avløpsvannet nok til at det kan drikkes, enn det er å behandle vannet fra en innsjø eller en elv, ifølge Richard Connor.

– Vi må finne måter å betale for vannbehandlingen på, spesielt i utviklingsland som ikke har midler til å gjøre dette selv, sier han.

Hvis slammet som fjernes, kan brukes til biogass eller som kilde til nitrogen for gjødsel, så kan det finansiere litt av utgiftene. Mange land bruker da også det behandlede vannet til vanning i landbruket. Det kan også brukes i industrien, til gatevask eller til å kjøle kraftstasjoner, ramser AFP opp.

– Jo lenger vi venter med dette, jo dyrere og vanskeligere blir det, sier Richard Connor.

LÆRLINGEN FRA TRØNDELAG fikk også bestått svenneprøven i samme slengen. Fem unge rørleggerlærlinger kjempet om seieren i årets NM og til slutt var det lærlingen K. Lund i Trøndelag som ble utropt til vinner.

– Det føles veldig rart og spesielt. Det var mye stress de siste dagene, sier Daniel Skancke Wold.

Som en del av arrangementet, gjennomførte utøverne svenneprøven i tillegg til å konkurrere mot hverandre. En egen jury bedømte arbeidet deres, og vurderte deres innsats gjennom prøven.

Utøverne har blant annet valgt ut materialer selv og gjort sine egne forberedelser. Enhver prosess har blitt dokumentert nøye og også vurdert av utøverne selv.

Noen av komponentene som utøverne har vært nødt til å installere, er et kombinert sanitæranlegg, utslagsvask og dusjkabinett, og eget varmeanlegg med varmepumpe.

Sverre Sandbraaten i Rørleggerbedriftenes opplæringskontor i Østfold, har fulgt med på konkurransen og er mektig imponert over utøvernes innsats:

– Alle har gjort en veldig god jobb og klart å bli ferdige. Det er veldig bra gjennomført av alle, sier Sverre Sandbraaten.

DET ER høytid over mesterbrevutdelingen i Oslo.

– Vi ønsker ikke at mesterbrev bare skal være en parentes i fagbrev- og svennebrevutdelingen i Oslo rådhus, fastslo oldermann Mari-Ann Amundsen da hun ønsket 13 nye rørleggermestere velkommen til laugssalen på Håndverkeren.

– I en undersøkelse fra i vår sier 84 prosent at hvis de kjøper håndverkertjenester, føler de seg tryggere når de kjøper av en mester, sier daglig leder Heidi Tveide i Mesterbrevnemnda.

De nybakte mesterne selv opplever noe av det samme.

– Jeg merker at ting blir strengere og at det er greit å ha papirene i orden, sier Dag Enger Bjørndal. Han eier og driver Rørfix på Sofiemyr utenfor Oslo.

– Jeg har mange faste kunder, og de har ikke spurt etter mesterbrevet, men det gir kundene trygghet, sier han.

Sigmar Helgi Gunnarson har fått mesterbrev nummer to.

– Jeg har hatt mesterbrev fra Island siden 2003. Nå har jeg fått godkjent det i Norge, også. Mesterbrev gir status, sier han. Islandske formaliteter er ikke helt som de norske:

– Med mesterbrev kan rørleggeren gjøre alle jobber – det er ikke tiltaksklasser slik som her. Vi kan arbeide med skoler, svømmehaller, fjøs eller vann og avløp i gater. Her i Norge blir det litt mer begrenset hva man får gjøre, sier Sigmar Helgi Gunnarson.

Torstein Hofvind Solhaug fikk klar beskjed om at det er mesterbrevet som henger høyest. Han er produktsjef for vannbehandling hos Armaturjonsson.

– Jeg har fagskolen. Men jeg fikk beskjed om at hvem som helst kan bli ingeniør, men det er ikke hvem som helst som kan bli mester. Nå insisterer jeg på å bli omtalt som rørleggermester Solhaug, spøker han.

Nå oppfordrer Mari-Ann Amundsen de nye rørleggermesterne til å dra nytte av erfaringen hos kollegene:

– Det er én ting en god leder ikke kan tilegne seg ved hjelp av utdannelsen sin, og det er erfaring. Det er aldri slik at man blir helt utlært. Det er flere måter å tilegne seg erfaring på, men vi gjør det ved å utveksle erfaring på laugsmøtene våre, sier hun.

– VI ER I GANG MED ET arbeid hvor vi vil kartlegge og forsøke å finne ut hva som skal til for å øke ombruken i VVS-bransjen, sier Johanne Thurmann-Moe, én av gründerne av Rehub.

Rehub er en nettbasert markedsplass som kobler tilbud og etterspørsel av ombrukbare bygningsmaterialer. Løsningen er utviklet av Rambøll og er åpen for hele byggebransjen, entreprenører, arkitekter og rådgivere, men også privatpersoner.

– Sirkulærøkonomi og ombruk har vært et tema i byggebransjen i mange år, men likevel fortsetter vi å destruere enorme verdier. I henhold til Circularity Gap Report er det fremdeles bare 8,6 prosent av verdens materialer og ressurser som forblir i kretsløpet, sier Thurmann-Moe.

Medgründeren som til vanlig jobber som miljørådgiver i Rambøll forteller at de lanserte en oppdatert versjon av løsningen 19. oktober, nå med en logistikkmodul.

– En av utfordringene som har blitt løftet frem er logistikk, å flytte byggematerialer fra et bygg til et annet. Ofte må materialene mellomlagres i påvente av at det aktuelle prosjektet kan ta de i bruk. Dette er nå en integrert del av løsningen, sier Thurmann- Moe, som legger til at det i tillegg er viktig å tydeliggjøre risikofordeling, samt å gi tilbud om teknisk testing og CO2-regnskap. Så langt ligger det bare et titalls prosjekter inne i databasen, det vil si prosjekter hvor det kan kjøpes byggematerialer fra. Det jobbes imidlertid med å legge inn flere prosjekter og i løpet av kort tid vil markedsplassen fylles opp med nye byggevarer.

– Modellen er lagt opp slik at vi ønsker å tilgjengeliggjøre materialene så tidlig som mulig, slik at vi kan matche opp den rette brukeren. Dette handler både om å gi bransjen oversikt over hva som finnes av tilgjengelige ombruksmaterialer, men man må også tenke på demontering. VI må sikre at vi har en kjøper av det aktuelle byggematerialet før vi demonterer med silkehansker for å unngå kostnadsdrivende prosesser uten resultater, sier Thurmann-Moe.

I databasen over tilgjengelige byggevarer er det så langt lite VVS-artikler.

– Det finnes noen. Vi har blant annet noen brukte ventilasjonskanaler, men generelt er det for lite VVS-artikler inne på markedsplassen. Inntrykket vårt er nok at VVS-bransjen har litt å gå på når det gjelder ombruk, sier Thurmann-Moe.

Det er også noe av årsaken til at Rambøll derfor nå ønsker å ta initiativ til å kartlegge og finne ut hva det er som faktisk skal til for å øke ombruken av denne typen byggematerialer.

– Vi har en egen avdeling som heter VVS, energi og miljø, hvor jeg også jobber. I tillegg til arbeidet med ombruksplattformen er dette derfor noe som opptar oss. Vi ønsker å være med å bidra til økt ombruk i VVS-bransjen, sierThurmann-Moe.

Hun understreker at også VVS-artikler og tekniske installasjoner kan gjenbrukes, men at det krever god kartlegging på forhånd.

– Mange av komponentene forringes ikke over tid og kan derfor enkelt gjenbrukes. Tekniske installasjoner er kanskje mer utfordrende da den tekniske utviklingen går fort og mye dermed går raskt ut på dato. Det er viktig at VVS-bransjen ser se på ombruk som et konkurransefortrinn. De må tenke langsiktighet og ha fokus både på demonterbarhet og fleksibilitet, sier Thurmann-Moe.

Rehub er ikke den eneste aktøren som jobber med ombruk. Thurmann-Moe forteller at de derfor har fokus på å utvikle en løsning hvor data fra de andre aktører enkelt kan integreres.

– Vi samarbeider tett med flere av de andre aktørene og utvikler løsningen vår med en helt åpen API. Det gjør det enkelt for de andre aktørene å synliggjøre tilgjengelige materialer hos oss. Dermed gjør vi det enkelt for aktører som er i markedet å få en oversikt over tilgjengelige, brukte byggevarer. Målet vårt med Rehub er å gjøre ombruk til et naturlig valg i byggeprosjekter. Da må vi også gjøre det enkelt, sier Thurmann-Moe.

VAVVS BRANSJEN har gjennom mange år operert med noen generiske produktnummer i databasen, på produkter som har hatt en tilsynelatende generisk karakter.

Ifølge Terje Røising, avdelingsleder NOBB-VAVVS i Byggtjeneste, er dette et prinsipp som har vært gunstig i logistikkprosessen, men samtidig vanskelig å forholde seg til for bransjen fordi produktene ikke blir unikt identifisert.

Dermed er det vanskeligere å identifisere aktuell produsent og det blir heller ikke mulig å dokumentere et produkt opp mot hvilken leverandør som står bak produktet.

Bransjen har i fellesskap bestemt at denne praksisen skal avvikles og at disse generiske numrene skal fjernes fra databasen. Hvordan bransjens aktører løser overgangen er opp til den enkelte handelsaktør, skriver NRF i en pressemelding.

- I forbindelse med konvertering fra generiske nummer til unikt identifiserte produkter, må man påregne at NRF fellesnummer i en periode etter sletting fra databasen fortsatt vil være i bruk i handelsaktørenes egne systemer, sier Terje Røising.

Fellesnumrene vil være tilgjengelig som utgått produkt i NOBB-VAVVS databasen for all fremtid, på lik linje med alle andre utgåtte produkter. Det vil derfor være mulig å hente disse inn for midlertidig bruk i en overgangsfase, dersom slettingen i databasen skulle medføre problemer i handelsaktørenes egne systemer.

- Dette er en gjennomgripende endring i identifiseringen av produkter innen VAVVS, som for noen vil skape litt kortvarige overgangssmerter, men det et stort skritt i riktig retning for en enda mer seriøs og digital bransje, avslutter Røising.

ETTER EN VELLYKKET fusjon mellom Canes og VVS Prefab tar selskapene nok et steg for å styrke virksomheten. Fra 20. oktober inngikk de tidligere selgerne i VVS Prefab i salgsstaben hos Canes.

For å være bedre rustet til å dyrke egne spesialfelt deler nå Canes og VVS Prefab oppgavene mellom seg. Gjennom en virksomhetsoverdragelse går selgerne, som tidligere var en del av VVS Prefab, over til sine nye kollegaer i Canes.

Dermed kan teamet i Canes rendyrke salg av prefabskap og - sentraler mot rørleggere, mens VVS Prefab holder fokus på produksjon og produktutvikling av disse.

Videre slippes ny produktstandard i markedet ved at det utvides til syv års garanti på prefabrikkerte skap og sentraler. Denne standarden vil gjelde for bestillinger fra og med november 2021.

– VVS Prefab er mye større enn oss på prefabrikkering av skap. Derfor flytter vi produksjonen over til dem, mens vi i Canes kan rendyrke vår rolle som distributør, sier daglig leder i Canes, Erik Try.

Både ved Canes og VVS Prefab ser de nye muligheter ved denne arbeidsfordelingen. Daglig leder ved VVS Prefab, Per Varhaug, mener det vil generere ytterligere vekst, og styrke deres posisjon i Norge.

– Istedenfor å være konkurrenter, vil vi nå forsterke hverandre, vokse og ta markedsandeler i VVS-segmentet ved å være i stand til å levere et komplett kvalitetstilbud. Vi gleder oss til å knytte virksomhetene tettere, da vi har stor tro på synergiene dette vil gi oss og kunder i fremtiden, sier han.

- KRAVET fra oppdragsgiverne våre om å levere miljødokumentasjon for produktene vi benytter bare øker i styrke. Vi gjør det vi kan for å fremskaffe alt vi blir forespurt om, men dette er ikke en jobb vi kan gjøre alene. Vi er helt avhengige av at produsentene og importørene forstår alvoret og gjør sin del av jobben. Dette handler ikke om hvordan det kommer til å bli en gang i fremtiden. Denne kampen er allerede i full gang, sa innkjøpssjef Geir Nygaard i Assemblin.

Nygaard fikk støtte av administrerende direktør Bjørn Moen i Heidenreich.

- Nå hjelper det ikke lenger med bare lavest pris eller kortest leveringstid. De som ikke leverer, eller ønsker å levere på dette, kommer til å få noen tøffe år fremover. Men vi har store forventninger til at produsentene tar bærekraftansvaret på alvor. Både Assemblin og Heidenreich er blant de beste aktørene i bransjen på dette området. Nå ønsker vi å spille dere gode, slik at vi sammen kan trygge våre leveranser i lang tid fremover, sa Moen.

En miljøproduktdeklarasjon er et verifisert dokument som beskriver miljøprofilen til et produkt eller en tjeneste - i hele livsløpet, fra råvareutvinning til installasjon og bruk. EPD-systemet er et internasjonalt program, som i Norge blir forvaltet av EPD Norge. Dokumentasjonen gir klima- og miljøinformasjon om produktene, dokumenterer klima og miljøkrav i kontrakter og er, ikke minst, et viktig grunnlag for klimagassberegningene i byggeprosjekter.

HMS-sjef Bengt Johnsen la på konferansen vekt på at forventningene til leverandørene i første rekke handler om å starte dialogen og komme i gang med arbeidet.

- Av mange tusen produkter i Assemblins kataloger, har vi i første omgang valgt å konsentrere oss om de 50 vanligste og mest benyttede. Her stiller vi nå krav om at de må leveres med EPD-dokumentasjon. For å gjøre jobben enklere for produsentene forteller vi også hvilke konkrete verdier vi vil ha dokumentert. Dette gjelder særlig den såkalte GWP-verdien (Global Warming Potential.). Dette burde være en overkommelig oppgave, men likevel et stort skritt i riktig retning, sier Johnsen.

Innkjøpssjef Geir Nygaard presiserte betydningen av at EPD-dokumentasjonen er standardisert og digital, slik at den lett kan gjenbrukes og hentes inn i andre systemer.

- For oss er dokumentasjon en stor og viktig del av leveransen. Vi betrakter ikke varene som levert før dette er i orden. Og dokumentasjonen MÅ være standardisert og digital, sier han.

- Hvor langt unna målet er dere?

- Vi har stått i denne kampen i kanskje ti år, og har til tider følt oss ganske alene. Vi er glade for at Heidenreich, som en av de store norske rørgrossistene, også ser betydningen av dette arbeidet og gjør en viktig innsats. Noen leverandører er i gang, mens andre åpenbart har en lang vei å gå. Vi håper at dette seminaret uansett kan bidra til å sette i gang noen prosesser, sier Nygaard.

- Heidenreichs logistikksjef Geir Vegar Ellingsen fortalte på seminaret at de tidligere i år sendte ut en spørreundersøkelse til leverandørene for å sjekke hvilke som kunne levere EPD-dokumentasjon for produktene.

- Av 180 spurte leverandører fikk vi 17 svar, hvorav noen svarte at de bare kunne levere for deler av sortimentet. Det sier litt om hvor umodent temaet er og hvor viktig det er å komme i gang med dette arbeidet på bred front, sier han.

I tillegg til arrangørene Assemblin og Heidenreich, medvirket også direktør Håkon Hauan fra EPD Norge og Kristine E. Kolshus fra Statsbygg, som representant for en av de store norske oppdragsgiverne, på seminaret på Moxy Oslo X.

«Bedre adkomst til sjakter gir grønnere bygg, og forlenger byggets levetid.»

MARIANNNE WÆTNES RØISELAND,
adm. direktør i Rørentreprenørene Norge