– Å sitte som sjefssersjant på kompaninivå er realistisk å se for seg. Der jeg har mulighet til å bruke den erfaringen jeg har bygget meg opp, til å se de troppene og på den måten få fram spesialistene og personene innenfor kompaniet.

– Da er jeg fornøyd.
Det sier Mikael Tetlie (23). Han jobber som seksjonssjef på lokalt alarmmottak på Evenes og støtter opp om oppdraget F-35 skal levere fra basen.

Tetlie blir bedt om å se litt fremover: Hva tenker han egentlig om framtiden i Forsvaret, hva skal til for at han blir, og hvordan har tiden i Forsvaret vært til nå?

– Det har vært folk som har sett meg, og som har vært opptatt av det som handler om frihet under ansvar: «Nå er du gitt noen arbeidsoppgaver, og jeg er sikker på at du klarer å fikse det. Iverksett!».

– Jeg har følt at jeg har blitt satset på. Og så har jeg fått mulighetene deretter.

UTVIKLE UNGE LEDERE

Sersjanten (OR5) ved 133 Luftving tror flere ville blitt værende i Forsvaret hvis de fikk like gode muligheter til å utvikle seg og følte at de hadde blitt ivaretatt, slik som ham. Det hviler et ansvar på alle (arbeidsgiver, linjeleder og forsvarskolleger) for å skape et godt arbeidsmiljø. Det forplikter også politikerne for å legge til rette for det ved å tilby gode arbeidsvilkår, mener Tetlie.

– Det må komme midler fra det politiske nivået til forsvarsledelsen, slik at de kan bruke ressursene til å gjøre noe med de problemene vi står overfor.

– Vi må klare å utvikle de unge lederne som kommer fra krigsskolene og de som gjennomfører befalsskole. Hvis vi bidrar til at de føler at de blir en del av noe større og ikke føler at de fyller plasser og får «flere hatter» enn det de har kompetanse til, vil det det føre til at folk står lenger, sier Tetlie.

HÅPER PÅ OPPTUR

– Er det noe som kunne dyttet deg i en annen retning – utenfor Forsvaret?

– Jeg føler ikke at jeg har noe grunn til å stikke av og slutte i Forsvaret. Det blir jo dumt for meg å tenke på det, når jeg trives så godt som jeg gjør. Jeg har lyst til å ta med meg de verdiene jeg har lært videre til noen andre også.

Til tross for Tetlie ønsker å bli i Forsvaret, sier 23-åringen at han forstår hvorfor flere velger å slutte i Forsvaret.

– At folk sitter med en følelse at de ikke stoler på systemet, at det ikke god nok lønn og at det er for dårlig pensjon, det forstår jeg. Jeg er jo ikke blind, jeg får jo med meg at det også er tilfelle, sier Tetlie.

– Per nå har jeg et håp og en tro på at vi skal oppleve en opptur og at det blir løst. Hvis jeg stikker fra problemet, vil det fortsatt være der. Jeg vil heller være en bidragsyter til at vi kan gjøre noe med det.

– Jeg har hatt en veldig variert tjeneste. Det er det som holder meg i Forsvaret. Uansett hvor du tjenestegjør i Forsvaret, møter du folk som er ganske lik deg selv med tanke på verdier og interesser, og det er et veldig sterkt samhold.

Det sier Amanda Bergh som ser for at hun har gjennomført stabsskole og er avdelingssjef om ti år.

– Det er to karrieresteg som er viktig for meg, for å fortsette med en karriere i Forsvaret.

Bergh er offiser i Forsvarsstaben og militærassistent for Elisabeth Gifstad Michelsen som leder avdeling for kultur og profesjon i Forsvaret. I tillegg er Bergh leder for Militært kvinnelig nettverk.

OMDØMME SOM FORTJENT

Hun jobber for å styrke kulturen og profesjonsidentiteten i Forsvaret – og kanskje dermed Forsvarets anseelse?

– Man får jo det omdømmet man fortjener. Jeg blir jo spurt av sivile som jeg kjenner hvordan det egentlig er å være kvinne i Forsvaret; «Hva blir du egentlig utsatt for». Det er jo klart at det ikke er noe kult. Samtidig viser den nye MOSTrapporten at kvinner i Forsvaret blir utsatt for seksuell trakassering.

Ifølge spørreundersøkelsen gjennomført av Forsvarets Forskningsinstitutt som undersøker omfanget av mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, oppgir én av tre kvinner i Forsvaret under 40 år at de har opplevd seksuell trakassering.

– Da er det klart at har vi et problem, sier Bergh.

GRENSE PÅ 40 ÅR

Bergh har vært i Forsvaret i fem år til sammen. Hun har også prøvd livet utenfor Forsvaret og gjennomført en bachelor i økonomi og administrasjon før hun ble rekruttert til Forsvaret i 2019. Hun sier at hun har tro på at arbeidet i avdelingen hun er en del av vil styrke arbeidsmiljøet, heve profesjonsidentiteten og forhindre trakassering.

Det vil føre til at arbeidsmiljøet i Forsvaret blir bedre. Likevel må incentivene styrkes, tiltak må på plass med en konkurransedyktig lønn og pensjon, for at flere skal bli værende i Forsvaret, mener Bergh.

– Jeg vet om mange som har satt en egen grense ved 40 for å slutte i Forsvaret – grunnet de nye pensjonsreglene. Det er jo noe jeg tenker på også. Jeg elsker jobben min i Forsvaret, jeg elsker samholdet – men jeg blir ikke i Forsvaret for enhver pris, sier Bergh og fortsetter:

– At vi ikke får pensjonsopptjening på tilleggene, er helt spinnvilt.

Halvparten av min inntekt har vært tillegg frem til nå. Hvis du blir minstepensjonist av å tjenestegjøre i Forsvaret er det innmari demotiverende. Hvis jeg ikke hadde hatt en lønnsutvikling i løpet av ti år, eller at pensjonsavtalen ikke blir gjort noe med, det vil være en pris som blir for høy å betale for meg.

UTVIKLING OG UTDANNING

Bergh mener stabsskole bør komme tidligere i karrieren og det må være «gulrøtter» ved å tjenestegjøre i Nord-Norge. Det kan være krevende for mange å ta med familien nordover.

– Det er også andre ting som må være på plass; det er boliger, jobb for medflyttere – det er en del sånne ting som må være på plass for at folk vil fortsette. Det er også viktig med et tydelig og godt lederskap og at man faktisk klarer å kvitte seg med folk som ikke etterlever Forsvarets kjerneverdier. – Det tror jeg er veldig viktig.

– Hadde det blitt færre varslingssaker hvis man var tydeligere i tilbakemeldingskulturen i Forsvaret?

– Antall varslingssaker er ikke en målestokk om det går bra eller dårlig. Få varslingssaker kan være et symptom på at folk egentlig ikke tør å varsle. Alvorlighetsgraden i varslene ville vært lavere hvis Forsvaret hadde hatt et bedre ytringsklima i avdelingene.

– Jeg vet ikke hva jeg skal jobbe med og hvor det blir, men jeg ser for meg å være på en eller annen base i Luftforsvaret. Kanskje jeg er i en operativ stilling innenfor mitt fagfelt?

– Jeg har lyst til å jobbe i luftvernartilleriet. Å være artillerist er drømmen min.

Det sier Petter William Bjørnås (22) fra Malvik i Trøndelag. Han er kadett ved Luftkrigsskolen på andre året, og sier at hans første møte med Forsvaret førte til at han satser på en karriere i Forsvaret.

– Førstegangstjenesten var et av de aller best årene i livet mitt. Da tenkte jeg, «Ok, dette er jo kult». Og det siste halvannet året på Luftkrigsskolen har vært utrolig bra. Jeg føler tilhørighet og identifiserer meg med skolen.

– Det er jo litt tilfeldig at jeg er en trønder som går på Luftkrigsskolen.

GRIPE MULIGHETENE

Bjørnås sier at det er viktig å gripe mulighetene når de byr seg. Han ser ikke for seg noe som skulle gjøre at han vil slutte i Forsvaret de nærmeste årene – selv etter at pliktårene etter utdanningen ved Luftkrigsskolen er over.

– Arbeidslivet er jo lengre enn det å være kadett. Vi blir jo litt bekymret med tanke på pensjon. Det er jo urovekkende at vi har noen plikter og rettigheter som ikke nødvendigvis utvikler seg positivt, sier Bjørnås. Ifølge kadetten er det viktig for ham at det han jobber med etter Luftkrigsskolen, er meningsfullt.

– Det er mye gøyere å jobbe i en avdeling som utvikles og satses på. Det spiller jo inn på om man velger å bli værende i Forsvaret. Jeg håper ikke at jeg havner i avdeling, der jeg blir utbrent ved å jage rundt for å oppfylle minimumskrav uten at det ligger en mulighet til å utvikle og forbedre avdelingen.

– Uansett hva det blir til må det jo gi mening.

– Hva er det som bidrar til å gi mening?

– At du får utfordringer, at du får oppfølging og blir gitt gode arenaer for utvikling, og at du utvikler deg innenfor områder du får bruk for. Det er jo også motiverende at du skal ut i en jobb som stiller krav. At du skal fungere i offisersrollen og i yrket, gjør jo at jeg også stiller krav til meg selv. Hvis jeg senker skuldrene for mye da blir det ikke kult å jobbe, sier 22-åringen.

IKKE ENDRET MOTIVASJON

Ifølge Bjørnås er det å være kadett ved Luftkrigsskolen trolig et av de beste stedene å være ung i Forsvaret. Det betyr ikke at kadettlivet er helt perfekt uten rom for forbedringer.

– Det er det gode miljøet og mulighetene man har ved skolen som er ganske unikt. Samtidig havner vi mellom det å være ansatt og være vernepliktige, og vi får det dårligste fra begge kategoriene. Det er noen utfordringer som burde vært på plass for oss kadetter også, som bedre EBA og større tilgang på lærere, sier Bjørnås.

Det skjedde tirsdag 28 november.

Sjef 134 luftving oberst Thomas «Timber» Harlem ønsket et stort pressekorps velkommen. Det ble gitt orientering om en tidkrevende prosess, med avklaringer, forhandlinger, papirarbeid, grundig vedlikehold og testflyginger før overlevering.

Avhendingsprosjektet støttet av Forsvarets logistikkavdeling (FLO), samt Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS), har bidratt til at Romania nå mottar de best vedlikeholdte og moderne F-16 flyene i Europa, ifølge Forsvaret.

Salgssummen er på 5 milliarder kroner for flyene der de fleste av dem har rundt 2000 flytimer igjen før de må pensjoneres. I tillegg medfølger avanserte «pods» og mye reservedeler på kjøpet.

ET GODT SAMARBEID

Den rumenske ambassadøren takket for en god kjøpsavtale og berømmet Norge for et utmerket samarbeid, samt at Romania nå mottar 32 meget potente og oppdaterte F-16 fly. Kvaliteten på våre nå solgte 40 år gamle jagerfly, ble bekreftet av testflyger major Kent Harald «Harley» Johansen, som har 30 år bak spakene i F-16 og nå i F-35.

Han kunne fortelle at det kun er selve skroget som er 40 år gammelt. Alt annet er av nyere dato.

Forsvarsminister Bjørn-Arild Gram berømmet alle instanser som har bidratt frem til overleveringen, og sa at dette styrker NATO-alliansen i en alvorlig sikkerhetssituasjon i Europa. At Romania med sitt nærvær ved Svartehavet og til Ukraina, nå nesten dobler sin F-16 flåte er tilfredsstillende.

Det er også bra at Norge vedlikeholder det bilaterale samarbeidet med Romania, sa forsvarsministeren.

FLERE LEVERANSER

I løpet 2024 skal alle de 32 F-16 flyene være levert til Romania. Det er rumenske flygere som flyr flyene hjem til Romania fra Rygge flystasjon.

Rumenske teknikere har også vært kurset i Norge, da de «norske» F-16 har noe mer avansert software enn F-16 flåten Romania har i dag, men flere av de rumenske jagerflygerne Offisersbladet snakket med, var erfarne F-16 piloter.

De tre første flyene tok av fra Rygge noen timer etter overtagelsen.

– Det hadde ikke betydd noe om de ga meg ti ekstra lønnstrinn. Jeg hadde ikke fortsatt i den jobben i Forsvaret uansett, sier Kenneth Johansen.

Det er knappe to uker siden han forlot porten på Evenes flystasjon. Sammen med kollega ved Bjerkvik Tekniske Verksted Tor-Egil Westerås (26), forteller 24-åringen hvorfor han valgte å slutte i jobben han hadde i Luftvernbataljonen ved 133 Luftving. Opplevelsen av ikke å bli lyttet til, ikke bli kompensert for arbeidsinnsatsen – samtidig som han fikk ansvar for arbeidsoppgaver han ikke hadde fått opplæring til – henger fortsatt i. Det har vært en følelsesmessig påkjenning å jobbe på Evenes flystasjon som følge av stor arbeidsbelastning og sviktende oppfølging, sier Johansen.

Han mener det har vært «systemsvikt » i personellforvaltningen – helt fra han kom til Evenes i september 2022 til han forlot i oktober 2023.

– Det burde ikke være sånn at det er først da man leverer oppsigelse at man blir tatt på alvor. Da jeg leverte oppsigelse var det for sent å fikse ting jeg tidligere hadde gitt beskjed om så mange ganger, sier Johansen.

Johansen sa så opp uten å ha en ny jobb å gå til.

MANGLET ARBEIDSKONTRAKT

Historien om hvorfor daværende visekorporal (OR2) i Luftforsvaret Johansen har byttet uniformen med sivile arbeidsklær, har flere sider. Johansen forteller om en arbeidssituasjon som ble stadig mer utfordrende: Det ble flere oppgaver, mer reising og kursing og han følte heller ikke at han ble tatt på alvor da han fortalte om problemene.

Offisersbladet har også sett e-postene Johansen sendte til arbeidsgiver, der han etterlyste svar fordi han i perioder ikke hadde arbeidskontrakt.

I svaret fra arbeidsgiver var forklaringen på at Johansen ikke hadde kontrakt, blant annet skyldtes tekniske utfordringer ved dataprogrammet Adobe.

Ifølge Luftforsvaret førte det til at det var vanskelig å ferdigstille en kontrakt.

– Epostene sendte jeg da jeg følte at det kokte over for meg. Jeg var jo også ukentlig og spurte: «Hei, får jeg kontrakt snart – får jeg fungering eller beordring?», sier Johansen. Han mener at det tok altfor lang tid å få avklaring på grunnleggende spørsmål om egen arbeidssituasjon.

Ifølge Arbeidstilsynet skal alle ansatte i arbeidslivet ha en skriftlig arbeidsavtale uavhengig om man er i en fast eller midlertidig stilling.

Reglene gjelder også for Forsvaret.

´Tillitsvalgt Lars Anthonsen har vært en god støtte, sier Kenneth Johansen. Anthonsen varlser nå om kritisk underbemanning i flere avdelinger i Luftforsvaret.

SA I FRA «HUNDRE» GANGER

Det var på nyåret 2023 at problemene tårnet seg opp, ifølge Johansen. Da var den unge visekorporalen flyttet til staben.

Da utløp også Johansens midlertidige kontrakt med Luftforsvaret. – De klarte aldri å sende meg en arbeidsavtale eller kontrakt fram til den dagen jeg sluttet i oktober, sier Johansen og viser til at han selv måtte finne ut hvilket regelverk som var gjeldende – og hva han hadde krav på i stillingen.

Stillingen Johansen formelt eide var trekkvognfører. Men det hadde ikke 24-åringen førerkort til.

Det var heller ikke relevant opp mot jobben han gjorde.

Ifølge Johansen hadde han verken sett eller signert en arbeidskontrakt mens han jobbet med å understøtte Luftvernbataljonen i en stabsstilling som sambandsspesialist – som var hans faktiske rolle i Luftvernbataljonen.

– Jeg hadde sagt i fra om dette «hundre» ganger. En forutsetning for å komme på jobb er jo å ha kontrakt, sier Johansen.

VEDVARENDE PERSONELLMANGEL

– Av og til må man sette ting på vent, og heller senke ambisjonsnivået enn å slite ut folk. Det viktigste er å ivareta personellet, sier Lars André Anthonsen.

Han er hovedtillitsvalgt i Luftforsvaret på vegne av Befalets Fellesorganisasjon og har hatt tett kontakt med Kenneth Johansen.

Anthonsen sier at han har forståelse for frustrasjonen 24-åringen fra Jessheim formidler.

Ifølge Anthonsen er ikke saken til Johansen den eneste i forsvarsgrenen der personellet sitter med en opplevelse av sviktende personellbehandling.

– Det er resultat av en vedvarende personellmangel i Luftforsvaret som har blitt mer og mer alvorlig, sier Anthonsen.

Han peker på at det er flere årsaker til at Luftforsvaret sliter med å beholde personellet: Lønns og pensjonsvilkår, bo- og arbeidsforhold med mer spiller inn, Ifølge Anthonsen.

– Det er sammensatte årsaker til at ansatte velger å slutte, men det som ofte er utslagsgivende er for høy arbeidsbelastning over tid.

– Til slutt orker ikke ansatte lenger å stå i jobben, sier hovedtillitsvalgt Anthonsen.

Kenneth Johansen er kritisk til personellbehandlingen ved Luftvernbataljonen ved 133 Luftving. – En forutsetning for å komme på jobb er jo å ha kontrakt, sier Johansen.

LANG SAKSBEHANDLINGSTID

Det er også lav bemanning på HRsiden, som ytterligere forsterker opplevelsen til ansatte om mangelfull oppfølging, ifølge Anthonsen.

– Man er blitt sin egen personelloffiser slik situasjonen er i dag. Ansvaret for den enkelte har blitt mye større. Samtidig gis det lite opplæring i regelverket som mange opplever som komplisert, sier Anthonsen.

Han viser også til den fysiske avstanden mellom ansatte og de som forvalter regelverk knyttet til personellbehandling i Luftforsvaret, er blitt større. Da har de ikke nødvendigvis kjennskap til utfordringene ansatte forteller om:

– Det er en manglende forståelse og innsikt i utfordringene i hver enkelt avdeling. Dette fører ofte til at det tar mye lengre tid å ferdigbehandle saker. Lang saksbehandlingstid bedrer ikke på en situasjon som oppleves som utfordrende, sier Anthonsen.

FORLOT LUTVERNBATALJONEN

Tor-Egil Westerås (OR5+) kjenner seg igjen i beskrivelsen til Anthonsen at ansatte i Luftforsvaret er under et høyt arbeidspress. I likhet med Kenneth Johansen, sitter han med mange av de samme erfaringene. Westerås hadde stilling som systemingeniør fram til 26-åringen forlot Evenes flystasjon i februar 2023.

Westerås sier at han måtte håndtere utallige arbeidsoppgaver som gikk på tvers av flere stillinger og funksjoner.

– Jeg måtte liste opp alle oppgavene jeg gjorde i tillegg til ting som skulle vært en del av min stillingsbeskrivelse. Da jeg leverte min oppsigelse hadde arbeidsgiver hverken oversikt oversikt over hva jeg gjorde eller hva jeg jobbet med utover det som stod i stillingsbeskrivelsen. Da jeg sluttet, forlot jeg en arbeidsmengde tilsvarende sju stillinger i tillegg til min egen. Første gangen jeg sa fra høsten 2021 at vi måtte ha økte ressurser for å gjennomføre avdelingens ambisjonsnivå ble jeg møtt med svaret: «Det får du ikke».

– Det var først da jeg leverte oppsigelsen høsten 2022 at det var et tema å umiddelbart prioritere ressurssettingen.

Westerås forteller at arbeidsoppgavene han hadde, i stort ble overlatt til Johansen.

STOR ARBEIDSBELASTNING

Ifølge Johansen var læringskurven bratt og forutsetningene for å gjøre en god jobb da Westerås forlot Luftvernbataljonen dårlige.

– Jeg hadde tre måneder med luftvernkompetanse før jeg skulle overta sambandsansvaret for hele bataljonen.

– Det jeg egentlig skulle være var sambandsspesialist, men jeg bidro med mye mer, sier Johansen som gjorde en jobb som var tiltenkt en offiser og ingeniør.

– I perioder var ekstremt stresset, sier Johansen

Tor-Egil Westerås sluttet i stillingen som Kenneth Johansen da tok over. Han forteller om et overveldende arbeidspress iLuftvernbataljonen ved 133 Luftving på Evnenes.

LITE PERSONELL OG LAV KOMPETANSE

Johansen sier at han bekymret for de ansatte ved Evenes. På grunn av det han et beskriver som et stadig større arbeidspress, har basen mistet uunnværlige ansatte. Ved å fortelle om sin opplevelse, håper han Luftforsvaret tar tak i problemene.

– Problemet er at ambisjonsnivået alltid ble høyere – uavhengig om vi hadde mistet masse folk: Vi skulle ha enda flere øvelser, sier Johansen.

– Folk klarer og orker ikke lenger å levere på det avsindige tempoet det er lagt opp til og avdelingen tåler ikke et eneste sykefravær før det svekker strukturen i bataljonen. Forutsetningene for at de skal gjøre en god jobb er ikke til stede, sier Westerås.

En av årsakene til at problemene aldri ble tatt tak i, er på grunn av at det er mangel på personell innenfor HR på Evenes, ifølge Westerås og Johansen:

– Det er «one man deep», og knapt det, sier Johansen.

Ifølge Johansen fører også mangelen på personell at Forsvarets makkertjeneste ikke fungerer etter hensikten.

– For min del hadde jeg ofte ikke en makker å forholde meg til eller snakke med.

KRITISK UNDERBEMANNET

Anthonsen har forståelse for at det kan være krevende å etterleve regelverket i arbeidslivet, særlig i en situasjon med stort arbeidspress på den enkelte. Han understreker at de fleste ansatte skryter av arbeidsmiljøet i Luftforsvaret, og hadde arbeidspresset vært lavere ville færre sluttet.

Til tross for utfordringer fritar det likevel ikke Luftforsvaret for ansvar i å etterleve regler for arbeids-livet, ifølge Anthonsen:

– Selv om jeg forstår at feil skjer, betyr det ikke at Luftforsvaret kan la være å gjøre det som er riktig. Hvis det er for tidkrevende å ha en god personellforvaltning, må man prioritere annerledes og heller sette aktiviteter og øvelser på vent.

I utgangspunktet er ikke antall stillingshjemler i Luftforsvaret «robust» satt opp i fredstid. Sett opp mot at Luftforsvaret står i flere store omstillinger, samtidig som det krav om å levere operativt, er flere avdelinger marginalt satt opp, ifølge Anthonsen.

– Da blir marginene små.

– Det er ikke lenger slik at uttrykk som «one man short» og «one man deep» er dekkende.

– Flere avdelinger er svært lavt bemannet og enkelte funksjoner kritisk underbemannet, sett opp mot ambisjonsnivå, og da må vi også si ifra om det. På tross av dette er jeg imponert av hva de ansatte i Luftforsvaret leverer, men flere avdelinger er nå i en situasjon som man ikke kan stå i over tid, sier Anthonsen. Ambisjonsnivået må tilpasses dagens bemanning og kompetanse, og så får vi heller sakte, men sikkert bygge oss opp.

PS! Les tilsvaret fra Luftforsvaret på side 25!

– Vi ønsker ikke å kommentere personellsaker eller enkeltsaker i media. Vi tar dialogen mellom arbeidstager og arbeidsgiver gjennom våre egne interne kanaler.

Det skriver talsperson i Luftforsvaret, major Stian Roen, i en e-post til Offisersbladet.

Offisersbladet har stilt en flere spørsmål knyttet til Tor-Egil Westerås og Kenneth Johansen som fortalte om det de mener var et for høyt ambisjonsnivå og altfor stort arbeidspress i Luftvernbataljonen.

FLERE SPØRSMÅL TIL LUFTFORSVARET

Offisersbladet har blant annet stilt følgende spørsmål overfor Luftforsvaret:

• Hvorfor tar det så lang tid å få på plass arbeidskontrakter?

• Hvordan vil dere beskrive personellsituasjonen i Luftvernbataljonen på Evenes spesifikt, og Evenes flystasjon generelt?

• Har dere et for høyt ambisjonsnivå ved Evenes?

Offisersbladet har også etterlyst kommentar på tillitsvalgt Lars Anthonsen som uttaler:
– Flere avdelinger er svært lavt bemannet og enkelte funksjoner kritisk underbemannet, sett opp mot ambisjonsnivå...

«UTFORDRINGER INNEN ENKELTE KOMPETANSEOMRÅDER »

Her er svaret fra Luftforsvaret ved talsperson Stian Roen: «Det er kjent at Luftforsvaret har utfordringer innen enkelte kompetanseområder eller fagfelt, og det jobbes kontinuerlig med å møte og løse disse utfordringene.

Det er iverksatt tiltak for å både rekruttere og beholde personell, samtidig som det er viktig at Forsvaret fortsatt klarer å øke utdanningsvolumet i takt med satsningen på Forsvaret. Forsvaret er og skal være en attraktiv arbeidsgiver og arbeidsplass, og vi ønsker å beholde personellet vårt.

Evenes flystasjon har vært under oppbygging i noen år, og fra 2019, med 7 ansatte, består nå luftvingen av rundt 400 personer. Det har vært og er en formidabel oppbygging i henhold til ambisjonsnivået. På Evenes flystasjon har de vært opptatt av å sette et forsvarlig ambisjonsnivå, herunder også innenfor luftvern, der er det tatt flere grep og gjort tiltak for å redusere belastningen på den enkelte.

Belastningen har vært spesielt synlig innenfor sambandsdomenet, der tilgangen på denne kompetansen i Forsvaret er begrenset.

Arbeidskontrakter forvaltes og utstedes i dag av Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS). Alle ansatte som mottar lønn, har et aktivt tilsetningsforhold i Forsvaret. Etter det Luftforsvaret erfarer har det vært noen utfordringer knyttet til den tekniske løsningen rundt kontroll og signering av arbeidsavtaler».

«Jeg tror vi kan bruke et begrep som fredståke, når vi verken har satt Forsvaret eller totalberedskapen på krigsfot.».

Det sa tidligere sjef Hæren da han deltok på en konferanse i regi av YS. Johannessen mener at verden er nærmere en «større krig» enn på lenge.

Overfor Offisersbladet utdyper Johannessen som forlot Forsvaret i 2019, hvorfor han mener det er behov for å styrke Forsvaret og beredskapen i Norge.

– Hva skal til for at vi kommer ut av fredståken?

– Vi bør ha kunnskap nok til å se at situasjonen på Gaza og i Ukraina akkurat nå: Sånn kan vi også få det hvis vi ikke skikker oss vel.

– Vi må gi politikerne våre rom til å kunne prioritere det som må til slik at terskelen blir så høy ved å forebygge for krig. Det er mye billigere å forebygge enn å utkjempe en krig, sier Johannessen.

Ved siden av Johannessen er Malin Stensønes. Hun har vært politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, forfattet bøker om politi og forsvar og vært leder i styret til Forsvarets forskningsinstitutt. Nå er hun generalsekretær i Norske Kvinner Sanitetsforening og ansiktet utad for over 40 000 medlemmer. Hun oppfordrer hver enkelt av oss å være forberedt på å klare oss selv, uten hjelp fra myndighetene i flere dager. Da handler det om å ha nok mat, medisiner, og varmekilder som ikke krever strøm – og gjerne litt kontanter.

– Vi lever i krevende og farlige tider. De yngre generasjonene kommer til å bli stilt på prøver som de tidligere generasjonene ikke har blitt utsatt for. Da må vi forberede oss, konkluderer Stensønes.

Ifølge Stensønes må vi styrke sikkerheten og samarbeidet på tvers av samfunnssektorer, og kraftsamle ressursene. Noe annet har vi ikke råd til, uten at det går på sikkerheten løs.

– Det er ingen fordeler ved å ha det fragmenterte statsapparatet som vi har i dag.

– Det er jo ikke bare de konvensjonelle truslene vi står overfor – men alt annet vi også utsettes for av trusler og påvirkning som undergraver våre åpne frie demokratier som jeg er mest bekymret for.

– Vi står overfor en risiko for å få slått ut den elektriske forsyningen, og å bli utsatt for påvirkningsoperasjoner knyttet til valg som undergraver våre åpne samfunn, fortsetter Stensønes.

Hun mener at organisasjoner som hun og den tidligere hærsjefen representerer, har et stort ansvar i å opplyse om trusselbildet og fremme tiltak.

Odin Johannessen viser til cyberangrep på blant annet 12 departementet i sommer som et eksempel på at Norge allerede er utsatt for angrep med ukonvensjonelle midler.

– Jeg tidligere omtalt det som den «stille krigen» – den krigen vi ikke merker som går på informasjonsinnhenting og å manipulere valg. Den krigen har vi stått i, i mange år, men vi har valgt ikke å følge med.

– Alle som har greie på krig, vet at man venter med bruk av militærmakt – fordi det koster så mye. Det beste er jo å overta samfunn uten å ha løsnet et eneste skudd. Det var det Putin håpet på i Ukraina, sier Johannessen.

– Som representanter for næringslivet og frivilligheten i Norge, hva er deres rolle for å styrke totalforsvaret?

– Vi har fått flere rapporter som understreker frivillighetens betydning, og at vi ikke lenger kan behandle dette stykkevis og delt. Vi er nødt til å se på samfunnets totale ressurser, og vi er må samordne disse ressursene på en annen måte enn vi gjør i dag, sier Stensønes og fortsetter:

– Frivilligheten har tilstedeværelse i hele landet, tillit i befolkningen og med kapasitet til å hjelpe mennesker i nød om det er pandemi, ras og bygder som er innesnødd; «you name it» – vi er der! Den kapasiteten må styrkes. Hvis vi ikke styrker frivilligheten kommer vi ikke klare å beskytte menneskene der de bor, sier Stensønes.

Den tidligere sjef Hæren, generalmajor (p) Johannessen, sier at samfunnet må bli flinkere til å benytte kompetansen til hver enkelt av oss, der det skaper mest nytte.

– Vi er nødt til å gjøre noe med kompetanseregnskapet. Hvor mange ganger skal vi bruke den enkelte og i hvilken rolle?, spør Johannessen.

Han har tidligere advart om «systemkollaps» i næringslivet ved massemobilisering av blant Heimevernet i krise og krig. Da vil det gå bekostning av å holde næringslivet i gang, noe som kan svekke samfunnssikkerheten i større grad enn en ubesatt årsvek i Forsvaret, ifølge Johannessen.

– Det kan godt være at en rolle i det frivillige er viktigere enn i Forsvaret. Det kan godt være at en rolle i næringslivet er viktigere enn i Forsvaret – det kommer an på situasjonen

MØTE I AID OM VIDERE FRAMDRIFT AV SÆRALDERSPENSJON

23.november hadde Arbeids-, og inkluderingsdepartementet (AID) et møte med hovedorganisasjonene om videre fremdrift av særalderspensjon og AFP i offentlig sektor. Disse opplysningen var naturligvis ukjent for oss da vi skrev forrige pensjonsbrev.

Arbeidet er så omfattende at man ikke kommer til å bli ferdig med regelverket for særaldersgrenser og implementering av det til 1.1.2025. de kommer til å foreslå at regelverket skal gjelde fra 1.1.2025, men iverksettes fra 1.1.2026. Når det står at avtalen skal gjelde fra 1.1.2025 gjelder dette de som har særaldersgrense 65 år.

For oss får dette liten betydning da vi har 66 % av pensjonsgrunnlaget frem til fylte 67 år uavhengig av om man er på sikringsregel (1963-1969) eller født i 1970 eller senere. Den store konsekvensen er at tiden fra når reglene skal gjelde og til det treffer våre grupper blir enda kortere. Vårt råd er at dere tar denne informasjonen som et tidlig varsel på at ordningene vil bli innført i samsvar med tidligere inngåtte avtaler.

Det ble videre gjentatt at forhandlingene for de med plikt til å gå av på særaldersgrensen og om bl.a. avkorting av pensjon med arbeidsinntekt (pt. kun Forsvaret), skal skje i forhandlinger mellom AID og hovedorganisasjonene (i samsvar med det vi ba om). Forslag om slike regler vil bli lagt fram om relativ kort tid.

Forslag om endring av særaldersgrenser med utgangspunkt i Molander-utvalget er ikke påbegynt. Dette skjer først godt ut i 2024. Endringer i særaldersgrensene blir ikke gjenstand for forhandlinger, men organisasjonene vil bli involvert på et eller annet vis.

Utfordringen med tidsplanen er at det vil gå lengre tid før den enkelte vet hva de faktisk får i pensjon ved fylte 67 år. Uansett beregningsmåten får alle våre medlemmer 66 % av pensjonsgrunnlaget i minst 7 år. Den nye ordningen treffer våre medlemmer først når de går fra tidligpensjon til alderspensjon ved fylte 67 år.

Vil utsatt iverksettelse føre til at pensjonsgivende tillegg (ATF) forsinkes?

Først og fremst er vi spent på utfallet av rettsaken i Gulating i januar 2024, mht hva som kan/skal være pensjonsgivende etter Hovedtariffavtalens vedlegg 4. Rettsaken gjelder for 4-5 enkeltindivider i Kystvakta, hvorav ett er BFO medlem. Vi ser ikke bort fra at dommen kan få innvirkning på flere saker innen pensjons-verdenen. Når ATFen blir pensjonsgivende vil dette utelukkende ha positiv effekt på pensjonen til den enkelte. Her er det de yngre som har mest å tjene, fordi de er lengre på ordningen.

Ragnar Dahl har skrevet om pensjon sammen med forhandlingsleder Grethe Bergersen (Foto: Øyvind Førland Olsen/Offisersbladet).

Status pensjon – det vi vet pr nå.

Vi gir i dette pensjonsbrevet en statusoppdatering, gjennom å forklare plansjer mottatt fra regjeringen, på hvilke pensjonselementer som treffer den enkelte fra fylte 67 år.

Status pensjon for de som er født i 1963-1969

Disse er omfattet av en sikringsregler som sikrer de 66 % av siste månedslønn før avgang med tidligpensjon. De er omfattet av de avtalene som ble inngått i 2018 og nå i august 2023. Regler som vil bli anvendt:

• Disse årskullene er ikke omfattet av forslaget om normert aldersgrense (lenge tid i arbeid pga økt levealder)
• Dersom noen ønsker å slutte i Forsvaret, kan de som ved fylte 55 år har en alder og tjenestetid som i sum blir 85 år, søke om permisjon uten lønn, med sikte på å gå av med tidligpensjon ved fylte 57 år - uten å gjeninntre i Forsvaret. Disse kan ta seg jobb i offentlig eller privat sektor. Når pensjonen fra SPK utbetales ved fylte 57 år, må de, dersom de har tatt seg jobb i offentlig sektor melde fra til SPK, da pensjonen blir avkortet krone for krone.
• 85-årsregelen videreføres. Dvs at de kan gå av med tidligpensjon 3 år før aldersgrensen på 60 år, dersom alder og tjenestetid er 85 år ved fylte 57 år. Er den bare 84 år, må de vente til fylte 58 år for å gå av etter denne regelen.
• Disse årskull er sikret 66 % av siste månedslønn (månedslønn pluss evt faste pensjonsgivende tillegg, inkludert effekten av evt tidligere høyere lønn (intops juli 2006 og utreise før 1.juli 2012 eller 2 år i MBO). Denne pensjonen har de frem til de fyller 67 år og den blir levealdersjustert først på dette tidspunktet.
• Etter uttak av tidligpensjon (tidligere særalderspensjon), kan disse ta seg jobb i privat sektor uten avkorting av pensjonen fra SPK, dersom de tar seg jobb i offentlig sektor, vil pensjonen bli avkortet krone for krone - husk meldeplikt til SPK slik at de får stoppet utbetalingen av pensjon fra SPK ifh til den inntekten du har i ny stilling. Dersom lønnen er lavere enn pensjonsgrunnlaget beholder du lønnen, samt at du får 66 % av differansen opp til pensjonsgrunnlaget fra SPK.
• Disse vil få et særalderspåslag, som du vil få ved fylte 67 år og beregnes med 7.7 % av pensjonsgrunnlaget ditt ved uttak av tidligpensjon. Dette er et livsvarig påslag som betinger at du har 30 års opptjening i særaldersstilling og har jobbet i minst 10 av de siste 15 årene før avgang på tidlig pensjon.
• Disse kan ta ut fleksibel alderspensjon fra NAV fra fylte 62 år, fra 20-100 % uttak. Prosentsatsen kan endres en gang pr år eller stoppes for å ta ut restbeholdningen på et senere tidspunkt. Tross uttak, vil de som fortsetter å jobbe fortsatt tjene opp pensjon i NAV. Husk at SPK tar utgangspunkt i at du ikke tar ut fleksibel alderspensjon før ved 67 år og tidlig uttak av denne pensjonen medfører en livsvarig lavere pensjon fra fylte 67 år. Du får altså ikke kompensert uttak av fleksibel alderspensjon før fylte 67 år.

Den nye pensjonsordningen blir dårligere og dårligere desto yngre du er, skriver Ragnar Dahl og Grethe Bergersen (Foto: AdobeStock).

Status pensjon for de som er født i 1970 og senere

Det er fra 1970-kullet den nye pensjonsordningen gir store konsekvenser, herunder:

• Alle pensjonsrettigheter opptjent pr 31.desember 2019 blir omgjort til en oppsatt pensjon og opptjeningstiden er minimum 30 år og maks inntil 40 år (avhenger av hvor mange år du har igjen til fylte 60 år regnet fra 1.1.2020.
• Dere tjener opp pensjon måned for måned som settes i beholdninger for folketrygd og påslagspensjon (tidligpensjon)
• Dere tilkommer betinget tjenestepensjon på samme måte som for de som er født før 1970
• Særalderspåslaget beregnes på samme måte som beskrevet for årskullene 1963-69.
• 85-års regelen fases ut fra 1970 kullet ved at de som er født i januar 1970 kan gå av på 57 år, de som er født i februar 1970 kan gå av på 57 år pluss 1 mnd, født i mars, 57 år pluss 2 mnd osv til de som er født i desember 1972, de kan gå av på 59 år og 11 mnd.
• Normert aldersgrense innfases fra 1970-kulle og vi antar at dette gjøres på tilsvarende måte som utfasing av 85-års regelen. Normert aldersgrense er at vi lever ett år lengre for hvert 10ende år regnet fra 1963. Dvs at 1973 kullet lever ett år lengre enn 1963 kullet. Dette kommer i tillegg til levealdersjusteringstabellen i NAV.
• Alle vil få 66 % av pensjonsgrunnlaget ved uttak av tidligpensjon i minst 7 år. For å få full tidligpensjon må du ha jobbet i en særaldersstilling i minst 30 år og du må ha jobbet i slik stilling i minst 10 av de siste 15 årene. Kortere opptjeningstid medfører avkorting av tidligpensjon.
• Etter uttak av tidligpensjon, kan du jobbe i privat eller offentlig sektor, men all inntekt over 1 G (kr 118 620.-) blir avkortet med 66 % mot den pensjonen du får fra SPK. Det gjør det lite attraktivt å jobbe etter uttak av tidligpensjon
• Du vil få et livsvarig særalderspåslag, ved fylte 67 år, som beregnes med 7.7 % av pensjonsgrunnlaget ditt ved uttak av tidligpensjon. For å få fullt særalderspåslag må du ha 30 års opptjening i særaldersstilling og jobbet i minst 10 av de siste 15 årene før avgang på tidlig pensjon. Påslaget reduseres ved fortsatt arbeid 5 år etter aldersgrensen, dersom du har inntekt over 1 G (kr 118 620). Dette gjør det muligens lite attraktivt å jobbe etter fylte 65 år.

AVSLUTNING

Den nye pensjonsordningen blir dårligere og dårligere desto yngre du er. Den er innrettet slik at det blir vesentlig mindre attraktivt å jobbe etter uttak av tidligpensjon enn i den tidligere ordningen. Dette vil vi følge opp i kommende forhandlinger. Husk også på at vi skal forhandle særregler for de som har plikt til å fratre på særaldersgrensen (pt. kun Forsvaret) før 1.juli 2024, da kan vi få et noe bedre resultat enn det vi ser i dag.

VI ØNSKER ALLE VÅRE LESERE
EN RIKTIG FIN JULE OG NYTTÅRSFEIRING.

Vi ønsker god jul til alle våre medlemmer (Foto: Anette Ask/Forsvaret).

Er det noe jeg får mange tilbakemeldinger på så er det saker som omhandler personellsituasjonen i Forsvaret. Fra mine tillitsvalgte og medlemmer i Befalets Fellesorganisasjon får jeg stadig høre om utfordringene de står overfor.

Hva er det snakk om? Det er veldig mange henvendelser i forbindelse med pensjon. Det er mange som påpeker utfordringer knyttet til OMT (ordning for militært tilsatte). Veldig mange ytrer bekymringer i forbindelse med kompetansenivået generelt. Flere sier at URE (Utdanningsreformen) på langt nær har gitt de ønskede resultater som lå til grunn for beslutningen. Mange er trette av kontinuerlige omstillinger, en stadig strøm av varslingssaker, omgjøring av militære stillinger til sivile stillinger og lave søkertall på stillinger. I tillegg er det mange som slutter og mye funksjonelt fravær. Noen vil til og med hevde at effektiviseringen av forsvarssektoren har gått for langt.

Listen over bekymringer er i bunn og grunn altfor lang.

FORPLIKTENDE FØRINGER

I BFOs formålsparagraf heter det: «vi skal styrke Forsvarets stilling i samfunnet og støtte arbeidet med å fremme forsvarstanken og forsvarsviljen i det norske folk». Videre sier vi at det å rekruttere, beholde og vedlikeholde tilstrekkelig kvalitet og kvantitet på samfunnets samlede militærfaglige kompetanse, er avgjørende for å opprettholde Forsvarets legitimitet og troverdighet som samfunnsinstrument.

Dette er forpliktende føringer for BFO, men er utvilsomt Forsvaret og den politiske ledelsen i Norge sitt ansvar.

Så hvordan skal vi løse disse utfordringer – hvordan spise en elefant? Jo en bit av gangen.

Angående pensjon må politisk ledelse forholde seg til de konsekvensene dette medfører for Forsvaret. Det politiske Norge synes å ha glemt å tenke på forsvarsevnen når de har tenkt bærekraftige pensjonsordninger. Virkningen av den avtalen som nå ligger på bordet kan i ytterste konsekvens bidra til å nedbemanne Forsvaret og dermed svekke operativ evne.

MÅ TA SIN DEL AV ANSVARET

Regjeringen og Stortinget bærer ikke ansvaret alene. Her må også Forsvarets ledelse ta sin del av ansvaret. Det har vært sparsomt med informasjon fra ledelsen. Midt opp i alle utfordringene vi står i så gjennomføres omorganisering og effektivisering. Dette er ofte en belastning for den enkelte og det skapes fort utrygghet og mange stiller seg spørsmålet, hva skjer med meg? Da er det ekstra viktig at ansatte i Forsvaret opplever en tydelig arbeidsgiver og godt lederskap.

I det som kommuniseres utad fra Forsvaret, så synes det som om det eksisterer en annen virkelighet enn den jeg får rapportert fra medlemmer og tillitsvalgte. Det er ubalanse mellom struktur, antall ansatte og tilgjengelige lønnsmidler. Dette gjør det vanskelig å sikre flere ansatte med riktig kompetanse. For å styrke Forsvaret, bedre forsvarsevnen og sørge for at vi beholder våre ansatte, er vi avhengig av en felles situasjonsforståelse slik at vi sammen kan finne løsninger på de utfordringene vi står ovenfor. Det haster å gjøre ord til handling for å ta vare på og beholde de ansatte.

Krigsskolen Alumni, tidligere Krigsskolens Venner, satt dette temaet på kartet i et arrangement i Den Gamle Krigsskoles lokaler i Tollbugata 10 (T-10) i Oslo den 1. november. Det var ellers svært gledelig å se at stiftelsen Den Gamle Krigsskole nå renoverer denne stolte og historiske bygningen!

VI HAR EN FOR LITEN «DIGITAL GRUNNMUR»

Styreleder i Krigsskolen Alumni Bjørn-Tore Markussen innledet før sjef Cyberforsvaret, brigader Halvor Johansen foredro om dagens og fremtidens bruk av KI på enkelte områder i Forsvaret. Han nevnte spesielt bruken av geosatelitter, som overvåker enorme områder. Disse satellittene benytter seg av KI. Han kunne fortelle at Norge i samarbeid med USA, sender opp to nye satellitter i 2023. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) forsker på bruken av KI i satellitter, for å bedre evnen til å observere, forstå, beslutte og handle, sa sjef Cyberforsvaret.

Brigader Johansen hadde også noen betenkeligheter, blant annet at ikke-vennlige stater bruker KI til å utføre cyberangrep, samt at Norge og Forsvaret i dag ikke har en god nok «digital grunnmur» for å motstå fremtidige utfordringer. Han understreket at det er kvaliteten og ikke kvantiteten som er avgjørende. KI vil kunne bidra til bedre kvalitet og effektivitet i fremtiden, sa sjef Cyberforsvaret brigader Halvor Johansen.

BRUK AV KI-BASERTE SYSTEMER ER PERSONELLBESPARENDE

FFI var også representert denne kvelden, med sjefsforsker Rikke A. Seehuus. Hun forsker på å gjøre autonome systemer mer autonome enn i dag. Eksempelvis kan KIbaserte droner i en sverm, kommunisere med hverandre, koordinere gitt oppdrag og fordele oppgaver, sa Seehuus. Ved bruk av KI-basert teknologi kan ifølge Seehuus behovet for mange operatører reduseres. Hun kom ikke inn på betenkeligheten rundt bruk av KI-baserte våpensystemer (Eks. vis droner), som er i stand til å overvåke, detektere fiendtlig materiell og personell, og angripe. Hva med feilmarginer? Det må vel fortsatt være operatørens avgjørelse? Dette blir en fremtidig viktig debatt.

Både industrien ved Awais Ali og de unge ved kadett Einar Jøsang (nummer tre fra venstre) var representert ved arrangementet som tok for seg kunstig intelligens. Seehus er helt til venstre, sjef Cyberforsvaret, brigader Halvor Johansen er nummer fire fra venstre. Helt til høyre er Hans Olav Ingdal.

KI KAN HJELPE EN LEDER TIL Å TA RIKTIGE OG RASKERE AVGJØRELSER

Kadett Einar Jøsang er leder for KS Innovasjon og holdt et innlegg om KI i logistikk- og operativ planlegging. Han ønsker KI velkommen som støtte i planlegging og utfø relse av oppdrag en leder kan få. For KI kan innhente enorme mengder informasjon i sanntid, noe som kan hjelpe en leder til å ta riktige og raske avgjørelser. Jøsang mener også at KI-baserte sensorer montert på Forsvarets materiell, tidlig kan detektere mulige feil, melde ifra og dermed forhindre at større skade oppstår. Det kan være kostnadsbesparende og redusere lengre nedetid på materiellet.

Hvordan vurderes KI-effekten?

Awais Ali fra Boston Consulting Group, var i sitt innlegg naturligvis mer opptatt av hvordan næringsliv og bedrifter i verden i dag benytter og ønsker en videreutvikling av KI for å effektivisere driften, samt utvikle ny teknologi. Han mener at vi undervurderer KI-effekten på lang sikt, og overvurderer den på kort sikt.

Moderatoren var styremedlem i Krigsskolen Alumni Hans Olav Ingdal, krigsskoleutdannet, nå konserndirektør banktjenester i Sparebanken Vest.

Frode Ommundsen, som 12. juni overtok sjefsstolen etter Elisabeth Michelsen, har tatt imot Offisersbladet på kontoret sitt i «gulbrakka» på Terningmoen. Leiren ligger så å si «vegg i vegg» med Elverum sentrum og huser blant annet Heimevernets taktiske styrkesjef, Heimevernsstaben og det territorielle operasjonssenteret, som styrer ca. 40 tusen kvinner og menn fordelt på elleve distrikter med henholdsvis HV-områder og innsatstyrker som de operative oppdragsløserne.

Nevnes må selvsagt også Heimevernets våpenskole, som i 75 år – hele tiden beliggende på Dombås helt nord i Gudbrandsdalen – har spilt en solid og viktig rolle som «folkeforsvarets» kulturbærer og utvikler.

BAJONETTER OG STRIDSVOGNER

55-åringen, med en dialekt som røper et sørlandsk opphav, forteller at Russlands fullskalakrig har bidratt til å forsterke den personlige betydningen av yrkesvalget han en gang tok.

– Det som utspiller seg på bakken i Ukraina er en eksistensiell og rå kamp for å overleve som nasjon, der tidløse sannheter utspiller seg for fullt – med skyttergravskriger og materiell-systemer enkelte kanskje trodde tilhørte fortiden, som stridsvogner, brukes for fullt. Legg også til artilleribombardementer av voldsomme dimensjoner.

– Frem til 24. februar i fjor hadde nok vi i vesten en oppfatning av at den neste konflikten ville utarte seg høyteknologisk med avstandsleverte våpen. Ja, det er selvfølgelig innslag av dette på begge sider, men når alt kommer til alt så handler det om en brutal krigføring på bakken og en befolkning som lider.

– For meg som offiser bare understreker krigen viktigheten av blant annet «plakaten på veggen» og rasjonale for et forsvar og et totalforsvar. Intet kan tas for gitt, og dette har vært en øyeåpner for meg personlig. Vi vet altså ikke hva morgendagen bringer og må derfor forberede oss på det verste og mest utenkelige, poengterer generalmajoren.

«SANDER»

Gjennom de to operasjonene Interflex i Storbritannia og Gungne i Norge er Heimevernet sterkt involvert i å lære opp ukrainske soldater.

I høstens utgave av Heimevernsbladet og under tittelen «Avgjørende lærdom» stifter leserne et nærmere bekjentskap med soldaten «Sander»; en av et hundretalls norske instruktører, som nå er tilbake i Norge:

«Med seg har soldatene fersk erfaring fra jobben med å gjøre ukrainske soldater klare til å kjempe i hjemlandet sitt. En av dem som har utdannet geværsoldater i Storbritannia er «Sander». I det sivile jobber han i helsevesenet og tilhører et av HV-områdene i Opplandske heimevernsdistrikt 05.

«Sander» dro rett hjem for å fortsette som instruktør i operasjon Gungne og fagutdanningen i Trøndelag. Han forteller om en rekke erfaringer han tar med seg hjem til egen avdeling.

– Noe av det viktigste er at det vi trener på og måten vi øver og opererer på fungerer. Den norske modellen er en god modell å trene etter. Å jobbe med intensjonsbasert ledelse, samt presisjonen i treningen av stridsteknikk har vi fått skryt for, forteller «Sander».

Prinsippene i stridsteknikken på bakken i Ukraina er mye av det samme. Selv om stridsmiljøene kan være ulike de norske.

Noe av det viktigste han vil formidle til kollegene i eget HV-område er behovet for øving og trening.

– Fortsett å trene på det grunnleggende. Enkeltmannsferdigheter er fortsatt utrolig viktig.»

REELL MENGDETRENING

Sjefen for Heimevernet mener at de to operasjonene har satt organisasjonen ettertrykkelig på kartet.

– Distriktene, områdene og innsatsstyrkene tilføres en unik kompetanse som vi ellers ikke ville ha fått, i tillegg til at svært mange får mer trening og ikke minst en særdeles reell trening. Men vel så viktig er tilbakemeldingene fra instruktørene om at dette kanskje er det mest meningsfulle oppdraget de noensinne har stått i. Slikt gjør kort og godt noe med både forsvarsevnen og forsvarsviljen.

– Samtidig må vi være bevisst på å ikke «overforbruke» det samme personellet i disse operasjonene, for det er viktig å ivareta balansen med tanke på familieliv og forholdet til arbeidsgiver. Fortsatt skal jo de samme menneskene inn til årlig trening og kanskje annen aktivitet som skarp styrkebeskyttelse og kurs.

SOLDATHÅNDVERKET I BUNN

Krigen mellom de to europeiske nabolandene demonstrerer til fulle det kavaleristen Frode Ommundsen med en militær fortid som blant annet kompanisjef i Telemark bataljon, panserbataljonssjef og sjef for hærstaben omtaler som en tidløs sannhet.

– Det er fortsatt de grunnleggende soldatferdighetene som gjelder. Det ser vi jo under utdanningen av ukrainerne, og det grunnleggende Forsvaret tilfører dem settes umåtelig stor pris, noe de gode tilbakemeldinger fra ukrainerne understreker. Men håndverket baserer seg på det grunnleggende i bunn og så bygger man på med alt av nytt utstyr og ny teknologi.

TIDSRIKTIG

– Interflex og Gungne viser noe av det som bor i denne organisasjonen, eller organismen som èn av mine forgjengere omtalte HV som. Kombinasjonen av den enkeltes militære og sivile erfaring gjør på sett og vis at hele personen puttes inn i oppdragsløsningen og leverer til toppkarakterer både på Værnes og i Storbritannia. Jeg har selv med egne øyne sett det ved et par anledninger, og de to operasjonene gjør HV enda mer tidsriktig og viktig, fremhever sjef HV og understreker samtidig at det selvsagt ikke er HV ene og alene som er involvert, men en rekke aktører i Forsvaret.

DELE ERFARINGER

Ikke minst den andre komponenten i landmakten; nemlig Hæren. Derfor er det viktig at nettopp den samlede landmakten tar inn over seg det som norske instruktører erfarer; med andre ord at «Ukraina-kompetansen» sildrer nedover og utover i de to organisasjonene.

Ifølge Frode Ommundsen er det uhyre viktig at Heimevernet ser tett på dette med spesielt Hæren, slik at de relativt sett små fagmiljøene som driver med erfaringslæring sammen kan trekke ut og omsette lærdommen.

– I denne prosessen vil våpenskolen vår på Dombås spille en nøkkelrolle i egenskap av å være utviklingsansvarlig i Heimevernet, men da i et tett samarbeid med andre institusjoner utenfor egne rekker.

– For Heimevernets del blir det essensielt å se på hvordan «Ukrainakunnskapen » kan påvirke våre egne kurs, som i utgangspunktet er korte, og hvilke muligheter dette gir.

EKSISTERENDE TEKNOLOGI

Hva så med den teknologiske utviklingen? Det at dagens krigføring er blitt mer kompleks i form av en rivende teknologisk utvikling med bruk av særlig droner, vil påvirke også Heimevernet, men uten å rokke ved basisferdighetene.

HV-sjefen mener Heimevernet må løfte seg fra å være enkeltmann og enkeltkvinne i små forband til å bli enkeltmann og enkeltkvinne i små forband som bruker eksisterende, men ingen kompleks teknologi, gitt det faktum at organisasjonen trener relativt få dager sammen i løpet av et kalenderår.

– Vi må lære oss å bruke tilgjengelig teknologi på en best mulig måte og ikke selv sette i gang med å utvikle egne tunge prosjekter, for det har Heimevernet rett og slett ikke kapasitet til.

– Smarttelefonen er jo allemannseie og droner er heller ikke ukjent for mange av oss, og for å kunne følge med i tiden er det viktig at vi i Heimevernet både «følger med i timen» og holder fast ved det tidløse. For å si det sånn: fortsatt vil det å kunne beherske sitt personlige våpen og jobbe sammen som lag neppe forandre seg med det første samtidig som vi tar innover oss det nye, for det er hevet over enhver tvil at Ukraina-treningen gir Forsvaret nye impulser.

DET NÆRMER SEG EN AVGJØRELSE

E-blanks produseres av Green Ammo AS, som er en av leverandørene som har utviklet et slikt simuleringssystem. Hærens Våpenskole på Rena har over en lengre periode grundig testet systemer, i samarbeid med Forsvarsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Mye tyder på at det E-blanks fra Green Ammo som er den foretrukne mulige leverandøren. E-blankssystemet kan tilpasses de fleste våpentyper, som HK 416 (AR-15 familien), lett maskingevær 5,56 Minimi, skarpskyttergevær HK 417, samt mitraljøse 12.7 mm M2A2 N. Ifølge prosjektleder ved Green Ammo, Jon Ivar Kjellin, vil E-blanks føre til økt bærekraft gjennom mindre miljøforurensning, bedre sikkerhet, høyere ytelse og mer effektiv tidsbruk i utdanning, trening og øving til en lavere økonomisk kostnad.

Han mener dette er et godt eksempel på forsvarsindustrielt samarbeid for å ta fram ny teknologi og å fremme innovasjon i Forsvaret.

FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT (FFI) SIN VIKTIGE ROLLE

Allerede i 2019 ble FFI forespurt av Green Ammo om å gjøre en vurdering av E-blanks prosjektet, sammen med Forsvaret. Ifølge Peder Oscar Andersen, Fungerende sjef ICE worx (FFI senter for innovasjon i forsvarssektoren), gjorde FFI en vurdering sammen med Forsvaret og fant ut at det var et interessant potensial for at systemet kunne være både miljøbesparende, kostnadsbesparende og gi økt treningsverdi i eksisterende og nye scenarier. – Vi ønsket tester av teknologien med brukerinvolvering, fasilitering, tilbakemeldinger, evaluering, samt kvalitetssikring ved aktiv deltagelse i møter og styringsgruppe, forteller Andersen.

FFI har fulgt videreutviklingen og testperioden i E-blanksprosjektet nøye. I skrivende stund er testperioden utvidet til på nyåret 2024, så om anbefalingen går i retning av storanskaffelse av E-Blankssystemet til Forsvaret må vi fortsatt vente på.

Prosjektansvarlig stabssersjant Ove Jonny Skundberg ved Hærens våpenskole, forteller at de har testet systemet over tid. Foto Einar Holst Clausen.

TILPASSET VÅRE VÅPENTYPER

E-blanks-systemet ble først utviklet til Forsvarets standardvåpen HK416 (AR-15 familien). 80 sett ble kontrahert og levert til Forsvaret i oktober 2022, for testing i flere avdelinger og under alle typer forhold. Parallelt med testingen av E-blanks for H416 i Hæren, inngikk Green Ammo en forskning og utviklingsavtale med Forsvaret (FOU). FOU-avtalens målsetting er å utvikle E-blanks for nye våpentyper i Forsvaret. E-blanks som inngår i denne avtalen er for lett maskingevær 5,56mm Minimi, skarpskyttergevær HK417 samt mitraljøse 12,7mm M2A2 N. Avtalen er gyldig ut 2025 med krav om at E-blanks til nevnte våpentyper skal være klare for eventuell produksjon.

Forsvaret dekker inntil 50 prosent av utviklingskostnadene, begrenset av årlige tildelingsbeløp.

HVORDAN FUNGERER E-BLANKS?

Flere våpendeler erstattes med våpendeler som inneholder elektronikk. De ulike elektroniske våpendelene kommuniserer med hverandre via Bluetooth. Ferdig montert i våpenet gir dette lyd/skuddsmell via høyttaler i magasinet. Batteriet/magasinet er bygget for å kunne avfyre 250.000 skudd/smell i løpet av levetiden. Rekyl får man via bevegelser i kolbekappe, samt at det kommer et munningsglimt via en lysdiode montert på flammedemperen. Settet er programmerbart gjennom en meny på magasinet. Dette gir mulighet til å fylle opp antall skudd i henhold til standardutrustning.

Det gis også mulighet til å legge inn funksjoneringsstopp som krever korrekt ildhåndgrep for å fortsette ildgivningen m.m. Alle våpenbevegelser registreres av en integrert 6-aksesensor. Dataene fra sensoren kan eksporteres og benyttes ved integrasjon mot andre systemer. Alle elektroniske deler er oppladbare. Dette gjør at E-blanks kan benyttes i mange ulike scenarier; i grunnleggende våpentrening, tosidige øvelser og skytetrening, forteller Jon Ivar Kjellin i Green Ammo.

Spesialstyrkene har også tatt i bruk systemet E-blanks fra Green Ammo. Foto Forsvaret.

HÆRENS VÅPENSKOLES TESTING AV E-BLANKS

Under besøket i Rena leir Hærens våpenskole, kunne prosjektansvarlig for testingen, stabssersjant Ove Jonny Skundberg fortelle at de over tid har testet E-blanks fra Green Ammo. Nylige tester har blitt gjennomført på geværskytterkurs, øvelse strid i tettbebyggelse og noen andre steder. Dette er ifølge Skundberg både praktiske og konseptuelle tester, det siste for å se om dette gir en merverdi. Det er primært Telemark bataljon (TMBN) som har gjennomført brukertestene siden oppstart. Men Green Ammo har også utført egne tester i både Kystjegerkommandoen og en HVinnsatsstyrke, sa stabssersjanten.

På spørsmål om når en eventuell avgjørelse på anskaffelse kan skje, svarer Skundberg at skal testes videre i vinter, og at vurderinger og eventuell anbefaling, så vil bli behandlet videre oppover i systemet. Det vil si Forsvarsstab/ Hærstab, Forsvarsmateriell og Forsvarsdepartementet. Dette kan erfaringsmessig ta noe tid, så en avgjørelse vil nok ikke komme før vår/sommer 2024.

En utvidet testperiode var ønskelig fra vår side, fordi vi ønsket mer mengdetrening på systemet, og da med mulighet for samkjøring med SAABsimulatorvester og sensorer. Skundberg sier at Green Ammo nå utvikler E-Blanks teknologien, slik at den kan kommunisere med SAAB-systemet.

– Vi trenger mer tid til også å teste dette, avslutter prosjektansvarlig for testene, stabssersjant Ove Jonny Skundberg.

Steffen Botten er grunder i selskapet og har en fortid i Forsvaret fra spesialstyrkene. Her er han på Akershus festning under en våpenmesse tidligere i år. Foto Øyvind Førland Olsen/Offisersbladet.

STATUS I DAG FRA GREEN AMMO

Kjellin kan fortelle at troppetesting av E-blanks for HK416 foregår fremdeles, med 80 sett levert i 2022. Heimevernet har for tiden lånt 50 prosent av disse settene fra Hæren, slik at testingen foregår både i Hæren og i Heimevernet. I tillegg har Sjøforsvaret ved Kystjegerkommandoen (KJK) lånt noen få sett fra Green Ammo for felttesting i kystklima. Prototype E-blanks for 7,62mm HK417 og 5,56mm Minimi er utviklet for felttesting. Fem eksemplarer til hver våpentype. Disse settene gjennomgår nå felttesting for å sikre robust funksjonalitet under alle aktuelle operative forhold som E-blanks skal kunne brukes i. Dette inkluderer bruk på fastlandet så vel som på kysten, gjennom hele året. Bruk under ekstreme forhold som streng kulde og krevende forhold på kysten testes i vinter.

Når det gjelder 12,7 mm M2A2, pågår utviklingen av E-blanks for dette våpenet nå. Dette er et forholdsvis stort og tungt våpen, og det kreves mer utviklingsarbeid for at dette skal være klar for felttesting. En foreløpig konseptmodell ble fremvist til representanter fra Forsvaret i månedsskiftet november/desember. Etter fremvisningen, starter det videre utviklingsarbeidet. Green Ammo regner ifølge Kjellin med å ha en prototypemodell klar for felttesting innen medio 2024.

Sideprosjekter – i tillegg til utvikling av E-blanks samarbeider Green Ammo med FFI om utvikling av tilleggsprodukter som kan utvide bruken av Eblanks. Utvikling av integrasjon mellom E-blanks og andre simulerings- og treningssystemer som Forsvaret bruker, pågår (bl. annet Saab Training and Simulation). Det er gjort utviklingsarbeid for å kunne understøtte skytetrening og opplæring med en APPløsning. APP-løsningen er også under testing før eventuell videreutvikling eller ferdigstilling. FFI samler og sammenstiller data fra testingen.

Internasjonal interesse – E-blanks har vekket interesse i flere nasjoner. Frankrike, New Zealand og USA er i ferd med å teste før eventuelle videre anskaffelser. Forespørsler har også kommet fra Ukraina for understøttelse av trening.

Testing og utvikling av E-blanks pågår for fullt. Jon Ivar Kjellin kan fortelle at dagens løsning for HK416 er i produksjon og leveranse, mens Eblanks for Minimi, HK-417 og 12,7mm M2A2N vil være tilgjengelig i løpet av kommende to-års-periode. Flere tilleggsprodukter som støtter opp om og utvider bruksområdet til E-blanks vil også bli tilgjengelig fortløpende. Alt i alt vil E-blanks gi muligheter for å gjennomføre våpentrening og øvelser uten bruk av løsammunisjon. Dette vil gi økonomiske besparelser, optimalisere trening, spare miljøet for forurensning og redusere HMS-relaterte skader, avslutter Kjellin.

Før ferden går videre til neste avdeling og treningsanlegg, tenkte jeg det kunne være greit å stoppe opp, reflektere litt og se fremover mot 2024. For når regnestykket skal gjøres opp, og du skal ta vurderingen for deg selv om 2023 var vellykket trenings- og kostholdsmessig, håper jeg du ser dette i sammenheng med alle livets aspekter. Det er ikke gitt at alt ble slik du hadde sett for deg, men så var det kanskje like greit. Stadig flere i dag sliter med en form for kroppsmisnøye, og en overopptatthet av kropp, mat og vekt. Dette kan videre føre til spiseproblematikk og et anstrengt forhold til egen kropp, kosthold og trening, som i verste fall fører til en spiseforstyrrelse.
Jeg er ingen ekspert på dette feltet, men jeg vet at det stort sett hjelper å adressere ulike problemstillinger slik at terskelen for å prate om det senkes. Så vet jeg også at avstanden er kort fra at kosthold og trening oppleves som noe positivt og lystbetont, til at det oppleves mer som tvang og noe en må gjøre. Jeg har troa på den varierte hverdagen, både når det kommer til trening og kosthold. Jeg mener at det ikke finnes noen bevegelser eller øvelser folk ikke burde trene, og at det ei heller finnes nei-mat i butikken. Det handler om variasjon, mengde og et bevisst forhold til hva som gjør at du har det bra.

IKKE FÅ DÅRLIG SAMVITTIGHET

Jeg elsker smågodt, men jeg spiser det ikke hver dag. Og all annen god mat og drikke, som beriker ethvert liv, ville det vært veldig trist å skulle holde seg unna fordi at man tror det «ødelegger» for treningen eller utseendet. Det er kontinuiteten som alltid vil seire, og det er totaliteten i hverdagen som gir utslag og resultater. Enkelt sagt vil det da være hva du gjør mellom nyttår og jul som definerer både trenings- og kostholdsvaner. Det som skjer mellom jul og nyttår blir i så måte mindre betydningsfullt, og du kan kose deg uten noen som helst form for dårlig samvittighet.
Så er det kanskje ikke så lett i en hverdag preget av retusjerte kropper i sosiale medier. Tips og triks hva gjelder trening og kosthold kan være krevende å leve etter. Men det vi alle sammen kan gjøre for å hjelpe de rundt oss, er å være bevisst hvordan vi snakker til hverandre. Det å kommentere andres eller egen kropp, samt andres mat og matvaner, er noe vi bør holde oss for gode for. Det kan godt være gode intensjoner i form av humor som ligger bak slike kommentarer, men intensjonen er irrelevant hvis det skaper en dum tankeprosess hos de rundt oss.
Og da blir kanskje innholdet i verdens teiteste tittel for denne spalten mer innholdsrik og verdifull. For kropp burde være topp for den enkelte. En kropp som tar deg med på alle livets opp- og nedturer, og fikser det hverdagen har å by på. En kropp som er en del av hele deg, men som kun gir det visuelle ytre. Den viktigste kjerneverdien for meg er respekt, spesielt knyttet til ordets opprinnelse og betydning fra latin. «Re spectare» betyr «å se igjen», og det er så viktig at vi hver eneste dag ser igjen menneskene vi møter, og har respekt for alle tanker, erfaringer og laster man har med seg. Summen av disse faktorene gir utslag i form av vår uttrykksform, og da skal vi være bevisste vår kommunikasjon og hvordan vi ivaretar folka våre best mulig. Alle er mer enn det vi først ser.

IKKE VENT PÅ MOTIVASJONEN

Jeg tror at gode rutiner er helt essensielt for å lykkes med en hverdag som gjør deg godt, både fysisk og psykisk. Jeg tror at det å vente til mandag eller neste uke med å gjøre en positiv endring i eget liv er feil. Du bør heller ta tak nå. Ikke vent på at motivasjonen plutselig skal komme, sett deg noen tydelige mål og kom i gang, så vil du fort erfare at det er det som skaper drivkraft og motivasjon. Snakk med de rundt deg om du sliter med eget forhold til kropp, kosthold og trening, og søk profesjonell hjelp hvis dette er noe som stjeler alt fokus og energi i hverdagen. Organisasjonen «Rådgivning om spiseforstyrrelser» har mange gode spørsmål og svar på sin hjemmeside www.nettros.no i tillegg til å tilby samtaler på chat, telefon og individuelle samtaler på senteret. Jeg vil også anbefale deres podkast «Uforstyrra», som tar opp relevant tematikk knyttet til kropp, kosthold og trening, hvis du ønsker å lære mer.
Ta fatt på 2024 uten å være redd for å mislykkes eller prøve noe nytt. Det er aldri for sent å lære seg knebøy, og det er heller aldri for sent å løpe en maraton. Lytt til kroppen din, og merk deg forskjellen på hva som er ubehagelig og hva som er vondt. Er det ubehagelig kan vi utforske mer, er det vondt stopper vi før vi blir syke eller skadet. Det er en enkel regel for å sørge for at du også holder deg selv i tøylene når fokuset på resultater blir for stort. Det er svært mange i dag som trener suboptimalt, i form av at man vil litt vel mye for fort. Hvis alle øktene blir litt for tunge, i såkalt «oransje sone», blir det veldig vanskelig å forbedre seg. Du blir i god form, for all del, men det neste steget er vanskelig å ta. Finn noen gulløkter hvor du kjenner deg ordentlig restituert og klem til, så lar du treningen i forkant være rolig. Igjen, kontinuiteten er viktigst, og den er vanskelig å opprettholde gjennom kun økter som er litt for tøffe.

NOE ER MER ENN INGENTING

Finn treningen som du trives med, og spill på ressursene du har på eget kontor, i egen avdeling og fagpersonene ved det militære treningsanlegget. Det er masse folk i organisasjonen vår som kan mye om trening og kosthold, og vi trenger ikke gjøre dette vanskeligere enn det er. For det er som med alt annet i livet, noe er mye mer enn ingenting. Så skal vi ikke avskrive det du finner i sosiale medier helt heller, for er det noe her du kjenner at trigger egen motivasjon, da bør du absolutt teste det ut. «12-5-30-treningen» som har tatt av på Tik-Tok er like enkel som den er genial hvis den får folk til å opparbeide seg gode og sunne treningsrutiner.
For min del er målene for 2024 satt og jeg har tatt noen aktive grep for å holde på gode rutiner. Først skal jeg gjennomføre Oslo Marathon sin jule-challenge, hvor hver luke fra 1. til 24. desember inneholder alt fra 6 til 21 km med løping. Det er totalt 200 km som skal løpes i perioden (her kan man også velge kortere distanser). Deretter blir det Bislett indoor marathon i februar, og Wien marathon i april.
Alt dette er oppladning til neste års store mål som er å løpe fra Oslo til Kråkerøy, distanse på 100 km, på en dag i juni. Jeg har gått sammen med flere av mine barndomskompiser som også har satt seg de samme målene, og vi trener sammen ukentlig for å sørge for at vi er på rett kurs. Dette er både effektivt treningsmessig, men også veldig sosialt og gøy. Du skal ikke kimse av verdien som ligger i et sosialt fellesskap når det kommer til treningsgleden.

SETT DEG MÅL

Jeg håper 2024 blir ditt år, hvor du lykkes med de målene du setter deg og har det bra i eget liv. Jeg har lagt ved noen økter du kan teste ut på 30 til 45 minutter, som jeg er glad i selv, inkludert nevnte «12-5-30-treningen». I tillegg finner du også en oversikt over et utvalg av de løpene som arrangeres til neste år. På maratonløpene vil man kunne velge mellom å løpe 10km, halvmaraton (ca. 21 km) eller maraton (ca. 42 km).
Kanskje dette kan være med på å motivere og inspirere deg til å finne noen gode målsetninger for det neste året!
Med ønske om en god jul og et godt nytt år, med deilig mat og herlig trening!

Av John Berg, major (R)

Forsvarsanalytiker

ISRAELSK, KOREANSK «SECOND STRIKE»

Alt før krigen mot Hamas så det ut til at Israel er i ferd med å skaffe seg tradisjonell kjernefysisk «second strike» kapasitet, med andre ord sikker evne til å slå tilbake mot et overraskende kjernefysisk «first strike» angrep. Hos USA, Storbritannia, Frankrike, Kina og Russland er «second strike» kapasiteten basert på atomdrevne ubåter som fører langtrekkende ballistiske missiler med kjernefysiske stridshoder. Med noen slike ubåter alltid ute på tokt og derfor i teorien nær umulige å ødelegge, sikrer de seg mot å bli satt helt ut av et «first strike» angrep de ikke kan gjengjelde. «Second strike» er slik ment å virke forebyggende; en mulig angriper vil vite at han selv vil bli utslettet og bør derfor klokelig avstå. I praksis er det nok bare vestmaktene som har nær sikker «second strike» kapasitet. De russiske strategiske missilførende ubåtene, og særlig de kinesiske, er på et lavere teknologisk nivå og lar seg detektere og forfølge av motpartens angrepsubåter. Et usikkerhetsmoment ligger imidlertid i at vesten i dag har for få angrepsubåter.

Israels «second strike» er åpenbart rettet mot Iran, som forhåpentlig oppfatter signalet.

Tyskland har alltid vært en sikker støttespiller for det israelske forsvaret og leverer og delfinansierer israelske ubåter. I sommer viste fotografier at den tredje i rekken av israelske dieselelektriske Dolphin II-klasse ubåter, under bygging hos velkjente HDW i Kiel, har fått skroget forlenget med nesten seks meter og et tårn som er sterkt forlenget akterover og bredere enn på de to første fartøyene i klassen. Dette indikerer med nær sikkerhet at ubåten vil føre «vertical launch» ballistiske missiler eller kryssermissiler. Disse vil kunne føre kjernefysiske eller for så vidt også konvensjonelle stridshoder. Det skal være plass til mellom to og åtte vertikale rør, altså «launchere». Konseptet med å plassere våpnene i et forlenget tårn, og ikke nede i skroget akter for tårnet slik det er vanlig på de store atomdrevne ubåtene, er velkjent fra de sovjetiske dieselelektriske Golf I- og II-klasse ubåtene, bygget frem til 1962 med tre SS-N-4, alternativt SS-N-5 ballistiske missiler i tårnet. Golf’ene er selvsagt forlengst historie.

De to første Dolphin II-klasse fartøyene, INS Tanin og INS Rahav, er på 2050 tonn i overflatestilling og 2400 tonn neddykket. Det foreligger ikke spesifikasjoner på den tredje, INS Drakon, men bilder viser at den i likhet med de to første får ti torpedorør og luke forut for dykkere. Neste trinn blir en ny klasse, Dakar-klassen. Det er sannsynlig at en eller flere av denne klassen blir missilførende på samme måte som INS Drakon, for at Israels marine skal kunne holde minst ett slikt fartøy i sjøen til enhver tid.

Samtidig er både Nord- og Sør-Korea i ferd med å anskaffe «second strike» dieselelektriske ubåter, men på sterkt forskjellig teknologisk nivå. Kim Jong-Uns ubåt er i realiteten en gammel eks-sovjetisk men kinesiskbygget, muligens nordkoreansk-bygget, 1950-talls Romeo-klasse holk som har fått «plugget inn» en ekstra skrogseksjon med ti vertikale rør for missiler. Fire av rørene har større diameter enn de seks øvrige, hvilket i følge ekspertisen kan indikere at holken vil føre Pukguksong-1 eller -3 missiler med rekkevidder på 1250 og 1950 km i landversjoner. Ubåten vil vel knapt kunne seile en nautisk mil uten å bli oppdaget, men det var stor stas da den ble sjøsatt. Kim liker jo å feire og bli feiret.

Sør-Koreas første av muligens ialt ni KSS-III. ROKS Dosan An Chang-ho, heiste flagget allerede for to år siden. Den har seks vertikale rør akter i skroget for Hyeonmu 4.4 ballistiske missiler med rekkevidde på 500 km. Mens Nord-Korea som kjent har atomvåpen, gjenstår det å se om Sør-Korea vil slå inn på en slik utvikling. Enn så lenge er det altså bare Kim, tross sin foreldede teknologi, som har ekte «second strike».

Kilde: Michael Nitz, Iain Ballantyne, Cem Devrim Yaylali, Warships International Fleet Review okt, nov 2023

Israels «second strike» er åpenbart rettet mot Iran, som forhåpentlig oppfatter signalet, skriver John Berg. Her ser vi ubåten INS Drakon ved ThyssenKrupps verft i Tyskland i 2023 (Foto: Marco Kuntzsch via Wikimedia Commons).