Page 36 - REIS-2012-03
P. 36
Montepulciano
Øverst: Som alle andre landsbyer i området ligger også Montepul-
ciano på toppen av en åsrygg. Utsikten er til å dø av.
Midten: På plakaten! Lokal markedsføring holder lenge, som det
også gjorde for 200 år siden.
Nederst: En av søstrene Contucci serverer familiens verdensbe-
rømte Vino Nobile di Montepulciano.
n reise gjennom Toscana er som et fjerde dimensjons lyk-
kelig dypdykk inn i Vinmonopolets lister – eller gour-
metbutikkens osteavdeling, øverste hylle. Her passerer vi
kjente etiketter på rekke og rad; bare veiskiltene er mer
Eenn nok til å anspore både sult og tørst hos en stakkar fra
det karrige nord, som i hverdagen må forholde seg til Rema 1000 og
illsinte bønder.
Jeg er på tur med Fulvio. I et tempo som passer fint for to herrer
litt opp i årene duver vi makelig opp og ned over åstopper i verdens
vakreste landskap. Fulvio er lokalkjent her, i sitt eget paradis – lucky
bastard. For meg er det et tidsbegrenset frislepp inn i livet jeg egentlig
vil leve, men ikke kan. Eller ikke tør, fordi det involverer så mange og
så mye. Kanskje kjenner du deg igjen? Tenkte meg det, ja.
Fulvio er en ihuga fan av moderne musikk, og har stiftet sitt eget fond
for komponister av denslags. Lydbildet i bilen er derfor atonalt, for å si
det forsiktig. For meg som har vokst opp med Beatles og Genesis er det
vanskelig å finne hode og hale på musikken, men Fulvios entusiasme
smitter. En spesielt psykedelisk sekvens er så betagende (visstnok) at vi
nesten glemmer å ta av til Montepulciano. Men bare nesten.
– Ah! sukker Fulvio lykkelig, og finner en tusen år gammel parke-
ringsplass i utkanten av landsbyen.
Utsikten er ubeskrivelig, i 360 grader. Under oss ligger halve Toscana,
og foran oss ligger Montepulciano med alle sine skatter. Bak stengte
bildører hviler en atonal greker et instrument du ikke har hørt om, hel-
digvis. Sanseinntrykkene suger sultent inn fuglekvitter i mars, vakker
middelalderbebyggelse og Fulvios smittsomme vegg-til-vegg-smil.
– Nå skal vi drikke litt vin, sier Fulvio. Og jeg protesterer ikke.
Vi slentrer gjennom de trange gatene, som toscanerne har gjort i hun-
drevis av år før oss. Og så slentrer vi inn i det tradisjonsrike vinhuset
Contucci, hvor Fulvio tas i mot som en hjemkommen sønn – og jeg hans
hjemkomne fetter. Det kysses og klemmes, og en av søstrene Contucci
(de myldrer) tryller frem en flaske Vino Nobile di Montepulciano og litt
ost. Vi snuser og smaker, og klatrer ett trinn nærmere opp mot salig-
heten. Så smaker vi litt til. Og enda litt. Før Fulvio bryter sammen og
forærer meg seks flasker av den verdensberømte vinen.
Jeg har ikke hjerte til å fortelle ham om norske tollkvoter. Og hvem
bryr seg, egentlig – så langt unna hverdagen? Vi finner tilbake til bilen
og flyter videre gjennom det toscanske landskapet, akkompagnert av en
russer på ustemt trompet med åpenbare sjelelige plager.
36 REIS & BOLIG I UTLANDET
034_045_Toscana_R&BiU_03-12.indd 38 29.05.12 19.23