D et er nok stille der ute i dag, sier André Mortensen og ratter ut på glatta i retning Solastranden.

Ti centimeter snø i løpet av natta har snudd opp-ned på planene for den daglige lederen i Sola GK. Det skulle vært dagen da Norsk Golf kom på besøk og fotograferte våryre medlemmer på vintergrønne golfhull i februar. Nå sover de to 18-hullsbanene Sola og Solastranden under den samme hvite dyna som gresset på Østlandet og nordover.

Snart skal snøen smelte bort. Problemet er at de daglige lederne i Golf-Norge også er i ferd med å gjøre det.

22 AV 90 BORTE. Omtrent halvparten av landets 172 golfklubber er store nok til å ha en daglig leder ansatt på heltid eller deltid. I en tid da antall medlemskap i klubbene har passert rekordtallet 136 000, og vi er mer aktive enn noen gang, er den daglige ledelsen i ferd med å bli den daglige lidelsen.

I løpet av 2022 og 2023 valgte 22 av 90 ansatte daglige ledere å slutte i jobbene sine.

– Det er nok å henge fingrene i, bekrefter André mens han gløtter opp i bakspeilet og svinger inn til Solastranden, parkerer på den nye asfalten og går inn i det nye klubbhuset.

På veggen henger skjermen med tallene.

– Det skjermbildet binder oss sammen, forklarer den daglige lederen. – Grønne tall betyr bedre enn i fjor, røde tall betyr dårligere. Her finner du all aktivitet, verdiene våre og tilbakemeldinger fra spillerne. En tilsvarende skjerm henger hos alle i administrasjonen, på begge banene, i proshopene og hos greenkeeperne. Den gir oversikt over alt som skjer, og hvordan det går.

– Og hvordan går det?

– Jo takk. Det går ganske bra nå.

I går kveld ferdiggjorde han årsmøtepapirene som skal godkjennes på styremøtet senere på dagen. I årsmeldingen rapporterer styret om at golfinteressen nådde nye høyder i 2023. Aldri før har Sola GK fått flere nye medlemmer og hatt like mange på nybegynnerkurs.

68 575 GOLFRUNDER. – Sesongen starter jo tidlig her på Solastranden og Forus, sier André. – I fjor ble det spilt 68 575 runder på våre to 18-hullsbaner. I løpet av våren passerer vi nok 3000 medlemmer. Og i tillegg har vi golfhallen med simulatorer og svingstudio, en 6-hulls treningsbane, fotballgolfen, driving rangen og to proshoper.

Med 15 fast ansatte, 10 sesongarbeidere, 170 samarbeidspartnere og samlede inntekter på 44,7 millioner kroner er det ingen daglige ledere i norske golfklubber som styrer en større virksomhet enn Sola-sjefen.

Normalt på en dag som denne er trebarnsfaren på jobb rundt halv ni. Stikker hodet innom dugnadsgjengen og greenkeeperne, fyrer opp PC-ene i golfhallen og sjekker at alt er greit. Når sesongen starter for alvor, er det bedriftsarrangementer tre dager i uka og medlemsturnering hver tirsdag og onsdag samt turneringer nesten hver eneste helg.

– Det kan bli lange dager, innrømmer han.

– I dag har jeg møte med Forus Næringspark om den nye reguleringsplanen klokken tre. Halv fem møter jeg kontrollkomiteen for å gå gjennom årsmøtepapirene jeg ferdiggjorde i går. Og klokken fem er det styremøte.

– Hvor lenge varer de? Normalt?

André Mortensen smiler.

– Styremøtene kan ta både tre og fire timer. Men i dag har jeg satt en stopper for det. Jeg har bestilt simulatorene til klokka 19.

– Du skal spille?

– Nei, jeg har bestilt dem til styret. Så da hiver jeg meg i bilen hjem til familien.

UROVEKKENDE TALL. – At vi har mistet 22 av 90 ansatte daglige ledere på to år, er urovekkende for hele golffamilien, sier klubbutvikler André Jåtog i Norges Golfforbund.

Vi treffer han i forbundets lokaler i Oslo dagen før avreise til Sola. I de varmeste månedene kjører han til jobben på en rød Vespa og kjenner friheten sveipe over ansiktet før han tar heisen opp, starter kaffemaskinen og finner fram telefonen.

Hver dag snakker han med daglige ledere i landets golfklubber. Flere av dem er frustrerte og slitne.

I Sverige gjennomførte de en undersøkelse blant de mest fornøyde klubbsjefene. Ti av ti oppgir at grunnen til at det fungerer, er et godt samarbeid med styret og styrelederen sin. Og i det ligger også svaret på hvorfor andre slites ut og slutter, forteller han.

Som tidligere daglig leder i Bærum GK har klubbutvikleren selv kjent utfordringene på kroppen.

Jeg ble ansatt av en styreleder som ønsket meg i jobben. Men etter kort tid valgte årsmøtet en ny styreleder som ikke ville valgt meg.

Da ble det storm?

Frisk bris i hvert fall, sier han. – Men over tid klarte vi å jobbe oss gjennom det og fikk til et godt, konstruktivt samarbeid. Krevende jobber i form av lange dager og stor arbeidsmengde klarer de fleste å stå i. Men krevende konflikter er noe annet. Har du ikke backing fra styrelederen din, blir det fort veldig vanskelig. Ofte ender det i en maktkamp, og i enkelte golfklubber blir det bortimot krig.

VILLE RYDDE OPP. – Hvorfor jeg ville ha denne jobben? Det er et godt spørsmål, sier André Mortensen i Sola GK.

Etter svippturen bort på Solastranden har han nå bakset bilen gjennom snøen tilbake til Forus. Utenfor kontorvinduene laver de hvite fillene ned. Inne er siviløkonomen nedsnødd i papirer.

Jeg var ansatt ti år i bank før jeg ble ansatt her i 2012, forteller han.

Med tre små barn jobbet jeg i Eika-gruppen og dagpendlet med fly til Oslo. Jeg satt i styret her den gangen. I en bisetning fortalte jeg til en annen at jeg kunne tenke meg jobben hvis den ble ledig.

Han løfter blikket opp mot skjermen, med de gode og grønne tallene.

En motivasjon var å rydde opp og videreutvikle anlegget, sier han.

Den forrige daglige lederen, Richard David, hadde gjort en kjempejobb. Han var en personlighet, et symbol for klubben. Men han var best på å snakke opp og selge inn Sola GK. Tallene hadde han ikke like mye fokus på. Og det er ikke lett for et styre å forholde seg til det. Det ble mange spørsmål på det styrerommet.

I to år jobbet de sammen. Richard var ute i felten, André var inne og ryddet.

Det fungerte, det. Og jeg har aldri hatt behov for å ta den posisjonen som han hadde. Det var ikke det klubben trengte, det var ikke det de søkte etter og det var ikke det de fikk, sier ryddegutt André Mortensen.

TILBAKE I OSLO. – En utfordring i golfklubbene er at styrene skiftes ut enda oftere enn daglige ledere, sier André Jåtog i NGF.

Ære være dem for dugnaden de legger ned. Vi trenger mer av den frivilligheten. Men konflikter oppstår når styreledere, som selv er spillere, tar et lederverv for å få til noe de selv ønsker seg, som kanskje bryter med klubbens strategi, eller verre, klubbens tenkte strategi.

Mange golfklubber mangler demokratisk forankrede styringsverktøy som staker ut en klar og tydelig retning. Hvem er vi? Hvor skal vi? Sportslige planverk er det enda færre av. Proer er ofte egne entreprenører. Greenkeepere leder seg selv.

Sammen har vi en jobb å gjøre slik at flere golfklubber blir enklere og morsommere å lede, og det starter med felles ambisjoner og mål, riktig organisering, en kultur vi vil skape sammen, og relasjoner som tas på alvor. Vi må rett og slett lære hverandre bedre å kjenne, sier klubbutvikleren.

TO KLUBBER I ÉN. I november 2017 valgte golfklubbene på Forus og Solastranden å slå seg sammen. Bak seg hadde de krevende år med nedgang og oljekrise i lykkeland. sier André Mortensen

Vi gjorde det for å bli mer attraktive. Tidligere stjal vi medlemmer fra hverandre. Med to baner, og en bane åpen hele året, har vi et sterkere og bedre produkt for alle.

En februardag i 2018 gikk han i bakken.

Jeg sto opp en morgen og gikk ut på badet. Kona hørte noen ramle. Trodde først det var en av ungene som hadde falt ut av senga. Løp inn til dem og så til badet hvor hun fant meg, blodig og fæl på flisene.

I halvannen måned var André Mortensen 100 prosent sykmeldt før han forsiktig kom tilbake på kontoret.

Legene fant ingenting, det var ikke noe feil med meg, sier han. – Men det var en påminnelse, et varsel, om at summen ble for mye den høsten og vinteren. Jeg anbefaler andre å slå sammen klubber. Men få hjelp, ikke gjør det alene. Det er mer arbeid enn du tror.

VIL BEDRE SAMSPILLET. På forbundskontorene i Oslo har avdelingsleder Line Berg og klubbutviklerne igangsatt flere tiltak for å følge opp de daglige lederne. At 22 er borte, betyr også at 22 nye trenger gode rammer og utdanning.

Et mål er å bedre samspillet med styret og styrelederne. For å få til det må vi utvikle daglige ledere til å styre tiden sin bedre og få mer kontroll. Når tilliten tapes til styret, starter det ofte der. Mangel på kontroll er roten til ondet, sier André Jåtog.

Regionale nettverk av daglige ledere er nå opprettet for å styrke relasjonene, dele erfaringer og lære av hverandre. I tillegg har klubbservice i NGF etablert et utviklingsprogram for daglige ledere i samarbeid med Leading Edge. Første kull møttes på Gardermoen i vinter.

– Det blir to samlinger over tre dager nå på våren og en oppsummering før Golfforum i høst. Vi håper at de som deltar, anbefaler det videre og selv vil fortsette i programmet neste år, sier klubbutvikleren.

S nyte, narre, lyve, lure, fuske, bedra, bløffe, svindle, snike, manipulere og forfalske. Det er mange måter å jukse på. Og de siste årene har den ene statsråden etter den andre blitt tatt med buksene nede.

Men vi, «de ærlige golferne», er fortsatt like hederlige. Nåja. Den 13. september i fjor ble en norsk junior funnet skyldig i å jukse i en eliteturnering og straffet med ni måneders utestengelse. Men før noen kaster den første steinen: La oss se nærmere på hendelsen på hull 16 i Evje Golfpark denne augustdagen.

Deretter bør vi alle se oss i speilet.

26. AUGUST 2023: Solen er på vei ned over Moss & Rygge Golfklubb, hvor landets beste juniorer er samlet til årets sjette turnering på Srixon Tour. I de lange skyggene hvor tall kontrolleres og scorekort bytter hender, er temperaturen høy.

En markør nekter å signere kortet.

«Komiteen ble kontaktet av en spiller før de skulle levere inn score. Han hadde sett sin medspiller løfte på en klase av gress, for deretter å legge ned en ball,» står det å lese i sakspapirene som ble offentlige da styret i golfforbundet fikk den nå straffedømte juniorspillerens søknad om benådning.

NGF-styret avslo søknaden tvert.

Junioren må sone straffen på ni måneder.

EN SJELDEN ANMELDELSE. – Det er ikke uvanlig at noen mistenker andre for juks. Vi mottar ganske ofte beskyldninger og påstander, men de fleste trekker anklagene når vi forklarer at vi ikke kan gå videre med saken uten at vedkommende vil vitne, forteller turneringskoordinator Rolf Ener Karlsen i NGF.

Denne gangen er vitnet klar for å ta den kampen. Tidligere samme ettermiddag så han medspilleren slå ut i retning broen, trærne og bekken på hull 16, men de to juniorene er uenige om hva som skjedde i sekundene etterpå. Da turneringskomiteen konfronterer spilleren med beskyldningene om juks, tilbakeviser han alt.

– Da vi behandlet saken på Evje, før spillerne leverte sin score, fantes det ingen andre vitner til hendelsen. Den tredje spilleren i gruppen hadde ikke sett noe. Det var ord mot ord. Og vi besluttet derfor at tvilen måtte komme den mistenkte spilleren til gode, forklarer Karlsen.

Men dagen etter melder et nytt vitne seg.

GOLFSPORTEN ER UNIK. – I få eller ingen andre idretter er utøveren sin egen dommer. En golfspiller skal selv passe på at golfreglene følges, og spilleren skal selv idømme seg straff hvis det forekommer et regelbrudd. At man ikke vet bedre, er ingen unnskyldning, sier Lars Otto Bjørnland.

Som mangeårig forbundsdommer og TD, journalist og redaktør, golfhistoriker og ivrig forkjemper for golfsportens nedarvede verdier har han lenge satt juks på agendaen. I en Norsk Golf-artikkel tilbake i 2001, flere år før de omtalte juniorene var født, skriver han om det unike utgangspunktet

«I golfens regelbok står det klart og tydelig at spillerne selv er ansvarlig for å kjenne til golfreglene. Er du i tvil, skal situasjonen først diskuteres med markøren. Er det fortsatt uenighet, skal hendelsen bringes videre til klubbens turneringskomité. Og i spillets ånd skal også en tredjepart som er vitne til regelbrudd der spilleren ikke selv idømmer seg straff, melde fra til den samme komiteen.»

– Spillets grunntanke er at ballen skal spilles som den ligger, så lenge golfreglene ikke sier noe annet. At det foregår på riktig måte, er helt og holdent opp til spilleren selv, hans kjennskap til golfreglene og til syvende og sist ærlighet, påminner han.

27. AUGUST 2023. Med et lett skydekke hengende over seg og tvilen på sin side slår junioren ut på andre runde i Evje Golfpark. Ballen skjærer gjennom den varme sensommerlufta og faller til ro i fairway denne gangen.

Men idyllen skal snart bli brutt igjen.

På turneringens andre dag blir komiteen gjort kjent med at en annen spiller, to grupper foran, befant seg i det aktuelle området ved hull 16. Han skal ha ventet ved broen på vei ned motsatt fairway og skal ha sett og hørt at den omdiskuterte ballen landet kort av bekken og plasket i vannet.

«Vi har snakket med det nye vitnet som bekrefter at dette stemmer,» skriver komiteen i sin anmeldelse til disiplinær- og sanksjonsutvalget.

På bakgrunn av den nye informasjonen finner komiteen spillerens opprinnelige forklaring lite troverdig og velger derfor å anmelde saken som bevisst forsøk på juks samt for å ha kommet med feilaktige opplysninger.

BEVISST OG UBEVISST. – Det er viktig å få fram at det er to former for regelbrudd: bevisst og ubevisst. Dersom en spiller ikke vet at handlingen er ulovlig, kan det vanskelig karakteriseres som juks. Likevel må spilleren ta sin straff, sier Bjørnland og minner om at golfreglene er flere hundre år gamle og håndteres av The Royal and Ancient Golf Club of St Andrews og United States Golf Association.

– Reglene er ikke laget for å straffe golfspillere, opplyser han.

– De er laget for at spillet skal kunne utøves på en fair måte og samtidig gi noen retningslinjer for hva man skal gjøre hvis ballen for eksempel ikke kan spilles som den ligger.

Allerede i 2001, etter den første golfboomen, registrerte han en økende grad av juks i Golf- Norge. Det er en konsekvens av den økte tilstrømmingen.

– En dansk undersøkelse har vist at folk som kommer til golfen fra lagidretter, jukser hyppigere enn andre. De er «oppdratt» i en annen idrettskultur der alt ikke dommeren ser, er lov, sier Bjørnland og trekker fram en annen faktor som kan trigge uærlig spill:

– Kanskje er det de velfylte og verdifulle premiebordene, selv i klubbturneringer, som får svake sjeler til å sjonglere med handicapet? Kanskje burde de sponsede og kostbare premiene vært avskaffet? Det kunne eliminert en av fristelsene til å jukse i golf.

HOBBYGOLFERNES FRISTELSER. Mange vil huske turneringer som Nordea Pairs, Sony Corporate Golf Challenge, DN og P4 Golfen hvor glade hobbygolfere kunne sikre seg ettertraktede reiser til internasjonale finaler i Skottland og Sør-Afrika.

Da det stormet som verst i 2011, ble to medlemmer i Drøbak GK åpent beskyldt for handicapjuks, såkalt sandbagging, etter å ha dratt hjem flere av hovedpremiene.

Det kokte i kommentarfeltene.

«I disse dager har det kommet fram opplysninger om noe som muligens er et systematisk handicapjuks som kan spores minst seks år tilbake i tid», skrev Jan Espelid på golferen.no.

«Det dreier seg om to voksne herrer som i årevis har stilt opp som makkere i bedriftsturneringer med flotte premier. Seier på seier har gitt de to herrene turer til golfbaner og reisemål de fleste bare kan drømme om. Til tross for spill på et jevnt høyt nivå, har de også maktet å holde sine handicap høye.»

Mistanken om juks ble til slutt så sterk at arrangøren valgte å rykke ut en pressemelding som tok spillerne i forsvar.

«Hovedpersonene har opplevd en heksejakt som mangler sidestykke i Golf-Norge, og har allerede før de har fått muligheten til å forklare seg, blitt dømt av publikum,» meldte P4 Golfen, uten at det slokket brannene.

Til slutt måtte de to Drøbakmedlemmene, Kjetil Bjørnhaug og Cato Olsen, selv publisere et åpent brev på sin hjemmeklubbs nettsider hvor de ba om full revidering og ettersyn.

«Selv om vi har følt dette som en heksejakt på oss, mener vi det er fint at handicapjuks tas opp i fora. Saken ligger nå hos golfforbundet, som kan sjekke grundigere hva som er oppnådd, og vi håper at dette blir gjort.»

SPILL ETTER REGLENE. – Hjelp, nå spør du om noe som ligger langt tilbake, sier spill- og dommerkonsulent Thore Wilhelmsen i NGF når vi kontakter ham om den gamle saken. Men det tar ikke lang tid før han finner igjen e-postene fra 2011 og konkluderer som han gjorde da: En klubbsak.

– Det er mange handicapkomiteer som synes det er vanskelig å regulere medlemmers handicap opp eller ned hvis de mener at noe er manipulert eller feil, men de har all rett til det, og også en plikt. Og det skjer egentlig for sjelden, mener han.

– Vi vet jo at det er mange spillere som ikke vil registrere en runde fordi de skal spille en turnering noen dager senere, og vil beholde alle slagene sine. Samtidig ser vi juniorer som spiller seg ned til et altfor lavt handicap i selskapsrunder med pappa for å kunne melde seg på til forbundsturneringer. Og så har du alle dem som ikke synes det er så viktig å følge alle reglene «fordi dette ikke er PGA-touren». Som gir hverandre Mulligans og putter, dropper her og der, løfter ballen sin i tide og utide og «glemmer» å føre opp straffeslagene etter utallige regelbrudd.

– Hva blir resultatet av det?

– Resultatet er at tallverdien på din demonstrerte spillestyrke, altså handicapet, blir feil, og du kan dermed oppnå en urettmessig fordel. Med kulturen vi har i dag, tør jeg påstå at svært mange aktive turneringsspillere ikke har et korrekt handicap. Og at svært mange har en holdning om at det er greit å ta noen snarveier også på golfbanen.

– Så hva er ditt beste råd?

– Lær deg reglene, spill etter reglene, registrer hver handicaptellende runde og ha det moro med golf. Det kan ikke være noe moro å ha feil handicap når alle mistenker det, og resultatlisten bekrefter det.

– Men når blir det juks?

– Juks blir det når du bevisst forsøker å manipulere handicapet ditt opp eller ned. Handicapjuks kan sammenlignes med doping. Synes vi det er greit? spør Wilhelmsen.

5. SEPTEMBER 2023. En uke etter konfrontasjonen på Evje sender den anmeldte juniorspilleren sin forklaring til utvalget.

«Jeg er svært overrasket over anmeldelsen,» begynner han og beskriver det hele som en misforståelse.

«Jeg kan ikke gjøre annet enn å fastholde at jeg er uskyldig. Jeg er svært opptatt av å følge reglene, og mener det er viktig at juks forfølges. Men det er vel så viktig at feilaktige påstander om juks ikke fører frem,» skriver han.

Og forklarer hendelsesforløpet slik:

«Jeg slo ut sist med et toerjern. Ballen landet først på broen før den spratt videre i roughen. Etter cirka ett minutt med leting, fant jeg det som så ut som min ball foran bekken. Jeg måtte skyve en del gress til side, og i tråd med god kutyme merket jeg plasseringen med en pegg, tok opp ballen for å foreta en visuell identifisering, før jeg la ballen tilbake der den lå for å gjøre meg klar til neste slag.»

Etter runden reiser han og spillepartneren tilbake til hull 16 sammen med to dommere for å lete etter ballen som markøren mener må ligge i den lille bekken.

De finner ingen ball i vannet.

STORE VERDIER. – Vi opplever lite juks i eliteturneringer i Norge, men har selvsagt ingen garanti for at det ikke skjer oftere enn vi tror, sier turneringsansvarlig Thomas Vesteraas i NGF

Han innser at verdien er høy av gode snittscorer og resultater i forbundets amatørturneringer.

– Mange tenker nok at premiene er små, at amatørreglene setter grenser for fristelsene. Men unge utøvere i Norge spiller om store verdier. Det handler ikke om hva som ligger på premiebordet. Det er skoleplasser og framtid på spill.

Et fullt stipend på en Divisjon 1-skole i USA kan ha en verdi på rundt 75 000 dollar, nærmere 800 000 kroner, per år. Etter fire år på college har enkelte betalt 2,4 millioner kroner mens idrettseleven med fullt stipend har fått alt gratis. For ytterst få er det også inngangen til nye millioner på tourene.

– Selvsagt jukses det også i golf, sier Vesteraas. Gjennom årene har flere syndere blitt tatt. Vijay Singh sikret seg totalt 34 seire på PGA-touren, inkludert to majorturneringer. Men allerede ett år inn i sin proffkarriere ble han ekskludert fra Asian Tour i to år. Singh hadde forfalsket scorekortet under en turnering i Indonesia.

Johan Tumba, sønn av den svenske ishockeylegenden Sven Tumba, ble i 1992 tatt for samme lovbrudd som Singh. Han ble avslørt i et forsøk på å «rette opp» scorekortet. Dommen ble utestengelse fra europatouren i hele ti år.

I nyere tid har det ved flere anledninger stormet rundt Patrick Reed. Amerikanerens «juksehistorie» strekker seg helt tilbake til collegedagene på University of Georgia. Og så sent som fjor innrømmet Justin Doeden at han hadde endret en dobbelbogey til par på den kanadiske PGA-touren. Det var spillepartneren som avslørte jukset.

– Jeg er her for å innrømme den største tabben jeg har gjort i mitt liv. Jeg jukset i golf. Dette er ikke den jeg er. Jeg skuffet mine sponsorer. Jeg skuffet mine konkurrenter. Jeg skuffet min familie. Jeg skuffet meg selv. Jeg ber om deres tilgivelse, meldte Doeden på Twitter.

AIRPLAY OG ÆRLIGHET. F – I golf er det ikke dommer til stede i alle situasjoner. I en eliteturnering skal kanskje tre–fire dommere ha oppsynet med rundt 150 spillere. Det sier seg selv at spillet må bygge på spillerens og markørens ærlighet, sier Lars Otto Bjørnland og understreker at fair play er et ideal med lange historiske røtter.

Antikkens grekere la vekt på likhet og ville vinne med verdighet og ære. I England ble ordet «fair play» brukt om rettferdige handlinger i kirkebøker på 1200-tallet. I siste halvdel av 1800- tallet ble fair play knyttet til konkurranseidretten i England. På de strenge kostskolene ble unge menn opplært til å følge reglene, være lojale og gjøre sitt beste i alle situasjoner. Det smittet også over på datidens golfere. Spørsmålet er hvordan det står til i dag? I en undersøkelse gjennomført av Golf Magazine svarte 54 prosent av caddiene på PGA Tour at de har sett spillere jukse i turnering. I 2019 ble Lucas Herbert tatt på fersk gjerning i bunkeren. Og i takt med tøffere treningsprogram, økte svinghastigheter, lengre slag og få dopingkontroller, har flere stilt spørsmål til medikamentbruken og mer enn Dustin Johnsons partybehov.

I boken «Blood Sport» fra 2014, skrevet av de to amerikanske journalistene Tim Elfrink og Gus-Garcia Roberts, hevder de at selveste Tiger Woods betalte den beryktede kanadiske idrettslegen Anthony Galea 76 000 dollar for 14 besøk mellom januar og august 2009. Dette var i rehabiliteringsperioden etter at Tiger Woods hadde vunnet U.S. Open med røket korsbånd og brudd i kneet noen måneder tidligere.

Og da har vi fortsatt ikke nevnt Donald Trump som beskyldes for juks på alle områder han befinner seg, også på golfbanen. «Som en fireåring i Monopol,» sier en oppgitt medspiller.

– Et kjent trekk. Juksere i golf er også uærlige i hverdagen, sier Bjørnland.

13. SEPTEMBER 2023. Ingen vet med sikkerhet hva som har skjedd. Men alle involverte – den anmeldte junioren, spillepartneren, det andre vitnet og juniorens mor som også var til stede på hull 16 – har forklart seg til disiplinær- og sanksjonsutvalget, som nå samles for å behandle saken.

Problemet er at forklaringene spriker.

Den anmeldte mener at ballen traff broen og la seg foran bekken. Spillerpartneren hevder at ballen først traff treet. Det andre vitnet så og hørte at ballen landet «1–2 meter kort av bekken før den gikk i vannet». Moren mener at ballen først traff «noe hardt» og så landet «i noe mykt».

«Ingen er helt enige om hva som faktisk skjedde,» oppsummerer utvalget, men legger til slutt avgjørende vekt på forklaringen til vitnet som meldte seg dagen etter hendelsen.

«Han var den eneste som med sikkerhet hevder at han så hvor ballen landet – i vannet … Etter utvalgets oppfatning har spilleren derved gjort seg skyldig i juks. Dette er fullstendig uakseptabelt innen golfsporten. Og når jukset skjer forsettlig, må regelbruddet anses som grovt.»

Aldri før har utvalget behandlet en tilsvarende sak i Norge. De ser til Sverige før de kommer til sin slutning: Den norske junioren utelukkes i ni måneder fra all deltakelse i turneringer både nasjonalt og internasjonalt i perioden 15. september 2023 til 15. juni 2024.

Utvalgets rapport er på ti tettskrevne sider, og de fire siste ordene lukker døren for junioren.

«Saken kan ikke ankes.»