KAFO er Kadettenes Fellesorganisasjon i BFO, og hovedoppgavene er å;

– Ivareta kadetters faglige, økonomiske og sosiale interesser
– Fremme samarbeidet mellom kadetter i forskjellige forsvarsgrener
– Rekruttere kadetter til BFO

KAFO har lokalstyrer på alle Forsvarets Høyskoler. Landsstyret er satt sammen av valgt leder og nestleder, samt to representanter fra hver av skolene. KAFO Landsstyre velges hvert år. Flere av styremedlemmene har begynt å jobbe i avdeling, og det har vært utfordrende å få gjennomført KAFO Landskonferanse på grunn av mye aktivitet, samt restriksjoner som følge av Covid- 19.

Det absolutt hyggeligste med den årlige konferansen er å se og snakke med hverandre, bygge relasjoner, utveksle tanker og ideer på tvers av skolene. Dette er ikke lett på Teams, men vi satser på å få gjennomført Landskonferanse med fysisk oppmøte til neste år. Men i år ble det altså besluttet å gjennomføre konferansen digitalt, og som viste seg å gå over all forventning. Det sittende styret gjorde så absolutt det beste ut fra forutsetningene, og den digitale Landskonferansen ble vellykket! Samtlige skoler var representert: LKSK, SKSK, KS, CIS og SESK.

Dagen ble åpnet av nestleder i KAFO, Jørgen Kallestad. Jørgen viste seg å være en stødig ordstyrer, som skapte en verdig og god ramme på den digitale gjennomføringen. Kallestad gikk igjennom aktivitetene for året som har gått, hvor KAFO landsstyret gjennomførte fem fysiske møter i tillegg til at styret fikk kompetanseheving av vår dyktige kompetanseutvikler Jon Vestli. For kadettene som straks skal ut i jobb, er det blitt gjennomført webinar om rettigheter og “nice to know” før de skal entre arbeidslivet. KAFO fikk også til et meget etterlengtet velferdsarrangement på Heistadmoen for kadettene på å fellesmodulen.

Etter åpning og oppsummering av året, var det BFOs fungerende leder, Rune Rudberg, som fikk overta ordet (leder Jens Jahren er i utdanningspermisjon). Rudberg informerte kadettene om “ting i tiden” og emner som pensjon, rettigheter og ivaretakelse av kadetter, ble brakt opp som viktige saker.

KAFO er viktig for BFO og vi er opptatt av å gi kurs til tillitsvalgte og gi kadettene god og varig kunnskap om arbeidslivet, noe som vil være med på å gi gode muligheter for å fungere godt som arbeidstakere og ledere i fremtiden. BFO gir råd til KAFO som behandler sine egne saker, sentralt støtter vi med oppbygging av saker og sørger for å bringe sakene oppover i systemet.

Noen av de pågående sakene KAFO og BFO har jobbet med er blant annet forsikringsordning, utilfredsstillende kvarter ifm. fagkurs KS kull 2017-2020, relegering og velferdsmidler for å nevne noe.

Som faglig påfyll hadde KAFO denne gang invitert Sigurd Granemark til å snakke om ledelse og kultur; Hva er viktig for deg som leder og hvordan få medarbeidere med på utvikling, samt hvordan bli så gode som mulig innen eget fagfelt? Dette var et tema som falt i smak for alle våre fremtidige ledere. Sigurd har også en podcast som heter ALL IN og skrevet en bok om ledelse. Sigurd brakte frem akronymet KADETT - Kompetanse, Ansvar, Deltagende, Engasjert, Tillitsfull og Tenkende - som viktige egenskaper for en ung leder.

Ikke minst ble det gjennomført vedtektsendringer og valg. Her ble det fremmet forslag, samt vedtatt og endre styrets oppsett fra tre til to medlemmer fra hver av skolene, pluss leder og nestleder (10 + 2). De valgte er presentert i slutten av denne artikkelen.

Underholdning bestod av en meget interessant, morsom og til dels vanskelig quiz, presentert av Stine Mysager. Her ble det delt ut flere flotte premier fra BFO.

BFO ønsker å takke deltakerne og spesielt avtroppende Landsstyre for innsatsen, oppmøte og for en meget god gjennomføring av KAFO Landskonferanse. Vi, som resten av Norge, håper på fysisk oppmøte neste gang. Vi vil gratulere nytt styre og gleder oss til et spennende år sammen med dere.

KAFO LANDSSTYRE 2021 – 2022

Leder:
Nikolai Valvik (SKSK)

Nestleder:
Jon Håkon Olsen

Leder lokalstyre: KS:
Håvard Ommundsen

SKSK:
Frida Muren

LKSK:
Ida-Kristine Aukan

CIS:
Bendikte Thomassen

Krigsskolen:
Mathias Tallaksen

Luftkrigsskolen:
Helene Fossum Grønseth

Cyberingeniør-skolen:
Christoffer Froestad

Kjøpet av de fire nye ubåtene av «212CD» klassen og opprettholdelsen av Ula-klassen inntil de nye overtar, sikrer en kontinuerlig norsk ubåtkapasitet og ubåtkompetanse langt inn i det 21. århundre.

– Det er vesentlig for Norges forsvarsevne å sikre en kontinuerlig ubåtkapasitet, sier kommandør Aabrek, Sjef Ubåttjenesten.

Siden 2006 har våre seks Ula’er vært gjennom en periodevis oppdatering og oppgradering ved Ubåtbunkeren på Laksevåg. Til enhver tid svermer det folk i blå overalls på og nede i en «Ula» der. Årlig blir en ubåt re-sertifisert etter vedlikeholdet. Med større mellomrom er en ubåt inne til større overhaling. Det er også besluttet at et begrenset antall Ula skal levetidsforlenges inntil de nye ubåtene er på plass. Dette vil innebære at ubåttjenesten i en periode vil operere to ubåtklasser samtidig. De eldste av Ula har nylig passert 30 års drift. Selv om de begynner å nærme seg slutten av levetiden er de fremdeles svært kapable.

BEDRE ENN NOEN GANG

– De siste års oppdateringer har gjort Ulaklassen på mange områder bedre enn noen gang før.

– En vesentlig forbedring er blant annet nye sensorer, oppdatert kampsystem og innføringen av elektroniske kart i stedet for papirkart. Det har medført både bedre ytelser og forbedret sikkerhet, sier Aabrek, som har vært sjef for Ubåttjenesten siden 2020.

De fire nye ubåtene som kommer med visse intervaller fra omkring 2029 vil gi Forsvaret moderne og slagkraftige ubåter med bedre ytelser, sensorer og evne til å operere skjult. 212CD (Common Design) er en videreutvikling av tyske 212A, som med luftuavhengig fremdriftsmaskineri (såkalt AIP) vil gi evne til å operere skjult over flere uker. De nye ubåtene vil ha base på Haakonsvern og nytt kaianlegg ved Skværvika. Det nye anlegget vil også støtte den daglige driften av klassen, med fasiliteter for ubåtbesetningene og stabene i Ubåttjenesten. I dag har den et meget godt samarbeid og flere årlige samøvelser med det tyske ubåtvåpenet.

– Dette gode samarbeidet skal Ubåttjenesten bygge videre på, sier Aabrek.

«212» NESTEN USYNLIG

«212» er en liten konvensjonell ubåt. Med sine 1.524 t (på overflaten), 1.830 t. neddykket) og 56 m. lang er den en mygg i forhold til atomubåtene. Og med runde, nesten kvinnelige linjer, ikke-magnetisk skrog, stillegåenhet og luftuavhengige motor er den en av verdens mest avanserte og nesten umulig å oppdage, ifølge produsenten ThyssenKrupp-Marine Systems.

Det er slike ubåter Norge trenger. Den kan operere på så grunt vann som 17 meter. Dette gir fordeler for commando-soldater som dermed kan landsettes mye nærmere operasjonsområdet. Svært få, om noen, ubåttyper slår «212» her. «212A» var designet og utviklet for de tyske og italienske marinene midt på 1990- tallet for å operere både i det grunne Østersjøen og i det dypere Middelhavet. Tyskland og Italia skulle hver ha fire slike ubåter. Hastigheten er 12 knop på overflaten og 20 knop neddykket. «212» drives av en dieselmotor, men kan skifte til luftuavhengig fremdriftsystem (AIP) med hydrogenceller for langsommere og stille fart. Den er kjent for å være ekstremt stillegående. Den kan holde seg neddykket i tre uker uten å snorkle eller gå opp til overflaten. Alt dette gjør ubåten vanskeligere å oppdage.

Den lille råtassen har seks torpedorør og kan fyre av en assortert blanding av 21 tommers torpedotyper og missiler, samt legge ut miner. Den nye ubåttypen («212 CD») som utvikles skal utstyres med det nye sjømålsmissilet fra Kongsberg. Det skal angripe både skip og landmål, og flyr i bølgehøyde for å unngå radar. Som følge av høy grad av automatisering består besetningen bare av 27 mann, derav 5 offiserer.

Byggingen av den første «212 CD» for Norge kan trolig starte i 2023 og leveres etter planen til Sjøforsvaret i 2029. Den tyske marinen kan få sine i 2031 og 2034.

Red.anmrk:
(Forsvarsmateriell/FMA har etter flere purringer over en periode på over en måned, ikke sett seg brydd med å svare på Offisersbladets spørsmål rundt ubåtanskaffelsen. Spørsmål om vanskeligheter rundt kontraktsinngåelse, kraftig forsinket anskaffelse, levetidforlengelse på ULA-klasse etc, ble da dessverre ikke en del av denne artikkelen).

I Forsvarets doktrine for luftoperasjoner fra 2018 defineres luftvern slik:

«Luftvern er sensorer og våpensystemer plassert på bakken eller på fartøyer, som er dedikert til å bekjempe luftmål.»

I denne artikkelen vil vi konsentrere oss om luftvernsystemer plassert på bakken.

Luftmål defineres videre som både bemannede og ubemannede luftplattformer, avstandsleverte våpen som kryssermissiler og ballistiske missiler og glidebomber. I den senere tid omfatter det også hypersoniske missiler med hastigheter på Mach 10 +.

Luftvern, eller luftvernartilleri, som det opprinnelig ble kalt på grunn av sine røtter i Hærens artilleri, omfatter systemer med både kort og lang rekkevidde, ulike sensorer basert på radar, infrarød teknologi og laser og ulike effektorer fra hurtigskytende maskinkanoner til missiler og i det siste også «directed energy weapons» (laser etc.)

HISTORIKK

Kampen om luftrommet har pågått i over 100 år. Luftvernkanonen ble utviklet før flyet ble oppfunnet. Tidlig på 1900 tallet inntok luftballonger luftrommet. De ble brukt både til å observere og til å avlevere våpen fra luften. I 1905 ble den første militære ballongen med telefonforbindelse til bakken anskaffet av det norske forsvaret. I 1915 ble det bestemt at festningsartilleriets feltkanon M1901, skulle modifiseres til å kunne skyte ned gjenstander i luften, både fly og ballonger. Under første verdenskrig (1914 – 1918) ble det åpenbart at fly var en viktig ressurs i militære operasjoner, derav fulgte viktigheten av et effektivt motmiddel som igjen førte til en rivende utvikling av luftvernkanoner. Det å beherske luftrommet ble en forutsetning for at land- og sjøstyrker kunne operere - kappløpet om luftrommet var i gang. I 1916 beordret Forsvarsdepartementet kaptein og luftvernteknisk konsulent i festningsartilleriet Richard Osmundsen, til England og Frankrike for å studere og kjøpe antiballongskyts (luftvernkanoner). Han tegnet kontrakter både i London og Paris. Richard Osmundsen ble etter dette, og med rette, kalt for luftvernets far og grunnlegger.

I 1932 besluttet Stortinget at Festningsartilleriet skulle overføres til Sjøforsvaret og ble da til Kystartilleriet. Det faste og mobile luftvern skulle samles i en enhet underlagt Generalinspektøren for Hærens artilleri og ble til Luftvernregimenet. Denne endringen skulle tre i kraft fra 1934. Derfor regner vi 1. juli 1934 som Luftvernartilleriets og troppeartens oppstart og formelle fødsel. Det forelå tidlig ambisiøse planer for en kraftig oppbygging av luftvernet. Men heller ikke den gang var forsvars-budsjettene tilstrekkelig til at planene ble realisert. Stortinget bevilget 2,4 mill til innkjøp av luftvernkanoner (L60) fra Kongsberg våpenfabrikk. Kanonene var klar til prøveskyting ved krigsutbruddet 9 april.

Luftvernartilleriet var i 1953 den nest største våpengren i Forsvaret etter Infanteriet. Krigsoppsettingplanen (KOP) talte i en periode over 20.000 personell fordelt på 21 bataljoner og hadde et eget utdannings system for alle kategorier befal, operativt og teknisk. Fast stillingsramme var 1041 personell. Oppsetningen bestod av 45 tunge batterier, 39 lette batterier dels med amerikansk og eks-tysk materiell. Britisk ildledningsradar ga systemene allværskapasitet. I tillegg kunne Luftvernheimevernet (LVHV) sette opp 21 batterier og Hæren 8 lette batterier med 40 mm Bofors. Luftvernet lå i denne perioden under Hærens artilleri. I 1955 ble Boyesen-utvalget nedsatt med oppdrag å vurdere fremtidens behov for luftvern i Norge. De la nye NATOkrav til grunn og forutsatte at luftkrigen ville dominere i fremtidige konflikter og at atomvåpen kunne bli brukt også mot mål i Norge. Utvalget kom til følgende konklusjoner:

• Tungt luftvern nedlegges: Eks-tysk øyeblikkelig og amerikansk ila ett år
• Luftvernartilleriet legges til Flyvåpenet, som skifter navn tilbake til Luftforsvaret
• Luftvernet skal forsvare viktige bymessige områder og strategiske militære anlegg med rakettluftvern og viktige flybaser med avansert lett luftvern
• Marine og Hær skal drive egenbeskyttelse mot luftangrep med lett luftvern.

Med utvalgets konklusjon var det ikke overraskende at Stortinget i 1957 aksepterte et tilbud fra USA om å motta en bataljon med det særdeles avanserte missilsystemet NIKE Ajax, senere utvidet til også å omfatte NIKE Hercules. Dette var et system med den gang ekstreme egenskaper, rekkevidde over 150 km og med en høydedekning på over 100.000 ft. Systemet kunne utstyres med atomstridshoder av tre ulke størrelser, men Norge valgte kun den konvensjonelle utgaven av NIKE systemet. NIKE ble gruppert rundt Oslo og erklært operativt i 1960. NIKE stod på beredskap 24/7 og var operativt frem til nedleggelsen i 1990.

På våre viktigste flystasjoner ble L 60 kanonene erstattet med mer moderne kanoner.

L 70 sammen med RSS 40 radarssentralsikte (senere FCS 2000) som ble implementert i Luftforsvaret i 1966. Dette ble hovedvåpenet ved våre flystasjoner frem til år 2000.

På 70-tallet reiste NATO krav om at de norske flyplassene som skulle motta allierte forsterkninger i krig, måtte få en bedre beskyttelse mot flyangrep. En rekke missilsystemer ble vurdert og det ble besluttet å utvikle et eget norsk missilsystem, Norwegian Advanced SAM System (NASAMS) og leie amerikansk HAWK-utstyr i utviklingsperioden. I 1986 ble Norwegian Adapted Hawk (NOAH) implementert i Luftforsvaret. Systemet var operativt frem til det ble erstattet av NASAMS i 1995. Utviklingen av NOAH og NASAMS ble muliggjort gjennom et tett trekant samarbeide mellom Luftforsvaret, FFI og Industrien (Kongsberg). NOAH var ment for bekjemping av middels- og lavtflygende mål i nærheten av norske militære flyplasser. Systemet ble i perioden 1987 til 1989 utplassert ved de militære flyplassene Bodø, Evenes, Bardufoss, Andøya, Værnes og Ørlandet.

Luftforsvaret var i denne perioden ledende i integrasjonen av ulike luftvernsystemer. Norwegian Solution (NORSOL) ble et begrep på integrasjonen av luftvernet fra slutten av 1980 tallet og frem til 2000 tallet. Integrasjonen bestod av våpensystemene:

• L 70 systemet med RSS 40 senere FCS 2000
• Robot 70 bærbart luftvern-missilsystem
• NOAH (1986 - 1995), erstattet med NASAMS

Alle tre systemene ble integrert gjennom Aquistion Radar and Conrol System (ARCS) via feltlinje og radio. NORSOL ble testet i sin helhet på McGregor Range i New Mexico i 1998 med et meget godt resultat.

Luftvernets nedtur. I 1989 hadde Luftforsvaret 32 batterier med systemene L 70, RB 70, NOAH og NIKE. Ca 460 befal hadde luftvern som primæroppgave i fredstid og KOP var på nærmere 15.000 personell. Ved årtusenskiftet ble Hærens og Kystartilleriets luftvern nedlagt og i dag er luftvernet i Luftforsvaret redusert til to NASAMS batterier på Ørland samt et tredje under oppbygging på Evenes. Ca 150 befal har luftvern som sin primæroppgave i den operative strukturen. Etter en mobilisering vil strukturen bestå av mindre enn 1000 personell.

Hvorfor denne ekstreme nedprioriteringen av luftvern? Her kan det pekes på to forhold;

Etter murens fall trodde man på «evig fred og fordragelighet» og med et sterkt fokus på internasjonale operasjoner var Luftvern ikke ansett for å være en relevant kapasitet.

LUFTVERNETS PLASS I GJELDENDE DOKTRINER

Luftstyrker anvendes generelt innenfor to hovedformer for operasjoner: kontraluft og bekjempelse. Det første dreier seg om kampen om luftherredømme for å sikre egen kontroll over nasjonalt luftrom og nekte en motstander det samme. Kontraluftoperasjoner inndeles i offensive og defensive operasjoner. Bekjempelse kan utføres både til støtte for krigføringen i land- og sjødomenet ved å angripe mål på bakken og på havet, men kan og utføres som strategisk angrep mot mål på dypet av fiendens territorium. Utviklingen av langtrekkende presisjonsstyrte missiler har gjort at slike angrep nå kan utføres over store avstander. Forsvar mot slike strategiske luftangrep kalles” strategisk luftforsvar”.

Bakkebasert luftvern (GBAD), sammen med jagerfly på bakkebasert beredskap (QRA) og stående luftpatrulje (CAP), inngår i det som kalles «defensive kontraluftoperasjoner», det vil si kampen om luftherredømme. Luftvern kan bekjempe alle typer lufttrusler fra små droner til kryssermissiler og ballistiske missiler og kan holde høy beredskap over tid med relativt lite personell. Dette forutsetter imidlertid at det er personell med rett kompetanse og materiell tilgjengelig slik at det til en hver tid er mulig å holde et visst antall ildenheter (IE) på beredskap klar til å engasjere mål innenfor gitte tidskrav. Under den kalde krigen hadde luftvernavdelingen ved flystasjonene 50% av mannskapsstyrken klar til strid innen 30 min og 50% av kanonbatteriene klar til strid innen 2 timer. Nike-bataljonen rundt Oslo hadde til enhver tid ett batteri på 15 min beredskap. Å holde jagerfly på bakkebasert beredskap eller stående luftpatrulje er derimot meget ressurskrevende og binder jagerflyet til et defensivt oppdrag. Utstrakt bruk av luftvern i defensive kontraluftoperasjoner kan frigjøre jagerfly til offensive operasjoner som i mange situasjoner er en bedre anvendelse av for eksempel F35 med sine stealth egenskaper.

GENERELLE PRINSIPPER FOR ANVENDELSE AV LUFTVERN

Utgruppering og bruk av luftvern er ikke tilfeldig. Nærmere 100 år med luftvernoperasjoner har gitt gode erfaringer og ledet frem til noen allmenne prinsipper. Vi snakker om mengde, miks, mobilitet og integrasjon (M3I). Mengde, hvor mye luftvern er tilgjengelig og evnen til å styrkekonsentrere i tid og rom. Miks eller sammensetning av ulike luftvernsystemer med ulike kapasiteter. Mobilitet, evnen til å omgruppere raskt. Integrasjon, evnen til å integrere de ulike systemene og integrere systemene og beslutningstagerne.

NORSOL var et utmerket eksempel på disse prinsippene. Luftforsvaret hadde ulike systemer med ulike kapasiteter (miks) som vi evnet å integrere gjennom ARCS. Samtlige systemer i NORSOL løsningen var mobile og sett i forhold til daværende behov var det en tilstrekkelig mengde systemer. Men mengde kan selvfølgelig alltid diskuteres.

Andre forhold som er viktig ved utgruppering av luftvern er at systemene har evnen til å gi gjensidig støtte. Utgrupperingen av NIKE med fire batterier rundt Oslo er et godt eksempel her. Gjensidig støtte og overlappende ild var vesentlige faktorer når batteriene ble etablert. Luftvernet må videre grupperes på en slik måte at det kan engasjere en ev fiende før han kan bruke/levere sine våpen mot oss. Altså må systemene ha evnen til tidlig engasjement. Luftverndekning i dybden vanskeliggjør fiendens operasjoner. Spredt gruppert luftvern gir liten effekt og gir en potensiell fiende mye større handlingsrom.

Når luftvernet grupperes for å forsvare et punkt med begrenset utstrekning som feks en flyplass eller et havneanlegg betegnes dette som punktforsvar. Grupperes luftvernet for å forsvare et større geografisk område f eks byer/tettsteder eller større mottaksområder for allierte forsterkninger snakker vi om områdeforsvar. Luftvernet vil ha ulike egenskaper i de ulike rollene. Et områdeluftvern vil bl a måtte ha en betydelig lengre rekkevidde. Men uansett vil prinsippene mengde, miks, mobilitet og integrasjon gjelde.

SPESIELT OM MISSILFORSVAR

Det har vært sagt og skrevet en god del i den senere tid om russiske langtrekkende presisjonsvåpen både med og uten atomstridshode. Putin brukte blant annet mye av sin årlige tale til nasjonen på beskrivelser av nye missiler, såkalte «supervåpen». Russerne disponerer en rekke forskjellige typer missiler i våre nærområder. Både kryssermissiler som flyr lavt og er vanskelig å detektere, TBMs som flyr i ballistiske baner gjennom verdensrommet og såkalte hypersoniske missiler med hastigheter på Mach 10+. Disse missilene kan avfyres både fra fly, fra bakken, fra overflatefartøyer og u-båter. Russerne har med dette en formidabel Anti-Access/Aread denial (A2/AD)-kapasitet som gjør at de kan treffe mål i hele Skandinavia fra sine fredstidsbaser på land og fartøyer til sjøs.

Missilforsvar kan utføres av flere typer militære kapasiteter. Spesialstyrker i samarbeid med langtrekkende våpensystemer kan ødelegge missilenes utskytningsramper og K2- systemer på bakken. Offensive cyberangrep kan og slå ut missilenes K2 og påvirke styringssystemene. Men det som vanligvis omtales som missilforsvar er de defensive bakke-til-luft systemene som kan detektere, følge og bekjempe innkommende missiler. Disse systemene utgjør et strategisk luftforsvar til beskyttelse av befolkningssentra, beslutningstagere, kritisk infrastruktur og allierte mottaksområder. NATO har lenge hatt et integrert luftforsvarssystem for å overvåke NATO luftrom og kunne reagere på trusler med luftstyrker som er avgitt under

NATO kommando i fredstid. Dette systemet er nå utvidet til å inkludere forsvar mot missiler (NATINAMDS) og flere land har innført LRAD-systemer som er i stand til å bekjempe missiltrusselen. Så langt har vi imidlertid nasjonalt ikke hatt kapasiteter som har vært i stand til å detektere og bekjempe TBM siden NIKE-batteriene ble nedlagt i 1990. Fra samme tidspunkt har i prinsippet hele det sentrale Østlandsområdet med sine befolkningssentre, beslutningstagere og kritisk infrastruktur ligget åpent for strategiske angrep med langtrekkende presisjonsvåpen.

Missilforsvar har også en sikkerhetspolitisk dimensjon som gjør at det ikke bare er fagmilitær logikk som bestemmer hvilke systemer som anskaffes og tiltak som iverksettes. Missiltrusselen innebærer i dag bruk av både konvensjonelle og nukleære stridshoder, hvilket kan utgjøre et stort problem i forhold til å avgjøre hvilken type angrep som er iverksatt. Missiltrusselen er derfor også knyttet til frykten for atomkrig, og atomkrigens logikk er en arena for andre enn bare fagmilitære.

44 slike ACSV-vogner (Armoured Combat Support Vehicle) leveres fra Flensburger Fahrzeugbau GmbH (FFG). De skal brukes både til det gjenoppståtte kampluftvernet, men også til en ny generasjon artillerilokaliseringsradarer, samt til lett bergingsvogn. Levangerbedriften Ritek blir den tyske produsentens norske samarbeidspartner. De mottar ferdig sveisede, tomme skrog fra Tyskland. Deretter skal Ritek montere og integrere alt utstyr, teste og levere komplette kampstøttevogner. I tillegg til 44 nye ACSV-vogner, skal noen eksisterende M113-vogner av typen M577A2 oppgraderes. ACSV betegnes som fleksible og modulære vogner og skal blant annet være bærer for kampluftvern og artillerilokaliseringsradaren til Thales. Kampluftvernet skal være operativt i 2023.

SPESIELT OM FORSVAR MOT DRONER

Det har i de senere år vært en rivende utvikling av ubemannede luftplattformer (Unmanned Aerial Systems (UAS)), også kalt droner, fra små håndholdte til store plattformer som Global Hawk med et vingespenn på 40 m. De kan i dag utføre en rekke oppdrag som tidligere var forbeholdt bemannede plattformer innen overvåking, rekognosering og bekjempelse. Våpenbærende droner kalt Unmanned Combat Aerial Vehicle(UCAV) kan levere presisjonsstyrte våpen og bekjempe flere typer mål. Utviklingen av droner er og tett knyttet til utviklingen av kunstig intelligens og evnen til å operere i såkalte «svermer».

I krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan i Nagorno-Karabakh nylig ble UCAVs benyttet på aserbajdsjansk side med stor effekt mot Armenias bakkestyrker. Ulike kilder slår fast at Armenia tapte over 100 stridsvogner og artillerienheter og over 3000 soldater. Men også mindre droner har vist seg effektive ved for eksempel å lamme sivil flytrafikk ved å operere i nærheten av flyplasser. Dette har skjedd flere steder, blant annet ved Gatwick i England i 2020. Droner opereres daglig til diverse sivile formål, men kan også utnyttes til terrorhandlinger og av fremmede stater i en hybridkrig, Dette reiser også spørsmålet om jurisdiksjon og kapasiteter til å håndtere problemet i fredstid. Derfor bygger nå også politiorganisasjoner i flere land opp kompetanse på dette området. Tradisjonelt flerlags luftvern kan bekjempe de fleste typer større droner, men for å bekjempe de mindre dronene utvikles det nå spesifikke Counter – UAS (C-UAS) systemer med spesielt utviklede deteksjonssystemer og muligheter for både «soft kill» og «hard kill».

KAMPLUFTVERN I HÆREN

Kampluftvern, eller KLV, er en fellesbetegnelse på primærluftvernet i Hæren. Med primærluftvern i Hæren menes spesielt dedikerte og designede plattformer – enheter som er tilpasset Hærens operasjonsmønster også i høyintensitetsoperasjoner. Navnet «Kamp» regnes for å være en videreføring fra formuleringer på tidlig 2000-tallet, hvor de første skissene og kravene til mobilt og mekanisert luftvern til støtte for det som da ble kalt kampbataljoner i Hæren oppstod.

Kampluftvernet består i dag av ett Kampluftvernbatteri i det daglige lagt under Artilleribataljonen i Brigade Nord. Fra opprettelsen av kadren i 2018 med rundt 20 tilsatte, gjennom gradvis vekst og mottak av materiellarv (NASAMS III) fra Luftforsvaret medio 2019, består nå KLVBtt/N av ca 70 (ansatte og soldater til førstegangstjeneste). Batteriet har fått god støtte underveis, spesielt fra Luftforsvarets Luftverntaktiske skole (LVTS), og de første tre Tactical Control Officer (TCO) ble autorisert vinteren 2021. Forsvaret har underskudd på luftvernmateriell sammenlignet med de operative behovene, og hittil disponerer KLVBtt/N ca 1/8 del av totalt tilgjengelig NASAMS III materiell. Selv om ikke NASAMS III er optimalisert for det en kan kalle mobil landstrid – utgjør systemet med sin velutviklede K2 funksjonalitet innen luftengasjement en sentral brikke i et system som skal vokse videre bedre tilpasset effektivt luftvern i landstridsoperasjoner som del av fellesoperasjoner.

Kampluftvernet tilføres også nytt moderne kortholdsluftvern på høymobile mekaniserte plattformer gjennom prosjekt P7628 Kampluftvern til KLVBtt/N i løpet av 2023.

Kortholdsluftvernet supplerer – og komplementerer eksisterende NASAMS III i KLVBtt/N, i tråd med gode luftvernprinsipper, og skaper en troverdig operativ evne for deler av Hæren. Missilet som er valgt er IRIS-T, en arv fra F-16 kampfly. IRIS-T integreres ikke på F-35, men benyttes som i andre nasjoner (f. eks. Sverige) som effektivt kortholdsmissil for bakkebasert luftvern mot aktuelle lufttrusler. På de mekaniserte plattformene inkluderes også en moderne AESA radar og IFF mode V. Totalt sett vil plattformene kunne opptre autonomt – selv om normal modus of operandi (MOO) vil være integrert både mot landmaktens K2 og luft K2.

Rafaels luftverns-system «Iron Dome», som Israel har hatt god bruk for i det siste.

STATUS I DAG OG VEIEN VIDERE NASAMS

Langtrekkende luftvern i seg selv er ikke nok for å beskytte Luftforsvarets kampbaser, infrastruktur eller befolkningssentra. Dette er på grunn av de tidligere nevnte grunnleggende prinsippene for luftvern, miks, mengde, mobilitet og integrasjon (M3I). Et langtrekkende luftvernsystem skal ha kapasitet mot ballistiske missiler og flyvende plattformer som opererer langt borte fra kampbasene. Dette er egenskaper som ikke lar seg kombinere med f.eks. forsvar mot kryssermissiler eller mindre UAVer. For å forsvare en kampbase er vi derfor avhengige av en miks av systemer med komplementære egenskaper som er integrert med hverandre. Det er planer for å øke kapasiteten til NASAMS innen både ytelse og mengde. Kryssermissiler er pr. i dag den største, og mest sannsynlige trusselen mot Luftforsvarets kampbaser. Det er dette som har ledet til satsningen på NASAMS i Prop 62S «Vilje til beredskap – evne til forsvar». Historisk er NASAMS et meget godt system for forsvar mot kryssermissiler, men det har de senere år vært en utvikling i denne trusselen som også vil kreve videre utvikling av NASAMS.

Det er mange grunner til at det trengs utvikling av luftvernet; lavsignatur, stealth, har blitt mer vanlig. Denne utviklingen har også skjedd innen kryssermissiler. Kombinert med at missiler nå har kapasitet til å fly med høyere hastighet, over lange avstander og bruke terrenget til å skjule seg selv, gjør lavsignatur at det er krevende å detektere et missil tidsnok til å identifisere og bekjempe det før det treffer sitt mål. Dagens radar i NASAMS er gammel, og tilpasset en annen tid med et annet trusselbilde. Dette gjør at radaren må erstattes, oppgraderes eller komplementeres med en moderne AESA radar som kan detektere trusler hurtigere på en lengre avstand. Det er dessuten behov for en miks av missiler som vil kunne gi effekt i flere lag (høyde og avstand).

Sannsynligheten for at kryssermissiler vil bli benyttet i krig er økende, samtidig med at varslingstiden har gått ned. Dette gjør at avdelingene må holde en langt høyere beredskap enn tidligere. Dette stiller store krav til hvordan utdanning gjennomføres, og det genererer et behov for å ha systemer som krever mindre spesifisert og krevende utdanning. Dette er en utfordring ettersom moderne systemer er mer avansert for å kunne bekjempe en mer avansert trussel. Dette generer igjen et behov for utvikling innenfor kommando og kontroll (K2), både i NASAMS og kommandokjeden for øvrig. Angrep med kryssermissiler i nyere tid har vist at det både er evne og vilje til å gjennomføre angrep med et større antall enn tidligere. Disse angrepene er ikke bare større, men også mer komprimert i tid fra første til siste missil, og de ankommer målet fra flere retninger samtidig. I tillegg til dette er missilene langt mer presise enn de har vært tidligere. Utviklingen av trusselen stiller strengere krav til mengden egne missiler som er klare til bruk for å bekjempe trusselen, samt en miks av missiler med forskjellige egenskaper som kan brukes mot trusler med ulike egenskaper eller på forskjellige avstander.

Regjeringens satsning på luftvern er mindre enn hva Forsvarssjefens anbefalte i FMR 2019. Dette er primært knyttet til at det er prioritert beskyttelse av færre punkter enn det Forsvarssjefen ønsket og at det langtrekkende luftvernet er utsatt i tid. Satsingen på luftvern innebærer likevel at luftvernet blir bedre tilpasset trusselen når det kommer til mengde og miks av ulike missiler og integrasjon med øvrig K2.

Veien frem til denne oppgraderingen er en utgave av NASAMS som har fått arbeidstittelen NASAMS IV. Dette innebærer blant annet å anskaffe flere launchere med en miks av missiler som kan bekjempe alle flyvende trusler mellom små ubemannede plattformer og ballistiske missiler. Videre skal det anskaffes nye moderne radarer og elektro-optiske sensorer som er i stand til å detektere dagens og fremtidens trussel. Dette vil også medføre oppgraderinger i K2- systemet, både for Luftforsvaret og NASAMS. Luftvernet vil bli bedre tilpasset til situasjoner hvor det må holdes en høy beredskap over lang tid og hvor et angrep med kryssermissiler kan gjennomføres på svært kort tid.

Nye radarer som tilfredsstiller Luftforsvaret og NASAMS’ behov er større enn dagens. En miks av missiler vil medføre behov for nye launchere. Disse er også større enn dagens. Det betyr blant annet at vi har behov for større kjøretøy enn de man opererer med i dag. Med andre ord; NASAMS IV vil være større og tyngre enn dagens system.

I tillegg til erstatning av eksisterende materiell må luftvernet også ta innover seg nye løsninger og utvikling som f.eks passive radarer og andre passive sensorer og effektorer som f.eks laser. En fremtidig løsning må også inneholde større grad av integrasjon og interoperabilitet med andre systemer, som F-35, P-8 og andre allierte nasjoners systemer. Et tenkt scenario her er at man i fremtiden kan avfyre NASAMS på skytedata fra F-35, eventuelt at missil fra bakken rett og slett avfyres fra F-35.

NY OPPTUR?

I Prop 151 S (2015-2016) “Kampkraft og bærekraft” er Stortinget svært klare i sine beslutninger. Her slås det fast følgende:

• Luftforsvaret skal kraftsamles om baser med stor operativ stridsverdi for egne og allierte styrker, og med en geografisk spredning som muliggjør operasjoner i alle deler av landet. De av Luftforsvarets baser som er forutsatt brukt i krise og væpnet konflikt skal utvikles med økt sikring og beskyttelse.
• Regjeringen vil styrke beskyttelsen av Luftforsvarets baser, mottaksområder for alliert støtte og annen viktig infrastruktur. Det er helt avgjørende for utnyttelsen av F35 og andre flysystemer at basene de opererer fra er beskyttet.
• Baser som skal fungere som kampbaser i en situasjon der moderne sensorsystemer og langtrekkende våpen nyttes, må ha tilstrekkelig beskyttelse og må bygges på en måte som begrenser skader av eventuelle angrep og anslag.

Forsvarssjefen har i sitt siste militærfaglige råd operasjonalisert Stortingets vilje og uttaler bl a «Beskyttelse mot kryssermissiler og ballistiske missiler er avgjørende for forsvarsevnen» og han legger til: «Det krever en styrking av luftvernet slik at kritisk militær infrastruktur og kommando- og kontrollstruktur er beskyttet.» Konkret foreslår forsvars-sjefen i alternativ A å øke antall luftvernbatterier utrustet med NASAMS fra dagens tre, som vel å merke ikke er ferdig oppsatt, til seks. I tillegg vil han ha tre batterier med langtrekkende luftvernmissiler til forsvar mot ballistiske missiler.

I Prop. 14 S (2020-2021) «Evne til forsvar-vilje til beredskap» er imidlertid ikke Forsvarssjefens ambisjon fulgt opp. Riktignok videreføres satsningen på NASAMS som oppgraderes til NASAMS IV og det innføres også kortholdsmissiler, men innføringen av et nytt langtrekkende luftvern med TBMkapasitet skyves ut i tid til etter 2028. Dette til tross for at TBM-trusselen eksisterer i dag i våre nærområder. Et nytt langtrekkende luftvern er også nødvendig for å øke evnen til tidlig engasjement og øke det totale engasjementsvolumet slik at F35 kan frigjøres til offensive oppdrag. Det er også pr i dag tvil om det anskaffes nok luftvern til å gi tilfredsstillende beskyttelse til alle de tre basene Evenes, Ørland og Rygge som samtidig kan beskytte mottaksområder for allierte styrker, beslutningstagere, befolkningssentre og kritisk infrastruktur.

Luftvernet går likevel en spennende tid i møte. Fra å være nedleggingstruet er luftvern igjen blitt høyaktuelt og prioritert, om enn i en mindre skala enn hva behovet faktisk er. Men det gjenstår å se om den politiske viljen slik den er uttrykt i overnevnte St prp er til stede. I Forsvarets investeringsplan for perioden frem til 2028 er det avsatt begrensede midler til videreutvikling av NASAMS, men det er ikke avsatt en eneste krone til langtrekkende luftvern.

Rundt om i hele landet ble denne spesielle dagen markert med kransenedleggelser, og avdelingsvis oppstillinger. Dette er dagen der vi ærer de som med livet som innsats sørget for vår frihet, men også alle våre veteraner som har gjort tjeneste i inn- og utland. Den tradisjonelle store markeringen på Akershus festning ble i år gjennomført uten publikum.

Men den ble «streamet» slik at de som ville, kunne se den på sin laptop/PC/Mobil. I år var det HKH Kronprins Haakon som nedla krans på Nasjonalmonumentet.

Her er noen få utvalgte bilder fra markeringene den 8. mai. Bildene er hentet fra Forsvarets Digitale Bildearkiv.

TRYGDEOPPGJØRET I HAVN

Det er hovedsammenslutningene LO, YS, UNIO og Akademikerne, samt pensjonistenes organisasjoner som drøfter trygdeoppgjøret. I år fikk de også anledning til å drøfte andre forhold enn bare trygdeoppgjøret og en av de tingene som ble tatt opp var de uføretrygdede situasjon, som man mener skal ha en lik lønnsutvikling som de yrkesaktive.

Fra i år blir lønnsreguleringen et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Statsråd Torbjørn Røed Isaksen sier at det blir en ekstra høy lønnsregulering i år, fordi man også skal kompensere for trygdeoppgjøret i 2020. Konsekvensen blir at man skal late som om ny regulering også ble gjennomført i 2020.

FOLKETRYGDENS GRUNNBELØP OG REGULERINGSFAKTORER FRA 1.MAI

• Samlet lønnsvekst på årsbasis 3,83 prosent (gjennomsnittlig G øker med 3,83 prosent)
• Ny gjennomsnittlig G for 2021 = 104 716 kroner
• Ny G fra 1. mai 2021 = 106 399 kroner, en økning på 4,98 prosent

Siden trygdeoppgjøret gjennomføres 1.mai vil gjennomsnittlig grunnbeløp fremstå ved det gamle grunnbeløpet kr 101 351.- x 4/12 mnd pluss kr 106 399.- x 8/12 mnd = kr 104 716.- Dette beløpet brukes av skattemyndighetene når de regner ut sluttpoenget i den gamle ordningen. Det er også det gjennomsnittlige G-beløpet NAV bruker mht maks opptjening av pensjon ifh til alderspensjon (gammel og ny folketrygd.

Pensjoner under utbetaling fra og med mai 2021 reguleres med nytt grunnbeløp.

Ovenstående tabell viser utviklingen av grunnbeløpet pr år de siste 3 årene. Tallene for 2021 inneholder også en tenkt ny beregningsmodell som inkluderer den økningen du ville fått i 2020.

REGULERING FOR UFØRETRYGDEDE

Skulle de uføretrygdede hatt samme lønnsvekst som om de var yrkesaktive ville minste årlige sats øke med noen tiendedeler. Dette blir trolig en sak ved neste års oppgjør. Økningen pr gruppe utgjør:

• Minste årlige sats for uføretrygdede (øker med 4,98 prosent): Ordinær sats: 242 590 (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
• Ordinær sats for ung ufør: 283 021 (2,66 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
• Høy sats: 263 870 (2,48 G, enslig uføretrygdet) Høy sats for ung ufør: 309 621 (2,91 G, enslig uføretrygdet)

PENSJON UNDER UTBETALING

Minste pensjonsnivå og garantipensjon for alderspensjonister (øker med 5,50 prosent og deretter justert for levealdersjusteringen for 67-åringer i året før reguleringsåret og i reguleringsåret, i forholdet 1,055/1,062, det vil si en økning på 4,80 prosent).

MINSTE PENSJONSNIVÅ

Minste pensjonsnivå og garantipensjon for alderspensjonister (øker med 5,50 prosent og deretter justert for levealdersjusteringen for 67-åringer i året før reguleringsåret og i reguleringsåret, i forholdet 1,055/1,062, det vil si en økning på 4,80 prosent).

HVA BETYR G-BELØPET FOR PENSJON UNDER OPPTJENING?

For de som er født etter 1.januar 1963, betyr folketrygdens grunnbeløp at du får litt mer pensjonsopptjening i, såfremt all inntekt overstiger 7.1 G. Din pensjonsopptjening vil bestå av 4 elementer, gitt at man blir enige om en pensjonsordning for de med særalderspensjon.

Eksempel:

1. All pensjonsopptjening i SPK vil bli omgjort til en oppsatt pensjon pr 31.desember 2019. Denne vil bli levealdersjustert og deretter følge lønnsutviklingen. Ved fylte 67 år vil denne bli samordnet med din pensjonsbeholdning i NAV ved fylte 67 år.
2. Pensjonsbeholdningen i NAV opptjent vil bli levealdersjustert ved fleksibelt uttak av pensjon fra NAV, evt ved fylte 67 år. Opptjeningen i NAV skjer som vist i følgende eksempel (disse viser også økningen som følge av endret grunnbeløp):
   • I august 2020 var grunnbeløpet kr 101 351.- x 7.1 (grunnbeløp) = kr 719 592.- 18.1 % av dette settes inn på din pensjonsbeholdning, dvs kr 130 246.- Din totale pensjonsbeholdning vil øke med lønnsøkningen for øvrig.
   • I august 2021 er grunnbeløpet kr 106 399.- x 7.1 grunnbeløp) = 755 433.-
     18.1 % av dette settes inn på din pensjonsbeholdning, dvs kr 136 733.- Lønnsøkning som over.
3. Opptjening av tjenestepensjon skjer ved at du vil tjene opp 5.7 % tjenestepensjon for pensjonsgrunnlag opp til 7.1 G og for pensjonsgrunnlag over 7.1 G og opp til 12 G vil du tjene opp 23.8 %. Opptjeningen vil bli satt inn i en tjenestepensjons-beholdning og lønns reguleres som ordinær lønn. Opptjent tjenestepensjon vil bli levealdersjustert ved fylte 67 år.
4. Ved fylte 67 år vil du få et særalderspåslag som skal sikre deg omtrent samme pensjonsnivå som tidligere.

På toppen vil du få et særalderstillegg, gitt at partene blir enige om det, dette for å sikre at du får om lag samme pensjonsnivå som tidligere ved fylte 67 år.

HVA BETYR G-BELØPET FOR PENSJON UNDER OPPTJENING?

For de som er født før 1.januar 1954 beregnes pensjonen som en grunnpensjon (1 G (Grunnbeløp gifte får 90 % av 1 G, ugifte får 100 %) - og en tilleggspensjon (Grunnbeløp x sluttpoengtall x pensjonsprosent x opptjeningsår før og etter 1992 delt på 40 (poengår).

For de som har opptjening i årskullene 1954 tom 1962 vil det bli en beregning ifh til antall år i den nye eller gamle ordningen. Det som vises nedenfor er kun effekten av pensjonen fra NAV som følge av endret grunnbeløp uten levealdersjustering.

Hadde vedkommende vært 67 år ville pensjonen fra NAV bli samordnet med tjenestepensjon fra SPK og levealdersjusteres. Økt alderspensjon i dette eksemplet for gifte/samboende er kr 16 405.-

UTTAK AV FLEKSIBEL ALDERSPENSJON FOR

Vår pensjonsordning er summen av NAV og SPK og skal utgjøre 66 % av pensjonsgrunnlaget eller som det står i avtalen fra mars 2018, for de yngre, omlag samme nivå. Tar du ut folketrygden før fylte 67 år, så husk at pensjonskassen samordner pensjonene som om du ikke har tatt ut fleksibel alderspensjon.

Eks: Du går av på 57 år, har 600 000.- i pensjonsgrunnlag fra SPK, dette blir kr 396 000.- pr år og kr 33 000.-. pr måned. Når du ikke har aktiv arbeidsinntekt, stopper opptjeningen i nav og denne lønns reguleres i samsvar med trygdeoppgjøret.

La oss si at du ved fylte 67 år skulle hatt kr 27 000.- pr mnd fra NAV, tar du ut fra 65 år vil du få kr 24 000.- og tar du ut fra fylte 62 år får du 20 000.-

I perioden fram til du blir 62 år, vil du få kr 33 000.- fra SPK, fra 62 år vil du i tillegg få kr 20 000.- fra NAV resten av livet, total inntekt 53 000.-

Når du blir 67 år regner SPK med at du får kr 27 000.- fra nav og SPK skal dekke differansen opp til 66 %. Du får imidlertid kun kr 20 000.- fra NAV og før samordning skal du ha 6 000.- fra SPK, total inntekt 67 år og 1 mnd blir 26 000.- Du går altså ned fra kr 53 000.- til kr 26 000.- Før du tar ut fleksibel alderspensjon be om en pensjonsberegning.

Å ta ut fleksibel alderspensjon uten å kjenne konsekvensene er å gamble med din framtidige pensjon. Ta kontakt med post@bfo.no og be om en beregning.

NORDISK SAMARBEID

Det hele startet med et Norsk-Svensk-Finsk årlig samarbeide der jagerflyene øvde på tvers av landegrense i nord, også kalt Cross Border Training. Slike samøvinger viste seg meget utbytterike, og ble etter hvert videreutviklet til Arctic Challenge Exerciseøvelsen, som fra 2013 har blitt gjennomført annethvert år. Våre jagerfly opererer ut fra Bodø og Ørland, svenskene fra Kallax og finnene fra Rovanemi. De andre deltagende nasjoner deltar ut fra sine egne baser i hjemlandet. ACE er del av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO).

BRED DELTAGELSE

Fra Norge deltar flere av Luftforsvarets avdelinger, og elementer fra Sjøforsvaret og Hæren er også med. For F-16 er dette siste gang, og for F-35 er det første gang. Luftvern fra Ørland reiser til Sverige og vil delta derfra under hele øvingsperioden. Sjef NAOC brigader Hans Ole Sandnes uttaler at han er meget fornøyde med at det lar seg gjøre å gjennomføre øvelse ACE-21, som riktig nok er redusert i omfang grunnet pandemien. Beslutningen om redusert omfang ble tatt tidlig av de nordiske luftforsvarssjefene i fellesskap. Selv om både antall nasjoner og antall deltagende flyavdelinger er lavere enn normalt, vil øvelsen samlet gi godt utbytte både for oss, sier sjef NAOC.

SMITTEVERN I FOKUS

Av hensyn til smittevern kommer ikke alle deltakerlandene til Norge, men opererer ut fra flere baser. Til Norge ankommer hoveddelen av fly og personell til Bodø og Ørland, med om lag 125 dansk personell til Bodø, og om lag 150 personell fra AWACS til Ørland. Alle besøkende følger føringer gitt av Folkehelseinstituttet, der de vil bli testet både før avreise og ved ankomst, og igjen etter dag 7. De vil gå rett i karantene ved ankomst etter gjeldende regelverk. Offisersbladet ønsker alle deltagende nasjoner et godt øvingsutbytte både for oss og de allierte!

Grete Sandman har to voksne barn og bor i dag alene i sitt rekkehus på Jessheim. Bestemor har hun også rukket å bli. Grete kan fortelle at mye av fritiden nå går med til å holde seg i god form, blant annet med sykling på hennes to nyinnkjøpte «smykker» av noen sykler. Jeg lar spørsmålene hagle om valget om å slutte i Forsvaret, gestaltutdanningen, alle de faglig tunge jobbene hun hadde ute i det sivile, re-rekrutteringen til Forsvaret igjen i 2014, og ikke minst det at hun etter gjeninntreden har tjenestegjort i både Afghanistan, Mali og Israel. Hun blir ikke lenge i Norge nå heller, for hun har fått beordring til Joint Force Command i Brunssum/Nederland, hvor hun skal tjenestegjøre i 4 år.

HVA FIKK DEG TIL Å SLUTTE I FORSVARET?

– Jeg sluttet i 2001 etter at de hadde bestemt at man kunne bli beordret til intops uten villighet, da var sønnen min tre år og det var tydelig for meg at jeg først og fremst er mor, ikke offiser. Da var jeg akkurat ferdig med Utdanning for Omstilling (UFO) som gav meg utrolig mye og hvor jeg oppdaget noe annet jeg virkelig var interessert i og ønsket å utforske mer, gjennom studier på Norsk Gestaltinstitutt AS Høgskole (NGI)

På samme tid fikk også mannen min jobb som direktør på Beitostølen Helsesportsenter. Dessuten var jeg helt sikker på at jeg var konkurransedyktig på det sivile markedet og at jeg ville få meg jobb.

I Mali ble det også tid til å oppleve afrikansk natur slik som denne termitt tuen.

DU TOK EN KREVENDE UTDANNING OG FIKK DA OGSÅ FAGLIG KREVENDE JOBBER, SÅ HVILKE ERFARINGER GA DETTE DEG?

– De siste halvannet året før jeg sluttet, fullførte jeg «Utdanning for omstilling» i regi av Sjefspsykologen for Forsvaret. Den utdanningen ga mersmak og jeg bestemte meg for å utdanne meg til gestaltterapeut, en fireårig utdanning ved Norsk Gestaltinstitutt. Jeg var ferdig utdannet og sertifisert terapeut våren 2009.

Vi flyttet til Beitostølen høsten 2001. Det første året der oppe var jeg deltidsstudent, men så fikk jeg min første sivile jobb som trygdesjef i Vestre Slidre og Vang, to av Valdreskommunene med felles trygdekontor. Trygdeetaten overrasket meg stort da det viste seg å være en svært dynamisk og kompetent organisasjon og mange rasende dyktige og kreative medarbeidere – til beste for brukerne. I denne perioden startet omorganiseringen til det vi kjenner som NAV.

I 2005 flyttet vi fra Beitostølen til Skien og jeg fikk jobb som daglig leder for en kommunal attførings-/rehabiliteringsbedrift. Jeg ledet en omfattende omstilling, endret navn fra intetsigende ATS til Link Arbeid KF, og var – sammen med dyktige og motiverte medarbeidere med på å løfte bedriften til et nytt nivå. Min neste jobb var stabssjef (og stedfortredende rådmann) i Lardal kommune i Vestfold, en liten kommune med tynn og sårbar bemanning. Det ble en operativ og praksis-nær jobb hvor jeg lærte mye, om helse og omsorg på den ene siden og arealplanlegging og kvikkleire på den andre. Jeg hadde min egen praksis som gestaltpsykoterapeut parallelt med disse jobbene.

Alle de sivile jobbene jeg hadde i denne perioden – fra 2002 til 2014 – var operative lederjobber i offentlig virksomhet. Først og fremst tar jeg med meg bevisstheten om at det er mye kompetente folk som hver dag gjør sitt alle beste for de som er avhengige av tjenestene. Og at den lederutdanningen Forsvaret har utrustet meg med står seg godt og gir et solid grunnlag både for å lede daglig drift og utfordrende omstillinger.

HVORDAN REAGERTE DU DA FORSVARET TOK KONTAKT OG VILLE RE-REKRUTTERE DEG?

– Da det var klart at vi skulle flytte fra Skien til Oslo, ringte en venninne og tidligere kollega og spurte om jeg kunne tenke meg å bli re-rekruttert, de hadde en kritisk vakanse. Jeg hadde jo aldri trodd at det skulle være en mulighet, så da hun ringte ble jeg helt elektrisk – og søkte slett ingen sivile jobber. Jeg ville tilbake!

Årsaken var rett og slett av jeg savnet å være en del av Forsvaret. Det var gjennom disse årene blitt tydelig for meg at det er utrolig mange flinke folk i Forsvaret. En hodejeger sa til meg en gang, «Offiserer leverer alltid»

ETTER GJENINNTREDEN I FORSVARET, MELDTE DU DEG, OG GJENNOMFØRTE UTENLANDSTJENESTE I BÅDE AFGHANISTAN, MALI OG ISRAEL. KAN DU SI NOE OM DENNE TJENESTEN?

– Jeg ba om veiledning på FPVS om hva jeg kunne søke på og hvor, og det fikk jeg. Det var en torsdag i midten av november 2014, og jeg ble over bordet tilbudt en jobb i Afghanistan med utreise tidlig januar 2015, med frammøte på CE kurs på Elverum mandagen etterpå – da sa jeg ja! Så ringte jeg hjem og fortalte det til mannen min og hans umiddelbare reaksjon var: «Gratulerer! Dette blir bra! Etter ni måneder i Afghanistan, kom jeg hjem og jeg var tydelig på at jeg ville ut igjen! For dette ga mersmak!

Ny mulighet bød seg, og så snart sperrefristen var over reiste jeg til Mali og FN i 13 mnd. MINUSMA er en misjon med et ganske robust mandat, og det å oppleve at flyvninger for å redde personell som var angrepet ble utsatt pga «crew-rest» – og måtte sivilt besluttes, var heftig. MINUSMA er ikke verdens farligste misjon, men den dødeligste sett ift varigheten på misjonen. Noe av årsaken kan være at styrken også består av enheter som ikke hverken har det trenings- eller utstyrsnivået som kreves i en så ustabil situasjon som dette.

Så ble det UNTSO, en naturlig vei videre, i og med at jeg var instruktør på UNMEM kurset ved FINCENT i Finland i 2019. En viktig opplevelse i den eldste FN misjonen. Jeg jobbet på Israelsk okkupert Golan de første seks månedene og ble p-off de siste seks. Det som er fantastisk med FN er jo at som stabsoffiser/ mil observatør bor man i egenleide hus/ leiligheter, og kommer nært inn på lokalbefolkningen. Jeg er jo genuint interessert i mennesker og relasjoner og det å få anledning til å leve normalt og i byen har gjort at jeg har fått venner og kontakter utenfor styrken i både Bamako og Tiberias.

Og så er jeg litt opptatt av at vi presenterer realistiske risiko- og trusselvurderinger: Og med all mulig respekt; mange har vært i kamp og krigssituasjoner ute – det snakker jeg ikke om, nå snakker jeg om de misjonene jeg har vært i – og noen av misjonene som folk reiser til nå, der livet leves tilnærmet normalt. Ingen er tjent med overskrifter som: «sendt av Norge til verdens farligste misjon». Familiene får det ikke bedre av det – og offiserer som reiser ut blir hverken tryggere eller bedre av å ha inntrykk av at når flydørene åpner seg i Bamako så blir de beskutt – når det slett ikke har noe med virkeligheten å gøre.

Mine erfaringer etter UNTSO må jeg fordøye litt mer før jeg kan konkludere. Det ble 12,5 måneder ute, og mer enn 10 av dem i lockdowns, karantene, skjerming og selv-isolasjon. Det var tungt. Men Israel er et vakkert land, der jeg opplevde gode relasjoner, både sivilt og militært i løpet av tjenesten i denne viktige misjonen.

UNDER DISSE ÅRENE I INTERNASJONAL TJENESTE, HVORDAN VAR OPPFØLGINGEN FRA NORGE? HVORDAN VAR DET Å VÆRE KVINNELIG OFFISER PÅ SLIKE OPPDRAG? HVA MED «LEAVE» OG FERIEAVVIKLING?

– Oppfølgingen fra Norge har vært god, spesielt fra FPVS/SIO og gjengen der, men også fra FOH. Det samme kan sies om BFO og veteranorganisasjonene. Selv har jeg ikke hatt dårlige erfaringer med å være kvinne i misjon, bortsett fra da en drosjesjåfør kastet seg over meg i Bamako. Det gikk bra og jeg kom meg ut av bilen. Mitt inntrykk er at kvinnelige offiserer er beskyttet av gradsrespekt og da skjermet for mye. Men jeg opplevde at kvinnelige OR’er var «fritt vilt» og noen ganger ble snakket om på en lite respektfull måte. Jeg synes det å tjenestegjøre ute er veldig givende og meningsfullt. Tiden går fort, det handler i all enkelhet om å jobbe, spise, trene og sove.

«Leave» er viktige små pusterom. Men jeg har kommet hjem med en del «rest-leave» pga situasjonen i området, i tillegg til det så er det rekreasjonsdager og ferie. Siste misjonen var jo veldig spesiell ved at vi var innestengt, som store deler av verden, med stengt luftrom. Det var en spesiell følelse å få melding hjemmefra om at alle permisjoner og «leaver» var kansellert. Vi fikk ikke lov å forlate misjonsområdet og fikk ikke lov å komme til Norge. Derfor har jeg etter hjemkomst den 10. februar, hatt fri/ferie, og det helt til jeg flytter til Brunssum i juli.

BRUNSSUM OG DIN FJERDE TUR UT – HVILKEN STILLING?

– Jeg skal til Joint Force Command Brunssum og skal sitte på plansiden på J1 (Personell).

SKAL DU SLÅ DEG MER TIL RO ETTER DENNE UTENLANDS-BEORDRINGEN?

– Det er planen! Jeg ser frem til å være nær og tilgjengelig for barn og barnebarn. Og har erfaring med at livet skjer – og med det nye planer.

Offisersbladet besøkte MilDef AS (Norge) i sine lokaler på Bryn i Oslo. Der møtte jeg daglig leder Henning Linnebjerg, som for øvrig gjennomførte Hærens Ingeniørhøgskole 1999-2002, og ble telematikkingeniør. Plikttjenesten hadde han i FLO Land, som senere ble hetende FMA Landkapasiteter. Her fikk Linnebjerg sine første erfaringer med kommando- og kontrollsystemer, og veien videre i sivil jobb var naturligvis innenfor det samme fagfeltet.

Linnebjerg kunne fortelle at dette er en delleveranse innenfor kjøpsavtalen som ble levert i løpet av 2020. Kjøps- og vedlikeholdsavtalen har en estimert totalverdi på rundt 350 millioner kroner og ble signert i mai 2020. Avtalen gjelder for hele forsvarssektoren og MilDef har til nå levert 1.200 taktiske klienter, der nærmere 60 % har gått til Brigade Nord og resten til Heimevernet. Anskaffelsesprosjekt P8175 «Digitalisering av landstyrkene» er dermed godt i gang.

Bedriftssystemer som vi tidligere het, ble etablert i 1990, og vi ble forhandler av MilDef produkter i Norge fra 1998. Vi ble kjøpt opp av MilDef gruppen i 2016 og samtidig ble da MilDef AS (Norge) etablert. Vi har seks ansatte i Oslo, som primært driver med salg og teknisk support/oppfølging av kundene, men kan også gjøre enkle reparasjoner. All teknologisk utvikling foregår i Sverige, og produksjonen er fordelt mellom hovedkontoret i Helsingborg og en partner i Taiwan, sier daglig leder Henning Linnebjerg.

DT13 er betegnelsen på de taktiske klientene som skal brukes til navigasjon, kommunikasjon og til å bygge situasjonsbilde. For god situasjonsforståelse og evne til godt samarbeid mellom avdelinger er viktig i militære operasjoner. Effektive systemer for kommunikasjon og informasjonsutveksling er avgjørende.

Denne anskaffelsen er et godt eksempel på at anskaffelse av velutviklet og brukertestet hyllevare, går raskere enn anskaffelse av materiell som fortsatt er i utviklingsfasen. DT13 kan dessuten gjenbruke docking og kabler fra forrige generasjon som Hæren har hatt. Da blir installasjonen enkel og kostnadseffektiv. De nye nettbrettene har blant annet fått bedre skjermer samt raskere prosessorer som håndterer tunge datafiler bedre. Dessuten har man nå fått på plass et svært etterlengtet tastatur. DT13 klienten kjører stridsledelsessystemet NorBMS, som viser egne styrker og eventuelle motstandere på kartet. Slikt øker situasjonsforståelsen og har klare taktiske fordeler. Nå skal de monteres inn i alt fra snøscootere, lastevogner, lette feltkjøretøy, til artillerivogner og CV-90’er.

Vi får se og holde den nye DT13, og den er ikke stor, men du verden så tung den er! Det skyldes at den har en solid aluminiums-ramme, slik at den skal tåle røff behandling/støt, vibrasjoner, kulde og varme, forteller Linnebjerg.

Avslutningsvis klargjør Linnebjerg at MilDef AS i 2016 gikk fra å være en forhandler av svenske produkter til et eget norsk selskap. Nå har vi også kjøpt opp Sysint AS, som driver med programvare og konsulentvirksomhet. Det var for øvrig Sysint som vant kontrakten med å utvikle og drifte den taktiske plattformen til Forsvaret for to år siden. Programvaren i MilDef’s røffe terminaler DT13, er det Sysint som har levert. Linnebjerg er klar på at med maskinvaren fra MilDef og programvaren fra Sysint, så har selskapet et meget godt produkt som kan selges internasjonalt, i første omgang til andre NATO-land.

Av John Berg, major (R)

Forsvarsanalytiker

Hundretalls raketter avfyres fra Gaza og Iron Dome aktiveres.

ISRAELS RAKETTFORSVAR

Før de siste kampene mellom Hamas og Israel brøt ut var israelerne i gang med en storstilt utbygging av sitt missilforsvar mot raketter, missiler og granater, med hovedvekt på kort rekkevidde systemet Rafael Iron Dome. Systemet har nå vært operativt i ti år og er stadig blitt forbedret. I disse ti årene og frem til de seneste kampene begynte, hadde Iron Dome skutt ned ca. 2500 mål, skriver Robin Hughes i Jane’s International Defence Review. Selv om Iron Dome har evne til å skille ut innkommende raketter og missiler som ikke vil slå ned nær bebygde områder eller andre mål, har israelerne alltid innrømmet at det ikke er ufeilbarlig og at det kan «mettes» av salver. Frem til de siste kampene begynte skal Iron Dome imidlertid ha demonstrert en treffsannsynlighet på ca. 90 prosent, hvilket anses som best i verden.

Et problem er imidlertid at Iron Domes Tamir missiler koster mange hundre ganger så mye som de enkleste rakettene Hamas avfyrer. Hamas kan med andre ord føre en slags form for «økonomisk krigføring» mot Israel. Dette er trolig en del, men bare en del, av begrunnelsen for Israels prinsipp at angrep alltid skal koste mer enn de smaker.

Iron Dome i aksjon.

Israel offentliggjorde 16. mars at en uspesifisert, oppgradert versjon av Iron Dome var testet mot simulerte «avanserte trusler». Sent i 2020 ble det gjennomført tester av avansert interoperabilitet mellom Iron Dome og mellomdistanse systemet David’s Sling, mot ballistiske missiler og kryssermissiler, droner og andre «komplekse og representative fremtidige lufttrusler». Kombinasjonen Iron Dome/David’s Sling er et endo-atmosfærisk (innenfor atmosfæren) forsvar, mens det større Arrow 2 systemet er endo/ exo-atmosfærisk og Arrow 3 exo-atmosfærisk. I februar ble det kjent at Arrow 4 er under utvikling.

Iron Dome Davids Sling systemet.

Tamir missilet har en effektiv rekkevidde på over 70 km, er 3 m langt med en diameter på 16 cm og veier 90 kg. Det finnes i to versjoner, en med en RF (Radio Frequency) sensor som opererer med trusseldata fra IAI/Elta ELM-2084 hovedradarens ildledningsfunksjon, og en med EO (electro-optic) sensor. Utskytningsrampene kan føre 20 missiler. Videre-utviklingen av Iron Dome er i stor grad programvarestyrt, med stadig sterkere innslag av AI (kunstig intelligens).

Det finnes en fartøybasert versjon av Iron dome, kalt C-Dome. Den er under testing på Sa’ar 5-klasse korvetten INS Lahav, med sikte på at den skal inngå i bevæpningen på de nye Sa’ar 6-klasse korvettene. Samtidig er et helt nytt system, som på sikt skal erstatte Iron Dome, i tidlig utvikling. Videre utvikles et lasersystem, Light Blade, som skal komplemen-tere Iron Dome mot spesielt små mål.

C-Dome systemet for plassering på maritime fartøy.

Israelerne samarbeider tett med USA, der Raytheon produserer mer enn 70 prosent av Tamir komponentene. Et Raytheon Rafael Area Protection Systems joint venture skal produsere Iron Dome i USA. En amerikanisert versjon av Tamir heter Skyhunter. Tamir missiler blir imidlertid foreløpig ferdigstilt bare i Israel. Rafael og Raytheon samarbeider også om David’s Sling.

US Army testet ut Tamir missiler i 2016 og i august 2019 ble det inngått en samarbeidsavtale for leveranse av to Iron Dome batterier til US Army. Det første batteriet ble levert i september 2020 og det andre i januar i år. Raytheon planlegger å melde Iron Dome på hærens «Enduring» IFPC Inc-2 (Indirect Fire Protection Capability Increment-2) tester som er planlagt til tredje kvartal i år, og på Marinekorpsets MRIC (Medium Range Intercept Capability) tester.

Samtidig har Northrop Grumman og Lockheed Martin vunnet kontrakter for å konkurrere om utvikling av et NGI (Next Generation Interceptor) missil for USAs forsvar mot begrensede kjernefysiske angrep. (Robin Hughes, Daniel Wasserbly, Jane’s International Defence Review mai 2021).