KANSELLERING!

Sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter generalløytnant Rune Jakobsen tok i samråd med Forsvarets øvrige ledelse, beslutningen om å stanse øvelsen, dagen før selve feltøvelsen skulle starte, og vare frem til 18. mars. Øvingsområdet var fra Narvik i Sør til Finnmark i Nord, men med brorparten av aktiviteten i Troms. Allerede i januar ankom flere allierte for å forberede seg til øvelsen, og flere uker før øvelsens start, ankom båtlaster med alliert materiell. I tillegg var det før øvelsen enorme nasjonale logistiske forberedelser inkludert oppbygging av profesjonelle teltleirer med alle fasiliteter, for å kunne ta imot over 10.000 soldater og befal. Alt var klart og alle var på plass i sine områder, klar for selve feltøvelsen som skulle starte den 12. mars. Så kom altså kanselleringen den 11. mars, og alt måtte pakkes ned igjen og alliert og norsk personell startet returen til sine respektive land/baser/leirer. En like stor logistikk-operasjon som om øvelsen hadde vært gjennomført. I skrivende stund har det kommet opplysninger om at enkelte norske avdelinger bruker tilbaketrekkingen som en øvelse, i tillegg til noe øvings-skyting i skytefeltet.

Så da står man primært kun igjen med erfaringene fra planlegging, logistikk før og etter kanselleringen. Kostnadene for øvelsen blir de samme, for har man en arbeidsplan for perioden, medfører det at tillegg og godtgjørelser uansett skal utbetales. Denne gang fikk vi altså svært få erfaringer fra gjennomføringen av selve feltøvelsen.

Personell fra TMBN nyter sin feltlunch på sin LEO Ikke visste de at øvelsen ville bli kansellert noen dager senere.

MÅLENE FOR EN SLIK ØVELSE

Norge er perfekt for alliert øving under tøffe vinterforhold, og Forsvaret har lang erfaring med vintertjeneste. Derfor ønsker NATO å gjennomføre vinterøvelser i våre områder, for å sikre sin evne til å gjennomføre flernasjonale høyintensitets fellesoperasjoner under tøffe vinterforhold. Dessuten er Norge med sin lange kyst perfekt for å øve amfibiekapasitetene. En annen viktig del av øvelsen er å trene de store amfibiske kapasitetene, med øving på å beherske overgangen mellom kyst og land.

Bilder fra første del av Cold Response før kansellering På grunn av alle restriksjonene og begrensningene på tilgang til personellet under Cold Response, tok jeg ikke turen til Troms, så kom kanselleringen, så da velger jeg å vise dere bilder fra forberedelsene, logistikken og perioden rett før selve feltøvelsen startet. Nyt flotte bilder fra Forsvarets Mediesenter!

ROS TIL NORGE FRA NATO

Island har som kjent ikke eget forsvar, så luftkontroll/ overvåking er det NATO-land som tar seg av. Denne gang var det Norges tur, og oppdraget gikk til 332-skvadron. De har med seg fire av sine F-35 fly. Det vekket oppsikt i NATOs toppledelse, for våre F-35 ble ikke erklært initielt operative før i november 2019. Under Offisersbladets besøk på IAP Keflavik i mars, uttrykte deputy chief Allied Air Command Ramstein, Air Commodore Jason Appleton at han var meget imponert over at Norge stiller med sine F-35 så kort tid etter godkjent Initial Operational Capability!

OPPDRAGET

I samtale med detasjementssjef Ståle Nymoen forteller han at Iceland Air Policyng er sammenlignbart med QRA-beredskapen (Quick Reaction Alert) i Bodø. Vi står på skarp beredskap for å kunne identifisere og eventuelt avskjære russiske fly som kommer for nære, sa Nymoen. Vi viser oss som en pålitelig alliert partner med høy kvalitet, og dette har en høy symboleffekt, sa Nymoen. En milepæl i innfasingen av F-35 legger han til. Han kunne også fortelle at de operasjonelle forholdene på Keflavikbasen er gode, da også forlegningene til hans personell. Det bekreftet også forsvarssjef Haakon Bruun Hanssen i sin tale til pressen, der han roste Island for god mottagelse og ivaretagelse av det norske detasjementet. Det er i alt drøye 130 soldater og befal på Norges IAP-bidrag på Keflavik.

SJEF LUFTFORSVARET ER MEGET FORNØYD

Generalmajor Tonje Skinnarland er meget fornøyd med at vi mottar et slikt oppdrag og er i stand til å gjennomføre det, rett etter initiell operativ godkjenning (IOC) av våre F-35. På spørsmål om det er operasjonelle begrensninger under Iceland Air Policing (IAP) for våre F-35 når de kun er IOC, svarte hun et klart nei. Vi er fullt ut kapable til å utføre IAP. Når det gjelder full operativ evne, så må vi se det i et perspektiv som planlagt frem mot 2025, sa sjef Luftforsvaret.

Sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH), generalløytnant Rune Jakobsen er stolt av vårt personell i detasjementet. Han understreket at dette er et rent NATO-oppdrag, og at FOH kun har vært involvert i planleggingen i forkant. Vårt NAOC (National Air Operation Center) som sitter sammen med FOH i fjellet i Bodø, er naturligvis noe mer i inngripen med vårt detasjement på Keflavik, sa sjef FOH.

TIDLIGERE NORSK DELTAGELSE I AIR POLICING

Utover Air Policing oppdraget på Island i 2016, har Norge tidligere deltatt på Baltic Air Policing i 2005, 2007/2008 og i 2015. Disse bidragene var med våre F-16, tilhørende bakkepersonell, samt en mobil lufkontrollenhet. I 2015 hadde også Norge tre liassonoffiserer fra Luftforsvaret ved en kontroll- og varslingsstasjon i Karmelava/ Litauen.

I skrivende stund, får vi også vite at våre F-35 for første gang har vært oppe og identifisert russisk fly rett utenfor vårt luftrom. Den første responsen var fra våre to F-16 på QRA i Bodø, men etter hvert fikk også to av våre F-35 fra Ørland være med å hilse på russerne. Det er jo fint å få vist frem vår nye kapasitet.

En rekke danske initiativ har den seneste tiden blitt satt i gang for å hjelpe og lindre danske veteraners PTSD- og depresjonssymptomer. Ifølge en rapport er den nåværende satsingen “Soldiers Project” det initiativ som har fått mest ros av deltakerne.

424 veteraner i forskjellige aldre deltar i prosjektet, som går ut på å samle veteraner gjennom forskjellige fysiske aktiviteter, bygge sosiale nettverk og i forlengelsen lose de videre inn i dansk foreningsliv. De tidligere soldatene som deltok i DIFprosjektet tjenestegjorde i perioden 1991-2014 og hadde vært utstasjonert på Balkan (53 prosent), i Afghanistan (25 prosent) og Irak (15 prosent).

INGEN KRAV

Aktuelle tall fra Det danske veteransenteret (se lenke) viser at 25 prosent av soldatene som kommer tilbake lider av en eller annen form for PTSD.

Veteraner som kan være aktuelle for å delta i prosjektet nås via psykiatrien, men også via sosiale medier

Det er ingen kriterier eller krav på noen medisinsk status for å delta i prosjektet.

Prosjektet startet i juni i 2017 og har økonomisk finansiering til slutten av året. Det er oppdelt i tre forskjellige deler: leirer, “trygge soner” og samarbeid med de lokale foreningene.

Leir arrangeres fire ganger i året der deltakerne møtes. To av disse er bare åpne for de skadde veteranene, mens de to andre også er åpne for veteranenes familier og andre pårørende. Leirene varer vanligvis en helg og arrangeres på et idrettseller friluftsanlegg.

– Det er viktig å inkludere hele familien. Mange pårørende synes det er vanskelig å forstå situasjonen og kan selv risikere å bli rammet av såkalt sekundær PTSD, sier Rune Oland Tanggaard, ansvarlig for DIF Soldat-prosjektet.

På 18 forskjellige steder i Danmark arrangeres såkalte” trygge soner”. Der finnes det aktiviteter i mindre grupper og innenfor trygge rammer. De arrangeres i samarbeid med lokale idrettsforeninger og med utvalgte instruktører.

– Disse er bare åpne for skadde veteraner, og tar hensyn til deres situasjon og status, uten krav til aktivitet, det viktigste er deltakelse og positivt fellesskap.

I tillegg til felles aktiviteter, finnes det også muligheter for veteranene å engasjere seg i det sivile foreningslivet.

– Dette er måten å komme videre på; en inkludering i det danske foreningslivet. Vi utdanner suksessivt foreninger om hvordan de skal jobbe for å hjelpe til i satsingen.

NATURKOBLING

Rune Oland Tanggaard forklarer at aktiviteter knyttet til gruppeidrett er prioritert.

– Veteranene har vært utplassert i grupper og jobber derfor best og blir mest motiverte når det handler om gruppeaktiviteter.

Individuelle aktiviteter forekommer, men er ikke veldig vanlige.

Hvilke idrettsaktiviteter er mest populær?

– Bueskyting, sykkel, løping og alle slags vannsporter som for eksempel kanopadling og roing. Å trene i naturen er det som blir verdsatt mest av deltakerne.

70 prosent av deltakerne har deltatt jevnlig i aktivitetene som tilbys.

Aktivitetene er normalt én eller to ganger i uken.

Hvordan skal man vurdere denne type innsats sammenlignet med annen støtte som psykologsamtaler, mental trening og meditasjonsøvelser som Mindfulness?

– Det beste er om det er et samarbeid mellom de forskjellige aktivitetene. Vi har hatt besøk av psykologer i flere leirer nettopp for å bygge relasjoner og for å avdramatisere psykologens rolle samt tydeliggjøre en psykologs betydning for at en PTSD-rammet person skal komme videre i livet, forklarer Rune Oland Tanggaard.

NYTT SYN PÅ LIVET

En evaluering av prosjektet viser at nesten halvparten av deltakerne sier at de ikke lenger tenker at “livet er ikke verdt å leve!” samt at de også ser lysere på fremtiden siden de startet i Soldiers Project.

– Det er veldig bra hvis vi klarer å fjerne dette livssynet. Man skal være klar over at det kan være en lang vei å gå for å hjelpe og avlaste problemene hos en PTSD-rammet veteran. Hvis vi kan hjelpe fem prosent til ikke å begå eller å ikke ville begå selvmord, er det en stor suksess.

Rune Oland Tanggaard tror at vi vil se flere og flere positive effekter med tiden alt ettersom deltakerne fortsetter i prosjektet.

– Mange opplever en såpass sterk lidelse av PTSD eller en så alvorlig depresjon at veien mot en stabil tilværelse tar lang tid.

Ni av ti veteraner oppgir at de anbefaler prosjektet til andre veteraner i samme situasjon, og forteller om sine egne gode erfaringer og ikke minst det faktum at de gjennom prosjektet har fått nye venner og at de har fått kontakt med en idrettsforening. Rundt 30 prosent av deltakerne sier at de har valgt å melde seg på en foreningsidrett.

Ledelsen bak prosjektet har nå søkt om at satsingen skal bli permanent og fullt finansiert av det danske forsvarsdepartementet. Den nåværende satsingen gjennomføres med bidrag fra forskjellige organisasjoner. Den totale kostnaden for prosjektet ligger på 3,5-4 millioner danske kroner per år.

Lenke til nettside: www.difsoldaterprojekt.dk Lenke til rapport PTSD: https://www.ft.dk/ samling/20161/almdel/beu/bilag/175/1740460.pdf

Fra 2020 tjener du opp til alderspensjon fra SPK ved at det månedlig tilføres et beløp til en pensjonsbeholdning i påslagsordningen. For hver måned du jobber hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning, øker beholdningen. Beholdningen lønnsjusteres i samsvar med lønnsutviklingen for øvrig.

HAR DU TI ÅR ELLER FÆRRE IGJEN TIL SÆRALDERSGRENSEN?

Regjeringen og partene i arbeidslivet klarte i februar 2020 ikke å bli enige om tilpasningen av alderspensjonen for de som har særaldersgrense, og som er født i 1963 eller senere. Det betyr at de midlertidige reglene som Stortinget vedtok før sommeren 2019 vil gjelde inntil partene eventuelt blir enige om noe annet.

De midlertidige reglene sikrer en særalderspensjon på inntil 66 prosent av pensjonsgrunnlaget fram til du fyller 67 år. Det første årskullet med midlertidige regler fyller 67 år i 2030. Hvordan alderspensjonen blir fra 67 år – hvor stor den blir eller hvordan den skal beregnes – kan vi på nåværende tidspunkt ikke gi deg svar på.

HAR DU MER ENN TI ÅR IGJEN TIL SÆRALDERSGRENSEN?

På grunn av brudd mellom regjeringen og partene i arbeidslivet i forhandlingene om pensjon for de med særaldersgrense, kan vi heller ikke gi deg noe svar på hvordan pensjonen kommer til å bli.

BFO merknad:
Da det ble brudd i forhandlingene hadde staten foreslått å fjerne 85-års regelen for alt personell med særaldersgrense som ikke er sikret av avtalen fra 3.mars 2018. Dernest ble det en betydelig innskjerping ifh til avkorting av pensjonen ved jobb i privat/offentlig sektor. Partene ble heller ikke enige om særalderspåslagets størrelse som skulle sikre at man fikk 66 % av pensjonsgrunnlaget ved fylte 67 år. Særalderspåslaget skulle dekke manglende opptjening i folketrygden mm. Kort sagt, den midlertidige løsningen fortsetter inntil partene er blitt enige om noe annet.

SÆRALDERSPENSJON – HVA NÅ?

Generelt om fakta for berørte årskull:

• De som er født i 1963 og senere får endret tjenestepensjon. Du får opptjening etter opptjeningsreglene fra 2020 (påslag) og beholder eventuell opptjening fra den gamle ordningen. Oppsatt pensjon samordnes med NAV v/fylte 67 år, påslagspensjonen samordnes ikke.
• De som er født i årene 1954 til 1962 beholder tjenestepensjon etter dagens regler (bruttoordningen). Nye samordningsregler styrer hvordan offentlig tjenestepensjon skal beregnes sammen med den nye folketrygden.
• De som er født i 1953 eller tidligere beholder gamle regler fullt ut både for tjenestepensjonen og folketrygden.

Opptjente pensjonsrettigheter før 2020

Alle født i 1963 og senere får opptjente rettigheter pr 31.desember 2019 som en oppsatt pensjon. Opptjeningstiden kan øke fra 30 år og opptil 40 år.

Eksempel: Fikk du din første lønn i Forsvaret som 20-åring i 2000, har du 40 år til aldersgrensen som er 60 år (dvs i 2040). Pr 31.desember 2019 vil du få en oppsatt pensjon på pensjonsgrunnlaget x 20/40 x 66 %.

Fikk du din første lønn som 22 åring i 2000, kan du maks tjene opp pensjon i 38 år frem til aldersgrensen. Pr 31.desember 2019 vil din oppsatte pensjon bli på pensjonsgrunnlag x 22/38 x 66 %

Pensjonsgrunnlaget er den delen av lønnen du betaler 2 % pensjonsinnskudd for til SPK. Pensjonsgrunnlaget skal ta hensyn til reell lønnsnedgang i opptjeningsperioden (dersom siste månedslønn ikke er den høyeste). Aktuell dersom du har hatt INTOPs i perioden 2006-2012 og dersom du har hatt en midlertidig stilling med høyere pensjonsgrunnlag en det du har på sluttidspunktet.

Nedenfor har vi laget en oversikt over status pensjon før og etter 1963, herunder hvordan de midlertidige reglene treffer de forskjellige årskullene.

OPPSUMMERING PENSJON

Folketrygden/NAV: Alle opptjener en pensjon i NAV tilsvarende 18.1 % av inntekt opp til ca kr 709000.- Pensjonene settes inn på en pensjonsbeholdning. Pensjonen kan tas ut fleksibel ved fylte 62, men levealdersjusteres på uttakstidspunktet. Blir senest samordnet med tidligpensjon (særalderspensjon) ved fylte 67 år, eller ved fleksibelt uttak av oppsatt tjenestepensjon for de som slutter i Forsvaret. Oppsatt tjenestepensjon blir samordnet med NAV ved fylte 67 år.

Tjenestepensjon/SPK: Inntil partene i staten har kommet frem til en avtale om særalderspensjon, gjelder de midlertidige reglene som er inntatt i Stortingsproposisjon 87 L (2018-2019) kap 12. Alle årskull før 1963 får pensjon ifh til bruttoordningen (dagens ordning) og samordnes med NAV ved fylte 67 år. Pensjonene levealdersjusteres ifh til årskull.

Alle årskull fra 1963 fikk oppsatt pensjon fra 31.12 2019. Tjenestepensjon opptjenes måned for måned i en påslagsordning med hhv 5.7 % av pensjonsgrunnlaget i SPK opp til ca 709000.- og yttligere 23.8 % for inntekt mellom kr 709 000.- til ca 1.2 mill kr.

Ny avtale om særalderspensjon: Partene må i løpet av noen år komme frem til en avtale da tidligpensjonen (særalderspensjon) blir dårligere og dårligere desto nærmere man kommer 67 år. Vi har heller ikke muligheten til å beregne pensjon fra fylte 67 år, fordi partene ikke har avtalt et særalderspåslag.

GJELDER YRKESSKADEFORSIKRINGEN NÅR DU HAR HJEMMEKONTOR?

Hvis du er pålagt hjemmekontor i forbindelse med coronaviruset, er du som statsansatt fortsatt sikret i SPKs yrkesskadeforsikring. Men du må være klar over hvilke vilkår som gjelder

• Du er forsikret som om du skulle være på din vanlige arbeidsplass innenfor det som er din vanlige arbeidstid.
• Forsikringen gjelder i det rommet du jobber. Det vil si at dersom du har eget hjemmekontor er du sikret når du er i det rommet og jobber. Har du satt opp hjemmekontorløsning på kjøkkenet eller stua er du sikret der mens du arbeider.

Vi gjør oppmerksom på at om du skader deg mens du har pålagt hjemmekontor, vil hendelsen vurderes individuelt med tanke på om lovens vilkår er oppfylt. Dette gjelder i alle yrkesskadesaker.

Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål om særalderspensjon, yrkesskade mv. Bruk post@bfo.no eller ring Grethe eller Ragnar.

Vi ønsker alle medlemmer en avslappende påske. Ta vare på hverandre og følg helsemyndighetenes anbefalinger mht koronasituasjonen.

Den prisbelønte tegneserieskaperen fra Mo i Rana har laget to populære tegneseriebøker om krigen. «Sabotør: En røverhistorie fra krigsårene » (2018) og «Sabotør: Operasjon Muskedunder » (2019). Det handler om norske motstandshelter i kamp mot nazister under krigen. - Ideen kom da jeg leste et historisk blad på en flyplass. Det var en artikkel om Asbjørn Sunde fra Osvaldgruppen der, og han var beskrevet som en Rambo-sabotør under andre verdenskrig som utførte utallige operasjoner mot tyskerne. Hvorfor hadde jeg aldri hørt om han før? Etterpå begynte ballen å rulle, forteller John S. Jamtli.

På den første tegneserien om Osvaldgruppen var historikerne først skeptiske da det fortsatt er diskusjon om gruppen, men da de så resultatet var det ingen tvil om at jeg var inne på noe de ikke kunne forestille seg. Når jeg kunne vise til den, var det enkelt å overbevise andre historikere til samarbeid. Når det kommer til krigen virker det for så vidt at alle historikere er enige om at jeg gjør rett i å lage tegneserier som appellerer til både et eldre og et yngre publikum, sier Jamtli.

OPERASJON MUSKEDUNDER

«Sabotøren» har blitt en av de mest populære tegneseriene i Norge i nyere tid. Historikere har gitt den skryt for at fakta og hendelser er så etterrettelig gjengitt. Den andre «Sabotøren»- tegneserien handler om Operasjon Muskedunder, som var et kodenavn på et alliert sabotasjeraid rettet mot Glomfjord kraftverk i Nordland, som var et viktig ledd i Nazi-Tysklands aluminiumsproduksjon, som de igjen trengte til flyproduksjon. Sabotasjeaksjonen fant sted 20. og 21. september 1942. - De historiske personene og hendelsene jeg har gått for i begge Sabotør tegneseriene har til fellestrekk at de ikke er så kjente. Jeg hadde i all fall ikke mye kunnskap om Operasjon Muskedunder før jeg fikk et tips fra faren min om at jeg burde lage tegneserie om det. Det er mange fra krigens år som enda ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener, og jeg håper at disse tegneseriene retter litt oppmerksomhet i rett retning. Jeg skal dog ta for meg mer kjente sabotører i framtiden, forteller Jamtli.

Inspirasjonen til tegnestilen i «Sabotøren» kommer fra fransk og belgiske tegneserier som Sprint, Asterix & Obelix og Tintin. - Jeg har også blitt veldig inspirert av Kruger & Krogh, Gulosten og alt Arild Midthun har levert opp gjennom årene.

Det mest krevende aspektet er å gjøre research. – Ikke minst det å prøve å få ting så rett som mulig uten at det går utover strukturen i historien. Men det er også den mest spennende delen av prosessen siden jeg lærer veldig mye. Det er veldig morsomt å fordype seg i historie. Når jeg gjør research på ulike steder så tar jeg like greit kontakt med folk som vet veldig mye om disse plassene, så drar jeg dit om det går an. Folk er vanligvis veldig imøtekomne og viser meg gjerne rundt. Mitt beste samarbeid hittil er med Helge Seim fra Nordlandsmuseet, han stilte opp tjuefire timer i døgnet og hadde stor tålmodighet og forståelse for tegneserier som seriøs litteratur. Når det kommer til personligheter fra krigen må man jo lese litteratur og dokumentarer der personene er omtalt, samt prøve å snakke med de man kan. Jeg hadde litt indirekte kontakt med Harry Sønsterød fra Osvaldgruppen før han døde, men fikk bare info om hvordan en satte tennhetter til dynamitt. Han fikk dog sett flere av tegningene og var glad for at tegneserien ble laget, sier Jamtli.

MASKINPISTOLER OG EKSPLOSIVER

Det våpentekniske aspekt er også noe som John Jamtli har studert i forbindelse med å lage «Sabotøren». – Jeg fikk noen bombetips av en av medlemmene fra Osvaldgruppen, pluss at jeg har en digital kopi av Handboken for Sabotøren som tar for seg mye eksplosive ting og tang. Men jeg tegner ikke veldig spesifikt hvordan ting gjøres, kommenterer han.

-Når det kommer til Sten Gun og diverse andre våpen så har jeg vært så heldig å ha et samarbeid med en gjeng i Taiwan som lager airsoft-våpen-kopier av Sten Guns. De skyter da plastkuler, men de fungerer som ekte Sten- Guns, kommenterer han.

John S. Jamtli er allerede i gang med arbeidet til en ny historie fra krigen. - Det kan jeg bekrefte, og jeg har ideer til flere. Den første vil handle om Tirpitz. Jeg er veldig tidlig i prosessen og satser på en utgivelse i 2021 om alt går som planlagt.

Astrea AS er et Bergensbasert selskap som driver rådgivning til bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner i hele Norge. BFO medlemmer og deres familie får her karriererådgivning til medlemspris (50% rabatt) og vil bli fulgt opp individuelt frem til de har funnet en løsning de er fornøyd med. Våre medlemmer og deres familier vil kunne ha stor nytte av dette ved et karriereskift, i forbindelse med flytting og for den som er usikker på karrieremuligheter. Dette tilbudet er åpent for alle – både aktive medlemmer og fordelsmedlemmer og gjelder i hele Norge.

Se www.astrea.no eller mer informasjon under medlemsfordeler BFO. Medlemmer som har brukt denne rådgivningen er etter kort tid kommet over i spennende stillinger eller funnet en løsning de er fornøyd med.

Flere av våre rådgivere har lang erfaring fra Forsvaret. Dette gir et ekstra godt grunnlag for å kunne gi gode råde og dele egne erfaringer i tillegg til lettere å forstå den unike kompetanse og bakgrunn personer fra Forsvaret har.

HVORDAN LYKKES 100% PÅ ARBEIDSMARKEDET MED BAKGRUNN FRA FORSVARET?

Å lykkes på arbeidsmarkedet er et viktig tema som opptar de fleste. Astrea AS har så langt hjulpet over 200 personer med å bidra til å at nye muligheter åpner seg på arbeidsmarkedet. Når tiden i Forsvaret avsluttes er mange opptatt av å finne en spennende sivil stilling. Vår erfaring er at det da er mange spørsmål som dukker opp. Dette sammendrag er ment som en komprimert anbefaling av de erfaringer vi har gjort og svar på noen av de mest vanlige spørsmål.

De aller beste forutsetninger for å lykkes:
Bakgrunn fra Forsvaret gir et veldig godt grunnlag for å lykkes i andre jobber. Det er flere grunner til dette. Blant annet har personell med bakgrunn fra Forsvaret høy integritet, er faglig oppdatert og vant til å fungere godt i krevende miljø. De fleste er gode til å håndtere mennesker og de er til å stole på også i utfordrende situasjoner. Det at bakgrunn fra Forsvaret på mange måter er den beste bakgrunn du kan få er noe alle som har utdannelse og arbeidserfaring fra Forsvaret vet. Utfordringen som den enkelte møter som jobbsøker er at ganske mange ikke forstår eller kjenner bakgrunn fra Forsvaret. Bruk av forkortelser, egne rare begrep gjerne kombinert med hyppige jobbskifter gjør at mange opplever det som utfordrende å «selge seg inn» til sivile arbeidsgivere.

For å lykkes som jobbsøker er det aller viktigste å være aktiv. Det er normalt sett slik at den mest aktive jobbsøker over tid vil lykkes. Vårt viktigste råd til den enkelt blir derfor alltid å være aktiv i prosessen. Bakgrunnen for dette er kort og godt at det er mange på arbeidsmarkedet som ønsker ny jobb. Det er stor og økende konkurranse på arbeidsmarkedet.

Ett annet tema som vi er veldig opptatt av er at de som ønsker å lykkes på arbeidsmarkedet ikke bare søker på utlyste stillinger. Erfaringsmessig er det ikke nok. Det sies at 70 prosent av alle stillinger ikke blir utlyst. Det viktige blir da å finne disse jobbmuligheter i tillegg til å søke på utlyste stillinger.

Å treffe på intervjuet er ofte det som til slutt skal til for å lande drømmejobben. Den beste forberedelse vil etter vår mening være intervju trening og selvsagt å sette seg veldig godt inn i all tilgjengelig informasjon om den arbeidsgiver du skal møte.

Typiske intervju spørsmål som det kan være greit å øve på:

• Fortell oss litt om deg selv!
• Hvilken erfaring har du fra oppgavene for stillingen?
• Hvorfor har du søkt denne stillingen? Hva vet du om oss?
• Hva kan du tilføre bedriften?
• Hvor lenge regner du med å bli i denne jobben?
• Hvordan har du bidratt til et godt arbeidsmiljø tidligere?
• Har du hatt jobbrelaterte konflikter? Hvordan ble det løst?
• Hvordan karakteriserer andre deg? Sterke og svake sider
• Hvorfor sluttet du i din tidligere jobb/nåværende jobb?
• Hvilke personlige egenskaper har du utviklet i senere år?
• Hvordan takler du stress/krysspress? Eksempler?
• Kan du røpe dine karriereplaner/fremtidig mål?
• Hvorfor skal vi velge akkurat deg?
• Noen tanker om lønn og betingelser?
• Har du noen spørsmål?

Vi er tilgjengelig på mail og telefon for å svare på spørsmål rundt tema for BFO medlemmer og deres familie.

Bergen 18. mars 2020 Arne Falbach 95808788/af@astrea.no

Arne Falbach er utdannet fra Sjøkrigsskolen Intendanturlinje (1981 – 85). Han har tjenestegjort som intendant på fregatt, som økonomisjef på FKN og de siste årene på Sjøforsvarets Forsyningskommando. Han reiste i 1990 med Rotary Stipend til Canada og tok en 2-årig MBA fra the University of Western Ontario. Har etter dette hatt lederstillinger i flere bransjer. De siste 8 år har han drevet eget selskap i tillegg til styreroller og oppdrag som fagkyndig meddommer.

PRESIDENTENS FLUKT

Det var nå uformelt rom for initiativ. MovCon sersjant Tormod Glosli og jeg tok våre maskinpistoler og en jeep og kjørte gjennom byen og over til president Moise Tsjombes residens. Vi kom dit idet indisk militærpoliti skulle til å rykke inn. Jeg kjente en av sersjantene og vi ble med. Det var tomt der inne, men i salongen lå aviser oppslått på bordene, med kaffekopper og cognacglass ved siden av. På en av avisene var det skrevet øverst på forsiden med blåblyant «le Président». Jeg stakk fingeren i presidentens kaffekopp og konstaterte at den var blitt kald, men flukten hadde åpenbart skjedd hals over hode.

Jeg vil herved anse meg som eneste nordmann i internasjonal tjeneste som har stukket fingeren i en presidents kaffekopp. Selv spesialstyrkene må vel melde pass her. De får føre det på ambisjonslisten. Utenfor hovedinngangen fant jeg et julekort fra en minister til presidenten; med bilde av presidenten, og et luemerke noen hadde revet av og kastet fra seg, trolig i panikk. Jeg plukket opp begge for å overlevere dem til FNs e-tjeneste. Slik det raskt utviklet seg, ligger begge nå i en skuff her hos meg.

Vi kjørte nå videre mot grensebyen Kipushi, i håp om å treffe irsk militærpoliti som vi kjente på veien. Det gjorde vi, og de var ikke blide. På irsk, høylydt vis fortalte de at de hadde klart å stanse Tsjombes bilkolonne men hadde raskt fått ordre om å slippe den igjennom. Dermed kom Tsjombe med følge seg inn i Nord-Rhodesia. Kipushi ligger ikke veldig langt fra Ndola og flyplassen der, like sør for grensen, der FNs generalsekretær før U Thant, svenske Dag Hammarskjöld, ved midnatt til 18. september 1961 mistet livet da flyet hans styrtet under uklare omstendigheter. Hammarskjöld var da på vei til forhandlinger med Tsjombe, som også da var i eksil. Området var beryktet, og Tsjombe utvilsomt trygg der, både i 1961 og i 1962-63.

Området var også komplisert, og kanskje et bilde på Kongo-konflikten. Jeg var senere med et norsk H-19D helikopter til grenselandsbyene Sakania og Mokambo. Sakania ligger ikke langt fra Ndola; men oppdraget vårt var faktisk å dele ut medaljer til kongolesiske soldater som hadde støttet FN under kampene. Tsjombe kom forøvrig raskt inn i Kongo igjen, til Kolwezi. Etter det som ble opplyst der og da, hadde ONUC ni falne og en god del sårede.

ETTER KAMPENE

Etter kampene var stemningen i E’ville rolig. En kveld kjørte Møller Foss og jeg inn til byen for å gå på nattklubb. Der støtte vi brått på fire, fem belgiere, flere av dem trolig tidligere leiesoldater. Og en av dem var en «bekjent» av Møller Foss. Da gurkhaene forberedte seg på å krysse Lufira var det tatt en del fanger, blant dem denne belgieren. Så kom jernbanevognen med sprengstoff trillende, og broen gikk i luften med et vanvittig brak. Alle kastet seg ned, belgieren prøvde å utnytte høvet til å rømme, men ble taklet av Møller Foss. Nå var det bare gjensynsglede.

Det viste seg at belgieren hadde fortalt historien til kameratene, som hadde trukket den i tvil. Nå kunne Møller Foss bekrefte den. Det ble en belivet aften. Møller Foss og jeg bar skjult, privat bevæpning. Hvordan det var med våre nye venner, vites ikke. Vi hadde ikke spurt noen om å få dra på byen, og vi skulle vel ikke ha vært i besittelse av privat bevæpning. Andre kvittet seg med bevæpning. Ved en anledning kom en belgier bort til meg og overleverte en gammel storviltrifle med åtte, ti patroner, kaliber 10,75 mm.

Alt dette bekrefter at en sivil-militær ordning ikke må få utvikle noen gråsone. Det som her er beskrevet belyser hvordan utadvendte, opplevelsesglade typer kan agere i en slik gråsone. De mer initiativløse endte lett i alkoholmisbruk. Når det hjemlige, militære systems og nærmiljøs korrektiver faller bort og uvante forhold byr på få stimuli, kan noen lett utvikle bisarr adferd.

KATANGA OPPLØSES

Katanga hadde hatt egen valuta. Noen uker etter kampene ankom, som vanlig uten varsel, en flylast med kongolesiske franc. Pengene skulle til hovedbanken i byen, for innløsning av de katangesiske sedlene. Med to lastebiler voktet av indisk militærpoliti foran og bak, og med en indisk sersjant på toppen av det ene lasset og meg på det andre, kjørte vi inn til banken der jeg overleverte og fikk kvittering på en sum som omregnet etter offisiell kurs så vidt jeg husker beløp seg til 11 millioner dollar. Den offisielle kursen var 63 franc på dollaren. Svartebørskursen var imidlertid 300, og det var den som gjaldt. Jeg har liggende tre katangesiske sedler, men når jeg har tatt dem med til mynthandlere, har de trodd at jeg vil lure dem med en slags monopolpenger.

Omtrent samtidig, 3. februar 1963, utkom siste nummer av Katangas avis «La Voix du Katanga». Den hadde forsideleder på topp med tittelen «Pleure ô pays bien-aimé»; den franske tittelen på Alan Patons berømte roman som på norsk heter «Gråt, mitt elskede land».

«INDIANER-LIFTEN»

India hadde vært i heftig men avgrenset krig med Kina i juli og oktober-november 1962, og tapt, noe som medførte økt pakistansk aktivitet i Kashmir. Den indiske brigaden i Katangaprovinsen ble besluttet trukket hjem. Utskipning skulle foregå fra Mombasa og Dar es Salaam, og personell og det lettere utstyret skulle flys dit fra E’ville. Dette skulle foregå om natten, og ansvar for det som raskt ble hetende «indianer-liften» ble overlatt til svenske WO Percy Marc Robert Dahlhjelm og meg. Inderne var også her utmerket organisert og alt gikk greit. Men det oppsto rykter om at indiske offiserer tok med seg møbler og svære malerier fra belgiske boliger, og til og med en folkevogn. Dahlhjelm eller jeg var inne i hvert eneste fly under og etter innlasting. Ryktene kan kategorisk avsannes.

BALUBAENE

Nordmenn tok med hjem uttrykket «baluba», som nedsettende betegnelse på kaos. Balubaene var utsatt for noe nær et folkemord. Belgierne hadde gitt dem utdannelse og lavere stillinger, og en viss levestandard. De var hatet av andre.

Sør i E’ville lå lenge en flyktningeleir for balubaer. Når kvinner derfra skulle til FNs italienske feltsykehus, ofte med små barn, måtte de opp før soloppgang for å gå gjennom byen og videre til sykehuset halvveis ut til flyplassen. Så måtte de vente, og deretter gå samme vei tilbake igjen. De var neppe «hjemme» før utpå natten. En av de få helt klare ordrene i gråsonen var at det var forbudt for kjøretøyer å ta med sivile. Ofte sto kvinnene i veikanten og løftet opp barna sine for å vise dem frem, når FN-kjøretøyer kom fordi. FN i E’ville så åpenbart ikke noe problem.

I balubaleiren bodde MovCons ca. 20 arbeidere. Sjåføren deres måtte opp før solen, gå gjennom byen og ut til Sabena for å hente Bedford lastebilen vår, kjøre tilbake til leiren og så kjøre arbeiderne tilbake forbi Sabena og ut til flyplassen. På ettermiddagen var det motsatt rute, og heller ikke han kunne nå «hjem» før utpå natten. Seks, syv dager i uken.

BALUBA JEUNESSE

Det fantes organisasjoner som BalubaKat og Baluba Jeunesse, med militante fløyer. Sistnevnte kunne marsjere truende rundt, med sine macheter og klubber. Formasjonen hadde de tatt etter FN-styrkene, og bak sjefen gikk «sambandsmannen » og snakket i «radioen», som var en fasttelefon med dinglende ledningsstump, stjålet fra en belgisk bolig. I dag er slike organisasjoner på nettet.

KORRUPSJON

Da MovCon sersjant Odd Hverven kom fra Norge til Leo, ble han som alle andre fortalt at offisiell pengekurs var 63 franc på dollaren, men at det bare var å gå på torget og få 300 på svartebørsen. Idealisten Hverven gikk imidlertid i Leos største bank og la to ti-dollarsedler i luken. Kassereren så himmelfallen på Hverven og pengene; så fisket han opp en franc-bunke av egen lomme, telte opp svartebørskurs og puttet dollarene i lommen sin.

Men man skal ikke hovere. Deler av MovCon, så vidt vites ingen nordmenn, drev i sivil stil utstrakt sigarett-smugling sammen med flybesetninger fra cargo-selskaper FN hadde hyret inn.

FLYKJØP RETT FØR ANGREPET PÅ NORGE

Den 8. mars, altså litt over en måned før den tyske krigsmakten gikk til angrep på Norge, signerte Norge i USA kontrakten på kjøp av 24 amfibie-patruljebombere av typen Northrop N-3PB. At dette innkjøpet kom så sent, sier noe om regjeringen Nygaardsvolds manglende situasjons-forståelse på den tiden. For materiellmessig lå både Hæren og Marinen «nede for telling». Marinen slet med fartøy fra første verdenskrig og utdaterte fly fra samme periode. Riktig nok hadde vi Gloster Gladiator dobbeltdekker jagerfly på Fornebu.

Norge hadde i juli 1939 bestilt 12 Curtiss Hawk 75A-6, til en verdi av 4,3 millioner kroner. I september godkjente Forsvarsdepartementet en anskaffelse på ytterligere 12 fly. I januar 1940 fløy den første maskinen bygget etter den norske kontrakten, og i februar/mars seilte fem skip med nitten fly fra New York til Oslo. Den sjette og siste båten, MS Idefjord, forlot New York 22. mars. I løpet av overfarten ble Norge okkupert, og Idefjord gikk til Kirkwall, der de siste fem Curtissene ble losset. De ble senere overtatt av RAF under navnet Mohawk III.

Ingen av de nitten flyene som kom fram til Norge før krigsutbruddet, var satt i kampdyktig stand. Noen sto montert på Kjeller, uten våpen, og noen befant seg fremdeles i kasser på havna. Tyskerne solgte dem til det finske luftforsvaret, da de hadde betydelig mer moderne jagerfly selv.

HISTORISK INNKJØP

Etter krigsutbruddet i 1939, startet Marinens Flyvevæsen jakten på et nytt fly. På slutten av året 1939 ble kaptein i Marinen, Kristian Øverby beordret til USA på jakt etter aktuelle flytyper. Øverby var nylig utdannet flyingeniør fra Massachusetts Institute of Technology. Etter besøk hos flere flyprodusenter, kom Øverby over en nyetablert produsent, Northrop Aircraft Inc i Hawthorne. Ved Øverbys ankomst til Northrop-fabrikken, hadde de allerede laget blåkopi på sitt første fly. Kaptein Øverby foreslo flere justeringer/modifikasjoner, slik at flyet ville møte norske krav, og dermed var amfibie-patruljebomberen N-3PB, med 3-manns besetning en virkelighet.

Han signerte på vegne av den norske regjering kontrakten på 24 fly den 8. mars 1940. Kontrakts-summen var på 1.485.569 dollar, motorer var ikke inkludert. Dette ble Northrop’s første fly i produksjon, og Norge ble den første kunden til denne nye flyfabrikken. Det ble også Norges første spesialbygde fly produsert i et annet land enn Norge. Mange hevder at kontrakten på levering av 24 N-3PB til Norge, reddet Northrop fra å gå konkurs.

MARINENS NYE JAGERBOMBER BLE LEVERT DIREKTE TIL ISLAND

Naturligvis kunne ikke våre bestilte N-3PB fly leveres til et okkupert Norge, så 21 fly ble fra 1941 fortløpende levert og tatt i bruk fra baser på Island (3 til Canada). Det ble 330 skvadron som opererte «patruljebomberen» Northrop N-3PB, under britisk kommando.

HVA SKJEDDE MED FLYENE UNDER KRIGEN OG TIDEN ETTER?

Base-forholdene på Island var svært krevende. De hadde ingen hangarer, og all drift og vedlikehold måtte foregå ute i all slags vær sommer som vinter. Noe som var svært krevende, spesielt for skvadronens teknikere. Av de 21 flyene fra baser på Island, krasjet elleve, ett ble demontert som dele-fly, syv ble etter krigen vraket/hugget opp, ett ble fløyet til Sola flystasjon (hugget i 1949), og det siste ble fløyet til Kjevik flystasjon, der det ble brukt i utdanningen av flymekanikere. Dette ble dessverre også hugget noen år senere.

RESTAURERING AV GJENFUNNET N-3PB VRAK

I 1943 nødlandet den norske N-3PB F 20 på elven Thiorsa på Island under en kraftig snøstorm, og sank. Piloten var Sevy Bulukin. I 1979 ble vrakrestene av N-3PB/F 20 oppdaget, og i samråd med Northrop, ble det bestemt at flyet skulle restaureres. Det ble i en norsk/ amerikansk operasjon hevet fra elven, og senere transportert med norsk Hercules til USA/San Diego Aerospace Cooperation. Der startet det nitidige og krevende restaurerings- og rekonstruksjonarbeidet. En rekke av Northrops ingeniører på den tiden, samt tekniker-veteraner fra Northrop, som var med å bygge N-3PB i 1940-årene, sto for den fantastiske restaureringen. Arbeidet tok ett år, og under en stor seremoni i Hawthorne i 1980, ble smykket av en N-3PB overlevert til norske myndigheter. Til stede var representanter fra Regjeringen, Luftforsvarets ledelse, men også flygeren Sevy Bulukin (nå som oblt) som krasjlandet på elven. Flyet ble demontert og transportert til Norge, der det i dag står utstilt på Forsvarsmuseets flysamling på Gardermoen. Det er vel verdt et besøk!

NYTT FUNN PÅ ISLAND!

Under Offisersbladets reportasjetur til Island/ Keflavik i mars under NATO-oppdraget Iceland Air Policing (se artikkel i denne utgave) med våre F-35, ble jeg kontaktet av en Islandsk minedykker. Han kunne fortelle at han nylig hadde dykket ned og oppdaget en hel N-3PB på 10-15 meters dyp, liggende på ryggen. Offisersbladet har anmodet minedykkeren om å dykke ned på nytt og ta bilder. Er dette noe vi burde følge opp? Det er i alle fall flyhistorisk meget interessant!

For første gang deltar marinen i alliansens stående minerydderstyrke SNMCMG1, som er under norsk kommando. Minejaktfartøyet MHC «Purunpää» seiler inn i NATO-styrken i fire uker som det finske bidraget i mai og juni. I tillegg er Finland i beredskap i NATO Response Force i hele år med søsterfartøyet MHC «Vahterpää» pluss kystjegere fra Nylands brigade.

-Det er lett å beslutte å delta i øvelser med NATO-allierte eller partnerland, men å delta i en stående NATO-gruppe i en lang periode er en annen ting, sier Finlands forsvarsattache i Norge, kommandør Juha Tuominen.

NASJONALT AVGJØRENDE

Han forklarer at minefartøyer er nasjonalt viktig for Finland. 80-90 prosent av utenrikshandelen skjer over hav. Forsvarspolitisk er det også av-gjørende at militær støtte og etterforsyning over hav ikke stoppes av miner.

I tillegg deltar marinen, som på finsk heter Merivoimat, i NATO-øvelsene Northern Coasts og Baltops20 (i Østersjøen/Polen) og i den den svensk-finske Naval Task Group. «Vahterpää» skal også seile i 5 uker i SNMCMG1 under øvelsen Sandy Coast20 til sommeren. Hærens viktigste internasjonale øvelser blir Aurora (i Sverige), Cold Response (i Norge) og Trident Jupiter. De følges av Arrow (for mekaniserte enheter), Autumn Glow, som er en del av øvelsesmønsteret med Sverige, samt deltagelse i Estlands største øvelse Kevadtorm/ Saber Strike.

Luftforsvaret skal være med i øvelsen Frisian Flag som kommer i tillegg til de løpende crossborder flyøvelsene på Nordkalotten mellom Finland, Norge og Sverige og øvelser sammen med US Air Force enheter som er deployert i Østersjøregionen. En amerikansk flyskvadron er ventet på besøk til Finland i 2020. Finland skal fortsette i Ramstein Alloy-øvelsene i de baltiske landenes luftterritorium, over Østersjøen og over Finland. Kommandøren presiserer at finske skip trener sammen med NATOs, men de er ikke en del av NATO-avdelingen.

Hvor gode er de finske styrkene?

-Deltagelsen i øvelsene gjør at vi kan teste vår kapasitet. Evalueringen bør vise at vi er på samme nivå med de andre, bl.a. på interoperabilitet. Kort sagt tror jeg vi ligger på høyt nivå i NATO, mener Juha Tuominen.

Det finske forsvarsdepartementet fremhever at flere av NATO-øvelsene inkluderer scenarier basert på Artikkel 5 situasjoner. Deltagelse i internasjonale øvelser er blitt stadig viktigere som følge av forandringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen og intensiveringen av det forsvarspolitiske samarbeidet med NATO. Internasjonale øvelser er nødvendig for at det finske forsvaret skal utvikle ferdigheter og kapasiteter som kreves, ikke minst interoperabilitet med NATO-landene. Fokus rettes mot krevende internasjonale øvelser og mot øvelser som tilbyr øvelser og kapasiteter som ikke er tilgjengelig i Finland. Dette er også kost-effektivt for alle forsvarsgrener. I denne prosessen trenes styrkene i mottak av militær assistanse, inkludert vertslandsstøtte pluss bruk av kommando og kontroll systemer.

-Finland viser at det tar samarbeidet med NATO alvorlig og gjør mer og mer for å få til interoperabilitet med allianselandene. Finland står i en særstilling som partnerland, sier Norges forsvarsattache i Helsinki, Knut Walbækken til Offisersbladet.

Finlands forsvarsattache i Norge, kommandør Juha Tuominen.

Gotland blir re-militarisert. Har Finland lignende planer for Ålandsøyene?

-Ålandsøyene har vært demilitarisert siden 1856 som et resultat av Russlands tap etter Krimkrigen. Øyene ble igjen demilitarisert etter 1920 for å inngå et kompromiss med den svensktalende befolkningen som ble misfornøyd med at øyene ikke ble en del av Sverige da Finland rev seg løs fra Russland i 1917. En annen del av kompromisset var å gi øyene indre selvstyre med eget flagg. Demilitariseringen innebærer at det ikke må finnes et militært nærvær der, at de ikke må befestes og dessuten holdes utenfor krigshandlinger i tilfelle krig. Ålandsøyene, som består av 6.700 øyer, har 28.000 innbyggere fordelt på bare 65 av øyene. Frem til 1809 var Ålandsøyene en del av Sverige.

Av John Berg, major (R)

Forsvarsanalytiker

SUKHOI HAVARI

Det aller første serieproduserte flyet av Russlands nye stealthy superjager Sukhoi Su-57 (NATO-betegnelse «Felon»), tidligere kjent som PAK FA og T-50, skulle overleveres Flyvåpenet 24. desember, men havarerte bare timer før på vei til Flyvåpenets evalueringssenter i Lipetsk. Flygeren, Alexei Gorshkov fra 485 Voyennoye Predstavitelstvo, reddet seg i fallskjerm. Han hadde forøvrig krasjet nesten samme sted 11 år tidligere, da med en Sukhoi Su-30MK2 «Flanker».

Overleveringen skulle være høydepunktet i anledning et møte mellom president Vladimir Putin og Forsvarsdepartementet. Flyet skulle flys fra fabrikken i Komsomolsk-na-Amur, men kl 1114 lokal tid krasjet det 111 km fra Komsomolsk. En mulig årsak oppgis foreløpig til problemer med flight control systemet. Det ser ut til at serieprodusert fly nr. 2 ikke vil være klart for overlevering før en gang til sommeren. Inkludert flyet som nå har havarert, har russerne hittil bestilt 78 Su-57, for planlagt leveranse frem til utgangen av 2027.

Fra og med 2010 har russerne testet ti prototyper av Su-57. En av disse ble utsatt for en alvorlig motorbrann i 2014. Flyet er senere reparert. (Piotr Butowski, Combat Aircraft mars 2020)

Sukhoi_T-50_Maksimov.

SLIK BLE SOLEIMANI DREPT

Meget nøyaktig og sanntids etterretning lå i bunnen da den iranske Quodssjefen Qasem Soleimani ble drept ved flyplassen i Bagdad 3. januar, skriver Mark Ayton i Air International. Samtidig påpeker Martin Needham samme sted sammenhengen mellom den iranske hevnbeskytningen av amerikanske baser og nedskytingen av et ukrainsk passasjerfly.

Angrepet mot Soleimani ble etter alt å dømme utført med en MQ-9 Reaper drone, med fire AGM-114 Hellfire II missiler. Det er ikke helt klart om dronen ble operert av Flyvåpenet eller CIA, men Ayton skriver at CIA visste at Soleimani ville komme til Bagdad fra Damaskus med en Cham Wings Airlines Airbus A320. Trolig hadde man informanter på begge flyplasser. På Bagdad lufthavn visste man også hvilken parkering flyet ville gå til. Dronen var trolig utstyrt med et oppgradert Raytheon Multi-Spectral

MQ 9 Reaper

Targeting System som lett identifiserte flyet og trolig også Soleimani når han forlot flyet. Dronen hadde etter alt å dømme også en Lynx synthetic aperture radar.

Mens president Obama, utenriksminister Clinton og flere satt sammen ved skjermen da Osama bin Laden ble drept, ble operasjonen denne gangen fulgt av CIA-sjef Gina Haspel og forsvarsminister Mark Esper, som imidlertid satt to forskjellige steder. Men de to hadde kontinuerlig kontakt med droneoperatørene og hverandre. Soleimani med følge satte seg inn i to kjøretøyer som så forlot flyplassen. På en oversiktlig strekning ble kjøretøyene truffet av to Hellfire II hver. En Hellfire II har et stridshode på 9 kg. Det var ingen overlevende.

Ayton mener at siden det var CIA som satt på de nødvendige etterretningene, var det også CIA som opererte dronen, trolig fra hovedkvarteret i Langley, Virginia. Droneflygerne, derimot, befant seg trolig på en stasjon i Gulfregionen.

Sammenhengen til den fatale, iranske nedskytingen av en Ukraine International Airlines Boeing 737-800 8. januar, begynner med at Iran fem timer tidligere samme dag hadde gjennomført Operasjon Martyr Soleimani, beskytningen av to amerikanske baser i Irak med ballistiske missiler, skriver Martin Needham. De to basene var al-Asad flystasjon og en annen fasilitet ved Erbil.

Det fremgår at Revolusjonsgardens luftvern hadde brukt et IEMZ Kupol 9K331 Tor-M1 (NATO-betegnelse SA-15 Gauntlet) system og hadde skutt to missiler mot flyet. Radarkontakten med det ukrainske flyet gikk tapt kl 0618, syv minutter etter takeoff, i det flyet klatret over 8.000 fot (ca. 2440 m). Beredskapen etter missilbeskytningen av de amerikanske basene var på dette tidspunktet maksimal. Men tidligere denne morgenen hadde ni andre fly tatt av fra Imam Khomeini lufthavn, uten hendelser. Også umiddelbart etter nedskytingen, før man hadde klarhet i at noe var skjedd, fortsatte fly å ta av.

Ti dager senere erklærte Iran at de ikke kunne analysere de svarte boksene, som ville bli sendt til Ukraina. Senere har det oppstått problemer, blant annet har Iran erklært at landet har anmodet Frankrike og USA om å få utstyr for slike analyser. (Mark Ayton, Martin Needham, Air International mars 2020)

Tor-M1 SAM.