Gartneryrket (GY) er et uavhengig fagblad, ikke et medlemsblad. Likevel er det klart at vi har tette bånd til Norsk Gartnerforbund (NGF), ikke minst fordi NGF eier GY. Som redaktør i GY deltar jeg også i mange av møtene i NGF, inkludert de ukentlige, interne planleggingsmøtene, også kalt mandagsmøter.

I grove trekk går disse møtene ut på at alle høringer, aktiviteter, forespørsler, problemstillinger, saker og møter blir diskutert og eventuelt fordelt. Videre informerer alle om hva de gjorde i forrige uke, hva de planlegger gjøre inneværende uke.

Etter å ha deltatt på noen mandagsmøter er det noe som blir veldig klart og tydelig, og det er at NGFs ansatte gjør mye som direkte eller indirekte gjør hverdagen enklere for gartnere, og i noen tilfeller er helt avgjørende for at det skal være mulig å drive som gartner i Norge.

Det er også ganske klart at svært mange av oppgavene organisasjonen håndterer dreier seg om saker som et er vanskelig å synliggjøre for gartnerne, enten de er medlem eller ikke. Mange av sakene gir ikke synlige, konkrete resultater som sådan, gir resultater over lang tid, eller gir resultater i samarbeid med andre. For eksempel høringssaker der organisasjonen bidrar med fagkunnskap slik at andre organer skal kunne treffe riktig avgjørelse. Jevnlig kontakt og samtaler med politikere og andre viktige aktører er også eksempler på aktiviteter som er viktige, men lite målbare. De gjør også en stor innsats med å fremme gartnernes ønsker og krav til jordbruksoppgjøret, men siden de ikke er direkte involvert i forhandlingene blir det en viss avstand mellom det arbeidet som gjøres og resultatene som oppnås. Dette arbeidet er likevel ganske målbart, spesielt i de mange tilfellene vedtakene mer eller mindre ord for ord er likt det som ble sendt inn i forhandlingene fra NGF. NGF fungerer også som et faglig og sosialt nav for næringen, blant annet gjennom arrangementer som Gartner.

En god del av arbeidet NGF gjør er det altså vanskelig å måle og synliggjøre. Av det som faktisk er mulig å synliggjøre er en hel del arbeid som gartnere nyter godt av, enten de er medlem eller ikke. Det er rett og slett ikke mulig å gjøre alle jobbene kun for de som betaler. Det kan eksempelvis være å jobbe med tilgang på sprøytemidler, innsatsen for å beholde tollvernet, støtteordninger for energisparing og omlegging til miljøvennlige energikilder, og så videre. Det lar seg nesten ikke gjøre å drive et gartneri uten å nyte godt av mye av NGFs arbeid.

Så hvorfor skal du være medlem i NGF? Vel, det er fortsatt en hel del man må være medlem for å få glede av, nok til at det burde være verd medlemsavgiften. I tillegg er det en grense for hvor mange snylte på det arbeidet medlemmene betaler for uten at det går ut over kapasiteten til organisasjonen. Jo flere som melder seg inn i NGF, jo mer effektivt blir organisasjonen som verktøy for gartnerne, og da spesielt for de som er medlemmer.

Dag Eivind Gangås

Artikkelen er hentet fra Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1. januar 1918

For inneværende skoleår var det hele 90 søkere til de 25 plassene på gartnerutdanningen på Vea. Alle disse er voksne, for er du en ordinær VGS-søker er det pr i dag ikke noe tilbud om gartnerutdanning på Vea, og knapt noe annet sted heller. Her er det litt «høna og egget», for årsaken til at det ikke er tilbud er at det heller ikke er særlig etterspørsel. Men blant de voksne er det tydeligvis en viss etterspørsel.

– Det handler nok i stor grad om modning og hvordan verdisynet endrer seg med alderen. Det er få 16-åringer som tenker: «Yes, gartner», men med årene ser mange en økende verdi i det å få jobbe med planter, mener Dorte Finstad, markeds- og informasjonsrådgiver ved Vea.

Av elevene på gartnerutdanningen på Vea er det noen få som planlegger å jobbe som produksjonsgartner, men de fleste tenker seg enten inn i hagesenter, park og anleggsbransjen, eller ta videre utdanning innen hageplanlegging og lignende. De fleste som vil jobbe rett etter gartnerskolen, får seg jobb praktisk med en gang, og en del av dem kommer tilbake til Vea etter en stund for å få «påfyll» ved å ta fagskoleutdanning.

Det som gjør at gartnerutdanningen ved Vea fortsatt opplever god søking er trolig kombinasjonen av aldersmålgruppe og at skolegangen er på deltid, slik at man kan ha en jobb samtidig. Undervisningen foregår ved samlinger over en hel uke, gjennomsnittlig en gang i måneden. Samlingene er tettere på høsten, mens det ennå er sesong. Det gir visse utfordringer for de som for eksempel jobber i hagesenter, men samtidig er det viktig å ha undervisning når det er produkter på jordet.

Elevene kommer fra hele landet, så skolen må stille med tilbud om kost og losji. En av fordelene med voksne elever er at de er topp motiverte for å få mest mulig ut av undervisningen, og de er derfor også «kravstore» på at de får den undervisningen de etterspør.

Det betyr at skolen må levere, og ifølge tilbakemeldingene de får fra elevene er lærerne dyktige, elevene fornøyde og miljøet godt.

Totalt er det 132 studenter og elever på heltid og deltid ved skolen, og 37 ansatte. 50 av elevene er fordelt på det to-årige gartnerfagutdanningen (VGS) mens noen resten går blomsterdekoratørutdanning på videregående nivå. Dette skoleåret er det 55 studenter som tar fagskoleutdanning på Vea. med varighet fra et halvt- til to år. Det dreier seg om retninger som «Histo- riske grøntanlegg», «Anleggsgartnertekniker », «Park- og hagedrift», Botanisk design og Eksperimentell formgivning med plantemateriale. og så videre.

– Det er viktig å kunne tilby veier videre, enten elevene vil studere videre eller gå ut i jobb. Det tror jeg vi har lyktes nokså god med, mener Dorte Finstad.

Sargenteple (Malus toringo var. sargentii) er ei populær grøntanleggsplante som er mykje brukt i hekkar eller som solitære buskar i hagar og andre grøntanlegg.

Tidlegare i år vart Phacidopycnis washingtonensis funnen på ein planteprøve av sargenteple frøkjelde Ås som kom inn til Planteklinikken ved NIBIO frå ein planteskule på Austlandet. Alle dei 21 plantene som stod att i planteskulen hadde kreftsår og daude skot og kvistar (Fig. 1). Infeksjonen såg ut til å ha gått via blomane. Dei gamle fruktstilkane hang enno på, og det var små kreftsår i veden ved basis av fruktsporane stilkane var festa til. Under barken var det eit skarpt skilje mellom levande og daudt vev, i motsetnad til slik det vert ved angrep av bakteriar. Då er det meir flytande overgangar. Soppen P. washingtonensis (Fig. 2) vart isolert frå overgangar mellom sjukt og friskt vev i kreftsår, men også frå skadde fruktstilkar/frukter og bladflekkar (Fig. 3). Soppen vart identifisert til art ved hjelp av DNA-analyse.

Etter det første funnet undersøkte vi også for symptom på sargenteple i fleire hagar og andre grøntanlegg i Ås for å finna ut om soppen er vanleg på dette planteslaget. Det vart ikkje observert tydelege kreftsår, men bladflekkar førekom (Fig. 4), spesielt der buskane stod skuggefullt. Isolering på kunstig vekstmedium (agar) frå slike bladflekkar førte til vekst av P. washingtonensis.

Hilverda har base i Alsmeer i N ederland, men selger til over 60 land, og har over 250 ansatte. De kjøper blomster på blomsterauksjonen Royal FloraHolland, men de har også avtaler med produsenter over hele verden. I løpet av ett år omsetter de over 350 millioner snittblomster.

Frå USA er det rapportert at denne soppen kan gi kreftsår på pollensorten Malus sylvestris ‘Manchurian’ (Xiao et al. 2009). Soppen er funnen på lagra eple i USA (Xiao et al. 2005, Kim & Xiao 2006), Tyskland (Weber 2011), Danmark (Maxin & Weber 2011) og Chile (Diaz et al. 2016). I Tyskland vart soppen funnen i store mengder på frukt av pollensorten Malus × zumi ‘Golden Hornet’. Dei undersøkte også fruktmumiar av prydeplesortane Malus × zumi ‘Professor Sprenger’ og Malus ‘Everest’ i Tyskland utan å finna soppen (Weber 2011).

Frå prøvar av furu (Pinus sylvestris) (Fig. 5) har vi isolert ein sopp som er nærast identisk (99,4 %) med P. washingtonensis frå sargenteple, så lik at han må reknast som same art. I ein database over isolat som er lagra ved CBS i Nederland (http://www.westerdijkinstitute.nl/Collections/Biolomics.aspx?Table=CBS%20strain%20database), finns det også opplysingar om norske isolat av soppen frå furu, gran (Picea abies) og douglas (Pseudotsuga menziesii) som vart samla inn for nærare 70 år sidan av H. Robak og F. Roll-Hansen. Nyleg vart soppen også identifisert frå barkbille (Waalberg 2015).

På infiserte plantedelar dannar soppen sporehus med ukjønna sporar (konidiar). Konidiane spreier seg med vassprut innan same busken/treet eller til naboplanter. Dersom det er tilstrekkeleg med fukt dei næraste timane etter at sporane har landa på nytt vev, vil dei kunna spira og infisera.

Dei som driv den aktuelle planteskulen der P. washingtonensis vart funnen, hadde avgjort at dei resterande plantene av sargenteple skulle destruerast, noko som er viktig for å hindra unødig spreiing av soppen.

Sidan P. washingtonensis kan gi kreftsår og lagerråte på frukt av eple («rubbery rot» eller «speck rot» på engelsk), er det viktig å finna ut kor aggressiv han er. Det er difor sett i gong smitteforsøk ved NIBIO i Ullensvang med eit isolat av soppen frå eit kreftsår på sargenteple. I tillegg til M. toringo var. sargentii og eplesorten ‘Aroma’, vart små tre av prydepla Malus ‘Dolgo’, ‘Professor Sprenger’ og Malus × robusta ‘Red Sentinel’ smitta. Resultata vil føreliggja seinare i år. Kor vidt isolat av soppen frå furu kan infisera eple er enno ikkje undersøkt.

Sidan ulike sortar av prydeple vert brukt som pollensortar i frukthagar, er det for tida også fokus på å sjå etter denne soppen i fruktdistrikta våre.

I USA vert P. washingtonensis knytt til pollentre (crabapple disease complex) (Amiri & Ali 2016), og det vert tilrådd å skjera attende pollentrea for å halda veden ung og frisk og fjerna fruktmumiar (Xiao & Kim 2017). Frå USA vert det også tilrådd å unngå vatning med spreiarar, fordi det kan skapa gunstig mikroklima for soppen. I tillegg tilrår dei bruk av soppmiddel både før og etter hausting (Xiao & Jones 2017).

Amiri, A.; Ali, E.M. 2016. Prevalence of storage decays of apple: Lessons from the 2016 survey. http://treefruit.wsu.edu/news/prevalence-of-storage-decays-ofapple-lessons-from-the-2016-statewidesurvey/

Diaz, G.A.; Zoffoli, J.P.; Lolas, M.; Blanco, A.; Latorre, B.A.; Ferrada, E.E.; Elfar, K.; Naranjo, P. 2016. Occurrence of Phacidiopycnis wahingtonensis causing speck rot on stored Pink Lady apple fruit in Chile. Plant Disease 100:211.

Kim, Y.K.; Xiao, C.L. 2006. A postharvest fruit rot in apple caused by Phacidiopycnis washingtonensis. Plant Disease 90:1376-1381.

Maxin, P.; Weber, R.W.S. 2011. Control of Phacidiopycnis washingtonensis storage rot of apples by hot-water treatments without the ethylene inhibitor 1-MCP. Journal of Plant Diseases and Protection 118(6):222–224.

Waalberg, M.E. 2015. Fungi associated with three common bark beetle species in Norwegian Scots pine forest. Masteroppgåve ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 40 s.

Weber, R.W.S. 2011. Phacidiopycnis washingtonensis, cause of a new storage rot of apples in Northern Europe. Journal of Phytopathology 159:682-686.

Xiao, C.L.; Jones, W.E. 2017 (lasta ned 16. aug.). Guidelines for Control of Speck Rot in Apples. 1 s. (http://entomology.tfrec.wsu.edu/Cullage_Site/downloads/Guide-Speck-rot.pdf )

Xiao, C.L.; Kim, Y.-K. 2017 (lasta ned 16. aug.). Guidelines on pruning ‘Manchurian’ crabapple for fruit rot. 2 s. (http://entomology.tfrec.wsu.edu/Cullage_Site/downloads/Pruning%20Guidelines-crabapple.pdf ).

Xiao, C.L.; Kim, Y.-K.; Boal, R.J. 2009. A new canker disease of crabapple trees caused by Phacidiopycnis washingtonensis in Washington state. Online. Plant Health Progress doi:10.1094/PHP-2009- 0612-01-BR.

Xiao, C.L.; Rogers, J.D.; Kim, Y.K.; Liu, Q. 2005. Phacidiopycnis washingtonensis – A new species associated with pome fruits from Washington State. Mycologia 97:464-473.

Pythium danner svermesporer som spres lett i vann. Hydroponiske systemer med rikelig vanntilgang kan stimulere oppformering og spredning av disse organismene. Det er ved grønnsakproduksjon i veksthus vi oftest ser skader. P. aphanidermatum på agurk og P. dissotocum på salat er de to vanligste artene i norske veksthus.

Symptomer forårsaket av Pythium kan forveksles med symptomer på andre soppsykdommer. Effektiv bekjempelse forutsetter riktig identifikasjon av årsak. Vi har testet et kommersiell kit for rask påvisning av Pythium. Alert-LF (lateral flow) fra Adgen Phytodiagnostics er en serologisk test som inneholder antistoffer mot Pythiumarter. Vi anvendte denne testen, jf. bruksanvisning, på innsendte prøver infisert med Pythium og med rene isolater (figur 1).

De siste årene er Pythium-slekten delt i 11 grupper basert på molekylære DNA-undersøkelser og på morfologiske karakterer. Vi testet isolater fra 6 av de 11 Pythium-gruppene. Resultatene er vist i tabell 1. Testen fungerte tilfredsstillende på prøver fra agurkplanter infisert med Pythium og på prøver av rene soppisolater fra disse plantene. Vi fikk imidlertid aldri positivt utslag på prøver fra salat, selv om det var mulig å isolere Pythium fra plantene. Ved testing av rene isolater fra salat fikk vi bare positivt utslag for ett av fire isolater. Rene isolater av P. undulatum og Phytopythium vexans ga heller ikke utslag.

Kvaliteten på ulike partier av testene vil kunne variere, men vi tror ikke det er hovedårsaken til at testen ikke fungerer på mange Pythium-arter, for eksempel de som dominerer på salat. Det ser imidlertid ut til at testen fungerer tilfredsstillende på agurk.

Pythium-art	Vertplante	Molekylær (DNA) gruppe	Resultat
P. aphanidermatum	agurk	A	Positiv
P. coloratum	salat	B	Negativ
P. dissotocum	salat	B	Negativ
P. flevoense	agurk	B	Negativ
P. irregulare	agurk	F	Positiv
P. undulatum	rododendron	H	Negativ
P. heterothalicum-lignende	salat	I	Positiv
Phytopythium vexans	roser	K	Negativ

Smellerne er forholdsvis små biller som sjelden blir større enn et par centimeter. De voksne er langstrakte med en nesten flattrykt kropp. De fleste artene er mørkebrune til svarte, men det finnes også noen som har metallskjær. Larvene er gule til rødbrune og glatte med litt hard hud. Bakerst har de en eller flere karakteristiske utvekster. Detaljene hos disse kan brukes i artsbestemmelse.

På verdensbasis finnes det mer enn 9000 arter smellere, men det er i hovedsak kornsmellerlarver (Agriotes lineatus og A. obscurus) som er skadegjørere i Europeisk og norsk landbruk. I tillegg forekommer metallsmeller (Selatosomus aeneus) og møkksmeller (Agrypnus murinus, tidligere kalt grå smeller) i større eller mindre grad. Skader oppstår særlig på vekster som potet, korn, gulrot og noen andre rotvekster. Grasarter er også attraktive vertplanter, men her oppstår sjelden økonomisk skade.

Dessverre har vi lite eksakt kunnskap om artssammensetning, utbredelse og skadepotensial i Norge, noe som kreves for å sette inn optimale mottiltak. Noen tidligere undersøkelser i Norge har imidlertid påvist kornsmelleren Agriotes obscurus i hele landet fra sør til midt i Nordland, mens kornsmelleren A. lineatus er vanlig utbredt i fylkene rundt Oslofjorden og langs kysten sør i Norge til og med Rogaland. I Agderfylkene er det A. obscurus som er den dominerende arten.

De ulike artene har noe forskjellig levevis, men hovedtrekkene er de samme. De voksne billene overvintrer i jorda, og kryper fram for parring og egglegging i mai-juni. Dette skjer fortrinnsvis i nærheten av klekkestedet, men nyere forskning tyder på at de voksne billenes spredningsevne er større enn antatt, og at det er store forskjeller mellom arter og kjønn. I løpet av sommeren dør de uansett ut.

Eggene legges like under jordoverflaten på gras- og kornarealer og klekker i løpet av 3-4 uker. De unge larvene, med grasrøtter som hovednæring, vokser langsomt og kan fortsette livet i jorda i flere år. Larvene forflytter seg lite horisontalt (1-1,5 m), og vertikal forflytning er styrt av temperatur og fuktighet. Fullvoksne larver forpupper seg i juli – september på 10-25 cm dybde og klekker etter noen uker til voksne biller. Disse går vinteren i møte i jorda på samme sted.

De ulike artene har larver med ulik levetid. Kornsmellerlarver kan leve i jorda i 4-5 år, mens larvene til møkksmeller og metallsmeller kun lever henholdsvis ett og to år som larver. Larvebestanden i jorda vil dermed være en blanding av flere generasjoner og alle utviklingsstadier.

Skade på plantene oppstår ved at larvene eter på røttene og reduserer vekst og avling. Ved sterke angrep kan selv store planter visne og dø. I rotvekster og potetknoller gnager larvene hull og ganger, i noen tilfeller også i potetstenglene. Sår og arr i rot- og knolloverflatene forekommer også. I korn kan skader vise seg som dårlig spiring, ofte flekkvis, ved at hver enkelt larve ødelegger flere spirer før de kommer opp. Spesielt hvete og bygg er utsatt.

Et permanent grasdekke gir de beste vilkårene for oppformering av store bestander. Også det første året etter pløying lever larvene fortsatt mest på rester av grasrøtter, slik at det sjelden blir store skader på de nye vekstene. Store skader på potet og rotgrønnsaker får vi derfor helst det andre og tredje året med åkervekster. Nå er det også store larver som dominerer bestanden, ved at unge larver som har overlevd jordarbeidingen er blitt store, samtidig med at det sjelden er ny egglegging i åpen åker. Det fjerde året blir det mindre skade igjen fordi mange individer har nådd puppestadiet tidlig på høsten.

Ved høye temperaturer og tørre forhold midt på sommeren er larvene sterkt utsatt for uttørking og søker ned i jorda. Derfor er det vanligvis mest skadelig aktivitet vår og høst. I fuktige og kjølige somre, derimot, er dødeligheten lav og næringsgnag kan skje uavbrutt.

Langvarig eng på et område øker oppformering av smellerlarver i jorda. Fem år uten gras eller korn kan redusere forekomsten av smellerlarver til et nivå med lavt potensial for økonomisk skade. Dyrking av potet og grønnsaker gir i tillegg et ustabilt levemiljø og høy dødelighet for kjølmarken på grunn av stadig harving, pløying og andre jordarbeidingstiltak. Larver som er aktive i de øvre jordlagene og skjøre pupper er spesielt utsatt. Ved redusert jordarbeiding, og ved dårlig ugraskontroll, kan imidlertid et skadelig antall smellerlarver i jorda opprettholdes.

Det er viktig å unngå dyrking av de mest utsatte vekstene når bestanden av smellerlarver er på sitt høyeste. For korn kan planter i tidlig og god vekst redusere skadeomfanget, mens for poteter og rotvekster kan tidlig høsting før larvene kommer opp fra dypere jordlag på ettersommeren være en god strategi. Dersom det er smellerlarver i jorda i potetåkeren, er det stor sannsynlighet for økt skade jo lenger potetene står i jorda fra midten av august. For kjemisk kontroll av kjølmark i Norge er det kun Decis Mega som er tilgjengelig, men dette midlet dreper i hovedsak voksne biller, og ser ut til å ha begrenset virkning på skadeomfanget.

For å praktisere et optimalt vekstskifte er det viktig å vite hvilke arter som er til stede på det aktuelle arealet. Dette skyldes at larvene hos ulike arter har ulik utviklingstid (1-5 år), og at det er de eldste larvene som gjør størst skade. Eksempelvis bør man vente 4-5 år med å dyrke potet på et areal som har stor forekomst av kornsmellerlarver i jorda, mens 2-3 år uten potet er tilstrekkelig dersom det er larver av metallsmeller som er den dominerende skadegjøreren.

Også ved eventuell kjemisk bekjempelse, med ulik virkning av plantevernmidlene på ulike arter, er det viktig å kjenne sin skadegjører. Et forsøk i Canada viste at pyretroidet lambda-cyhalotrin drepte 85 % av billene av arten A. lineatus, mens kun 45 % av A. obscurus ble drept. Overvåking av bestanden og kunnskap om artssammensetning på eget areal er derfor viktig.

Vanlige overvåkingsmetoder innebærer uttaking av jordprøver for sjekk av larveforekomst eller bruk av lokkefeller. Lokkefeller utnytter kjølmarkens tiltrekning til CO2, og lages enkelt ved å fylle en gjennomhullet blomsterpotte lagvis med vermiculitt (et leirmineral) og fuktede korn (som utskiller CO2 når de spirer). Blomsterpotten graves ned i jorda, vår eller høst, og sjekkes for larver etter 10-14 dager. Slike lokkefeller virker best når alternative næringskilder er fraværende, altså ikke på nypløyd grasmark.

Overvåking av voksne biller er også mulig. Det benyttes da enten en type passive feller (beholdere) som billene faller ned i og samles opp (‘fall-feller’), eller duftfeller (feromonfeller) for fangst av smellerhanner. Duftfellene er spesifikke for de enkelte artene, og dermed må feller med hvert sitt duftstoff settes ut.

I utlandet, spesielt i Canada og Tyskland, har en i flere år jobbet med å finne alternative tiltak for å begrense angrep av smellerbillelarver. En av de mest lovende metodene er en såkalt ‘tiltrekk og drep’ - strategi. I Tyskland var det i 2017 mulig å benytte produktet Attracap på dispensasjon fra midten av februar til midten av juni, og nylig er tilsvarende dispensasjon godkjent for 2018. Attracap består av granulater som frigjør CO2 og trekker til seg larvene. Ved kontakt med granulatet blir larvene smittet med en, for insektene, dødelig type sopp (Metarhizium brunneum). I følge offisielle forsøk var effekten på 55 % i 2017. Nylig er det godkjent tilsvarende dispensasjon for 2018. I Canada er det gjennomført forsøk etter samme prinsipp, dvs. bruk av kapsler med tiltrekkende duftstoffer og med den samme dødelige soppen, men der målet var den voksne billen. Effekten var på over 95 % dødelighet med en høy dose av soppen og ca 90 % dødelighet med en lavere dose.

I Canada er det i 2017 gjennomført forsøk med duftstoff (kjønnsferomon) for å forhindre parring og dermed stoppe egglegging og videre oppformering av larver i jorda. Metodene som er testet er massefangst av smellerhanner med feromonfeller og feromonforvirring. Ved massefangst benyttes feromonfeller til å fange så mange hanner som mulig. Helt opp i 7000 smellerbiller er fanget i en enkelt felle i løpet av 5 dager. Metoden feromonforvirring innebærer at området blir oversvømt med feromoner slik at hannene får problemer med å finne fram til hunnene. Samplanting med mer tiltrekkende vekster (som kan ofres) og såkalt ‘biofumigering’ er andre metoder som kan være aktuelle. Det siste dreier seg om sanering av skadegjørerne i jorda ved tilsetning og nedbryting av spesielle planter/planterester som så skal avgi stoffer som hemmer utvikling av den aktuelle skadegjøreren.

For å sikre at biologisk bekjempelse av skadedyr fungerer, bør du alltid sjekke om nyttedyrene overlever og gjør jobben sin.

Du må vite hvordan skadedyr og nyttedyr ser ut og hvor på plantene du skal lete for å finne nyttedyr og/eller skadedyr. De fleste nyttedyr og skadedyr er svært små, ofte bare 0,5 – 1 mm. Du trenger derfor håndlupe (15X) når du skal sjekke effekten av biologisk bekjempelse.

Snylteveps, gallmygg, rovmidd og nematoder kan være vanskelig å finne på plantene. Ved bruk av snylteveps, er det lettere å se effekten i form av parasitterte bladlus (lysebrune/grå mumier), eller parasitterte svarte nymfer av veksthusmellus.

Ved bruk av tripsrovmidd og nematoder finner du ofte ikke nyttedyrene, men virkningen sees i form av at det blir mindre skadedyr og skade på plantene.

Let etter nyttedyr der det er skadedyr. Gallmygglarver finner du på planter med kolonier av bladlus eller spinnmidd. Virkning av snylteveps mot veksthusmellus kan du se på de eldste bladene der nymfer har skiftet farge fra hvit til svart.

Noen nyttedyr begynner å spise med en gang de settes ut slik som rovmidd, rovtege og gulløyelarver. For snylteveps tar det ved 20oC ca. 2 uker før du ser mumier (bladlus) eller fargeforandring hos mellusnymfen. Gallmygglarver finner du 1 - 2 uker etter utsett.

Tabell 1 til 5 viser hvordan du kan sjekke virkningen av nyttedyr mot bladlus, hærmygg, mellus, trips og spinnmidd.

Dataene i tabellene er hentet fra etiketten til nyttedyrproduktene som du finner på hjemmesiden til Mattilsynet og produktinfo fra Koppert, Biolineagrosciences og Biobest.

Hvis nyttedyrene ikke virker, må du prøve å finne årsaken slik at du kan rette opp feilen og gjøre nødvendige tiltak for å bekjempe skadedyrene.

De vanligste årsakene til dårlig virkning av nyttedyrene er:

• Dårlig kvalitet på nyttedyrproduktet ved mottak.
  Eksempel: På grunn av forsinkelse med transporten kommer nyttedyrene fram to dager senere enn normalt. Mange av snyltevepsene A. colemani er klekt og ligger døde på bunnen av flasken. Sjekk alltid kvaliteten på nyttedyrene før de settes ut.
• “Gamle” nyttedyr. Nyttedyr er ferskvare. Hvis de blir liggende noen dager før de settes ut, kan det bli dårligere kvalitet og dermed dårligere virkning. Eksempel: Spesielt viktig er det å sette ut snylteveps samme dag som de ankommer gartneriet!
• Nyttedyrene er satt ut på feil måte/ sted slik at de ikke finner skadedyrene. Eksempel: Rovmidd mot spinnmidd (Phytoseiulus persimilis) er en spesialist. Hvis rovmidden ikke finner spinnmidd, vil den dø av sult. Denne rovmidden må derfor settes ut på planter med spinnmidd.
• Du har satt ut feil nyttedyr i forhold til hvilket skadedyr du har angrep av. Eksempel: Snyltevepsen Aphidius colemani virker bare mot ferskenbladlus og agurkbladlus. Hvis det er angrep av en annen bladlusart, vil du ikke få noe effekt av denne snyltevepsen.
  Ta kontakt med din rådgiver for artsbestemming av bladlus.
• Nyttedyrene dør fordi de settes ut på planter som er behandlet med kjemiske plantevernmidler som skadelig for nyttedyr.
  Eksempel: Ingen virkning av snyltevepsen Encarsia formosa fordi plantene er sprøytet med Confidor.
• Sjekk alltid hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene. Du finner denne informasjonen på app/ hjemmesiden til Koppert, Biolineagrosciences og Biobest.
• Det er satt ut for lite nyttedyr i forhold til skadedyrangrepet.
  Eksempel: Det er bare satt ut 5 rovmidd per m². Du finner noen få rovmidd på bladene, men det er fortsatt svært mange spinnmidd på nye blader.
  Sett ut “mange nok” nyttedyr og spesielt på første utsett ved angrep for å få en rask effekt.

Hvis det er svært store angrep, kan det bli for kostbart å bare bruke nyttedyr. I slike tilfeller må angrepet reduseres ved å beskjære/kaste hardt angrepne planter og/ eller sprøyte med et plantevernmiddel som er skånsomt før du kan fortsett med nyttedyr.

Ta kontakt for mer informasjon: annichen.smith.eriksen@nlr.no

Etter lovendringen i 2017 har både arbeidstakere og innleide etter arbeidsmiljøloven § 2A-1 (1), rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette gjelder så lenge dette ikke er i strid med annen lov, for eksempel om taushetsplikt.

Med kritikkverdige forhold menes for eksempel opplysninger om kriminelle forhold, brudd på andre lover, tydelige kommuniserte interne regler eller etiske retningslinjer, fare for personers liv og helse, farlige produkter og mobbing og trakassering.

Forhold som arbeidstaker eller innleide mener er kritikkverdig utelukkende ut fra egen politisk eller etisk overbevisning er ikke omfattet av varslingsbestemmelsen.

Varslingen skal ifølge arbeidsmiljøloven skje på “forsvarlig måte”, se arbeidsmiljøloven § 2-A-1 (2).

Hva som er forsvarlig vil avhenge av en konkret vurdering. Vurderingstemaet vil være om arbeidstaker var i aktsom god tro om at det faktisk forelå kritikkverdige forhold, og om arbeidstaker har tatt opp saken internt før den bringes videre til offentligheten. Hvis varslingen skal anses som uforsvarlig, må den ha skadet eller skapt en ikke ubetydelig risiko for skade på arbeidsgiver eller innleievirksomhetens interesser.

Dette innebærer at varsleren ikke kan komme med klart uriktige påstander om forhold som vedkommende oppfatter som kritikkverdige. Arbeidstaker eller innleide kan heller ikke fremme åpenbart uriktige påstander for å skade sin arbeidsgiver, innleievirksomheten eller en eller flere kolleger.

Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Arbeidstaker har for eksempel etter arbeidsmiljøloven § 2-3 (2) b), d) og e) plikt til å varsleom feil og mangler som kan medføre fare for liv eller helse, om trakassering eller diskriminering, ogom skade eller sykdom.

Den normale fremgangsmåten vil være å varsle internt til overordnet leder først. Arbeidstakeren eller den innleide vil være berettiget til å ta opp kritikkverdige forhold også med tillitsvalgt eller verneombud. Det er videre alltid adgang til å varsle eksternt til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. Med tilsynsmyndigheter og offentlige organer for eksempel politiet, Arbeidstilsynet, Datatilsynet, Konkurransetilsynet og Mattilsynet.

Det er arbeidsgiver eller innleievirk- somheten som må sannsynliggjøre at varslingen er skjedd i strid med reglene, for eksempel at det ikke foreligger kritikkverdige forhold eller at varslingen har vært uforsvarlig.

Arbeidsgiver skal, når forholdene tilsier det, utarbeide rutiner for varsling etter arbeidsmiljølovens § 2 A-3. Nytt fra 1. juli 2017 er at virksomheter som jevnlig sysselsetter minst 5 arbeidstakere skal alltid utarbeide rutiner. Rutinene skal være skriftlige, lett tilgjengelige for alle arbeidstakere og utarbeides i samsvar med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.

• oppfordring om åvarsle
• fremgangsmåten forvarsling
• fremgangsmåten for mottak, behandling og oppfølging avvarsling

Utgangspunktet må være at interne omplasseringer ikke gir fortrinnsrett. I slike tilfeller vil ikke virksomheten ha et behov for å lyse ut stillingen eksternt. At virksomheten har et udekket arbeidskraftsbehov, vil heller ikke utløse fortrinnsrett. I disse tilfellene må det være opp til virksomheten å vurdere om et udekket arbeidskraftsbehov må tas tak i gjennom nyansettelser.

https://arbinn.nho.no/forretningsdrift/varsling/.

Rutiner for varsling bør legge til rette for fortrolighet. Så få som mulig bør kjenne til hvem varsleren er. For at varslingskanalen skal bli brukt, er det viktig at det blir gitt informasjon om at varslerens identitet vil være en fortrolig opplysning, og det bør være åpenhet om hvem varslerens identitet vil bli oppgitt til. Arbeidstakerne og de innleide bør likevel gjøres oppmerksomme på at det kan bli nødvendig å oppgi identiteten til de personer som blir involvert i en nærmere undersøkelse av saken.

Ved lovendringen i 2017 plikter offentlig myndighet ved varsling å holde varslerens identitet skjult, også for den som er part i saken, se arbeidsmiljøloven paragraf 2 A-4.

Den som varsler forsvarlig har et generelt vern mot gjengjeldelse etter arbeidsmiljølovens paragraf 2 A-2. I forhold til innleid arbeidstaker gjelder forbudet både for arbeidsgiver og innleier.

Gjengjeldelse vil typisk kunne være oppsigelse, endring av arbeidsoppgaver eller avslutning av innleieforhold. Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til skyld hos arbeidsgiver eller innleier.

2017 har vært et år med mye landbrukspolitikk – og stor aktivitet i Norsk Gartnerforbund.

Ny landbruksmelding var starten på det nye året. NGF hadde på forhånd gitt innspill til meldingen, men var ikke fornøyd med slik den tok form og deltok derfor aktivt i Næringskomiteen og i møter med enkeltpartiene for å styrke våre allianser og gi utdypende argumenter. Etter Stortingets behandling av meldingen ble det endringer. Det bekrefter at den innsatsen som rettes mot politikerne er viktig.

Jordbruksforhandlingene 2017 tok lang tid å få i havn, men ga til slutt grøntnæringen noen gode resultater. NGFs innspill til jordbruksforhandlingene var basert på tiltak for økt produksjon i endret klima og tiltak som bidrar til trygg økonomi. Med bakgrunn i den store pågangen etter investeringstilskudd i landbruket ble det i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2017 satt av ekstra midler til investerings- og bedriftsutvikling. Dette er et svar på en av NGFs næringspolitiske kampsaker og gir også grøntnæringen mulighet til å styrke utviklingen og konkurransekraften.

NGF har over mange år jobbet for energirådgivning i veksthus og fått gode resultater som høster anerkjennelse, også blant myndighetene og politikere. Vi var derfor tilfreds med at vi ble tildelt midler for videreføring av det viktige arbeidet. Det ble også gjennomslag for videreføring av markedsregulering av frukt og matpotet, en ordning vi mente måtte bestå. Resultatet av forhandlingene ga flere andre positive utfall for grøntnæringen. Men, som i all annen politikk, fikk vi ikke alt hva vi ønsket, så vi bretter opp ermene og gir oss ikke.

Stortingsvalget 2017 ga oss en ny mulighet til å fremme forslag for norsk grøntproduksjon. I forkant av valgkampen hadde NGF gitt innspill til partienes valgprogram, og vi jobbet opp mot politikerne i Næringskomiteen. Som en partipolitisk nøytral organisasjon uten støtte eller bindinger har vi mulighet til å snakke fritt for gartnernæringens interesser.

Betydningen av næringspolitisk arbeid er stor. Vår innsats innen næringspolitikken gir oss mange gode resultater. Noen kommer raskt, mens andre må vi jobbe for over år. Skatte- og avgiftssaker er noe vi stadig tar opp med politikerne. Vi er godt fornøyd med at vi har klart å beholde fritaket for forbrukeravgiften på strøm og CO2-avgift på gass til veksthusnæringen. Vi er også godt fornøyd med at det over jordbruksavtalen ble satt av midler til investerings- og bedriftsutvikling.

En stor oppgave som vi kontinuerlig jobber med, er å opprettholde et tilstrekkelig tollvern. Dette er en svært krevende oppgave, og spesielt med sittende regjering. Det som skjedde for flere av potteplanteprodusentene i 2017, viser tydelig viktigheten av arbeidet.

Vi vil også fortsette å jobbe for en skattefri fondsordning og andre økonomiske fordelsordninger.

Tiltak som ivaretar miljø og klima er viktig, og vi vil følge opp for at politiske rammebetingelser tilrettelegger for dette, og slik at næringen og myndighetene finner gode og bærekraftige løsninger sammen.

Også når det gjelder regelverk er det viktig å skape forståelse blant politikerne om hva, og hvordan, det slår ut for produsentene. Vi opplever at politikerne i flere saker støtter oss og bidrar til at ulike regelverk blir bedre.

Visjonen vår er «Rendyrket for grøntnæringen».

Formålet er at NGF skal være en sterk og inspirerende interesseorganisasjon som skaper konkurransekraft og gode rammebetingelser for norske produsenter.

Våre kjerneverdier er: Handlekraftig, Åpen, Kunnskapsbasert og Tilgjengelig.

Det er en offensiv strategi. Og det er nødvendig for en offensiv næring.

Vi er mange på laget, og jeg vil benytte anledningen til å takke for innsatsen til alle dere som er tillitsvalgte. Som Kong Harald så klokt sa i sin nyttårstale «Med dugnadsånd har vi gjennom generasjoner skapt det fundamentet vi står på sammen i dag. Og styrken ligger nettopp i at vi har skapt det sammen – med våre egne hender, at vi har gitt av vår tid, delt av vår kunnskap og vårt engasjement.» Takk til alle dere som gir oss innspill og kunnskap om hva som er viktig. Det gir oss innsikt, gjør oss bedre rustet og mer presise i det arbeidet vi gjør. Takk også til alle dere som har åpnet dørene i deres bedrifter og tatt imot oss, politikere og myndigheter. Det at dere forteller og viser rundt er av stor betydning for å skape forståelse og gode rammebetingelser.

Det har vært mange saker og temaer vi har skrevet om i 2017. NGF har gjennom året også vært aktive i egne og eksterne prosjekter, formidlet informasjon og holdt kurs.

I 2017 rustet vi opp nettsidene til NGF, GY, park & anlegg og OBP. Vi var aktive på nettsidene og Facebook og har styrket oss på kommunikasjonsområdet. Vi har søkt og fått tilskudd til flere nye prosjekter, og generelt kan det sies at økonomien i organisasjonen er sunn.

GARTNER 2017 var et høydepunkt med særdeles god deltakelse. Vi er stolte over å ha klart å etablere en ny faglig og sosial møteplass for hele gartneri- og hagebruksnæringen. Vi er også strålende fornøyde med varierte foredrag, spennende diskusjoner og siste nytt innen innovasjon og utvikling. Det er tydelig at teknologiutviklingen opptar mange.

Nå gleder vi oss til å ta fatt på nye oppgaver. Vi i Gartnerforbundets sekretariat er stolte over å representere dere norske gartnere. Takk til dere som er våre medlemmer og til dere som vi samarbeider med!

Med de aller beste ønsker for det nye året!
Må det bli fredelig, fremgangsrikt og godt!

For første gang er det gjennomført en forbrukerundersøkelse der man måler folks frukt- og grøntinntak relatert i anbefalingen om 5 om dagen i mange europeiske land. Det er Kantar TNS som har gjennomført undersøkelsen «5 a day Europe», på oppdrag av Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG). Undersøkelsen viser at kun 1 av 4 nordmenn spiser de anbefalte 5 om dagen. Et litt overraskende funn var at Storbritannia kom best ut av alle landene i undersøkelsen; Nesten 40% av den britiske befolkningen spiser minst 5 porsjoner frukt, bær og grønt i løpet av dagen. Helsedirektoratet har regnet seg frem til en årlig samfunnskostnad på 37,6 mrd. norske kroner ved å ikke spise 5 om dagen. Vi har dermed mye å tjene på å øke inntaket, både for folkehelsen og samfunnsøkonomien.

Som et ledd i å øke nordmenns inntak av frukt og grønnsaker skal OFG i årets tre første måneder sette fokus på begrepet 5 om dagen. Undersøkelser har vist at kjennskapen til selve begrepet er høy i befolkningen, men langt færre vet hva det faktisk betyr . Vi har laget korte og informative tegneseriefilmer som sammen med aktiviteter på egen nettside og i sosiale medier skal gi nordmenn et bedre innblikk i hva begrepet innebærer. Vi legger spesielt fokus på porsjonsstørrelsene på 100 gram (5 x 100 g) og at halvparten skal være frukt eller bær og halvparten skal være grønnsaker. Videre finner du oppskrifter på noen grønne middagsretter vi tror du kommer til å like. Har du prøvd tacobolle før? Det er vår nye favoritt, og nå er den ikke lenger forbeholdt fredager.

Riktig godt og grønt nyttår!

---

En pokebolle er en Hawaii-inspirert middagsrett som gjerne serveres med rå marinert fisk over sushiris, sammen med avokado, mango og vårløk. En super middag for deg som er glad i sushi, men som ønsker litt mer grønnsaker.

• 400 g ferdig kokt sushiris
• 400 g lakseloin i tynne skiver
• 1 stk mango i terninger
• 1 stk avokado i skiver
• 4 stk salatblad
• 1 bunt finhakket vårløk
• 4 ss ristede pinjekjerner
• ½ stk finhakket rød chili

• 1 dl soyasaus
• saften av 1 stk lime
• 1 ss sukker
• 2 ss riseddik
• ½ stk finhakket rød chili
• 1 båt hvitløk – finhakket
• 1 dl finhakket frisk koriander

Begynn med sausen. Bland sammen alle ingrediensene til ponzusausen og la den stå og godgjøre seg.

Ha ris i bunnen av fire boller. Anrett mangoterninger, avokadoskiver og lakseskiver oppå risen. Dryss over finhakket vårløk, ristede pinjekjerner og hakket chili.

Server pokebollene med ponzusaus.

En middagsvariant som gjør at tacoen kan spises hele uka, ikke bare på fredager. Bønnene i tacosausen er proteinkilden i denne kjøttfrie retten. Perfekt på kjøttfri mandag.

• 8 stk finhakket frisk sjampinjong
• 2 stk finhakket sjalottløk
• 2 båt finhakket hvitløk
• ½ stk finhakket rød chili
• 4 stk finhakkede tomat
• 285 g brune bønner (1 pakke)
• 2 ts malt spisskummen
• 1 ts chilipulver
• 2 ts paprikapulver
• 1 stk stjerneanis

½ pk salatmix
½ stk paprika (den fargen du ønsker)
1 stk rødløk i terninger
8 stk rød cherrytomat
4 ss jalapeno
koriander
nachochips
4 ss guacamole

Fres alt i en stekepanne og bland inn krydder.

La sausen putre i noen minutter. Blir den veldig tykk kan du tilsette litt vann.

Legg salaten i bunnen av fire serveringsboller.
Fordel alle ingrediensene hver for seg oppå salaten.
Fjern stjerneanisen fra sausen før du legger den oppå salaten.
Server buddhabollen med lune nachochips.

Å woke middag går fort, men det er alltid en fordel om du har forberedt alle ingrediensene før du begynner å woke. Shiitakesoppen smaker nesten som kjøtt, men du kan bruke den soppen du har tilgang på.

• 1 stk gul paprika
• 1 stk rød paprika
• 150 g sukkererter
• 150 g shiitake
• 125 g nudler
• 1 ss olje til steking
• 1 ss revet frisk ingefær
• ½ ts chilipasta (sambal oelek)
• 1 dl hoisinsaus

Skjær paprika i strimler. Del sukkererter på langs og rens soppen. Kok nudler som anvist på pakken. Wok grønnsakene sammen med ingefær og chilipasta i ca. 5 minutter. Bland med avrente nudler og server.

Rosettkål er en spennende og allsidig kålgrønnsak som er en krysning av grønnkål og rosenkål. Her har vi den i wok sammen med paprika, selleri, vårløk og svartkål.

• 100 g rosettkål
• 1 stk rød paprika
• 2 stk gulrot
• 1 skiveknollselleri (sellerirot)
• 2 stk vårløk
• 4 bladsvartkål (grønnkål kan også brukes)
• 1 ss rapsolje
• 1 ss revet frisk ingefær
• 1 båt hvitløk
• 1 dl eplejuice
• 1 ss honning
• 1 ss hvitvinseddik
• 1 dl hakket frisk koriander

Skjær paprika, gulrøtter, sellerirot i strimler og vårløken i ringer. Skjær rosettkålene i to. Fjern midtstilken på svartkålbladene og del bladene i grove biter. Varm oljen i en wok eller stor panne. Wok grønnsakene, revet ingefær og hakket hvitløk i ca. 5 minutter ved sterk varme. Bland i eplejuice, honning og eddik. Smak til med salt og pepper. Strø til slutt på frisk hakket koriander, og server gjerne med nudler eller ris til.

Vi håper likevel at de enkelte grossister blir invitert til møter og arrangementer der spørsmål som også angår denne delen av bransjen blir diskutert.

Blomstergrossistenes Landsforbund (BGL) ble etablert i 1991 for å ivareta interessene til norske blomstergrossister. Formålet har i hovedsak vært:

• Å fremme medlemmenes interesser ovenfor myndigheter og andre næringsorganisasjoner.
• Overvåking den handelspolitiske utvikling.
• Å være høringsorgan for bransjen
• Internasjonalt samarbeid

BGL har gjennom disse årene vært en viktig aktør når det gjelder utvikling og praktisering av viktige rammebetingelser for hele bransjen, herunder importvernet og på det phytosanitære området. BGL har også representert bransjen i ulike utrednings- og utvalgsarbeid. Nevnes kan utredning i samarbeid med Toll- og Avgiftsdirektoratet (TAD) om forenkling av Tolltariffens Kap. 6 og med Skatteetaten, TAD m.fl. for å komme skatte- og avgiftsunndragelser i bransjen til livs.

BGL inntok en viktig rolle med innkreving av produsentmidler til finansiering av Opplysningskontoret for blomster og planter (OBP). I tillegg bidro også Forbundet med egne midler og var medlem av styringsgruppen for OBP.

BGL har også hatt en sentral rolle for å finne fram til gode modeller for rapportering og betaling av ulike emballasjevederlag for blomsterbransjen i samarbeid med Grønt Punkt Norge AS.

Sitt internasjonale engasjement har BGL ivaretatt gjennom sitt medlemskap i Union Fleurs (UF) som er en interesseorganisasjon for eksportører, importører og grossister fra hele verden.

Avslutningsvis har også BGL bidratt med kompetanseutvikling gjennom medlemsmøter med ulike tema og studieturer i inn- og utland.

På vegne av Blomstergrossistenes Landsforbund ønsker jeg å takke for samarbeidet gjennom mange år.

Med vennlig hilsen

Einar Lilland Styreleder

---

Årsmøtet vil bli i Svensefjøset v Hegg, Lierbyen.

Det serves middag med ølsmaking fra Svensefjøsets egen ølproduskjon.

• Pål Audun Høyen fra Fruktgården i Svelvik, en av Norges største frukt- og bærgårder som er under oppbygging, vil snakke om ide, etablering og samdrift av Fruktgården.
• Årsmøte med årsmøtesaker
• Middag
• Nytt fra NGF
• Informasjon om NGFs energiavtale på strøm

Mail: bjornar@gronn-kompetanse.no, eller tlf 91390617 senes 25. januar.

Med hilsen Styret i Buskerud og omegn Gartnerforening.