BFOs kongress avholdes hvert tredje år. Under den 12. ordinære kongressen på Sundvolden hotell ble også BFOs hederspris utdelt ved tillitsvalgt Hans Petter Myrseth. Han ble for øvrig tildelt prisen i 2021.

Dette året var det Heidi Fredriksson Kaplan (43), som tjenestegjør i HV-01 på Rygge, som ble tildelt BFOs hederspris i år.

Kaplan mottok trampeklapp da hun gikk opp på scenen tirsdag 13. juni.

– Jeg står her og tenker på alle som har mottatt denne prisen og hvor glad jeg har vært da de fikk den. Jeg hadde aldri tenkt at jeg var i en sånn kategori.

– Den anerkjennelsen takker jeg utrolig mye for, sa en synlig rørt Kaplan da hun ble overrakt det synlige beviset på anerkjennelsen.

PENSJON OG PERSONELL

Det ble også fattet resolusjoner under kongressen. Presse- og redaksjonskomiteen fremmet blant annet følgende forslag som det ble stemt over av de fremmøtte delegatene:

«Personellflukten fra Forsvaret er en krise. Den sterkeste kritikkformen «svært alvorlig» blir brukt når personell- og kompetansestatusen i Forsvaret omtales, og alvoret virker ikke å treffe den militære og politiske ledelsen av Forsvaret. BFO krever handling, nå!.».

Den andre resolusjonsteksten som ble fremmet var knyttet til pensjon, og der het det:

«Militært tilsatte får ikke pensjonsopptjening på variable tillegg. Dagens pensjonsvilkår gjør det utfordrende å beholde personell, og spesielt de unge. Dette har negativ innvirkning på operativ sikkerhet, kompetanse og trivsel. Tiltak for å bedre vilkår, sikre forutsigbarhet rundt pensjon og særalder må på plass.».

Begge resolusjonene fikk et overveldende flertall.

VI SPURTE MEDLEMMENE

Under kongressen fikk vi også anledning til å spørre våre medlemmer hva de mener BFO bør jobbe med fremover.

– Jeg mener det er viktig at BFO har fokus på å styrke Forsvarets arbeid med ivaretagelse av personell. Vi har alt for få, vi mister for mange og vi trenger å jobbe med å bistå Forsvaret med å beholde folk, svarte Hanna Sesselja Svare Mikalsen (37).

– BFO gjør fryktelig mye bra i dag, men jeg synes også vi bør jobbe enda mer med å få grad og lønn til å henge sammen, sa Hanne Olafsen (48).

Les flere av svarene på BFO.no.

NYTT HOVEDSTYRE

I tillegg til valg av leder og nestleder under kongressens siste dag 15. juni, ble det også valgt nytt Hovedstyre. Følgende representanter sitter nå i hovedstyre.

• Martin Sløveren Andressen, løytnant, region vest og tjenestested Haakonsvern
• Thomas Olsen, major, region nord og tjenestested Bardufoss
• Ole Anders Øie, brigader, region Viken og tjenestested Akershus
• Stig Snekvik, kommandersjersjant, region Midt og tjenestested Ørlandet
• Ola Øvereng-Bakk Jonson, stabssersjant, region Indre Østland og tjenestested Rena
• Christian Carstensen, skvadronsmester, region vest og tjenestested Haakonsvern
• Helene Fossum Grønseth, fenrik, region nord og tjenestested Evenes
• Daniel Alexander Ellingsen, major, region Viken og tjenestested Kjeller

Og Rune Rudberg hadde sin siste dag som leder av BFO 15. juni. Vi takker for alle årene du har gitt og BFO og den innsatsen du har lagt ned på våre vegne og for våre medlemmer.

Er du nysgjerrig på mer av det som skjedde under kongressen, er det bare å ta en titt på BFO.no og besøke våre profiler på Facebook, LinkedIn og Instagram.

Minerydding på havet kalles internasjonalt for Mine Countermeasures (MCM) og NATO har to seilende minerydderstyrker med kort beredskapstid året rundt. Norge deltar jevnlig i Standing NATO Mine Countermeasures group 1 (SNMCMG1) som patruljerer i området Nord-Europa/Østersjøen. Offisersbladet har besøkt Haakonsvern, og snakket med skvadronssjefen på 1 Mineryddingskvadron (1MR), kommandørkaptein Bengt Berdal, samt møtt personellet på minesveiperen KNM Otra, under en teknisk pause i deres seks måneders deployering i den nå norsk ledede NATO styrken.

Berdal forteller at Alta-/Oksøy klassen gjør drøye 20 knop og en av NATOs raskeste minerydder fartøy. Dette gir evne til å forflytte seg hurtig frem til et minelagt operasjonsområde. Selve mineletingen foregår normalt i et rolig tempo fra 1til 8 knop.

Fartøyene er spesialkonstruerte for å kunne seile trygt i et minefarlig område. De er langt på vei bygget i ikke-magnetiske materialer og lager lite støy i vannet slik at minen ikke avfyrer. Katamaran skroget i glassfiber løftes opp med kraftige vifter slik at bare en liten del stikker ned i vannet og eksponeres for sjokkvirkningene av en minedetonasjon.

Løytnant Leines og visekonstabel Wagener guidet Offisersbladet rundt på KNM Otra. Her fra broen.

Samtlige av våre fartøy kan drive minejakt med skrogmontert sonar for å lokalisere miner på bunn og i vannvolumet. Minejaktfartøyene er i tillegg utrustet med en ubemannet farkost kalt Hugin. Denne kan kartlegge store områder av bunnen med høy oppløsning.

Minesveiperene kan slepe etter seg en støykilde og lager et magnetisk felt som etterligner et fartøy. I kombinasjon vil dette kunne narre enkelte typer miner til å selvdetonere. Alternativt kan minesveiperen kutte forankrede miner slik at de flyter opp. Verktøykassen vår er meget godt egnet for å rydde miner i det utfordrende og varierte bunnterrenget vi har langs Norskekysten. I NATO styrken er det oftest vi som finner minene, sier en stolt skvadronsjef.

BEHOV FOR LEVETIDSFORLENGELSE?

Mineryddere våre nærmer seg «end of life» levetiden. På spørsmål fra Offisersbladet om vi virkelig kan nedlegge denne kapasiteten, svarer Berdal at Norge absolutt ikke må kvitte seg med denne kritiske kapasiteten før en ny er på plass.

All den tid vi er avhengig av store mengder alliert forsterkning må vi ha evne til å rydde sjø-miner i farvannsledene inn til våre mottakshavner. Nesten all logistikk til Norge fraktes med store skip.

Frem til teknologi, nye minemottiltakssystemer og nye fartøy er klar må vi leve med utfordringer som slitasje, ukurans og økende vedlikeholdskostnader. Det er helt avgjørende å få kompetansen og folkene våre med fra det gamle- til det nye systemet. Ledetiden på MCM kompetanse er lang, sier skvadronssjefen.

AUTONOME SYSTEMER I FRAMTIDEN?

Ubemannede fartøyer/autonome systemer, er stadig oftere et tema når man snakker om framtidens marine. Offisersbladet spør skvadronssjefen om hans tanker rundt dette, og han svarer;

-Deler av høyteknologien bak autonome MCM systemer er ikke ferdig utviklet enda. Dette skaper usikkerhet med tanke på når dette kan være klart, kostnader og driftssikkerhet. På den annen side er utviklingen lovende og vil gi oss muligheter vi ikke har hatt tidligere. Norge, med FFI i spissen, har mange innovative hoder og en industri som bidrar med avansert undervannsteknologi. Gode løsninger vil bli utviklet, spørsmålet er når. Teknologien og erfaringene fra MCM prosjektene kan få stor overføringsverdi til andre krigføringsområder. Derfor er prosjektet viktig, ikke bare for MCM, men for hele Forsvaret. På mellomlang sikt har teknologien potensiale til å påvirke hele det maritime krigføringsdomenet og innretningen av fartøysstrukturen rundt denne, avslutter Berdal.

Løytnant Hans Petter Leines – våpenoffiser på KNM Otra

Offisersbladet traff Leines om bord på KNM Otra under landligge på Haakonsvern i april. Fartøy og mannskap hadde noen ukers teknisk pause i det flere måneder lange NATOoppdraget med minerydderstyrken SNMCMG1. Leines fortalte at SNMCMG1 seiler til Østersjøen for å inngå i operasjon «Open Spirit». Der skal de bidra med å rydde gamle sjø-miner fra første- og annen verdenskrig. I Riga havn, i Latvia, skal KNM Otra og resten av SNMCMG1 samles for å feire styrkens 50-års dag. En styrke som på grunn av den spente situasjonen i Europa nå, er aktuell som aldri før.

Løytnant Leines er utdannet ved Sjøkrigsskolen (2016-2019) og er nå leder for våpenteknikerne med ansvar for alt våpenteknisk materiell og datasystemer. Han har tjenestegjort på KNM Otra i fire år, og forteller at videre karriere må være å bli instruktør på land, eller eksempelvis gjøre tjeneste ved stab. Leines forteller videre at de som en del av SNMCMG1 til nå har seilt en rekke steder, blant annet i Østersjøen, og utenfor Tyskland, Storbritannia, Færøyene, Orkenøyene og Shetland. Hans Petter Leines gir klart uttrykk for at det er stor grad av trivsel om bord i et profesjonelt miljø.

Visekonstabel/sambandskonstabel Line Wagener

Line Wagener startet som vernepliktig og tjenestegjorde 15 måneder i minerydderskvadronen på minejakt-fartøy. I sommer har hun til sammen to års tjeneste på minerydder, innenfor fagfeltet samband, og har i dag ansvar for radiorommet ombord på KNM Otra, noe hun trives meget godt med. Det innebærer ansvar for all kommunikasjon inn- og ut fra fartøyet, samt internkommunikasjonen på fartøyet. Under oppdraget i SNMCMG1, har hun fått god erfaring med forskjellige kommunikasjonsmåter (alt på engelsk), som man nødvendigvis må forholde seg til i en multinasjonal styrke. Vi har UHF/VHF og datasamband om bord forteller hun, men vi kan også signalisere med flaggbruk. Morselyssignaler har vi i Norge sluttet med, selv om flere andre nasjoner fortsatt bruker dette, forteller Line. Hun trives meget godt ombord på KNM Otra, i en tjenestestilling som fortsatt gir henne gode utfordringer. Om fremtiden sier Line at hun tar det litt som det kommer. Enten blir det sivil videreutdanning, eller en videre spesialisering i Marinen. Det er jo tilfredsstillende å bli god innen det fagfeltet du har, sier en smilende Line Wagener.

Offisersbladet var til stede i Riga, da SNMCMG1 lå til kai, for å markere 50 år med minerydding for NATO. Det var hektisk aktivitet om bord på fartøyene, med klargjøring for «åpent skip», samt til den offisielle oppstillingen senere på dagen. Vi ble ønsket velkommen om bord og fikk full omvisning på minesveiperen KNM Otra, av løytnant og første-navigatør Eirik Østby. Han er for øvrig er BFOs ATV på Otra, samt BFO hovedstyremedlem.

KNM Otra nærmer seg sin levetid, men oppleves som å være i full vigør! Vi møtte en fornøyd skipssjef, orlogskaptein Kåre Schiøtz og hans mannskap, og satt igjen med et inntrykk av profesjonalitet og stor trivsel om bord. En liten «stridspause» for SNMCMG 1, og noen dager til kai, bidrar nok også til god stemning.

Orlogskaptein Kåre Schiøtz er skipssjef på minesveiperen KNM Otra. Han er meget fornøyd med sitt mannskap, og for å få være en del av SNMCMG1. Foto: Øyvind Førland Olsen

MINETRUSSELEN

Miner har alltid vært en trussel i maritim krigføring, der havner, kanaler og sjøveier effektivt kan stenges. Mange NATO-land er avhengig av alliert støtte sjøveien i en krigssituasjon. Men uten mineklarerte farvann, vanskeliggjøres slikt mottak. NATO opprettet derfor en stående minerydderstyrke den 11. mai 1973 (i Belgia), og den fikk navnet Standing Naval Force Channel. Senere endret til Mine Counter Measure Force North, før den fikk navnet Standing NATO Mine Counter Measure Group 1 (2). Mineryddergruppen skal også bidra til å uskadeliggjøre de mange minene, sprenglegemene og annen ammunisjon og som ligger igjen i europeiske farvann etter to verdenskriger.

NORGE FØRER IGJEN KOMMANDO

Norge har vært en viktig bidragsyter i NATOs minerydderstyrke siden 1984, og har normalt bidratt med to minerydder/ sveiper-fartøy i året (6+6 mnd’er). Norge har ledet styrken i 1998–99, 2004–05, 2012, 2014, 2020 og nå i 2023. Første halvår 2023 fikk Norge igjen kommandoen over minerydder- styrken, med KNM Nordkapp, som flaggskip. Nordkapp har før det ble overtatt av Marinen, 40 år bak seg som kystvaktskip. Minesveiperen KNM Otra gikk inn i styrken i februar 2023.

BRUTTOORDNINGEN KONTRA PÅSLAGSORDNINGEN

For de som er født i 1962 og tidligere gikk av med 66 % av pensjonsgrunnlaget når de sluttet (i hovedsak hovedlønnstabell og faste avtalte pensjonsgivende tillegg). Pensjonsavtalen fra mars 2018 beskriver hvordan ny tjenestepensjonsordning skal utformes.

Påslagsordningen vil si at alt du har opptjent i pensjon pr 31.desember 2019 blir gjort om til en oppsatt pensjon og opptjeningstiden øker fra 30 til inntil 40 år. Fra 1.januar 2020 vil du tjene opp pensjon i folketrygden, i tjenestepensjonsordningen, betinget tjenestepensjon, 2011-tillegg i beholdninger måned for måned, samt et særalderspåslag som beregnes utfra pensjonsgrunnlaget ved fylte 67 år. Særalderspåslaget blir avkortet med 1/36 del over 3 år.

Beholdningene vil bli oppjustert ifh til lønnsutvikling hvert år. Når du går av på særaldersgrensen, eller ved bruk av 85-års regelen vil du få 66 % frem til fylte 67 år, deretter samordnes oppsatt pensjon med den beholdningen du har i nav, øvrige beholdninger deles på delingstallet ved fylte 67 år.

Levealderstallet finner du ved å google levealdersjustering, da kommer du inn på nav sine sider. Velg delingstall og du finner en tabell. Levealderstallene fastsettes det året du fyller 61 år, med virkning fra 62 år.

Prognose viser at en som er født i 1964, ved fylte 62 år vil ha 20,43 år igjen å leve. Det er dette tallet brukes når man skal levealdersjustere pensjonen (beholdning i nav/delingstall dvs kr 3 400 000 delt på 20,43 = kr 166 422.- Tallene synker for hvert år du venter med å ta ut pensjon, samtidig som pensjonsbeholdningen din i nav vokser, som vist nedenfor.

Jobber du frem til 67 år, vil kanskje beholdningen din i nav, være økt til kr 5 500 000. Dette tallet deles med 16,30 og du får kr 337 423.-
Dersom du tar ut folketrygden fra fylte 62 år, vil din totale pensjon ved fylte 67 år, bli betydelig mindre. Når du tar ut pensjonen vil pensjonsbeholdningen bli regulert med utgangspunkt i gjennomsnittet av de to siste års lønns- og prisvekst. Dersom du fortsatt er i jobb, vil pensjonsbeholdningen din øke. Du kan tjene opp pensjon frem til du er 75 år.

Du bør ha sterke grunner for å ta ut folketrygden (eller oppsatt pensjon fra fylte 62 år). Vi anbefaler at du ber BFO om en pensjonsberegning, slik at uttaket er basert på kunnskap om hva du får ved fylte 67 år og ikke bare et ønske om å ha økonomisk handlefrihet i 5 år – det kan fort vise seg å bli feil.

NOU 2022:7 ET FORBEDRET PENSJONSSYSTEM

Pensjonsutvalget ble oppnevnt ved kgl.res. 12. juni 2020 for å beskrive pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene i reformen kan nås. Utvalget skulle videre se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets sosiale og økonomiske bærekraft NOU’en beskriver også tjenestepensjonsordningen, sett opp mot folketrygden. Når man snakker om økonomisk bærekraft, betyr dette at du må jobbe lengre eller får en lavere pensjon om du går av tidlig. Det er i denne rapporten man snakker om en normert aldersgrense, dvs at aldersgrensen øker i takt med levealderen i samfunnet. Kort sagt du må jobbe lengre for å få en akseptabel pensjon.

Elementene i denne rapporten er overført til rapport om pensjons for de med særaldersgrense.

REGJERINGENS RAPPORT OM PENSJON TIL PERSONER MED SÆRALDERSGRENSE

Dette er en åpen rapport og utfra denne kan man se hva regjeringen legger til grunn for pensjonsforhandlingene. I verste fall blir tilbudet så dårlig at organisasjonene ikke kan godta resultatet, i beste fall vil vi få en pensjonsordning som gir tilnærmet samme pensjon som i dag.

Det er kort tid til forhandlingene skal være ferdig og det har liten hensikt å beskrive de negative mulighetene i rapporten, men antyder at 85-års regelen er satt under press, avkortning av pensjon opp mot inntekt i privat sektor, normert aldersgrense, strengere delingstall osv.

BORTFALL AV PLIKTEN TIL Å FRATRE, GJELDER IKKE MILITÆRT PERSONELL

Som kjent må Forsvarets militære personell gå av på særaldersgrensen, mens resten av de med særaldersgrense ikke lengre har plikt til å gå av på særaldersgrensen, men kan fortsette i arbeid og derved motvirke de negative konsekvensene av levealders-justeringen. Hvordan skal partene håndtere dette i forhandlingene, det er åpenbart at Forsvarets personell kommer dårlig ut ifh til andre om det ikke lages særordninger eller overgangsordninger for oss. BFO mener bortfall av plikten til å fratre, var et personellpolitisk gode, særlig for de som ikke klarer å konkurrere seg til stilling i privat eller offentlig sektor.

HVA MED ALLE SOM ER TILSATT PÅ T-35?

Denne ordningen ble innført som følge av at man brøt reglene om 4 års midlertidig ansettelse i den gamle Tjenestemannsloven, nå Statsansatteloven. Personellet som hadde 6 år eller mer som midlertidig ansatt, tilsatt fast på T-60. For å motvirke kompetansekrav, innførte man en bonusordning som sa at man fikk penger for å slutte fremfor å velge tilsetting på T-60. Dette ble fort dyrt og man økte kontraktstiden til 10 år, med en bonus for hvert år utover 6 år. Også dette ble for dyrt og man innførte T-35 hvor man opptjente bonus mellom 10 og 14 år. Dagens ordning er noe forbedret, men ordningen ble innført pga en feil. Alle på T-35 får en oppsatt pensjon og man kunne få denne utbetalt ved fylte 65 år. I ny ordning kan denne tas ut ved 62 år. Dette personellet er pensjonstapere, da nevner i opptjeningsbrøken endres fra 30 til 40 år. De har fortsatt særaldersgrense 60 år, men får som skrevet ikke lov til å jobbe lengre enn til 35, maks 38 år. Da må de slutte, ta seg en utdannelse og begynne på nytt i annen stilling. Hvordan skal disse ivaretas pensjonsmessig i den nye avtalen? Vi har foreslått at de får et pensjonstillegg, at opptjeningsbrøken går fra 40 til 30 år eller at de sikres et særalderstillegg ved uttak av oppsatt pensjon. Om dette er mulig, vet vi når forhandlingene er over.

BØR JEG SLUTTE ELLER VENTE TIL AVTALEN ER KLAR

For de som er tilsatt på T-60 har de tid til å vente. De er sikret 66 % frem til fylte 67 år. Det de må vurdere er om de er konkurransedyktig for annen jobb etter fylte 57-60 år. Det er krevende å få jobb etter fylte 58 år. Dette personellet vil tape betydelig om vi ikke får en særordning for forsvarets personell, siden vi må gå på særaldersgrensen. For de som er tilsatt på T-35 er anbefalingen at de søker seg over på T-60 eller vurderer egen situasjon ifh til utdannelse, nytt yrke, familiesituasjon mht etableringsfase osv.

Vi har enda ikke noen avtale om at ATF skal bli pensjonsgivende, men Forsvarssjefen sa på BFO kongress, at vi måtte finne en løsning på denne utfordringen. Får vi ingen løsning vil Forsvaret ha den desidert dårligste pensjonsordningen i offentlig sektor. Mange har høy inntekt, men lavt pensjonsgrunnlag, både i gammel og ny ordning.

FÅR VI EN AVTALE, BLIR DEN UTSATT ELLER BLIR DET BRUDD

Vi kunne snakke mye om ny pensjonsordning, resultatet av forhandlingene er sannsynligvis klar når du leser dette. Vi er usikre på om regjeringen vil gi så mye, at vi får sikret et akseptabelt pensjonsnivå, det er pri 1 for BFO.

Når avtalen er klar vil vi utarbeide et pensjonshefte som beskriver konsekvensene for militært personell i detalj. Frem til da, ha en fin sommer.

Det er et gap mellom Forsvarets evne til å løse oppdraget og pålagte oppgaver, det er bare en delvis evne til å beskytte baser som Ørland og Evenes med luftvern, og i hvert fall ikke sivil infrastruktur. Det er heller ikke nok personell i Forsvaret, materiellsituasjonen er utfordrende og Forsvaret mangler ammunisjon.

Det konkluderer forsvarssjef general Eirik Kristoffersen i sitt fagmilitære råd.

Likevel anbefaler han ikke en like hurtig økonomisk hestekur som Forsvarskommisjonen, for å få strukturen til å fungere etter hensikten og på sikt bidra til et styrket forsvar.

– Grunnen til at vi har havnet på de (økonomiske, journ. anm) banene vi gjør, er fordi vi mener det er realistisk å omsette. Jeg har vært opptatt av å gi et råd som både er fleksibelt og skalerbart, sier Eirik Kristoffersen til Offisersbladet.

ÅTTE MILLIARDER EKSTRA

Forsvarssjefens økonomiske ønskesituasjon tilsier at forsvarssektoren blir tilgodesett åtte milliarder ekstra hvert år fra 2025 og til og med 2031. Og den økonomiske opptrappingen blir større for hvert år; 8 milliarder ekstra i 2025, 16 milliarder i 2026 som ender med drøyt 50 milliarder mer i 2031 enn i dag.

Det kommer i tillegg til planlagt satsing på Forsvaret, og et behov for ekstra milliarder for å finansiere gjeldende langtidsplan for Forsvaret (se mer om økonomi i faktaboks).

For å få balanse mellom pålagte oppgaver og ambisjonsnivå, må politikerne finne ekstra penger for å finansiere en ny maritim overflatestruktur, såkalte tilleggsbevilgninger, heter det i det fagmilitære rådet.

KLARER Å OMSETTE PENGENE

– Til slutt vil det være den politiske viljen til å prioritere som avgjør hvor mye penger som satses på Forsvaret. Uavhengig av det endelige vedtaket i langtidsplanen (for Forsvaret, journ. anm.) så må vi gjøre det steg-for-steg, fortsetter Kristoffersen.

Han avviser likevel at Forsvaret ikke har en evne til å omsette store summer på en god måte.

– At Forsvaret klarer å omsette pengene er jeg ikke bekymret for. Vi har så store etterslep på for eksempel uniformer til Heimevernet til hele styrkestrukturen, vi har etterslep på ammunisjon, på eiendom, bygg og anlegg og vi har et lavt aktivitetsnivå i Hæren nå – fordi vi prioriterer forsyningsberedskap.

«BETYDELIGE UTFORDRINGER»

Forsvarsjefen er likevel tydelig på at Forsvarets mangelliste strekker seg lenger enn til materiell. Forsvaret har rett og slett ikke nok folk til å drifte strukturen på en god nok måte.

«Forsvaret har i dag mangler innen personell og kompetanse. Manglene vil føre til betydelige utfordringer innen 2028 dersom det ikke gjøres tiltak. Blant annet kan Forsvaret få utfordringer med å hente ut potensialet fra kostbare strukturelementer, og evnen til å videreutvikle Forsvaret og innfase nye viktige kapabiliteter kan bli redusert».

Utdraget er hentet fra kapittel ni i det fagmilitære rådet. Personellsituasjonen er krevende, sier forsvarssjefen og det vil bli verre hvis ikke Forsvaret rekrutterer flere og blir flinkere til å beholde ansatte.

– Det er en honnør til Forsvaret at vi har flinke folk som får jobb sivilt og i andre sektorer. Vi rekrutterer også veldig godt i bunn; veldig mange av de i førstegangstjenesten ønsker å fortsette i Forsvaret, sier forsvarssjefen før han tegner opp tiltak:

– For å beholde personell må vi være mer fleksible og ta hensyn til livsløpet til folk, vi må ha mer fleksible løsninger hvor man skal tjenestegjøre og med tanke på hvilken fase man er i livet. Det må bli en mer individuell tilpasning til karriere- og tjenesteplaner.

PENSJON OG TILLEGG

Kristoffersen mener også det er nødvendig å løse det han omtaler som «pensjonssaken». Ansatte i Forsvaret har ikke pensjonsopptjening på ATF (Arbeidstidsbestemmelser i Forsvaret) -tillegg som øving, vakt og fartøystjeneste, såkalte variable tillegg.

– Så lenge vi ikke har løst den vil vi slite med å beholde folk, sier Kristoffersen.

– Det har vært med meg siden jeg ble forsvarssjef (i august 2020). Det er en sak jeg er veldig opptatt av å finne en løsning på. Det er samarbeid med arbeidstakerorganisasjoner, det er der vi må finne løsningen.

Kristoffersen sier at han ikke kan være konkret på hvilken løsning han ser for seg. Forsvarssjefen understreker likevel at han ønsker at ansatte skal ha en «god og best mulig pensjon».

– Det har vært skissert ulike løsninger og jeg håper vi får landet det så raskt som mulig.

– Sjefssersjanten min spurte om det var noe han kunne gjøre for å endre beslutningen min. Det var det ikke. Valget jeg har tatt kom ikke over natta og jeg har tvilt meg fram i lang tid.

Det sier 29-åringen fra Trondheim. Han har lagt fra seg uniformen med vinkler og stripe og skiftet til arbeidsklær – håndvåpen er erstattet med hammer og spiker. Den beslutningen er endelig, sier Roksvaag som påpeker at han rent formelt er i ulønna permisjon fra Forsvaret.

BLIR TØMRER

Første arbeidsdag som tømrerlærling var en mandag i mars. Roksvaag sier at han er trygg på at valget om å forlate Forsvaret er riktig for ham og familien.

– Mange er i Forsvaret på tross av dårlig arbeidsvilkår og manglende karrieremuligheter – fordi de er glade i Forsvaret og fordi de ønsker å være en del av noe større enn seg selv, sier Roksvaag.

– EN RESSURS

Hvorfor 29-åringen velger å forlate Forsvaret til fordel for det sivile er sammensatt. At et pengekrav etter internasjonal tjeneste var et vendepunkt i hvordan han oppfattet Forsvaret som arbeidsgiver, er han likevel tydelig på.

Det gjorde det enklere å slutte.

Det kommer vi tilbake til litt senere.

Roksvaags første møte med Forsvaret var førstegangstjenesten i 2013 som hundefører i Luftforsvaret. Han gikk på befalsskolen i 2016, og året etter sto han i vakta på Værnes. De siste årene har han gjennomført videregående befalsutdanning, vært våpeninstruktør og jobbet på Baseforsvarstaktiske skole på Ørland og Værnes.

Der har han i perioder hatt ansvaret for rundt 50 vernepliktige i førstegangstjenesten.

– Han er den typen Forsvaret trenger, og som vi absolutt ikke bør miste. Han har vært en ressurs for Forsvaret og for oss i Befalets Fellesorganisasjon (BFO), sier tillitsvalgt Hans Petter Myrseth.

Myrseth har vært én av BFO-erne vingsersjant Roksvaag (OR5) har hatt kontakt med i løpet av sin forsvarskarriere.

KREVENDE TID

Roksvaag forteller om det som han mener var et vendepunkt for ham, som gjorde beslutningen å slutte i Forsvaret enklere.

Roksvaag forteller om det som han mener var et vendepunkt for ham, som gjorde beslutningen å slutte i Forsvaret enklere.

– Kona tok seg av alt på hjemmebane, med levering av datteren vår til barnehagen før hun reiste på jobb. Jeg var borte store deler av dagen.

Han forteller at den ekstra belastningen i forbindelse med oppsetningen til Mali skulle kompenseres med en «særskilt tjenesteavtale».

Det skulle sikre en lønn som tilsvarer den arbeidsmengden han ble pålagt.

– Jeg gikk på avtale om normal arbeidstid halvåret før jeg reiste ut. Det var en slitsom og krevende periode økonomisk. Pengene kom ikke før helt på slutten av perioden på grunn av «treghet i systemet», sier Roksvaag.

KREVDE 80.000 KRONER

Fra desember 2020 til mars 2021 var Roksvaag nestlagfører i et vaktlag som beskyttet bakkemannskaper i Mali.

Han sier at han følte seg privilegert og stolt over å kunne reise til Mali. Så kom telefonen fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS).

– «Du skylder oss 80.000 kroner», var beskjeden jeg fikk fra FPVS. Da koblet jeg på BFO ved Lars Anthonsen (tillitsvalgt for Luftforsvaret). Det var veldig betryggende å ha den hjelpen og jeg snakket med ham hver uke i perioden før saken ble løst, sier Roksvaag.

Det tok cirka ni måneder fra han fikk telefonen fra FPVS til kravet ble frafalt. Ifølge Roksvaag ble det lett etter smutthull som kunne bevise at han ikke ble beordret til Mali. Da kunne arbeidsgiver gjøre krav på å få tilbakebetalt et rekruttere- og beholdetillegg Roksvaag tidligere hadde fått utbetalt i forbindelse med at Baseforsvarstaktiske skole ble flyttet fra Ørland til Værnes, forteller han.

BRUKTE FOR LANG TID

– Å fremme det kravet overfor en som nettopp hadde vært ute i tjeneste for landet sitt var et enormt slag i trynet, sier Roksvaag.

Han sier at han aldri fikk en forklaring fra FPVS hvorfor kravet ble frafalt.

– Jeg er skuffet over at de ikke prøvde å møte meg på bekymringen min knyttet til dette, eller at de viste forståelse for belastningen det var å ha dette kravet hengende over meg, sier han.

FPVS beklager nå belastningen Roksvaag ble utsatt for som følge av tilbakebetalingskravet og tiden de brukte i forbindelse med saksbehandlingen.

– FPVS og Luftforsvaret brukte for lang tid på å avklare faktagrunnlaget. Det er uheldig, skriver oberstløytnant og nestkommanderende ved FPVS Petter Lysholm i en e-post (les hele tilsvaret i slutten av artikkelen).

– BARE ET GLANSBILDE

Roksvaag mener pengekravet viser en systemsvikt i Forsvaret, og manglende respekt for de ansatte. Da han vendte tilbake til Norge hadde han tett kontakt med kolleger i rollen som tillitsvalgt.

Han fikk høre og se hvilke utfordringer de ansatte hadde i arbeidslivet, og han så at flere og flere sluttet i Forsvaret.

Det forstår Roksvaag.

Da han i 2022 skulle skrive etterlattebrev (i tilfelle man dør i tjeneste) innså han at han ikke lenger var villig til å ofre livet for Forsvaret.

– Forsvaret skal jo være en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsplass, men det er jo bare et glansbilde, sier Roksvaag.

SLUTTER I FORSVARET

Roksvaags fortelling om hvorfor han velger å slutte er ikke enestående. Det viser en studie fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som ble publisert i 2021. Der undersøkte FFIforskerne Maria Fleischer Fauske og Kari Røren Strand hvorfor unge med fast tilsetting velger å forlate Forsvaret.

Ifølge studien var blant annet jobbtilbud i det sivile og ønsket om å ta en sivil utdanning noen av hovedårsakene.

Studien som baserte seg på svar fra tidligere ansatte i Forsvaret, avdekket også at manglende eller uklare karriereplaner, misnøye med lønn og manglende mulighet for faglig utvikling var viktige grunner for at folk sluttet. I studien kunne de som svarte krysse av på de tre viktigste grunnene til at de avsluttet arbeidsforholdet i Forsvaret.

– Misnøye med lønn var blant årsakene som pekte seg ut som de viktigste. Det var også mange i vår studie som oppga at de sluttet på grunn av uklare karrieremuligheter i Forsvaret, sier Kari Røren Strand.

Hun forteller at de nå jobber med en ny undersøkelse som kartlegger sluttårsaker for ansatte som valgte å forlate Forsvaret i 2021–2022. Den skal være klar i juni.

– Den nye undersøkelsen viser mye av det samme som de tidligere undersøkelsene. De vanligste sluttårsakene var denne gangen manglende karrieremuligheter, misnøye med lønnsbetingelsene og misnøye med personellforvaltningen, sier Strand.

NOEN INNSPILL

Hun viser til at mandatet til FFI i denne studien ikke har vært å fremme anbefalinger til Forsvaret og hvordan de kan beholde personell.

Noen innspill kommer hun likevel med:

– En viktig lærdom for Forsvaret er at mange av de som slutter ikke ser mulighetene som finnes i organisasjonen, eller at de ikke opplever at de får nok påfyll av kompetanse. Det er dessuten mange som er positive til å komme tilbake til Forsvaret igjen på et senere tidspunkt. Dette bør Forsvaret utnytte, og da er det viktig at kompetanse og erfaring fra arbeidslivet utenfor Forsvaret gir uttelling, sier Strand.

«B-LAGET»

Roksvaag sier han ikke kommer til å vende tilbake til Forsvaret. Han mener det er mange som er bekymret for konsekvensene ved å jobbe i Forsvaret hele yrkeslivet.

– Jeg hadde risikert å bli minstepensjonist hvis jeg hadde fortsatt. Samtidig er det jo pålagt spesialister å ha et like stort ansvar som offiserer uten at det medfører bedre lønn. Sånn kan det ikke være, sier Roksvaag.

Han er kritisk til hvordan OMT (personellreformen Ordning for militært tilsatte), med spesialister og offiserer, har fungert i praksis.

I stedet for at det to søylene har komplementert hverandre, har det etablert et A- og B-lag i Forsvaret, ifølge Roksvaag.

TYDELIGERE PLANER

Han etterlyser at Forsvaret blir mye flinkere til å legge et karriereløp for spesialister i Forsvaret. Det er ett av tiltakene for å kunne beholde kritisk personell lengre, eventuelt gi de bedre muligheter til å skape en framtid utenfor Forsvaret.

– Du kan ikke være MG2-er i Telemark Bataljon i ti år for så å gå ut i det sivile for å bli daglig leder. Ved å ha gjort tjeneste i Forsvaret har man mistet muligheten til den utdannelsen og vi konkurrerer ikke på like vilkår med dem som har en sivil utdannelse.

– Da hviler det et ansvar hos Forsvaret å presentere en plan, et karriereløp for den enkelte eller treffe tiltak som gjør at Forsvaret beholder ansatte lenger eller gjør overgangen til det sivile lettere, sier Roksvaag.

PEKE PÅ PROBLEMENE

Den tidligere vingsersjanten mener forsvarsansatte i større grad må tørre snakke om det som ikke fungerer i Forsvaret; blant annet mangelen på personell og materiell, eller en utdanningsmodell som ikke fungerer etter hensikten.

Roksvaag sier det hviler et ansvar fra sjef til underordnet om å si ifra.

– Vi kan ikke være redde for å være ærlige. Når det kreves at våre soldater skal være modige, må ledere i Forsvaret sette de samme kravene til seg selv. Da må de være villig til å høre hva vi er misfornøyde med, og tørre å få kjeft.

TILSVAR FRA PETTER LYSHOLM, NESTKOMMANDERENDE I FPVS:

FPVS beklager den lange saksbehandlingstiden og belastningen dette har påført Roksvaag. Arbeidsgivers rolle er å påse at ansatte får rettmessige utbetalinger like mye som å kreve refusjon hvis utbetalinger er urettmessige. Kriteriene for rekruttere- og beholdetillegg i kontrakten var etter FPVS’ synspunkt motstridende og uklar. FPVS og Luftforsvaret brukte for lang tid på å avklare faktagrunnlaget. Det er uheldig. FPVS er glad for at saken løste seg med riktig utfall til slutt og at teksten i kontrakten kunne revideres slik at den ikke lenger er gjenstand for uklarheter.

KONGESKIPET NORGE ER H.M. KONG HARALDS PRIVATE YACHT

Den brukes i sommer-halvåret, primært til besøk hos våre kystnære kommuner, men også til noen få private turer med Kongefamilien. Tradisjonen tro embarkerer H.M. Kong Harald for inspeksjon i mai. Da er Kongeskipet klargjort ned til hver minste detalj. Normalt debarkerer H.M. Kong Harald Kongeskipet Norge i september. Under BFO/ Offisersbladets besøk om bord, lå Kongeskipet til kai på Tjuvholmen/ Oslo, men seilte videre på oppdrag to dager etterpå, blant annet på tokt til Danmark.

DET ER MARINEN SOM BEMANNER KONGESKIPET NORGE

Kongeskipet K/S Norge har et mannskap på rundt 50, hovedsakelig vernepliktige. I tillegg til de kongelige og mannskapet kan det forlegges 12 gjester fordelt på fire enkelt- og fire dobbeltlugarer. I den kongelige spisesalen, er det plass til opptil 40 personer, mens 70 personer kan mottas stående på akterdekket. Kong Harald og Dronning Sonja har flere ganger uttalt til pressen, at det fine med å reise med Kongeskipet, er at de får oppleve mer av den flotte kystnaturen, i tillegg at de gjør som «sneglen som har med seg huset» på tur.

SPENNENDE HISTORIE

Yachten ble bygget for en britisk flyfabrikant (Sopwith) og sjøsatt tre år før utbruddet av andre verdenskrig, under navnet Philante. Under krigen ble yachten brukt av den britiske marinen som eskorteskip for de mange allierte konvoiene, og som kadettskip fra 1943. Etter krigen og etter en landsomfattende innsamlingsaksjon, ble Philante kjøpt av Regjeringen, ombygget og gitt i gave fra det norske folk til Kong Haakon 7, på hans 75-års dag i 1947. Offisiell overrekkelse ble den 9. juni 1948, og yachten fikk navnet Kongeskipet Norge (K/S Norge). Etter en brann om bord i 1985, når det lå i dokk, måtte skipet fullstendig restaureres, og ble samtidig noe fornyet.

BESØKET PÅ KONGESKIPET

BFO/Offisersbladet fikk anledning til å komme om bord i juni, etter kongeparets kommune-besøk i Nordland. Klargjøring for neste seilas var allerede godt i gang, og vi ble vitne til en hektisk aktivitet med utvendig spyling/vask og lakkering av treverk. Det er imponerende å se et såpass gammelt skip/yacht, som er så velholdt og strøkent, og som har bevart mye av det nostalgisk gamle, spesielt i motorrommet. Der kunne man speile seg i messing- og kobber-detaljer, og inspisere med hvite vanter. Innredningen for øvrig er ikke overdådig, men derimot maritim, klassisk og smakfull.

OM BORD

BFOs daværende nestleder Dag Stutlien (nyvalgt leder BFO på Kongressen 15. juni), brukte tiden om bord til å orientere befalet om arbeidet med pensjon, lønn og tariffmessige drøftinger med mere, i befalsmessen. Offisersbladet fikk etter denne orienteringen, en prat med befal og mannskap, samt en smygtitt i maskinrommet og i byssa.

SKIPSSJEFEN OM BORD

Skipssjefen på Kongeskipet, kommandørkaptein Geir Aronsen kunne fortelle at hans hovedoppgave er sikker drift av skipet, samt tilrettelegge for offisielle og private tokt i sommersesongen. Aronsen overtok som skipssjef på Kongeskipet i april. Hans to forgjengere var skipssjefer inntil de pensjonerte seg etter henholdsvis 8 og 19,5 år.

Av de tingene Aronsen setter mest pris på, er å jobbe målrettet hvert år sammen med ekstremt dedikerte befal og offiserer for å lære opp våre 34 vernepliktige til å kunne drifte skipet sikkert, samt levere offisielle og private tokt i henhold til de kongeliges ønsker og preferanser. Det innebærer ifølge kommandørkapteinen mange fantastiske opplevelser og øyeblikk for hans besetning også.

TO FRA MANNSKAPET

Visekonstabel og andre års lærling Mathias Oddgeirsson Simensen, skal ta over som bås i juli. Det innebærer å planlegge og lede arbeidet på dekk. Mathias hadde første halvannet året av læretiden på Kystvakta (KV Nordkapp), men gjesteseilet med Kongeskipet sommeren 2022, og fikk tilbud i februar 2023 om å overta som bås etter læretiden. Det hadde han selvfølgelig veldig lyst til. Mathias ser for seg å være en god stund i stilling på Kongeskipet, for som han sier, her lærer man seg godt sjømannskap. Men han vurderer også en fremtidig karriere i Kystvakta eller Marinen. Mathias har en forkjærlighet for Kystvakta, som blant annet driver med fiskerioppsyn. Helt naturlig for en som kommer fra Senjahopen.

Visekonstabel Stine Sofie Sommerfeldt er takkelbefal om bord på Kongeskipet. Hun forklarer at en takkelgast er en del av takkeldetaljen om bord og har blant annet ansvaret for fartøyets ytre vedlikehold, herunder rengjøring, maling, lakkeringsarbeid, vedlikehold av tauverk, anker og trosser. Stine Sofie hadde verneplikten sin om bord på Kongeskipet, men utvidet tjenesten til 18 måneder, en superfin tjeneste sier Stine Sofie. Hun stortrives i Forsvaret og i det maritime miljøet. Jeg har fått tilbud om jobb på ubåt, og har sagt ja til det, men så spurte de meg her om jeg kunne fortsette ut sesongen. Så jeg fortsetter på Kongeskipet ut sesongen, og så går jeg over til tjeneste på ubåt, sier en smilende Stine Sofie Sommerfeldt.

Dette var den største øvelsen i slikt omfang i Sverige, alle forsvarsgrener, men også sivilforsvaret, utrykningsetater og kommuner var involvert. Mobiliserings-systemet ble også øvet. Øvelsen fulgte et scenario der motstanderen startet med en rekke såkalte undergravende operasjoner, med forstyrrende og saboterende aktiviteter i form av hybridkrig, for deretter å utføre en rekke væpnede angrep.

Offisersbladet tok turen til Stockholm og Oscarshamn, på mediadager i begynnelsen av mai. I Stockholm ble luftvernsystemet Patriot demonstrert, og i Oscarshamn et eksempel på mottak av alliert støtte sjøveien. To interessante områder som skulle være like interessante for Norge.

EFFEKTIVT LUFTVERN OG RASK ANSKAFFELSESPROSESS

Ved Bromma flyplass, en halvtimes kjøretur fra Stockholm, hadde luftvernregimentet utplassert et Patriot batteri med tre utskytningsramper, med tilhørende radar og kjøretøy. For å ta seg av lavtflygende innkommende trusler, var det også plassert ut et bandvogns-basert kortholdsluftvern med Iris-T missiler og tilhørende giraffe-radar. Sverige er første ikke- NATO land som har anskaffet Patriot, og det har fått betegnelsen Luftvernssystem 103 (LvS103). Med dette får Sverige kapasitet til å møte missil- og flyangrep på lange avstander, i tillegg til å kunne bekjempe ballistiske missiler. Luftvernsbataljonssjef oberstløytnant Jimmy Wilhelmsson, orienterte om at hans bataljon er den første og eneste i verden som kombinerer Patriotluftvern og Iris-T luftvern i samme bataljon med tilhørende sensorer.

PATRIOT-SYSTEMET TIL SVERIGE

Sveriges kjøp av Patriot ble signert i 2018, var ferdig levert i 2021, og ble erklært fullt ut operativt i 2022. Dette betegnes som svært raskt, og i alle fall sett i forhold til de anskaffelsesprosesser vi har i Norge på forsvarsmateriell. Personellet er utdannet på systemet ved Fort Sill i Oklahoma.

Ett Patriot-batteri består av tre utskytingsplattformer, som kan bevæpnes med to ulike typer missiler. Dette er GEM-T fra Raytheon, som brukes mot eksempelvis kryssermissiler og fly, samt PAC-3 MSE fra Lockheed Martin, som brukes mot ballistiske missiler. Patriot-systemet består ellers av en ildledningsvogn, radar, en reparasjonsenhet, samt kjøretøy som transporter utskytningsplattformen. Personell, ammunisjon og annet materiell, transporteres også på hjul. Patriot er svært kostbart, men også et svært effektivt luftvern. Sverige kjøpte fire batterier med Patriot til en totalsum angitt til 3,2 milliarder dollar (ca. 32 milliarder kroner). De kjøpte fire enheter med til sammen 12 launchere, samt 100 GEM-T og 200 PAC-3 missiler.

STORT TEAM SOM INFORMERTE

Øvingslederen for Aurora, brigader Stefan Andersson og regimentssjef for luftvernregimentet oberst Mikael Beck, var på plass på Bromma og orienterte fremmøtt presse at Patriot luftvernet inngår som en del av et større nettverk. Det bruker data-link og link 16, som gjør at fly, fartøy og stridskjøretøy kan dele taktiske bilder og kart, samt tekstmeldinger, bildeinformasjon og kommunikasjon på to ulike kanaler. Om Sveriges valg av Patriot-systemet, sa oberst Beck at det ble valgt fordi det er et ferdig utviklet, effektivt og sikkert luftvern-system, som kunne anskaffes raskt.

ANTALL BATTERIER?

Patriot-systemet og tilsvarende systemer er mobile. Tanker om hvor mange Patriot-batterier som er nødvendig for å beskytte landet, mener Beck at det er et prioriteringsspørsmål. Systemet skal primært beskytte større byer, landets ledelse, flybaser, samt havner under eventuelt mottak av alliert støtte. At Sverige som NATO-partner og nå på vei inn som NATO-medlem, kan ha vært en faktor for at de kjøpte amerikansk, ville ikke regimentssjefen svare ja på. Han benektet det heller ikke. Til stede på Bromma møtte pressen også sjef operasjonsledelsen (tilsvarende sjef FOH), generalløytnant Carl-Johan Edstrøm og sjef Luftforsvaret generalmajor Jonas Wikman.

HVA MED NORGE?

Når Norge forhåpentligvis snart går til anskaffelse av et langtrekkende luftvern-system, bør antallet bli minimum fire batterier, slik som i Sverige. Utplassering kan være Osloområdet m/Kongehus og Regjering, Bergen/Haakonsvern vår marinebase, Trøndelag/Ørland for våre kampfly og kanskje Evenes som kan dekke P-8 og QRA’en vår, samt Bardufoss/ Setermoen/Andøya/Brigade Nord. Beskyttelse av havner ved mottak av alliert støtte, er alternative beskyttelsesområder. Det gjøres oppmerksom på at det amerikanske Patriot-systemet har en konkurrent i det franske SAMP/P, som har tilsvarende egenskaper, men ifølge Offisersbladets kilder, til nesten halve prisen.

MOTTAK AV ALLIERT STØTTE SJØVEIEN

I Oscarshamn ble det øvet på mottak av alliert støtte, i det en finsk motorisert bataljon ble satt i land fra et rekvirert ro-ro skip. Havnen var sikret med et større antall svenske og finske stridsbåt 90, i tillegg til flere kortholds missilsystemer. Det ble også orientert om at et Patriot luftvernbatteri var utplassert et stykke unna havnen, for å sikre landsettingen. Mottaket så ut til å gå knirkefritt, men en slik landsetting tar tid. Sveriges forsvarssjef Micael Bydén, var også til stede i Oscarshamn, og uttalte til media at han så langt i øvelse Aurora var meget fornøyd med gjennomføring og øvingsutbytte.

NOE NORSK STØTTE UNDER ØVELSE AURORA

Norge bidro med noe logistikk når 700 elitesoldater fra US Marine Corps, forflyttet seg fra Trøndelag og over svenskegrensen. En beredskap for luftstøtte fra F-35 i forbindelse med forflytningen til Sverige var også på plass. US Marines-styrken inngikk i en svensk brigade. Sjef Hæren generalmajor Lars Lervik, forteller til Offisersbladet at vår hær stilte med en troppeenhet fra Etterretningsbataljonen på øvelse Aurora. Der hensikten var å vise vilje og evne til å øve sammen med våre svenske naboer, samt å kartlegge hvordan denne typen øvelse gjennomføres.

Erfaringene vi gjør oss på denne øvelsen vil, sammen med svenske behov og ønsker, være viktige utgangspunkt for fremtidig deltakelse på denne typen øvelsen. Hvordan dette vil arte seg fremover er det vanskelig å forutsi helt presis pr nå, men vi trener i dag tett med våre nordiske venner (F.eks Cold Response 22 og Nordic Response 24) og en tett koordinering, og i noen tilfeller integrering av øvingsaktivitet, vil helt sikkert være viktig når vi utvikler vårt samvirke i årene som kommer, sier Lervik.

NORSK/SVENSK ERFARINGSUTVEKSLING

Norske og svenske HV-soldater utvekslet også kunnskap og erfaringer, når innsatsstyrke Heron i HV-14 deltok på øvelse Aurora 23. Heron var underlagt den svenske 13. Hemvärnsbataljon. De erfarte at mye er forskjellig når det kommer til materiell, sanitet og samband, men at vi også har mye til felles.

Av John Berg, major (R)

Forsvarsanalytiker

ISRAEL BOMBER IRAN?

Når dette leses er det muligens i nyhetsbildet at Iran installerer atomstridshoder på sine Sedjil-2 og -3 to- og tre-trinns ballistiske missiler. Sistnevnte kan nå mål i hele Europa. Om eller når Israel reagerer får vi se, men i januar gjennomførte israelerne øvelse Juniper Oak 23.2, med meget sterk amerikansk støtte. Iran ble «bombet», Irans støttespillere i Syria, Libanon og Gaza, og russerne i Syria, ble nøye voktet. Israelske spesialstyrker var åpenbart «langt inne i» fiendtlig område. Øvelsen ble avsluttet med CSAR (Combat Search and Rescue), som er et kompromissløst ledd i israelske operasjoner.

Juniper Oak-øvelsen synes å ha hatt som utgangspunkt at Israel kanskje kan ødelegge Irans kjernefysiske kapasiteter og mere til, men neppe samtidig forsvare seg alene mot gjengjeldelse fra Iran og iranernes støttespillere i Syria, Libanon og Gaza. Derfor den store amerikanske deltakelsen, skriver Babak Taghvaee i Air Forces Monthly juni 2023. Det ble også brukt mye skarpe presisjonsvåpen over et israelsk øvingsfelt. Karakteristisk nok ble øvelsen nøye overvåket av et russisk A-50U Mainstay AEW&C (Airborne Early Warning & Control) fly fra Hmeimin flystasjon i Syria; og for øvrig av et tyrkisk E-7T Peace Eagle AEW&C fly fra Konya i Tyrkia.

A 50 U Mainstay.

Det var ikke bare US Air Force som deltok, men også US Army’s flystyrker med blant annet AH-64E Apache Guardian angrepshelikoptre, og US Navy med hangarskipet USS George H.W. Bush. Herfra observerte Israels forsvarssjef, general Herzi Halevi, og sjef US CENTCOM (Central Command, MidtØsten, Gulfen m. v., general Michael Kurilla, øvelsen. Et særdeles interessant innslag var syv B-52H langtrekkende bombefly non-stop tur-retur fra USA, tre av dem som reserve mens fire gjennomførte operasjoner. B-52H’ene kom fra Minot flystasjon, North Carolina. På turen over Atlanteren og Middelhavet ble de støttet av 13 tankfly; ti KC-135 og tre KC-46 som opererte fra Bangor i USA, Rota i Spania og Souda i Hellas. B-52H’ene opererte over det østlige Middelhavet og Israel i over en time før de returnerte på direkten. B-52H har stor kapasitet til å operere med langtrekkende kryssermissiler, og det kan være grunn her til å minne om et moment det tross gjentatte forsøk har vist seg vanskelig å plassere i norsk debatt: Den første amerikanske hjelpen til Norge i krig kan godt bli langtrekkende bombefly som kommer over Arktis med store antall presisjonsvåpen og støttet av intens elektronisk krigføring.