Vinar VVS & Sønn:
Rørleggeren
fant opp
membran -
kasse side 26

DE ER «BARE» 23 rørleggere – men bedriften har sin egen skole, og den har en revisor, en advokat og en markedssjef i ledelsen. Snersrud & Pedersen satser på eiendomsselskaper, næringsbygg og sykehus. – Men hjertet slår et slag ekstra for hotell, sier Ivar Snersrud, som arbeidet lenge på hotell selv før han tok svennebrevet.

Rørleggermesteren i Asker tenker helt nytt. Med seg på laget har han fått Morten Skarra, med bakgrunn som revisor, som daglig leder. – Det er utradisjonelt, dette med å ansette en revisor og siviløkonom. I rørleggerbransjen er det gjerne rørleggermesteren som er sjef, og kronprinsene kommer opp og blir prosjektledere, sier Snersrud.

Enda mer utradisjonelt ble det da han fikk med seg Tony Støkkebo som styreleder og Jørgen Halland-Johansen som markedssjef. De to har nettopp takket for seg i Håndverksgruppen. De bygde den opp fra et lite selskap der tolv malermestere samlet seg om felles logo, til Norges største konsern innenfor maling, gulvlegging, mur og flis.

– Det de gjorde der, er akkurat det samme som Ivar og jeg har diskutert: Skape litt mertrykk i markedet, jobbe med større rammeavtaler og jevnere med kundeflyt, planlegge bedre, sier Morten Skarra.

Han viser til markedsstatistikken for rørleggertjenester i Viken. – Av et marked på rundt 17 milliarder har åtte selskaper sju milliarder, 36 selskaper har 3,6 milliarder, mens 769 selskaper deler på de siste seks–sju milliardene, sier Skarra.

Allerede nå arbeider bedrift en primært mot næringskunder med tekniske installasjoner; ikke minst sprinkler, varme og kjøleanlegg. Markedet strekker seg fra Gardermoen til Drammen og Ski.

– Vi har utviklet noen nye konsepter og skal bli enda sterkere på eiendomssiden. De som driver eiendom, trenger ettersyn og ivaretagelse av systemene sine, sier Tony Støkkebo. – Vi skal bli sterkere på hotell, sykehus, universitet, større miljøer som trenger det vi kaller regelmessig ettersyn, sier han.

– Det gårdeier er opptatt av, er at bygget funker, understreker Morten Skarra. – S & P Safety-konseptet startet med fullverdig ettersyn av sprinkleranlegg, forteller Ivar Snersrud. – Etter hvert har det utviklet seg til å omfatte alle tekniske installasjoner i bygget. Energimåling, automatisering, lavere forbruk og renere vann er andre stikkord, sier han.

Nå har de fire lagt om selskapsstrukturen med holdingselskap og et eget datterselskap på prosjekt. Omsetningen skal passere 70 millioner kroner i år. S & P-skolen, som opprinnelig het Ivar-skolen, er i gang for å styrke kunnskapen til rørleggerne. Snersrud vil gjerne snakke om at firmaet har dyktige, dedikerte rørleggere og flinke folk i administrasjonen nå, men de vil bli flere. Folk er flaskehalsen nå som det skal bli vekst:

– Vi må få rekruttert dyktige rørleggere som er gode på tekniske installasjoner. Det er veldig mange som har mye erfaring fra å pusse opp bad, men tekniske installasjoner er et fag i faget, sier Tony Støkkebo. – Så har vi satt i gang et prosjekt for å se om vi kan få inn flere kvinner.

Han vil ikke si så mye om hvor veien går videre og om det er et mål å bygge opp Snersrud & Pedersen til milliardkonsern. – Vi tar ett steg av gangen, og vi har veldig fokus på organisk vekst. Vi utelukker ikke å knytte til oss andre bedrift er som vil passe i kulturen og har de samme verdiene og normene om kvalitet, sier Støkkebo, som gjerne hører fra bedrift er som vil bli en del av S & P.

RØRLEGGEREN FIKK IKKE bare konkurskarantene – dommerne fjerner ham fra rollene som styreleder og daglig leder i det andre firmaet sitt, også.

Det er Skatteetatens feil, mener den konkursrammede rørleggeren. Nei, rørleggeren respekterer ikke de normene og pliktene som næringsdrivende må forholde seg til, mener både byfogden i Oslo og Borgarting lagmannsrett.

Det begynte da firmaet til rørleggeren ble slått konkurs i 2019. Da hadde han drevet i drøye fem år med en årlig omsetning på fire–fem millioner kroner.

Den bakenforliggende grunnen til konkursåpningen var at Skatt Øst hadde tatt arrest i 576 000 kroner på bankkontoen til firmaet, konstaterer bostyrer Espen R. Hamar. Han anbefalte at rørleggeren fikk konkurskarantene.

Han ramser opp mange grunner: Rørleggeren hadde ikke levert regnskap året før konkursen og ikke bokført eller tatt vare på kvitteringer for inntektene sine. Firmaet hadde ikke penger til skattetrekk. Ifølge Skatt Øst var det delt ut over 2,5 millioner kroner i ulovlig utbytte.

Ellers hadde firmaet solgt en bil som namsmannen hadde tatt arrest i for Skatt Øst. Rørleggeren har trukket fra utgift er og inngående moms for fiktive fakturaer fra underentreprenører, og Skatteetaten krever tilbake 480 000 kroner i moms for det. Dessuten fortsatte rørleggeren å arbeide, men ba om å få betalingen til kontoen til det andre firmaet sitt.

I forkant av at saken kom opp i lagmannsretten, forteller bostyrer at rørleggeren sendte sms-er til en saksbehandler i konkursboet og skrev blant annet «Hore unge» og «Søppel jevel». Bostyrer forteller også om tidligere trusler mot samme saksbehandler.

Tidligere har rørleggeren vært gjennom to konkurser, i 2009 og 2010. I den ene av dem pekte bostyrer på flere lovbrudd.

– Han er mistenkt for en rekke meget alvorlige straff bare forhold, skriver bostyrer Espen R. Hamar. og skriver blant annet om mistanke om planmessig bedrageri eller skattesvik.

Rørleggeren har også vært styreleder, daglig leder og eneaksjonær i et annet firma. Advokaten hans, René Ibsen, er sterkt imot at han skulle miste posisjonene sine i det selskapet.

– Min klient er nå den eneste som arbeider i selskapet. Min klient arbeider nå kun mot privatkundemarkedet, og han tar ikke lenger oppdrag i næringslivsmarkedet, kommenterer Ibsen. Han ba retten om «at man ikke fratar min klient hans levebrød ved å fjerne han fra verv han allerede har. Han har en familie å forsørge, og i den situasjonen som er nå, vil det være umulig for ham å skaff e seg arbeid som ansatt.»

Det var ikke Oslo byfogdembete enig i, og i anken til lagmannsretten gjentar Ibsen at «det vil i dagens situasjon være umulig for ankende part å få seg ansettelse som rørlegger».

Men Borgarting lagmannsrett slår fast at rørleggeren både skal ha to års konkurskarantene og fjernes fra vervene i det andre firmaet sitt. – Det foreligger skjellig grunn til mistanke for flere meget alvorlige straff - bare forhold, skriver retten.

NÅR VARMTVANNSBEREDEREN IKKE er installert fagmessig og det mangler sluk, så hjelper det ikke å sende regning til kommunen for skadene etter en lekkasje. Det har Gjøvik tingrett fastslått etter at en bolig fikk vannskader da trykket i den kommunale vannledningen økte kraft ig.

– Østre Toten kommune er ansvarlig for vannskaden, mener Codan, som abonnenten er forsikret hos.

Kommunen viste ikke hvor ledningsnettet lå, slik at en gravemaskin ødela en kobling mellom en stikkledning og den kommunale ledningen. Da ble stengeventilen, 600 meter fra boligen til abonnenten, lukket. Da ventilen ble åpnet igjen, ble trykket for høyt, enten på grunn av en defekt reduksjonsventil eller feil pådrag.

følge forsikringsselskapet, altså, som også mente at skaden kunne ha vært unngått hvis kommunen hadde anbefalt abonnenten å installere reduksjonsventil.

Boligen hadde en varmtvannsbereder fra 2008 i kjellerstuen, på et parkettgulv uten sluk. Sikkerhetsventilen på berederen skulle tåle 9 bar. På sikkerhetsventilen var det koblet et 16 millimeters pexrør opp til et kjøkkenskap i etasjen over. Røret var koblet til en hageslange, festet til pexkoblingen med en slangeklemme.

Den andre enden av hageslangen var festet til en siklemikk som var stukket gjennom overløpshullet øverst på en skyllevaskekum. Vannutslipp fra varmtvannsberederen var ment å komme ut i skyllevaskekummen og følge avløpsrøret derfra, beskriver Gjøvik tingrett i dommen.

Kommunen er ikke nådig i beskrivelsen av løsningen:

«Abonnenten har tilsidesatt leverandørens anbefalinger for montering av varmtvannsbereder. Berederen er plassert i rom uten sluk. Pexrøret oppfyller ikke korrekt diameter og er heller ikke lagt i fall mot sluk. Rørarbeidet er ikke fagmessig utført. Det ser man blant annet på pexkoblingen som med spesialverktøy ikke etterlater slitasjemerker som her. Det er ikke benyttet hamp i koblingen for å hindre lekkasje. Slangeklemmene er av den type man kjøper på Biltema. Hageslange med siklemikk er amatørmessig og er i beste fall egnet til å fange opp drypp og helt uegnet for avtapping. I tillegg til dette er ikke lekkasjestopper montert.»

Da sikkerhetsventilen på berederen åpnet seg, rant det ut et sted mellom 1200 og 1800 liter vann. Skyllevaskekummen hadde plass til rundt fem liter.

En av naboene forklarte i retten at sikkerhetsventilen på berederen hans ble utløst med et høyt smell da trykket økte. Men han hadde berederen i et rom med sluk, så han fikk ingen skade.

Retten peker først og fremst på at varmtvannsberederen ikke var fagmessig installert. For det første var det ikke sluk i rommet. For det andre ville skaden vært unngått hvis pexrøret hadde vært større og koblet direkte til avløpsrøret. For øvrig ville også en lekkasjestopper hindret vannskaden, heter det i dommen. Naboen som vitnet, har installert lekkasjestopper hos seg selv i ettertid.

«Pexrøret med utvendig diameter 16 mm, overgangen til hageslange og påmontert siklemikk er etter rettens mening en ikke faglært installasjon. Pexkoblingen med store slitasjemerker uten benyttelse av hamp som lekkasjesikring i koblingen vitner om det samme. Begge de sakkyndige vitnene forklarte at installasjonen ikke fremstår som fagmessig utført», heter det i dommen.

Dermed må forsikringsselskapet dekke både skaden og saksomkostningene. Skaden kostet 451 917 kroner, mens kommunens advokat kostet 174 481,75 kroner.

DET BEGYNTE SOM et alternativ til ISH-messen. Grohe trakk seg fra den på grunn av koronaviruset og satset på sin egen digitale messe i stedet. Etter hvert ble det mye mer enn bare en messe, og nylig ble Grohe-X lansert som et sted som byr på informasjon og gir nye muligheter å støtte kundene på.

Thomas Fuhr benyttet åpningen til å lansere miljøløsninger som ikke følger klisjéen «vugge til grav» – her er det snakk om «vugge til vugge».

– Vi gjør mye, men vi må gjøre mer. Ressursoverforbruk er en av de største utfordringene i vår tid. Spesielt byggenæringen må tenke nytt, sier Fuhr. Han er sjef for fittings i hele Lixil – konsernet som Grohe er en del av.

– Vi lanserer fire av de bestselgende produktene våre som vugge-til-vugge- sertifiserte varianter. Det betyr at de er produsert på en slik måte at når de når slutten på livet, kan de bli brukt til å skape nye produkter. Dermed reduserer vi drastisk den mengden vi trenger av nye ressurser. Dette går langt forbi resirkulering av produkter, sier han.

– Produkter kommer til å bli ressurser igjen, varsler Lixil-direktøren.

Visekonsernsjef Jonas Brennwald følger opp miljømarkedsføringen med å mane til kamp mot flaskevannet.

– Vi skal være merket for rett-fra-springen- vann. Systemet vårt hjelper deg til å gi deg all den funksjonaliteten du trenger for å klare deg med vann fra springen, sier han. Da snakker han om Grohe Blue, som gir nedkjølt vann med eller uten kullsyre.

– Derfor gjør vi en stor internasjonal utrulling nå av dette systemet, som gir lokalt drikkevann, sier han.

– Det er ikke noe behov for flaskevann. Flaskevann er en vane du har. Vi vil i stedet legge ny vekt på tappevann fra et kommersielt utgangspunkt, sier Brennwald. Han snakker varmt om hvordan det er rørleggeren som skal være helten – og da tenker han ikke bare på disse produktene.

Grohe Blue har nettopp fått den tyske bærekraft prisen. – Ikke bare reduserer produktene det økologiske fotavtrykket, men de endrer fundamentalt måten vann drikkes på. Vi eliminerer bruken av plastflasker. En familie på fire bruker 800 plastflasker i året. Det trenger de ikke å gjøre lenger, sier markedssjef Gerhard Sturm.

– DET ER INGEN SOM klarer å matche leveringstiden vår, hevder Morten Sundby. Han har arbeidet med sprinklerproduktene fra amerikanske Reliable i 40 år. De siste fem årene har han ledet Reliable Firesprinkler Norway.

Der selger han produktene fra en produsent som rundet 100 år i fjor. Frank J. Fee var president i det amerikanske rørleggermesterforbundet da han fikk de første sprinklerpatentene sine. I 1920 startet han The Reliable Automatic Sprinkler Co. Fremdeles er det familien Fee som eier og leder selskapet.

Gründer Morten Sundby har gjort som gründer Frank J. Fee gjorde for 100 år siden: Han monterer ikke, for han vil ikke konkurrere mot kundene sine. – Men vi ser på oss selv som litt mer enn bare forhandlere. Alle som jobber her, er sprinklerfolk, sier Miroslaw Fornal. Sammen med Sundby og Thomas Knutsen utgjør han staben i Drøbak-bedriften.

De er få, og de har store konkurrenter.

– Vi er «underdog», for vi er ikke rørleggergrossist. De siste årene har grossistene begynt å føre sprinkler, og dermed er det store markedskrefter vi konkurrerer mot, konstaterer Sundby og Fornal. De selger gjerne både til og gjennom grossistene, men mest til rørleggerbedriftene.

I vinter har de levert rustfrie sprinklerhoder til Åge Nilsen, som har montert på det nye lakseslakteriet til Salmar på Senja. Metrosenteret i Lørenskog er et annet ferskt prosjekt. Evensen Rør, Olaf B. Terjesen og Eriksen & Jensen er andre eksempler på gode kunder.

– Ingen er for store, og ingen er for små. Skal du ha malt et hode i spesialfarge, så ordner vi det – og ringer de på lørdag og det er krise, så kan vi ordne det, også. Det er fordelen med å være små og kunne fokusere på kundene, sier Thomas Knutsen. Reliable-karene trekker frem en annen fordel: Kort vei rett til topps på Reliable-hovedkontoret i USA.

– Vi får leveringer hver dag. Vi hadde en kunde som egentlig trodde vi var for små, bestilte spesialsprinkler tirsdag og fikk den på døren fra Tyskland torsdag. Ting som skal produseres på fabrikken i USA, har vi fire ukers leveringstid på, forteller Morten Sundby.

Om de er små i Norge, er leverandøren stor. Hvert år produserer Reliable 20 millioner sprinklerhoder.

– I hele Norge blir det montert 700 000, uavhengig av leverandør, sier den norske sjefen. I 2019, når tallene er fra, hadde han en omsetning på 8,8 millioner og ikke mer enn fem prosent av markedet. – I fjor solgte vi for 13 millioner. Vi ser en stigning. Vi solgte 49 000 sprinklerhoder. Det er ikke mye, men det er dette vi er i ferd med å gjøre noe med nå, fastslår Sundby.

Han har tro på at bredden i sortimentet skal gi vekst videre, med spesialprodukter, mye på lager og mulighet til å gi teknisk hjelp. – Nå bygger vi et eget testrom og showroom. Planen er å begynne å invitere kunder dit så fort det blir mulig igjen. Så kan de få en reell test og se hvordan ting fungerer, forteller Miroslaw Fornal.

Samtidig har koronaen ført til noen praktiske problemer, selv om bedriften selv har klart seg greit gjennom smitte og restriksjoner:

– Så å si alle sliter med porselen. Bestillingen tar lang tid på en del av badene på grunn av at det er vanskelig å skaff e porselensvasker, sier Robert Slåke.

Han forteller om prosjekter som må planlegges tidligere enn før. Drøbak Rørleggerservice bruker mye Duravit, Villeroy & Boch og Grohe. – Vi kjøper paller. Vi tør nesten ikke å vise frem lagrene våre, smiler han.

PORSELENSLAGER: Det har tatt tid å få tak i porselen, så de planlegger tidlig og holder seg med lager, Robert (til venstre) og Knut Saue Slåke.

Drøbak-bedriften står utenfor kjedene nå. Den har vært innom, vet hva det går ut på, syntes det var greit inntil en viss størrelse, men nå er den blitt stor nok til at det er bedre å være alene.

Oppdragene spenner over hele linjen fra å stake et sluk til å bygge en ny blokk. Varmeanlegg er også en del av virksomheten – og rehabilitering av bad og kjøkken. Dessuten har Drøbak Rørleggerservice forsikringsavtale.

I mange år har bedriften vært veldig lokal, men aktiviteten i Drøbak går opp og ned, så det er greit å bevege seg litt. De siste årene har hyttemarkedet eksplodert i hjembyen, men tomtene er få og dyre. Dermed er det blitt mye «eplehageutbygging» og ikke så mye annet. Samtidig har de store utbyggingene til NBMU på Ås ført med seg mye ekstra i form av flere boliger.

På det meste har Slåke-familien stilt med sju av de ansatte i bedriften. Nå er de fem av totalt rundt 30.

– Så vet jeg ikke hvor mange lærlinger vi har hatt opp gjennom årene. Jeg tror det må ha vært 60. Der har vi bidratt godt, fastslår Knut Saue Slåke.

MYSEN-BEDRIFTEN ER SLETT ikke den eneste i Norge som bruker do-humor på bilene sine. Andre har også illustrasjoner på bildørene av noen som sitter på porselenet, plassert slik at bildet passer sammen med overkroppen på den som sitter inne i bilen.

Forskjellen er påkledningen. Der andre dørdekorasjoner sitter med buksene på knærne, men ellers ikke har tatt av seg mer enn de trenger for å få utrettet ærendet sitt, har damen på bilene til Vinar kastet det meste. Hun har en liten, rød truse dratt ned til midt på leggene – ellers er hun splitter naken, og bare sittestillingen og bilvinduet skjuler de mer intime detaljene.

– Det har vært mange reaksjoner og veldig mange tomler opp. Vi trenger litt humor i hverdagen, sier Arne Vinar.

Rørleggeren på Mysen startet aksjeselskap og byttet firmanavn da sønnen Andreas ville bli med som voksenlærling. Nå har Andreas svennebrev, Fredrik Wold er ansatt, yngstesønn Aleksander har utplassering, en kontoransvarlig er på vei inn i firmaet, og sjefen er på jakt etter enda en rørlegger.

– Jeg hadde gått med idéen i over 20 år, men da jeg startet helt nytt selskap, fant jeg ut at nå måtte jeg sette den idéen ut i livet. Når du har drevet for deg selv siden 1995, har du bygd deg opp en kundemasse og trenger ikke den typen markedsføring. Men da han kom inn, måtte vi øke arbeidsmengden og kundemassen. Dette er en skikkelig gimmick, og nå er det mange som kjenner oss igjen på bilene, forteller Arne Vinar.

Ikke alle er like fornøyde med en rørleggerbedrift som markedsfører seg med lettkledde damer:

– Jeg ville aldri handlet hos en sånn rørlegger. Jeg skjønner at det er den humoren som har vært i faget hvis vi tenker litt bakover i tiden, men verden har endret seg, sier Eli Hermine Heyerdahl Eide. Hun er blant annet styreleder i Ingeborg-nettverket. Egentlig vil hun helst tie i hjel slik markedsføring.

– Dette er et omdømmeproblem; det er slikt som setter rørleggeren i en harrytass-bås. De fleste synes ikke vi skal være der lenger. Det er mye morsom rumpesprekk- humor, også, men den er ikke med på å løfte bransjens omdømme, sier hun. Eide er klar på at ikke all PR er god PR.

– Sånn type markedsføring som spiller på kjønn og sex, gir ikke flere kunder eller større omsetning. Du ekskluderer deg som bedrift for veldig mange kvinner og veldig mange oppegående menn. Også de fleste menn i bransjen er såpass oppegående at dette ikke hører hjemme i 2021, sier hun.

Det er Tor W. Andreassen helt enig i. NHH-professoren er ekspert på markedsføring og merkevarebygging.

– Eksempelet er klart i kollisjon med det generelle samfunnssynet om bruk av kvinnekroppen på en ikke naturlig måte i markedsføringen av varer eller tjenester. Samtidig vitner det om en «gutte-kultur» enten i bedriften, ledelsen eller i bransjen. Ingen av delene er av det positive slaget og noe man må forvente at moderne virksomheter holder seg unna, sier han.

– Det eneste som kan «redde» dem, er at det på den andre døren er en mann i tilsvarende positur og påkledning, sier Andreassen.

VB-sjef Øystein Kjellsen har skrevet i VG om hvordan rørlegger kan bli det nye kvinneyrket. Han vil nøye seg med å fronte egen kjede og sitt eget personlige syn og ikke si så mye om andre. – Men VB er en kjede der det er plass for alle. Vår erfaring er at det er lønnsomt å satse på kvinner, sier han. Hvis du har behov for grov humor, kan du ta det hjemme, mener Kjellsen.

Heller ikke Vinar VVS & Sønns egne samarbeidspartnere har særlig sansen for nakne damer. – Vi hadde en diskusjon med VVS Fagmann, for vi er medlem der. De skulle ha det i bladet sitt, men de kunne ikke ta bilde av bilen min, smiler Arne Vinar.

Men ellers forteller han om overveiende positive reaksjoner:

– 99 prosent er positive. Barna ler, noen kjører forbi oss og filmer. De som ikke tåler litt humor, får få seg en lykkepille, sier han. Og selve bildet? Det har en lokal fotograf tatt på oppdrag fra Vinar VVS & Sønn.

HAN VIL EGENTLIG skryte av rørleggerne. For det går riktig vei, nemlig. Men fremdeles er det altfor mange som ikke prosjekterer. De sliter rett og slett med å forstå sammenhengen i regelverket.

– Skremmende mange blir tatt med buksa nede. Jeg synes vi har altfor mange saker som burde vært veldig enkle å løse for disse gutta. Det gå på å ha dokumentasjonskravet litt lenger frem i panna og se at det du driver med, er i henhold til normer og regler, sier Karlsen.

Fagsjef Bjørn Grimsrud peker på vannrike dusjer og små sluk som eksempel på hvor galt det går når du ikke planlegger:

– Vi har en regel som sier at du ikke skal ha vann uten avløp, og så skal avløpet ta unna i takt med tilløpet. Nå har vi fått svære rainfall-løsninger som leverer dobbelt så mye vann, og så et lite sluk som ikke tar unna, sier han.

– At du ikke prosjekterer, er en evig gjenganger. Snakker du om «femtimillimeterssluk » i sammenheng med en rainfall- løsning, da vil du se at rørleggeren begynner å grøsse litt og skjønner at dette går dårlig i hop. Den bevisstheten på å gjøre de riktige valgene, det er dét som er prosjekteringen, sier Grimsrud.

– Prosjektering er nøkkelordet enten du snakker konstruksjoner, fall eller rørteknisk. Tenk før du gjør, og ha det gjerne i skriftlig form, oppfordrer Cato Ove Karlsen.

– Prosjektering er ikke den store jobben. Andre problemer han peker på: Rørleggere som ikke fornyer seg – og de som ikke ser på monteringsveiledningene. – Det er ikke noe nederlag for en fagarbeider å ta en liten titt på en monteringsveiledning, sier Karlsen.

Bjørn Grimsrud oppfordrer til å snakke litt med andre fagfolk.

– Det er noe vi opplever veldig ofte blant håndverkere generelt – ikke bare hos rørleggeren. Du må gidde å snakke med nabofaget av og til. Når du skal plassere sluket i gulvet, så må du ha et visst forhold til den som skal legge fallet og et visst forhold til den som skal legge membran, sier han.

– Det er noen gråsoner som krever samarbeid. Det er vi veldig dårlige på i denne bransjen, mener Grimsrud og snakker om hvordan rørleggeren er avhengig av at tømreren har gjort jobben i forkant.

– I stedet for å bruke tiden på å krangle om en prosent eller to ekstra rabatt hos grossisten, er det bedre å få en større andel av jobbene til å gå i hop første gang. Alle som har vært borti store jobber, er vant med byggemøter, prosjektmøter og fremdrift smøter nettopp for at den ene hånden skal vite hva den andre holder på med. Badet er et så komplekst rom at det blir i prinsippet samme problemstilling, sier han.

De to ekspertene i Fagrådet for våtrom forteller om én gledelig utvikling:

– Vi ser kraftig økning i bruk av våtromsnormen. Det er et veldig godt signal som viser at man tar litt tak i prosjekteringsutfordringen!

– HEPRO er i ferd med å etablere seg som en betydelig aktør i markedet for bad til personer med nedsatt funksjonsevne og spesielle behov. Det betyr at sykehus og omsorgsboliger og andre med behov for slike bad, ikke lenger bare har ett alternativ å velge mellom, sier Key Account Manager for bad hos Hepro, Sarita Helene Betin.

Hepro er en godt etablert aktør i det norske markedet. Selskapet har siden 1987 utviklet og produsert et bredt utvalg av tekniske hjelpemidler for barn, unge og eldre, samt velferdsteknologi. For tre år siden bestemte de seg for å utvide porteføljen og ta opp kampen om markedet for helsebad hvor brukerne har en funksjonsnedsetting som gir dem særskilte behov.

– Dette er et marked som i mange år har eksistert med liten konkurranse. Det ønsket vi å gjøre noe med, og for tre år siden brøt vi derfor det tilnærmede monopolet. Vi tilbyr et reelt alternativ, som oppfyller alle toleranser knyttet til vekt, universell utforming og funksjonalitet, noe vi tror er bra både for forbrukerne og de som er bestillere av slike bad, sier Key Account Manager, William Ildahl.

Rørleggere, arkitekter, entreprenører, samt kommunale og private kjøpere har derfor nå mye større valgfrihet enn det de hadde for bare noen få år siden. Dette er avgjørende for et velfungerende marked, da økt konkurranse har gitt press på prisene. Det gir også kjøperne økt trygghet for at de betaler riktig pris.

– Økt konkurranse handler imidlertid ikke bare om pris, det handler også om å tilby de beste løsningene. Med flere tilbydere blir det dermed også en konkurranse om kvalitet. De største vinnerne er derfor brukerne, beboerne på sykehus og i omsorgsboliger, sier Betin.

Hepros baderomskonsept består av førsteklasses innredning og utstyr som sikrer optimal brukerfunksjonalitet og verdighet hos brukere. Produktene blir i all hovedsak produsert i Finland av det anerkjente selskapet Korpinen, som gjennom det svenske børsnoterte selskapet AddLife også er Hepros søsterselskap.

– Korpinen har produsert slike baderom i over 25 år, og leverer produkter av svært høy kvalitet som selges over store deler av verden, blant annet i Danmark, Sverige, Saudi Arabia, Australia og Japan, sier Ildahl. Han forteller at løsningene kan leveres både for montering av rørleggere på byggeplass eller som en del av prefabrikerte baderomskabiner.

– Uavhengig av løsning, så får brukerne en optimal løsning tilpasset deres behov, sier Ildahl.

Betin og Ildahl forteller at responsen i møter med kunder er svært god.

– Vi opplever at markedet setter stor pris på at det har blitt mer å velge mellom. Vi blir derfor alltid tatt veldig positivt imot, sier Betin.

Den gode responsen har også materialisert seg i en rekke konkrete kontrakter. Blant kjøperne er for eksempel Haukeland Universitetssykehus, hvor de har levert hev og senk toaletter og servanter til cirka 200 bad på det nye Barne- og ungdomssykehuset. De har også levert baderomsløsninger til Edvardsløkka omsorgsboliger i Kongsberg (kabiner), Åsane Sykehjem i Bergen (kabiner), Øverhagaen Helse og Velferdssenter på Røros, Dovre Omsorgsboliger i Lillesand og Lindeberg sykehjem i Oslo, og skal levere Nidarvoll Rehabiliteringssenter i Trondheim, for å nevne noen.

– Vi er veldig glade og ydmyke for den tilliten markedet har vist oss. Ekstra hyggelig er det selvsagt at kjøperne er kunder som stiller svært høye krav til løsningene de velger. Vi har brukt mye tid på å utvikle gode produkter. At markedet nå ser verdien av vår tilstedeværelse er derfor veldig kjekt, sier Betin.

Kontaktinformasjon:
hepro.no
heprobad@hepro.no

– INGENIØRENE VÅRE har laget en tilleggsbeholder som blir lansert i Norge i juni, forteller landssjef Peter Bjørno. Han selger løsningen med kokende vann i kran, som har vært på markedet i rundt femti år.

Beholderen med 110 grader varmt vann står i benken. Nå kommer det også ferdig nedkjølt vann på fire grader. Den kan ettermonteres på de enhetene som ikke er for gamle – det vil si at de er solgt i løpet av det siste halvannet året.

– Det er i en tilleggsbeholder som settes inn på systemet. Kranen har en rød diode som viser at du aktiverer det kokende vannet. Når tilleggsbeholderen kommer inn, dukker det også opp en blå diode når du aktiverer kullsyrevannet og isvannet, forklarer Bjørno.

Han trekker frem miljøet og at mener det er en dårlig løsning å kjøpe vann på plastflaske. – Det jeg har oppdaget i tillegg etter at jeg valgte meg selv som testperson, er hvor fantastisk det er å ha fått mer plass i kjøleskapet og færre tomflasker. Så er det blitt mye ryddigere på benken, sier han og forteller om både brusmaskin og kaff ekoker som det ikke er behov for lenger.

Samtidig med nytt produkt forteller han om nye salgsmuligheter:

– Hittil har den største distribusjonskanalen vår vært kjøkkenkjeder og kjøkkenbutikker.

De aller fleste kjøkkenbutikkene i Norge har en utstilling med en fungerende Quooker for å kunne vise den til potensielle kunder, sier han.

– Utfordringen er å møte de kundene som ikke skal ha nytt kjøkken, innrømmer Bjørno. – Den som bare skal ha et nytt blandebatteri på kjøkkenet sitt.

Quooker har nemlig bestemt seg for ikke å selge gjennom grossist, men direkte til rørleggeren. Nå registrerer den norske avdelingen fem til ti nye rørleggerbedrift er i systemet sitt hvert dag.

– De har fått opp øynene for Quooker som salgsprodukt og ringer oss. I sin tur har det gjort at vi har gjort litt større grupperingsavtaler for dem som er etablerte i et kjedesamarbeid, forteller han. Først kom VVS Norge for halvannet år siden. Så ble det avtale med Rørkjøp, og nå senest med VVS Eksperten.

– Strategien vår er å bli sterke på rørleggersiden. Det er rørleggeren som skal stå for montasjen, understreker Peter Bjørno og trekker frem Sintef-godkjenningen. Den er rørleggerne opptatt av at skal være på plass. Han forteller om 70 prosent vekst i salget gjennom rørleggerne – om enn med et lavt utgangspunkt.

– Dette gjør også at vi får produktet lettere inn i prosjekter. Vi har vært ganske fraværende på prosjektmarkedet, men nå har vi et samarbeid med kjeder og butikker som er på det markedet, sier han og vil gjerne være med tidlig i prosjektene, når blandebatteriet blir valgt. Da kan rørleggeren gi pris både på standardbatteriet og på en Quooker.

– I Danmark blir cirka 20 prosent av alle kjøkken bygd med en Quooker. Vi er ikke helt der i Norge, men vi vet at vi kommer dit, sier Bjørno.

Han forteller at den nye beholderen, akkurat som den gamle, kan stå i et sideskap eller et hjørneskap. De trenger ikke å stå rett under batteriet.

FOR RØRLEGGEREN PÅ Mysen begynte det på VVS-dagene, der han så på en nylansert membrankasse.

– Det var en svart, fæl kasse. Jeg tenkte at «den var ikke noe pen», og at det måtte da finnes muligheter for å gjøre dette på en bedre måte, sier Vinar. Han er daglig leder og hovedeier i Vinar VVS & Sønn på Mysen.

Etter Lillestrøm-besøket tok han rett og slett et papirark og begynte å brette.

– Jeg fant ut at jeg skulle gjøre det på denne måten. Dette er et ark som er laget av Polytek-plast som er preget. Brettene er stanset inn, så er det bare å brette det sammen slik at du får en kasse i bunn, vegger og bakplate, forteller han.

Sisterne Safe, som den heter, er utviklet for helt vanlige innbygningssisterner. – Så har vi videreutviklet den nå og skal lage den slik at den også går til mindre rammer på 42 centimeter. Handikaprammer og sånne ting. Det finnes ingenting av membrankasser til dem nå. Vi er de første som kommer til å få den, ifølge Vinar. Løsningen hans er å prege arket slik at den kan brettes på to forskjellige måter: – Du bretter i den størrelsen du skal ha, og det overskytende kapper du, forklarer han.

– Kundene er fornøyde fordi det er trygt, men enda mer fordi de slipper den stygge boksen inne på selve badet, sier Fredrik Wold. Han arbeider som rørlegger hos Vinar VVS & Sønn.

Selve produksjonen skjer i Fredrikstad. Plastarket er 0,8 millimeter tykt, men skal tåle juling. Rørleggeren bretter det, lager hull og setter inn dreneringsrør med mansjetter, lim og dekk-kopp.

Den største kunden hittil var AF til et prosjekt på Aker Brygge. Der solgte Vinar 90 Sisterne Safe, i tillegg til at han også fikk jobben med å montere.

– Jeg har ikke markedsført den i det hele tatt foreløpig. Men de som bruker løsningen, er kjempefornøyde. Ikke bare fordi den er trygg, men også fordi den er bevegelig. Andre membrankasser er jo stive, sier han.

– Det er mye lettere å ha et produkt som er enkelt. Denne kommer rullet sammen i en pose sammen med to mansjetter, et dreneringsrør, en tube med lim og bruksanvisning.

Nå planlegger han å satse hardere. Når den nye stansingen er på plass, blir neste skrittå få Sintef-godkjenning.

– Den håper vi at vi har i år. Etter det blir det litt mer aggressivt salg, varsler Arne Vinar.

Han er i ferd med å flytte inn i nye lokaler på Mysen. Samtidig skal han begynne å importere nye baderomsprodukter:

– Vi etablerer kontakt med et eksklusivt porselensfirma i Portugal. Dette er eksklusive produkter i det øvre sjiktet, forteller han. – Det er et snevert marked, men det er viktig å ha noe til dem som ønsker noe litt utenom det vanlige – det spesielle, det som ikke naboen har. Ikke minst produseres disse produktene i forskjellige farger. Det er artig at fargene kommer inn igjen! sier Arne Vinar.

I ÅR HAR 872 UNGDOMMER, 63 av dem jenter, søkt seg inn på rørleggerlinja. Det er knalltall! Det betyr at fl ere steder er det fl ere søkere enn plasser, og det er en fordel og forteller at faget er attraktivt.

– Hva gjør rørlegging så populært, spurte en bransjekollega litt misunnelig da tallene kom.

Vi tror det er flere ting:

• Å være rørlegger er et yrke du kan leve av. Utdanning er gratis, og lønnen er god
• Rørleggeren har varierte arbeidsoppgaver.
• Du kan være både kreativ og praktisk.
• Så har vi fantastiske ambassadører som brenner for faget. De har vist faget frem på sosiale medier og alle digitale former der ungdom ferdes, særlig i koronatiden.
• Nesten alle får læreplass etter utdanning.
• Alle lærlingene får god oppfølging gjennom lærlingeløpet. Og veldig mange får fast og sikker jobb etter utdanning.

I år har vi endelig fått egen rørleggerlinjen tilbake. Den har vi i RørNorge jobbet for i en årrekke! Det at du kan begynne å lære rørleggeryrket med en gang, og ikke må lære alle de andre byggfagene også, mener vi er en stor fordel.

For fem år siden startet fagsjef i Eli i RørNorge Ingeborg- nettverket. Et nettverk for jenter i rørbransjen – der alle blir invitert med. Når det i år er 85 % flere jenter som søker til rørfaget da virker nettverket. Jenter rekrutterer jenter. Bedrifter med jenter ansatte, blir attraktive for andre jenter.

At rørleggeryrket er populært, gir høy status. Det er en status som gir styrke, som vi må passe på. Det gjør vi ved å stille krav til utdanningen, stille krav til utførelsen og ikke minst forvente at den som utfører rørjobben er utdannet som rørlegger.

Gå inn i våren vel vitende om at flere gode, fremtidige kolleger er under utdanning og på vei til yrket.