Veksthuset på taket er varmet opp av restvarme fra hotellet, som igjen er varmet opp av sjøen utenfor.

-Ja, det stemmer det. Thon Hotel Svolvær ligger helt nede ved kaia her i Svolvær, fiskebruket er ca 40 m2 stort og ligger på kaia, med direkte inngang til hotellets restaurant. Veksthuset eller gartneriet som vi kaller det, ligger på taket av hotellet, med en fantastisk utsikt utover fjorden, forteller Angelsen.

Anlegget og opplegget er helt nytt, og planen er å skaffe til veie mye av den fisken, urtene og grønnsakene hotellet trenger til eget bruk ved egen fangst og produksjon. Vi ønsker å være delvis selvforsynt av fisk til våre hoteller og restauranter i Svolvær, og minst halvparten av grønnsaker og urter som vi bruker skal vi produsere selv. I tillegg tilbyr hotellet opplevelsespakker til gjester ved hotellet, hvor de drar på fisketur, fanger fisk, når de er tilbake på hotellet er de med og sløyer og fileterer egen fangst og høster i veksthuset, før dagen avsluttes med et godt måltid, som de har fanget selv, og er tilberedt av hotellets kokker.

Erlend Angelsen har en allsidig jobb.

Her dyrkes det jordbær, tomater, agurker, chili, salat, mizuna, pak choi, reddik og flere ulike sorter urter.

Thon Hotels åpnet sitt andre hotell i Svolvær i fjor sommer. Da Thon Hotel Svolvær åpnet 2. juli 2021, var også veksthusanlegget på taket ferdig. Det er 21 meter langt og 2,5 meter bredt, hydroponisk, og varmet opp av restvarme fra hotellet. Hotellet får på sin side 65% av all energien de bruker fra sjøen utenfor, med sjøvannspumper til oppvarming og dusjvann. Videre skal gjødsel og kompost som brukes i veksthuset komme fra hotellets matavfall.

-Jeg samarbeider med kokkene på begge hotellene våre om hva vi skal produsere i veksthuset. Foreløpig har vi bl.a. tomater, agurker og noen chili-planter som vokser noe helt utrolig og gir store avlinger. I tillegg har vi salat, mizuna (sennep) pak choi (kål), reddik og flere ulike sorter urter. De første jordbærene er snart røde. Så langt ser det veldig bra ut, men vi har jo bare holdt på noen måneder ennå. Læringskurven er bratt og med de erfaringer vi har etter ca 6 mnd drift føler jeg at vi er på rett vei, sier fiskerbonden.

Hydroponi-anlegg med «Angelsen-design».

Thon Hotel Svolvær samarbeider med reiselivsaktører som tilbyr fisketurer på Vestfjorden. Fisken de får kan de levere på hotellets fiskemottak, «Bruket», som altså også bestyres av Angelsen. Gjestene kan velge å være med når fisken skal sløyes og fileteres, eller de kan stå i restauranten å se gjennom vinduet på arbeidet som foregår i fiskebruket.

-Det gir en nærhet og ekstra opplevelse til oppholdet generelt, og måltidene spesielt. Ikke minst for de som har vært ute og fisket fangsten, som får med seg hele prosessen fra hav til bord, så dette er populært, sier Angelsen, som er tømrer av utdannelse og yrkesbakgrunn.

-Ja, det er riktig, ler han. -Det ble en bratt læringskurve når jeg fikk mulighet til denne jobben. Nå var jeg riktig nok ikke helt blank når jeg begynte, for jeg har vokst opp med en mormor som drev gartneri. I tillegg har jeg vært opptatt av mat, matlaging og matproduksjon hele livet. Hagen hjemme er full av poteteter og grønnsaker, og på terrassen har jeg bygget meg et egendesignet hydroponi-anlegg. Anlegget på hotellet er faktisk en videreutvikling av systemet jeg har hjemme. Derfor føles det nå som om jeg får betalt for å holde på med hobbyen min.

Bama tar imot potet fra mange slags lager, og er medeier i noen. Blant annet Grinder Felleslager, der de har en eierandel gjennom Hvebergsmoen Potetpakkeri, som også pakker poteten fra lageret. De andre andelene eies av potetprodusenter som leverer til Bama.

Grinder Felleslager sto ferdig for ca. fire år siden, etter at 17 potetprodusenter og Hvebergsmoen Potetpakkeri hadde satset 20 millioner kroner på det 2.500 m2 store bygget. Det har kapasitet til å lagre inntil 4.700 tonn potet, og bare ventilasjonsanlegget kostet rundt 800.000 kroner.

-Grinder Felleslager er et Tolsma-anlegg, og er på mange måter et veldig godt eksempel på hvordan et potetlager bør bygges. For noen ti-år siden var et potetlager med kapasitet på 200 tonn regnet som ganske stort, og da var Findus-lagrene godt egnet. I dag kan en enkelt lagercelle gjerne romme opp mot 1.000 tonn, og høstekapasiteten har i tillegg økt betydelig, slik at lagrene fylles raskere. Da kreves det en langt større kapasitet for å få ut fuktighet raskt, forklarer Broen.

Broen er relativt nytt styremedlem i Grinder Felleslager, og har erfaring med potetlagre både fra tiden i Bama og fra 20 år i Maarud. Da han skiftet arbeidsgiver fra Maarud til Bama innså han snart at poteter som brukes til chips og lignende produkter har andre kriterier for god lagring enn potet som selges med skallet på. I førstnevnte tilfelle stilles det høye krav til kvaliteten på poteten, men hvordan skallet ser ut har ingen betydning. Det viktigste er at potetene tørkes og kjøles ned så raskt som mulig. For kraftig ventilering kan imidlertid gi skader på skallet, noe som er av stor betydning for matpotet.

-I min tid i Maarud brukte vi mye Saturna i chips-produksjonen. Den hadde skall som var sårbart for sølvskurv ved for kraftig ventilering, men det spilte jo ingen rolle så lenge den ikke skulle selges med skallet på. Det er stor forskjell på hvor sårbare de ulike potetsortene er for soppangrep og andre skader, så lagrene og lagringsmetodene må tilpasses både potetsortene og hva poteten skal brukes til, sier Broen, men ser at det heller er for lite enn for mye ventilasjon som jevnt over er utfordringen for de fleste potetlagre.

Det finnes mange forskjellige typer potetlager rundt om i Norge, og alle har sine fordeler og ulemper. Det handler om blant annet om størrelse, investeringskostnader, drifts- og energikostnader, luftgjennomstrømning og effektivitet. Alt etter behov vil for eksempel Findus, Græe, AgroVent/ Grimme, og det populære Tolsma-lageret trolig fungere helt fint. Det samme vil de fleste egenkonstruerte anlegg. Men som nevnt bør man ha kontroll på hvilke styrker og svakheter de forskjellige lagrene har, og hvordan man skal forholde seg til dem.

I Solør-Odal, der Grinder ligger, er de fleste lagrene bygd en gang mellom 1960 og årtusenskiftet, gjerne med Findus-ventilering.

-Det er helt greie lager, men med de store mengdene potet som moderne lager skal håndtere kreves det gjerne litt raskere tørking og nedkjøling enn det de fleste av disse lagrene er konstruert for. Dette problemet vil ikke bli mindre i årene som kommer, med tanke på at klimaet blir varmere og våtere. Det betyr imidlertid ikke at Findus-anleggene ikke kan brukes. Hvis man setter opp en tørketunnel og lar poteten stå der et døgn før de settes inn på lagrene vil det hjelpe mye. Tunellen kan bygges ved at to rekker kasser settes i to høyder, med slik avstand at det kan stå en rekke kasser som «tak». Den ene enden av tunellen tettes med plater eller kasser, mens det settes en vifte i andre enden. Alternativt kan potetene stå og tørke i et luftig redskapshus eller lignende, før de sette inn i lageret, forklarer råvaresjefen.

Det er likevel ingen tvil om at et moderne system som det de har investert i på Grinder Felleslager er både mer effektivt, mindre arbeidskrevende, og trolig mer tilpasset fremtidens behov. Optimal lagring kan ideelt sett gjøre sitt til at sesongen kan strekkes lengre utover våren. Ulempen er som nevnt at det koster, men da kan man gå flere sammen, nettopp som det de har gjort på Grinder. Ett stort lager er billigere enn flere små. Transportavstanden blir da kanskje noe lengre fra jordet til lageret, men til gjengjeld ligger lageret tett på Hvebergsmoen Potetpakkeri.

Vi nærmer oss en normal ressurssituasjon for det nordiske kraftmarkedet som helhet, men siden mye av nedbøren og vinden har kommet nord for Sognefjorden er fortsatt ressurssituasjonen i Sør-Norge dårligere enn normalt. Det gjør at vannkraftprodusentene i NO1, NO2 og NO5 fortsatt har god kontroll, vannverdiene ligger i underkant av de alternative prisene og vi har forholdsvis stabile høye priser. Grunnen er at Sør-Norge da importerer kraft når de alternative prisene er lave og eksportere når de er høye. Slik har det fungert i tidligere år også, fordelen nå er at vi trenger en veldig dårlig ressurssituasjon i Sør-Norge før vi nærmer oss de alternative prisene fordi vi har mer produksjon enn forbruk. Ulempen er at de alternative prisene er så mye høyere enn tidligere år.

Samtidig er situasjonen en helt annen for NO3 og NO4 hvor den hydrologiske balansen er veldig god, som legger press på vannverdiene og prisene blir lave. Mye produksjon til lave priser i nord påvirker den prisen som sikringskontraktene blir avregnet mot, Systemprisen, i stor grad. All tilgjengelig produksjon blir meldt inn for salg til NordPool, med ulike priser avhengig av vannverdiene. Uten overføringsbegrensinger gir dette et priskryss der etterspørsel møter tilbudet, som da er Systemprisen. Overføringsbegrensninger gjør at produksjon som er billigere i nord ikke blir produsert, selv om produksjonen er med i Systemprisberegningen, fordi den ikke kan bli transportert sørover, og når forskjellen i hydrobalanse og vannverdier er så stor som nå skaper det store områdeprisforskjeller. Vanligvis går mye av kraftflyten fra Nord-Norge via Sverige og inn til Sør-Norge, men etter at svenskene har lagt ned en del kjernekraftverk i sør klarer de ikke opprettholde forsyningssikkerheten med de overføringskapasitetene de har.

Konsekvensene er forsøkt fremstilt i grafen der en vanligvis veldig god kapasitet mellom NO1 og SE3 i utgangspunktet gir like priser mellom disse områdene. I det kjernekraftverkene ble lagt ned (2019/ 2020) og delvis erstattet med fornybar energi, fortrinnsvis vind, ga dette sørlige Sverige (SE3 og SE4) utfordringer med forsyningssikkerheten. For å håndtere dette må man begrense flyten av kraft til og fra området. I 2020 gjorde det at prisene i Sør-Norge ble lavere enn SE3 og Systemprisen fordi overføringsbegrensingen til SE3 gjorde at vi ikke fikk eksportert alt overskuddet når vi hadde en veldig god ressurssituasjon. For 2021 og denne vinteren er problemet paradoksalt nok at vi ikke får importert nok kraft fra Sverige, som delvis skulle kommet fra Nord-Norge, fordi overføringskapasiteten altså er veldig redusert. Sør-Norge får dermed en høyere pris enn SE3 og Systemprisen.

Lavere priser på kull, gass og CO2-kvoter er den raskeste veien til lavere priser i Sør-Norge. Det demper også utfallsrommet for de nordiske strømprisene om det ikke skulle fortsette mildt, vått og vindfullt. Været ser riktignok fortsatt mildt og vått ut, og mye tyder på at lavtrykkene kan treffe lenger sør som vil bedre hydrobalansen i Sør-Norge og kunne legge litt mer press på prisene der.

Det ble testet ut to ulike vekstavslutningsmetoder for løk i forsøket; kontroll med rykking ved 50 % legde og bakketørking eller flamming med gassbrenner og etterfølgende bakketørking. Det var mer ugras i ledd med samplanting og det var en fordel med flamming før rykking, da ugraset ble fjernet/brent vekk og dermed ga bedre forhold for bakketørking. Flere ulike vekstavslutningsmetoder skal utprøves i forsøk i forbindelse med «Mer Norsk Løk» prosjektet som går fra 2021-2025.

Isbergsalat (Platinas) var plantet ut etter oppaling. Det ble høstet en større salgbar salatavling i samplanting med Motion sammenlignet med samplanting med Hysky (tabell 1). I demoen i 2019 var salaten plantet ut senere. Da var det generelt mer råte i salaten og dårligere plass da løken ble for stor. Dessuten ble det fuktige vekstforhold mellom rekkene for salaten og vi så mer råte i salaten. I løk hadde Hysky større avling enn Motion. Det var større løkavling ved dyrking i enkeltrekke sammenlignet med samdyrking med salat (tabell 1).

Det var tildelt samme gjødselmengde (gjødseltype: 12-4-18) til samplantingssystemet som til enkeltkultur. Det ble tildelt 10 kg N/daa ved setting av løk og 4 kg N/ daa fire uker etter løksetting samme tid som ved utplanting av salat.

Lagringsprøver (10 kg) i tre gjentak ble lagret på forsøkslager ved 0 ⁰C og ventilasjon i intervaller (8x10 min i døgnet). Alt var tørket ved 20-22 ⁰C, 60-70% RH. Løken ble kvalitetsvurdert etter lagring i april.

Ved uttak fra lager var det større vekttap i Hysky (5,6 %) enn i Motion (4,8 %) (P=0,002) (Tabell 2). Løk som var dyrket i samplanting hadde større vekttap (5,5 %) enn løk dyrket i enkeltrekke (5,0 %) (P=0,05) og det var større vekttap i løk som var flammet (5,7%) enn i løk som ikke var flammet (4,7 %) (P=0,03).

Ca 60% av løken hadde feilfri skall etter lagring. Hysky hadde mer feilfri skall enn Motion med 64% og 56% (P=0,009). Av kvalitetsfeil var det registrert råte, revnet skall, løse skalldeler og naken løk. Det var mer løse skalldeler og mer naken løk i Hysky enn i Motion, men derimot var det mer revnet skall i Motion enn i Hysky. Det var mer råte i løk som var flammet 4,1 % mot 1,5 % råte når det ikke var flammet (P=0,004).

Rett etter flamming og før rykking i september ble det sådd i fangvekst (rug: KWS Livado). Fangveksten ble strødd oppå jorden. Ulempen med såing av rug som fangvekst før rykking og etterfølgende bakketørking var at rugen grodde opp gjennom løken som lå til bakketørking og ga ugunstige/ fuktige forhold for tørking. Bilde 5 viser rug som er spiret opp gjennom løken pilotforsøket som ble gjort i rødløk i 2019. I april ble det registrert dekningsgrad i feltet. Det var en dekningsgrad på 9-23%. Det var generelt bedre dekningsgrad av fangvekst i ruter med samplanting sammenlignet med enkeltkultur (tabell 3). Det var også bedre dekning i ruter som var flammet før rykking enn de som ikke var flammet.

Etter høsting ble det tatt jordprøver til N-min analyse. Samplantingssystemet hadde mindre nitrogen tilbake i jorden enn enkeltrekke systemet.

Forsøkene viser at det er mulig å få avling ut av to forskjellige rekkesådde vekster i samplanting. Det var viktig å tilpasse utplantingstidspunktet for salat for å få best mulige vekstbetingelser for begge vekster. Løkavlingen ble mindre med samplantingssystemet, men det var heller ikke tilført ekstra gjødsel ved samplanting. Vekstavslutning med flamming var en fordel med hensyn til å få bedre forhold for bakketørking og etablering av fangvekst. Løken som var flammet kunne kanskje vært tatt inn på lager en uke før det som ikke var flammet, da den var ferdig tørket litt før. Etter lagring var det større vekttap og mer råte i løk som var vekstavsluttet med flamming. Det er mulig å etablere rug som fangvekst etter løk, men det er utfordringer med etablering samtidig med at løken skal bakketørkes. Det var bedre dekning av fangvekst i samdyrkingssystemet sammenlignet med enkeltrekke. Årsaken kan skyldes at det lå igjen plantemasse fra salaten som har gitt andre fuktighetsforhold, eller annen jordstruktur. Rug vil gjerne dekkes med jord/i god kontakt med jorden for å spire.

Det er ønskelig å øke forbruket av løk i Norge. Løk er den tredje mest brukte grønnsaken i Norge, og hver nordmann spiser gjennomsnittlig 5,66 kg kepaløk i året (OFG, 2020). Om en sammenligner med løkforbruket på verdensbasis, som er 11,9 kg løk per innbygger (FAOstat), er det er et stort potensiale for å øke norsk forbruk.

Målet med prosjektet er å utvikle fremtidsrettede og markedstilpassede løkprodukter til det norske markedet. Det skal sikres god produktkvalitet og redusert svinn fra råvarelager og pakkeri gjennom optimalisering av faktorer som påvirker råvarekvaliteten.

Første trinn i prosjektet er en markedsundersøkelse hvor det skal undersøkes hvilke muligheter det er for å øke løkforbruket. Det kan bli nye sorter av søt løk eller nye typer pakninger? Det kan bli aktuelt å hente nye løktyper og sorter til Norge og dyrkings- og lagringsegenskaper vil da bli testet i forsøk i ulike deler av landet.

En viktig del av prosjektet er en kartlegging av dyrkingspraksis hos norske løkprodusenter. Klimadata vil bli fulgt med mobile værstasjoner i løkfeltene. Videre skal løken følges inn på lager og etter endt lagring inn i pakkeri. Det vil bli registrert svinn og kvalitet underveis. Det vil også bli tatt ut prøver til mikrobiologisk DNA analyse ved NIBIO som skal gi svar på hvilke sykdomsorganismer som forårsaker råteutvikling i løken.

Det er hele 13 produsenter som deltar i prosjektet. Det gjør også tre store løkpakkerier i Vestfold (Larvik Løk), Innlandet (Mjøsgrønt) og Trøndelag (Frosta Løk), i tillegg til Bama, Gartnerhallen, NORGRO AS, Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Sammen skal de kartlegge hvordan dyrkingen foregår, hvordan løken lagres og hva som skjer med løken når den kommer inn i pakkeriet.

Det vil bli satt fokus på strategier for vanning og vekstavslutning. For vanning vil det bli det undersøkt ulike vanningsstrategier med dryppvanning og overvanning i forsøksfelt ved NIBIO. Ulike vekstavslutningsstrategier bli undersøkt i forsøk hos løkprodusenter. De fleste norske løkprodusenter praktiserer idag rykking og bakketørking i felt. Under bakketørking tørkes de ytre skall, røttene og løkhalsen og løken blir mer motstandsdyktig mot sykdomsorganismer og fordampning. Med større risiko for varierende og mer våte værforhold under bakketørking kan det være gunstig med vekstavslutningsmetoder som reduserer tørketiden. I forsøket vil det blant annet bli undersøkt om flamming med propanbrenner før rykking er en vekstavslutningsmetode som kan gi redusert tørketid og bedre kvalitet på lager. En annen metode som også blir testet i forsøket er avtopping som kan redusere tørketiden, men på den andre siden også kan gi innfallsport for lagringssopp og bakterier.

I 2021 var det gjennomført et pilotforsøk med ulike vekstavslutningsstrategier på NIBIO Apelsvoll. I disse forsøkene ble det undersøkt følgende strategier.
1. Kontroll -Rykking + bakketørking
2. Avtopping + direkte høsting
3. Avtopping + rykking + bakketørking
4. Avtopping + flamming + direkte høsting
5. Flamming før rykking + bakketørking
6. Flamming – å la det stå ei uke før rykking + bakketørking (1/2 tid)

Løken ligger nå på lager og vil bli tatt ut og kvalitetsvurdert i april/mai 2022.

Ulike tørkestrategier vil også bli undersøkt i lagringsforsøk, hvor det vil bli testet hvilken temperatur og luftfuktighet som er mest gunstig for å oppnå best lagringskvalitet. I kartleggingen hos produsentene vil det også bli registrert temperatur og luftfuktighet i hele lagringsperioden.

Prosjektet «Mer norsk løk» er et Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) som er eid av løkpakkeriet Larvik Løk i Stavern. Andre deltagere er 13 løkprodusenter, Mjøsgrønt AS, Frostaløk, Gartnerhallen, Bama, NORGRO AS og Norsk Landbruksrådgivning (NLR). NIBIO leder prosjektet.

Prosjektperiode: 2021-2025

Prosjektet er støttet av Grofondet og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).

Utplantingsplanter er utsatt for angrep av bladlus. Bladlus er så pass store (ca. 2-3 mm) at de er lett å oppdage for kunder. Reklamasjon på grunn av bladlus gir et dårlig rykte og bør unngås.

Det er lett å si, men kan være vanskelig i praksis. Selv om det er godkjent både plantevernmidler og nyttedyr mot bladlus, er ikke alle tiltakene like effektive og kostanden kan være stor.

Det er ikke lenger så mange plantevernmidler som er godkjent mot bladlus. Noe av disse plantevernmidlene er dessuten ikke aktuelle å bruke på grunn av manglende effekt eller skade på plantene.

Snylteveps er spesialister og er effektive bare mot fire bladlusarter. Gallmygg og gulløye er ikke så kresne og spiser de fleste bladlusarter.

Hverken snylteveps, gallmygg eller gulløye kan overleve i veksthuset hvis det ikke er bladlus på plantene. Det er kostbart å sette ut nyttedyr forebyggende hver uke eller hver 2. uke i tilfelle angrep. Ved angrep er det ofte mye bladlus på plantene og da kreves det ekstra store doser. I tillegg til kostand med nyttedyr er det også fraktkostander for hvert utsett.

Et enkelt, effektivt og billig tiltak er å kaste planter med mye bladlus.

Smittepresset av bladlus i veksthuset blir dermed redusert, slik at det blir billigere og enklere å bekjempe angrepet (mindre sprøyting og/eller lavere doser med nyttedyr).

Hurra! Snyltevepsen virker og her er det bladlusmumier på plantene.

Utfordringen med å finne den rette strategien, er å gjøre tiltak som holder angrepet av bladlus under kontroll uten at kostnaden blir for stor. Det kreves ulike strategier dersom du kan kombinere nyttedyr med en sprøyting med plantevernmiddel i forhold til om du bare kan bruke nyttedyr.

Ved konvensjonell dyrking av utplantingsplanter i produksjonsveksthus, er det mulig å bruke en kombinasjon av plantevernmidler og nyttedyr.

Forslag til tiltak når du finner bladlus:

• Ta kontakt med din rådgiver i NLR Viken for artsbestemming av bladlusa for å se om det er mulig å bruke snylteveps.
• Kast plantene med mye bladlus.
• Sprøyt hele veksthuset en gang med Teppeki eller Movento for å redusere totalt smittepress av bladlus i veksthuset.
• Det er vanskelig å drepe all bladlus med en sprøyting. Ofte er det noen få som overlever, så gjenta sprøytingen eller sett ut snylteveps. Om det kan settes ut snylteveps avhenger både av hvilken bladlusart det er og om det tidligere er brukt plantevernmidler som er skadelig for nyttedyr.
• Snyltevepsen Aphidius colemani virker mot ferskenbladlus og agurkbladlus og snyltevepsen A. ervi virker mot grønnflekket veksthusbladlus og potetbladlus. Sett ut riktig snylteveps, ca. 2-3 stk/m2 en gang i uken inntil angrepet er under kontroll.

I økologisk produksjon kan ikke plantevernmidler brukes som «nødbrems». Vi må da tenke på en helt annen måte med utsett av flere typer nyttedyr, økte doser og flere utsett.

Forslag til forebyggende tiltak mot bladlus:

• Sette ut snylteveps (A. colemani og A. ervi) forebyggende mot henholdsvis ferskenbladlus, agurkbladlus, grønnflekket veksthusbladlus og potetbladlus hver uke når du forventer angrep av bladlus. Forslag til dose: minst 1 stk/m2 av hver snylteveps art.
• Dersom det nettopp har vært angrep av andre bladlusarter, kan det det være aktuelt å sette ut gallmygg og/ eller gulløyelarver.

Forslag til tiltak når du finner bladlus:

• Ta kontakt med din rådgiver i NLR Viken for artsbestemming av bladlusa for å se om det er mulig å bruke snylteveps.
• Kast plantene med bladlus. Detter tiltaket er veldig viktig for å få tilstrekkelig virkning av nyttedyr.
• Dersom det er en bladlusart som snylteveps virker på, øk dosen med riktig snyltevepsart til minst 4 stk/m2 en gang i uken inntil angrepet er under kontroll.
• I tillegg bør det settes ut både gallmygg og gulløyelarver. Ta kontakt med din rådgiver i NLR Viken for å tilpasse dose og antall utsett i forhold til hvor stort bladlusangrepet er.
• Hvis det er angrep av en bladlusart som snylteveps ikke virker på, må dosen med gallmygg og gulløye økes.

I planteutsalg er det strenge krav ved bruk av plantevernmidler. Hovedmålet er å unngå bruk av plantevernmidler på planter i planteutsalg.

Det kreves dermed ekstra store doser med snylteveps og gulløyelarver mot bladlus og å tilpasse tidspunktet for utsett av disse nyttedyrene. Bruk gjerne tilsvarende strategi som ved økologisk produksjon.

Bakgrunnen for prosjektet er den vanskelige situasjonen med tilgang på plantevernmidler i spesialkulturene. I prosjektet avholdes årlige møter for prosjektpartnerne og rådgiverne i regionen med presentasjon av forsøk og dialog om plantevernutfordringer og midler og metoder som er relevant å prøve i fellesskap. Prosjektperioden omfatter vekstsesongene 2020-2022.

Forsøk med felles plantevernutfordringer prioriteres, gjerne på tvers av kulturene. Der er utført følgende forsøk i prosjektet i 2021. Forsøkene er utført i Danmark, Norge og/eller Sverige:

• Screening av midler mot sommerfugllarver
• Forskjellige middelstrategier mot kålmøll i hodekål (utgikk pga ikke angrep av kålmøll)
• Tiltak mot plommevikler i plomme
• Tiltak mot blodlus i epler
• Screening av midler mot teger
• Tiltak mot teger i frukt
• Screening av midler mot ullus
• Kombinasjoner av alternative midler og nyttedyr mot trips i prydplanter
• Screening av midler mot meldugg
• Pilotforsøk med kunstig smitte av Sclerotinia
• Strategier mot løkskimmel uten Acrobat
• Ugras og utløpere i jordbær - erstatninger for Reglone
• Ugras i såbed planteskoler – erstatning for Glyfosat og Reglone
• Strategier for bekjempelse av ugras i såløk
• Ugras strategier og test av nye ugrasmidler i gulerot
• Alternativer til diquat og glyfosat før fremspiring av grønsaker – effektivitet av tankblandinger av jord- og bladmidler.

På grunn av korona ble fagmøtene i 2021 gjennomført på teams. Møtet i februar var for rådgivere og forsøksinstitusjoner i Norge, Sverige og Danmark med fokus på felles plantevernutfordringer. Her ble resultater fra forsøkene i 2020 gjennomgått og innspill til forsøk i 2021 diskutert. Det var svært god deltagelse på møtet som hadde ca. 110 deltagere begge dager.

I september kunne prosjektgruppa endelig møtes fysisk igjen. Vi hadde en to dagers samling på Flakkebjerg i Danmark der videreføring og planlegging av forsøk og fremtidig møteaktivitet sto på agendaen. Vi hadde også omvisning på Flakkebjerg hvor vi så på forsøksfasilitetene og noen av de igangsatte forsøkene.

I november 2021 ble det igjen gjennomført kulturspesifikke nettverksmøter for rådgivere på Teams innen frukt og bær, grønsaker på friland og veksthus og planteskole. Ideen med disse møtene har vært å få en oversikt over hvilke plantevernutfordringer de ulike kulturene og land har hatt gjennom året. Dette med tanke på å finne felles utfordringer det kan arbeides videre med i forsøk i 2022. I tillegg ble foreløpige resultater fra forsøkene i 2021 presentert. På alle møtene har det deltatt rådgivere og forskere fra både Norge, Sverige og Danmark.

Forutsetningen for å kunne dyrke i bakken i veksthus er et vekstskifte eller samdyrking med belgvekster. Dessuten kan det være lurt å pode tomater og agurker på en sterk og kraftig rotstokk.

Det er noen unntak fra det nye regelverket som er verdt å merke seg: Dyrkere som var økologisk godkjent per juni 2017 kan fortsette å dyrke i avgrenset bed i en omstillingsperiode som forventes å vare i 10 år, på linje med øko-dyrkere i Danmark, Finland og Sverige. Planter som selges med potte kan fortsatt dyrkes i potte, noe som teknisk sett ofte omtales som «avgrenset bed». Dette omfatter altså krydder, blomster og småplanter i pluggbrett.

I Norge har en av de største leverandørene til COOP av økologiske tomater, Voll Økologiske Gartneri på Rennesøy, basert sin produksjon på dyrking i sekk. Bedriften har gjennomført en omfattende utprøving og tilpassing av komposten i sekkene, og fått på plass et godt program for gjødsling underveis i sesongen. Det er tatt i bruk lokale gjødselkilder fra en nabo med husdyrhold, og det er etablert et godt miljø i veksthuset med pollinering ved hjelp av humler og biologisk kontroll med predatorer. Et annet viktig tiltak er vekstskifte med tomat, melon og krydder ved dyrking direkte i bakken på Bjølsund Gartneri hos Trond Kristoffersen i Rygge, men for å komme helt i mål må det inngå en belgvekst. Grønnpoding av tomat på sterke rotstokker skjer i stor skala hos en annen stor leverandør av tomat, Stig Jakob Hanasand. Hanasand Gartneri på Rennesøy har spesialisert seg på grønnpoding og tilbyr også salg til andre innen bransjen. Et kraftig rotnett bidrar til at plantene dels kan søke næring i et større jordvolum og dels kan unngå ugunstige områder med f.eks. kompakt eller vassjuk jord. Samtidig blir det passe vekst til to topper/hodestammer. Kjær Gartneri i Våle ved Martin Danielsen har god erfaring med dyrking i bakken og håndterer utfordringer som dukker opp etter hvert. Jorddekke, som voksende grønngjødsel eller høstet biomasse, er noe som det jobbes med å få løst. Utfordringene heri er dels at det må være nok lys til levende, voksende jorddekke eller at høstet biomasse ikke tilføre uønskete insekter.

Prosjektet «Økologisk tomat og agurk veksthusproduksjon med bakkekontakt» har gjennom Gartneryrket nr. 2, 2021 søkt etter med gartnere som har synspunkter og gode eksempler på dyrking i bakken. Vi har også etterlyst hva unge folk i næringen tenker om fremtiden for norske økologiske gartnerier og invitert elever på naturbrukslinjer til å skrive essays om den fremtidige utfordringen.

Kjær Gartneri driver med podete tomatplanter, dryppvanning og dyrking i bakken. Foto: Susanne Friis Pedersen.

En tur til fire danske økologiske gartnerier i november 2021 viste at næringen der går offensivt til verks, og omstillingen til nytt regelverk er godt på vei. De danske gartnerne som ble besøkt var allerede i gang med å dyrke i bakken, og delte villig av sine erfaringer med hvordan omstillingen best kan gjennomføres.

Felles for de fire gartneriene er at de har en klar fremtidstro med optimisme og kreativitet, uansett om de driver stordrift eller småskala hagebruk. De har lagt planer for å utvide arealene, nye salgskanaler, prosessering av produktene og formidling av erfaringer og kunnskap.

To har lang fartstid med dyrking direkte i bakken, en vil fortsette med dyrking og salg i potte eller pluggbrett, og en jobber innovativt med jordforbedring i veksthuset.

Ingen av gartneriene var bekymret for næringsbalansen, hverken med tanke på underskudd eller opphopning av næringsstoff i jorda. De mente heller ikke at dyrking i bakken ville bli noen betydelig hindring for dem i årene fremover.

Ved Toftegaard gartneri samles morplanter i et eget veksthus over vinteren, mens andre hus er uten plantevekst. Foto: Susanne Friis Pedersen

Gartneriet Toftegaard ved Køge på Sjælland satser på oppal av småplanter til hobbydyrkere. Sortsutvalget av tomat er stort og kan tilpasses mange forhold og formål, men mange hobbydyrkere vil gjerne slippe bryet med å kjøpe frø og ale opp småplanter. Lene Tvedegaard og de ansatte på Gartneri Toftegaard har god innsikt i utvalget og kan gi tips om videre dyrking. På gartneriet drives det i sommerhalvåret en kafé og det arrangeres åpen dag der man kan smake på ulike tomatsorter. Toftegaard leverer til den berømte restauranten NOMA i København, noe som gir en bra tilbakemelding på hva som vil bli etterspurt. Viften av aktiviteter er bred, og siden gartneriet allerede selger planter i potter er ikke regelendringen spesielt utfordrende.

En strategi mot skadegjørere i veksthus er å fjerne alt plantemateriale i en tilstrekkelig lang periode slik at skadegjørerne mangler vertsplanter og ikke oppformeres. Toftegaard har god erfaring med dette. Det er flere hus til rådighet; morplanter til krydderstiklinger samles ett sted, oppformering av småplanter fra mars foregår i et annet veksthus, mens de resterende husene står tomme fra oktober til mars. Husene er uten oppvarming.

I Rødmose gartneri ved Vejle bugnet det av grønnsaker og urter i et uoppvarmet glasshus i midten av november. Eieren Endrik Maats sitt beste tips var å dyrke et mangfold av vekster gjennom hele året, og han ønsket for norske gartnere at det også ville lykkes på nordligere breddegrader. Vintervekstene som han selger på ukentlig stand på Bondens marked i Vejle er særlig reddik og spinat som han sår året rundt i varierende mengde, tilpasset etterspørselen. Persille og vårsalat er også populære varer, og få kan levere like ferske og lokale produkter. Variasjonen av arter og sorter har han ikke noe presist tall for, men mangfoldet var imponerende selv i midten av november. Det var bla. asparges på vei i dvale ved langsidene av huset, og spirende salat av vinterportulakk.

Gartneriet driver jordforbedring hver sesong med egenprodusert kompost basert på talle (dypstrø) fra kyr og hest. Komposten er en viktig forutsetning for å beholde en god jordhelse, og dermed også en god plantehelse. Rødmose gartneri har hatt enkelte utfordringer med bladlus vinterstid, men ikke verre enn at problemet løste seg og mangfoldet av vekster ga mulighet for inntjening på produkt som ikke ble angrepet.

Mangfoldig vinterkultur i gartneri Rødmose 16.11. Foto: Susanne Friis Pedersen

Gartneriet DK-plant hadde utviklet maskiner til rasjonell utbringing av egenprodusert kompost. Foto: Susanne Friis Pedersen

DK-plant er en av de største leverandørene av agurk og tomat i Danmark. En del av produksjonen er økologisk og lokalisert på ett av fire gartnerier som utgjør et kompaniskap. Det viktigste budskapet fra DK-plant sin øko-avdeling sør for Odense var at det er bra med et stort mangfold av sopp og bakterier i jorda. Økologisk tankegang er det motsatte av sterilt miljø. Gartneriet hadde utviklet og/eller kjøpt inn maskiner til å gjøre jordarbeidingen rasjonelt og enkelt. Til jordforbedring ble det tilført mikroorganismer og brukt rankekompostert talle pluss kløver- og lusernegras, noe som bidrar til et aktivt jordliv med mange nyttedyr som kan motvirke skadegjørere i jorda.

Det tas notater på gartneribesøk i Danmark november 2021. Foto: Rocio Tamaris Vera Lara

Gartneriet på Svanholm Gods ved Skibby driver også i stor skala, men mest dyrking på friland. Veksthusdelen er en plasttunell hvor det dyrkes tomat, chili og noe salat. Mar van der List, fagansvarlig gartner, tok det for gitt at økologisk dyrking foregår i bakken i et veksthus. Hun forklarte at det er en praksis de har fulgt i 40 år uten at det har gitt noen problemer. God tilgang på kompostert talle fra godsets 120 melkekyr har sannsynligvis virket positivt på jordlivet.

Reportasje med flere bilder og videosnutt fins på nettstedet: Agropub: www.agropub. no/fagartikler/ bakkekontakt-i-veksthuset. Samme sted kan også Faginfo om grønnpoding og vekstskifte finnes: Friis Pedersen S.: Grønnpoding av tomat og agurk. NORSØK Faginfo nr. 1, 2021 www.agropub.no/ fagartikler/gronnpoding-av-tomat-og-agurk. Friis Pedersen S.: Vekstskifte og plantenæring i økologisk veksthus. NORSØK Faginfo nr. 2, 2021 www.agropub.no/ fagartikler/vekstskifte-og-plantenaering-iokologisk- veksthusdyrking. Prosjektet «Økologisk tomat og agurk veksthusproduksjon med bakkekontakt» ble støttet av Landbruksdirektoratets midler til utviklingstiltak innen økologisk landbruk.

Eple som skal lagrast og omsetjast bør ha ein kvalitet, eller ei toleevne som tilseier at det er forventa at dei er attraktive for forbrukarar. Det er fleire faktorar som påverkar toleevna, og dei kan samlast i hovudfaktorane fruktkvalitet, fysiologiske skadar og ròtning. Mogningsgraden påverkar alle hovudfaktorane.

Både ‘Aroma’ og andre sortar kan ha eple som er heilt mogne og mykje meir utvikla enn gjennomsnittet på treet, fleire veker før tilrådd haustestart (Fig. 1). Slike eple kan ha skadar som begerròte, innròte, insektskadar eller det er glaseple. Eple med skadar mognar fortare enn andre på grunn av skaden. Ein stor del av desse epla fell ned på bakken før hausting, men ofte kjem nokon av dei med i haustekassane (Fig. 1). Epla i kassane levert til fruktlageret bør vera så jamt mogne som mogleg. Det gjer handteringa av dei vidare sikrare. Dersom eple som er heilt mogne vert plukka samstundes med eple som er meir høveleg modne vil dei ha andre eigenskapar. Mogne eple produserer meir av mogningshormonet etylen og dei toler lagring dårlegare. Det kan gje utfordringar i omsetnad, både for dei mogne epla og dei andre epla som får fremja si mogning av etylen-gassen produsert av mogne eple. Produksjon av etylen frå eple med skadar er ein grunn til å ikkje lagra eple som skal til industri saman med epla som skal sorterast og seljast som førsteklasse. Det er også ein grunn til å vera nøye under hausting og ikkje ta med for mange eple med skadar. Kor ofte døra til lagerromma vert opna er avgjerande for om det vert høge nivå av etylen. Målingar av etylen i lagerromma på norske fruktlager er eit av emna i prosjektet Eple-Handling (NFR 2020- 2025). Eple-Handling er eit kompetanse- og samarbeidsprosjekt der alle fruktlager i Noreg er med. Fysiologiske skadar og faktorar som påverkar utvikling av dei er hovudemne for eit doktorgradsarbeid knytt til prosjektet.

Fig. 1. Eit heilt mogna eple av sorten ‘Raud Aroma’ før hausting i 2021 (ventre) og ein leveringskasse der det var eit meir mogna eple enn dei andre på toppen (høyre). Foto: Jorunn Børve.

Fysiologiske skadar er skadar som oppstår utan at det eit plantepatogen som er årsak. Det er altså ikkje ròtning som skuldast ulike ròtesoppar. Dei fysiologiske skadane skuldast derimot feilprosessar i frukta. Feilprosessane kan vera eit resultat av fleire ulike faktorar både før og etter hausting. Mogningsgraden ved hausting og tiltaka på lager som fremjar vidare mogningsutvikling påverkar utvikling av skadane. Ved for høg temperatur på lageret vil mogningsprosessane i eple gå fortare og skadar kjem før, enn ved lågare temperatur. Temperaturen kan også verta for låg, og mange eplesortar toler ikkje temperaturar ned mot 1-2°C, mellom anna ‘Raud Aroma’. Ein annan viktig faktor er innhaldet av næringsemne i frukta, spesielt kalsium. Dei vanlege fysiologiske skadane under lagring av ‘Raud Aroma’ i Norge er overflateskold, blaut kjøleskade og alderssamanbrot (Fig. 2).

Fleire eplesortar er utsette for å utvikla prikksjuke, det vil seia mangel på kalsium i fruktkjøtet. Også den tilrådde raude klonen ‘Aroma Fagravoll’ er utsett for det (Frøynes et al., 2020). Skaden kan verta synleg både før hausting (Fig. 3) og under lagring. Lite kalsium i fruktkjøtet er negativt for toleevna i omsetnad, både gjennom at epla er meir utsett for å utvikla fysiologiske skadar og ròte.

Fig. 2. Vanlege fysiologiske skadar på ‘Raud Aroma’ er overflateskold (oppe venstre), blaut kjøleskade i avgrensa felt med markert kant (oppe høgre), ein blaut kjøleskade som går innover i fruktkjøtet (nede venstre) og alderssamanbrot (møsk) (nede høgre). Foto: Jorunn Børve.

Fig. 3. Kalsium-mangel er årsak til prikksjuke (engelsk bitter pit) og kan verta utvikla på Raud Aroma før hausting (venstre). Bitterròte er ein viktig lagersjukdom i Noreg, også på ‘Raud Aroma’ (høgre). Foto: Jorunn Børve.

Allereie i lagringsforsøk på slutten av 70-talet (med sortane ‘Summerred’, ‘Lobo’, ‘Aroma’ og ‘Ingrid Marie’) vart det dokumentert at ‘Aroma’ var meir utsett for lagerròte (i hovudsak kjølelagersopp) enn dei andre sortane (Landfald, 1980). Forsøk seinare har ikkje hatt mål om å samanlikna sortar for kor mykje dei ròtnar, men spesielt mogne eple av ‘Raud Aroma’ ser ut til å ròtna lett. Ein viktig årsak til ròtning under lagring er bitterròte (Fig. 3). Omfanget av bitterròte aukar med lagringstida.

Samla sett er lagring og omsetjing av ‘Raud Aroma’ krevjande, men mogleg å få til. I nabolanda våre Sverige og Finland vert ‘Aroma’ lagra under kontrollert atmosfære og dei klarar å halda ein god kvalitet i alle fall til jolemarknaden. Meir informasjon frå arbeidet i prosjektet kjem etter kvart, både om hovudsorten i Noreg ‘Raud Aroma’ og om forsøk med andre sortar.

Hovudmålet med prosjektet Eple- Handling er at ny kunnskap skal sikra norske forbrukarar smakfulle norskproduserte eple i ein lang og sikker omsetningsperiode. Kor lenge utover vinteren me kan ha norske eple utan at dei utviklar skadar er avhengig av gode sortar som toler lagring og rett handtering av dei både før og etter hausting.

Debatten om høye strømpriser raser i alle medier. Alle fra den jevne forbruker til kraftkrevende industri påvirkes høye strømpriser og det er ikke uten grunn at engasjementet blir stort.

Vår sektor rammes særlig kraftig. Strøm og gassprisene har eksplodert. Det samme har kunstgjødsla og en rekke andre nødvendige innsatsfaktorer. Produksjonskostnadene har gått i taket.

Grøntnæringen er kjent for å «klare deg selv», men når det røyner på som nå må vi kunne forvente at regjeringen tar ansvar. Likeså må grossister og handelen strekke seg langt i å betale mer, slik at norsk grøntproduksjon skal komme seg igjennom denne krisen.

NGF har gjentatte ganger varslet politikere og myndighetene om at den skyhøye prisen på strøm og gass vil få alvorlige konsekvenser. Det har det også vist seg å få. Vi vet at mange har vært nødt til å ta vanskelige valg, og vi vet at mange er usikre på fremtiden. Det har gått kraftig ut over den enkelte bedrift og norsk produksjon generelt.

Etter utallige brev, og nitidig arbeid, fikk vi endelig gjennomslag for en kompensasjonsordning for veksthus. Det er helt nødvendig og vi er glade for at det kommer en ordning, men dessverre er det ikke nok. Forskriften har nettopp vært på høring. I vårt

innspill til høringsforslaget har vi poengtert nettopp dette, og at ordningen ikke favner alle som trenger støtte. For de som er avhengig av å bruke gass hjelper ordningen lite, og den hjelper heller ikke for produsenter som har stort strømforbruk til pakkeri og lager. Vi sier at ordningen må være enkel å bruke, ordlyden forståelig, og støtten må basere seg på energiprisene i det området det gjelder. Videre at utbetalingene må starte opp nå, for det er nå gartnerne trenger det. I høringssvaret har vi også sagt at det må legges til rette for en mer langsiktig ordning dersom energiprisen blir vedvarende høy.

Vi trenger kraftfulle tiltak.

Kompensasjon betyr det samme som erstatning eller godtgjørelse. Den skal oppveie noe. Her er snakk om at staten betaler tilbake en liten del av penger som nærmest bokstavelig talt renner inn. De ekstraordinære kostnadene er langt over hva noen kunne forutse. Situasjonen er for mange bedrifter helt prekær, og for alle er det en stor økonomisk belastning. På toppen av alt fikk deler av veksthusnæringen innføring av en meningsløs CO₂-avgift på gass.

Nå håper vi at innspillene til ordningene blir hørt, og at vi får se handlingskraft og tiltak som oppveier bedre. Stabile energipriser må være en rammebetingelse som gir forutsigbarhet, og når det ikke er det må staten betale tilbake slik at bedriftene ikke går over ende. For det er jo slik at vi representerer en næring som samfunnet både trenger og ønsker.

Det er meningen at norsk grøntnæring skal klare seg. Det er mening at vi skal spise mer frukt og grønt. Det er meningen at vi skal øke selvforsyningen. Det er også meningen at vi skal ha verdiskaping, aktivitet i distriktene, sysselsetting og et bærekraftig landbruk. Grøntnæringen er en viktig aktør for at nasjonale ønsker og mål skal kunne nås.

Regjeringen har gitt klare signaler, og samfunnet ønsker seg mer av det vi produserer.

Så er det heldigvis også sterke positive krefter som jobber for at vi skal lykkes. Næringen står samlet, og det er mange som støtter opp. Det er et godt samarbeid mellom organisasjonene i grøntnæringen, og vi har felles plattform i rapporten «Grønstsektoren mot 2035» med en vekstambisjon på 75 prosent hvor av norskandelen skal være 50 prosents økning. Samarbeidet fortsetter blant annet gjennom Forum for Norsk Grønt der Gartnerforbundet er en sentral medspiller.

Alle vi vet at vekst i næringen ikke betyr å øke produksjonene uten at markedet er med. Derfor har vi i Forum for norsk grønt jobbet for å få med oss de tre store dagligvarekjedene i en intensjonsavtale. Det er vi glade for å ha fått til. Vi tror dette vil bidra positivt, og vi vil få til mer. Vi må heie frem prosjekter og FoU-arbeid som kan hjelpe næringen videre.

Vi må samarbeide der vi kan og si ifra når vi må.

Vi må jobbe for å styrke norskpreferansen, slik at norske grønnsaker, blomster, frukt, bær og planter får en sterkere posisjon.

Det er virkelig en ønsket næring, og det er en nærings som kan skilte med kun positive produkter og verdier.

Næringen trenger også god støtte og engasjement fra Landbruks- og matministeren i satsingen på grønt. Vi håper på et godt jordbruksoppgjør og vil jobbe for at regjeringen bidrar med rammebetingelser som gir forutsigbarhet, lønnsomhet og optimisme. Både myndighetene og alle ledd i verdikjeden må bidra for å få en god utvikling i næringen. Det skal ikke være sånn at produsenten skal stå alene med all risikoen.

Det er viktig å jobbe for å styrke grøntnæringens fremtid. Det vil bli bedre tider. Vi må gjøre alt vi kan for å forbedre rammevilkårene, konkurransekraften og styrke økonomien.

Norskprodusert sellerirot, pastinakk og persillerot er kortreiste, bærekraftige, stappfulle av næring og, ikke minst, de har nydelig smak. At disse rotgrønnsakene også er utmerkede til lagring, og har lang levetid, gjør dem til supergrønnsaker som vi bør spise enda mer av på vinteren.

Rotgrønnsaker er raske å tilbedre. Det er enkelt å lage suppe av dem, pannesteke dem eller «tray bake» dem, som er et trendy begrep på å ovnsbake.

Tray bake-middag er veldig lettvint i en travel hverdag. Du trenger bare skrelle og dele opp grønnsakene, tilsette olje og ditt kryddervalg. Ha grønnsakene i en ildfast form og sett den inn i ovnen. Grønnsakene baker seg selv på 20- 25 minutter. Vips så har du smakfulle og næringsrike grønnsaker til å kle din halve tallerken med, den andre halvdelen velger du.

Rotgrønnsaker i slanke staver er supre å pannesteke. Suppe og mos med rotgrønnsaker lager du på 1-2-3; kutt-kok-mos! Revne rotgrønnsaker er nydelig å lage vafler av. De vil garantert overraske.

Her gir vi deg noen gode oppskrifter til inspirasjon. Bruk vinterens rotgrønnsaker nå.

Flere tips finner du på www.frukt.no.

Da Christian Eik i 1922 ville ta over familiebedriften fikk han et velmenende råd av sin far: «Du må finne på noe annet, unge mann, det er ingen fremtid i denne bransjen. Bønder har det de trenger av redskaper nå.»

Men Christian Eik var en framsynt mann. Takket være ham kan bedriften i dag se tilbake på en rekke milepæler som har preget norsk landbruk.

– Utviklingen fra hest til traktor var jo enorm. Å se at hardtarbeidende bønder fikk en bedre hverdag var en viktig drivkraft for Eikfamilien i starten, forteller Trond Kjempekjenn, administrerende direktør i Eikmaskin.

Christian Eiks gode relasjon til den irske oppfinneren Harry Ferguson bidro til at Eik Maskinforretning ble norsk eneimportør og første land utenfor Storbritannia som innførte Ferguson-traktorer. Tidlig på 1930-tallet begynte Ferguson å utvikle trepunktsoppheng for redskaper bak på traktorene. Denne oppfinnelsen revolusjonerte landbruket og finnes på alle moderne traktorer den dag i dag.

Etter andre verdenskrig eksploderte etterspørselen etter traktorer og ut på 50-tallet hadde Eikmaskin en markedsandel på 60-70%. En av årsakene var at Ferguson TE-20, mer kjent som Gråtass, nær sagt ble allemannseie fra 1947 og fremover.

– Det er hyggelig og gøy å ha en kjendis som Gråtass i porteføljen, men vel så stolt er jeg over at vi har overlevd og klart å utvikle oss i 100 år. Vi har klart å komme ut av tøffe perioder ved å finne nye løsninger, sier Kjempekjenn.

Eikmaskin hadde gode år på 60- og 70-tallet, og da selskapet opplevde likviditetsproblemer på 80-tallet vendte Eikmaskin blikket mot USA og franchisemodellen. Fra 1985 fikk ansatte i Eikmaskin muligheten til å kjøpe opp og starte egne virksomheter rundt om i landet. I dag er det 47 Eiksentre fra nord til sør, og Eikmaskin hadde i 2021 en samlet årlig omsetning på 2,3 milliarder kroner.

– At vi også finnes på små steder hvor det er lokale eiere som kjenner sitt område er en konkurransefordel. Partnerskapet mellom kjedegiver og kjedetaker er en viktig drivkraft, sier Kjempekjenn.

En av dem som i 1985 våget å satse på franchise var Tore Grøndahl, som i dag er pensjonist. Han ser tilbake på 48 år i Eikmaskin, først som selger, deretter som eier av det som i dag er Eiksenteret Kløfta.

– Det føltes ganske trygt å gå fra å være selger til franchisetaker, for vi hadde jo en del etablerte kunder. Det har alltid vært viktig for oss å bygge kundeforhold som skal vare, ikke bare å tjene penger, smiler Grøndahl.

Oppfølging av kundene har vært Eikmaskin sitt mantra siden starten, og kommer tydelig frem i reklamemateriell fra 1945: «Vi legger stor vekt på å sette Dem grundig inn i bruken slik at De kan stelle maskinen godt. Våre erfarne service-folk står alltid til tjeneste med råd og dåd.»

– Grunnen til at vi nå feirer 100 år er at vi alltid har hatt fokus på å være en god støttespiller for bonden og norsk matproduksjon. I dag er vi et moderne høyteknologisk selskap som skal fortsette å støtte bønder og entreprenører de neste åra, sier Trond Kjempekjenn.

I 1989 valgte Eikmaskin å selge selskapet til Massey Ferguson, som igjen ble kjøpt opp av amerikanske Agco Corporation i 1994. Agco er et børsnotert selskap som blant annet produserer Fendt, Massey Ferguson og Valtra. Ved siden av disse merkene forhandler Eikmaskin en rekke landbruksredskaper og butikkvarer.

– Å være en del av Agco, som en av de fremste produsentene av landbruksmaskiner, er en styrke for oss. Agco har økonomiske midler til å satse på utvikling av nye produkter, så kundene våre kan være trygge på at vi også i fremtiden vil være et godt og sikkert valg.

Trond Kjempekjenn er stolt av Eikmaskin, en hundreåring som han mener kan se langt etter stokk og briller. Derimot mener han selskapet skal fortsette å lede an med å levere produkter som har fokus på bærekraft og smarte teknologiske løsninger.

– I løpet av de neste fem til ti årene vil vi se mer robotisering og flere autonome redskaper. Vi i Eikmaskin vil ha sterkt fokus på bærekraftig teknologi, og ikke minst vil vi snart se en elektrisk Fendt, lover direktøren med et stort smil.

Eiksenterene rundt om i landet og medarbeiderne der, vil fortsatt være selskapets ansikt utad også i tiden fremover.

– Merkenavnet Eikmaskin står sterkt, så det vil uten tvil bestå, avslutter Trond Kjempekjenn.

- Vi vet at vertikalt landbruk er nytt for mange grønnsaksprodusenter. Derfor ønsker vi å låne ut 10 komplette systemer for å senke terskelen for å teste det ut, sier daglig leder Martin Molenaar i Avisomo.

Om du søker og blir en del av prosjektet, vil du få låne et komplett vertikalt dyrkesystem uten kostnader.

Én dyrkningsstasjon inneholder 3 CC-traller med 4 etasjer i hver tralle. Både traller og utstyr til trallene er inkludert. Du kan også teste ulike måter å vanne på om du vil dyrke helt hydroponisk eller i potter med jord.

Du får også styresystem, planteoppskrifter, LED-lamper og automatisert vanningssystem. Du må selv stå for potter, vekstmedium og frø.

- Med Avisomo systemet kan grønnsaksprodusenter produsere hele året på en kostnadseffektiv, plassbesparende og automatisert måte. Med god ventilasjon, moderne LED-lamper og sensorer skapes forutsigbare avlinger, forteller Martin. - Våre grønnsaksprodusenter har oppnådd god lønnsomhet og høy stabil kvalitet på produktene de produserer. Med automatiske planteoppskrifter blir vanning og belysning automatisk håndtert for å redusere innsatsfaktorene til et minimum.

Avisomo vil låne ut dyrkesystemene gratis i 3 måneder.

- Vi ønsker å forstå brukerens erfaringer med dyrkningsstasjonen de har lånt. Det er nyttig læring for oss når vi skal videreutvikle systemene våre.

Når prøveperioden er over kan produsenten fritt velge mellom å levere tilbake systemet til Avisomo eller beholde systemet med et dyrkningsabonnement.

For å kunne være med i dette prosjektet må du oppfylle visse betingelser. Det viktigste er at tilbudet gjelder etablerte grønnsaksprodusenter. Det er også et krav at lokalet er velegnet og har gulvareal på minst 10 m2. Du må også ha tilgang til vann og strøm.

- Hvis du ønsker mer informasjon finner du alle detaljer på våre nettsider: avisomo.no. Der finner du også mye annen nyttig informasjon for deg som er interessert i vertikalt landbruk, avslutter Martin.

Det er viktig for oss å lytte til signaler fra våre kunder, hvor riktig rådgivning angående nyinvesteringer og service er en viktig del av forberedelsene til kommende sesong.

Grimme Skandinavien har 49 års erfaring med vinterservice, som første gang ble systematisk utført i Danmark i 1972.

I dag har vi gjennomgang av nærmere 1000 maskiner i de 4 nordiske land, Norge, Sverige, Finland og Danmark

Den primære oppgaven hos Grimme Skandinavien blir maskin salg og rådgivning rundt reparasjon av maskiner til grønnsaksproduksjon i tett samarbeid med serviceteknikere fra det lokale Eiksenteret.

Som et ledd i fremtidsstrategien har Grimme Skandinavien ansatt Hans Ole Nafstad som ny selger og kunderådgiver. Han er utdannet mekanikker innenfor hydraulikk, agronom og har blant annet jobbet med reparasjon og salg av hydraulikk komponenter og landbruksmaskiner tidligere.

Hans Ole har også drevet egen gård siden 2005, og har derfor evnen til å sette seg inn i kunden sitt behov.

Jeg gleder meg til å ta fatt på nye oppgaver sammen med mine nye kollegaer Øystein B. Aas-Hveem, Dag Frode Engebretsen, Geir Monsbakken, Ole Petter Aarnæs og Uffe Jensen, samt et dedikert team fra Grimme og ASA-LIFT. Det blir spesielt morsomt å få muligheten til å fokusere på ASA-LIFT, sier Hans Ole.

”Kundene blir stadig mer profesjonelle og maskinene mer avanserte. Vi må stå klar med den rette rådgivning ved kjøp av ny eller brukt maskin, og være klare til å bistå slik at eventuell nedetid blir minst mulig, uansett hvor i landet du holder til”.

”Hans Ole vil sammen med sine kollegaer i Norge og Danmark hjelpe de 4 utvalgte Eik senterne og kunder fra det nordligste til det sydligste Norge samt alle imellom”.

”Vi er stolte av å kunne ønske Hans Ole velkommen til Team Grimme Skandinavien, og ser frem til et langvarig samarbeid og vi håper at alle norske kunder tar godt imot dette nye konseptet”, sier Heine Hylleberg.