Til fylket her blev i kriseaarene indkjøpt endel automatiske Rom-sprøiter, forarbeidet av forblyet jern. Av disse har 2 st. – efter etpar aars bruk – sprunget, med den følge at den mand som arbeidet med den ene sprøite nær hadde faat ansigtet ødelagt, den anden, der fik støtet i brystet, blev sengeliggende i længere tid.

Av forsigtighetshensyn skulde man da kun kjøpe messingsprøiter, men nu er ogsaa en av disse gaat samme vei. Bunden, der kun var loddet til, sprang helt ut tiltrods for at sprøiten ikke var helt oppumpet. Støtet var saa voldsomt at haandtaket knak tvert av og vedkommende fik stangen i brystbenet. Hadde den truffet et mere ømfindtlig sted, kunde en alvorlig ulykke være hændt.

Der maa derfor gjøres opmerksom paa dette og henstilles til forsigtig bruk av dem som er i virksomhet og advares mot kjøp av dem, indtil man har betryggende garanti for deres soliditet.

Det var fristende å bruke uttrykket «Lar humla suse» som overskrift i denne artikkelen, men det ville blitt svært feil, selv om det for så vidt også er riktig. Det suser flere humler enn noen sinne i produksjonslokalene til Pollinering AS, men det er nettopp fordi det har skjedd mye det siste året. De har slett ikke ligget på latsiden. I slutten av oktober ble det kjøpt opp av VekstMiljø AS og Biobest Group NV i Belgia. På nyåret ble Maren Homnes Oddane ansatt som produksjonssjef, og nå på ettersommeren har de tatt i bruk nye produksjonslokaler for fullt.

Men la oss ta en ting av gangen. Pollinering AS ble i sin tid grunnlagt av Karl- Ivar Stangeland som en lokal produsent av humlebol til gartnerinæringen. For 10 år siden ble Dainis Apinis og Viorika Dohotar (Nika) ansatt, og har gjennom årene opparbeidet mye kunnskap om norsk humleproduksjon. Nika og Dainis er med videre i bedriften, under de nye eierne, og bidrar med erfaring, kunnskap og kontinuitet.

Eierstrukturen er nå slik at danske Borregaard Bioplant eier 51%. De er igjen heleid av belgiske Biobest, som er en verdensledende produsent av humlebol, med en årlig omsetning på 1 mrd EUR.

Borregaard Bioplant leverer fra før alt av nyttedyr til VekstMiljø AS, som nå eier nå 34% av aksjene i Pollinering AS, og vil stå for alt det praktiske rundt bestillinger og salg av humlebolene. På Østlandet vil bestillingene gå via NORGRO. Pollinering AS er dermed en ren produksjonsenhet. VekstMiljø AS har forøvrig Felleskjøpet Rogaland Agder SA (FKRA) som største aksjonær.

Karl-Ivar Stangeland har beholdt 14% av aksjene, og den siste prosenten er eid av Torun Stangeland.

Deler av leveringsklart bol, eggkammer, larver, pupper og arbeidere. Dronningen var utenfor bildet, men følger alltid bolet.

Fra og med nå i høst foregår all humleproduksjonen i det gamle fjøset til FKRA på Forsøksgården i Klepp, og de første bolene er allerede levert fra det nye anlegget. All humleproduksjonen foregår nå i disse lokalene. Felleskjøpet har strippet ned alt innvendig, bygget opp et praktisk og moderne produksjonslokale for humleproduksjon, og leier ut lokalene til Pollinering AS. «Fjø set» er utstyrt med full klimastyring, og det er sikret slik at ingenting uønsket kommer seg inn eller ut av lokalene. Det er svært viktig, for om det kommer inn skadegjørere kan det være svært ødeleggende.

På den andre siden vil det ikke være noe problem at humlene «stikker av» fra veksthusene de blir plassert ut i, for det brukes bare Bombus Terrestris, en jordhumleart som er svært vanlig de fleste steder i Norge.

-Her kan vi produsere bol året rundt, med en årlig kapasitet på opp til 12.000 bol av høy kvalitet. Det er rikelig til å dekke det årlige behovet til den norske gartnerinæringen, og det er også tatt høyde for at behovet for bol er økende, forteller Maren Homnes Oddane.

Tidligere har det vært et visst problem med at det har vært en underkapasitet av bol i deler av sesongen, men det vil ikke lengre være aktuelt. I tillegg til nye lokaler og økt kapasitet, har de ansatte fått opplæring av Biobest ved produksjonslokaler i både Belgia og Tyrkia. Resultatet skal være at de norske kundene nå kan få humlebol av stabil og god kvalitet, når som helst. Det er ikke minst viktig for gartnere med helårsproduksjon med lys, for da kreves det sterke bol. Men selv om kapasiteten nå er god, er humleproduksjonen likevel svært avhengig av en god produksjonsplan, samt et opplegg for levering som skal fungerer bra. De ber derfor kundene sende inn prognoser der de spesifiserer ønsket antall humlebol samt hvilken uke man ønsker levering til.

Maren Homes Oddane har nå vært produksjonssjef for Pollinering AS et halvt års tid, og har ikke angret på at hun takket ja til jobben.

-Det har vært veldig spennende og interessant å få være med på denne utviklingen, og å se hvor bra det har blitt. De nye lokalene er knallbra, og fungerer helt etter hensikten. Jeg kom fra en stilling i NORGRO, der jeg har fulgt med på utfordringene for humler i gartnernæringen litt fra utsiden. Jeg visste derfor i grove trekk hva jeg gikk til, og jeg har ikke blitt skuffet. Siden det ikke lengre er lov til å importere humler, samtidig med at behovet for humler øker kraftig, er dette en gylden mulighet til å være med på å bygge opp noe som har et stort potensiale. Jeg kan støtte meg på mye kunnskap og erfaring, både fra Karl-Ivar, Dainis og Nika, og dessuten fra Biobest. Sammen med eierne har vi greid å få til noe som er fremtidsrettet, fastslår hun.

I tillegg til de vanlige postene, som budsjett, handlingsplan, vedtektsendringer, etc, skal årsmøtet vedta en ny energi- og klimastrategi for de neste 10 årene.

Denne gangen blir det nokså store utskiftninger i hovedstyret, da verken leder eller nestleder tar gjenvalg. I tillegg er leder for blomsterutvalget foreslått som ny nestleder.

Valgkomiteens forslag til nytt hovedstyre er som følger:

Mange planteslekter i rosefamilien kan være utsatt for pærebrann som er forårsaket av bakterien Erwinia amylovora, spesielt Cotoneaster [bulkemispel (C. bullatus), pilemispel (C. salicifolius) og andre], men også Crateagus (hagtorn), Cydonia (kvede), Malus (eple), Pyracantha (ildtorn), Pyrus (pære) og Sorbus (rogn og asal).

Alle eplesortene som var plantet i den aktuelle frukthagen i Rogaland hadde tydelige symptomer på pærebrann; ‘Gravenstein’ (rød), ‘Aroma’ (rød), ‘Katja’ og ‘Elstar’ (rød) og ‘Summerred’. Angrepa var størst i felta som var planta i 2020.

Generelt er rask visning av blomster og skudd, spesielt ved temperaturer over 20 0C, et symptom på pærebrann i kjernefrukt. Ved infeksjon sprer bakterien seg i ledningsvevet, noe som kommer til syne som mørkfarging av bladene rundt stilkfestet med videre spredning utover bladplata. Det er karakteristisk at visne blomster og blad blir hengende lenge på skuddene (Figur 1). Dette siste kan blant annet forveksles med angrep av soppen Neonectria ditissima som fører til frukttrekreft, men ved soppangrep vil det være en skarp overgang mellom sjukt og friskt vev (Figur 2). Ved angrep av pærebrann vil unge skuddtopper bøye seg, blir krokformede og visne (Figur 3). Barken blir mørk grønn til brunaktig uten noen skarp grense mot frisk bark.

En sjelden gang kan det også i fuktig, mildt vær komme frem små, grå dråper av bakterieslim på skuddene (Figur 4). I tørt vær tørker slimdråpene inn til et glinsende belegg utenpå barken.

Mattilsynet og/eller NIBIO tok i juli 2020 ut prøver av rød ‘Gravenstein’, rød ‘Aroma’, ‘Katja’ og rød ‘Elstar’ som hadde symptomer på pærebrann i frukthagen i Strand i tillegg til infisert bulkemispel og sprikemispel (C. divaricatus) fra tilgrensende vegetasjon. I etterkant er det også meldt om symptomer på ‘Summerred’. Prøvene ble analysert ved NIBIO Bioteknologi og plantehelse. Fra alle prøvene ble det dyrket frem bakterier på kunstig vekstmedium [NSA (Nutrient Sucrose Agar)] som lignet E. amylovora (Figur 4). Mistanken om pærebrann ble bekreftet på alle prøvene ved hjelp av en hurtigtest (AgriStrip, Bioreba). Denne testen egner seg ikke for bruk i felt. I tillegg ble smitten påvist med DNA-analyse i noen utvalgte prøver.

Mattilsynet observerte betydelig smitte av pærebrann i bulkemispel og sprikemispel i området rundt den aktuelle frukthagen. Det var også bikuber i nærheten, og bier er kjent for å kunne overføre smitte av pærebrann fra plante til plante under blomstring. Mispelartene har lang blomstringsperiode, så de tiltrekker seg bier både om våren og utover sommeren (Figur 5). Epletrærne som ble plantet etter kjølelagring i 2020, blomstret også relativt sent, og dette kan muligens forklare hvorfor angrepet generelt var høyere på disse trærne enn de som var plantet i 2019. I tillegg er det ikke uvanlig at noen trær kommer med blomster på nye skudd utover i sesongen (sekundær blomstring), noe som ble observert 17. juli i det smitta feltet i Strand. Slik sen blomstring i eple, som kan sammenfalle med optimale vekstforhold for bakterien og full aktivitet av bier i infiserte mispler, kan gjøre at trærne blir utsatt for blomsterinfeksjon utover den normale blomstringsperioden i mai.

I den aktuelle frukthagen i Strand kan det ikke utelukkes at det kom pærebrannsmitte med det importerte plantematerialet, men mye taler for at det i dette tilfellet var snakk om lokale smittekilder. Denne antakelsen forsterkes av at det ved inspeksjon av seks andre epleproduksjoner i kommunene Strand og Hjelmeland ikke ble påvist symptomer av pærebrann i plantinger av rød ‘Gravenstein’ fra samme importpartiet som det som ble plantet på gården med utbrudd.

Pærebrann er svært vanskelig å bekjempe, da det ikke finnes aktuelle kjemiske preparater mot bakterien. Etter første påvisningen av pærebrann i Norge i 1986 har det derfor pågått et intenst arbeid med årlig kartlegging og rydding av vertplanter, men de siste årene har det ikke vært ressurser til å rydde alt i store byer som Bergen og Stavanger. I stedet har det blitt satset på forebyggende fjerning av friske vertplanter (særlig bulkeog pilemispel) i nærheten av fuktproduksjon og planteskoler. Det kan leses mer om pærebrannkartlegging i de årlige rapportene, for eksempel Melbøe et al. (2020).

Pærebrann er i Norge en regulert skadegjører, jf. Plantehelseforskriftens vedlegg 2 og Forskrift om kontrollområder for å forebygge, begrense og bekjempe pærebrann. Den sistnevnte beskriver opprettelse av ulike soner for håndtering av pærebrann. Frukthagen som nå er rammet av pærebrann ligger i den såkalte pærebrannsonen, dvs. et område der pærebrann hovedsakelig anses som etablert og generelt ikke blir nedkjempet. Det er heller ikke restriksjoner på flytting av bikuber i dette området. I tillegg er det opprettet to andre soner:

• Bekjempelsessone, der skadegjøreren bekjempes med sanering ved utbrudd
• Forebyggende sone, der det kan bli iverksatt forebyggende tiltak

Pærebrann er tidligere funnet sporadisk på epletrær i privathager i Rogaland, men dette er første gangen bakterien er påvist i kommersiell fruktproduksjon i Norge.

Det er ikke noe forbud mot etablering av produksjonsfelt for kjernefrukt i pærebrannsonen, men fremover er det svært viktig med tydelig kommunikasjon mellom aktuelle interessegrupper for at dyrkerne skal være helt klar over risikoen dette innebærer.

Det er umulig å fange opp all utbredelse av vertplanter og smitte gjennom den årlige pærebrannkartleggingen. Når vi nå har fått det første utbruddet i landet i kommersiell fruktdyrking, er det svært viktig at dyrkerne holder nøye oppsikt med både produksjonsfeltene og kantvegetasjonen. Spesielt bulkemispel, en art som ofte også har spredd seg med fugl til utmarksområder, bør fjernes.

Erwinia amylovora er en karanteneskadegjører som er underlagt offentlige tiltak i henhold til Forskrift om plantehelse. All forekomst skal derfor rapporteres til Mattilsynet.

Mattilsynet. 2020. Pærebrann er påvist i kommersiell fruktproduksjon i Norge for første gang. (https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/planteskadegjorere/ bakterier_og_fytoplasma_i_planter/parebrann/ paerebrann_er_paavist_i_kommersiell_ fruktproduksjon_i_norge_for_forste_ gang.39858)

Melbøe, N., Sletten, A., Talgø, V., Perminow, J. & Skog, T. E. 2020. Aksjon pærebrann 2019. Rapport om overvåking, kartlegging og bekjempelse av pærebrann i 2019. NIBIO rapport 6(62):42 s.

Fig. 1. Effekt av biokull på utvikling av meldugg (%) på bladoversiden hos jordbærplanter dyrket I veksttorv og coir.

Tidligere forsøk har vist gode resultater ved bruk av optisk stråling for å kontrollere meldugg hos agurk, tomat, jordbær, rosmarin og roser [1; 2; 3; 4]. Eksponering av planter med ultrafiolett (UV) stråling (250 nm til 290 nm) sammen med rødt lys i mørkeperioden (natt) har vist stort potensial i å hemme utvikling av meldugg i veksthus [3; 5; 6]. Resultatene er imidlertid avhengig av dose, påføringsfrekvens, direkte blad-eksponering og tilstrekkelig med tid mellom UV-behandlingene om natten samt eksponering av UV-A/blått lys påfølgende dag [5].

I tillegg til UV som metode for å hemme meldugg arbeider vi også med andre interessante miljøvennlige alternativer som kan redusere problemet med meldugg. Biokull er et karbonanriket fast biprodukt av en termisk nedbrytningsprosess (pyrolyse) av biomasse. Pyrolyse av biomasse foregår under begrenset eller ingen oksygentilførsel. Ettersom oksidasjonsprosessen er nesten «ikke-eksisterende» eller sterkt redusert, vil det resultere i at det faste biproduktet gir et meget høyt karboninnhold. Det er utført omfattende studier med bruk av biokull som jordforbedring smiddel med både positive og negative effekter på plantevekst og avling [7; 8; 9; 10]. Bruk av biokull som tilsetningsstoff i vekstmedium har også gitt ulike, og til dels motstridende resultater, både når det gjelder effekter på avling og motstandsdyktighet mot sykdommer [8; 11; 12; 13; 14]. I denne undersøkelsen har vi testet effekten av å tilsette biokull til ulike dyrkingsmedier og utsatt planter for kort eksponering med UV om natten for å undersøke hvordan de ulike metodene påvirker utviklingen av meldugg hos jordbær dyrket i veksthus (SKP, Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU)).

Fig. 2. Effekt av andel biokull tilsatt i veksttorv og coir på utvikling av meldugg (%) på bladoversiden hos jordbærplanter dyrket i veksthus.

Jordbærplanter (cv. Korona) ble dyrket i (i) kompostert torv, (ii) bearbeidet kokosnøttskall (coir), (iii) torv med 5% biokull (w/w), eller (iv) coir med 5% biokull (w/w) fylt i 1,5 L plastpotter. Kompostert torv (Torvstrøfabrikk AS, Degernes), coir (Grow Bag Cocos, Botanicoir Ltd, London, Storbritannia), og biokull produsert fra en blanding med skall fra korn og papirfiberslam (1:1 v/v) via pyrolyse ved 600 °C i 20 minutter (Sonnenerde GmbH, Riedlingsdorf, Østerrike) ble brukt for å fremstille de ulike «behandlingene» beskrevet ovenfor. Plantene ble vannet med fullstendig næringsoppløsning fremstilt ved å blande Pioneer basis rød og Haifa Cal (Azelis Norway AS, Norge) tre ganger om dagen ved hjelp et dryppsystem. pH og EC var 6,5 ± 0,3 og 0,9 ± 0,3 i hele eksperimentperioden. Lysperioden var 18 timer og naturlig sollys ble supplert med kvikksølvlamper (HPI) og høytrykknatriumlamper (HPS). Døgn/natt lufttemperatur og relativ luftfuktighet ble satt til 22/20 °C og 70/90%. Når utløperne utviklet røtter ble de separert fra morplanten, plantet i potter med ulike blandinger som beskrevet over, og brukt i eksperimentet. Jordbærplanter med to til tre velutviklede blader med 10-14 dager gamle meldugginokulum ble plassert mellom forsøksplantene (1:4). Sykdomsgrad og plantevekst ble vurdert 30 dager etter start av eksperimentet.

Både dyrkingsmedium og tilsetting av biokull viste signifikant effekt på hemming av meldugg. Det var betydelig mindre meldugg på planter dyrket med coir som dyrkingsmedium sammenlignet med torv. Tilsetning av 5% biokull reduserte også sykdommen betydelig hos jordbærplantene (fig. 1). Å øke andelen av biokull (> 5%) i coir viste tendens til ytterligere hemming av meldugg. Effekten var imidlertid ikke statistisk signifikant. På den annen side viste økning av andelen biokull (> 10%) innblandet i torv samme alvorlighetsgrad som torv uten biokull (fig. 2). Jordbærplanter behandlet med UV om natten utviklet svært lite meldugg sammenlignet med plante ubehandlet med UV (fig. 3). Effekten av å behandle jorbærplanter med UV om natten hadde størst effekt på hemming av meldugg sammenlignet med både dyrkingsmedium og tilsetting av biokull (fig. 3).

Fig. 3. Kombinasjon mellom dyrkingsmedium (veksttorv og coir), biokull og daglig eksponering av UV I mørkeperioden på utvikling av meldugg (%) på bladoversiden hos jordbærplanter dyrket i veksthus.

Resultatene viste at biokull hemmer meldugg, men effekten var avhengig av dyrkingsmedium. Kort eksponering av UV om natten viste imidlertid den største effekten på utvikling av meldugg og ble sterkt hemmet uavhengig av dyrkingsmedium. Våre funn er delvis i samsvar med tidligere undersøkelser hvor det ble funnet hemmende effekt på meldugg ved å tilsette biokull (produsert fra sitrusved) i coir [14]. Imidlertid ble jordbærplantene i denne undersøkelsen dyrket i coir + biokull i hele ni måneder før inokulering, mens jordbærplantene i vår studie bare ble dyrket i coir + biokull i 14 dager før inokulering. Den hemmende effekten av å tilsette biokull var også mye mindre i våre studier sammenlignet med de rapporterte resultatene ovenfor. I tillegg fant vi ikke noen klare bevis for systemisk resistens på plantenivå. Snarere observerte vi bare hemming på bladoversiden. Det var ingen tydelig hemming av meldugg på bladundersiden ved bruk av biokull. Bedre næringsstatus hos vertsplanten, endringer i rotsonen (biomasse, struktur og mikroorganismer), og økt uttrykk av forsvarsrelaterte gener er mulige forsvarsmekanis mer involvert [14; 15]. I tillegg kan flere fysiske/kjemiske endringer hos dyrkingsmediet være viktig for responsen (pH, vanninnhold, kationbyttekapasitet, og partikkeltetthet). Ved tilsetting av 5% biokull har vi observert økt vannlagringskapasitet hos dyrkingsmediet men ingen andre signifikante fysisk-kjemiske endringer. Selv om effekten av biokull eller dyrkingsmedium var svak sammenlignet med eksponering av UV for å hemme meldugg er coir + biokull et miljøvennlig alternativ for bedre kontroll av meldugg i veksthus. Ytterligere forskning er nødvendig for å forstå den underliggende mekanismen og den langsiktige effekten av biokull og dyrkingsmedium på utvikling av meldugg.

Prosjektet ble finansiert av Norsk landbruksdirektoratet (Prosjekt nummer: 17/58582). Vi takker prof. Sissel Torre (IPV-NMBU), teknikere ved senter for kontrollert planteforskning (SKP) for deres verdifulle støtte.

1. A. Suthaparan, A. Stensvand, K.A. Solhaug, S. Torre, L.M. Mortensen, D.M. Gadoury, R.C. Seem, and H.R. Gislerød, Suppression of powdery mildew (Podosphaera pannosa) in greenhouse roses by brief exposure to supplemental UV-B radiation. Plant Dis. 96 (2012) 1653-1660.
2. A. Suthaparan, A. Stensvand, K.A. Solhaug, S. Torre, K.H. Telfer, A.K. Ruud, L.C. Davidson, L.M. Mortensen, D.M. Gadoury, R.C. Seem, and H.R. Gislerod, Suppression of cucumber powdery mildew by UV-B is affected by background light quality (abstract). Phytopathology 102 (S4) (2012) 116.
3. A. Suthaparan, A. Stensvand, K.A. Solhaug, S. Torre, K.H. Telfer, A.K. Ruud, L.M. Mortensen, D.M. Gadoury, R.C. Seem, and H.R. Gislerød, Suppression of cucumber powdery mildew by supplemental UV-B radiation in greenhouses can be augmented or reduced by background radiation quality. Plant Dis. 98 (2014) 1349-1357.
4. A. Suthaparan, K.A. Solhaug, N. Bjugstad, H.R. Gislerod, D.M. Gadoury, and A. Stensvand, Suppression of powdery mildews by UV-B: Application frequency and timing, dose, reflectance, and automation. Plant Dis. 100 (2016) 1643-1650.
5. A. Suthaparan, R. Pathak, K.A. Solhaug, and H.R. Gislerød, Wavelength dependent recovery of UV-mediated damage: tying up the loose ends of optical based powdery mildew management. J. Photoch. Photobio. B. 178 (2018) 631-640.
6. A. Suthaparan, K.A. Solhaug, A. Stensvand, and H.R. Gislerød, Daily light integral and day light quality: Potentials and pitfalls of nighttime UV treatments on cucumber powdery mildew. J. Photoch. Photobio. B. 175 (2017) 141-148.
7. K.A. Spokas, K.B. Cantrell, J.M. Novak, D.W. Archer, J.A. Ippolito, and H.P. Collins, Biochar: a synthesis of its agronomic impact beyond carbon sequestration. Journal of Environmental Quality 41 (2012) 973-989.
8. C.A. De Tender, J. Debode, B. Vandecasteele, T. D’Hose, P. Cremelie, A. Haegeman, T. Ruttink, P. Dawyndt, and M. Maes, Biological, physicochemical and plant health responses in lettuce and strawberry in soil or peat amended with biochar. Appl. Soil Ecol. 107 (2016) 1-12.
9. B. Smider, and B. Singh, Agronomic performance of a high ash biochar in two contrasting soils. Agric. Ecosyst. Environ. 191 (2014) 99-107.
10. S. Jeffery, D. Abalos, M. Prodana, A.C. Bastos, J.W. van Groenigen, B.A. Hungate, and F. Verheijen, Biochar boosts tropical but not temperate crop yields. Environ. Res. Lett. 12 (2017) 1-6.
11. M. Dorais, C. Martinez, M. Diop, M. Thé riault, C. Mé nard, and S. Pepin, Assessing the potential of biochar as a growing media component for potted plants. Acta Horticulturae 1137 (2016) 19-26.
12. V. Gravel, M. Dorais, and C. Mé nard, Organic potted plants amended with biochar: its effect on growth and Pythium colonization. Can. J. Plant Sci. 93 (2013) 1217–1227.
13. C. Blok, C. van der Salm, J. Hofland- Zijlstra, M. Streminska, B. Eveleens, I. Regelink, L. Fryda, and R. Visser, Biochar for horticultural rooting media Improvement: evaluation of biochar from gasification and slow pyrolysis. Agronomy 7 (2017) 1-23.
14. Y.M. Harel, Y. Elad, D. Rav-David, M. Borenshtein, R. Shulchani, B. Lew, and E.R. Graber, Biochar mediates systemic response of strawberry to foliar fungal pathogens. Plant Soil 357 (2012) 245-257.
15. C. Kammann, and E.R. Graber, Biochar effects on plant eco-physiology. . in: J. Lehmann, and S. .Joseph, (Eds.), Biochar for environmental management: Science,technology and implementation, Abingdon: Routledge., 2015, pp. 391–420.

Hagebruksnæringen er en viktig del av norsk landbruk. Målt i antall produsenter er ikke næringen så stor, men målt i omsetning og arbeidsinnsats utgjør næringen en betydelig andel av norsk landbruk. En fullstendig telling av landbruket betyr å kartlegge alle jordbruksbedrifter, bruken av jordbruksareal, antall og type husdyr, arbeidsinnsats fordelt på driftsformer med mer.

Landbrukstellinger har blitt gjennomført med ti års mellomrom siden 1907. Årets telling vil ha arbeidsinnsats som hovedfokus. Produksjon av frukt, bær, blomster og grønnsaker er arbeidsintensive næringer, og opplysninger fra grøntprodusentene vil være svært viktig, siden de sysselsetter en betydelig andel av ansatte i landbruket.

- Vi vet fra tidligere landbruksundersøkelser at flere aktører sysselsetter over 100 personer i løpet av et år, de aller fleste som sesongarbeidere.

Dette opplyser Geir Inge Gundersen, som er prosjektleder for årets landbrukstelling.

Nytt i forbindelse med årets telling er at en del jordbruksbedrifter vil få forhåndsutfylte opplysninger om arbeidstimer fra a-ordningen i spørreskjemaene som vil bli sendt ut i løpet av høsten.

- Vi forhåndsutfyller opplysninger der vi har gode data fra a-ordningen. Vi beregner også timer i en del tilfeller hvor vi mangler opplysninger om arbeidstimer. Beregningene gjøres på bakgrunn av utbetalt lønn og yrkeskoden som er registrert på den enkelte ansatte. Vi håper og tror at dette vil gjøre det langt lettere å fylle ut spørsmålene om arbeidsinnsats, fortsetter Gundersen.

Det er en målsetting at en opplysning bare skal rapporteres en gang til det offentlige.

Andelen opplysninger som hentes direkte fra registre har økt for hver landbrukstelling. For eksempel hentes opplysninger om areal og husdyr direkte fra søknader om produksjonstilskudd. Likevel er det fortsatt behov for å samle inn opplysninger direkte fra den enkelte gårdbruker.

I løpet av høsten vil det bli sendt ut spørreskjema gjennom Altinn til om lag 39 000 jordbruksbedrifter. De første jordbruksbedriftene vil motta skjemaet i midten av september. De som mottar skjema med forhåndsutfylte opplysninger fra a-ordningen vil motta skjemaet i månedsskiftet oktober/november. Svarfristen for undersøkelsen vil være cirka en måned etter utsending.

Som alle vet, har landbruksnæringen stått ovenfor utfordringer når det gjelder tilgang til utenlandsk arbeidskraft dette året, og særlig de som er produsenter innenfor frukt, bær og grønnsaker. Selv om det ble åpnet for at sesongarbeidere kunne reise til Norge for å arbeide, har det vært utfordringer med transporttilbudet og karanteneregler.

- Da Korona-restriksjonene ble innført vurderte vi hvordan det ville påvirke bruk av sesongarbeidskraft, som igjen ville påvirke resultatet fra tellingen. Ville mange legge om driften som følge av restriksjonene? Signalene fra næringen i etterkant er at mange har fått dekket det meste av behovet for arbeidskraft, enten i form av norske eller utenlandske ansatte, avslutter Gundersen.

Resultatene av tellingen vil være med på å dokumentere dette.

Ordningen har som formål å sikre produsenter med arbeidsintensive grøntproduksjoner mot store tap på grunn av restriksjoner i forbindelse med pandemien. Ordningen ble fastsatt i forskrift om erstatning ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (tidligere Forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen), med virkning fra 7. mai 2020.

(http://lovdata.no/dokument/SF/fo rskrift/2012-01-17-56)

I tillegg har Landbruksdirektoratet utarbeidet satser kunngjort i forskrift om satser for og beregning av erstatning ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon den 11.08.2020, som tar høyde for at veksthusproduksjoner med manuell høsting kan få utbetalt erstatning over ordningen.

(https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-08-01-1215?q=sats%20og%20beregning)

Landbruksdirektoratet sin fagside om avlingssviktordningen oppdateres fortløpende med relevant informasjon om regelverk og søknadsprosess. Rundskriv for ordningen er under utarbeidelse.

(https://www.landbruksdirektoratet.no/no/erstatning/klimabetingende-skader/avlingssvikt#tap-foraarsaket-av-manglende-arbeidskraft---2020)

NGF har en særskilt og viktig rolle for hele gartneri – og hagebruksnæringen. Som en uavhengig, faglig og næringspolitisk organisasjon har vi gjennom vårt arbeide anerkjennelse og tillit i samfunnet og blant myndigheter og politikere.

Grøntnæringen står overfor en rekke oppgaver, utfordringene og muligheter som tilsier at det er behov for å ha en aktiv organisasjon som arbeider målrettet for å sikre at gartneri- og hagebruksnæringen har gode rammevilkår. NGFs hovedfokus er derfor å jobbe med viktige næringspolitiske saker som er av stor betydning for produsentene. Vi er høringsinstans når regelverk utformes, og vi er i kontinuerlig kontakt med myndighetene om ulike saker av som er viktige for medlemmene og næringen. Det være seg skatte- og avgiftssaker, plantehelse, investeringsordninger, jordvern, plan- og bygg, utdanning, veksthusenergi, yrkessjåførbevis, erstatningsordninger, arbeidskraft, bærekraft, klima- og miljøsaker, og så videre. Vi er kjent for innspillene til de årlige jordbruksforhandlingene og ellers i aktiv møtevirksomhet på Stortinget og departementene. NGF er unik i sin form ved at vi kun har en agenda, -nemlig grøntsektoren. NGF er også spesiell, uten bindinger eller kommersielle interesser. NGF jobber for hele bredden innen grøntsektoren der blomster og planteskole, inkludert ferdigplen, grønnsaker, frukt, bær og poteter er med. Hele landet, små og store, friland, tuneller og veksthus.

Gjennom de siste års sesonger har næringen vært utsatt for ulike typer utfordringer. Vi har hatt tørke, ekstremregn og i 2020, koronapandemi. De ulike situasjonene har krevd en ekstraordinær oppfølging av medlemmene. Overfor myndighetene og politikere har vi jobbet for avklaringer og tilrettelegging av tiltak og rammebetingelser. Det er avdekket et tydelig behov for samordning og organisering slik NGF bistår med. En klar og tydelig stemme som på vegne av mange produsenter, og hele grøntsektoren, er mye sterkere enn om hver og en skal kjempe for seg. NGF står klar til å svare på spørsmål, og følge opp overfor myndighetene og politikere.

NGF tilbyr også medlemmene en rekke tjenester og fordelsavtaler, og formidler viktig informasjon, bla gjennom ukentlig nyhetsbrev, nettsider, møter, seminar, kurs, og i Gartneryrket. NGF bistår sine medlemmer i enkeltsaker og arrangerer kurs, seminar, fagturer og annet faglig samarbeid. Vi forhandler frem fordelaktige avtaler. Nytt i 2020 er avtalen med advokatfirmaet Henriksen&Co som kan bistå medlemmene med advokattjenester. NGF er ansvarlig utgiver av to fagblader; Gartneryrket og park&anlegg, og administrerer Opplysningskontoret for Blomster og Planter (OBP).

NGF har jobbet hardt, og over flere år for at grøntsektoren skal løftes, og nå ser vi med glede på at dette har lyktes. Vi har ved alle anledninger gjentatt betydningen av grøntsektoren, til politikere, myndigheter, markedet og forbrukere. Hele næringen vært dyktige i markedsføring og synliggjøring på en veldig positiv måte, og vi har vunnet frem. Det er en nå generell satsing på grøntsektoren i samfunnet, og denne muligheten må vi gripe!

NGF er, og skal være, en tydelig og sentral aktør i arbeidet for å nå målet om vekst. Det er en unik situasjon, og det er nye muligheter som er lagt foran oss bla i den offensive rapporten «Grøntsektoren mot 2035» som NGF var aktivt med i å utarbeide. NGF har jobbet for å få til en satsing, vi har deltatt i et bredt samarbeid. Nå er den et faktum og vi har en tydelig rolle i arbeidet videre.

Jeg gleder meg til NGFs store arrangement: GARTNER 2020. I år er temaet nettopp; «Grøntsektoren mot 2035 – hvordan nå målet om 50% vekst?». Foredragsholdere i toppklasse kommer, jeg kan nevne landbruks- og matminister Olaug Bollestad, dekan ved NMBU, Kari Kolstad, Kristin Austigard fra Det Norske måltid, Anita Krohn Traaseth, og Terje Sletnes fra NHO Mat og drikke. Vi har som alltid med oss aktuelle, spennende og dyktige forskere og fagfolk, politikere og myndigheter. Dette er dager spesielt tilrettelagt for gartnernæringen. Hold av dagene 20-21. oktober.

NGF skal være en sterk og inspirerende interesseorganisasjon som skaper konkurransekraft og gode betingelser for norske produsenter. Dette ligger som en føring i arbeidet vårt. Vi er her for alle våre medlemmer, -og dersom du ikke er det, er tiden inne for å melde seg inn nå.

Den jobben vi gjør, og den betydningen vi har, er det dere som medlemmer som eier og sikrer. Støtt opp under organisasjonen – Det som er sikkert er at NGFs arbeid er av stor betydning for hele grøntsektoren – og nå skal vi som næring virkelig vise oss!

Det var med stor sorg jeg mottok budskapet om at Svein Birkeland hadde sovnet inn hjemme hos sin kjære Laila 21. juli.

Svein ble 90 år gammel og kommer fra Birkeland i Ytrebygda. Han fikk tidlig kunnskaps og interesse for planter under oppveksten. Som alle barn på den tiden, måtte han hjelpe til på farsgården. Interessen for å lære mer om planter var stor. Svein søkte og kom inn på «Hjeltnes Gartnerskule » i Ulvik. Han jobbet og en periode i England med gartnerfaget. Tilbake i Norge bygget han drivhus på en liten del av farsgården nord for Birkelandsvannet. Han dyrket blomster og solgte på torget. De første 10 årene etter krigen var det mange små og store gartneribedrifter i Ytrebygda. Alle er lagt ned unntatt det som Svein startet. Han så raskt et marked for hjemmesalg, og var blant de første som startet hagesenter i Bergen.

I dag står det et stort hagesenter på stedet der Svein sine ideer og planer ble virkeliggjort. Mye av dette anlegget har Svein vært med å planlegge.

Svein har alltid vært kunnskapstørst når det gjelder hageplanter. Han var framsynt og så alltid framover. Han var en god kremmer, men best var han i plantekunnskap, den enkelte plante og hvilke planter som passet sammen. Svein har planlagt og plantet mange anlegg i Ytrebygda, hager og store grøntanlegg for borettslag og firmaer.

Svein så tidlig nytten av at samarbeid gjør sterk. Ideen om at flere hagesentre går sammen om innkjøp og markedsføring. Han var med på møtet hvor hagesenterkjeden Hageland ble stiftet og har sittet i styret samt plantekomiteen. Hans iver i plantekomiteen for at Hageland skulle selge mest mulig norskproduserte planter, har i dag gitt mange produsenter i landet et stort og solid marked. Hageland er i dag den største frivillige Hagesenter kjeden i Norge, eid av det enkelte hagesenteret, med over 100 hagesenter. Da Svein gav seg med hagesenterdriften, ble han med i kontrollkomitéen til Hageland. Komiteen besøkte hagesentrene, gav råd om stell og profilering av salgsplantene.

Svein gav seg aldri med planteproduksjon. De siste åren hadde han bygget et lite produksjonsanlegg i hagen sin hvor han produserte sommerblomster og hadde et lite utsalg. Her holdt han på til slutten av juni i år.Kunnskapstørsten om planter og hagesenterdrift, førte han til mange utenlands studieturer.

Han var alltid med på gartnerkurs og informasjonsmøter om planter lokalt helt til det siste.

Kunnskapen hans delte han med alle, og var en viktig inspirator i gartnermijøet i Hordaland.

Høstkveldene da de fleste så på strømmeserier eller leste krimbøker, satt Svein og leste seg opp i frøkataloger slik at han kunne bestille de riktige frøene til sommerplanteproduksjonen.

Det siste året har han vært med i en gruppe som samler stoff om alle gartneriene som har vært i Bergen.

Svein ble ikke pensjonist. Han arbeidet til det siste med sin lidenskap og umettelige kunnskapstørst om hageplanter.

Fred over hans minne.

Erling Birkeland