Kondis Hjem
Berna og Pål er
isbadarane som
vart løpevener
Løypekart med
video av løypa
Slik trener Kim Kolstad
mot 10-kilometeren
Detaljert trenings-
program for dei siste
tre vekene
Deltakar-
informasjon


Kondis testar:
7 pulsklokker
12 par karbonløpesko
Velkomen til løpefest i Oslo sentrum
FOTO: Eirik Førde

Adv:Teamkondis
ads
Adv:Garmin
ads
Leder:Kjære løper!
image

Norsk organisasjon for kondisjonsidrett og Den Norske Maratonklubb


Kondis
Post- og besøksadresse:
Sognsveien 75 A, 0855 Oslo
Telefon: 22 60 94 70
Internett: kondis.no
E-post: kondis@kondis.no


Ansvarlig redaktør:
Marianne Røhme
Tlf.: 415 09 061
E-post: marianne.rohme@kondis.no


Ansvarlig utgiver:
Idrottslaget i BUL


Annonser:
Trond Hansen, tlf.: 412 78 472
E-post: trond.hansen@kondis.no


SENTRUMSLØPET
Post og besøksadresse
Rosenkrantz’ gate 8
0159 Oslo
E-post: sentrumslopet@bul.no
Tlf: 905 79 476


image

Dagleg leiar:
Eirik Tanberg
eirik.tanberg@bul.no

image

Arrangementsansvarleg:
Simen Wifstad
simen.wifstad@bul.no

image

Kommunikasjonsansvarleg:
Kari Velure
kari.velure@bul.no

image

Prosjektleiar:
Ole-Petter Askim Vatne
ole-petter@bul.no


Kjære løper!


Foto: Bjørn Johannessen

Velkommen til Sentrumsløpet 2021 – som egentlig skulle vært i april 2020. Av nokså forståelige grunner var det ganske umulig akkurat da.

Når dette skrives, ligger alt til rette for at det blir løp, faktisk for 40. gang. Altså et jubileumsløp. Sentrumsløpet har i alle år vært starten på sommeren i Oslo. I år kan det bli løpet som starter høsten.

Husk å kle deg deretter. Det er utendørsidrett vi driver med.

Selv har jeg løpt dette løpet 28 ganger, og jeg tror faktisk Sentrumsløpet var det første ordentlige løpet jeg noen gang løp. Det er så lenge siden at jeg ikke husker noe av det – og det er kanskje like greit. Det eneste minnet jeg har, er et bilde tatt mens jeg løper opp Karl Johans gate ved Kirkeristen. Løpet har opp gjennom årene stort sett gått i de samme gatene, men noen av de gamle vonde bakkene, lik den nevnt over, er heldigvis borte. Når du skulle spurte opp den da det var rundt én kilometer igjen, var det nok ikke alltid flere gir igjen gitt, og med ett kjentes bakken mye lengre ut!

Den verste bakken, den opp til slottet, er der fortsatt. Det er nok også den bakken som har ødelagt for deltakerne flest ganger. Jeg vet jo selv hvordan det er å gå ut med innbytterpuls og satse alt på å være førstemann opp til slottet. Det er ikke alltid den perfekte strategien. Ha det litt i bakhodet. Selv om 10 kilometer i seg selv ikke er så langt, kan det fort bli mer enn langt hvis det åpnes for hardt.

Det samme gjelder for 5-kilometeren. Åpningsfarten på denne distansen er nesten enda viktigere.

Uansett; Sentrumsløpet er en fin måte å se mye av byen på, så ta deg litt tid til å kikke deg rundt mens du danser deg gjennom gatene. De fleste av oss har tid til det – tror jeg. Selv om min egen erfaring i mange løp nok er det motsatte.

Det viktigste er å delta, sies det. Husk det. Likevel; når startnummeret kommer på brystkassa, kan fort de snilleste av oss bli de mest blodtørstige.

Jeg sier bare lykke til uansett om det gjøres sånn eller slik. Bare kom deg til mål med smilet intakt. Dersom det går litt sånn halvbra, ikke tenk på det. Selv de beste feiler nå og da – og de løper på heltid!


image-signature

President i Kondis


Adv:Hinderskogen backyard trail
ads
Småstoff VM maraton 2019: I følge den nye studien gir Nike Vaporfly mellom 1,2 og 4 minutts framgang på maraton for kvinner
Småstoff

30.15 blei bestetida i ASICS Sentrumsløpet sin 10-kilometer i 2019. Den var det Erik Udø Pedersen som stod for, medan Sanna Mustonen blei beste kvinne på 34.31.

Ny studie om Vaporfly-effekten på maraton


VM maraton 2019: Ifølgje denne studien gir Nike Vaporfly mellom 1,2 og 4 minutt framgang på maraton for kvinner på elitenivå og mellom 2,1 og 4,1 minutt framgang for mannlege eliteløparar dersom ein samanliknar med tradisjonelle sko. (Foto: Bjørn Johannessen)

FEKK FRAMGANG: I ei undersøking gjort ved Cornell-universitetet i New York prøvde forskarane å finne ut om maratonløparar på høgt nivå fekk framgang når dei bytte frå tradisjonelle sko til Nike Vaporfly.

308 menn som hadde sprunge maraton under 2.24, og 270 kvinner med maratontid under 2.45, var med i studien. Av desse klarte forskarane å finne 71 menn og 56 kvinner som bytte frå vanlege sko til Vaporfly i perioden frå 2015 til 2019.

75,4 prosent av mennene og 71,4 prosent av kvinnene som bytte sko, fekk framgang. Då forskarane hadde føretatt statistisk analyse av alle resultata, kom dei fram til at menn kunne forvente ein framgang på mellom 1,5 og 2,9 prosent og kvinner mellom 0,8 og 2,4 prosent på maraton ved å byte til dei nye skoa.

Studien viser også at dei som sprang i Vaporfly, i snitt sprang betre på andre halvdel av løpet enn dei som brukte konvensjonelle sko.

Forskarane drøfta også om forskjellen mellom dei to gruppene kunne skyldast at dei som ikkje fekk framgang i større grad lét vere å investere i nye og dyre sko, men konklusjonen deira var at sidan alle deltakarane i undersøkinga var eliteutøvarar, var det utenkeleg at dei ikkje ville bruke dei beste skoa som var tilgjengelege. Det blei heller ikkje funne nokon signifikant forskjell i treningsmengda mellom dei to gruppene som kunne forklare forskjellen i fart.

Gler seg: Innkjøpsansvarleg Tom Henning Svorkmo lover gode tilbod i sportsbutikken under startnummerutdelinga, og han gler seg til å ta imot publikum. (Foto: Oslo Sportslager)

Lover gode tilbod under startnummerutdelinga

Oslo Sportslager har ansvaret for butikken i tilknyting til startnummerutdelinga, og dei lovar mange gode tilbod på både løpesko og treningstøy.

BUTIKKEN: Av omsyn til koronasituasjonen må vi rekne med endringar frå tidlegare år, og framleis er det mykje som er usikkert rundt startnummerutdelinga, sportsbutikken i tilknyting til denne, og sjølve løpsarrangementet. Alt blir nok ikkje heilt som før, men Oslo Sportslager planlegg ut ifrå at det blir butikk med sal av løpesko og treningstøy.

– Vi ynskjer å presentere eit godt utval med Asics-produkt og kunne gi deltakarane gode tilbod på produkt til fordelaktige prisar akkurat som vi gjorde i 2019, seier innkjøpsansvarleg hos Oslo Sportslager Tom Henning Svorkmo. Han legg ikkje skjul på at han gler seg til arrangementet.

– Det er utruleg bra at dei har starta å opne opp att. Eg håpar vi no kan vere attende til noko tilsvarande tidlegare år, seier han. Sportsbransjen har kome godt ut av koronakrisa så langt.

– Vi merker at folk er opptekne av å kjøpe klede og utstyr til sport og fritid nå når dei ikkje kan reise så langt. Det har ført til at vi har hatt eit bra sal så lenge vi ikkje har vore stengt. Heldigvis har vi også hatt ein nettbutikk som kunne vere open sjølv om den fysiske butikken har vore stengt. Nettbutikken veg ikkje heilt opp for det tapte salet, men den kompenserer noko, fortel Tom Henning.

1320 personar sprang 5-kilometeren i Sentrumsløpet i 2019

Mange treng trening som vern mot angst og depresjon


Sterkare: Trening bidrar til å gjere deg både psykisk og fysisk sterkare. (Foto: Bjørn Johannessen)

NYTTE AV TRENING: Det er dei som er sårbare for psykiske plager, som har mest å tene på å trene. Det går fram av undersøkinga om psykisk helse som NTNU og Kondis har gjennomført blant 1307 Kondismedlemmar i samband med koronanedstenginga. Undersøkinga har fått støtte frå Stiftelsen Dam og viser at det er dei med minst motstandskraft mot psykiske plager som har mest igjen for å vere fysisk aktive.

Det å ha ressursar til å møte utfordringar i livet på ein robust måte førebygger mental uhelse. Psykisk motstandskraft og det å ha støtte frå familie og sosialt nettverk er, i tillegg til god meistringstru, faktorar som trumfar det meste når det gjeld psykisk helse. Då har du truleg stor motstandskraft mot psykiske plager, og du vil tole mykje stress og ytre belasting utan at det går alt for hardt inn på deg.

– I undersøkinga blant Kondismedlemmer fann vi stor samanheng mellom motstandskrafta deira mot psykiske plager og psykiske symptom på for eksempel depresjon. Dei som hadde høg motstandskraft, var mindre deprimerte uavhengig av kor mykje dei trente eller om dei hadde auka, redusert eller halde treningsmengda uforandra etter at Noreg blei stengt ned 12. mars 2020, fortel psykolog og førsteamanuensis Audun Havnen som er prosjektleiar og fagleg ansvarleg for studien i samarbeid med førsteamanuensis Linda Ernstsen ved NTNU.

Sjølv om motstandskraft er viktig for å tole psykiske påkjenningar, har trening framleis ei stor betydning for folkehelsa.

– Vi fann i undersøkinga at dei som reduserte aktiviteten etter koronanedstenginga, hadde høgare nivå av symptom på angst og depresjon. Her såg vi også at dei yngre var meir utsett enn dei eldre i undersøkinga, seier Audun som hadde med deltakarar frå 18 til 81 år i undersøkinga med ein gjennomsnittsalder på 49 år.

Forskarane fann òg at kvinner var meir utsett enn menn for å utvikle symptom på angst, men dei fann ingen forskjell mellom kjønna når det gjaldt symptom på depresjon.

Denne delen av undersøkinga konkluderer med at det er viktig å trene og ta vare på kvarandre sjølv om moglegheita for sosial kontakt blir mindre.

– Det gjer godt for den psykiske helsa å vere fysisk aktive samen med andre. Når dei samtidig gir kvarandre sosial støtte og oppmuntring, vil dei kunne byggje opp sjølvtilliten og dermed også evna til å tole psykisk press og stress frå omgivnadane, seier Audun.

Undersøkinga viste også at det var vesentleg mindre angst og depresjon blant Kondis-medlemmer etter at myndigheitene stengte ned Norge for å få kontroll på spreiinga av koronaviruset i fjor samanlikna med tidlegare tal frå gjennomsnittsbefolkninga. Undersøkinga viste også at Kondismedlemmer sov betre enn gjennomsnittsbefolkninga.

Gratis frukt, smoothies og underhaldning til barna


Norlandia Sentrumsløpet for barn: Barneløpet er på 600 meter og er ein populær distanse i hjartet av Oslo. (Foto: Heming Leira)

BARNEAKTIVITETAR: I tillegg til å arrangere Norlandia Sentrumsløpet for barn har Norlandia Barnehagene utdeling av gratis frukt og smoothies i Spikersuppa.

– Vi har også eit populærvitskapeleg show i samarbeid med Teknisk museum som har vore svært populært. I tillegg har vi leikar for barna i forkant av det 600 meter lange løpet, og vi har utdeling av medaljar når barna kjem i mål, fortel Kristin Voldsnes som er leiar for Norlandia Barnehagene. Ho fortel vidare at medaljeutdelarane har brukt å vere kjente ansikt frå arrangørklubben BUL.

- Vi har hatt både Heidi Weng og Isabelle Pedersen, i tillegg til Right to Play ambassadør som Kjetil Jansrud, til å dele ut medaljar. Dette er minst like populært for foreldra til barna som for barna, seier ho og legg til at dei dei siste åra også har hatt ein foto-vegg der barna kan få tatt bilete av seg sjølv med medaljane sine.

Norlandias involvering i Sentrumsløpet begynte som eit tiltak for tilsette så tidleg som i 2012. Norlandia sponsa deltaking for tilsette for å oppmuntre til fysisk aktivitet og god helse.

– Allereie første året vann vi prisen som årets sprekaste bedrift basert på deltaking i forhold til talet på tilsette. Denne prisen vann vi kvart år fram til 2018. I 2016 blei vi spurt om vi ville sponse barneløpet, noko vi sa ja til. Dette passa perfekt for Norlandia Barnehagene sidan vi heldt på å utvikle eit eige konsept for barns helse og fysisk aktivitet, kalla Norlandia Jump. Her har vi særleg fokus på motorisk utvikling og dagleg fysisk aktivitet. Den første utgåva av Norlandia Sentrumsløpet for barn gjekk av stabelen i april 2017, seier Kristin.

I 2018 blei det laga ein video frå barneløpet som du kan sjå her:

Gleder seg til ASICS Sentrumsløpet
VELKOMEN

Gleder seg til ASICS Sentrumsløpet

Ein kan aldri vere heilt trygg i desse dagar, men no kan det sjå ut til at vi endeleg kan sleppe ned akslene i visse om at det verkeleg blir ASICS Sentrumsløpet den 28. august. – Vi gleder oss til å ønskje velkomen til ein flott løpefest i sentrum av Oslo, seier arrangementsansvarleg Simen Wifstad i Idrottslaget i BUL, som står bak ASICS Sentrumsløpet.

Av Marianne Røhme
Fleire arrangement: – Vi kjem til å arrangere ASICS Sentrumsløpet som fleire «arrangement» gjennom dagen, fortel arrangementsansvarleg Simen Wifstad. (Foto: Kari Velure)


I fjor måtte dei avlyse ASICS Sentrumsløpet til stor sorg for mange av dei påmelde. I år vil dei gjennomføre arrangementet med strenge koronatiltak.

– Vi kjem til å arrangere ASICS Sentrumsløpet som fleire «arrangement» gjennom dagen. I kvart arrangement er det plass til 3000 deltakarar. Alle i det fyrste arrangementet må ha kome i mål før vi startar arrangement nummer to, seier Simen.

Alle som skal vere med på ASICS Sentrumsløpet må ha gyldig koronapass. I det ligg det at dei anten må ha testa negativt på covid-19 tidlegast 24 timar før start, hatt covid-19 dei siste seks månadane eller vore vaksinert med fyrste dose før 7. august (3 veker før).

– Vi skal sjekke koronapasset til kvar enkelt slik at risikoen for at nokon er smitta er så låg som mogleg, seier Simen.

Simen og kollegaene har vore i nær dialog med Oslo kommune når det gjeld kva for smittevernreglar som skal gjelde for arrangementet.

– Vi meiner at vi har kome fram til tiltak som skal sikre ei trygg gjennomføring av arrangementet sjølv om vi har fleire tusen deltakarar. Deltakarane vil mellom anna merke dette ved at vi skal plassere ut Antibac på fleire strategiske plassar, både ved startnummerutdelinga og utandørs. I tillegg skal alle frivillige innandørs og dei som driv drikkestasjonane bruke munnbind, fortel Simen og innrømmer at dei hadde ei grundig vurdering av om dei i det heile tatt skulle ha drikkestasjonar.

– Vi kom fram til at med gode smitteverntiltak var det mindre risiko å drive drikkestasjonane enn om vi ikkje hadde drikkestasjonar. Vi må rekne med at det kan kome til å vere varmt den 28. august, og då vil det kunne vere uforsvarleg å ikkje forsyne løparane med drikke undervegs, seier Simen.

Fleire distansar

I skrivande stund er det om lag 6000 påmeldte til årets løp. Mange av desse har fått overført starten frå i fjor, og det er framleis mogleg å melde seg på.

– ASICS Sentrumsløpet er for alle, både eliten, mosjonistar og dei som ikkje har særleg erfaring med å springe. ASICS Sentrumsløpet er også eit løp for både born og vaksne, og vi vil gjere alt vi kan for at alle skal få ei fin oppleving av deltakinga si. Difor har vi inga makstid som deltakarane må under, og vi tilbyr både 5- og 10-kilometer. Vi har også eit barneløp for dei aller minste, og vi skal ha aktivitetar og underhaldning for borna i nærleiken av startområdet. Dette skal vere ein dag med gode opplevingar, anten ein kjem aleine eller som venegjeng eller familie, fortel Simen og legg til at det i år er ekstra viktig å få til eit godt arrangement der mange får delta.

– Idretten har vore stengt ned over lang tid. Folk lengtar etter store løpsopplevingar. Det vil vi gjerne gi dei, og vi er svært glade for å vere det fyrste store byløpet som kan arrangerast. Dette blir moro, forsikrar Simen.

Eit stort arrangement er også kjærkome for økonomien til IL BUL.

– Overskotet frå ASICS Sentrumsløpet går uavkorta til aktivitetane i idrottslaget, treningsfasilitetane og drift av klubben. Vi set difor svært stor pris på igjen å kunne arrangere og at så mange ynskjer å delta, seier han.

40-årsjubileum

ASICS Sentrumsløpet er i år 40 år og skal arrangerast for 40. gong. Mange av deltakarane er gjengangarar. Nokon har til og med vore med i kvart einaste Sentrumsløp som har vore arrangert.

– I fjor rekna vi ut at det var rundt 15 stykk som hadde vore med kvart år sidan starten. Det er imponerande og utruleg stas at dei kjem tilbake kvart år for å vere med, seier Simen.

På spørsmålet om korleis dei vil markere jubileet på sjølve løpsdagen, svarar Simen:

– Før koronaen såg vi for oss å halde ein fest etter løpet der vi skulle feire oss sjølve, men det kan vi ikkje no. Det blir difor inga slik markering, men det står på årets logo og T-skjorte, seier han.

Litt lenger ut i magasinet kan du finne ei oversikt over den historiske utviklinga til ASICS Sentrumsløpet, frå den spede starten i 1981 og fram til i dag. Om du ikkje var med frå starten av, kan du med di deltaking i år likevel vere med å prege den nye historia om ASICS Sentrumsløpet når den skal skrivast. Lykke til på løpsdagen!

Deltakarinformasjon i eit annleisår
DELTAKARINFORMASJON

Deltakar-
informasjon i eit annleisår

Det er ikkje enkelt å skulle sende ut nøyaktig deltakarinformasjon i eit år prega av stadige endringar. Informasjonen nedanfor er korrekt i skrivande stund, men vil kunne endre seg når det nærmar seg løpsdagen. Sjekk derfor ut ASICS Sentrumsløpet sine nettsider rett før for å vere på den sikre sida.

Meistring: Det å fullføre ein distanse i ASICS Sentrumsløpet kan gi stor glede og meistringsfølelse. (Foto: Eirik Førde)


Tidskjema og puljetider blir først ferdigspikra når vi er heilt sikre på kor mange personar vi kan ha i kvar pulje. Følg med på våre nettsider for nøyaktig oversikt. Det same gjeld dei siste oppdaterte koronatiltaka. Desse skal vi informere om her.

Vi håpar å kunne arrangere for flest mogleg den 28. august, men dersom vi må sette ei avgrensing på deltakartal som er lågare enn talet på påmelde, blir dei som har vore påmeldt lengst, prioritert. Dei som eventuelt ikkje får plass, refunderer vi.

Tidsplanen og utføringa av arrangementet avhenger av restriksjonane for denne datoen. Her vil det vere relevant kva som er maksimumstalet på deltakarar totalt og kor mange kohortar/puljar vi må dele desse inn i. Og vi får ikkje stengje gatene på ubestemt tid, så vi har ei tidsavgrensing å halde oss til. Grunna dette har vi fleire tidsskjema klare for ulike scenario.

Når det gjeld strukturelle tiltak for å auke smittevern, jobbar vi med å organisere målgangsområdet på ein måte som sikrar mest mogleg flyt. Dette for å hindre at løparane kjem for tett.


Glede: Det er alltid moro å nå sitt mål for dagen. (Foto: Eirik Førde)
DRIKKESTASJONAR, TOALETT OG KLESOPPBEVARING

Det er drikkestasjon i Bygdøy Allé (for 10-kilometeren) og på Karl Johan etter mål (10- og 5-kilometeren).

Dei som deler ut drikke, skal ha på seg munnbind og bruke antibac hyppig av omsyn til smittevern.

Vi set opp toalett som du får tilgang til før start og etter målgang. Nokre dagar før løpet legg vi inn kart for kvar dei er. Vi har ikkje toalett i løypa.

Når det gjeld klesoppbevaring, jobbar vi med å finne ei løsning som er i tråd med smittevernsreglane bruke antibac hyppig. Meir informasjon kjem.


Stor deltaking: Det er no over 6000 påmelde til ASICS Sentrumsløpet 2021. Det er framleis usikkert akkurat kor mange vi kan ta imot i år, men sjølv med smittevernstiltak, prøver vi å organisere på ein måte som gir plass til mange fleire. Om det viser seg at fleire melder seg på enn det vi kan gi plass til, blir dei som melde seg på fyrst, prioritert. (Foto: Kjell Vigestad)
STARTNUMMERUTDELING, T-SKJORTE OG NAMN PÅ STARTNUMMER

Startnummerutdelinga finn stad i Teatersalen i Nynorskens hus, Rosenkrantz’ gate 8 i Oslo frå onsdag (25.08.) ettermiddag til og med løpsdagen. Eksakte tider blir presentert på nettsidene våre.

Startnummera blir trykka i god tid før arrangementet, og dersom du ynskjer namnet ditt på startnummeret, må du difor ha registrert namn ved påmelding / legge inn deltakarinformasjon på MI SIDE før 15. august.

Alle deltakarar får den offisielle T-skjorta for Asics Sentrumsløpet 2021 når dei hentar startnummeret sitt. T-skjorta er gratis for alle som deltek. Vi kan ikkje garantere at alle får den storleiken dei ønskjer, men gjer sjølvsagt vårt beste for at flest mogeleg får den T-skjortestorleiken dei har oppgitt.

ENDRING AV DELTAKARINFO

Dersom du ønskjer å endre distanse, forventa sluttid, e-postadresse, mobilnummer eller liknande, kan du gjere dette ved å logge inn på MI SIDE.

Om du vil gi bort eller selja startnummeret til nokon du kjenner, kan du gjere det seinast 27. august klokka 23.59. Startavgifta til ASICS Sentrumsløpet er ikkje refunderbar. Du finn ei detaljert oversikt over korleis du gjer det på våre nettsider.

LISENS

Alle som fyller 13 år eller meir i 2021 som deltek i konkurransar i regi av ein friidrettsklubb i Noreg, må løyse lisens. For meir informasjon om lisens kan du sjå på friidrettsforbundet sine nettsider. Spørsmål som gjeld lisensordninga kan rettast til lisens@friidrett.no.

BEHOV FOR LEDSAGAR

Viss du har behov for ledsagar, kan du sende ein e-post til sentrumslopet@bul.no. Vi ønskjer best mogleg å legge til rette for at alle skal kunne delta på ASICS Sentrumsløpet, og ledsagarar får sjølvsagt gratis start.

OVERNATTING OG TRANSPORT

Grunna smittevern anbefaler vi at du enten unngår kollektivtrafikk eller er ute i god tid slik at arrangementet ikkje fører til fulle bussar/tog/trikkar. Hugs også at mange gater i Oslo blir stengt under ASICS Sentrumsløpet, men T-banen går som normalt. Sjekk ruter.no for nærmare informasjon.

Viss du treng ein stad å overnatte, anbefaler vi Hotell Bondeheimen. Dette hotellet ligg rett rundt hjørnet / i same bygg som startnummerutdelinga og berre eitt kvartal unna startområdet til løpet.

OBS!

Sjekk alltid ASICS Sentrumsløpet sine nettsider rett før for å vere på den sikre sida.

Løypekart for Sentrumsløpets 5 og 10 kilometer
Tom-Arild Hansen i Kondis har sprunget gjennom løypa til 5- og 10-kilometeren i ASICS Sentrumsløpet, og gjev her ein detaljert guiding med gode råd underveis.
LØYPEKART

Løypekart for Sentrumsløpets
5 og 10 kilometer


Tom-Arild Hansen i Kondis har sprunge gjennom løypa til 5- og 10-kilometeren til ASICS Sentrumsløpet, og gir her ein detaljert guiding med gode råd undervegs. Videoen er frå den tradisjonelle løypa til Sentrumsløpet. I år gjer vi eit lite unntak og spring til venstre ved Slottet i staden for til høgre på grunn av arbeid ved Slottet.


image


Beskriving av løypa 10 km

0—2,5 km: Sentrumsløpet startar i tradisjonens tru i Karl Johans gate. Starten er relativt tøff opp til Slottet. Der er det viktig å ikkje brenne av for mykje krut slik at ein ikkje spring seg stiv dei første hundre meterane. Vidare går løypa i lett stigning opp til Frognerparken.

2,5—5 km: Løypa går i ei sløyfe rundt Frognerparken på grus, der det er lett kupert. Deretter held løypa fram nedover mot Bygdøy Allé. Her kan du hente inn litt tid som du kanskje tapte i motbakkane.

5—7,5 km: Frå Bygdøy Allé ventar ein liten kneik opp til Frogner Kirke. Derfrå og ned er det berre å sleppe opp å la beina rulle. Rett over halvvegs i løpet (ved 5,5 km) er det mogleg å «nytte høve» til å bruke drikkestasjonen som ligg nedst i Bygdøy Allé. Derfrå følgjer ein vegen ned forbi Oslo rådhus. Her er det ofte bra med liv i gatene, som kan gi deg litt ekstra motivasjon mot dei siste kilometerane.

7,5—10 km: No er det ikkje mange kilometer igjen. Du spring Kongens gate igjennom Akershus festning, før du møter ein skarp sving mot venstre inn på Akershusstranda. Førebu deg på nokre krappe svingar og småkneikar inn mot Karl Johans gate. Når du er kome til Egertorget, ser du mål framfor deg, men ikkje la deg lure: Det er om lag 150 m nedover før du passerer målstreken. Mål er litt tidlegare i år.

Adv:Knarvikmila
ads
Lader opp med ein liter is før løpet
KIM BORGE KOLSTAD

Lader opp med ein liter is før løpet

Kva gjer du dagen før ASICS Sentrumsløpet? Kim Borge Kolstad lader opp med ein liter Ben and Jerry’s-is. Det gjev han eit overskot av karbohydrat og ei kjensle av at det ikkje er så farleg å vere med i konkurransen neste dag.

Tekst og foto: Marianne Røhme
Transportspringing: Kim Borge Kolstad plar å leggje inn trening tur-retur jobben. Då får han sprunge ein halvmaraton desse dagane utan at det går ut over familien. Ein gong hadde han som mål å springe tur-retur jobb 20 gongar på 20 arbeidsdagar i 2020. Då vart det 20 kilometer på 20 dagar i 2020.


Vi kan nemne at Kim er litt ekstra glad i is og sjokolade, og han nyt begge deler meir enn gjerne.

– Eg brukar ikkje å løne meg sjølv med søtsaker, men eg koser meg gjerne innimellom. Eg finn det meir motiverande å setje meg tøffe mål enn å skulle unne meg sjølv ein godbit etterpå. Målet kan vere å delta i eit løp eller å springe ei viss mengde kilometer ei veke eller ein månad. I jula sprang eg julekalenderen med ein kilometer den fyrste desember og 24 på julaftan. Det kjentest utruleg lett i starten, og midt i månaden var det sånn passeleg, medan det vart ganske tøft mot slutten, fortel 40-åringen som har sett seg som mål å kome inn på anten 40 minutt eller betre på ASICS Sentrumsløpet i år. Han var ein av dei som vart glad då han fekk høyre at løpet var utsett til hausten.

– Det fyrste eg tenkte då eg fekk høyre at det var utsett, var at då fekk eg betre tid til å trene. Når eg har både ein heil vår og sommar på meg til å kome i form, bør eg klare å springe raskare i akkurat det løpet enn eg har gjort tidlegare, seier han og legg til at det raskaste han har sprunge Sentrumsløpet på er 42.03, og det var i 2018.


Idyllisk: Kim bur på Jessheim, ikkje langt frå Nordbytjernet.
Vert stadig betre

Då Kondis trefte Kim nede ved det idylliske Nordbytjernet på Jessheim i mai, hadde han ein pers på 10 kilometer på 40.31. Målet i år var å klare å springe under 40 minutt. Det meinte han var eit passeleg mål for ein 40-åring. Eigentleg meinte han at det var eit hårete mål, men utan å utfordre seg sjølv kjem ein inga veg, ifølgje Kim.

Fire dagar etter møtet ved tjernet fekk eg SMS frå 40-åringen. Då hadde han klart å springe under 40 minutt allereie. Han hadde vori med på det virtuelle løpet «BeAtYourPB» og sprunge 10-kilometeren på sterke 39.50.

– No er eg litt i limbo på neste mål, skreiv han i SMS-en og la til at han smaker litt på å gjenta bragda i Sentrumsløpet.


image Litt om Kim Borge Kolstad

image

Alder: 40 år
Yrke: HR-rådgjevar
Idrett: Springing, sykling og styrketrening
Sivilstatus: Sambuar med Cecilie og har tre barn
Annet: ASICS FrontRunner-ambassadør og lagkaptein for ASICS FrontRunner Norway
Persar:

  • 10 km: 39.50 (2021, virtuelt BeAtYourPB)
  • Halvmaraton: 1.32.55 (2021, virtuelt Gdynia half)
  • Maraton: 3.29.43 (2020, virtuelt Stockholm Marathon)

Merittar:

  • Ultra: 100 km treningstur langs flyktningeruta etter 2. verdskrig

Langtur: Kim vaks opp på Finnskogen. Frå Jessheim til Finnskogen er det 100 kilometer. Ein gong sykla han helt heim. No draumar han om å springe strekninga i staden.
Tidleg krøkast god krok

Kim starta med springing allereie som 12-åring. Den gongen spelte han fotball og ville trene litt ekstra slik at han vart ein betre midtbanespelar. Etter kvart vart det vanskelegare å oppretthalde fotballtreninga i og med at utdanning og jobb i forsvaret kravde sitt.

– Eg dreiv med fotball til eg var 19 år. Då kom militærteneste, befalsskole og seinare krigsskolen, og det vart vanskeleg å fortsette med fotball på det nivået eg ynskte. Då slutta eg og sprang meir i staden. Det var enklare å finne plass til springinga i kvardagen, seier Kim, som òg har stor interesse for sykling.

– Fram til 2015–2016 sprang eg og sykla 50:50. Då vart det meir springing på grunn av arbeidssituasjonen. No trenar eg styrke 20 prosent av tida, syklar 30 prosent og spring 50 prosent. Eg er glad eg liker så godt å sykle. Det gjev ein fin variasjon i treninga, seier han.

Når Kim allereie driv med både sykling og springing, er det naturleg å spørje om han ikkje òg kunne tenkje seg å trene litt symjing slik at han kan vere med i ein triatlonkonkurranse etter kvart.

– Eg har vore med på eit crawl-kurs, men det har vore lite symjing i det siste på grunn av koronasituasjonen. Eg har eit stort mål om ein gong å skulle vere med på ein fulldistanse triatlonkonkurranse, seier han og legg til at han synest det er fint å ha slike langsiktige mål. Då er det lettare å kome seg ut på treningstur ein dag motivasjonen ikkje er heilt på topp.


Trent styrke heile livet

Det er ikkje berre springinga Kim har drive med sidan barndommen. Han dreiv med styrketrening på guterommet allereie då han starta fotballkarrieren. Etter kvart trente han òg styrke mot opptakskrava på befalsskolen, og i dag er han spinnings- og kettlebellsinstruktør på Spenst på Jessheim ved sida av å vere HR-rådgjevar på Gardermoen.

– Eg trur at styrketreninga og det at eg trener så variert, har vore med på å førebyggje skadar. Eg kjenner på noko småvondt innimellom, men då berre minskar eg litt på treningsmengda, seier mannen som spring 120 kilometer i veka. Det vil seie, det er ikkje kvar veke han spring så langt.

Kim plar å periodisere treninga. I slutten av kvar månad planlegg han i grove trekk om han skal springe mykje eller lite i dei vekene som han har framføre seg.

– Eg liker å ha to harde veker der eg spring rundt 120 kilometer for så å ta ei veke der eg spring lite. Då kan det vere at eg er nede i 50 kilometer. Om eg har ein konkurranse eg trenar mot, legg eg inn ei medium hard veke i oppkøyringa til konkurransen. To dagar før konkurransen tar eg så heilt treningsfri, medan eg spring 10 x 45/15 intervall på 90 prosent intensitet dagen før. Med 45 /15 meiner eg at eg spring eit intervalldrag på 45 sekunder og tar 15 sekunds pause før neste intervalldrag på 45 sekunder, forklarer Kim.

Kim liker godt å springe langt. Han har sprunge ni maratonløp og tre løp som har vore lengre enn maraton – såkalla ultraløp. Heilt til nå nyleg var det lengste han hadde sprunge på ein dag 73 kilometer. Den 8. mai i år la han og tre vener ut på ein tur på 100 kilometer i terrenget. Kim hadde aldri sprunge så langt før, men lét seg ikkje skremme av den grunn.

– Vi sprang flyktningeruta frå Enebakkneset ved Øyeren til Magnor, ikkje langt frå svenskegrensa. Ruta gjekk på grusvegar og stiar gjennom kupert terreng. Då vi hadde sprunge over 73 kilometer stoppa vi opp og feira min distansepers med en kort applaus og eit smågodt til kvar av oss før vi sprang vidare, seier Kim.

Største løpsoppleving

På spørsmålet om kva Kim reknar som sin største løpsoppleving, svarer han at han framleis truleg har den framføre seg. Etter ein liten tenkepause trekkjer han fram Stockholm Marathon i 2019.

– Dette var fyrste gongen at alt verkeleg stemte i eit maratonløp. Eg hadde sprunge på rundt fire timar tidlegare. Denne gongen persa eg med 20 minutt og sprang i mål på 3.39.13. Det var eit herleg løp kor eg kunne liggja rett under terskel og kjenne flyten gjennom heile løpet. I det neste maratonløpet sprang eg enda 10 minutt fortare. Det var som om eg fann nøkkelen den gongen i Stockholm, fortel han.

Kim sprang Stockholm Marathon i fjor òg. Då vart løpet gjennomført virtuelt rundt på Sjusjøen.

– Det er ei rar tid vi lever i. Kven skulle trudd at vi ein dag skulle springe Stockholm Marathon på Sjusjøen, ler han. Kim likar å vere med i løp. Han spring både korte 5-kilometarar og lange ultraløp.

– I korte løp på 5 og 10 kilometer rekk ein ikkje å tenkje så mykje medan ein held på. I lange løp vert det mange både opp- og nedturar. Dette er erfaringar som det òg er fint å ha med seg i kvardagen. Sjølv om ting går tungt og ein har det tøft under eit løp, treng ikkje alt å verte verre. Mange gongar vert det faktisk betre, seier Kim og fortel vidare om korleis han sleit under Ecotrail i 2019.

– Eg fekk ein kraftig krampe etter 28 kilometer og klarte nesten ikkje gå, men så vart eg betre igjen og sprang vidare. Etter 37 kilometer fekk eg krampe nummer to, og eg trudde ikkje at eg skulle klare å kome meg til mål. 30 minutt seinare var eg heilt på topp då eg sprang mot Aker Brygge og mål. Det er heil uttruleg korleis ting kan endra seg undervegs i lange løp. Det er rett og slett fascinerande, seier han.

Ver ikkje redd for å prøve

Kim er opptatt av å erfare framfor å lage seg reglar om kva han kan gjere og ikkje.

– Eg likar ikkje å skulle lage avgrensingar for meg sjølv, og at det er ting eg ikkje skal kunne gjere fordi eg kan verte skada. Eg likar å kjenne etter korleis kroppen føler seg og ta omsyn til det. Om eg er inne i ei hard treningsveke og kjenner at det murrar i akillessen, så tar eg heller fram sykkelen ein dag. Eg kjem i mål med mengda eg skal springe i løpet av dei to vekene uansett, seier han.

Kim er opptatt av at ein ikkje skal vere redd for å prøve ut kor sine eigne grenser går. Sjølv kjenner han at han i dag toler mykje meir trening før det startar å murre i ein av «vondtane».

I 2008 kolliderte Kim med ein bil medan han sjølv kom på sykkel.

– Det var eit stygt krasj, og eg vart hardt skadd. Det var vanskeleg å sjå for seg den gongen at eg skulle kunne springe så mykje. Då eg tok til på treninga med kettlebells, var eg òg redd for at øvingane var skadeleg for ryggen min etter ulykka, men eg oppdaga at dei var utruleg gode for ryggen når dei vart gjort riktig. I dag held eg ryggproblema i sjakk med regelmessig styrketrening. Eg gjer òg yogaøvingar, og eg plar ta ei økt på skumrulla innimellom, fortel Kim.


Ei typisk hard treningsveke for Kim Borge Kolstad

Måndag: Morgon: Roleg stitur 12 km 6.00 min/km (restitusjon etter helgas langtur)
Kveld: 90 min Kettlebell.

Tysdag: Morgon: Roleg til jobb 6.00 min/km (10,5 km).
Etter jobb: Intervall 4 x 2000 m (1 km oppvarming, 1 min pause mellom intervalla. 1 km nedjogg. Intervalla går i progressiv 10 km-fart: 4.20 – 4.10 – 4.00 – 3.50.

Onsdag: Morgon: 75 min roleg sykling (rulle/spinning).
Kveld: 45 min yoga/skumrulle

Torsdag: Same som tysdag, men intervalla heim frå jobb er 3 x 3000 m med 1 min pause. Intervalla er halvmaratonfart (4.40 – 4.30 – 4.20). Jobbsekken på ryggen trøystar eg meg med gir god trening til framtidige ultraløp.

Fredag: Morgon: kjerne 45 min + 15 min skumrulling av beina og ryggen.
Ettermiddag: sykkel 2 t bakkeintervallar elles roleg tur. – Har eg med ein «wingman», så køyrer vi tempo på flatane òg.

Laurdag: 2–3 timar springtur (legg nokre gonger inn 10 x 1000 m, 1 min pause, 4.20-4.10-fart, for å bryte opp keisamheit.

Søndag: Ut på tur med familien! 2–3 timar med gange i naturen til ei hytte eller ein fjelltopp. Den eldste på 13 år vert nokre gonger med på pappa på hans 5 kilometer med restitusjonsspringing etterpå.

Adv:Ivarformosminnelop
ads
Sentrumsløpets historie
Sentrumsløpets historie

Sentrumsløpet gjennom 40 år

På bakgrunn av joggebølgja som skylde over landet, bestemte "KFUM-kameratene Oslo" seg for å opprette eit mosjonsløp midt i sentrum av Oslo. Utanom fyrste året har Sentrumsløpet alltid vore eit 10 km-løp, men nøyaktige målingar har variert noko.


image

1980-TALET

Fleire av verdas beste løparar blei invitert til Sentrumsløpet på 80-tallet, frå m.a. Portugal, Nederland og England, i tillegg til dei nordiske landa.


Rekordløpa frå 1987 gjort av Mike McLeod med tida 28.22, og Ingrid Kristiansen frå 1984 med tida 31.25 står framleis den dag i dag.


Deltakartalet på Sentrumsløpet 10 km vaks kraftig i løpet av 80-talet, frå 1634 i 1981 til 14 900 i 1989.

image

1981

Sentrumsløpet blir arrangert for fyrste gong

Fyrste gong Sentrumsløpet blei arrangert var søndag 26. april i 1981. Løypa var då 8,9 km og vinnaren var Steve Ovett, olympisk meister på 800-meter i 1980.

image

1984

Norske verdsstjerner

Ingrid Kristiansen vinn Sentrumsløpet (31.25), medan Grete Waitz kjem på andreplass, tre sekund bak. Dette året deltok også Zola Budd og Rosa Mota som gjorde at det blei stor merksemd i media.


image

1985

Gretes parade-marsj

Dette året var det om lag 12 000 som sprang Sentrumsløpet og Grete Waitz var beste kvinne med tida 32.00. Løpet var målt til 10,1 km.


image

1987

Barneløpet blir fødd

Sentrumsløpet for barn blir arrangert for fyrste gong.


Norlandia Sentrumsløpet for barn
image

1990-TALET

1990-TALET

Interessa for mosjonsløp hadde vore høg på slutten av 1980-talet, men utover 1990-talet gjekk interessa sakte, men sikkert ned.


Løypa blei flytta på midten av 1990-talet slik at start og mål gjekk frå Stortorvet til Karl Johans gate, slik det er i dag.

image

1990

Fyrste norske mannlege vinnar

På 80-talet var det ikkje ein einaste norsk siger i herreklassen, sjølv om det var høgt nivå på norske langdistanseløparar i den perioden. Are Nakkim (Moss) blir den fyrste nordmannen som vinn i herreklassen med tida 28.46.

image

1994

Over 2000 barn spring barneløpet

Ifølge Arbeiderbladet var det over 2000 barn som sprang Sentrumsløpet for barn i 1994. Deira trasé var frå Egertorget til Slottet og tilbake.


image

1994

KFUM-kameratene Oslo gir seg som arrangør

Bislett Alliansen tar over som ansvarleg arrangør, medan KFUM-kameratene Oslo framleis stilte med funksjonærar med spesielt ansvar for løypa og løypevaktar.

image

1995

Bislett Alliansen tar over som ansvarlig arrangør

Bislett Alliansen var ansvarleg arrangør for løpa 1995–1998, men ønskja ikkje å arrangere lenger på grunn av dalande deltakartal.

image

1999

Sentrumsløpet nær nedlegging

Hausten 1999 bestemte BislettAlliansen seg for å ikkje arrangere Sentrumsløpet lenger og leverte arrangementet tilbake den formelle eigaren, KFUM-kameratene, som vedtok i november 1999 at dei la ned arrangementet. Kondisleiar Kjell Vigestad kontakta KFUM-kameratene og foreslo at t.d. IL i BUL, som heldt til midt i Oslo sentrum, kunne overta og styret i KFUM-kameratene godkjente dette.

image

2000-TALET

2000-TALET

IL i BUL tok over som arrangør i år 2000. I løpet av dette tiåret såg ein både at nedgangen i deltakarar frå 1990-talet heldt fram, og at trenden snudde frå 2007 av.

image

2000

BUL tar over som arrangør

IL i BUL arrangerer Sentrumsløpet for fyrste gong 30. april 2000.

image

2000

Kronprisen spring Sentrumsløpet

Kronprins Haakon har sprunge Sentrumsløpet fleire gonger. Fyrste gong var i 2000 då han takka ja til invitasjon. Sist gong han var med var i 2014.


Kronprins Haakon frå Sentrumsløpet 2014
image

2004

Ny distanse

Fyrste gong det blei arrangert eit 5 km-løp var i 2004. Dette blei også arrangert i 2005, men hadde så ein lang pause fram til 2015. Sidan då har det vore fast – og populært – fram til i dag.

image

2006

Botnåret

Botnåret for deltakarar var i 2006, då det berre var 1324 som fullførte løpet.


image

2008

Trenden har snudd

Medan det i 2007 berre var marginalt høgare deltakartal enn i 2006, ser ein i 2008 at trenden snur. Dette året fullførte 1700, ein auke på 27 % frå året før. Året etter, med snaue 3000 deltakarar, stadfestar at trenden har snudd.

image

2010-TALET

2010-TALET

Dei siste ti åra har påmeldingstalet auka frå 6448 i 2010 til 12 500 i 2019 (deltakartala auka frå om lag 5000 i 2010 om lag 10 500 i 2019).


Sentrumsløpet byrja å bli arrangert på laurdagar og 5 km-løpet blei gjeninnført.

image

2010

Laurdagsløp

Fram til 2010 har Sentrumsløpet blitt arrangert på søndagar, men no blir den faste vekedagen og laurdag, slik det er i dag.

image

2013

IL i BUL 100 år

Arrangøren IL i BUL fyller 100 år i 2013. Jubilanten var svært nøgd med Sentrumsløpet 2013 – nok eit år med oppgang i deltakartal og perfekt løpsvêr.


Foto: Per Inge Østmoen
image

2018

På tur med Dag Otto deltar på Sentrumsløpet

Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård inviterte med seg youtubearane Prebz og Dennis på maraton i Skottland. Dei var med på Sentrumsløpet i 2018 som oppvarming.


BUL-medlemene Heidi Weng og Martine Ek Hagen intervjuar Kristian Ødegård etter løpet.
image

2019

Påmeldingsrekord for BUL

I 2019 var det 12 500 som melde seg på Asics Sentrumsløpet – dette var rekord sidan BUL overtok som arrangør i 1998.

image

2020

Sentrumsløpet blir avlyst

På grunn av Covid-19 blir Sentrumsløpet fyrst utsett til hausten og så blir løpet avlyst.

image

2021

Sentrumsløpet blir arrangert for 40. gang

Også i 2021 må Sentrumsløpet utsettast til hausten på grunn av den globale pandemien. Vi er no klare for å arrangere 28. august 2021.


Alt frå Sentrumsløpet på Kondis.no

Kondis har skrive reportasjar frå Sentrumsløpet i ei årrekkje. Her finn du ei eiga samleside med alt som har vore skrive om dei tidlegare arrangementa heilt attende til år 2000: https://www.kondis.no/sentrumsloepet-samleside.4643100-127676.html


Godt miljø og trivsel er avgjerande
Min treningsfilosofi

Godt miljø og trivsel er avgjerande

– Miljø og trivsel er veldig avgjerande, seier Hassan Bouka. Han er trenar for mosjonsgruppa i BUL som normalt plar å ha felles intervalltrening kvar måndag og torsdag. Det siste året har det derimot vore avgrensingar på grunn av smittevern.

Av Bjørn Johannessen
Bislett-trening: Hassan Bouka er trenar for mosjonsgruppa i BUL og plar normalt enten å følgje med frå sidelinja eller vere med på treninga sjølv. Det siste året har det på grunn av smittevern vore få moglegheiter for fellestreningar. (Foto: Bjørn Johannessen)


Idrottslaget i Bondeungdomslaget i Oslo (IL i BUL) blei stifta 8. januar 1913. Mosjonsgruppa i BUL er eit tilbod til dei som føler dei ikkje høyrer heilt heime i elitegruppa, men ønskjer å trene med eit litt lågare ambisjonsnivå.

Mosjonsgruppa plar normalt å ha felles intervalltrening to gonger i veka. I vinterhalvåret blir økta køyrd på Bislett, medan ho på sommarhalvåret går føre seg ved Sognsvann. I tillegg har det normalt også vore moglegheit for ein felles langtur laurdag føremiddag.

Trening på eiga hand

Det siste året har det på grunn av smittevern ikkje vore så mange fellestreningar.

– Det har vore ei krevjande tid med alle tiltaka. Ikkje noko fellestrening eller anna sosialt samvære, men heldigvis har dei fleste klart å halde motivasjonen og lysta oppe, og har trent jamt og trutt på eiga hand. Så får vi berre håpe vi får delteke i fleire offisielle løpskonkurransar framover, innleiar Hassan Bouka.

Dei har køyrt omtrent det same treningsprogrammet og intervalløktene som normalt, men har altså måtta trene aleine eller i små grupper.

– Tal og lengde på intervalldraga varierer mykje frå veke til veke, men som standard spring vi langintervall på måndagane og kortintervall på torsdagane. I tillegg plar vi å periodisere ved kvar tredje veke å ta ei litt lettare veke, fortel Bouka.

Stort mangfald

Totalt er det 50–60 medlemmer i mosjonsgruppa til BUL, med ei aldersspreiing frå 17 år til godt opp i 50-åra.

– Nytt i år er at vi har fått ein del nye, unge og lovande jenter med ambisjonar. Det blir spennande å følgje dei vidare. Det er mykje positivt som skjer i norsk friidrett, og det er mange som viser eit godt potensial, meiner han.

Hassan Bouka publiserer treningsprogrammet for veka på Facebook slik at utøvarane kan følgje programmet om dei ikkje har tid eller høve til å delta på fellestreninga.

– Eg plar å seie at det er eit forslag til treningsprogram, men ikkje noko ein nødvendigvis må følgje slavisk, kommenterer Bouka.

Sjølv om det er hyggeleg og sosialt å trene saman med andre, er ikkje ein som spring avhengig av andre for å få trent. Og det er jo nettopp dette som er så fint med ein individuell, enkel og lite utstyrskrevjande idrett som løping.

Sjølv kjem likevel Hassan Bouka opphavleg frå ein lagidrett, for det var fotball han dreiv med i heimlandet Marokko, og det var fotball han fortsette med då han i 1984 flytta til Noreg.

– Sjølv om eg sprang ein del då eg var liten og gjekk på skulen i Marokko, var det fotball eg dreiv med då eg flytta til Noreg. Men eg blei så mykje skada at eg etter kvart måtte kutte ut fotballen. I 1991 begynte eg i staden å springe litt meir aktivt. Den gong for KFUM, forklarar den opphavlege marokkanaren.

«Tren til Sentrumsløpet»

I 1994 skifta Hassan Bouka klubb til BUL, og det var også i denne perioden han oppnådde sine beste resultat med 8.41 på 3000 m, 31.52 på 10 km og 1.09.43 på halvmaraton.

Etter kvart blei Hassan likevel innhenta av skadar også på løpinga.

– Eg tok då nokre trenarkurs og begynte som trenar i staden, minnest han.

Hassan starta først som fotballtrenar, men tilfeldigheitene gjorde at han seinare blei trenar for løparar.

– For 13–14 år sidan oppretta BUL, som arrangerer Sentrumsløpet, ei løpegruppe dei kalla «Tren til Sentrumsløpet». Dette var eit lågterskeltilbod som var opent for alle som hadde meldt seg på Sentrumsløpet, forklarar Hassan.

Tilbodet blei veldig populært, gruppa vaks seg stor, og det blei raskt behov for ein hjelpetrenar. Hassan, som framleis var i løpsmiljøet som mosjonist, blei spurt om han kunne hjelpe til. Det takka han ja til.

Kvalitet og kvantitet

Då Sentrumsløpet var over, fortsette den populære løpegruppa å eksistere som eit tilbod i BUL. Og Hassan blei trenar i gruppa. Det er eit ansvar han no har hatt i 13 år.

– Kva er dine beste minner frå trenarkarrieren?

– Spesielt høgt set eg opplevingane vi har saman som gruppe. Då tenkjer eg spesielt på fleire sigrar og pallplassar i Holmenkollstafetten med mosjonist-/mikslaget. Somme av dei beste i mosjonsgruppa er dessutan gode nok til å vere med på BUL sitt elitelag i Holmenkollstafetten. Vi har også fleire år på rad vunne veteranklassen for herrar i Fjellhamarstafetten, smiler Hassan Bouka.

– Kva vil du seie er hovudinnhaldet i treningsfilosofien din?

– Treningsfilosofi er ikkje nødvendig og viktig på vårt nivå. Vi har ikkje dette som jobb, men som hobby. Trening er altså noko vi føretrekk å gjere i fritida. Alle har jobb eller skule, familie og barn, seier han før han utdjupar:

– Men treninga bør ha ein god kombinasjon av kvalitet og kvantitet med ei blanding av roleg langkøyring, langintervall, kortintervall, styrke og noko teknikk. Samt kvile og restitusjon. Altså mest mogleg variasjon. Treningsprinsippa vi følgjer har vore typisk trening for BUL heilt sidan 1980-tallet, og både mosjonist- og elitegruppa følgjer i utgangspunktet dei same prinsippa.

– Treninga skal samstundes vere lystvekkjande, for det er viktig med trivsel og å ha det gøy. Tenk folkehelse og finn ein balanse mellom alle gjeremål, konkluderer han.

Flaut sakte

Hassan Bouka fortel at han er mest inspirert av løpeskulen frå Etiopia, men han kjenner også til løpeskulane frå Kenya, Marokko og Europa.

– Er du også inspirert av treninga til marokkanarane Khalid Skah og Abderrahim Goumri som i sine aktive år på 1990-tallet og byrjinga av 2000 sprang for BUL og var blant verdas beste løparar?

– Eg trur nok heller at treningsfilosofien stammar frå Johan Kaggestad og perioden han var trenar for Ingrid Kristiansen. Det var nok også mykje av den treninga Skah og Goumri køyrte i si tid. Eg sprang ein del saman med Skah, og det som var spesielt for treninga hans, var at han sprang overraskande, nesten flaut, sakte på langturane. Etter mi mening spring mange mosjonistar, men også aktive, altfor fort på langturane sine. Eg kunne også fint springe ein times roleg langtur samen med Goumri, men det hadde eg ikkje klart med for eksempel Marius Bakken som i same periode var den beste løparen i Noreg. Men det er sjølvsagt veldig individuelt kva slags trening som passar til ulike typar løparar.

– Er det trenaren som gjer utøvaren god eller utøvaren som gjer trenaren god?

– Det gode samarbeidet gir det beste resultatet. Det er veldig enkelt, men samstundes også veldig vanskeleg. Det er viktig å ha god kjemi og ha det bra saman. Dette gjeld ikkje berre på trening, men også i arbeidslivet eller på skulen. På skulen hadde eg ein lærar som eg hadde spesielt god kjemi med. Det auka interessa mi, og eg blei meir motivert til å stå på for å gjere det bra. Eg opplevde også det motsette – med ein lærar som mislikte meg. Det gjorde at eg blei redd og gløymte det eg hadde pugga heime. Personleg kjemi har derfor veldig mykje å seie, og det er dette som skaper trivsel. Og når du først trivst, vil du gjerne yte det vesle ekstra som gjer at du kjem vidare.

– Kor viktig er talent kontra trening? Går det an å lage gull av gråstein?

– Begge deler er viktig. Skal ein bli best i verda, må ein ha begge deler. Men ein «gråstein» kan også bli veldig god med riktig og hardt arbeid over tid. Men på vårt mosjonistnivå er det eit godt miljø og trivsel som er viktigast. Det er faktisk heilt avgjerande, konkluderer BUL-trenar Hassan Bouka.


Trenaren sine tankar om:

Intensitet kontra mengde

Ja takk, begge delar, men alt til si tid. Det finst mange teoriar om prosentvis fordeling mellom mengde og intensitet. Men det er ein individuell idrett vi driv med, og etter å ha trent mange menneske ser eg at det er veldig store forskjellar frå person til person. Har for eksempel ein person godt treningsgrunnlag frå barndommen av, toler vedkomande å køyre mykje kvalitet.

I tillegg er balansen mellom intensitet og mengde avhengig av når på året det er, sett i forhold til dei viktigaste konkurransane og også kva distansar ein trener for. Konkurrerer ein på langdistanse, er det betre med meir mengde. Konkurrerer ein på kortare distanser, er det betre med meir intensitet, hurtigheit og teknikk.

Periodisering

Ja, men med individuell tilpassing til dei ulike idrettsutøvarane og med tanke på konkurransar. Omtrent kvar tredje veke har vi i BUL ei lettare veke med lågare treningsmengd. Då reduserer vi mengda både på intervalløktene og langturane. Som eksempel køyrer vi vanlegvis 6–8 x 1000 m på ei langintervalløkt, men på ein skikkeleg mengdeveke i november/desember kan vi ha 12 x 1000 m. Vi har også vore heilt oppe i 14 x 1000 m. Så vi har ein markant forskjell mellom lette og harde veker.

I november/desember køyrer vi ofte veldig mykje mengde, så går vi sakte ned slik at vi i mai er meir over på kvalitet og mindre på kvantitet. Pausane mellom draga blir også lengre utover våren slik at farten kan vere høgare på draga.

Formtopping

Ja, vi køyrer formtopping mot årets viktigaste konkurransar. Som eksempel kan eg nemne Kristine Walhovd som fleire år på rad har jobba med å toppe forma til Berlin Marathon i slutten av september. Då byrjar vi grunntreninga i november og spring mykje mengd gjennom heile vinteren. På våren og sommaren har ho sprunge Boston Marathon og Nordmarka Skogsmaraton stort sett utan å trappe noko ned. Då køyrer ho nesten ikkje noko kvalitet, men berre mengde og er oppe i 100–120 km i veka. Vanlegvis ligg ho på 80 km. I august går vi over til å køyre mykje meir kvalitet og mindre mengde for å toppe forma til Berlin. Dette har vi prøvd tre år på rad, og kvart år har ho persa med 2–3 minutt. Målet hennar i år er å kome under 3 timar. Då ho begynte hos meg for 5–6 år sidan, sprang ho maraton på rundt 3,5 timar.

Mental trening

Nei, ikkje på dette nivået. Miljø og trivsel er derimot veldig avgjerande.

Motivasjon

Motivasjon er viktig, og for å motivere blir det sett enkle delmål undervegs og nokre hovudmål på sikt. Vi har gjennom mange år hatt ei kjernegruppe som trivest veldig godt saman og kjenner kvarandre godt. Vi har også ein del sosiale treff der vi for eksempel et middag saman som ei avslutning på året eller etter ein konkurranse vi har deltatt i.

Teknikktrening

Ja, noko. Eg kunne eigentleg tenkt meg meir teknikktrening, men det er avgrensingar på tid og ressursar. Vi pla tidlegare å ha meir av både styrke- og teknikktrening, men etter kvart som det blei veldig mange menneske på innandørsbanen på Bislett, blei dette vanskeleg å gjennomføre. Men utandørs om sommaren gjer vi ofte drilløvingar i forkant av kortintervalla på torsdagar.

Utstyr

Nei, ikkje noko særleg og ikkje så viktig på vårt nivå, men gode sko er viktig. Eg ser at vi i Noreg er veldig opptatt av sko. Med ein gong dei beste løparane har sett rekordar med ein bestemt skomodell, så skal også mosjonistane ha den. Slik er det også blant mange i treningsgruppa mi. Men det viktigaste er at ein har to skopar ein kan byte litt på. Utover dette er det ikkje nødvendig med dyre sko til 3000 kroner. Det er ikkje det som skal til for å få framgang.

Kosthald

Ja, kosthald er viktig for både trening og restitusjon. Vi prøver å gjere det så enkelt som mogleg ved å ete så variert som ein kan. Heller et meir fisk og mindre kjøtt. Et meir grønsaker og helst unngå fastfood. Elles kan ein eigentleg ete så mykje og ofte ein vil så lenge ein trener. Vi går ikkje ned i detaljar på kosthaldet, men eg merkar at folk er veldig opptatt av det og snakkar om det i treningsgruppa. Alle har eit bevisst og sunt forhold til både mat og alkohol. Men det er ikkje så rart, for vi er jo i eit sunt miljø og lever deretter.


image Om trenaren Hassan Bouka

image

Alder: 51 år
Bosted: Oslo
Yrke: Sosionom og arkivar. Jobbar som einingsleiar i Ullensaker kommune.
Klubb: IL i BUL
Idrett: Friidrett og fotball
Utøvarar eg har trent: Marie Nordsletten, 6. plass NM terrengløp for 10 år sidan. Martin K. Andersen og Asle Slettemoen, begge 32 min på mila, og Asle med fleire gull i bane-NM for veteranar. Anniken Johansen og Helena Stiltberg, begge finalistar på 800 meter i NM. Berre for å nemne nokre.
Utøvarar eg trener no: Fleire vaksne kvinner og menn som spring alt frå 800 meter til ultraløp. Som for eksempel Kristine B. Walhovd som har 2. og 3. plass på Bislett 50 km og solid pers på maraton med 3.03. Det same har Mona Brundtland. Stein Andersen, god på alt frå 800 m til maraton. Ken-Robert Jakobsen, god på halv- og heilmaraton med 2.35 som pers på maraton.
Høgdepunkt eigen karriere: Spelte mest fotball, men sprang som 18-åring i 1987 Sentrumsløpet første gong. Sprang då på 32.52 utan ei einaste intervalløkt på førehand. Den beste perioden min som løpar var 1993–1994 med pers på 8.41 på 3000 m, 31.52 på 10 km og 1.09.43 på halvmaraton.


Eksempel på treningsveke for mosjonsgruppa til Hassan

Måndag: Oppvarming 20 min. Langintervall: 4-6 x 1,5 km med 2 min pause. 10 min nedjogging.


Tysdag: 50 min roleg løping + stigningsløp


Onsdag: 60 min roleg løping + stigningsløp


Torsdag: Oppvarming 20 min. Kortintervall: 2 x 10 x 200 m med 1 min pause og 3 min seriepause. 10 min nedjogging.


Fredag: Fri


Laurdag: 2 timar roleg langtur.


Søndag: 50–60 min roleg løping.


Nokre køyrer i tillegg rolege økter om morgonen på måndagar og torsdagar. Om sommaren går ofte dei lange turane i helga bort på grunn av konkurransar.

Karbon or not karbon
KONDIS TESTER


Karbon or not karbon

Det siste året har jeg hatt et spesielt behov for å teste ut alle disse skoene med karbonplate. Det har vist seg litt vanskelig å få tak i alle de forskjellige modellene. Og på meg virker det som om alle de forskjellige merkene mer eller mindre har lagt seg på linja om lav tilgjengelighet.

Av Tim Bennett

Egentlig er det vel bare Hoka sine modeller du får tak i uten så mye styr. Prismessig virker det jo også som om karbon gjør sko dyrere – ganske mye dyrere også.

Da karbonhysteriet begynte satt jeg i sofaen og leste om disse fantastiske skoene med den plata i såla, mens jeg pusset mine gode, gamle lavprofilsko Adidas Takumi Sen. Disse har gitt meg de fleste gode og raske opplevelser i løp. Men nettet snører seg jo til, og til slutt krøp jeg til korset og fikk tak i mine første karbonsko. Og siden har det altså balla på seg.

Asfaltsko

Etter at jeg nå har testet så mange forskjellige karbonsko, så er nesten det å løpe i sko uten karbon blitt litt «kjedelig». Det kan nok skyldes at jeg nå tror at så fort jeg får på meg karbonsko, så løper jeg automatisk bedre. Det er nok ikke helt sånn da – heldigvis. Det er fortsatt garantert fullt mulig å løpe fort uten karbon, bare så det er sagt.

Jeg har også merket meg at flere og flere av de skoene som lages i dag, ikke nødvendigvis er bra på grus. Sånn er det selvsagt også med karbonskoene. For karbonsko lages nok primært med tanke på at de skal brukes på svart, ny asfalt, så ha det litt i bakhodet. Noen av modellene er testet på grus også, og slitasjen der er klart mye større enn på asfalt. Nesten så jeg angrer på at de er prøvd på grus faktisk.

Konkurranser og intervall

Karbonskoene er nok laget slik at det primære bruksområde er konkurranser og intervall. Altså ikke en typisk slitesko som skal tåle mil etter mil på langturer. Når en ser hvor mye disse skoene koster, så skulle en jo tro at de tåler mye juling. Sånn er det nok ikke.

Mine sko er uansett brukt til alt mulig. Jeg liker å løpe mine rolige langturer på 25-30 kilometer med karbonsko. Litt sånn psykologisk også fordi en sko med karbon gir litt mindre slitasje på foten. Det har jeg merket meg – derfor brukes ofte karbonskoene på langturer.

Bruk også klassiske løpesko

Dette gir en ny problemstilling etter hvert, nemlig det at foten får mindre å gjøre når det er karbonsåle. Over tid kan det igjen gi deg svakere føtter. Ergo så er nok karbonsko mest for konkurranser og intervaller. Så husk å bruke «vanlige» sko også! Dette er også en påminnelse til meg selv.

Når du kommer til den konkurransen hvor du har tenkt å sprenge din egen lydmur, det er da karbonskoene skal frem. Ganske enkelt fordi en sånn sko gir deg litt ekstra hjelp.

Doping?

Blir da karbonsko «doping»? Jeg vet ikke helt altså. Jeg har tenkt litt på det og kommet fram til at karbon definitivt vil hjelpe ganske mange der ute når tider skal presses ned. Men igjen så går det også på hvert enkelt individ sin løpestil. For vi er alle forskjellige og løper deretter også. Kanskje kan karbonsko være bra for de ikke fullt så raske løperne ved at de får bedre opplevelser underveis og mindre slitasje – som fører til bedre tider. Det tenker jeg er helt ok!

Karbonsko er et fremskritt, tenker jeg. Og det største problemet, som jeg ser, er faktisk tilgjengelighet. Den må nok bli bedre.

I forhold til rangering av sko, så er det sånn at Nike i mine øyne fortsatt er det alt annet sammenlignes mot. Det jeg umiddelbart kan si, er at flere merker nå nærmer seg Nike. Det er bra!

Vær oppmerksom på at utvalget av skomodeller på markedet kan ha endret seg noe etter at denne testen ble laget.

Nike Vaporfly 4%

Nike Vaporfly 4 % var skoen som startet den moderne «karbonrevolusjonen» i løpesko da den ble lansert i 2017. Vi tar den med i denne testen av historiske årsaker, selv om den for lengst er ute av produksjon og borte fra butikkhyllene.

Vaporfly 4% har jeg løpt to maraton med – begge i Bergen City Maraton. Vaporfly 4% var skoen med ZoomX, versjon 1. For meg ble nok den versjonen litt i mykeste laget og kontakten med underlaget ble litt deretter også. Og der de andre Nike-modellene får deg til å løpe fortere, så ble Vaporfly 4 % litt sittende igjen i myra. Kontakten med underlaget ble for mykt og jeg lettet liksom ikke med den. Selv ikke den lave vekten (203 gram i størrelse 43) hjalp. Så Vaporfly 4 % ble brukt til to maraton på 3.20-tallet – og ikke noe annet.

I fjor vår fant jeg faktisk frem den skoen igjen og brukte den til rolige løpeturer, type lang. Der funket den veldig bra. Problemet var bare at sålen på den modellen ikke var av det holdbare slaget. Men jeg fikk noen gode turer altså. Droppet på 10 mm er nok nærmere normalen for meg, tror jeg.

Vekt: 203 gram
Dropp: 10 mm
Pris: 2550 kr

New Balance Fuelcell TC

New Balance Fuelcell TC er en tung sko. 257 gram i størrelse 42,5. Noe som egentlig er for mye i min verden. Så den skoen skal nok ikke de superraske bruke til maraton. Skoen har 8 mm dropp, er helt nydelig å ha på foten og dermed veldig behagelig å løpe med. Særlig har den vært super til lange turer på grusveier i marka. Men altså: Det er ingen rask sko. Og karbonplaten, eller sålen for den saks skyld, gir deg lite ekstra.

Her kommer også mitt innspill i forhold til hva en karbonsko egentlig er bra på. Komfort er greia. Jeg mener ganske bestemt at karbonsko gir mer komfort! Du kan løpe lenger mer komfortabelt med en karbonsko er mitt utsagn.

Det er nok kombinasjonen såle + karbon som gjør det. Såla på Fuelcell er litt anonym, men den funker til de lange, komfortable turene. Det gir lite slitasje på beina selv om det blir 30 km. Et lite pluss med modellen er at den blir bedre jo lenger du løper med den.

New Balance har også en lettere utgave, Fuelcell RC Elite, som nok kan være et alternativ til maraton for de raskere løperne.

Vekt: 257 gram
Dropp: 8 mm
Pris: 2000 kr

New Balance Fuelcell RC Elite

Fuelcell RC Elite er en ganske lett sko (211 gram i størrelse 42,5) og mye lettere enn Fuelcell TC. Denne modellen er noe helt annet enn sistnevnte. Sålen er ikke like glatt, faktisk mer ruglete, og det gjør at jeg tenker den kan være god på grus også. Jeg er litt usikker på om jeg syns en så ruglete såle er like kul på asfalt, men det kan være jeg venner meg til. Skoen sitter godt på foten. Kanskje bitte litt trang - særlig i forfot. Skummet i mellomsålen er akkurat passe mykt og gjør at du føler det går sakte selv om du har ganske høy fart.

Jeg tenker at RC Elite nok er en ren maratonsko. Skal du løpe for eksempel i 10-kilometerfart på under 4 min/km, så føler jeg at skoen blir treg. Hele steget tar litt lenger tid. Derfor passer skoen best på maraton.

Totalt sett er jeg litt skuffet. Jeg tenkte dette skulle være en lett og kvikk sko som tvinger deg opp i høy fart, men den leverer faktisk ikke helt der. Så altså: bruk denne på maraton!

Holdbarheten på skoen føles også som den er litt over snittet. Der er den i samme gate som lillebroren TC.

Vekst: 211 gram (i str. 42,5) Dropp: 9 mm Pris: 2500 kr

Hoka Carbon X

Heller ikke Hoka Carbon X er noen lettvekter (247 gram i størrelse 43). Den har litt lavere dropp (4 mm) og er mykere på underlaget. Men dette er en sko for de lange, rolige turene. Jeg har nesten konsekvent brukt denne på de løpeturene hvor jeg føler at beina trenger en skånsom sko. Så for meg er Carbon X definitivt ikke en sko å løpe fort med. Jeg tror faktisk ikke jeg klarer det. Dette fordi det er for mye såle og for mykt mellom fot og underlag.

Men Carbon X er den klart beste «koseskoen». Det betyr at jeg kan løpe og kose meg, uten å bekymre meg for at beina blir såre. For meg som løper sånn ca. hver eneste dag i uka, så er en sånn sko gull verdt.

Det er også verdt å merke seg at Carbon X har blitt oppgradert og erstattet av Carbon X 2.

Vekt: 247 gram
Dropp: 4 mm
Pris: 2100 kr

Nike Vaporfly Next% og Nike Alphafly Next%

Så kommer vi til de modellene som skiller klinten litt fra hveten.

Her er jeg veldig i tvil om hvilken som egentlig er best. Alphafly er jo skoen som en viss Kipchoge brukte da han løp under 2 timer på maraton høsten 2019. Den skoen var nok enda litt mer modifisert, og kanskje faktisk ulovlig. Det vet egentlig bare Nike.

Jeg har løpt ca. 100 km med den skoen. Og det er den første skoen jeg noen gang har stått i kø for å få tak i!

Alphafly er tung. I min størrelse 30 gram tyngre enn Vaporfly Next%, det vil si 230 gram. Prisen er også tyngre – 3200 kr. Hvilket er mye for en sko.

For å overgå Vaporfly i energy return, er Alphafly i tillegg utstyrt med zoom air pods i forfot. Ved riktig bruk skal de gi deg enda litt mer energy return. Det betyr nok at du må treffe bedre på forfot.

Jeg slet skikkelig med å få skoen på meg, så forbered deg på litt tid der. Den er nemlig trang å komme inn i, så de to hempene som skoen er utstyrt med er der for en grunn. Men når du vel har fått på deg skoen, så sitter den bra uten at det blir trangt. Overdelen i atomknit sitter bra uten at foten har for mye bevegelse sideveis. Overdelen på Vaporfly er litt fastere, men fortsatt god nok.

Alphafly har lavere dropp, 4 mm vs. 8 mm på Vaporfly.

Alphafly, som finnes både i dame- og herremodell, har samme karbonplate som Vaporfly, men blir gradvis tykkere / stivere for hver størrelse. Så jeg med mine 43 i størrelse kommer ganske høyt opp.

Første løpetur var sånn sett ganske interessant. Jeg merket jo helt klart forskjellen og syntes skoen ble litt ustabil – eller wobbly, som en kompis av meg mente. Og jeg er litt usikker på hva det kan bety for de med litt skjøre ankler. Jeg har også det, men så langt har det gått greit.

Noe av moroa med Vaporfly er jo farten. Du løper liksom fort bare du får den på beina. Sånn virker det i hvert fall! Alphafly virker derimot egentlig ikke sånn, men gjør faktisk det samme uten at du merker det. Min første tur med de var en sånn opplevelse. Skoen var litt wobbly og virket tung, men ettersom kilometerne gikk, så løp jeg allikevel klart fortere med den i forhold til andre løpesko – selv på en rolig tur. Farten var altså relativt «høy» - uten at jeg egentlig gjorde noe for det. Kilometertidene ble plutselig mye bedre. Selvsagt litt den der jomfruturen med nye, freshe sko, men allikevel fortere.

Sist helg løp jeg 30 km med den, med innlagte intervaller underveis. En kompis av meg løp med samme sko og jeg fikk «gleden» av å se han løpe bakfra. Han er raskere må vite, så jeg ble nokså lett fraløpt. Men jeg fikk se steget hans bakfra, noe som var interessant. Han løp renere og med et mye bedre steg gjennom hele bevegelsesmønstret. Jeg har egentlig aldri sett han løpe penere. Ikke sånn at du nødvendigvis løper fortere med et pent steg, men kraften blir nok riktigere brukt, tenker jeg.

Jeg føler at Alphafly er litt «ulv i fåreklær». Den ser tung og litt klumpete ut, men så fort du kommer i gang kjenner du at den fungerer. Allikevel er jeg fortsatt litt i tenkeboksen på om den er like god på maraton som Vaporfly. Nike selv mener at den er en mer rendyrket maratonsko enn Vaporfly.

Men å løpe for eksempel 10 km med Alphafly mener jeg er litt bortkastet. Det er liksom ikke der den vil fungere optimalt.

Vaporfly vet jeg funker, for jeg løp vel min letteste maraton noensinne med den i Amsterdam høsten 2019, for øvrig min maraton nr. 97. Det var en kjærlighetshistorie fra start til mål. Jeg løp siste 21 kilometer fire minutter raskere også. Og hadde absolutt ikke et eneste sekund med antydning til ømme eller såre bein. Og i dagene etterpå kjente jeg absolutt ingenting til maratonløpet. Jeg løp for så vidt ikke fortere enn 3.27, men allikevel.

Grunnen til det er garantert karbon + ZoomX-sålen. Alphafly har altså karbon + ZoomX + zoom air. Kan det da egentlig bli dårligere?

Jeg må nok løpe en maraton først for å få en fullstendig sammenligning der. Noen sier også at den litt høyere vekten gjør at valget fort blir Vaporfly. Men husk at Alphafly har litt bedre energy return og dermed blir den enda litt bedre for beina.

Vaporfly har i senere tid også kommet i en ny utgave, kalt Next% 2, men det er i hovedsak kun overdelen som har blitt endret.

Nike Vaporfly Next%
Vekt: 200 gram
Dropp: 8 mm
Pris: 2950 kr

Nike Alphafly Next%
Vekt: 230 gram
Dropp: 4 mm
Pris: 3200 kr

ON Cloudboom

ON er et sveitsisk merke som jeg egentlig ikke hadde tenkt noe særlig på. Det jeg har testet av de har liksom ikke virket verken bra eller komfortable, selv om jeg har sett at ganske gode utøvere har brukt merket.

Ergo hadde jeg ingen forhåpninger om denne skoen, og første tur var rett og slett en ganske dårlig opplevelse. Det spesielle med ON er sålen som består av x antall elementer med hull i. Disse presses sammen når du treffer underlaget. ON kaller det for clouds (skyer). Du lander mykt og får en eksplosiv takeoff. Og noe av essensen er mest mulig tid i lufta ved hjelp av skyene.

Første turen var som sagt dårlig. Andre turen var mye bedre, uten at jeg helt kan si hvorfor. Kanskje fordi skoen etter min målestokk er «tung», hele 239 gram i str 43, som gjorde at jeg var skeptisk. Men skoen er faktisk ganske ok. Og speedboardplaten av karbon, kombinert med skyene, kommer veldig til sin rett i høy fart. Sålen er også avrundet og gjør at du ruller raskere gjennom steget. Meshen på skoen er veldig behagelig og sitter godt rundt foten.

Jeg tror også sålen tåler ganske mye slitasje, og skoen kan nok i litt større grad brukes på grus og lignende enn de modellene som er helt glatte. Totalen er at skoen er gøy å løpe med. Dog er jeg litt usikker på om den holder seg like bra på en maraton, litt fordi jeg oppfatter sålen som litt hard. Men 10 til 21 km vil fungere bra.

Vekt: 239 gram (i str. 43)
Dropp: 9 mm
Pris: 2200 kr

Adidas Adizero Pro

Adizero Pro var en god start for Adidas på markedet for karbonsko. Skoen veier 238 gram i størrelse 42,5. Den har 10 mm dropp, som er ganske normalt i Adidas-sammenheng. Min første tur med den var på 35 km. Umiddelbart ikke en sånn wow-feeling, men etter noen kilometer fungerte den heldigvis bedre. Jeg tror kanskje jeg ville ha prøvd å få skoen i helt riktig størrelse – ikke for romslig. Meshen på skoen er så bra og føles tight uten å gnage eller føles stram. Meshen er uten tvil et stort pluss. Hælkappen er myk, men sitter mer enn godt nok. Plasseringen av skolissene kan faktisk også justeres til en bedre passform, så test gjerne ut det.

Foamen er Boost og Lightstrike. Det funker. Boost gjør at sålen ikke føles så hard som for eksempel på Adios 5 som er den skoen jeg føler er nærmest å sammenligne med. Adios 5 har også boost, men sammensetningen er litt forskjellig, og Adizero Pro er mer behagelig.

Etter å ha brukt skoen på flere turer føler jeg at den kommer mer til sin rett også. Den blir bedre og bedre.

Det viktigste er at karbonplaten dekker hele skoen, men den er kanskje ikke like stiv som på andre modeller. Det har ingen stor betydning slik jeg ser det.

238 gram gjør den ikke til en superlett konkurransesko, men den føles ikke så tung. I hvert fall ikke i forhold til Adios 5. Men vekten gjør at jeg nok mest vil bruke denne skoen på halv- og helmaraton. På kortere distanser vil jeg ha en sko som kjennes raskere. Konklusjonen min er at Adidas leverer bedre enn jeg fryktet. De har brukt litt tid på den, tenker jeg, og det er bra. Prisen er også helt ok.

Vekt: 238 gram
Dropp: 10 mm
Pris: 1950 kr

Adidas Adizero Adios Pro

Endelig leverer Adidas! Denne skoen er mye bedre enn Adizero Pro. For der Adizero Pro var litt daff, så er denne morsommere å løpe med. Skoen har karbonplate bak og karbonstaver i forfot. Sånn omtrent en stav per tå. Dette skal gjøre energitapet enda mindre. Adidas om det altså, men det kjennes ganske ok ut.

Den store forskjellen er uansett skummet - som er Lightstrike PRO. Den er tjukk, men superlett. Ikke noe boost-materiale i det hele tatt. Det kjennes som om boosten bare hadde ødelagt.

Overdelen er Celermesh her også, som på Adizero Pro. Og Celermesh er perfekt. Mykt, behagelig og luftende. Adios Pro sitter også veldig godt på foten og virker ikke så løs som Adizero Pro gjør.

Totalt sett virker dette som en sko Adidas har brukt litt mer tid på. Den har mer kvalitet. Sålen er helt glatt, så det skal bli spennende å se over tid hvordan den slites. Høyden gjør at skoen kan virke litt ustabil, men det samme synes jeg om Nike Alphafly også. Relativt lett er den også: 227 gram i størrelse 42,5. Altså ganske lik Alphafly i vekt, men Adios føles ganske mye lettere å løpe med. Den er også ganske mye billigere. På distanse tenker jeg 21 og 42 km er perfekt. Noen vi helt sikkert bruke den på 10 km også, men der syns jeg skoen blir for høy og gjør at følelsen med underlaget blir dårligere.

Vekt: 227 gram (i str. 42 2/3)
Dropp: 8 mm
Pris: 2149 kr

Saucony Endorphin Pro

Denne hadde jeg gledet meg masse til. Den veier 217 gram i størrelse 43 med en dropp på 8 mm. Altså ganske lett i vekt. Men jeg syns den virker tung og litt treig. Kule farger, men hele skoen virker kjedelig. Når jeg sier kjedelig, mener jeg at den ser ut som en helt vanlig løpesko. Ikke noe fancy, selv om den har karbonplate.

Heldigvis er ikke dette en motekonkurranse – det er løpinga som er det viktige. Min første løpetur med denne var faktisk en maraton. Ikke noe wow her heller, men mer som en Volvo: driftsikker, stabil og fungerer. Skoen hadde akkurat samme egenskaper på samtlige 42 km og var bunnsolid å løpe med. Den tåler helt klart god fart og har bra komfort. Og best av alt: Slitasjen på beina var lav!

Jeg merket ingenting underveis eller etterpå i forhold til ømme legger og såre bein. Så karbonsålen funker. Skummet i skoen er akkurat passe hardt og stabilt. Det er ikke mye slingring, så steget blir rent og jevnt hele tiden. Overdelen er grei nok. Veldig tradisjonell, med kanskje en aning stivere hælkappe enn andre modeller i denne testen. Skoen er ganske bred i forfoten også, noe som gjør den god på en maraton.

Denne skoen tar deg garantert gjennom en maraton på en bra måte. Du får ingen overraskelser i noen retning. Den gjør jobben sin liksom, og er kanskje den tryggeste modellen for maraton av alle jeg skriver om i denne artikkelen. Det betyr nok også at den kan levere bra på fart i en maraton. Men den mangler altså morsomheten. Det betyr kanskje ikke så mye på en maraton?

Vekt: 217 gram
Dropp: 8 mm
Pris: 2500 kr

Skechers Speed Elite

Skechers er et amerikansk merke, med Meb Keflezighi som trekkplaster gjennom mange år. Skechers er nummer 3 på det amerikanske markedet, så det er mange som bruker det. Jeg har hatt noen Skechers-modeller før, og det har vært lette, raske og komfortable sko. Derfor var det litt spennende å få tak i denne for å teste!

Dette er helt klart den letteste skoen av de alle. Den veier 165 gram i størrelse 42,5 og har et dropp på 4 mm.

Men denne skoen er absolutt ikke for alle. Mest fordi den har så lav vekt at den krever en del å løpe med. Den har ikke den vanlige karbonsålen som dekker hele skoen heller. Her er det mer snakk om «winglets» på forfot. Altså nærmest vinger på ytterside og innerside av forfot. Foamen er ikke supermyk, men mer akkurat passe. I og med at skoen er så lett, så føles den også litt mer ustabil. Den lette vekten gjør at du tvinges fremover, og da kommer karbonvingene til sin rett så det suser!

Hælkappa er det som kanskje mange vil reagere på. Den er der, men den er veldig myk og føles veldig lav. Så akkurat den krever litt tilvenning. Så ta på skoen ordentlig. Overdelen er syntetisk og lett – kanskje ikke så pustende, men god nok.

Dette er definitivt en konkurransesko. Du løper ikke tre timers rolige turer med denne. Til det er den totale komfortfaktoren litt lav.

Men skal du løpe fort, så er det bare å klinke til! For med den lette vekten og at du tvinges forover, så blir det høy fart de luxe. Speed Elite tenker jeg, for oss vanlig dødelige, vil funke best på 5 til 21 km.

Skal du løpe maraton med den, så kan det gjøre litt vondt, tror jeg. Men er du en «rask» maratonløper som er vant til å løpe mye, og dermed har bein som er herdet, så vil den være bra. Jeg tenker jeg må prøve den på maraton, men resultatet kan bli hva som helst – og det vil kjennes, vinger eller ei.

Vekt: 165 gram
Dropp: 4 mm
Pris: 2600 kr

Asics Metaracer Tokyo

Asics har jeg ikke brukt på mange år, og det måtte en karbonsko til for at det skulle skje. Men det skjedde med et smell altså. For Metaracer – det er en bra sko det! Det tok meg 37 sekunder å like denne. Alt er sånn jeg vil en ordentlig løpesko skal være. Den er lekker å se på, friske farger, lav profil og bare oser fart!

Den veier 199 gram i størrelse 42,5 med et dropp på 9 mm. Begge deler perfekt for en sko som skal gi deg store opplevelser underveis. Jeg har allerede brukt skoen på halvmaraton, og den fungerte 100 prosent fra start til mål.

Den er lett å løpe med, særlig med den lave profilen. Skummet er akkurat passe hardt slik at du kjenner spretten i overgangen til neste steg. Sålen er sikker som banken på asfalten, og dermed kan du gjøre hvert enkelt steg fullt ut uten å være redd for at skoen skal svikte – selv når det regner. Overdelen er suveren og sitter godt rundt foten. Meshen er også pustende sånn at beina ikke føles innestengte heller. Hælkappen på denne er også relativt myk, men det føles som det sitter godt uansett.

Og ut av det jeg har skrevet over, så har jeg faktisk ingen minuser med denne skoen. Min mening er at med den lave vekten og karbonplaten, så er den perfekt for halvmaraton. Brukes den riktig der, så er de gode tidene rett rundt hjørnet. Men den kan også fungere på maraton, vil jeg tro, fordi den til tross for lav profil og vekt har en demping som er holdbar også over to timer. Prisen er heller ikke sånn avskyelig.

Vekt: 199 gram
Dropp: 9 mm
Pris: 2100 kr

Brooks Hyperion Elite 2

Brooks Hyperion Elite 2 er, etter min høyst personlige mening, den skoen som er nærmest Nike. Kanskje en drøy påstand, men jeg mener nå det uansett.

Skoen veier 215 gram i størrelse 43 og har et dropp på 8 mm. Skummet er altså ikke fullt så hardt, litt mer oppbygd og levert med en teknologi som heter «Rapid Roll». RR gjør at steget ditt blir mer effektivt og raskere gjennomført, noe som også minner litt om stegavviklingen på Nike Vaporfly Next %.

Overdelen er lett, pustende og behagelig rundt foten. Brooks selv mener også at skolissene er avanserte. Der er jeg egentlig ikke så imponert. Men for meg så holder det med at skolissene ikke går opp. Hælkappen er kanskje aningen strammere enn øvrige modeller – faktisk også der ganske lik Nike, men bitte litt mykere.

Jeg har prøvd modellen på langtur – i vekslende fart – og den holder mål. Men ikke bruk denne skoen på grus. Det fortjener den ikke og vil uansett fort bli slitt.

I forhold til distanse, så tenker jeg halvmaraton og maraton. Kanskje mest på maraton da det er der den virkelig kan leve opp til forventningene. Jeg skal definitivt prøve den på maraton. Og tenker altså at denne skoen er ganske så nær Nike Next % i kapasitet. Så hvis du vil ha et alternativ til Next %, så kjøper du Hyperion Elite 2!

Vekt: 215 gram
Dropp: 8 mm
Pris: 2600 kr

Asics Metaspeed Sky

Metaspeed Sky er en utrolig behagelig sko å ha på foten. Overdelen er tynn, uten sømmer, og den sitter godt rundt foten. Den strammer ikke i det hele tatt, puster greit og er av god kvalitet. Mellomsålen er FlyteFoam Blast Turbo – selvsagt et nytt og lettere skum som ligner ganske mye på konkurrentenes.

En hel karbonplate som er relativt stiv, ligger mellom lagene med skum. Skoen er selvsagt ganske høy, uten at det kjennes helt sånn ut. Du tvinges helt klart mer frempå, og skoen er morsom å løpe med. Den er lett – 192 gram i str. 42,5. Jeg tror egentlig den vekten er ganske optimal. Yttersålen i Asics Grip er slitesterk og sitter godt på underlaget. Jeg liker den type yttersåle – som sitter klistret til asfalten.

Så langt har jeg bare prøvd den på halvmaraton i relativt ok fart, og skoen holder den! Metaspeed Sky er hva Asics kaller en sko for løpere som vinner fart med økt steglengde. Om det er forskjell på den og Edge, som kommer senere, gjenstår å se. Vær obs på å få riktig størrelse. De tre modellene jeg har er i samme størrelse, men er helt forskjellige å ha på foten! Ideelt sett så burde jeg opp i 43 på Metaspeed Sky. Da ville foten få enda mer igjen for skoen sin ganske så gode komfort. Dette er en sko som er bortimot 100 prosent gjennomført. Jeg tror skoen i rett størrelse er en kanonsko på maraton!

Vekt: 192 g i str. 42,5
Dropp: 5 mm
Pris: 2600 kr

Asics Magic Speed

Asics Magic Speed er en litt «enklere» sko enn Metaspeed Sky, noe som også prisen viser. Magic Speed er nemlig 900 kr billigere enn Metaspeed. Det kan virke som om de fleste skomerkene har en nummer-to-sko, og Magic Speed er Asics sin.

Overdelen er litt grovere, og det samme er tilfelle med mellomsålen. Egentlig er skoen litt dårligere enn «storebror» på alt, men samtidig en mer enn god nok sko, som står seg godt i skojungelen anno 2021.

Magic Speed er arbeidshesten som kan brukes til alt. Jeg har brukt den på nær sagt alle typer underlag og også i motbakke på sti. Den skoen tåler alt!

Vil du ha en sko som er litt billigere, men som jeg føler kan gjøre en nesten like bra jobb på maraton, så er Magic Speed et supert valg. Den veier selvsagt litt mer – 235 gram i str. 42,5. Denne modellen er perfekt i størrelse på mine bein, så vær litt obs på forskjellen i størrelse mellom denne og Metaspeed Sky.

Begge skoene har 5 mm drop, men Magic Speed er nok en anelse lavere i høyde. Den har faktisk blitt en av mine favoritter som treningssko – veldig mye fordi den kan brukes til alt og responderer bra uansett.

Vekt: 235 g i str. 42,5
Dropp: 5 mm
Pris: 1700 kr

Adv:Kondis medlemsannonse
ads
Adv:Kondis medlemsannonse
ads
Hvor forskjellig er det å løpe på mølle kontra å løpe ute?
MØLLE- VS. UTELØPING

Hvor forskjellig er det å løpe på mølle kontra å løpe ute?

Er det egentlig så mye verre å velge tredemølla på en regnværsdag? Her er noen forhold du bør du tenke på når du skal velge mellom mølleløping og en løpetur ute.

Av Magnus Håmsø
Liten forskjell: Så lenge det er barmark og ikke blåser alt for mye ute, er ikke forskjellen på å løpe på vei ute og på tredemølle inne særlig stor. (Foto: Bjørn Johannessen og Marianne Røhme)


Du skulle ha dratt på joggetur, men regnet står sidelengs. Da er veien til tredemølla kort. Men er det egentlig så stort nederlag å ty til løsninger innendørs, spør fysioterapeut Magnus Håmsø hos Movon i denne artikkelen.

Myten om motbakke på mølle

At du bør ha minst én prosent motbakke på mølla for å simulere utendørs løping, er nærmest opplest og vedtatt flere steder. Men hvorfor er det blitt slik?

For de aller fleste av oss spiller det nemlig ingen rolle.

Mer motbakke gjør det selvsagt tyngre å løpe, og det krever dermed mer energi, men forskjellene er minimale sammenlignet med en joggetur ute.

Denne myten stammer nok i stor grad fra en studie som A.M. Jones og J.H. Doust presenterte i 1996. De så på trente løpere som testet ulik bakkegrad på tredemølle, mellom 0 og 3 prosent i fem ulike hastigheter fra 10,5 til 18 kilometer i timen. Energiforbruket ble sammenlignet med hva de samme løperne fikk da de løp i flat løype utendørs.

Konklusjonen? Løperne brukte i de fleste hastighetene mer energi ute enn på mølle med 0 prosents stigning. 1 prosent bakke på mølla var nærmest forbruket utendørs.

Det er denne konklusjonen som mest sannsynlig har dannet grunnlaget for myten om at du må ha stigning på tredemølla for å få den samme effekten som utendørs løping.

Jeg kaller det en myte fordi Jones og Doust er ikke de eneste som har gjort slike studier. Jayme R. Millers metaanalyse i 2019 konkluderer med at flat mølle er tilsvarende uteløping, i alle fall opp til 16 kilometer i timen. Over 18 kilometer i timen, fant ikke Jones og Doust heller nevneverdige forskjeller mellom 0-3 prosents motbakke på mølle og utendørs løping.

Og så må vi modifisere påstanden litt. For å teste laktat, altså syre, bør du over 1 prosents stigning for å få mer like resultat ute og på tredemølle. For å evaluere maksimalt oksygenopptak, spiller det mindre rolle. Du må altså justere tredemølla ut fra målet med økta hvis du ønsker å gjøre det mest mulig likt løping utendørs.

Det føles tyngre på mølle

Vi er mange som tenker at det er kjedeligere å løpe på tredemølle enn ute. Og det er ingen myte. For ja, det føles faktisk tyngre.

Dersom du ikke får se farten på mølla, vil du si stopp på en lavere hastighet enn du egentlig er i stand til å holde ute. Millers nevnte meta-analyse fant også ut at de fleste velger lavere tempo på tredemølla når de blir bedt om å løpe like fort som ute, dersom de ikke får se hastigheten. De samme løperne treffer bedre hvis de får se hvor fort det går, men synes det føles tyngre enn å løpe ute.

Mest sannsynlig henger dette sammen med luftmotstanden som kjøler deg ned utendørs. I tillegg har du omgivelser ute som kan distrahere deg litt fra arbeidet. Dermed kjenner du ikke like godt på hvor slitsomt det er.

Men husk at selv om det føles tyngre, så er det i alle fall lite som tilsier at du bruker mindre energi hvis du holder deg til samme hastighet som ute.

Nok en myte: «Skyvet»

Du har kanskje også tenkt at tredemølla krever mindre av deg fordi du bare «flyter» på et bånd som drar bakken under deg? Det stemmer ikke.

Bas Van Hooren undersøkte dette i 2020, og konklusjonen er klar: Det betyr ingen verdens ting om det er du som beveger deg over underlaget, eller underlaget som beveger seg under deg. Du må like fullt skyve deg framover for å unngå å skli bakover på mølla, akkurat som du må skyve for å komme deg fremover når du er på løpetur ute. Her ser vi selvsagt bort fra motvind og luftmotstand som du har utendørs.

Underlaget er forskjellig

Det finnes bare veldig små forskjeller i teknikk og belastning mellom løping på mølle sammenlignet med utendørsløping. De fleste forskjellene er så små at de sannsynligvis er irrelevante for de aller, aller fleste.

Men i skaderehabilitering kan det ha noe å si. Forskjellene i belastning handler ifølge en studie gjort av Enrique Colino i 2020 mest sannsynlig om forskjell i hardheten på underlaget og stegfrekvens. De henger i mindre grad sammen med mekanikken av å løpe på et bevegelig underlag.

Selv om det finnes lite forskning på om det er mykere eller hardere å løpe på tredemølle enn ute, vil nok de fleste være enige i at det iallfall er ulikt. Det er stor forskjell på å løpe på mølle og for eksempel kunstgress, løpebane eller asfalt. Det er også stor forskjell mellom både merker og modeller av tredemøller.

Dette kan ha noe å si for skadebehandling. At tredemølla er mykere enn for eksempel betong eller asfalt, gjør at den er mer skånsom og kan tillate at du kommer raskere i gang med løping.

Trolig varierer vi steget vårt i mindre grad på mølle, noe som fører med seg at samme vev blir belastet over lengre tid. Det kan føre med seg utfordringer for enkelte vev å tåle denne belastningen over tid.

Noe å tenke på er også at det er mindre belastning på leggbeinet, men mer belastning for akilles når en løper på mølle. Årsaken til dette er ikke helt kjent, men den reduserte belastningen i leggbeinet kan være relatert til hardheten på underlaget, og den økte belastningen i akilles kan være knyttet til de små forskjellene i muskelbruk og teknikk som man har på tredemølle.

Her er det igjen viktig å minne om at disse små forskjellene vil bety lite dersom man ikke tar de viktigste hensynene som er justering av løpsmengde og hastighet ved løp. Man kan heller tenke seg at man kan tåle litt mer løping på mølle i rehabilitering av en stressfraktur, og tåle litt mindre trening på mølle ved rehabilitering av akillesplager, men det vil i begge tilfeller være viktigst å justere den totale treningsmengden og -intensiteten.


image Om artikkelforfatteren

image

Magnus Håmsø,
(f. 1984) jobber som fysioterapeut og manuellterapeut på Movon (www.movon.no) i Sandnes. Han har de siste ti årene vært ekstra engasjert i løpsteknikk og rehabilitering av løpeskader. En mer dyptgående versjon av denne artikkelen kan finnes på https://movon.no/artikler/tredemolle-vs-utendors-loping. Følg med på https://www.facebook.com/movonsandnes for oppdateringer og nye artikler.
(Foto: privat)

Adv:Kondis Hafjell
ads
Isbadarane som blei løpevener
VENSKAP

Isbadarane som blei løpevener

Dei møtte kvarandre ved ein slump då Berna Marie Sommerseth (38) og ein venegjeng skulle prøve seg på isbading. I dag er Pål Simonsen (61) og Berna både bade- og løpevener, og den 28. august spring dei ASICS Sentrumsløpet.

Av Marianne Røhme
Spring saman: Sjølv om Pål spring fortare enn Berna, hender det at han blir med ho på treningsturar. Før dei trefte kvarandre ved Nordbytjernet denne dagen, hadde han sprunge tre mil allereie. (Foto: Marianne Røhme)


Pål har drive med isbading i over ti år allereie. Badeøktene har han tatt litt rundt ikring i landet alt etter kor arbeidet som flygar i SAS har teke han.

Han blei svært glad over å sjå at det var interesse for isbading på heimstaden Jessheim då han møtte Berna og venene hennar som var nede ved Nordbytjernet på Jessheim for å bade i november i fjor. Pål var på tur med kona og barnebarn, men kom raskt i prat med isbadarane som inviterte han til å bade saman med seg kvar laurdag klokka 12.

Pål var ikkje vond og be, og sidan har han, Berna og fleire badeglade møttest éin til to gonger i veka for å bade. Det varte ikkje lenge før Berna og Pål fann ut at dei også hadde ei anna felles interesse. Nemleg springing.

Pål er ein erfaren løpar og triatlet som har vore med i Norseman og fullført på Gaustatoppen tre gonger. Han har også delteke i fleire andre fulldistanse triatlonkonkurransar, over 40 maratonløp og ei rekkje ultraløp, som er løp som er lenger enn maratonløp, mellom anna Leadville 100 miles i Colorado i USA som også blei nemnt i boka «Born to run».

– Det var eit fantastisk løp i flott terreng. På det meste var vi oppe på nesten 4000 meter over havet. Eg hadde reist rett frå hytta i Kristiansand til Colorado, men det gjekk bra, seier han.

Pål blei nummer 120 av totalt 800 deltakarar i det løpet.

Gradvis opptrening

Berna har sprunge i over 10 år, men det har vore mykje til og frå fordi ho har vore skada.

– Då eg møtte Pål i november i fjor, sleit eg med smerter i ei hofte, noko som har vore tilbakevendande. Eg sprang då regelbunde to til tre korte og rolege turar i veka, for å byggje meg gradvis opp att. Han lurte på om eg ville ha hjelp med springinga, og det måtte eg takke ja til, seier Berna, som synes det er utruleg inspirerande å få råd og hjelp av ein så erfaren løpar som Pål.

– Eg spring sakte, sett pris på rolege turar og har tenkt at eg ikkje er laga for å springe særleg fort. Pål har gitt meg trua på at eg også kan springe fort, med riktig trening. Det er inspirerande å ha ein som har trua på at eg kan få til meir enn eg sjølv har trudd. Han har laga treningsprogram for meg som gradvis skal få meg til å bli ein sterkare og raskare løpar, seier ho.

Berna spring no tre økter i veka, i tillegg til anna trening som styrketrening, sykling og hyppige turar i skog og mark. Det er ein balansegang å tilpasse løpeøktene ut frå smertenivå. Det er stor glede for kvar økt som kan gjennomførast utan smerter, og det handlar om å finne passeleg belastningsnivå og mjukt underlag.

– Eg var oppe i fire økter på asfalt, men det blei for mykje. Det enda med sterke smerter i hofta og sannsynleg betennelse. Nå spring eg tre gonger i veka med omlag 45–60 minutt kvar gong, og dei fleste turane tar eg i skogen, seier ho.


Forfriskande: Berna og Pål finn det forfriskande å ta eit kaldt bad, og dei badar saman ein til to gonger i veka gjennom heile året. (Foto: Privat)
Testløp og restitusjon

Pål har også vore med Berna på nokre løpeturar innimellom.

– Eg spring mykje saktare enn han, men likevel blir han med og spring saman med meg. Det er utruleg hyggeleg, seier Berna og legg til at han også er med og presser ho under testløp.

– Ein dag skulle eg teste meg for å sjå kor fort eg sprang på fem kilometer. Då var Pål hare. Tempoet eg hadde var restitusjon for han, flirer ho.

Pål hadde oppmuntra ho til å gi litt ekstra heile tida, og då dei nærma seg slutten, ville han at ho skulle gi enda litt meir.

– Pål meinte eg kanskje ikkje hadde tatt ut alt, men det hadde eg. Då eg kom i mål, spydde eg. Då forstod han at eg hadde gjort mitt ytste, seier Berna som kom i mål på 30 minutt, noko som er 11 minutt seinare enn det Pål sprang 5-kilometeren i Kondisløpet på tidlegare i år.

– Pål inspirerer og er eit stort føredøme. Eg vil gjerne bli litt meir som han, men eg ser at avstanden er stor, ler Berna.

Stiller til start i Sentrumsløpet

Begge er dei påmelde Sentrumsløpet og ser fram til å springe i slutten av august.

– Eg har vore med fleire gonger tidlegare. For det meste har eg reist inn til Oslo åleine for å springe, men eg har òg delteke med vener. Det er like moro same kva. Det er så fint å dele gleda av å springe med så mange andre menneske som finn glede i akkurat det same. Ein kjenner på fellesskapet sjølv om ein er åleine, seier Berna.

Første gongen ho deltok i eit løp, var ho redd for at ho sprang så sakte at alle dei andre kom til å springe ifrå ho, men det treng ein ikkje frykte.

– På Sentrumsløpet er det med folk på alle nivå og i alle aldrar. Dei aller fleste konkurrerer ikkje om å vinne, men om å gjere det betre enn sist dei var med, seier ho.

Skaderåd

Berna er oppteken av at ho skal halde i gong treninga utan å provosere skadeområdet for mykje. Fleire gonger tidlegare har det blitt opphald frå treninga på grunn av skadar eller smerter. No har ho valt å fortsette treninga, men å ta omsyn til skaden undervegs.

– Det er viktig å snu fokus og endre målsettinga når ein blir skada, og heller sjå på kva som enno er friskt og kva ein kan gjere. Sjølv om ein del av kroppen er vond, så er det utruleg mykje anna som er bra. Det må vi glede oss over. Ein må vere tolmodig, tilpasse treninga, trene litt alternativt og finne glede i kontinuitet. Løysinga på mykje er å halde seg i gang og vere aktiv, seier Berna som arbeider som folkehelse- og beredskapskoordinator i Nes kommune til vanleg.

Adv:Nordmarka Skogsmaraton
ads
Slik topper du formen de siste tre ukene før Sentrumsløpet
TRENING

Slik topper du formen de siste tre ukene før Sentrumsløpet

Etter en svært annerledes unntakstilstand er noe endelig som normalt igjen: Det er konkrete planer om å arrangere løp i både Oslo og andre storbyer. Her får du oppskriften på hvordan du kan forberede deg de siste tre ukene før Sentrumsløpet.

Av Andreas Grøgaard
Moro: Med gode forberedelser før et løp blir det mer glede over opplevelsen. Her ser vi Trond Inge Carlsen løpe lett under Sentrumsløpet i 2016. (Foto: Heming Leira)


Sentrumsløpet er et av Norges største løpsarrangement for både nybegynnere, mosjonister og eliteløpere. Løypen er relativt flat og passerer ærverdige landmerker som Slottet, Frognerparken, Oslo Rådhus, Akershus Festning og Stortinget.

28. august 2021 arrangeres Sentrumsløpet for 40. gang, og merkedagen inkluderer også et barneløp rundt Spikersuppa. Med andre ord kan jubileet bli en sporty familiefest!

Skal selve gjennomføringen oppleves som en fest for den enkelte løperen, er det foretrukket å være godt forberedt. Kondis vil med denne teksten gi en hjelpende hånd til deg som ønsker å toppe formen de siste tre ukene før løpet.

I disse programmene foregår formtoppingen over tre uker. Opplegget tar utgangspunkt i løpere som vanligvis løper henholdsvis 70 kilometer og 50 kilometer i uken, fordelt på fire til seks økter. Om du trener sjeldnere enn dette, kan du ta utgangspunkt i programmet for 50 kilometer i uka og kutte ut en eller flere av de rolige turene.

Innen man går i gang med disse programmene, burde grovarbeidet være gjennomført. Nå gjenstår bare finpussen.

I den første uken av programmet opprettholdes treningsmengden. Deretter reduseres antall kilometer betydelig de siste to ukene. Intensiteten opprettholdes på hardøktene, mens man gjerne kan unne seg å ta det litt ekstra rolig på de rolige øktene.

Planene er relativt tøffe og utfordrende, men antatt gjennomførbare for hvermannsen. Har man av ulike grunner ikke muligheten til å gjennomføre samtlige økter en uke, kan det være hensiktsmessig å prioritere kvalitetsøktene (intervallene og langturene), og heller droppe den rolige joggeturen/restitusjonsøkta. Får man gjennomført kvalitetsøktene på en fornuftig måte, vil man være godt forberedt til Sentrumsløpet. Får man i tillegg supplert med majoriteten av de rolige øktene, kan det bli en skikkelig artig opplevelse gjennom Oslos gater!

Det er noen elementer det er viktig å tenke på i denne formtoppingsperioden. Mange har gjerne et konkret tidsmål, som i og for seg kan være hensiktsmessig. Samtidig kan det være vanskelig å fastslå ens eget nivå i forkant av løpet. Det er derfor viktig ikke å la seg stresse om man ikke oppnår ønsket fart på trening, eller motsatt – løper fortere om man føler seg bra. Det kan være lurt å stole på følelsen av hva som er moderat og hardt, og ikke henge seg for mye opp i hva klokka indikerer underveis.

Et annet viktig poeng er at treningsprogrammet er en skisse, og at man må tilpasse treningen etter ens egen hverdag. Passer det bedre å løpe kvalitetsøktene på andre dager enn det som står i programmet, gjør man det. For en mosjonist burde «aldri» et treningsprogram være hogget i stein – eller laminert av Gjert Ingebrigtsen. Uforutsette hendelser vil kunne ha innvirkning på opplegget, og burde bli tatt hensyn til. Det kan videre være fornuftig å tilpasse underveis med tanke på ens utvikling og mulig endring i ambisjoner.

Med dette ønsker vi i Kondis deg masse lykke til på veien mot Sentrumsløpet 2021!


image Om artikkelforfatteren

image

Andreas Grøgaard (f. 1992) har en bachelorgrad i psykologi og en mastergrad i ledelse- og organisasjonspsykologi. Han er svært interessert og engasjert i en rekke idrettsgrener (fotball, langrenn, friidrett osv.), men har selv hovedsakelig bedrevet langdistanseløping de seneste årene.

Som treningskonsulent i Breaking Marathon Limits AS coacher har han løpegrupper og enkeltpersoner, holder foredrag og kurs, samt tilbyr relaterte tjenester. Foretaket opererer som et samfunn som tar sikte på å inspirere og oppmuntre løpere til å pushe sine egne grenser og ta ut sitt potensiale – uansett nivå. Breaking Marathon Limits kan følges via sin hjemmeside samt på Facebook og Instagram. (Foto: Haakon Sundbø)



Formtopping for deg som vanligvis løper 70 kilometer i uka.





Formtopping for deg som vanligvis løper 50 kilometer i uka.




I oversikten ovenfor har Andreas Grøgaard laget to forslag til formtoppingsprogram. Det ene for deg som vanligvis løper 70 kilometer i uka, mens det andre er for deg som vanligvis løper rundt 50 kilometer i uka. Under øktbeskrivelsen står det noen tall i parentes. Dette er anbefalt antall kilometer til oppvarming og nedjogging i tillegg til lengden på økta. Eksempelvis vil (2+11+2) bety at du skal løpe 2 kilometer oppvarming, totalt 11 kilometer med intervaller, og til slutt 2 kilometer med nedjogging etter intervallene.

Stor test av puls- og GPS-klokker
KONDIS TESTER

Stor test av puls- og GPS-klokker

Kondis har testet 7 treningsklokker fra «de tre store» leverandørene på dagens marked, Garmin, Suunto og Polar. I tillegg til en rekke trenings- og smartklokkefunksjoner har alle treningsklokkene innebygd GPS og optisk pulsmåler i håndleddet.

Av Bjørn Johannessen
Treningsklokke: Å bruke en treningsklokke kan virke både motiverende og være et nyttig redskap for bedre form og treningsframgang. (Foto: Garmin)


En trenings- og smartklokke kan for mange være det som trengs for å øke motivasjonen og treningslysten og gjøre dørstokkmila litt mer overkommelig.

De aller fleste treningsklokker har i dag innebygd pulsmåler og GPS. Førstnevnte kan brukes til å styre intensiteten på treningsøktene, mens sistnevnte kan brukes til å telle kilometer, se hvor man har løpt og planlegge nye treningsløyper.

Håndleddsmåling vs. belte

Pulsmåler i håndleddet har blitt standard i treningsklokkene, men den er som regel ikke like nøyaktig som det tradisjonelle pulsbeltet rundt brystet. Men både pulsbeltet og pulsmåling i håndleddet har hver sine fordeler og ulemper.

Siden pulsbeltet sitter nærmere hjertet er det fremdeles dette som gir mest nøyaktige målinger, og da spesielt ved trening på høy puls og ved raske pulsvariasjoner som under intervalltrening.

Fordelen med håndleddsmålingen er at man slipper pulsbeltet som må tas av og på og som kanskje gnager rundt brystet, mens ulempen er at den optiske måleren kan bli påvirket av mange faktorer, som f.eks. plassering på armen. Hvor nøyaktig håndleddsmålingen blir, avhenger til dels av brukerens fysiologi.

GPS-målinger

GPS (Global Positioning System) er satellittmålinger som brukes i treningsklokkene for å måle distanse og hastighet underveis i treningsøktene. I tillegg brukes GPS til navigering underveis i økta, og man kan i etterkant av økta få opp kart med sporing av hvor man har beveget seg i landskapet.

Men egentlig blir det litt misvisende å kalle det GPS. Det bør heller kalles GNSS – Global Navigation Satellite System. Årsaken er at GPS opprinnelig er de amerikanske militære satellittene, men i dag finnes det for eksempel både russiske satellittsystemer (GLONASS) og europeiske (Galileo). Begge disse to er geografisk nærmere Norge enn amerikanske GPS og gir dermed også bedre og mer nøyaktige målinger enn det GPS kan gi her til lands. De fleste av dagens treningsklokker kan derfor motta signal fra mer enn kun de amerikanske GPS-satellittene.

«Billig» og «dyr»

Nedenfor finner du test av 7 treningsklokker som finnes i dagens marked fra «de tre store» produsentene Garmin, Polar og Suunto. Fra hver produsent har vi testet en dyr toppmodell pluss en noe enklere og rimeligere klokker.

Garmin Forerunner 55 Garmins minste løpeklokke

Man bør absolutt ikke undervurdere Forerunner 55 (FR55) selv om dette er Garmin sin minste og billigste løpeklokke. Den inneholder nemlig en rekke avanserte funksjoner som man tidligere kun har sett i langt dyrere modeller. FR55 ble lansert nå i sommer og erstattet da FR45 som kom på markedet for et par år siden.

FR55 er liten og lett og veier kun 37 gram. Dette kan i utgangspunktet være positivt, men baksiden av medaljen er at klokka samtidig kan framstå som litt plastikkaktig og «skjør» om man er vant med kraftigere modeller. FR55 finnes i fargene svart, hvit, aqua og monterra-grå. Klokkereima er det enkelt å bytte selv.



Funksjonalitet

I tillegg til GPS og optisk pulsmåler på håndleddet har FR55 en rekke trenings- og smartklokkefunksjoner innebygd. Den måler aktivitet døgnet rundt, slik som antall skritt, kalorier, puls og søvn. Den gir deg daglige forslag til trening basert på treningshistorikk, helsetilstand og restitusjonstid. Klokka viser også stress- og energinivå. Mange funksjoner er spesielt rettet mot løping. Alle vil ikke ha bruk for alt, men man finner relativt greit fram til det man selv ønsker av informasjon og innstillinger, spesielt om man er vant til Garmin fra tidligere.

Klokka fungerer godt i bruk under trening. Man kan sette opp skjermvisningen slik man selv ønsker under aktivitet – både hvor mange ulike informasjonsfelt man ønsker på hvert skjermbilde, og hva slags info dette skal være. En nyttig funksjon er det også at under trening skrur lyset i klokka seg automatisk på når man vinkler klokka opp for å se på den.

Som en konsekvens av den lave prisen må selvfølgelig FR55 mangler noe i forhold til langt dyrere modeller. Flere av de mest avanserte funksjonene er kuttet ut, slik som kart og navigasjon, høydemåler, musikkavspiller (klokka har kun musikkstyring) og betalingsløsningen Garmin Pay.

Klokka har en vanntetthet på 5 ATM, hvilket vil si at den skal tåle aktiviteter som dusjing, svømming og snorkling.

GPS, puls og batteri

GPS- og distansemålingene, som også inkluderer det russiske navigasjonssystemet GLONASS og europeiske Galileo, er så nøyaktige man kan forvente av dagens teknologi.

Pulsmålingene på håndleddet opplever jeg som bra, men målingene avviker fra virkeligheten når pulsen blir høy og begynner å variere slik tilfellet er på en intervalløkt. Skal man ha mer nøyaktig pulsmåling kan brystbelte kjøpes som tilleggsutstyr. I esken følger det kun med ladekabel.

Batterilevetiden i vanlig smartklokkemodus er god. Opptil 2 uker (samme som toppmodellen FR945 LTE). Om man bruker GPS i tillegg, så er den opptil 20 timer.

Positivt

Liten, lett og rimelig. Mange avanserte treningsfunksjoner. Mye for pengene.

Negativt

Mangler flere av de mest avanserte funksjonene, slik som kart, navigasjon, høydemåler, musikkavspiller og betalingsløsning.

Vekt: 37 gram
Pris: 2299 kroner

Bjørn Johannessen

Garmin Forerunner 945 LTE Ny og bedre toppmodell

Garmin Forerunner 945 LTE er en ny og utvidet versjon av multisportklokka Garmin Forerunner 945. Det viktigste som er kommet til, er som navnet indikerer, LTE-funksjonaliteten. Det vil si at du med et abonnement kan koble klokka direkte opp mot mobilnettet uten at du trenger å gå via mobilen.

Funksjonalitet

Er en vant med Garmin-klokker fra før, er det ingen uoverkommelig oppgave å finne fram i og tilpasse klokka til den bruken en sjøl ønsker. Mulighetene er likevel så mange, at det er en utfordring å finne ut hva en har behov for, både når det gjelder treningsfunksjoner og mer generelle smartklokkefunksjoner.

Garmin Forerunner 945 LTE har all den basisen – fart, distanse, høyde, puls osv. – som de fleste Garmin-klokker har. En ny funksjon er at intervalløkter sorteres automatisk i hva som er drag og hva som er pause, og klokka kan fortelle deg hva snittfarten på draga ble.

Siden dette er en multisportklokke, har den også en rekke egne funksjoner for sykling og svømming, både innendørs og utendørs.

Klokka har også en del tilleggsfunksjoner som vi begynner å bli vant til, som f.eks. restitusjonstid, stressnivå og søvnkvalitet. Den kommer også med daglige programforslag om du ønsker det.

LTE-funksjonen gjør at du kan få sendt meldinger til nødetaten dersom uhellet skulle være ute, sjøl om du ikke har med mobilen. Slekt og venner kan også følge deg på nettet og se hvor du befinner deg, enten det er på trening eller i konkurranser. Underveis kan du motta meldinger, men du har ikke mulighet til å sende.

Klokka kan også brukes til å betale med, du kan laste ned musikk og lytte til den uten å ha med mobil, og du kan navigere ut fra kartene i klokka. Der finner du også f.eks. severdigheter og butikker i nærheten pluss at den kan søke opp de mest brukte treningstraseene i området du befinner deg.

GPS, puls og batteri

GPS-en på denne klokka er av de mest nøyaktige jeg har prøvd. På intervaller på bane bruker det ikke å være mer enn 10 m avvik per runde, og GPS-sporene fra de ulike rundene legger seg nokså pent oppå hverandre.

Pulsmålingen er nøyaktig med belte, og uten belte er den på min arm bare litt mindre unøyaktig enn det handleddsmåling bruker å være.

Batteriet har forståelig nok ulik levetid alt etter hvor mange funksjoner en bruker. Med bare GPS-en i bruk skal klokka ifølge spesifikasjonene holde opptil 35 timer. Testeksemplaret vårt klarte faktisk hele 35 timer og 45 minutter. Ladinga – fra tomt til fullt batteri – tok 1 time og 20 min. Klokka kan lades mens ei økt pågår.

Positivt
  • Lett og slank.
  • Klokke som kan «nesten alt».
  • Fin intervallfunksjon som regner ut snittet på dragene.
  • God batterikapasitet.
Negativt
  • Unøyaktig håndleddspuls (men av de bedre).
  • Litt upraktisk plassering og vinkel på mellomtidsknappen.
  • Så mange funksjoner og innstillinger at det er fort gjort å gå seg bort i menyene (det finnes enklere klokker om en ønsker det).

Vekt: 49 gram
Pris: 7499 kroner

Runar Gilberg

Polar Ignite 2 En elegant aktivitetsklokke

Polar Ignite 2 kler håndleddet like godt som den kler hverdagslig aktivitet, men klokkas begrensninger i treningssammenheng gjør samtidig at den kler betegnelsen «aktivitetsklokke» bedre enn «treningsklokke». Den er oppsiktsvekkende lett og har en slank, elegant urkasse.

Funksjonalitet

Det er en rød tråd i Ignites funksjoner som gjør den mest egnet for mosjonister fremfor toppidrettsutøvere. Klokka tilbyr trenings- og aktivitetsveiledning som motivasjon til en aktiv hverdag, og den kan anses som et relativt avansert verktøy for helse og velvære. Et kroneksempel er klokkas guidede pusteøvelser. Satt litt på spissen er Polar Ignite 2 en pulsklokke som tar like mye hensyn til hodet som til kroppen. Det skal likevel nevnes at klokka har spesialfunksjoner for eksempelvis yoga, pusteøvelser, gåing, fjelltur, løping, sykling, ellipsemaskin, roing, tennis, fotball, ballett, kitesurfing, klatring, showdans, volleyball, vannski osv.

Polar Ignite har en bemerkelsesverdig pålitelig søvnfunksjon. Denne gir detaljert info om faktisk søvntid og søvnkvalitet, i form av tid i ulike søvnfaser (inkludert lett søvn og dyp REM-søvn), prosent av nattesøvnen som forstyrres av oppvåkning, samt en skår på nattens totale restitusjon (på bakgrunn av gjennomsnittpuls, pulsintervaller, pulsvariabilitet og pustefrekvens). Man har også mulighet til å gi subjektiv tilbakemelding på hvordan søvnen oppfattes. Alt lagres i en «søvndagbok».

Klokka tilbyr videre informasjon om nåværende treningsstatus og totalbelastning. På bakgrunn av dette tilbyr klokka et skreddersydd treningsprogram. Guiden kalles FitSpark. I menyen velger du først aktivitetsalternativ, deretter foretrukket treningstid og så dukker et øktforslag opp på skjermen. Velger man eksempelvis en halvtimes trening av kjernemuskulatur, følger en animasjon og utfyllende beskrivelse av øvelsen, samt aktiv tid og pause mellom de ulike delene. En løper kan også laste ned spesifikke økter mot sitt mål på en gitt distanse. Disse funksjonene vil mange mosjonister garantert finne svært interessante!

Klokka kartlegger til enhver tid også helsetilstand og restitusjonstid. Man skal naturligvis ta slike tilbakemeldinger med en klype salt, men det kan i det minste gi info om hvor belastende en økt har vært sammenlignet med tidligere økter. Evner man å reflektere litt rundt både kvantitativ og kvalitativ feedback, får man en læringsrik og billig treningsveiledning.

I denne prisklassen må man naturligvis forvente mangel av visse avanserte funksjoner. I Ignites tilfelle; kart, navigasjon, kompass, barometer, kraftmåler, Strava Live-segmenter og betalingsløsning. Videre er muligheten for manuell laping et stort savn (intervallene må organiseres på forhånd).

Det at klokka baseres på én knapp og touch screen, gjør den nokså sårbar for svette. Under aktivitet brukes knappen på venstre side kun til å sette økten på pause, og med svette fingre blir det tidvis problematisk å gjenstarte treningsregistreringen. Dette støtter beskrivelsen av Ignite mer som en aktivitetsmåler enn en ren treningsklokke. Den er hendig ved mange aktivitetsformer, men idet intensiteten virkelig skrus opp og brukeren svetter mye, sliter rett og slett klokka med å holde tritt.

Det er også verdt å merke seg at dette ikke er en smartklokke. Eksempelvis må all tilkobling gå via Bluetooth fremfor WiFi, og man kan ikke laste ned apper. Klokka kan synkroniseres med telefonen, og dermed gi beskjeder, samt styre musikk eller podcast (men ikke lagre direkte på klokka).

GPS, puls og batteri

Som ved andre pulsmålere ved håndleddet virker Ignites nokså pålitelig ved sammenhengende aktivitet (som lengre intervaller, langkjøring eller puls ved hverdagsaktivitet og søvn). Den har derimot større problem med å registrere raske pulsendringer (som ved korte intervaller). Teknologien er sannsynligvis pålitelig nok for de fleste, men for dem som ønsker helt presise målinger må man investere i Polars brystbelte.

Som Polars klokker generelt har Ignite en pålitelig GPS, som registrerer hastighet, distanse, rute og høydemeter. Som ved alle pulsklokker kan det være avvik på noen meter i ny og ne – spesielt ved løping i tettbyggede strøk eller der det er mange krappe svinger. GPS-en fremstår likevel så presis man kan ønske og forvente.

Batteritiden beregnes til fem dager i smartklokke-modus og 20 timer i full ytelse. Det innebærer tre timer mer enn førsteutgaven. Settes klokka i sparemodus økes batteritiden til 100 timer. Sparefunksjonen innebærer at GPS-en henter stedstjenester mindre hyppig (fra hvert sekund til én gang hvert minutt eller hvert annet minutt), samt at håndleddspulsen skrus av og skjermen går i sparemodus. Gjenstående batteritid presenteres oversiktlig.

Konklusjon

Alt i alt er Polar Ignite en fantastisk aktivitetsklokke for mosjonister som søker trenings- og aktivitetsglede, helse og velvære. Samtidig er den så elegant at den kler festlige lag og pene plagg vel så godt som svette treningsklær. Totalinntrykket er at det blir riktigere å definere Polar Ignite som en aktivitetsklokke med svært mange treningsfunksjoner enn en treningsklokke med aktivitetsdata. Ønsker man en utpreget treningsklokke fra Polar, er Vantage M eller Vantage V å foretrekke. Til sitt bruk er uansett Ignite et fantastisk verktøy. Den veier en del mindre enn de to nevnte Polar-alternativene, men består av samme materiale, er kompatibel med samme pulssensorer, er vanntett på tilsvarende dybde, har like tilkoblingsmuligheter og er vesentlig billigere.

Vekt: 35 gram
Pris: 2499 kroner

Andreas Grøgaard

Polar Vantage V2 Polars flaggskip seiler enda stødigere

Vantage V2 er en elegant og brukervennlig klokke. Den er dagligdags og stilig nok som hverdagsklokke, men samtidig funksjonell som multisportsverktøy for supermosjonister og eliteutøvere som ønsker detaljerte data om helsetilstand, treningsstatus og restitusjonstid. Med oppgraderingen fra første utgave seiler nå Polars flaggskip enda stødigere i en stadig mer kompetitiv regatta av treningsklokker.

Det er flere nevneverdige og kjærkomne forbedringer ved Vantages andre utgave. Klokka er «slanket» til 52 gram. Videre er silikonreimen som tidligere var litt knotete å få av/på armen nå smidig å justere og sitter behagelig rundt håndleddet. Pulsmålingen ved håndleddet virker en smule mer pålitelig – spesielt ved sammenhengende aktivitet (som lengre intervaller, langkjøring eller puls ved hverdagsaktivitet og søvn), men evner fremdeles ikke å registrere raske pulsendringer (som ved korte intervaller). Teknologien er sannsynligvis pålitelig nok for de fleste, men for dem som ønsker helt presise målinger må man investere i Polars brystbelte. Videre er touch-skjermen mindre sårbar for fuktighet enn ved forrige utgave.

Funksjonalitet

Vantage V2s funksjonalitet er imponerende og samtidig ukomplisert og lettfattelig for dem som ikke har brukt Polar tidligere. I Polar Flow-appen kan man selv designe hvilke data man ønsker underveis i øktene. Man kan også organisere opptil åtte ulike skjermvisninger som man raskt kan variere mellom. Selv valgte jeg en «førsteside» med informasjon om nåværende tempo, distanse, puls og total treningstid. På neste side valgte jeg etappetid og etappedistanse (for info om egenregistrerte laps), gjennomsnittsfart og skrittfrekvens. Deretter fulgte høydemeter, klokkeslett, relativt pulsnivå (% av maks) og «løpskraft». Sistnevnte måles i watt direkte fra håndleddet og baseres på en algoritme som omfatter GPS- og barometerdata. Denne målingen tar hensyn til løypeprofilen og gir derfor løperen en indikasjon på innsatsen som legges ned på et gitt tidspunkt. Dette står i motsetning til kilometertider, som gjerne vil variere på bakgrunn av stigning til tross for konstant innsats.

Spekteret av analyseverktøy gjør klokka egnet til alt fra stuegulvstrening, yogatimer og pendlingstrening, til triatlon og ultraløp. Vantage V2 fungerer vel så godt som aktivitets-/hverdagsklokke, og registrerer om ønskelig døgnet rundt. Basert på denne dataen kartlegges helsetilstand og restitusjonstid, som igjen legger grunnlaget for individuelle trenings- og restitusjonsforslag, samt veiledning via Polar Flow Coach. Man skal naturligvis ta slike tilbakemeldinger med en klype salt, men det kan i det minste gi info om hvor belastende en økt har vært sammenlignet med tidligere økter. Evner man å reflektere litt rundt både kvantitativ og kvalitativ feedback, får man en læringsrik og billig treningsveiledning.

GPS, puls og batteri

Polar er anerkjent for pålitelig GPS og det er intet unntak hos Vantage V2. Som ved alle pulsklokker kan det være avvik på noen meter i ny og ne – spesielt ved løping i tettbyggede strøk eller der det er mange krappe svinger. GPS-en fremstår likevel så presis man kan ønske og forvente.

Batteritiden beregnes til 40 timer i full ytelse (der man for eksempel benytter navigering eller ruteplanlegging). Klokka tilbyr også en sparemodus med batteritid på 100 timer. Gjenstående batteritid presenteres oversiktlig.

Man må lete godt etter negative sider ved Vantage V2. Den noe upålitelige pulssensoren kan enkelt løses med et kompatibelt pulsbelte rundt brystet. Det er dog verdt å merke seg at dette ikke er en smartklokke. Eksempelvis må all tilkobling gå via Bluetooth i stedet for WiFi, og man kan ikke laste ned apper. Klokka har derimot funksjoner som notifications fra telefonen, Strava Live Segments og muligheten til å styre musikk eller podcast på mobilen. Videre gir klokka en værmelding for de kommende tre dagene, samt vibreringer og alarm.

Konklusjon

Alt i alt tilbyr Polar Vantage V2 stort sett alle funksjoner en mosjonist eller eliteløper kan ønske seg til hverdagsaktiviteter og trening. Klokka utgir seg ikke for å være en smartklokke, så man skal heller ikke la mangelen av typiske smartfunksjoner trekke ned helhetsinntrykket. Derimot skal enkelte funksjoner man ikke kan forvente være med å gi ekstra vind i seglene for Polars flaggskip. Polar Vantage V2 seiler enda stødigere enn sin forgjenger.

Vekt: 52 gram
Pris: 5299 kroner

Andreas Grøgaard

Polar Vantage M2 Toppmodell i «light-utgave»

Polar Vantage M2 er en multisportklokke med GPS og med avansert funksjonalitet for logging av puls, ulike treningsformer og søvnmønster. Alt dette for at brukeren skal kunne følge sin egen fremgang og nå sine mål.

Førsteinntrykket kan virke overveldende i forhold til alle mulighetene som ligger i klokka og den medfølgende appen/nett-tjenesten. Men, brukergrensesnittet er intuitivt, og man blir fort kjent med klokka og dens funksjoner, uten å måtte lese den omfattende bruksanvisningen fra A til Å. Bruksanvisningen fungerer bedre som oppslagsverk når man ønsker å dykke ned i de mer avanserte funksjonene.

Vantage M2 kan virke stor og klumpete i starten, men det glemmer man fort. Skjerm-arealet kunne med fordel vært bedre utnyttet og fylt hele klokka, men kontrasten er god, noe som gjør den lett å lese under alle lysforhold. Dersom det er mørkt, kan man skru på lys med den dedikerte knappen oppe til venstre.

Funksjonalitet

Har man klokka på armen hele døgnet, logger den all aktivitet, og når man synkroniserer med Polar Flow-appen (og nettjenesten) får man god oversikt over aktivitetsnivå, kaloriforbrenning, puls og søvnkvalitet. Basert på alt dette gir klokka råd om trening eller hvile. Ved bruk av Fuelwise får man også råd underveis om påfylling av drikke/kalorier, som er viktig ved lengre økter.

For mer nøyaktig pulsmåling kan man koble til brystbelte. I tillegg kan man koble til tredjeparts sensorer for effekt, kadens etc. dersom man ønsker mer relevante data for sin aktivitet. Polar Vantage M2 kjenner til en hel haug med alternative aktiviteter, så det bør være mulig å finne noe for enhver. I appen velger man hvilke aktiviteter man ønsker tilgjengelig på klokka, og så synkroniserer man med klokka slik at disse blir mulig å velge før man starter en treningsøkt. Skjermen er veldig oversiktlig og lettlest når man er ute og løper.

Dersom man ønsker musikk på øret under treningsøkten, kan denne styres via klokka på armen, men man må ha med telefon for avspilling. Vantage M2 har ikke minne til å lagre musikk lokalt i klokka.

En funksjon som mangler, er muligheten for automatisk pause under en økt. Det er mulig å sette økten på pause med et lite knappetrykk, men da må man også huske å starte økten igjen med den samme knappen, hvis ikke mister man verdifulle data fra deler av treningsøkten sin. Man kan også sette seg et tidsmål for en gitt distanse og få sekundering underveis, noe som fungerer veldig bra hvis man ønsker å sjekke status for hvordan man ligger an i forhold til eget treningsmål. Men, det er ingen automatikk i at økten stoppes når man har løpt distansen, så også her er det viktig at man trykker på knappen for å stoppe økten, ellers forvrenges data for økten, og statistikken blir feil.

Polar Vantage M2 er vanntett, så den tåler en dusj og kan brukes til svømming, men den kan ikke brukes ved dykking og det er ikke anbefalt å trykke på knappene mens man er i vannet. Nøyaktigheten på pulsmåling i vannet kan variere, så Polar anbefaler at man fester klokka ekstra stramt rundt håndleddet ved svømming.

Polar Vantage M2 tilbyr ingen mulighet for betaling via klokka.

GPS, puls og batteri

Ved sammenligning av klokkas pulsmåling med «gamlemåten» å måle pulsen på, var differansen ca. 1 slag ved hvilepuls og ca. 5 slag under trening.

Vantage M2 inneholder GPS-funksjonalitet. Man kan til og med velge hvilken standard (GLONASS, Galileo, QZSS) man ønsker å bruke avhengig av hvor man er på kloden. Dette gjør det mulig å følge treningsøkten i kartet etter å ha synkronisert med Polar Flow-appen i etterkant. Man får også data om høydemeter man har beveget seg i løpet av økten.

Ved kontinuerlig bruk, både dag og natt, logger den daglig aktivitet/puls samt søvnmønster. Med to treningsøkter den første uken, så varte batteriet ganske nøyaktig en uke, før den trengte påfyll. Dersom man kjører flere og lengre økter må man regne med å lade klokka oftere siden særlig GPS og pulsmåling tærer på batteriet. Batterilevetiden stemmer godt med det som er oppgitt for klokka. Det fins muligheter for å spare strøm ved å redusere bruk av GPS, pulsmålinger og skjerm i klokkas innstillinger.

Å lade klokka fra 11% til 91% tar ganske nøyaktig 1 time.

Positivt

Polar Vantage M2 er rik på funksjonalitet, selv om den ligger i mellomsjiktet prismessig for slike klokker, og den har det meste (for ikke å si alt) en mosjonist trenger i jakten på sine mål. Oversiktlig og intuitivt brukergrensesnitt.

Negativt

Mangler musikkavspiller, mulighet for betaling med klokka og automatikk for å pause en økt.

Vekt: 46 gram
Pris: 2999 kroner

Chato Jakobsen

Suunto 7 Smartklokka fra Suunto

Suunto 7 er Suunto sin smartklokke. Utseendemessig er den ganske lik en hvilken som helst annen Suunto-klokke – også vektmessig. Denne veier 55 gram – som ikke gjør den til den letteste Suunto-klokka, men den er likevel mer enn lett nok.

Modellen kommer i flere utgaver og farger, med noen prisforskjeller.

Funksjonalitet

Skjermen er kanskje det jeg liker best med klokka. For det skal ikke nektes for at med stigende alder så er det for meg noen ganger litt vanskelig å se hva som faktisk står på denne type klokker. Dette er nesten den beste skjermen jeg har opplevd, uansett vær og tid på døgnet.

Skjermen har også touch-funksjonalitet som jeg synes virker bra.

Operativsystemet er Wear OS (Google), og det fungerer både med IOS og Android. Har du en google-konto, så er det veldig lett å installere osv. Den kan også brukes til musikkavspilling, blant annet gjennom å laste ned Spotify på klokka.

Som på alle andre smartklokker så er det mange apper som du kan laste ned og installere. Disse styres via menyer. Selve sportsklokkedelen har sin egen meny som er den «vanlige» menyen Suunto bruker på sine sportsklokker. Så det er gjenkjennelig om du har hatt Suunto tidligere.

Klokka har også betalingsløsning (Google Pay), men den er bare tilgjengelig i noen land, og per i dag ikke i Norge.

All daglig aktivitet, skritt og puls følges opp og kan studeres. Knappene på klokka er store og solide. Gjennom en miks av touch og trykk er den helt ok å navigere i.

I forhold til trening så er det mange forskjellige sportsmoduser ut ifra idrett. Her er det mye å velge i. Du kan lage egne sportsmoduler også. Dette gjøres via app på telefonen. Alt av økter kan selvsagt lastes opp automatisk til blant annet Strava.

Suunto 7 har også håndleddspuls. Merk at håndleddspuls er veldig individuelt, kommer an på hudtype osv. Den virker helt ok så lenge jeg løper rolig, men den løper litt løpsk når farten blir høy. Men dette er nokså likt andre klokker med håndleddspuls.

Å bruke eksternt pulsbelte er ikke mulig via Suunto. Jeg får added belte, men det kan ikke brukes med Suunto sin egen app! Det er mulig å få til via 3-parts apps da, men ganske omstendelig å få til.

GPS, puls og batteri

Som de fleste smartklokker så bruker også denne batteri. Klokka slår seg av automatisk, hvilket jeg finner ganske irriterende under trening. Det kan selvsagt styres til alltid å stå på, men da bruker den veldig mye batteri. Ut ifra min bruksmåte, så må jeg lade klokka omtrent hver eneste dag. Det er nok ikke optimalt, men ganske normalt på denne type klokker uansett merke.

Batterilevetid er 40 dager i klokkemodus og med batterisparing. Med GPS-bruk varer det i 12 timer, og brukt som ren smartklokke i 2 dager.

GPS er som de fleste andre klokker nøyaktig med GLONASS.

Positivt

Skjermen er veldig bra. Liker også touch-funksjonaliteten.

Negativt

Lav batterikapasitet. Ikke mulig å bruke pulsbelte på en enkel måte. Kanskje litt dyr.

Vekt: 55 gram
Pris: 3989 kroner (graphite)

Tim Bennett

Suunto 9 Peak For de tøffeste opplevelsene

Suunto 9 Peak er Suuntos minste og tynneste GPS-klokke, laget for de tøffeste opplevelsene. Med batteritid på opptil 25 timer med de beste GPS-signalene og 170 timer i ekspedisjonsmodus, er ikke klokka noen begrensning for lange opplevelser. Fra Suunto-appen kan man enkelt laste ned sportsspesifikke heatmaps, populære steder for å starte turen, samt egenlagde ruter.

For å tilpasse klokka akkurat dine behov kan man redigere displayet for de ulike sportsmodusene enkelt i appen, og disse vil oppdateres når man synkroniserer klokka med appen.

Funksjonalitet

Suunto 9 Peak er enkel i bruk, og har en modalitet for de fleste sportsgrener. De grenene som mangler, kan man eventuelt legge til selv. Det er også mulig å sette seg ulike mål for den enkelte treningsøkt, i form av varighet eller avstand.

Klokka fungerer også som en smartklokke, slik at man kan få varslinger fra telefonen opp på den. I tillegg kan man blant annet måle søvnkvalitet og oksygeninnhold i blodet.

Det er ikke mulig å lage intervalløkter med intervaller av ulik varighet, laste ned musikk på klokka eller betale med den.

GPS, puls og batteri

GPS-målingene på Suunto 9 Peak er svært nøyaktige, og man får opp kart for å se hvor man befinner seg. Det er dessuten mulighet for å laste ned GPS-ruter eller mål, slik at man kan navigere etter disse under trening.

Håndleddspulsen på klokka er mer nøyaktig enn jeg har opplevd med andre klokker, men den er fortsatt mindre nøyaktig enn pulsbelte. Den stemmer relativt greit på rolige turer, men under intervalltrening er det større avvik. For bedre og mer nøyaktig pulsmåling kan man koble til pulsbelte.

For den sykkelinteresserte er det lett å koble watt-pedalene til klokka.

Batterikapasiteten er på opptil 25 timer med de mest nøyaktige GPS-målingene, og på så mye som 170 timer i ekspedisjonsmodus. Klokka lades opp på 1 time.

Positivt
  • Enkel og selvforklarende i bruk.
  • God batterikapasitet.
  • Rask oppladningstid.
  • Nøyaktig GPS.
  • Mulighet for å laste ned ruter.
Negativt
  • Ikke mulighet for å lage intervalløkter med intervaller av ulik varighet.
  • Touch-skjermen fungerer ikke optimalt i regn.
  • Ikke mulig å laste ned musikk.
  • Ikke mulig å betale med klokka.

Vekt: 52 gram
Pris: 6990 og 5690 kroner for henholdsvis titan og stål

Helene Støle Melsom

Trene sammen eller alene?
SOSIAL TRENING

Trene sammen eller alene?

Vi blir sterkere, gladere og trener mer når vi gjør det sammen.

Av Ane Korsvold
Fellestrening: Ei god treningsøkt blir som regel enda bedre når en kan gjøre den sammen med likesinnede. Her er det Kondistreninga i Årnes som er på vei ut på treningstur. (Foto: Marianne Røhme)


Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet bidrar til bedre helse, både fysisk og mentalt. Det har positiv effekt på stressnivå, blodtrykk og blodsukkerregulering, og kan forebygge muskel- og skjelettlidelser, depresjon og angstlidelse.

Et interessant spørsmål er om det å trene sammen med andre gir en tilleggsgevinst. Blir treningsutbyttet større og motivasjonen sterkere? Og i en tid med vintermørke og sosiale begrensninger; kan et samhold i treninga gi bedre mental helse og forkorte dørstokkmila?

Forpliktelse øker treningsmengden

Mulighetene til å trene sammen med andre er mange, det være seg gruppetimer på treningssenter, private avtaler eller i organiserte klubber og idrettslag. Felles for dem er at de medfører en form for forpliktelse, enten fordi vi melder oss opp til timer, avtaler fra gang til gang eller har mer faste treningstider. Forpliktelsen gjør det lettere å opprettholde treningsmengden, for terskelen for å droppe ei treningsøkt er høyere sammenlignet med når man gjør avtaler med seg selv. I tillegg lokker de sosiale øktene med komplimenter og heia-rop, som «Dette klarer du», «Kom igjen nå» og «Bra jobba». Litt mer fristende enn et klapp på egen skulder.

Flere studier viser at treningsmengden er større blant personer som trener sammen med andre, sammenlignet med de som trener alene. Og ikke bare trener de mer, men de gjennomfører også de planlagte øktene i større grad. Dette er blant annet illustrert i en amerikansk studie fra 2011 der 25 inaktive personer deltok i et 30 uker langt treningsprosjekt. De første seks ukene bygde de seg opp og ble vant med treningsbelastningen, og deretter trente de seks dager i uka. Resultatet var lavere vekt og kolesterol, økt muskelmasse og O2-opptak, og deltakerne hadde utsatt utviklingen av hjerte- og karsykdom med i snitt 3,6 år. Gledelig, men ikke oppsiktsvekkende utvikling gitt at deltakerne var inaktive i utgangspunktet. Da var det mer overraskende å se at så mange som 98,8 % gjennomførte samtlige treningsøkter, som er imponerende siden de ble satt på en relativt høy treningsmengde over lang tid.

Köhler-effekten øker treningsutbyttet

En artikkel fra 2019 viser ytterligere fordeler ved det å trene sammen. Studien fulgte 97 personer i to uker, og det ble funnet en klar sammenheng mellom opplevd gruppedynamikk og rapportert utmattelse og fornøydhet. Jo mer samhørighet med andre, jo mer innsats under økta og glede etterpå.

Vi presser oss selv hardere når vi trener sammen med andre enn det vi gjør alene. Dette er kjent som Köhler-effekten, som kan ligne et konkurranseelement. Ingen vil være det svakeste leddet i ei gruppe. Fenomenet er blant annet demonstrert i en studie publisert i Journal of Sport and Exercise Psychology, der deltakerne skulle utføre planken i to ulike settinger; alene og sammen med en partner. Partneren var manipulert til alltid å være bedre enn deltakeren. Deltakerne økte tiden sin med imponerende 24 % da de gjennomførte øvelsen sammen med en annen. Vil du ha best mulig utbytte av ei treningsøkt, kan det altså lønne seg å trene sammen med noen du anser som hakket raskere eller sterkere enn deg selv.

Uavhengig av kapasiteten til treningskameraten(e) kan sosial trening føre til at vi prøver øvelser vi ikke hadde tort alene, eller vi får gjort øvelser som krever mer enn én person. Dette gjør treningen mer variert, artig og inspirerende.

Det må legges til at sosial trening også har sine bakdeler. Treningsutbyttet blir ikke stort om vi gjemmer oss bort i et hjørne i en sal eller sløser bort tid på skravling. Det er heller ikke bra om stoltheten blir så stor at vi presser oss for hardt og risikerer feilbelastning og skader.

Bedre livskvalitet og mindre stress

En amerikansk studie publisert i 2017 viser at sosial trening ikke bare har fysiske fordeler, men også psykiske. Studien er ikke stor av størrelse, men funnene er interessante. Forskerne rekrutterte 69 medisinstudenter, en gruppe de hevder er utsatt for et høyt stressnivå og som ofte rapporterer lavere livskvalitet enn andre. Studentene deltok i et 12-ukers treningsprogram, med tre ulike strategier. Noen deltok på en ukentlig gruppetime, og kunne ellers trene så mye de ville. Andre fikk kun trene alene, eller med maksimalt to andre. En tredje gruppe fungerte som kontroller, som ikke fikk lov til å trene annet enn å gå eller sykle transportetapper.

Da perioden var over, viste det seg at deltakerne i fellestreningsgruppen hadde trent i snitt tre timer per uke, mens individualistene hadde trent i snitt fire timer per uke. Kontrollene hadde naturlig nok tilnærmet ingen aktivitet.

Selv om individualistene hadde trent litt mer, var det de som trente sammen med andre som hadde best effekt av treningen. De rapporterte store forbedringer i både mental (12,6 %), fysisk (24,8 %) og emosjonell helse (26 %), og en betydelig reduksjon i opplevd stressnivå (-26,2 %). Bortsett fra en 11 % forbedring i mental helse hos individualistene, så man ingen endringer hverken hos dem eller i kontrollgruppa. I utgangspunktet var det ingen forskjeller på hvordan deltakerne vurderte sin mentale og fysiske helse, eller opplevde stressnivå. Det var heller ingen forskjeller i fysisk form mellom deltakerne i de tre gruppene, så effektene ser ut til å skyldes gruppetreningsprogrammet i seg selv.

Mentale fordeler

At fysisk aktivitet og psykisk helse henger sammen, ble demonstrert i første del av et forskningsprosjekt mellom NTNU og Kondis, der nesten 1300 Kondis-medlemmer besvarte et spørreskjema tilbake i juni 2020. Andelen med symptomer på angst eller depresjon var betydelig lavere blant Kondis-medlemmene sammenlignet med tidligere funn i befolkningen ellers. Spørreundersøkelsen kan ikke forklare kausaliteten (årsakssammenhengen), bare slå fast at det er en sammenheng mellom aktivitetsnivå og mental helse.

Forfattere av studier jeg har lest, trekker fram flere aspekter ved det å trene sammen med andre, som kan forklare sammenhengen mellom sosial trening og mental helse. Det sosiale aspektet kan ha en terapeutisk effekt, enten vi får luftet tanker på en løpetur, eller trent av oss bekymringer i en sal. I mange tilfeller møter vi personer med samme utgangspunkt, livssituasjon og mål som oss selv, og vi kan føle oss som en del av flokken. Treningen blir morsom og engasjerende, for eksempel fordi det brukes musikk og koreografi. Sist, men ikke minst, så bidrar kontakten med andre til at vi smiler mer, og vi får en større utskillelse av endorfiner enn det vi får fra treninga alene.

Krevende forhold for sosiale treningsdyr

Hvor sosiale vi er som treningsdyr, varierer. Noen foretrekker å være ensomme treningsulver, noen er 100 % avhengig av en eller flere treningspartnere, men flesteparten befinner seg nok et sted imellom, der de veksler mellom alenetrening og fellesøkter.

For de to siste gruppene har det siste året vært utfordrende. På grunn av stengte treningssentre, restriksjoner på avstand, gruppestørrelser og antall nærkontakter, har mange måttet avlyse treninger eller tenke alternativt. Jeg skal ikke spekulere i den langsiktige virkningen koronapandemien vil ha på vår fysiske form, men det er utvilsomt viktig at vi opprettholder en form for treningsrutine.

Det er gledelig å se at en stor del av Kondis-medlemmene har greid dette. Da første runde av tidligere nevnt spørreundersøkelse ble sendt ut i juni 2020, svarte hele 64,3 % at de hadde beholdt samme aktivitetsnivå, og 21,9 % at de hadde trent mer de siste tre-fire månedene. Jeg håper tallene står seg i dag også, og basert på det som er skrevet i denne artikkelen; at noe av treningen gjøres sammen med andre. For selv om det er noen begrensninger, er det mulig å gjennomføre trening med andre på en trygg og lovlig måte.

Mange er aktive brukere av treningsapper, og under pandemien har tilgangen på digitale treningsøkter økt. Selv om dette ikke kan erstatte fysiske møter, har noen forskere sett at treningsapper med en form for gruppeaktivitet stimulerer til økt deltakelse og større utbytte. Det kan dreie seg om direktesendte treningsøkter, posting av bilder og tekst etter å ha trent, og utveksling av kommentarer og heiarop.

I tillegg til å ta i bruk digitale løsninger kan vi utnytte det største treningssenteret av dem alle: naturen. Der har vi mulighet til å holde forsvarlig avstand, både innad i gruppa og til andre vi måtte møte. Trenger du enda flere grunner til å komme deg ut, serveres de her: ingen kostnad, døgnåpent, lett tilgjengelig, variasjon, frisk luft, dagslys og naturopplevelser.


image Om artikkelforfatteren

image

Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ernæringsfysiolog hos Oppfrisk i Trondheim. Hun er glad i alt som byr på frisk luft og økt puls, men på øverste hylle står løping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun forsøker å inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag på Instagram, med kontoen @drivstofftanker.

Adv:Kondisløpet Vår 2021
ads